Til fakultetsstyret HF

Transkript

1 Til fakultetsstyret HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 2/2015 Journalnr.: 15/00114 Saksbehandlere: Sigrun Berge, Inger Langeggen og Lars Helliksen KVALITETSRAPPORT FOR FAKULTET HF STUDIEÅRET I. FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyret tar kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret til orientering. II. SAKSFRAMSTILLING Kort om rapporteringsarbeidet høsten 2014 Studieåret har fakultet for helsefag tatt i bruk HiOAs nye system for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø. Instituttene har oppsummert funn fra emneevalueringer og fra ulike kvantitative studentundersøkelser gjennom egne program- og instituttrapporter, slik kvalitetsutviklingssystemet krever. I rapportene har instituttene foreslått kvalitetshevende tiltak der dette er ønskelig eller nødvendig, med bakgrunn i resultatene fra evalueringer og undersøkelser. Rapportene er skrevet av studie- og instituttlederne ved fakultetet. Følgende kilder har vært brukt i program- og instituttrapportene: emnerapporter fra gjennomførte emneevalueringer HiOAs to studentundersøkelser (førsteår master og første- og tredjeår bachelor) NOKUTs nasjonale studiebarometer (andreår bachelor og master) kandidatundersøkelse (kun sykepleie dette året) opptakstall (samordna opptak, HiOAs egne) tilsynssensorrapporter (der dette foreligger) og øvrige relevante kilder fra det enkelte institutt Instituttenes kvalitetsrapporter fremgår av vedlegg 1. Maler og indikatorer HiOAs felles maler for rapportering tar utgangspunkt i de fem kvalitetsområdene som er definert i høgskolens kvalitetsutviklingssystem. Indikatorene skal samlet sett dekke de områdene der høgskolen trenger informasjon for å arbeide målrettet med strategi og utvikling. Indikatorene svarer samtidig på kravene i NOKUTs studietilsynsforskrift. Fullt indikatorsett ligger i HiOAs måltavle. Her følger en kort oppsummering av kvalitetsområdene, som også er hovedtemaene i instituttenes rapporter: 1

