Fellesnemndas medlemmer (2)

Transkript

1

2 Fellesnemndas medlemmer (2) I Kommunen vår gir vi en kort presentasjon av fellesnemndas medlemmer. Våre spørsmål til representantene var: Navn; Yrke; Politisk parti; Politisk erfaring; Hvilke tre saker synes du er viktigst i forbindelse med vår kommunesammenslåing? Her er svarene: Bernhard Lillevik Selvstendig næringsdrivende Kristelig folkeparti 3 perioder i kommunestyret, 6 år i formannskapet, leder av oppvekst i 1 periode 1. God, rasjonell og effektiv drift av kommunen 2. Styrking av fagpersonell 3. Sterkere på næringsliv og høyskoletilbud Joachim Røsandhaug Student Fremskrittspartiet En periode i kommunestyret vara til formannskapet 1. Utvikling av kommunen både for næring og private/fritid. 1. Infrastrukturen / samferdsel 2. Barn og unge / utdanning fritid Anne Grethe Holmen Bedriftsøkonom Høyre 10 år i bystyret, plan- og bygningsrådet, 6 år i driftsutvalget, 4 år varaordfører, nesteder i oljeutvalget, div. styreverv, bl.a. Samspleis AS og Imarsundfinans AS. 1. Samkjøring og skolering av ansatte i begge kommuner for best ytelse Høyt servicenivå til innbyggerne, hurtig saksbehandling, 2. god næringspolitikk som sikrer og tar vare på bedriftene 3. Gjøre hverdagen trygg for innbyggerne Om fellesnemndas oppgaver Margarth Reitan Arbeidsleder Sosialistisk venstreparti 7 år i kommunestyret, formannskapsmedlem i 3 år, medlem i eiendoms- og driftsutvalget, meddommer forliksrådet, styringsgruppa for krisesenteret, nestleder i plan- og byggekomiteen, styreleder i Frei utleieboliger, nestleder i forhandlingsutvalget 1. Kommunikasjon, 2. kommunikasjon 3. kommunikasjon Kirsten Skaret Gulla Virksomhetsleder Fosna barnehage Arbeiderpartiet Tre perioder i Kristiansund bystyre, en periode i kommunestyret på Smøla, to perioder i formannskap/driftsutvalg henholdsvis vara og fast, fast medl. fiskeriutvalget to perioder, div.råd og utvalg 1. Næringslivsutvikling 2. Sosialpolitikk og oppvekstvilkår 3. Kultur Fellesnemnda er et lovpålagt politiske utvalg som skal samordne og forberede iverksetting av kommunesammenslåingen et slags forberedende kommunestyre. Fellesnemnda velges av og blant medlemmene i kommunestyrene. Antall representanter fra hver kommune skal i følge inndelingsloven, avspeile innbyggertallet. Kristiansund og Frei har i fellesskap søkt om unntak fra dette for å oppnå likeverdig representasjon. Søknaden ble imøtekommet og i følge den kongelige resolusjonen består nemnda av elleve medlemmer fra Frei og elleve medlemmer fra Kristiansund. Intensjonen med fellesnemnda er å få en smidig organisering av arbeidet med kommunesammenslutningen. Inndelingsloven åpner for å gi fellesnemnda store fullmakter og kommunestyrene i Frei og Kristiansund vedtok i møte 30. mars 2006 å overføre alle fullmakter knyttet til sammenslåingen til fellesnemnda.. I tiden fram til sammenslåingen i 2008 vil fellesnemnda i økende grad spille en sentral rolle. Her er de 22 faste medlemmene av fellesnemnda Dagfinn Ripnes, Steinar Berge, Anne Grete Holmen, Gerhard Sæther, Astrid-Iren Brevik, Maritta Ohrstrand, Klaus Dalseth, Bernhard Lillevik, Roger Hagen, Steve Runar Kalvøy, Anette Thomsen, Joachim Røsandhaug, Ellinor Røsandhaug, Nora K. Wårle, Per Kristian Øyen, Kirsten Skaret Gulla, Bjarne S. Elde, Per Kvalvik, Astrid Dyrnes, Olaf Torvik, Margareth Reitan, Per Erik Bentz.

3 Kommunen vår Kommunen vår er et informasjonsblad som gis ut i forbindelse med den vedtatte sammenslåingen av Frei kommune og Kristiansund kommune. Den formelle sammenslåingen finner sted 1. januar i Den nye kommunen skal hete Kristiansund. Kommunen vår har fem utgivelser pr. år, med informasjon om arbeidet med sammenslåingen og generell informasjon fra begge kommuner. Utgiver Kristiansund kommune og Frei kommune Ansvarlige redaktører Karl Kjetil Skuseth, utviklingssjef i Frei Just Ingebrigtsen, kommunalsjef i Kristiansund Redaksjon Annette Gundersen Rigmor Holten Petter Ingeberg Just Ingebrigtsen Karl Kjetil Skuseth Anders A. Vik Sekretariat, layout og montasje anders.vik@frei.kommune.no petter.ingeberg@kristiansund.kommune.no Trykk Holm Grafiske AS Distribusjon Norpost, Kristiansund Distribueres til alle husstander i Kristiansund og Frei Utgivelser i 2006 Nr. 1/2006 Februar Nr. 2/2006 April Nr. 3/2006 Juni Nr. 4/2006 September Nr. 5/2006 November Tempoet økes Vi er nå ferdig med påska og går inn i den årstiden hvor folk begynner å trekke ut til lys, varme, våronn, båtpuss og hagestell. Samtidig merker vi i sammenslåingsprosjektet, en kald pust i nakken. Det er ca 1 år og 8 måneder igjen til sammenslåingen er et faktum, det er svært mye som skal skje og det begynner å bli travelt. Fellesnemnda har gitt et klart signal om at tempoet i sammenslåingsarbeidet må økes et par hakk. Som følge av dette vil også prosjektadministrasjonen bli styrket med en ekstra medarbeider. Kommunestyret i Frei og bystyret i Kristiansund hadde den 30. mars et møte og gjorde vedtak som betyr svært mye for det videre arbeidet med kommunesammenslåingen. Fellesnemnda har nå fått overført alle fullmakter fra kommunestyrene knyttet til sammenslåingen. Dette innebærer at det er fellesnemnda som skal bygge den nye kommunen. Samtidig betyr dette at kommunestyrene skal konsentrere sin aktivitet om drift og etter hvert avvikling av eksisterende kommuner. Prosjektledelsen har også fått overført administrative fullmakter fra rådmennene og vil nå i større grad feste grepet om den administrative delen av sammenslåingen. Den administrative organiseringen av nye Kristiansund er nå vedtatt og den politiske organiseringen skal behandles av fellesnemnda 4. mai. Arbeidet med bemanning har også startet. Stillingen som rådmann i den nye kommunen lyses ut i løpet av mai måned og den som ansettes skal etter planen tiltre sammenslåingsprosjektet fra 1. januar i Parallelt med dette har vi også startet arbeidet med overføring av personell, totalt ca personer, fra eksisterende kommuner og over til nykommunen. Det er gitt en generell garanti om at ingen ansatte skal sies opp som følge av sammenslåingen, men noen må regne med å skifte arbeidssted. Det er et ønske at flest mulig av våre to kommuners funksjoner blir samlokalisert før 2008, der dette er mulig. Vi har 18 arbeidsgrupper som arbeider med dette og de vil i disse dager få melding om at det er ønskelig med en strammere tidsplan. I mai i fjor ble vi i et folkemøte enige om grunnverdiene for nye Kristiansund; Samhandling, Nyskaping, Optimisme og Raushet (SNOR). Vi har nå startet arbeidet med utforming av visjonen, og denne skal etter planen bli meislet ut i september måned i år. Fellesnemnda har også vedtatt kommunevåpen for nye Kristiansund. I et enstemmig møte 30. mars ble det vedtatt å beholde det våpenet Kristiansund har i dag, som offisielt våpen for den nye kommunen. Midt oppi dette håper vi på en praktfull vår, som bygger opp til en god og varm sommer. Det har vi fortjent, spesielt etter den stusslige sommeren vi hadde i fjor. Design av magasinhode Ramvikdesign.no Forsidefoto Petter Ingeberg/Rolf Neergaard Se egen hjemmeside om kommunesammenslåingen Karl Kjetil Skuseth utviklingssjef i Frei Just Ingebrigtsen kommunalsjef i Kristiansund Petter Ingeberg prosjektleder

