Veien videre Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO,

Transkript

1 Veien videre Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO,

2 Questback-undersøkelsene i to omganger Frist 20. januar Samlet innspill på en konsistent måte ved å bruke skjema. Innspillene ble behandlet av Forskningsrådet. Frist 10. februar For å avklare en del problemstillinger i innspillene ble det gjennomført en temperaturmåling blant de som var invitert til å gi innspill og andre som hadde gitt innspill på bloggen. 47 (55%) deltok

3 Fordeling av forskning på de fire hovedområdene HMS/ELSA 11 % IKT/mikroteknologi 24 % Energi og miljø 38 % Helse/helseutfordringer 27 % Helse og ELSA er prioritert høyt

4 Forskningstemaer for verdiskapning Hvordan vil du vurdere følgende utsagn? (På en skala fra 1 til 6 der 1 er helt uenig og 6 er helt enig) En ny satsing bør prioritere forskning i nytt næringsliv hvor anvendelse av nanoteknologi har avgjørende betydning for bedriftens produkt, det vil si å nedprioritere forskning innenfor etablert næringsliv. Snitt 3,2, dvs. verken enig eller uenig. 90 prosent av teknologien som skal til for å løse energi- og miljøutfordringene, er kjent. Snitt 2,6, dvs. majoriteten er uenig, men ikke veldig uenig.

5 Aktsomhet knyttet til etiske, lovmessige, samfunnsmessige, helse og miljøproblemstillinger hvordan kan den best ivaretas? (Velg ett alternativ) Separate forskningsprosjekter hvor ulike problemstillinger belyses i ulike prosjekt. 20,9 % Integrerte prosjekter hvor ulike fagdisipliner jobber i tett prosjektfelleskap. 79,1 Integrerte prosjekter er favorisert

6 Hvor stor andel av de totale budsjettmidler for en ny satsing bør gå til ELSA/HMS/miljøeeffekter? Snitt:11 prosent (varierer mellom 2 og 80) Dette er i overensstemmelse med det første spørsmålet

7 Forholdet mellom grunnleggende forskning og innovasjon (På en skala fra 1 til 6 der 1 er helt uenig og 6 er helt enig) Den viktigste prioriteringen i en ny satsing er å finansiere strategisk grunnforskning som adresserer sentrale samfunnsutfordringer. 4,3 Den viktigste prioriteringen i en ny satsing er å finansiere grunnleggende forskning uavhengig av potensielle fremtidige anvendelser. 3,3 Større vekt på samfunnsutfordringer enn anvendelser

8 Hvilket forhold bør det være mellom grunnforskning og næringsrettet forskning? /20 50/50 20/80 Andre Klart flertall ønsker like mye til hver Kommentar fra respondent: Aksepterer ikke diktomien, næringsforskning er ikke det motsatte av grunnforskning

9 Hvilke tiltak fremmer nasjonal koordinering og arbeidsdeling? (Ranger slik at 1 står for høyest prioritet og 4 lavest) Tiltak Prioritering (Snitt) Infrastruktur 2,0 Store prosjekter 2,2 Senterdannelser 2,5 Nasjonale forskerskoler 3,3 Standardavvik: ca 1,0 Veldig jevn prioritering

10 Nasjonale forttrinn mht. internasjonal konkurranse (På en skala fra 1 til 6) Norge har i utgangspunktet ingen særlige nasjonale fortrinn innen teknologiområdet. Derfor bør Norge i en fremtidig satsing bygge nasjonal kompetanse, uavhengig av næring. Snitt: 3,1 Norge bør rette inn en fremtidig satsing mot nasjonale fortrinn knyttet til næringssektorer som f. eks. energi, offshore, prosessindustri, havbruk og helse/velferd. Snitt: 4,1 Stor spredning i karakterene

11 Hvilke tiltak vil bidra til internasjonalisering av norske forskningsmiljøer? (Ranger slik at 1 står for høyest prioritet og 6 lavest) Muligheter for samfinansiering med programmer i EU og andre utvalgte samarbeidsland Stipend til gjesteforskere til å komme til Norge Støtte til utenlandsstipend for dr. grads- /postdoktorstipendiater Midler til internasjonal nettverksbygging Internasjonale postdoktorstipend, med mulighet for repatriering Generelle reisestipend

12 Hvilke samarbeidsland/områder bør prioriteres? (Ranger slik at 1 står for høyest prioritet og 6 lavest) EU Nord-Amerika Norden Kina Japan India Snitt prioritet Flest av andre forslag: Australia

13 Hvilke tiltak er viktige for å øke rekrutteringen? (Ranger slik at 1 står for høyest prioritet og 4 lavest) Profilert nasjonal satsing med langsiktighet i finansiering (eksempelvis NANOMAT) God tilgang på doktorgrads- og postdoktorstipendier med romslig finansiering av drift Moderne infrastruktur Karrierestipend Snitt prioritet Veldig jevnt, med unntak av karrierestipend som er lavt prioritert

14 Hva er det ideelle forholdstallet mellom materialforskning og nanoteknologi? /1 1/1 1/2 Annet Kommentar: Nanoteknologi = materialforskning

15 Andre kommentarer Ikke alle disse spørsmålene har mening. Utgangspunktet er et foreldet syn på forskning! Viktig med satsing på helse- og miljøforskning parallelt med teknologiutvikling (både på nano- og materialforskning). There is little room for disruptive, innovative research as this type of research is at the forefront. National satsning kan være vigtigt, men det må ikke ske på bekostning af den sunde, frie konkurrence forskergrupperne imellem. Nanotek vil revolusjonere biomedisinen.

16 Undersøkelsen og presentasjonen legges ut på