NORKLIMA Forskningsprogram om klimaendringer og konsekvenser for Norge
|
|
- Ester Børresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORKLIMA Forskningsprogram om klimaendringer og konsekvenser for Norge Hjemmeside: Programperiode: Finansieringspartnere: Disponibelt budsjett 2004: mill kroner Forbruk: mill kroner NORKLIMA er en ny nasjonal satsing på klimaforskning. Bakgrunnen for denne satsingen er de store utfordringene som de forventede klimaendringene vil medføre for samfunnet. Programmet startet opp i 2004 ved en sammenslåing av Forskningsprogram om klima og klimaendringer (KlimaProg), Forskningsprogram om effekter av og tilpasninger til klimaendringer (KlimaEffekter), og fondssatsingen Polar klimaforskning. NORKLIMA representerer en tverrfaglig satsing som skal frambringe kunnskap i den internasjonale forskningsfronten som skal danne grunnlag for politikkutforming, gi et underlag for internasjonale klimasamarbeid og gi bidrag til løsning av samfunnsmessige problemer. Mål for programmet Målsettingen for NORKLIMA er å gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og indirekte effekter av klimaendringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak. NORKLIMA har fokus på å bedre vår forståelse av årsaker til og virkninger av klimaendringer i et helhetlig perspektiv. Programmet fokuserer på mål for kunnskapsutvikling for politikkutforming og hvordan forskning kan bidra til å løse samfunnsmessige problemer. Økt satsing på effektforskning er et prioritert område for NORKLIMA. NORKLIMAs faglige prioriteringer gjenspeiler at programmet grovt sett har tre brukergrupper: Forvaltningen og ulike næringslivsbransjer, forskersamfunnet og allmennheten. Forvaltningen og næringslivets prioriteringer styres både av hva som er politisk aktuelle problemstillinger på kort sikt, og behovet for å utvikle en nasjonal tilpasningsplan på lengre sikt. Forskningen har et spesielt ansvar for å sikre de langsiktige behovene. Svar på disse utfordringene krever en stor grad av tverrfaglighet i tilnærmingen og en god kopling mellom grunnforskning og anvendt forskning. Aktivitetsrapport 2004 var første driftsåret for NORKLIMA programmet. Året har derfor vært preget av arbeid med etablering av programmet. Programplanen ble utarbeidet av en programutviklingsgruppe som ble oppnevnt i juli Utkast til programplan ble levert til Forskningsrådet i desember 2003 og godkjent av DS 20. jan Interimsstyret ble oppnevnt 11. mars 2004 med funksjonstid til 30. sept (senere forlenget til 31. jan. 2005). Programstyret ble oppnevnt fra 1. februar Interimsstyret arbeidet med utarbeidelse av handlingsplan i Handlingsplanen ble ikke fullført innenfor interimsstyrets funksjonstid. Det ble vurdert som hensiktsmessig at handlingsplanen ble ferdigstilt av det nye programstyret for å sikre en god forankring av
2 handlingsplanens prioriteringer i programstyret. Handlingsplanen planlegges oversendt til DS tidlig høsten 2005 for godkjenning. Programmet gjennomførte i jan en forskerkonferanse for prosjekter som tilhører de tre programmene som ble slått sammen til NORKLIMA. Videre ble det i april 2004 gjennomført et fagseminar mellom klimamodellører og effektforskere for å bedre tverrfagligheten i programmet. Det vil bli avholdt en nasjonal klimakonferanse høsten 2005 for alle relevante brukergrupper. NORKLIMA hadde ikke utlysning for oppstart av prosjekter i Totalt antall pågående prosjekter i 2004 var 55 med et totalbudsjett på 84,7 mill. (forbruk pr var 83,2 mill.) Administrative kostnader var på 2,87 mill. I 2004 var NORKLIMA finansiert av MD (38,1 mill.), UFD (5,8 mill.), LD (3,0 mill.), FiD (1,0 mill). I tillegg kommer 20 mill. fra forskningsfondet til satsingen polar klimaforskning. Utlysning av midler for 2005 ble utarbeidet våren 2004 med søknadsfrist 15. juni Ved denne utlysningen ble det gitt en føring om at fondsmidlene skulle benyttes til integrerte problemstillinger, fortrinnsvis i form av store koordinerte prosjekter, som genererer noe nytt og gir koblinger på tvers av de gamle programmene, fag, herunder samfunnsvitenskap og naturvitenskap, sektorer og forskningsarter. I utlysningen for 2005 kom det inn 123 søknader, hvor hver søknad ble sendt til 3 referees. Forskningsrådet har beregnet det totale beløpet det er søkt om til NOK I løpet av året er det avholdt 4 møter i interimsstyret, inklusiv bevilgningsmøte for prosjekter med oppstart i Gjennom hele