4 Kunnskapsløftet Ny skolereform settes i verk høsten 2006 Den nasjonale skolereformen Kunnskapsløftet trår i kraft fra høsten 2006 for trinn i grunnskolen og i 1. trinn i videregående opplæring. Høsten 2007 innføres den i 10. trinn i grunnskolen og 2. trinn i den videregående opplæringen. Denne reformen har som mål at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Hvorfor en ny reform i skolen? Kunnskapsløftet er en læreplan som bygger på en bred kvalitetsvurdering av skolen. En vurdering som blant annet konkluderte med at skolen ikke hadde virket med hensyn til å fungere sosialt utjevnende, og i tillegg viste kunnskapsmålinger et resultat som ikke sto i forhold til at landet tok mål av seg til å være blant de beste i verden på området skole. Mye er bra i norsk skole, men det er også mye som kan bli bedre. Internasjonale studier har vist at norske elever kommer dårligere ut enn elever i land som vi gjerne sammenligner oss med når det gjelder grunnleggende kunnskap som lesing, skriving og regning. Evalueringer av tidligere reformer viser at det er store forskjeller i norsk skole, og at det er systematiske forskjeller mellom elever som følge av kjønn og sosial og etnisk bakgrunn. Hva er nytt i Kunnskapsløftet? Nye gjennomgående læreplaner for alle fag med tydelige mål for hva elevene skal kunne Styrking av grunnleggende ferdigheter Mer vekt på tilpasset opplæring Lokal frihet til å bestemme innhold, arbeidsmåter og metoder. 2. fremmedspråk eller fordypning i norsk eller engelsk på ungdomsskolen Stor satsing på kompetanseutvikling av lærere, instruktører og skoleledere Programfag i ungdomsskolen - gi elevene muligheter for valg, skape økt engasjement og bedre forutsetningene for senere yrkes- og utdanningsvalg Målet med reformen Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. Grunnleggende ferdigheter Det legges større vekt på utviklingen av elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne bruke digitale verktøy Elevenes og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag og skal integreres i kompetansemålene på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Alle lærere og instruktører har derfor ansvar for at elever og lærlinger utvikler de grunnleggende ferdighetene gjennom arbeidet med de ulike fagene. Dette betyr blant annet at arbeidet med systematisk lese- og skriveopplæring starter allerede på første trinn i grunnskolen. Tekst: Kathrine Gjestad

5 Bålbrenning I henhold til lovverket er bålbrenning ikke tillatt i eller i nærheten av skogsmark i tiden 15. april 15. september. Sjekk først hvilken kommune henvendelsen kommer fra. Spørsmål skal rettes til brannsjefen i den kommunen det brennes i. «Sosial» bålbrenning og grilling i utmark Tillatelsen kan gis etter vurdering utrykningsleder. Tillatelse skal være væravhengig, plass- og størrelsesavhengig og må vurderes i hvert tilfelle. Det skal oppgis navn på ansvarshavende, tidspunkt og konkret brennplass. St. Hansbål Brannsjefen tillater bålbrenning St. Hansaften etter telefonisk eller skriftlig henvendelse og vurdering i hvert enkelt tilfelle. Tillatelse gis kun til lag, foreninger samt til personer over 18 år. Tillatelse gis alltid med værforhold, er plassavhengig, avhengig av størrelse og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det skal oppgis navn på ansvarshavende, tidspunkt og konkret brennplass.- - Det opplyses videre om at St. Hansbål ikke må fylles opp med ubrennbare produkter eller produkter som gir miljøskadelig avgasser. - Bålstedet må ryddes snarest etter nedbrenning Bråtebrenning Når det gjelder forholdet til helsemyndighetene er det klart at de legger ned totalforbud mot bål og bråtebrenning. Brannsjefen tillater heller ikke bråtebrenning i Kristiansund. Bråtebrenningsprodukter (kvister/gress) kan for øvrig leveres på Hagelin av privatpersoner så lenge de kildesorteres. Julie Marlen videre til landsfinalen! Julie Marlen Engel Jenssen Leirvåg (18) fra Frei var eneste representant fra hele Nordmøre som går videre til Landsfinalen innen Ungdommens Kulturmønstring. Julie er med i kategorien som konfransier. Vi gratulerer så mye og ønsker Julie lykke til i Trondheim fra 25. til 28. mai Såkornmidler for 2006 Lag og foreninger i Kristiansund som driver med aktivt barn-/ungdomsarbeid kan søke om såkornmidler. Midlene skal brukes til å etablere ny virksomhet og/eller nye anlegg. Budsjettposten for Såkornmidler 2006 disponeres av Driftutvalget og fordeles etter skriftlig søknad. Søknaden sendes til: Kristiansund kommune, Kulturavdelinga, Postboks 178, 6501 Kristiansund eller leveres Kristiansund Servicekontor innen 1. mai Elektroniske søknadsskjema er også lagt ut på vår nettside: eller kan skaffes på Servicekontoret. 17. mai komiteene ønsker flere påmeldte til skolestafetten i Kristiansund Lederne i 17. mai komiteene i Kristiansund og Frei, Einar Jahn Torvik (Kristiansund) og Dormod Bjerkestrand (Frei) ønsker nå flere skoler til å melde seg på skolestafetten i Kristiansund. Skolestafetten blir arrangert kl på Kongens Plass. Det er elever fra 4. til og med 7. klasse som kan delta med en jente og en gutt fra hver klasse. Einar Jahn Torvik sier at skolene kan med seg på innen fredag 5. mai, til kulturavdelinga i Kristiansund. Det vil også i år bli laget felles 17. mai program for Kristiansund og Frei. I Kristiansund blir dette distribuert ut via skoler, barnehager og utlagt på knutepunkt i Kristiansund. På Frei blir programmet distribuert fritt til alle husstander. 17. mai komiteenes ledere Einar Jahn Torvik fra Kristiansund og Dormod

6 Ny rådmann inn tidligere Fellesnemnda har enstemmig vedtatt forsering av prosessen med ansettelse av rådmann i nye Kristiansund. Stillingen lyses ut i mai og den som ansettes skal etter planen tiltre sammenslåingsprosjektet fra januar 2007 og deretter som rådmann i den nye kommunen. Stillingen lyses ut på åremål. I forbindelse med sammenslåingen av Kristiansund og Frei skal det blant annet ansettes rådmann i den nye kommunen. Ingen av dagens sittende rådmenn er aktuelle for stillingen da begge har varslet at de vil fratre ved sammenslåingen. Årsaken er at begge går over i pensjonistenes rekker. Opprinnelig var det bestemt at den nye rådmannen skulle tiltre fra 1. juni 2007, men etter råd fra blant annet andre sammenslåingskommuner var det ønskelig med en tidligere tiltredelse. Etter anbefaling fra den administrativ styringsgruppe i sammenslåingsprosjektet vedtok fellesnemnda i møte den 30. mars at arbeidet med rekruttering av rådmann for nye Kristiansund skal forseres slik at stillingen utlyses eksternt i mai Den som ansettes skal først tiltre sammenslåingsprosjektet i 100 % stilling fra 1. januar 2007, og deretter som rådmann i nye Kristiansund kommune. Dette innebærer at dagens rådmenn fortsatt skal lede sine kommuner fram til de er avviklet ved utgangen av I den videre prosessen blir det svært viktig å få å få avklart fullmaktsforhold mellom avtroppende rådmenn og påtroppende rådmann. Både Kristiansund og Frei består som selvstendige kommuner og juridiske enheter ut Innen den tid og med forskjellig innfasing, må de fleste fullmaktsforhold, både på rådmannsnivå og andre nivå i organisasjonen være avklart. Den nye rådmannsstillingen skal utlyses på åremål og det er opprettet et eget ansettelsesutvalg for stillingen. Etter innstilling fra dette utvalget er det fellesnemnda som ansetter. Aktivte tillitsvalgte Av tillitsvalgt Gunn Otnes Sentrale tillitsvalgte i sammenslåingsprosjektet Geir Ole Kanestrøm fra Fagforbundet Kristiansund er ny tillitsvalgt i administrativ prosjektgruppe i forbindelse med kommunesammenslåingen. Geir Ole er valgt inn på vegne av alle fagforeningene i Kristiansund, og tar over for Monica Aarønes som har skiftet jobb. De fire tillitsvalgte som sitter i administrativ prosjektgruppe er Astrid K Grødahl, Frei, Bjørn Thore Schrøen, Frei, Gunn Otnes, Kristiansund og Geir Ole Kanestrøm, Kristiansund. Godt arbeidsklima Etter vår mening er sammenslåingsprosessen fortsatt preget av et godt arbeidsklima. Det er godt samarbeid mellom administrasjon, tillitsvalgte og politikere. Som tillitsvalgte blir vi tatt med på råd og vi blir lyttet til når vi kommer med innspill. Det er også et godt samarbeidsklima på tvers av de gamle kommunene og vi jobber for at dette er noe vi skal få til slik at vi får en ny kommune til beste for alle. Tempoet økes Etter råd fra KS har vi fått beskjed om å intensivere og effektivisere en del av arbeidet vårt. Prosessen har vært grundig til nå, og vi har jobbet for å involvere de aktuelle parter så langt ned i systemene som det har vært mulig. Det har vært og er fortsatt mange arbeidsgrupper i funksjon. Disse har som oppgave å berede grunnen for den nye kommunen gjennom å lage milepælsplaner som er forslag til tidsplaner for sammenslåing eller samlokalisering i tida framover. Her gjøres det et flott arbeid. Likevel må vi ta innover oss at mye bør være på plass i god tid før Vi mener vi har lagt et godt fundament selv om tempoet i arbeidet nå må økes. Om det nå skal gå fortere i svingene, er det ikke mindre viktig å kjøre en ryddig prosess hvor involverte parter fortsatt blir lyttet til og tatt med på råd. Slik unngår en omkamper og sparer tid og får en bedre prosess. Pensjon Det jobbes med å utrede framtidig pensjonsleverandør for den nye kommunen. Det har vært holdt informasjonsmøter om dette temaet, og vi deltar gjerne på flere informasjonsmøter dersom det blir meldt inn ønske om det. I dag har Kristiansund kommune Vital og Frei har KLP. Akkurat nå arbeides det med å innhente anbud fra ulike pensjonslverandører. Jobbgaranti Kommunesammenslåingen er en virksomhetsoverdragelse, og her er det regler for hva som skal skje med de ansatte. En tommelfingerregel kan være at dersom du kan si at jobben din fortsatt finnes i den nye kommunen, så innplasseres du i denne. Det betyr at du beholder jobben din, og for de aller fleste ansatte i Kristiansund og Frei vil det etter vår mening være tilfellet. Etter vår oppfatning vil de fleste enheter i de to kommunene bestå også i den nye kommunen. I de få tilfellene hvor to personer innehar samme stilling i hver sin kommune, må det gjøres vurderinger på hvem som skal inn i tilsvarende stilling i den nye kommunen. Vi er lovet at ingen ansatte skal miste jobben på grunn av kommunesammenslåingen. Arbeidet med overføring av ansatte er ikke satt i gang for fullt ennå, men når den tid kommer skal tillitsvalgte være delaktige i prosessen.