2 Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Læringskvalitet Samfunnsrelevans Omfatter markedsføring, informasjon og opptak, mottak av nye studenter, integrering i læringsmiljøet, veiledning og oppfølging første studieår. Det fysiske læringsmiljø, blant annet tilgang til utstyr, bibliotek, materiell, egnede undervisningsrom, IKT-tilgang og kvaliteten på løpende informasjon underveis i studieløpet, blant annet timeplan De faglige rammene i emnebeskrivelser, praksis og tilrettelegging for internasjonalisering ved utdanningene. God programkvalitet er en viktig forutsetning for at studentene oppnår læringsutbyttet i studieprogrammet. Omfatter studentenes læringsprosess og vurdering av sammenheng i undervisning, programplaner, praksis som læringsarena, bruk av varierte og studentaktive læringsformer, studentenes deltakelse i FoU, «internasjonalisering hjemme», og det psykososiale læringsmiljøet. Her undersøkes hvor relevant kompetansen, kunnskapene og ferdighetene til de ferdige kandidatene er for det yrket de skal inn i. Dette gjøres gjennom kandidatundersøkelser og arbeidslivundersøkelser. Foreløpig ordning for rapportering på kvaliteten i ph.d.-programmene Et viktig punkt i NOKUTs underkjenning av HiOAs eksisterende system for kvalitetsutvikling er at systemet og rapporteringsmalene i mindre grad er egnet for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av ph.d.-programmene. Arbeidet med en løsning tilpasset ph.d. pågår vinteren Som en følge av dette rapporterer ph.d.-programmene i atferdsanalyse og helsevitenskap i år direkte til seksjon for analyse og kvalitetsutvikling ved HiOA. Behandling i studieutvalget HF Studieutvalgene lokalt og sentralt er rådgivende organer for fakultets- og institusjonsledelsen i spørsmål som angår studiekvaliteten i høgskolens studieprogrammer. Studieutvalget på fakultetsnivå skal i henhold til systembeskrivelsen «behandle instituttenes programrapporter og fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer, og foreslå tiltak til fakultetets årsplan og budsjett». Studieutvalget ved fakultet HF har høsten 2014 behandlet kvalitetsrapportene i to omganger. I møte hadde utvalget en grundig gjennomgang av instituttrapportene. Utvalget diskuterte funnene og de foreslåtte tiltakene i rapportene, og fremmet egne forslag til tiltak i forlengelsen av dette. I samråd med prodekan utarbeidet team programplaner deretter forslag til samlet kvalitetsrapport for fakultetet. Til grunn for rapporten lå instituttrapportene, resultater fra studentundersøkelsene samt studieutvalgets kommentarer og anbefalinger, slik disse fremkom i studieutvalgets møte. Forslaget til rapport ble lagt frem for behandling i studieutvalget , som fattet følgende vedtak: Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 «Studieutvalget gir sin tilslutning til forslaget til kvalitetsrapport for Fakultet HF studieåret , med de merknader som fremkom i møtet. Studieutvalget anmoder team programplaner, i samråd med prodekan, å foreta eventuelle justeringer og ferdigstille rapporten». Kvalitetsrapport for fakultet HF fremgår av vedlegg 2. Rapporten utgjør en del av fakultetets årsrapport 2014, men legges denne gang fram som en egen sak da man i år gjennomfører rapporteringssyklusen på utdanningskvalitet for første gang. Fakultetenes kvalitetsrapporter er sendt til fellesadministrasjonen, og benyttes som grunnlag for HiOAs rapport om utdanningskvalitet. Oppfølging av kvalitetsarbeidet: tiltaksplan og forbedringer av rapporteringssystemet Ledergruppen ved fakultetet diskuterte forslaget til kvalitetsrapport i møte Ledergruppen anmodet om at det på bakgrunn av rapporten blir utarbeidet en tiltaksplan for det videre kvalitetsarbeidet, med en spesifisering av oppfølgingsansvar og tidfesting av gjennomføring av de foreslåtte tiltakene. Tiltaksplanen fremgår av vedlegg 3. Gjennom behandlingen av kvalitetsrapportene i studieutvalget og påfølgende diskusjoner i ledergruppen er det fremmet forslag om en rekke tiltak for forbedringer av rapporteringssystemet, før ny rapporteringsrunde igangsettes. Forslagene til forbedringer/ tiltak er oppsummert i vedlegg 4. Etter NOKUTs underkjennelse av HiOAS kvalitetsutviklingssystem høsten 2015, har det pågått et større arbeid for å imøtekomme den sakkyndige komiteens anbefalinger for videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved HiOA. Arbeidet har bl.a. inkludert revisjon av systembeskrivelsen. Den reviderte systembeskrivelsen ble vedtatt av høgskolestyret Den største endringen i systemet er at det er nedfelt egne rutiner for ph.d.-utdanningene. For øvrig er det gjort justeringer på flere områder. Nina Waaler Kristin Nordseth Vedlegg: 1. Instituttenes kvalitetsrapporter for studieåret Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret Tiltaksplan 4. Forslag til forbedringer av rapporteringssystemet Aktuelt regelverk: System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), kapittel 8 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 2 Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 Rapport for institutt for studieåret Instituttets navn: Institutt for atferdsvitenskap Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Bachelor vernepleie, Bachelor Læringspsykologi, Master Læring i komplekse systemer Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: 37 Mest brukte evalueringsmetode: Skriftlig evaluering etter standardisert skjema Dialog og muntlige tilbakemeldinger i møte med klassen og/eller tillitsvalgte Totalt antall emner i programmene: 44 Minst brukte evalueringsmetode: Evaluering med referansegruppe Postkasse Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: I bachelorstudiene er det flere praksisemner/-perieoder hvor den enkelte student leverer individuell sluttevaluering. Egne emneevalueringer fra samlet kull er derfor ikke hensiktsmessig. Emneansvarlig har ikke sammenfattet studentenes svar i en emnerapport. Masterstudiet startet med HiOAs emneevalueringer januar 2014, men alle emner har alltid blitt evaluert av studentene. Det er imidlertid ikke levert inn emneevalueringer for det som er gjennomført før januar Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: Studieledere og både emneansvarlige og alle UF-tilsatte ser på evaluering som sentralt og nødvendig og formidler dette til studentene. Underveisevaluering i form av dialog er en godt innarbeidet standard. Utfordringene med lav svarprosent knytter seg til de større overordnede studentundersøkelsene. Vi oppfordrer studentene generelt og tillitsvalgte spesielt til å prioritere å svare på disse undersøkelsene, og vi begrunner hvorfor det er viktig å gi tilbakemelding. Vi har ikke iverksatt tiltak i form av særskilte belønningssystemer el. liknende Hvilke områder er studentene fornøyd med? Engasjerte, dyktige lærere som er tilgjengelige og mye tilstede Relevante emner Varierte undervisningsforemr med kombinasjon av forelesninger, eksempler, veiledet gruppearbeid og ferdighetsøvelser Skriftlige og arbeidskrav og oppfølging av/tilbakemelding på disse God informasjon i forkant av emner Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Mer informasjon både om arbeidskrav og generelt om emnegjennomføring Få forelesningsnotater på Fronter i forkant av undervisningen 1

5 Mer oppfølging fra lærerne underveis i emner og merker mer veiledning og tilbakemeldinger på gruppearbeid Redusere pensumomfang. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. De forholdene som ligger under programmets myndighet og mulighet til å endre, følges i stor grad opp. Forhold som fasiliteter, undervisningslokaler og tjenester, som ligger utenfor vårt mandat er det vanskeligere å følge opp, bortsett fra å påpeke dem og oppfordre studentene til å forfølge disse sakene gjennom egne kanaler. Pensumomfanget er vurdert som hensiktsmessig Forslag om utvidelse av emner vil medføre en større programrevisjon og eventuelt rammeplanendring. Mer tid satt av til veiledning vil innebære omfordeling av arbeidsoppgaver for lærere Ikke gjennomførte endringer har faglige eller pedagogiske begrunnelser. (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Cirka andel førstestilling Ba læringspsykologi 75 %. Det benyttes også PhD-stipendiater i undervisning og tilbakemelding på arbeidskrav. Masterstudenter benyttes som lærerassistenter Ba vernepleie 30 %. PhD-stipendiater og masterstudenter benyttes dels i undervisning og dels som lærerassistenter. Det benyttes i tillegg ekspertise fra det tjeneste-/klinisk felt som gjesteforelesere i betydelig omfang Master Læring i komplekse systemer 90 %. Èn ansatt i 20 % stilling har hovedstilling ved helseforetak og bidrar med klinisk oppdatert kompetanse.i tillegg benyttes PhD-stipendiater i enkelte forelesninger samt ved tilbakemelding på arbeidskrav Kvalitetsområder ( Analyser basert påhioas egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l.) Inntakskvalitet Hovedfunn: Gjennomgående gode søkertall på alle tre studier.vernepleierutdanningen har årlige opptak til tre kull, men det er bare mindre variasjoner i søkertall mellom de ulike studiesteder. Poenggrensene er tilfredsstillende og alle søkere til Masterprogrammet oppfylte C-kravet. Bachelorstudentenes første uke og mottak til programmet består av en kombinasjon av fagforelesninger og informasjon/opplæring for å bli operative som studenter raskest mulig. Dette opplegget har vært gjennomført i mange år, og evalueres av studentene som svært nyttig både faglig og praktisk. Dette kommer også til syne i HiOAs undersøkelse Førsteårsstudenten 2014 hvor nær 2