året har det vært løpende prosjektoppfølging. Formidlingstiltak Et helhetlig perspektiv på klimaforskningen bidrar til bedre formidling av klimaforskningen fra Forskningsrådet, som grunnlag for politikkutforming i de ulike departementene. Interim-programstyret har utarbeidet en kommunikasjonsplan, som er en del av handlingsplanen, og begge deler ferdigstilles høst Det er inngått en kontrakt med CICERO for populærvitenskapelig formidling fra prosjektene i hvert nummer av tidsskriftet CICERONE, som har vid nasjonal utbredelse. Det har vært innlegg i Bergens Tidende og Dagsavisen om effekter av klimaendringer og behov for forskning. Programmet gjennomførte i jan en forskerkonferanse der prosjekter fra NORKLIMA formidlet sine resultater. Det ble publisert populærvitenskapelige innlegg på forskning.no fra konferansen. I april 2004 ble det gjennomført et fagseminar mellom ulike klimamodellører og effektforskere for å bedre tverrfagligheten i programmet. På dette seminaret ble kommunikasjon brukt som et virkemiddel for å få til samarbeid. Programmets administrasjon har spilt en aktiv rolle og bidratt med foredrag på seminarer og konferanser, nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt samarbeid
3 Klimaforskningen er meget internasjonal. Det legges spesiell vekt på internasjonalt samarbeid ved tildeling av prosjektmidler. Programmet har engasjert seg sterkt i søknader for deltakelse i internasjonalt programsamarbeid (ERA-NET): to nettverk som går direkte på klimaforskning og to på miljø generelt hvor klimaforskning inngår. Programmet har deltatt i en felles utlysning med forskningsråd i Nederland og Storbritannia om prosjekter angående raske klimaendringer i De nordiske hav (RAPID). Programmet har presentert seg høsten 2004 i The Norwegian Research & Technology Forum in the U.S. / Canada arrangert av ambassaden i Washington, knyttet opp mot Nordamerika-strategien. Følgende har vært viktig: Sikre en god kobling mellom norske og internasjonale forskningsaktiviteter, bl.a. for å kvalitetssikre norsk forskning (ERA-NET) Stimulere norske forskere til å delta i styrende organer i store internasjonale forskningsprogrammer Stimulere norske forskere til å delta i EU-finansierte prosjekter og det Internasjonale polarår Felles utlysning høsten 2003 mellom U.K., Nederland og Norge av midler til studier av raske klimaendringer i havet (RAPID) Innlegg om NORKLIMA i The Norwegian Research & Technology Forum in the U.S. / Canada Resultater NORKLIMA har i 2004 hatt 12 prosjekter støttet av Forskningsfondet, hvorav de fleste først avsluttes i løpet av Et prosjekt ble avsluttet i 2004 (ledet av CICERO) og omhandlet en analyse av økonomiske og sosiale virkninger av og tilpasninger til klimaendringer i Norge. Det ble lagt vekt på å utvikle konseptuelle og kvantitative modeller for å belyse sårbarhet overfor klimaendringer, samt å utvikle et rammeverk for å analysere institusjonelle responser som vil påvirke samfunnets tilpasningsevne. Blant resultatene kan nevnes at virkningene av klimaendringene neppe vil komme gradvis, men de vil trolig manifestere seg med betydelige virkninger når spesielle terskelverdier av klimaendringer er nådd. Når terskelverdiene er overskredet, kan klimaeffektene bli store, og i noen tilfeller irreversible. Dette gjelder eksempelvis for landbrukssektoren, som påvirkes av store nedbørsmengder. Det forventes at nedbørsmengden vil øke i fremtiden, og risikoen for erosjon vil derfor øke. Fra et sosioøkonomisk perspektiv vil klimaendringer ha konsekvenser som er ulikt fordelt over sektorer og regioner. På regional og lokal skala vil økonomien være forholdsvis følsom for klimaendringer, både med positive og negative konsekvenser. Klimasensitive sektorer som jordbruk, turisme og transport vil kunne påvirkes på ulik måte. Jordbruket vil kunne dra nytte av høyere temperatur og lengre vekstsesong, mens turisme og transport vil kunne påvirkes negativt av de forventede klimaendringer. Studien tyder på at mange av virkningene på lokalt nivå vil være mer et utslag av økt frekvens av ekstremhendelser enn av gradvise klimaendringer. Videre er det grunn til å anta at mange av de indirekte virkningene på samfunnet av klimaendringer er større enn direkte virkninger. Indirekte økonomiske effekter knyttet til endringer i tilbud og etterspørsel kan være større enn de direkte økonomiske fordeler eller ulemper som bedrifter eller privatpersoner utsettes for i forbindelse med hendelser knyttet til endret klima. Det norske samfunnet har med sin store teknologiske og finansielle kapasitet en relativt god tilpasningsevne for å kunne takle klimaendringer. Tilpasningsevnen er likevel svært ulik på