7 Storkaiaprosjektet Nå pågår sjarmøretappen! Den nye Storkaia er snart ferdig. Knappe 2 år på å gjennomføre et såpass stort og komplisert prosjekt sammensatt av flere forskjellige anlegg anses som kort byggetid. Nå er målet i sikte, sjarmør- og sluttetappen av prosjektet er i gang. Vi kan snart se frem til at en ny bydel kan tas i bruk fullt ut. Kommunen har vært generøs og gitt stort rom innenfor eget anleggsområde til bygging først av det store kjøpesenteret til Storkaia Brygge og senere utbygging i syd av parkeringshus og boliger i Storkaia Det har vært krevende å operere sammen med andre utbyggere og entreprenører med de trange plassforholdene. I perioder var det mulig for bare en entreprenør å arbeide ad gangen på en strekning, de andre entreprenører måtte vente på tur. I ettertid, når vi ser resultatet, synes anstrengelsene å ha vært vel verdt. Nesten halvparten av tilgjengelig kailengde til indre havn er blitt fornyet. Den nye Storkaia betyr en stor og viktig tilvekst for kapasiteten og fleksibiliteten til Kristiansund havn. Skipskaia er tatt i bruk, og allerede godt belagt med blant annet forsyningsskip. Fiskeri- og småbåthavna er delvis klar, her gjenstår noen kompletterende arbeider før vannfylling og alle fasiliteter er på plass. De siste hovedarbeider foregår i syd. Kong Vinter har regjert siden slutten av februar og raust diktert forsinkelser på fortausarbeider og annet som krever plussgrader for at kvaliteten på ferdig anlegg skal bli skikkelig. Om litt åpnes Arnulf Øverlands gate for gjennomfartstrafikk. Ikke mange byer kan glede seg over en så variert havnegate og med egen kanal! Det blir spennende å se om innbyggerne i våre to kommuner og tilreisende finner seg til rette ved denne byens nye waterfront, og blir tilfredse med estetiske og andre valg som er gjort for kvalitet og utforming av anleggene. Vi har en mistanke om at anlegget blir meget godt mottatt. Helt komplett blir ikke området før paviljong, alle publikumsanlegg samt arbeidene på Storkaia er ferdigstilte. Paviljongen tegner til å bli en attraksjon. Det er Storkaia Brygge som er ansvarlig for denne. Arbeidene med bygget/anlegget starter i slutten av april og planlegges ferdigstilt i juni. Tekst: Eivind Raanes. Foto: Petter Ingeberg

8 Sprek og blid Ved skolestart i august 2006 skal vi jobbe etter en ny læreplan. For at denne planen skal kunne innføres på en best mulig måte, er det nødvendig å prøve ut en del ting allerede i år. Vi har fått sterke signaler om at et nytt krav til skolen, er at det skal legges til rette for at ungene kan drive med fysiske aktiviteter i én time hver dag. Dette skoleåret har vi derfor satt i gang et fysisk prosjekt for hele skolen. Vi mener at det blir litt kunstig om vi kun skal se på den tiden elevene er på skolen. Vi har derfor valgt å se på hele dagen: Skoletid, SFOtid og fritid. Vi har også rettet søkelyset på måltider og laget gode rammer rundt disse. Alle ansatte i skole/sfo skal bidra til å motivere elevene til økt fysisk aktivitet. Vi har lagt ekstra vekt på dette i undervisningen gjennom hele skoleåret, bl.a. hadde vi ei skikkelig gymuke i høst. Elevene våre sier også selv at de er spreke. I en undersøkelse vi gjennomførte i alle klasser i slutten av mars, svarte 95,5% av ungene at de var fysisk aktive (I bevegelse utover rolig gange) i siste friminutt. Vi har også dratt i gang en trimkonkurranse for elevene på fritiden. Her har vi lagt det opp slik at jo mer aktivitet desto større sjanse til å vinne flotte premier. Siden det var Friluftslivets år i 2005, har vi lagt opp til at det skal lønne seg å besøke alle de ti turmålene som Frei og Kristiansund kommune hadde valgt ut i forbindelse med dette året. For å opprettholde motivasjonen gjennom skoleåret, har vi også kåringer av månedens spreking. Vi ønsker oss spreke og blide elever, og det har vi også! Månedsvinnerne for januar har fått overrakt premien sin. De fikk en flott kartmappe (sponset av G-sport sentrum) og et fargekart over de ti turmålene i Kristiansund og Frei. Vi gratulerer månedsvinnerne for januar; Alexander Stabben i 2A og Henriette Brattøy Westerheim i 5. Data Vi driver med systematisk dataopplæring på alle trinn. Dette medvirker til at elevene utvikler kunnskaper om, innsikt i og holdninger til utviklinga av IKT i hverdagen. Elevene lærer seg å benytte elektroniske hjelpemidler kritisk og konstruktivt og som et praktisk redskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt. De ulike trinnene bruker bestående planer for hvert enkelt klassetrinn, med innlagt progresjon for vanskelighetsgrad. Elevene på 6. trinnet sier at data ikke er et eget fag, men et viktig redskap til å jobbe i fagene. Elevene har hørt om kunnskapsløftet som gjelder i alle fag fra høsten, og at det der er et mål at de skal ha noe som heter grunnleggende ferdighet i å bruke digitale verktøy i alle fag. Vi bruker datatimene til å løse oppgaver i alle fag, lete etter opplysninger på Internet, vi utforsker ting vi lurer på, vi lager plakater med bilder, og vi lager tabeller og søylediagram. Eksempler på ting vi har gjort i datatimene de siste ukene: Vi har øvd til gloseprøve ved at vi sender e- post til hverandre hvor vi skal svare riktig ord. Vi har skrevet fakta og funnet bilder av vipe, tjeld og grågås. Vi har surfet i stoff om Bellona, Norges Naturvern-forbund, Natur og ungdom, Greenpeace og Blekkulf. Vi har brukt valutakalkulator for å beregne f.eks euro, dollar og pund i norske kroner. Vi har brukt og for å finne nyttige opplysninger. Vi har flittig vært innom for å delta i kampanjen Gi rasisme rødt kort. Vi har funnet mye faktastoff om land i Europa i forbindelse med samfunnsfag. Vi har funnet ut om mange personer som er kjent innen forskjellige fag. Og så har vi fått lov å spille fagspill på for eksempel Er det rart vi liker data godt? Vi har 2 timer fast hver uke. Denne gangen presenteres Nordlandet Barneskole. Skolen arbeider under mottoet «Et godt sted å være - et godt sted å lære». Skolen fra 1949 har nå 225 elever og over 20 medarbeidere. Skolen ligger på sørsida av Nordlandsøya i Kristiansund. Leselyst Leselyst er et undervisningsopplegg i litteratur som vi har brukt ved skolen i to år nå. Vi jobber systematisk med intensiv lesing i perioder av skoleåret for å skape økt leseglede og bedre leseferdighetene. Sammen med dette gir vi rom for aktiv bearbeidelse av leseopplevelsen i skriftlig og muntlig form. Elevene sier at de holder på med dette i ca 2 timer hver dag over 5 uker. Vi har 64 bøker å velge blant. Bøkene er varierte, hovedpersonene er forskjellige, og lesestoffet har vært morsomt, spennende, interessant og overkommelig for oss på 5. trinnet. Vi likte fargesystemet godt. Dette har gitt oss oversikt over hvor vanskelig eller lette de forskjellige bøkene kan være i forhold til lange ord og setninger. Gul var den letteste gruppen, deretter rød, grønn og tilslutt blå som de vanskeligste bøkene. Etter at vi hadde lest ferdig en bok i vårt eget tempo, gikk vi til oppgavene som tilhørte den spesielle boka. Det var forskjellige oppgaver alt etter hvilken bok vi leste. Dermed ble det variasjon. Vi kan nevne at det for eksempel var oppgaver som gikk på gjenfortelling, sant eller usant, riktig eller galt, tegninger, utfylling, riktig rekkefølge osv. Bilde viser Karoline, Henriette, Sebastian, Bård og Nichlas (liggende) som har funnet seg en rolig plass. De leser ei bok, og løser oppgaver etterpå. Mange finner koselige og merkelige lesestillinger.