6 100 % er helt el. delvis enige i at «det var lett å bli kjent med medstudenter i kullet», «det sosiale miljøet på studiet er godt» og i utsagnet «jeg er svært fornøyd med mitt valg av studium». 61% på Bachelor læringspsykologi er helt eller delvis enige i at «den samlede arbeidsbelastningen er større enn forventet» NOKUTs Studiebarometer har for få svar til at dataene vises. Når det gjelder antall søkere har det vært relativt stabilt se siste årene. Ved opptaket i 2013 var det en liten tilbakegang av søkere. Alle søkerne tilfredsstilte C-kravet for opptak. På spørsmål som vedrører inntakskvalitet i undersøkelsen 1. årsstudenten er et variasjon på skårene i fht de enkelte spørsmålene. De fleste er godt fornøyd med valg av studium, og synes arbeidsbelastningen er større enn forventet. Det er lavere skårer på sosialt miljø. Vurdering: Det anses å være god inntakskvalitet i programmene både når det gjelder kvaliteten på studentene som kommer inn og hvordan studnetene introduseres til programmet. At arbeidsbelastningen er høyere enn forventet, mener vi skyldes at mange av programmets studenter kommer rett fra videregående skole og at overgangen til høyere utdanning kan oppleves som krevende. Balær Dette viser fornøyde studenter, men det hadde vært ønskelig med en høyere svarprosent. På grunnlag av data innhentet fra ett kull ett år ser vi foreløpig ingen grunn til å gjøre noen større endringer i fht dette området. Det er naturlig at fornøydhet på disse spørsmålene vil variere fra år til år, og med ett år som basis framkommer ingen trender. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: ingen Andre typer tiltak: Omarbeiding og klargjøring av infommasjonsmateriale i Fronter. Samarbeide med med studentene for å skape arenaer hvor de kan møtes på tvers av kull Fortsatt fokus på markedsføring av studiet og hvor studentene er bidragsytere Gjennomføre undersøkelse vedr. arbeidsmuligheter og alternativer for uteksamninerte kandidater Kartlegge videreutdanningsmuligheter og hvilke masterprogrammer som er åpne Instituttet har søkt om internasjonal akkreditering for masterprogrammet og Bachelor Læringspsykologi gjennom Association for behavior Analysis Internasjonal. Resultatet vil ventelig foreligge ved årsskiftet Rammekvalitet 3

7 Hovedfunn: NOKUTs Studiebaromenter har for få svar fra masterstudentene til at de vises. Bachelorstudentene har all undervisning på studiested Kjeller og i Kunnskapssenteret i Sandvika. De er gjennomgående godt fornøyd med både med undervisningslokaler, AV-utstyr, bibliotek- og IKT-tjenester. I NOKUTs studiebarometer (skal 1-5) skårer de i gjennomsnitt 4 på disse områdene. De uttrykker misnøye med luftkvalitet og plass i undervisningsrommene og mangel på grupperom, og det er de største kullene som har den høyeste andelen her, mellom 60 og 80 %. Vurdering: Bachelor vernepleie er Instituttets største studieprogram og har store kull(70-90 studenter pr. kull). Det er få undervisningrom på Kjeller som har plass til de største kullene, og de får ofte tildelt for små rom hvor det blir trangt og dårlig luft. Mangel på grupperom/egnede lokaler for studentaktive arbeidsformer begrenser pedagogisk og faglig kvalitet. Planlagte tiltak: Varsle drift og eiendom om behov for bedre ventilasjon Varsle romfordelere om behov for gode undervisningslokaler for alle kull Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Vi har registret at møblering i fellesarealene på Kjeller har imøtekommet noen av behovene. Tiltaket bør evalueres og evt. utvides. Andre typer tiltak: Fortsette å evaluere om studentene synes facilitetene understøtter arbeidsformene og tilrettelegges for ulike studieaktiviteter Programkvalitet Hovedfunn: Det er ikke tilgjengelige data om programkvalitet for masterstudiet i de ulike basene og undersøkelsene som er utført. Alle emnene evalueres og studentene vurderer på generelt grunnlag godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser undervisning pensum arbeidskrav og vurderingsform. Mange av masterstudentene deltar i en eller flere av instituttets 5 eksisterende labgrupper. Studentene får kjennskap til, og deltar i, forskningsaktiviteten på instituttet gjennom labgruppene og også gjennom undervisning i programmet. Under 50 % av bachelorstudentene er fornøyd med fordeling av undervisningsmengde mellom emner. I vurderingen av om alle emner har vært like nyttige og viktige varierer svarprosenten fra 33 på Bachelor læringspsykologi til mellom 50 og 70 % for de ulike vernepleiekull. Opptil 87 % av bachelorstudentene mener at eksamensformene var egnet til å få vist hva de hadde lært Vurdering: Den lave skåren på nytte og viktighetav emner i Bachelor læringspsykolog kan sannsynligvis forklare gjennom de kommentarene respondenten har gitt. Der fremkomer det at det er spesielt ett 4