4 lokal og regional skala, hvor de praktiske tilpasningstiltak skal settes i verk. Prosjektet har gitt økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker tilpasningsevnen og hvordan lokale casestudier kan gi innsikt som kan benyttes i større romlig skala. Resultatene tyder på at kommunikasjons-prosesser, den kommunale budsjettsituasjon, lokal kunnskap og institusjonell læring er nøkkelfaktorer som enten motvirker eller er positiv for adaptiv atferd. Prosjektet viser også at parallelle prosesser for sterkere privatisering og lokalt selvstyre kan bidra til svakere evne for institusjonell læring og derved økt sårbarhet for skader ved for eksempel fremtidig ekstremvær, som orkaner med mer. Highlights er listet opp nedenfor: Et isfritt Arktis? Forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning, har sammen med kolleger i Tyskland, Russland, UK og USA sammenliknet observasjoner av sjøtemperaturen i overflaten og havisdekke de siste 25 år med simuleringer av klimamodeller for å bedre forstå klimavariabilitet i Arktis. De viser at to tydelige oppvarminger i løpet av det 20ende århundre ( og ) var begge forsterket i Arktis, og de var koplet til endringer i utbredelsen av havis. de konkluderer med at oppvarmingen tidlig i det forrige århundret skyldtes naturlig variabilitet i klimasystemet, mens en betydelig del av oppvarmingen observert siden 1980 og fram til i dag skyldes menneskeskapte pådrivere. De viser også at havisen har minket med km² de siste 25 år, som tilsvarer 7.4 % av det totale isdekket i Polhavet. Klimamodeller indikerer at Polhavet kan være isfritt om sommeren mot slutten av dette århundret. Om fremtidig klimavariabilitet i Arktis Klimamodeller som predikerer en forsterket oppvarming i Arktis viser også at regionen har den største variasjonen rundt gjennomsnittet (av modellenes fremskrivninger). Dette betyr at klimaprediksjoner i denne regionen er høyst usikre. Kvantifisering og reduksjon av usikkerhetene i prediksjonene er et viktig forskningsmål. Bjerknessenteret har vist, ved å sammenlikne simuleringseksperimenter fra Bergen Climate Model med andre klimamodeller at usikkerhetene ikke bare skyldes forskjeller i modelloppsetning men også, og viktigst, at de er et uttrykk for intern naturlig variabilitet i klimasystemet som må tas i betraktning når man simulerer klimaendringer i Arktis. Hva driver innstrømningen av atlantisk vann til Polhavet? Å forstå hva som styrer variabiliteten til den nordatlantiske vestavindsdrift gjennom Norskehavet og inn i Polhavet er en viktig problemstilling for å forstå klimaendringer knyttet til Nordatlanteren. Bjerknessenteret har gjennomført studier der det konkluderes med at det i hovedsak er to mekanismer som styrer svingingene i innstrømmingen. Gjennom året er variabiliteten koplet til det storstilte atmosfæriske mønsteret North Atlantic Oscillation (NAO), mens variasjonen i innstrømningene mellom år er knyttet til vindfeltet i Nordatlanteren som utviklet seg 15 måneder tidligere. Disse resultatene åpner for prediksjon av innstrømningene styrke mer enn ett år i forveien. Nytt bevis som støtter teorien om ikke-synkrone globale klimaendringer I dag er det nok bevis på at det har skjedd raske klimaendringer på den nordlige halvkulen i løpet av de siste år. men hvordan klimaet på den sørlige halvkulen reagerte på disse klimasvingningene er usikkert, delvis pga. mangel på data. Mens paleodata fra antarktiske iskjerner tyder på ikke-synkrone oppvarminger og avkjølinger mellom de nordlige og sørlige halvkulene, indikerer paleodata fra vegetasjon og breer imidlertid at klimavariasjonene