9 Elevbedrift ved Nordlandet barneskole Nordlandet barneskole har i flere år hatt elevbedrift på timeplanen til 7. klasse. Elevbedrift er et undervisningsopplegg der elevene får lære samarbeid, likestilling, demokrati, å bruke lokale ressurser, å ta ansvar, å opptre korrekt, å sette fokus på kvalitet, å bli arbeidsskapere (i stedet for arbeidstakere). De får smake litt på voksenlivet. De aller fleste skolefagene er i bruk på en helt naturlig måte, det avhenger av hva slags bedrift de starter opp. I år er det tre forskjellige elevbedrifter ved Nordlandet barneskole; bakeri, renhold og elevkantine. Elevene i 7. forteller ivrig om bedriftene sine: Swiffer Vår elevbedrift heter Swiffer og er en renholdsbedrift på 8 personer. Det er 5 arbeidere i denne bedriften, og det er en daglig leder, en markedssjef og en regnskapssjef. Vi har jobbet med elevbedrift siden januar. Vi skal vaske til personer i Kristiansund for å tjene penger til bedriften vår. Alle vasker, selv om de har en annen jobb som daglig leder eller noe annet. Vi skal starte opp den 5. april. Vi skal vaske til andre både i trapper og leiligheter. Det er mye jobb med elevbedrift, men det er morsomt å få en smak på voksenlivet. Vi er 4 SFO Her på Nordlandet barneskole har vi skole- fritidsordning. Her jobber det 7 personer og her går det vel 100 barn fra kl. SFO-lederen heter Maj Ersnes. Skolefritidsordningen har som mål å skape et trygt og godt miljø. Skolefritidsordningen åpner kl.7.30 og stenger kl mandag - fredag. gutter og 4 jenter som synes det er gøy med renholdsbedriften vår. Vi håper på å gjøre suksess i denne bedriften og vil hjelpe andre. Vi jobber på dagtid etter avtalt tidspunkt med kundene våre. Boller så det holder! Vi er en elevbedrift på åtte jenter, som liker veldig godt å bake. Alle er gode venner, og vi har det trivelig sammen når vi baker. Elevbedriften vår heter «Boller så det holder.» Vi har et godt utvalg av bakevarer, og fraktingen blir ikke noe problem. Vi har jobbet hardt for å få denne elevbedriften i gang. Så vi håper det blir belønning for dette. Baking skjer hjemme hos hver enkelt, og når det gjelder fraktingen, så bringer vi når kundene vil ha varene. Elevbedriften har to bakedager og bestillingsdager i uken. Noe av inntekten går til bakevarer, og resten deler vi på de ansatte, basert på hvor mange timer de jobber. Vi har en daglig leder, markedssjef og Elevrådet Vi er 2 elever i hver gruppe på trinnet som danner skolens elevråd. Vi jobber veldig mye med elevdemokratiet ved skolen. Bildet viser elevrådet for inneværende skoleår. Våre viktigste saker har vært å jobbe med klassemøter, skolegensere, møter i barnog unges bystyre, møter i samarbeidsutvalget, avslutninger, elevkvelder, 17. mai, innkallinger, referater og møter med rektor og andre vi må samarbeide med. en regnskapssjef. Alle passer til sin stilling. Vi har også fem arbeidere som jobber godt! Vi baker det som er mest vanlig: Boller, rundstykker, kanelsnurrer, muffins mm. I elevbedriften vår er alle gode bakere, og hygiene er veldig viktig! Dette var litt om elevbedriften vår, «Boller så det holder», og hvordan vi driver den! :) Frukttoppen. Vi er en bedrift fra Nordlandet Barneskole som har startet opp kantine Frukttoppen. Vi er 10 elever i kantinebedriften. Vi selger nesten kun sunne varer i kantinen. Det meste av varene våre er frukt og grønt. Vi har sju elever som lager maten. Vi har et godt miljø i bedriften vår, og vi samarbeider veldig godt. Vi håper at mange av elevene på skolen vil kjøpe varer av oss. Vi håper også at foreldrene kan gi barna sine litt penger, slik at de kan få kjøpt noe sunt hos oss. Lærerne er også velkomne til kantinen vår. Alle som vil, kan få noe å tygge på i matpausen! Per Martin (læreren vår) og Knut (Inspektør) har hjulpet oss en del på veien. Vi bruker å fordele oppgavene slik at alle har noe å gjøre. Da blir det som oftest ingen klaging fra de andre. Når noen er lei seg eller sure i bedriften, prøver vi andre å oppmuntre personen. Oppstår det problemer, prøver vi å løse dem rettferdig.

10 Kommunevåpenet er bestemt Fellesnemnda har enstemmig vedtatt at kommunevåpenet til den nye kommunen vår skal være det våpenet som Kristiansund kommune har i dag. Forslaget ble fremmet av Dagfinn Ripnes og ble vedtatt den 30. mars i år. Denne saken ble først satt på kartet i felles kommunestyremøte i november 2004, men man valgte da å utsette avgjørelsen til i Før fellesnemndas behandling hadde det blant annet vært en offentlig debatt i Tidens krav med ulike synspunkter på om man skulle beholde noen av de eksisterende kommunevåpnene eller om man skulle få laget et helt nytt våpen. Kristiansunds opprinnelige segl fra 1742 Seglet for Kristiansund by (Christiansund) ble fastsatt ved privilegiebrev av 29. juni 1742 signert av den danske kong Christian VI som på den tiden også var regent for Norge. Det opprinnelige seglet dannet utgangspunktet for det byvåpenet som kunstneren Reidar Haavin senere tegnet på sin plansje og som ble presentert i Kalenderen for Alle i Byvåpenet for Kristiansund har opp gjennom tiden alltid hatt samme motiv. I forbindelse med byens 250-års jubileum i 1992 ble motivet renskåret av treskjærer Rolf Sogge, etter samråd med riksarkivaren. Våpenskjoldet har blå bunn. Motivet viser en høy klippe i sølv med et vannløp med tre fisker. I henhold til privilegiebrevet er beskrivelsen hvori forestilles et Vandløp af en høi Klippe, imot hvilket springer laks. I billedfeltet er står årstallet Bruk av tall i norske kommunevåpen er for øvrig svært uvanlig. Motivet i våpenet er typisk for den tiden det ble laget i. Det er også ubekreftede teorier om at klippen, fossen og fiskene også kan ha en kristen symbolikk. Skjoldet er i utgangspunktet firkantet, men hvor nederste rand er formet som en klamme (fransk skjold). Forhold 15:17. På øvre rand står det en femtindet murkrone i gull. I fellesnemndas møte den 30. mars i år ble rådmannen i Kristiansund, utfordret av representanten Bernhard Lillevik om å gi en tolkning av symbolikken i byvåpenet. Rådmann Anton Monge valgte på strak arm å besvare utfordringen på følgende interessante måte: Byvåpenet gir muligheten for kreativ tolking og det har vi sett en rekke eksempler på dette opp gjennom tidene. Dagens byvåpen som også blir kommunevåpenet til nye Kristiansund. Fellesnemnda diskuterte også mulighetene for etterbruk av Frei sitt kommunevåpen. Slik jeg ser det gir også byvåpenet uttrykk for vår fremtidige ønskede utvikling. Jeg ser ingen som helst problemer i å finne et slikt uttrykk gjennom en tolkning av det nåværende byvåpenet. Vi kan se byvåpenet i forhold til det framtidige behov vi har for utvikling. I utgangspunktet så vokser byvåpenet ut av havet. Det er havet som er grunnlaget, et grunnlag som også er der i våre dager. Uten havet har vi ikke vært der vi er i dag. Dette er basisfunksjonen. Vi finner i byvåpenet flere uttrykk for en grei og fremtidsrettet målretning. Vi har også en resultatorientering og et utviklingsperspektiv i byvåpenet. Det er tre fisker, organismer, som hele tiden svømmer mot strømmen og som har en klar målsetting med det de vil. De er resultatorientert, de retter sin søken mot toppen av et fjell og er litt undrende til hva som skjuler seg på den andre siden. ( undrer meg på hva jeg får å se, bakom de høie fjelle ) Det er ikke vanskelig å finne symbol i byvåpenet på hva vi ønsker å stå for i framtiden, og med den visjonære prosessen vi har på gang vil det ikke bli vanskelig å finne en symbolikk i våpenet som er passende for den visjonen vi senere skal gå for. Fellesnemnda diskuterte også i møtet den 30. mars, mulighetene for etterbruk av Frei sitt kommunevåpen inn den nye kommunen. Det ble ikke bestemt noe konkret nå og nemnda vil senere komme tilbake til dette spørsmålet. Frei sitt kommunevåpen er tegnet av Nils Fiske og ble godkjent ved kongelig resolusjon den 6. februar i 1987.