8 emne de anser som mindre relevant.i grelativt få skårer at alle emnene har vært like nyttige og viktig. I kommentarene framkommer det at spesielt ett emne anses som mindre relevant. De øvrige skårene viser at disse studentene generelt sett er veldig fornøyd med programmet. Resultater fra Studiebarometret viser at at både hel- og deltidsstudenter på bachelor vernepleie scorer høyt (4,8) på at de går på det studieprogrammet de helst ville gå på. Det viser også høy score på at de vil anbefale studiet til andre og «Sisteårsstudenten» viser i stor grad fornøyde studenter. Informere tydeligere om studieprogrammets læringsutbytter. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Programplanen Bachelor Læringspsykologi ble endret fra høsten 2014, og det aktuelle emnet ble revidert. Allerede våren 2014 ble det gjennomført etter ny plan, i samråd med studentene. Fortsette med årlig revisjon av programplanene, bl.a. basert på data fra studentevalueringer og endringer i fag- og yrkesfelt. Drøfte i programmøter hvordan læringsutbytter bedre kan benyttes på en pedagogisk måte i undervisningsopplegget. Dette kan bidra til at studenter i enda større grad blir kjent med programmets læringsutbytter. Undersøke nærmere hva studentene mener om fordelingen av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: ingen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: ingen Andre typer tiltak: Fortsette med fagutvalg for programmene, hvor studentrepresentanter fra alle kull deltar i drøftingene rundt programkvalitet Følge spesielt med på emner som evt. oppfattes som mindre nyttige eller viktige Programplanen legges tilgjengelig på nett slik at den kan anvendes mer hensiktsmessig av studenter. Innhente nødvednig statistikk for å se utviklingen av ulike parametre over år. Læringskvalitet Hovedfunn: For masterprogrammet er det få tilgjengelige data om læringskvalitet i de ulike basene og undersøkelsene som er utført av andre enn programmet selv. Data fra undersøekslen 1. årsstudenten viser at studentene som startet studiet høsten 2013 er godt fornøyde med områdene det spørres etter innen læringskvalitet. De er spesielt godt fornøyd med undervisnig og tilbakemelding på arbeidskrav. Eksterne sensorer har ikke meldt tilbake at det er misforhold mellom læringsutbyttebeskrivelser pensum arbeidskrav og vurderingsform. Alle emnene evalueres og studentene vurderer på generelt grunnlag godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser undervisning pensum arbeidskrav og vurderingsform. Mange av masterstudentene deltar i en eller flere av instituttets 5 eksisterende labgrupper. Studentene får kjennskap til, og deltar i, forskningsaktiviteten på instituttet gjennom labgruppene og også gjennom undervisning i programmet. Gjennom dette får studentene god kjennskap både til forskningsområder og hvordan drive forskning. 5

9 I programmenes egne emneevalueringer skårer studentene læringskvalitet som høy. For eksempel kommer læringskvalitet til uttrykk gjennom 5 parametre: Presentasjon, tempo, svar på spørsmål, egenforberedelse og pensumlesning. Disse skåres på en skala fra 1-9. Gjennomsnittskårene for de 5 parametrene ligger stort sett over midten, mange emner er vurdert godt over midten (7,5-8,5). Spredningen (standardavviket) kan imidlertid variere. I HiOAs undersøkelse Førsteårsstudenten 2014 oppgir studentene at de bruker i gjennomsnitt timer pr. uke på egne studieaktiviteter. 100% er helt eller delvis enige i at «de bidrar aktivt i grupearbeid», og % er helt eller delvis enige i utsagnet «jeg møter alltid presis til undervisning» og «jeg møter alltid godt forberedt til undervisning» % er helt eller delvis enige i utsagnene om at lærerne er flinke til å formidle stoffet,flinke til å forklare begreper og teorier og gir konstruktive tilbakemeldinger på skriftlige arbeider. Vurderingene av ulike undervisnings- og arbeidsformer viser at studentene synes noen har passe omfang, mens det for lite av de fleste. Spesielt trekkes laboratoriearbeid fram som noe det er alt for lite av. I NOKUTs studiebarometer skårer studentene mellom 3,4 og 4,2 (skala 1-5) for indikatorene for læringskvalitet: Studentene sier også at de er svært godt forberedt på og har stort utbytte av praksis. Ca 20 % har hatt undervisningsopphold utenlands og er godt fornøyd med dette. Vurdering: Det er vanskelig å trekke enhetlige konklusjoner når det gjelder læringskvalitet. Mange variabler spiller inn, og både lærere og studenter sin innsats kan variere og påvirker kvaliteten, noe dataene også viser. Det vesentligste er å prøve å måle de forhold som påvirker og over tid vurdere om spesielle forhold kan forbedres. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Årlig gjennomgang av programplaner, emneplaner. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Kompetansehevende tiltak for lærere med fokus på veiledning og tilbakemelding Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Samarbeide med studentene for å finne fram til tiltak som kan bedre svarprosenten ved emneevalueringer 6