5 mellom de to halvkulene var synkrone. I denne forbindelse har samarbeidende forskere fra Bjerknessenteret, Tyskland og USA skaffet meget verdifulle data fra kontinentalsokkelen av Sør-Chile i Stillehavet. Den rekonstruerte utviklingen av sjøtemperaturen o overflaten støtter ikke-synkronteorien, og forklarer også hvorfor data fra land ikke stemte med rekonstruksjoner fra Antarktis. Det er viktig å forstå den romlige utbredelsen av raske klimaendringer over hele jordkloden for å kunne forstå drivkreftene bak disse dramatiske klimasvingningene. Dette arbeidet ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science. Oppfatningen om havet som sluk av atmosfærisk CO2 begynner å endre seg Hav og land har tatt opp nærmere 50% av det menneskeskapte CO2-overskuddet i atmosfæren. Forskning ved Bjerknessenteret viser at Nordatlanteren, som er et nøkkelområde for opptak av karbondioksyd, ikke tar opp så mye CO2 som før. Hvorfor? Det spekuleres i at CO2 -anrikete vannmasser fra tropene som når Nordatlanteren, kombinert med observerte endringer i fysiske og biokjemiske egenskaper og prosesser i havet (for eksempel reduksjon i primærproduksjon, endring i vannets bufferkapasitet, økt overflatetemperatur og redusert dypvannsdannelse) har minket havets evne til å ta opp CO2 i Nordatlanteren. Det arbeides med å skaffe bedre kunnskap om endringer i den globale karbonsyklusen og tilbakekoplinger til klima for å forbedre klimamodellenes prediksjoner. Vinternedbør på norske breer er blitt rekonstruert de siste år For første gang er den årlige vinternedbøren over flere norske breer blitt rekonstruert gjennom de siste år. Dette er blitt mulig takket være en ny metodikk utviklet ved Bjerknessenteret som nå brukes av glasiologer over hele verden. Resultatene viser at de årlige fluktuasjonene i vinternedbør korrelerer med svingningene av North Atlantic Oscillation (NAO) og er i positiv fase (som betyr milde og regnfulle vintrer) og omvendt. Denne forskningen bidrar til å forstå den naturlige variabiliteten i klimasystemet, og er avgjørende for å forstå skalaen og intensiteten av nåtidens klimaendringer. Klimaendringer kan ha betydning for reinbeitene. Et prosjekt under ledelse av NORUT IT har påvist ved hjelp av satellittfjernmåling at vegtasjonen på reinbeitene har endret seg de senere år med større innslag av fuktighetskrevende planter enn tidligere og mindre reinlav. Kvaliteten på reinbeitene er derfor blitt forringet, og dette er negativt for reindriften. Disse endringene kan ha oppstått som følge av en kombinasjon av beiting, økt nedbør på våren og sommeren, samt høyere temperatur i vekstsesongen. Endringer i vekstsesongens lengde med tidligere vår og senere høst på kysten i nord og i de sør-samiske områder kan om trenden vedvarer, føre til at bruken av sesongbeiteområdene og flyttemønstrene må vurderes på nytt. Menneskeskapte utslipp sannsynligvis hovedkilden til sulfatpartikler i stratosfæren. Atmosfæriske partikler spiller en nøkkelrolle i forståelsen av atmosfærens strålingsbalanse og kjemi og derfor viktig for forståelsen av klimaet. Det er stor usikkerhet knyttet til betydningen av den menneskelige påvirkningen på klimautviklingen, og den største usikkerheten er knyttet til partikler i atmosfæren. Et prosjekt ved Universitetet i Oslo har påvist at menneskeskapte utslipp kan være hovedkilden til sulfatpartikler i stratosfæren. Man har tidligere antatt at disse kun har vært av naturlig opprinnelse. Dette er derfor en menneskeskapt klimapåvirkning som ikke er rapportert tidligere. Effektene av disse partiklene på jordas strålingsbalanse er beregnet, og det viser seg at denne endringen reduserer solinnstrålingen. Fortidens klima i Nord-Norge studert ved hjelp av årringer av furu
6 Et prosjekt ved Universitetet i Tromsø har benyttet årringer i furu til å rekonstruere klimaet i indre og ytre deler av Troms og Finnmark. Basert på dette materialet ha man kunnet sammenlikne kystklimaet og klimaet i de indre deler av Nord-Norge gjennom en periode på over tusen år. Det konkluderes med at det gjennom denne perioden kan påvises betydeligs svingninger i sommertemperaturen, og det ble også påvist forskjeller i svingningene mellom kyst- og innlandsklimaet. Samlet vurdering
7 Det har stor betydning for norsk klimaforskning at Forskningsrådet har samlet klimaforskningen i et stort program. Etableringen av NORKLIMA som et stort program gir et helhetlig perspektiv på klimaforskningen, ved å stimulere til økt satsing på flere forskningsprosjekter på tvers av gamle programmer og aktiviteter, sterkere kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning, økt fokus på prosjekter med en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming. Programmet bidrar derved til bedre integrering og samarbeid mellom norske forskningsmiljøer. Økt samarbeid nasjonalt og internasjonalt gjennom et stort program vil være med på heve kvaliteten av norsk klimaforskning. Et stort tverrfaglig program øker også den internasjonale