11 12 TURMÅL I MØST 1. Sandvikhålmen (3 poeng) Flott liten badeplass like ved. (Det anbefales å gå fra Yttervika ved fjære sjø) 2. Høghaudammen (3 poeng) Unger fra bygda gikk på skøyter her for 30 år siden. Du kan starte fra: Freikollstien i Yttervika 3. Porthålå (5 poeng) En portal inn til ei spesiell hålå. Ulendt terreng. Du kan starte fra: Svinnesse 4. Svindaln (3 poeng) Her kan du nyte nista di ved steinbordet! I ora ble det gjemt en sabel og et gevær under 2. verdenskrig. De er ennå ikke funnet! Du kan starte fra: Freikollstien opp mot Gjæthusrankan. 5. Endresetsætra (6 poeng) Lite å se til de gamle bygningene. Sannsynligvis i bruk fram mot 1900-tallet. Du kan starte fra: Freikollstien ved Idrettsplassen. 6. Utsiktspunkt sør for Myran (Meek) (2 poeng) Ovenfor en liten skrent. Høydedrag. 7. Mettåsn (5 poeng) Posten er i en skog av einer. Flatt grøftet område like ved. 8. Nybråtte (Ved kraftlinja) (5 poeng) 9. Fjøshaun (3 poeng) 10. Storhaun (3 poeng) Du kan starte fra: Møst skole. 11. Høgøya (1 poeng) Her kan du nyte solnedgangen en sommerkveld. Spor etter klippfisktørking ved start. 12. Tjønnin (1 poeng) God tur! Nytt turkart over Møst Møst Velforening inviterer alle og en til å delta på turorientering i Møst. På neste side finner du et turorienteringskart der 12 poster er markert. Postene er merket med stedsnavn og postnummer. Ute i terrenget er postene merket med postflagg og henger sammen med klippetang som du kan klippe på ditt startkort. For de som ønsker å bli med i premieringen og få mulighet for gull, sølv eller bronsjemerke, kan startkort kjøpes på Frei Samvirkelag eller på våre to servicekontor. Selve konkurransen varer fra 1. mai til 1. oktober. Møst Velforening oppfordrer alle til å delta enten i selve konkurransen eller bare å ta turen til Møst og besøke en eller flere poster som er avmerket på kartet. Bli kjent i nykommunen og gjør Møst et besøk, sier primus motor Norvald Bordal til Kommunen vår. I denne turorienteringspakken koster kr 150,- og vil ha følgende innhold: Startkort Turark med nr. og navn på postene og en kort beskrivelse av postene. På postbeskrivelsen er det også oppført antall poeng som gis for besøk på de enkelte postene. Kart med lokale stedsnavn påført i A3. Informasjonsarket om turorienteringen. Trenger en ekstra startkort, kan en få det ved å kontakte med et av våre to servicekontor. Orienteringskartet henter du ut fra siden (neste side) i «Kommunen vår» for april 2006 eller på vår nettside På orienteringskartet er det avmerket 12 poster. Postene er markert med stedsnavn og postnummer. (Postmarkørene kan henge inntil 50m meter fra markert punkt på kartet.) Ute i terrenget er postene merket med postflagg (plastskjermer i oransje og hvitt). Sammen med flagget henger ei klippetang som du skal klippe kontrollkortet ditt med. Utsikt fra post nr 9, Fjøshaun i Møst. Slik kan alle delta på turorientering i Møst Vær nøye med at du klipper på riktig plass på startkortet; nummeret på posten må stemme med nummeret på kortet! (I felt 1 på kontrollkortet skal det bare klippes med tang fra post 1, i felt 2 med tang fra post 2 osv.) Det gis ikke poeng for flere besøk på samme posten. Dersom noe av det utlagte materiellet er ødelagt/falt ned eller poster er fjernet, vennligst gi beskjed til et av servicekontorene. Postene henger ute fra 1. mai til 1. oktober. Senest 10. oktober må kortet være levert/ sendt til turorienteringsgruppa ved Ole Rousing, Møst, 6523 Frei eller ved Frei samvirkelag. Gullmerke: 40 poeng Sølvmerke: 35 poeng Bronsemerke: 25 poeng NB: Vi ber om at turgåerne ikke benytter innmark og viser hensyn ved bruk av private veier. Ikke forstyrr dyr eller fugler unødvendig! Møst velforening ønsker alle en god tur!

12 Bjørnvik Årholmen 12 TURMÅL I MØST 1. Sandvikhålmen (3 poeng) 2. Høghaudammen (3 poeng) 3. Porthålå (5 poeng) 4. Svindaln (3 poeng) 5. Endresetsætra (6 poeng) 6. Utsiktspunkt sør for Myran (Meek) (2 poeng) 7. Mettåsn (5 poeng) 8. Nybråtte (Ved kraftlinja) (5 poeng) 9. Fjøshaun (3 poeng) 10. Storhaun (3 poeng) 11. Høgøya (1 poeng) 12. Tjønnin (1 poeng) T Ytterøya Amundøy Brattøya Flatøya det sun m u Stra en tvåg Kys 2 10 B Kattholmen n åge stav M øs nesfjorden Lisjkattholmen Blomvik 3 Lågfjelle Møsstaø ra Svartdaln rk Kje Silvolnes yra em lighe Kjær 0 ken tsben Idrettsplassen M 1:15000 Ekvd 10 m Meter Turkart MØST Møst Velforening Se også baksiden X Post med nr Tilrettelegging: Frei kommune, Miljø- og Tekniske tjenester Basiskart: Frei kommunes FKB-data

13 Kjempeprogram under 29. april til 13. mai 2006 Barnas Festuker arrangeres for 12. år på rad. De seneste årene har dette vært et samarbeid med Kristiansund kommune og Operaen i Kristiansund. Det er et fullpakket program for både små og store i 14 dager til ende. Det er både små og store arrangement der de mindre oppsetningene er like viktig som de store, sier markedssjef Rune Svendsen til Kommunen vår. Eget barnehageprogram Til de minste og da barnehagene er det bl.a. laget et eget program som er sendt ut til alle barnehagene i Kristiansund og Frei. Her blir det bl.a.: Gratis Sundbåttur i uke 18 og 19 Gratis dukketeater med teateret JABB. Steinalderdag på Nordmøre Museum. Lesestund på biblioteket. Barnehagedag i Folkeparken. Kinoforestilling med Stein og Rotta. Store ting i Festiviteten I Operaen i Kristiansund og i Festiviteten vil det bli flere store oppsetninger. Her kan vi nevne bl.a: Coppelia i Festiviteten Settes opp 10 år etter publikumssuksessen i Forestillingen handler om trolldom og tryllerier. Doktor Copellelius er en gammel dukkemaker og trollman som bor for seg selv, og sjelden viser seg ute blandt folk. Han hadde gjerne ønsket seg noen å bli glad i, men ingen ville ha ham. Så han har laget en flott dukke som han ved hjelp av magi vil gjøre om til et levende menneske. Olsenbanden på sirkus Kulturskolen i Kristiansund og Operaen i Kristiansund involverer over 80 barn i denne mega forestillingen som varer i to hele timer. Her får du møte Egon, Kjell, Benny, Dynamitt-Harry og Valborg. Forestillingene går i Festiviteten fra mai Programmet ligger på begge servicekontorene eller Sundbåten Syver begynner i barnehagen Til sommeren kan alle barnehagebarna i kommunen leke sundbåtførere eller plikthuggere. Alle barnehagene skal nemlig få et nytt lekeapparat av Sundbåten Syver. De fem første blir ferdige like etter påskeferien. Det er snart et år siden den første billedboka om Sundbåten Syver kom ut. Samtidig var det premiere på familiemusikalen Syver og leketyvene. I ettertid lå Frode Alnæs` ballade fra musikalen, «Det boble som rødbrus i magan», på Norsktoppen i NRK P1i hele 15 uker. Det jobbes nå intenst for at små og store nordmøringer skal kunne få møte Syver på Tahitis nye utescene til sommeren igjen, samtidig som en ny, spennende bok om Syver har Norgespremiere i løpet av våren. Sundbåtan er godt forankret i enhver kristiansunders sjel, og de er uten tvil en av byens største attraksjoner. Den ble valgt til Kristiansunds kulturminne i 1997, Slik blir den nye leke Sundbåten seende ut. Fotografert av Rolf Nergaard ved Freiprodukter. med 2512 stemmer fra byens store og små innbyggere. Sundbåten har fra den startet i 1876 og fram til i dag vokst til å bli en merkevare for kommunen, noe som vi håper at Syver etter hvert blir. Kommunene ønsker derfor å være med på og dra Syver-konseptet fram til det kan stå støtt på egne bein. En måte å gjøre det på er å la barna daglig få leke med det som skal bli en attraksjon for store og små, både egne innbyggere og tilreisende. Syver-båtene er utviklet i et samarbeid mellom Undine as og Freiprodukter, og det er sistnevnte som skal produsere dem. Til høsten skal Syver kanskje også begynne i barnehager andre steder i landet, kanskje til og med i Sverige eller Danmark. Da skal lekeapparatene markedsføres og selges gjennom en skandinavisk distributør av lekeapparater.