10 Forsikre studentene om at deres tilbakemeldinger underveis kan bidra til endringer i emnegjennomføring Vurdere og evt. iverksette tiltak for å øke antall studenter som ikke blir forsinket i arbeidet med masteroppgave. Til tross for at vi ligger godt an i fht studieprogresjon sammenlignet med andre masterprogrammer ved HiOA, vil vi likevel vurdere og evt sette i verk tiltak for å redusere tiden studentene bruker på masteroppgaven Diskutere i programmøter hvorvidt/hvordan studenter kan motiveres til å benytte mer tid til ikke- organiserte studieaktiviteter (pensumlesning, oppgaveskriving, frivillig gruppearbeid etc.), da tall fra «førsteårsstudenten» oppgir at de kun benytter ca 10 timer pr uke. Vurdere om det kan være hensiktsmessig å etablere et læringsutvalg etter modell fra SAM. Jevnlige møter mellom studenter og ansatte kan bidra ytterlig kvalitetsutvikling Mer systematisk bruk av erfarne studenter i undervisning og veiledning slik at de kan motivere nybegunnsestudenrter til økt studieinnsats. Fokusere mer på hvordan lærere kan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters skriftlige oppgaver Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Hovedfunn: Vurdering: Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Inntill tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme 7

11 Utvikle og iverksette tiltak for å bedre gjennomstrømmingen i masterprogrammet, spesielt i forhold til masteroppgaven Workshop for lærere med fokus på hvordan gi konstruktive tilbakemeldinger på studenters skriftlige oppgavene/kompetansehevende tiltak for lærere med fokus på hvordan gi veiledning og tilbakemelding til store kull Gi studentene god oversikt over ulike faglige aktiviteter som drives i regi av institutt for atferdsvitenskap ulike utdanningsprogram, forskningsresultater og forskningsgruppearbeid og gjennom dette sikre at studentene får tilgang til et faglig nettverk som de kan ha nytte av i videre studier og i yrkeslivet Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Unni Henriksbø 8

12 Rapport for institutt for studieåret Instituttets navn: Institutt for Ergoterapi og Ortopediingeniørfag ( ) Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Barchelor i Ergoterapi (studieprogramrapport) Bachelor i Ortopediingeniørfag (studieprogramrapport) Videreutdanning Ergoterapi i Almennhelse (emnerapport) Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: Bachelor Ergoterapi: 10 Bachelor Ortopediingeniørfag: 8 Videreutdanning i Ergo Allmennhelse: 1 Totalt antall emner i programmene: Bachelor Ergoterapi: 12 Bachelor Ortopediingeniørfag: 10 (1. og 3. år) Videreutdanning Ergo Allmennhelse: 2 Mest brukte evalueringsmetode: Skriftlig evaluering med Instituttets felles emneevalueringsskjema etterfulgt av muntlige oppsummeringer i plenum Minst brukte evalueringsmetode: Kun muntlige evalueringer er lite brukt Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: Bachelor Ergoterapi: Emne 8 Psykisk helse praksis ble ikke evaluerte dette året pga kommunikasjonsvikt ifbm innføring av nytt felles emneevalueringsskjema Emne 9 International Public Health (IPH) ble ikke evaluert pga at instituttets felles emneevalueringsskjema ikke ble oversatt til engelsk tidsnok til å bruke det. Det ble heller ikke gjennomført andre evalueringer i disse to emnene. Bachelor Ortopediingeniørfag: Emne 1200 Biomekanikk ble ikke evaluert pga manglende respons fra studentene etter at de hadde gått ut i praksis Emne 7 IPH samme årsak som over Emne 10 Ortopediingeniørfag i et rehabiliterings- og habiliteringsperspektiv. Her ble kun praksisdelen evaluert ettersom dette emnet allerede har blitt endret i ny programplan Videreutdanning i Ergo Allmennhelse: Ettersom begge emnene går parallelt ble emnene evaluert samlet dette året. Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: Det settes av tid i undervisningstiden til å gjennomføre evalueringene for å sikre best mulig deltagelse i evalueringene. Dette året har det i tillegg blitt innført som rutine at kullene skal ha informasjon om endringer mellom årene og ved oppstart av hvert emne for å oppleve effekt av evalueringer. 9