synligheten. Hovedtyngden av den eksisterende prosjektporteføljen dekker NORKLIMAs faglige delmål, jf programplanen, om Bedre forståelse av klimasystemet og Effekter på biotiske systemer. Noen få prosjekter dekker NORKLIMAs faglige delmål om Effekter på fysisk miljø og Effekter på samfunn. Det er derfor et stort potensiale i NORKLIMA for å styrke forskning på effekter av fysisk miljø og samfunn, og for samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer (forskerprosjekter på tvers av faglige delmål), jf programplanen. Dette siste kan operasjonaliseres gjennom integrerte problemstillinger, fortrinnsvis i form av store koordinerte prosjekter, som genererer noe nytt og gir koblinger på tvers av de gamle programmene, fag, herunder samfunnsvitenskap og naturvitenskap, sektorer og forskningsarter, jf utlysning av midler for Arbeidet med å konkretisere og prioritere NORKLIMAs faglige problemstillinger og utfordringer er i full gang gjennom arbeidet med handlingsplanen.
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerNORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge.
NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge. Noen samfunnsvitenskapelige momenter fra programplanen 2004-2013 Knut H. Alfsen, 2.2.2006 Klimaforskning: Faglige utfordringer Renergi NORKLIMA - ClimIt
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerProgrammet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
DetaljerACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt
ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen
DetaljerÅrsrapport Innledning. Aktiviteter
Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: NORKLIMA - Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmets hovedmål: NORKLIMA skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling i fortid,
DetaljerUtlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark
Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet Forskningsrådet 18.03.2019 Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark KLIMAFORSK- stort program for klimaforskning Hovedmål: KLIMAFORSK skal
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerClimate of Norway and the Arctic in the 21 st Century
Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,
Detaljercuvudssruw Norges forskningsråd
2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03
DetaljerKommunikasjonsplan NORKLIMA
Kommunikasjonsplan NORKLIMA 1. Bakgrunn og tre utfordringer...2 2. Mål, målgrupper og budskap...2 3. Mer om kanalene, og planer for 2006...3 3.5 Andre kanaler...6 4. Ansvar...6 5. Budsjett...7 6. Oppsummert
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerTilpasning til klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer Framtidens byer 21.august 2008 Seniorrådgiver Cathrine Andersen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaet er
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerForskningsprogrammet MER entreprenørskap. Informasjonsmøte 22. oktober 2009 om utlysning Programkoordinator Hanne Mari Førland
Forskningsprogrammet MER entreprenørskap Informasjonsmøte 22. oktober 2009 om utlysning Programkoordinator Hanne Mari Førland Agenda Velkommen! Bakgrunn for programmet MER Historikk for første utlysning
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerProgram for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018
Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Programplanen er revidert Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Forskning og forskningsbasert innovasjon
DetaljerInformasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger
Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger Forskningsrådet, Auditoriet Moser, 3. Mai 2016 Jonas Enge, programkoordinator MILJØFORSK Hvorfor gjør vi dette Miljøgifter
DetaljerNorsk Polarforskning en kort kommentar
Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse
DetaljerPopulærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM
Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated
DetaljerProgram for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet
Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet - Nasjonalt råds rolle Seniorrådgiver Karianne Solaas, Avdeling for helse 11. april 2011 Kort om programmet 2008: Nasjonalt råd foreslo
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
Detaljerwww.vestforsk.no Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge?