14 Tirsdagstrimmen Tirsdagstrimmen startet opp i 1989 og har siden første dag vært en suksess. Tidligere var dette et tilbud for pensjonister i Kristiansund. Nå er det selvsagt et tilbud for pensjonister i Kristiansund og Frei. å delta, så medlemstallet har økt de siste årene. Tirsdagstrimmen har i dag ca. 150 medlemmer. Treningstilbudet har vært i drift siden Alle alderspensjonister i Kristiansund og Frei er hjertelig velkommen til å melde seg på. Det koster kr for halvåret og ønsker du mer innformasjon om tirsdagstrimmen så ta kontakt med Karl Gundersen på telefon Seniorprisen 2005 Ikke helt ufortjent ble Kalle Gundersen tildelt Seniorprisen for sitt utrettelige arbeid med Tirsdagstrimmen. Prisen ble overlevert under Den store prisfesten i Festiviteten i mars. På tirsdagstrimmen er det både trim, sosialt samvær og ikke minst mye trivsel og moro. Hver tirsdag er det mellom 90 og 100 stykker som møtes til felles treningsøkt i Atlanten idrettspark. Her er det mange muligheter til å kunne bevege seg. De som ønsker det kan gjennomføre apparattrening i trimrom, være med på trening etter musikk inne i treningssalen, ledet av Ellen Brattøy eller være med mannfolka for å spille fotball. Etter disse aktivitetene går de som ønsker det inn i Atlanterhavsbadet for å benytte seg av alle de tilbudene som finnes der. Når dagens treningsøkt er over kan de som ønsker det innta kaffe og noe å bite i, samtidig som de har muligheten til å være sammen med andre. Tirsdagstrimmen er en unik mulighet til å treffe andre på egen alder, og stifte nye bekjentskaper. Flere medlemmer har fått med seg venner og bekjente til Karl Gundersen ble tildelt Seniorprisen Prisutdeler var Magnhild Halse fra Eldrerådet Tekst: Bente Elshaug Gå til skolen aksjon Langveien med sine lyskryss som til tider ikke fungerer, mange foreldre som kjører sine barn til skolen og som skaper farlige situasjoner for elevene, og samtidig et ønske om å motivere elevene til å være mest mulig i aktivitet, var utgangspunktet for Gå til skolen aksjonen ved Allanengen skole. Foreldre står hver morgen vakt ved lyskryssene i Langveien for å lose barna trygt over gangfeltene. Andre foreldre står utenfor skoleområdet for å oppfordre kjørende foreldre til å parkere på anvist plass litt nedenfor hovedinngangen og skolepatruljen viser elevene når det er klart for å gå over veien. Dette er et samarbeid mellom foreldre og skole, og elever fra 3. til 7. klassetrinn er med i aksjonen. Klassene har et skjema hengende i klasserommene, hvor hver elev krysser av for gått til skolen. Elevene kan også samle kryss hvis de går til andre aktiviteter i skoletiden. Innsatsen er stor blant elevene og den klassen som frem til 17. mai har samlet flest kryss blir premiert. Premien for den mest aktive Gå til skolen klassen er en opplevelsesdag ved Viken gård. Foreldrene ved Allanengen skole ønsker at Gå til skolen aksjonen skal bidra til å skape større bevissthet blant elevene og foreldre. De håper at denne aksjonen er med på å endre foreldrenes kjørevaner til skolen, og motiverer barna til å være i mer bevegelse. Et flott initiativ fra både foreldre og skole. Lykke til med gjennomføringen av aksjonen.

15 Dyrk optimismen Av administrerende direktør Alf Dahl ved Vestbase. Foto: Hans Ohrstrand Fra mitt utkikksvindu på Vestbase er det beroligende og betryggende å konstatere at sammenslåingsprosessen forløper konstruktivt og positivt. At Kristiansund og Frei, med sine klare komparative fortrinn, nå smeltes sammen til en ny enhet, er for meg en naturlig konsekvens av de utviklingstrekk og fordeler som ligger i en ny storkommune. At prosessen bygget på en villet handling fra begge parters side gir også et solid fundament for et godt sluttresultat og en fremtidsrettet og offensiv ny kommune. At man i tillegg har sikret seg noen statlige bonuskroner til nødvendige omstillingstiltak og gode fellesformål er positivt, men fundamentet for en god, ny kommune ligger i en opplevelse fra kommunens innbyggere og næringsliv om at dette var en riktig beslutning. Her ligger utfordringen, men jeg er ikke i tvil om at vi sammen skal lykkes i å skape en trivelig, attraktiv, annerledes og offensiv kommune, som vi alle er stolte av å være en del av. Alf Dahl Kristiansunds-regionen opplever i dag en etterlengtet aktivitetsøkning og optimisme på flere områder. Etter lange tider med svingende aktivitet i viktige bransjer og næringer, usikre rammebetingelser og et forfall i kommunale og offentlige tjenester og infrastruktur, har regionen, med regionsenteret Kristiansund i spissen, de siste årene tatt utfordringen, godt hjulpet av et trendskifte i næringslivet. Dagens bilde av Kristiansund og byens nabokommuner viser en meget god aktivitet i de viktigste næringer, der bl.a. mange leverandør- og servicebedrifter til offshorenæringen har svært hektiske dager. Det samme gjelder også innen bygg og anlegg, verkstedindustrien, fiskeforedling, handel, samt annen offentlig og privat tjenesteyting. I løpet av få år har Kristiansund, sammen med sitt naturlige omland, klart å snu en negativ profil, med liten attraktivitet, depresjonstilstand og innadrettet fokus til en BY med entusiasme, positivitet, pågangsmot og tro på seg selv. Med en slik ballast av positiv energi som i dag preger byen og byens befolkning er det viktig at vi klarer å bruke denne energien til å løse nye oppgaver og skape ytterligere vekstimpulser. På tross av en opplevelse av vekst og byfornyelse, optimisme og høy aktivitet har vi mange utfordringer foran oss, både infrastrukturmessig (veier, flyplass/heliport), næringsmessig (til rettelegging), kompetansemessig (utdanning/jobbmuligheter), tjenestetilbud innen helse/omsorg (inkl. sykehus), kultur og idrett, samt sikre barn og unge gode og sikre oppvekstvilkår i et stadig mer utfordrende samfunn. Vestbase har over tid utviklet seg til å bli en viktig arbeidsplass for mange av regionens innbyggere. Ca 700 personer har i dag sitt daglige arbeid blant basens vel 50 ulike bedrifter. Her finnes også medarbeidere fra de fleste av våre nabokommuner, og dette er et godt bevis på at Kristiansund, Frei og Averøy på mange måter er et naturlig bo- og arbeidsmarked. Vestbase vil være en viktig motor i næringsutviklingen i årene fremover. Stor aktivitet i havet utenfor Midt-Norge (Norskehavet) betyr langsiktig og høy aktivitet på basen og blant de mange underleverandører og serviceselskaper som leverer varer og tjenester. Optimismen i bransjen er berettiget og denne optimismen må også benyttes som en naturlig drahjelp i arbeidet med å utvikle viktige merverdier og attraksjoner, som i fremtiden kan gjøre Kristiansund mindre oljeavhengig og mer mangfoldig, både nærings-/yrkesmessig, kulturelt, opplevelsesmessig, utdanningsmessig og på mange andre områder. For min egen del har tiden etter hjemkomsten til Kristiansund og Vestbase i 2002 vært en meget innholdsrik og positiv periode. Det er et stor privilegium å få være en del av Vestbasemiljøet og oppleve den positive og viktige rolle dette miljøet er for Kristiansund og nærområdet. Å kunne bidra i andre sammenhenger oppleves også som positivt, både for Vestbase AS og egen del. Mine sportslige interesser har resultert i et engasjement for byen fotball, der både KBK og NordvestHall 1 har vært/er givende oppgaver i en tid der ungdommen har mange andre utfordringer og muligheter enn sport og idrett. Også arbeidet i Kom Vekst, spesielt i forhold til å etablere en traineeordning har vært meget inspirerende og spennende. Jeg oppfordrer ALLE til å ta tak i de muligheter og positive utfordringer som ligger foran oss. Vi har nå en naturlig styrke og en drahjelp som gjør at vi SAMMEN kan flytte grenser og bryte barrierer. Dyrk optimismen og realiser mulighetene! Ca 700 personer arbeider på Vestbase

16 Nå skal vi sammen lage en visjon I mai i fjor ble vi i et folkemøte i Festiviteten enige om grunnverdiene for den nye kommunen vår; Samhandling, Nyskaping, Optimisme og Raushet (SNOR). Grunnverdiene har blitt meget godt mottatt, ser ut til å være noe som de fleste gjenkjenner og som man ønsker å etterleve. I mars måned i år hadde vi et planleggingsmøte med Ingebrigt Steen Jensen der vi laget en skisse til hvordan vi i fellesskap skal meisle ut visjonen for nye Kristiansund. Visjonen skal etter planen lages i et folkemøte 11. september i år. Før dette blir politikere, lag, organisasjoner, næringsliv, innbyggerne, med mer invitert til å komme med innspill. I disse dager sender vi ut den første henvendelsen om dette. Mer informasjon om visjonsarbeidet vil vi komme med i neste nummer av Kommunen vår. Fellesnemnda skal i møte 4 mai bestemme hvordan vi skal legge opp prosessen fram til 11. september og hvordan vi kan få fles mulig til å komme med innspill. Visjonen skal være noe som hele lokalsamfunnet kan samles om. Et slagord med kraft i seg. Visjonen og grunnverdiene vil så danne grunnlaget for det videre arbeidet med samfunnsdelen av den nye kommuneplanen. Fra det første planleggingsmøtet om visjon for nye Kristiansund. Fra venstre Ingebrigt Steen Jensen, Henning Sunde, Maritta Ohrstrand, Just Ingebrigtsen, Karl Kjetil Skuseth og Kathrine Gjestad. Bak kameraet; Petter Ingeberg. Bølgen næringshage Det nye gründer- og nyskapingssenteret for Averøy, Frei og Kristiansund Næringspolitisk råd for Averøy, Frei og Kristiansund har gleden av å presentere Bølgen Næringshage as som det nye gründer- og nyskapingssenteret for de tre kommunene. En gründer kan defineres både som en enkeltperson og en bedrift eller et miljø. Nyskaping kan i den forstand både foregå i en uetablert virksomhet, en nyetablert virksomhet eller i en allerede etablert virksomhet. Målet med etableringen av dette senteret er å få en felles førstelinjetjeneste for alle typer gründere i Averøy, Frei og Kristiansund. Det er også gledelig at Møre og Romsdal fylke har belønnet de tre kommunene med en tilleggspott på totalt kroner til et felles regionalt næringsfond under forutsetning av at kommunene bidrar med halvparten av sin tildeling inn i det regionale fondet. Her er ikke formalitetene helt på plass. Det må det gjøres en jobb både i forhold til kommunenes bidrag, nye retningslinjer og etablering av styre før de første søknadene kan behandles. Er du en gründer og trenger rådgivning eller bare noen å diskutere ideene dine med, så nøl ikke med å ta kontakt med Bølgen næringshage ved Runde Hoem på telefon David Nilsson, Thomas Sandvik og David Strømman Nedal har dannet selskapet Star Crash og har fått hjelp fra næringshagen i forbindelse med etableringen. Tekst: Christine Reitan. Foto: Tidens Krav