13 Instituttet innførte i år felles emneevalueringsskjema til bruk i alle emnene. Dette ble utviklet i samarbeid med studenttillitsvalgte og staben. Emnene evalueres ifht generell fornøydhet, interesse for emnets innhold, og samsvar med emnets læringsutbytter. Emnene vurderes på en scala fra 0-10 hvor 10 er det beste. Det er også åpne felt for å understreke hva som var positivt med emnet og hva de anbefaler forbedret. Hvilke områder er studentene fornøyd med? Bachlor Ergoterapi: Emneevalueringene ligger i snitt over 7 på alle parameterene på en scala fra 0-10 hvor 10 er det beste, med unntak av det engelske emnet i eldres helse, se kommentarer under programkvalitet senere i rapporten. Scorer på over 7 vurderes å være gode score. Studentene trekker fram varierte læringsformer og ferdighetstrening som viktig og noe de ønsker mer av. De trekker også fram praksis og praksisnær undervisning som positivt. Brukere/klinikker inn i undervisningen får høy score. Evalueringene viser også at studentene er fornøyd med lærernes måte å formidle på, hvordan begrep og teorier blir presentert, og hvordan lærerne bruker sin forskning inn i undervisningen. Læringsmiljøet får høy score når det gjelder det psykososiale miljøet, men 1, års studentene synes det er vanskelig å bli kjent med andre studenter på utdanningen det første semesteret. Bachlor Ortopediingeniørfag: Emneevalueringene ligger på alle parametrene i snitt på over 8 i score, på en scala fra 0-10 hvor 10 er det beste, med unntak av et par emner som er kommentert senere i rapporten. Dette er gode score. Studentene opplever at de får en god balanse i ferdighetstrening, lab og praksis. Den praksisnære klinikkundervisningen får også her høy score. Evalueringene viser i hovedtrekk at studentene er fornøyd med lærernes måte å formidle på, hvordan de presenterer begrep og teorier, og hvordan de bruker egen forskning inn i undervisningen. Læringsmiljøet får høy score fra både 1. og 3. års studentene. Videreutdanning Ergo Allmennhelse: De som har gjennomført videreutdanningen gir studiet god evaluering og trekker spesielt fram faglig påfyll, ny og relevant kunnskap, stor bredde innen ergo allmennhelse, og at vektlegging av ergoterapi og aktivitetsvitenskap styrker deres profesjonsrolle og identitet. De evaluerer også ferdighetstrening i anvendelse av kartleggingsverktøy høy, samt at de også undervises mye på systemnivå. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Bachlor Ergoterapi: Studentene gir i evalueringene uttrykk for at de opplever at det er i overkant for mye bruk av forelesninger og case//rollespill og for lite ferdighetstrening/feltarbeid og praksis. Det er ønskelig med mer innleveringer og individuelle tilbakemeldinger på disse, og mer studentaktive læringsformer. Det utgående emnet «Datateknologi og produksjon- kvalitetsteknikk får lave score. Fellesundervisningen som gis i HPG (Helseprofesjonenes grunnlag), og IPH får varierende evaluering og oppleves som mindre relevant enn det som gis i emnene på utdanningen. Fellesdelen av anatomiundervisningen får også varierende score, mens ferdighetstreningene og undervisningen som gis i anatomi og fysiolog ved utdanningen oppleves som relevant og god. Bachlor Ortopediingeniørfag: Studentene uttrykker også på denne utdanningen at det er i overkant for mye forelesninger og seminarer, men også i overkant for mye skriftlige innleveringer. Den totale arbeidsmengden rapporteres høy, og fordelingen mellom emnene kan også synes å være noe ujevn. Fellesundervisning som HPG og IPH får også her varierende evaluering. Anatomiundervisningen evalueres bra, men studentene ønsker mer eksempler fra egen profesjon og opplever at undervisningen blir for mye rettet mot fysioterapeututdanningen som er den største studentgruppen i fellesundervisningen. Videreutdanning Ergo Allmennhelse: 10