Tilpasning til klimaendringer: den nye store utfordringen for beredskaps-norge? Innlegg på konferansen SAMFUNNSSIKKERHET OG NYE TRUSSELBILDER Nasjonal konferanse Universitetet i Stavanger 03. Januar 2011
DetaljerEr forskningsmålene nådd?
Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL
DetaljerProgramplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING...2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?...2 MÅL OG PRIORITERINGER...3 HOVEDMÅL...3 DELMÅL...4 Faglige delmål...5 Strategiske
DetaljerEKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg
EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR
DetaljerSamfunnsforskning i framtidas NORKLIMA
Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerRetningslinjer for store programmer
Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig
DetaljerEKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret
EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter
DetaljerGrunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan
Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er
DetaljerGEF1100 Klimavariabilitet
GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017 Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner
DetaljerKlima i Norge. Hva skjer?
Klima i Norge 2100 Hva skjer? Denne brosjyren er en oppsummering av utredninger som NOU Klimatilpassing har innhentet som bakgrunnsinformasjon for utvalgets arbeid. Innholdet i brosjyren er kvalitetssjekket
DetaljerRussland og nordområdene (NORRUSS) Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator
Russland og nordområdene (NORRUSS) 2012-2016 Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator NORRUSS et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram Budsjett 2013: 20 mill. kroner. Hovedfinansør UD Mål: Et samfunnsvitenskapelig
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerKommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret
Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerRENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd
RENERGI Programmet Veien Videre 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer
DetaljerKommu nikasjo nsplan
Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerNordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt
Utnytte internasjonale ordninger FP7 Programsamarbeid Økologisk landbruk CORE organic Animal health and welfare Mattrygghet SAFEFOODera Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt ERA Net i
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerÅrsrapport 2004 fra programmer i Divisjon for store satsinger
Årsrapport 2004 fra programmer i Divisjon for store satsinger Innholdsfortegnelse Store programmer: 3 FUGE 4 HAVBRUK 7 NANOMAT 10 NORKLIMA 13 RENERGI 17 Marine programmer: 20 Marine ressurser, miljø og
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerVariabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon
WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Detaljer!asjonal forskarskule " #limadynamikk$
!asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerRENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd
RENERGI Programmet Veien Videre 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle retningslinjer
DetaljerHva har skjedd med klimasystemet i 2049?
Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk
DetaljerRENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd
RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerKlimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring
Klimaendringene - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring 1 Sommer i Norge 2007 Varmere - våtere villere 2.500 forskere har slått alarm. Millioner av mennesker rammes
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerProgramplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programplan 2004-2013 NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge Innhold INNLEDNING... 2 HVORFOR KLIMAFORSKNING?... 2 MÅL OG PRIORITERINGER... 3 HOVEDMÅL... 3 DELMÅL... 4 Faglige delmål... 5 Strategiske
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerKlima i Norge 2100. Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen
Klima i Norge 2100 Grunnlag for NOU - klimatilpassing Presentasjon 25.08.2009 Hans Olav Hygen Bidragsytere til klimarapporten: Atmosfæreklima: met.no og Bjerknessenteret Hydrologi: NVE Havklima: Havforskningsinstituttet
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerHvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?
Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan 2014-2015 1 Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan.
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
DetaljerDen største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere)
Hva er Polaråret? Kristen Ulstein, Forskningsrådet Den største koordinerte internasjonale forskningsinnsatsen på 50 år (63 land 50000 forskere) Gjennomføres for 4.gang tidligere Polarår har satt varige
DetaljerKan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?
Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese
DetaljerKlimaendring og sårbarhet
Klimaendring og sårbarhet Klimaet endrer seg raskere enn noen gang i historisk tid. Det blir villere, våtere og varmere - oftere Hvor sårbart er det norske samfunnet for klimaendringene - særlig når de
DetaljerFramsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.
Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er
DetaljerSatsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette
Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerIPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005
IPY og norsk innsats Olav Orheim, Per Backe-Hansen og Fridtjof Mehlum, Norges Forskningsråd, november/desember 2005 www.polaryear.no/ www.forskningsradet/ipy Innhold i foredraget: De tidligere polarårene
Detaljer