17 En røykfri Kristiansunds ordfører! Ordfører Dagfinn Ripnes har tatt sin siste røyk, og allerede nå, 3 måneder etter, opplever han en klar forbedring i helsa. - Jeg har røykt praktisk talt i ett siden jeg var 17 år. Et unntak kan jeg huske var på 70- tallet under Asiasyken da jeg lå noen dager med 40 i feber. Da var jeg så dårlig at jeg ikke klarte å røyke sier Dagfinn Ripnes. kondisjon og at både lukte- og smaksansene er på vei tilbake. Røykeslutten har ført til flere gåturer på ettermiddagen og i helgene. Jo lengre tiden går, jo mer sikker er han på at han virkelig har sluttet. Tidligere kunne Dagfinn under møter eller middager unnskylde seg med at han skulle ta en telefon, men virkeligheten var egentlig røyken. Dagfinn Ripnes var tidligere en av byens erkerøykere og med sin offentlige røykestopp står han, i denne sammenhengen, fram som et eksempel til etterfølgelse. Dagfinn Ripnes har hatt god nytte av å lese boken Endelig ikke røyker av Allen Carr, og anbefaler den til andre som også ønsker å slutte å røyke. Dagfinn Ripnes eks-røyker Ripnes har bestandig likt å røyke, og han har røykt sigaretter daglig, av og til flere. Han har hele tiden forstått at røyking er usunt, og at helsa blir bedre ved å slutte. I fjor høst fikk han prolaps i ryggen og beskjed fra fastlegen om at han måtte holde seg i aktivitet hvis han skulle unngå flere slike ryggplager i fremtiden. Etter hvert som høsten gikk og den fysiske aktiviteten økte oppdaget han hvor elendig form han var i. Dårlig pust gjorde sitt til at han reduserte røykingen til 5 om dagen, men ble etter hvert veldig inspirert til å slutte. 12 januar i år på sin 67 årsdag, bestemte både Dagfinn og kona Henny seg for at de begge skulle slutte å røyke. Med seg på denne røykestoppen fikk de også deres eldste datter Hilde. Ordføreren påpeker at han ikke har røykepause, men at han har sluttet for godt. Han har sammen med kona opprettet Dagfinn og Hennys røykekonto, hvor det hver måned går inn 3000 kroner. Kanskje skal disse pengene gå til noe spesielt. Han er i hvert fall sikker på at noe kommer til å gå til loppis og antikviteter, som er ordførerens store hobby. Ripnes forteller at etter å har sluttet å røyke våkner han opp om morgenen uten piping i brystet, at han føler seg renere og mer opplagt enn tidligere. Videre forteller han at han har fått bedre Røykeslutt telefonen Ved å slutte å røyke kan du oppnå flere gode leveår. Det er gunstig å slutte å røyke uansett alder men jo tidligere du slutter, jo større blir helsegevinsten. Røykeslutt gir deg på lang sikt redusert risiko for kreftsykdommer, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdommer. God Helse ønsker Dagfinn Ripnes lykke til videre som en røykfri Kristiansundsordfører. Ta gjerne kontakt. Med vennlig hilsen bente.elshaug@kristiansund.kommune.no Antall røykere er på vei ned. I 1998 røykte hver tredje nordmann og i 2005 røykte hver fjerde nordmann (SSB). Undersøkelse foretatt senhøsten 2005 i ungdomsskolene, viser at andelen daglig røykere har gått ned fra 10 til 5 prosent. Andelen som røyker daglig er nå den laveste siden undersøkelsen ble startet i ungdomsskolene i Tobakksforebyggende arbeid er en svært god investering i befolkningens helse. Å hindre at nye (spesielt ungdom) starter å røyke, hjelp til å slutte å røyke og bidra til at ingen utsettes for røyk ufrivillig er områder som det arbeides med. 31. mai er Verdens Røykfrie dag. Alle oppfordres til at denne dagen holdes røykfri. Tekst og bilde: Bente Elshaug Gode tilbakemeldinger på Miniposten Ansatte og politikere i Frei og Kristiansund gir gode tilbakemeldinger på Miniposten som siden januar har vært gitt ut som en månedlig internavis. Utgivelsene skjer samtidig med de månedlige lønnskjøringene og distribueres både på papir og per e-post. Innholdet i Miniposten er ingen hemmelighet og informasjonen legges også fortløpende ut på websiden til sammenslåingsprosjektet

18 Bolig i byen og landsted på Frei I tidligere tider var det slett ikke uvanlig at velstående Kristiansundere også hadde landsted på Frei. Noen valgte sågar å etablere landstedet langs Fannefjorden ved innkjøringen til Molde. Landstedene var ikke små familiehytter slik vi har blitt vant til det i nyere tid, men store herskapelige boliger som ville passet utmerket inn i Toppen Bech sine TV-reportasjer. En av de som hadde herskapelig landsted på Frei var Nicolay H. Knudtzon ( ). Her, ved siden av det gamle meieriet på Storkaia hadde Knudtzon sin bolig. Huset brant ned til grunnen 28 april Han var født i Kristiansund og vokste opp i romslige kår med en ressurssterk og særpreget far. Han gikk handelsskole i Eckernförde i Schleswig, og utviklet sin merkantile innsikt ved å arbeide i handelshus i Tyskland og Spania. Som 21-åring ble han kalt hjem for å lede familiefirmaet da hans far døde i Firmaet var da på konkursens rand. Knudtzon ble etter hvert søkkrik og en av Norges mest velstående menn. Familien bodde i et storslagent hus ved sjøkanten på Kirkelandet, omtrent midt i området til det nye kjøpesenteret på Storkaia. Fra dette huset styrte han også sin virksomhet. Han var spansk, russisk og brasiliansk og visekonsul, storkjøpmann og skipsreder. I tillegg var han ordfører, stortingsrepresentant, bankdirektør og ikke minst en stor velgjører. Han var meget raus med å foreslå tildelinger til de forskjelligste allmennyttige formål. Han skjenket blant annet tomten der sykehuset i Kristiansund senere ble etablert. Hans kone Caroline videreførte dette veldedighetsarbeidet etter Knudtzons død i Knudtzons flaggstang brukes fortsatt. Birkelunden på Frei. Det var mange fremstående personer på besøk i Birkelunden. Den mest kjente var kanskje prins Gustav av Sverige, senere kong Gustav V. Ellers ble gjerne konsulens forretningsforbindelser tatt med til landstedet. På bildet ser vi fra venstre fru Caroline Knudtzon. Til høyre sittende og med svart hatt, Knudtzons svigermor Anne Kristine Elisabeth Werring. Flaggstangen som Knudtzon hadde foran eiendommen ble tatt ned da den første Storkaia ble bygget i Flaggstanga ble mest sannsynlig fraktet til Werring-brygga på Devoldholmen. John Aasprong var ansatt hos Werring og fikk stanga bryggeeieren etter at den hadde ligget på brygga uten tilsyn i flere år. Den ble rundt 1935 fraktet med føringsbåten Rio til Kvalvåg på Frei. Stanga ble så fraktet opp fra kaia, og var så tung at 6 mann måtte hjelpe til før den endelig ble reist på Aasprongs eiendom i Kvalvågdalen. Barnebarnet, Jørn Aasprong, ga i 2001 stanga tilbake til Kristiansund. Flaggstangen står i dag på Caroline Knudtzons plass mellom Grand hotell og Carolinesenteret, og er en av byens offisielle flaggstenger. I 1870-årene kjøpte Knudtzon en 12 mål stor tomt på Frei. Tomten ligger på samme platået som Frei kirke, men litt mer mot vest. Fra tomten er det en spektakulær utsikt mot sør. På denne tomten fikk Knudtzon bygd et herskapelig landsted med hovedhus, tjenestehus og en praktfull hage. De hadde også et kullfyrt drivhus hvor de blant annet avlet druer. Familien tilbragte mye tid på Birkelunden i sommerhalvåret. Her koste de seg, spilte krokett, spaserte små turer, gikk i kirken på søndagene, pleide forretningsforbindelser og besøkte slekt og venner som holdt til i andre herskapelige landsteder langs Freifjorden. Flere av disse bygningene står fortsatt, deriblant Birkelunden med sine to bronseløver ved trappen foran hovedinngangen. I sommerhalvåret pendlet konsulen mellom Birkelunden og kontoret i Kristiansund. Han brukte da trille med kalesje og to hester. Når konsulen kom forbi på vegen sto arbeidsfolk med lua i handa. Min bestefar, som var bryggeriformann hos Knudtzon, bøyde seg som et åttetall for konsulen har en eldre dame fortalt. Ved brygga i Bolgvågen som den gang var et viktig knutepunkt på Frei, lå båten hans - Knudtzon-giggen - som han brukte mellom Frei og Kristiansund. Båten ble rodd av fire menn og var trolig litt av et syn når den kom glidende inn Marcussundet. Båten la til ved trappen foran Knudtzoneiendommen. Her gikk konsulen i land. Teksten er i utgangspunktet hentet fra boken En bauta ble reist og videre bearbeidet av Petter Ingeberg. Boken ble utgitt av Kristiansund kommune i 2003 og er å få kjøpt i bokhandelen og på servicekontorene. Bildene er tatt av Petter Ingeberg og Karl Kjetil Skuset. Det nederste bildet er hentet fra boken Fylkeshistorie for Møre og Romsdal 2