14 Her foreslås noen justeringer på forelesninger, tilbakemelding på mer enn en arbeidsoppgave, mer vektlegging av psykisk helse, noe mer ferdighetstrening og en økning fra fire til fem ukesamlinger. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Bachlor Ergoterapi: I all hovedsak har de fleste tilbakemeldingene bidratt til endringer eller justeringer i studieopplegget, men det avventes mer informasjon om studentenes egeninnsats/egenstudier før det følges opp med ytterligere endringer ifht forelesninger og seminarer. I hvilken grad effekten av mye obligatorisk undervisning gjør utslag på rapporterte timer i egeninnsats små undersøkes nærmere. Det er rapportert lav egeninnsats i form av selvstudier på både 1. års studentundersøkelsen og på studiebarometeret i 2. år. Det kreves videre utredninger for å kunne forstå mer av sammenhenger mellom studentenes læringsformer og arbeidsinnsats. Endringer i fellesemnene HPG, IPH og Anatomi/fysiolog vil være avhengig av samkjøring med andre involverte utdanninger. Dette er derfor et større arbeid som må utredes i samarbeid med de aktuelle utdanningene som inngår, Når det gjelder HPG og IPH avventes også nye føringer knyttet til innarbeidelse av «felles innholdsdel for helse- og sosialfagene» som er en oppfølging av Samspillsmeldingen. Bachelor Ortopediingeniørfag: Studentene opplever at det med økt inntak av studenter blir mye ventetid på laben og at prosesser tar lengre tid. Dette spiser av tiden som de heller kunne bruke til for eksempel egenstudier. Dersom studieprogrammet skal følge Departementets føringer om at alle studieprogram bør ha minimum 20 studenter blir dette en konsekvens så lenge det ikke gis bevilgninger til utvidelse av laber eller økte ressurser til bemanning. Alternativt må det jobbes fram en ny pedagogisk modell med mindre vektlegging på ferdighetstrening hvilket vil bety at bedriftene ute i større grad må overta denne opplæringen. En slik omlegging av pedagogisk modell må derfor skje i tett samarbeid med praksisfeltet. Variasjonene i kapasitet og forutsetting for opplæring ute i bedriftene er imidlertid store. Det vil også bli større forskjeller i opplæringstilbudet studentene mellom dersom mer av ferdighetstreningen overføres til virksomhetene ute. Fellesemnet IPH og Emne Datateknologi og Produksjons- og Kvalitetsteknikk blir trukket fram som emner som oppleves minst relevant av studentene. Slik spørsmålet er formulert i 3. årsstudent evalueringen må dette fortolkes med forsiktighet. I undersøkelsen blir studentene bedt om å trekke fram hva de opplevde som minst relevant og kun det. Emnet Datateknologi og produksjon- og kvalitetsteknikk blir endret i ny programplan. Felles emnet IPH videreføres med noen justeringer, men ettersom dette er et fellesemne med andre utdanninger må endringer skje i dialog og samarbeid med de andre involverte utdanningene. Emnene HPG og IPH kommer også opp til gjennomgang ifbm at felles innholdsdel for helse og sosialfagene skal gjennomgås i oppfølgingen av Samspillsmeldingen, St Melding 13 ( ). Videreutdanning Ergo Allmennhelse: Tilbakemeldingene fra studentene synes her å være ivaretatt med unntak av en 5 ukesamling som er et ressursspørsmål og som det pr i dag ikke lar seg gjøre å innfri. Det er også vanskelig å skulle bruke mer ressurser på tilbakemelding på flere oppgaver, men her er det foretatt en mindre justering ved å gi tilbakemelding i grupper. (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Cirka andel førstestilling Bachelor Ergoterapi 32% Bachelor Ortopediingeniørfag 47% 11

15 Videreutdanning Ergo Allemennhelse 0% Kvalitetsområder ( Analyser basert påhioas egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l.) Inntakskvalitet Hovedfunn Bachlor Ergoterapi: Poenggrensen på ordinær kvote i 2013 var på 43,7 som var en nedgang på -0,3 ifht Poenggrense ved førstegangsvitnemål var på 34,0 som er en nedgang på - 0,8 ifht Antall førsteprioritetssøkere var i 2013 på 121 til 75 plasser, dvs 1,6 søker pr plass. Dette er en liten økning på 3 søkere ifht Totalt antall søkere var på 1172 på 75 plasser, dvs 15,6 søkere pr plass. Dette er en økning på 30 søkere ifht 2012 Vurdering Bachlor Ergoterapi: Poenggrensen ved opptak på Ba ergo oppleves som for lav og har også hatt en negativ utvikling fra 2012 til I 2014 ser vi at det igjen er en gledelig økning i poenggrensen for førstegangsvitnemålsøkere til 36,3 poeng. Studentmassen er veldig heterogent sammensatt med poengsummer i begge endene av skalaen. Dette gir staben noen pedagogiske utfordringer, - spesielt i 1. studieår. Det jobbes aktivt videre med markedsføring for å sikre bedre rekruttering til studiet for å høyne den laveste inntaksvaliteten og for å sikre at det er de «riktige» og motiverte studentene som velger å starte ved utdanningen. Frafallet på studieprogrammet er for høyt og krever spesiell oppmerksomhet også videre. Det er i løpet av 1. studieår at frafallet er størst hvor 1. års kullene reduserers fra ca 95 ned til ca 70 studenter. 94% av 1. års studentene rapporterer at de er godt fornøyd med valg av studie, allikevel faller mange fra innen oppstarten i 2. studiår. Strykprosenten på eksamenene i 1. år indikerer at Emne 2 Anatomi og Fysiologi er et krevende emne med 16% stryk, i tillegg er Emne 4 Somatisk helse for mange studenter et krevende emne med en strykprosent på 9%. Det to andre emnene i 1. studieår ligger på en strykprosent på 2-4%. Det rapporteres fra mentorene i 1. studiår at det er mange av studentene som sliter med studieteknikk, lav egeninnsats ifht selvstudier, og det er i tillegg mange som har behov for tilrettelegging av forskjellig art. Dette kan være noe av forklaringen for hvorfor mange faller fra. Det er imidlertid behov for mer systematisk kartlegging av årsaker til frafall for å kunne vurdere om det er andre tiltak som kan settes inn. Det er noe frafall i 2. og 3. studieår, men det foreligger ikke datamateriale som viser om dette har endret seg de siste årene. Vi ser en negativ utvikling med mer stryk i praksis enn tidligere. Dette krever ekstra oppmerksomhet og bør utredes videre. Hovedfunn Bachlor Ortopediingeniørfag: Poenggrensen på ordinær kvote i 2013 var 44,7 poeng og poenggrensen for førstegangsvitnemål var på 46,7. Til sammenligning var poenggrensen ved forrige opptak som var i 2011 på 58,9 på ordinærkvote og alle kom inn på førstegangsvitnemål. Antall førsteprioritetssøkere var i 2013 på 34 søkere til 16 plasser dvs 2,1 søker pr plass som er en liten nedgang ifht Totalt antall søkere var på 177 til 16 studieplasser dvs 11,0 søkere pr plass og viser en liten oppgang ifht 2011 hvor det var 169 søkere. Vurdering Bachlor Ortopediingeniørfag: 12