19 Musikk både på skolen og på fritiden Boys named Sue Ungdommens kulturmønstring (UKM) fylkesmønstringa 2006 er over for denne gang. Blant de 452 deltakerne var også gruppa Boys named Sue fra den lokale mønstringa for Averøy, Frei og Kristiansund. Gruppa består av Anders Angvik, Jan Tore Megård, Olve Kroknes og Magnus Bugge. De kommer fra Frei, Angvik, Valsøyfjord og Sunndal, og hadde aldri møtt hverandre før de begynte på musikklinja ved Atlanten videregående skole høsten Jeg vokste opp i Valsøyfjord og musikkinteressen i ungdomsmiljøet var ikke den helt store, sier Olve. Riktig nok var mange med i skolekorpset, men bortsett fra meg og en til var det ingen som spilte i band. Men jeg har en mamma som er opptatt av musikk og som støttet meg i valget av musikklinja på videregående, dessuten har jeg fått høre at jeg har en god stemme, sier vokalist Olve. - Hva gjør dere ellers på fritida? - Musikk da også selvfølgelig, sier Magnus og Olve smilende. De to andre nikker og er enig i det. Anders fra Frei er idrettsalibiet vårt, han både spiller fotball og kjører snowboard, mens Jan Tore er den litteraturslukende nostalgikeren og filosofen i gruppa. Ellers har vi en del spillejobber rundt omkring, men kan gjerne tenke oss enda flere oppdrag. Det vi har tjent på spillejobber så lagt har gått dirkete inn i klassekassa, pengene skal brukes til klassetur på slutten av tredjeåret. Guttene har foreløpig ikke lagt noen planer for hva de skal gjøre etter videregående. Målet er å få en jobb de trives i, uavhengig om det blir med musikk eller ikke. Trivsel er viktigere enn høy lønn, og musikken vil selvsagt spille en rolle også i framtida. Men om det blir levebrødet tja, hvem vet? Jan Tore vil ha familie og barn en gang i framtida, og uttrykker det slik: Jeg søker lykken i potet og pææng, kjerring og seng. Boys named Sue. Fra Venstre Anders Angvik, Jan Tore Megård, Olve Kroknes og Magnus Bugge. Vi har tidligere stiftet bekjentskap med guttene både under UKM lokalmønstringa i Bratthallen samt at de spilte under Den store Prisfesten i Festiviteten tidigere i vinter. Resultatet fra fylkesmønstringa i Herøy, og hvem som blir tatt ut til å representere Møre og Romsdal på landsmønstringa i Trondheim i mai, er ennå ikke klart. Guttene har imidlertid ikke den helt store troen på at de vil komme med dit, til tross for stående applaus og meget gode tilbakemeldinger etter å ha framført sin versjon av The General Lee på fylkesmønstringa. - Musikken vi framførte denne gangen var enkel og dessuten har vi ikke laget den selv, så vi har nok små sjanser til å gå videre. Men vi liker å spille denne typen musikk, vi har det moro og inspirerer hverandre, noe som gjør at det svinger skikkelig og blir bra! Vi har et motto, det er Country on, ri inn i solnedgangen. - Begge gangene spilte dere countrymusikk av Johnny Cash. Er han det store forbildet? - Boys named Sue er et hobbyband, sier Olve. - Vi begynte samspillet her på Atlanten, og det klang bra fra første hompahompa-bassen til Jan Tore. Vi spiller også i hver våre band utenom dette, og her har vi hver våre forbilder. Men Johnny Cash er et stort ikon som har satt tydelige spor etter seg i musikkverden. Musikken hans appellerer til et stort publikum, og du får lyst til å klampe med sporene når du hører den. Han representerer også den originale, rotekte typen countrymusikk, men noe forbilde for oss er han vel egentlig ikke. Det fine med å gå musikklinja, synes guttene, er at de får studiekompetanse samtidig som de får holde på med det de liker aller best, nemlig musikk. Interessen for musikk har alltid vært der, mer eller mindre, siden de var ganske små. Guttene i Boys named Sue trives på musikklinjen på Atlanten Videregående skole i Kristiansund Tekst: Helen Haga Foto: Tore Myrum

20 KUL KULTUR I SOMMER med spennende tilbud for barn- og unge For 10. år på rad arrangerer kulturadministrasjonene i samarbeid med ulike lag og foreninger Kul Kultur. Dette et aktivitets og sommertilbud for barn og ungdom i Averøy, Frei og Krsitiansund. Her er litt om det som nå er planlagt: Litteraturcamp Bibliotekene i Frei og Kristiansund vil også i år samarbeide om å arrangere litteraturcamp på biblioteket på Frei. Her blir det dykking i litteraturens verden med bl.a. forfatterbesøk, boklesing, en overnatting med «skrekkfilm» i kommunestyresalen på Frei Rådhus, en tur ut i det fri og mye litteratur. Litteraturcampen blir arrangert i uke 26 fra 26. tom 29. juni Dykker Camp Uke 28, fra 10. tom 14. juli på Viken Gard. Kristiansund Dykkerklubb gjentar suksessen fra i fjor der over 50 deltakere var påmeldt. Nytt av året blir at deltakerne som deltar på alle 5 dagene vil få godkjent fridykkersetifikat. Dette blir et kjempetilbud for alle over 11 år. Friluftscamp Friluftscampen vil også i år bli arrangert på Silsethytta i Gjemnes kommune. Her blir det tilbud i uke 26 og 27. Blir interessen stor vil det også bli satt opp et tilbud uka før skolstart i uke 32. Her blir det aktiviteter som kajakkpadling, fiske, fjelltur og klatring. Også aktiviteter om natta med nattorientering! Dette har i alle år vært en av de mest populære campene. Innerdalscamp Eventyr Natur og Øyvind Vadla vil også i år arrangere en fire dagers camp i Innerdalen med base i Villmarkccampen i Virrumdalen (før du starter turen opp til Innerdalen). Her blir det spenstige aktiviteter både høyt og lavt og i elva med elverafting. Dett skjer i uke 27, fra 3. tom 6. juli Villmarkscamp Her blir Viken Gard base for klatreopplevelser i klatrejungelen på Viken Gard. Klatretur til Vadsteinsvika og tur på Freikollen. Eventyr Natur står som ansvarlig arrangør. Campen vil trolig bli arrangert fra torsdag til søndag i uke 25. Fotoworkshop I samarbeid med Nordic Ligth planlegger stiftelsen Bedre Føre Var dette i uke 26 eller 27. Her blir det fototema, fototeknikk, bildebehandling og masse fotografering. Ridecamper Stall Bjerkås og Kristiansund og Frei Hestesportsklubb vil i år arrangere ridecamper på Frei. Dansecamp Dansecampen har de siste to årene blitt arrangert på Frei. I år flytter den til Langveien Ungdomsskole og vil bli gjennomført dermed muligheter for uteundervisning i Gågata i Kristiansund sentrum. Dette et populæret tilbud for de fra 10 år og oppover. Gitarcamp Elever fra musikklinja på Atlanten vg skole vil også i år arrangere gitarcamp. I fjor deltok ca 10 elever som fikk lære seg å spille gitar. Ta med gitaren din og du vil få lære å spille! Sammen med dansecampen vil det bli forestilling på torsdagkvelden der foreldre og andre kan få se og høre hva elevene har lært! Både dansecampen og gitarcampen vil bli arrangert i det nye Black Box lokalene i gamle Langveien Ungdomsskole i Kristiansund sentrum. Påmelding / informasjon I midten av mai vil all informasjon bli lagt ut på kommunenes nettsider. I tillegg vil plakater bli satt opp på skolene og på Servicekontorene. Påmelding skjer enten via kommunenes nettsider eller til et av Servicekontorene. Prinsippet om førstemann til mølla gjelder.