16 Søkertallene til Ortopediingeniørutdanningen holder seg relativt stabile, men vi ser en endring ifht mange søkere faller fra fram mot oppstart. Dette medførte at alle som ønsket plass i 2013 til slutt kommer inn. Dette gir i neste omgang utslag på poenggrensen som har blitt vesentlig lavere. Laveste poengsum blant de som kom inn på ordinær kvote i 2013 var på 44,7 mot 58,9 i Poenggrensen ved tidlgere opptak har holdet seg relativt stabil etter å ha gått noe ned da opptakstall og frekvens for opptak ble økt fra hvert 3. til hvert 2. år Det er fortsatt i alle hovedsak motiverte studenter og god inntakskvalitet på studentene som tas opp ved studiet. Frafallet på studieprogrammet er historisk stort for kullet som gikk ut Bachelor programmet våren ¼ av kullet falt fra allerede i deres 1. studieår, 3 i løpet av 1. semester. Det ble oppgitt flere årsaker til at de sluttet, men for lite kjennskap til studiet og til yrkesutøvelsen som ortopediingeniør var viktige faktorer. I forkant av nytt opptakskull ble det derfor oppfordret til besøk på ortopeditekniske virksomheter i forkant av studiestart. Mange i det nye kullet benyttet seg av dette. Så langt i siste opptakskull er det 3 av 16 som har falt fra etter 1. studieår. Disse oppgir i hovedsak feil studievalg som årsak. Et annet tiltak som ble innført for det siste opptakskullet var besøk på ortopeditekniske virksomheter tidlig etter oppstart på studiet. Dette foreslås utvidet ved neste opptak. Hovedfunn Videreutdanning i Ergo Allemennhelse: Totatalt antall søkere til studiet var i 2013 på 44 søkere som er en liten oppgang ifht 2012 hvor søkertallene var på 41. Det er ønskelig med kull på ca studenter på dette studiet. Vurdering Videreutdanning i Ergo Allemennhelse: I de siste kullene har det vært høy gjennomføringsgrad blant studentene på studiet. Det har imidletid vært mange søkere som har falt ifra i forkant av oppstart på studiet pga manglende finansiering eller fordi de ikke har fått fri til å ta videreutdanning hos sine arbeidsgivere. Søkerne er i hovedsak ansatt i kommunehelsetjenesten. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Vurdere om behov for «scaffolding» - dvs studiestøtteiltak i større grad bør innarbeides i undervisning, og eventulet undervisningsplaner og programplaner. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Eventuelle forkurs og mer studiestøtte ved oppstart i 1. studieår Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Prioritere studiene ifbm markedsføringstiltak vår Begge Ba utdanningene er i følge Helse og Omsorgsdepartementet underdimensjonert så det er viktig å få gode søkere som greier å gjennomføre studiet. Andre typer tiltak: - Det bør gis tilbakemelding til Kommunenes Sentralforbund om at kompetanseheving i kommunesektoren bør få høyere prioritet. Pasienter har i økende grad mer sammensatte behov når de blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten og oppgavene er mer komplekse enn tidligere. 13

17 Rammekvalitet Hovedfunn Bachelor Ergoterapi: Når det gjelder fysisk læringsmiljø opplever 94% av de som har svarte på evalueringen at det har vært mangel på egnede grupperom, 98% at det har vært mangel på stoler og bord i fellesareal, og kun 16% er enige i at det er god plass i seminarrom og auditorier som benyttes. Når det gjelder dårlig luftkvalitet av en grad som gjør at det er vanskelig å konsentrere seg i undervisningsrom, svarer 94% at de har opplevd dette. Derimot opplever 77% av de som har svart at utstyr i undervisningsrom alltid er på plass og i orden. Vurdering Bachelor Ergoterapi: Evalueringene indikerer at det er flere forhold i det fysiske læringsmiljøet til ergoterapistudentene som krever gjennomgang. Det scores lavere på mange av parameterene for fysisk læringsmiljø enn det som er snittet på HF og HIOA. Dette kan oppsummeres til utfordringer med romkapasitet og romtilgjengelighet, samt dårlig luftkvalitet i undervisningsrom. Når det gjelder lysforhold er det et annet moment som har blitt meldt inn av tillitsvalgte som problematisk. Dette dreier seg om motlys fra vindu og flimring i projektorer. Dette har blitt meldt til AV tjenesten. Når det gjelder at lærerne har aktuelt utstyr klart i undervisningrommene får imidlertid dette god score på parametere knyttet til fysisk læringsmiljø. Hovedfunn Bachelor Ortopediingeniørfag: Når det gjelder fysisk læringsmiljø opplever 25% av de svarte, dvs en student at det har vært mangel på egnede grupperom, samt stoler og bord i fellesareal, og plass i seminarrom og auditorier. Når det gjelder dårlig luftkvalitet i rom svarer 75%, dvs 3 av 4 som har svart, at de har opplevd dett. Derimot opplever 75%, dvs 3 av 4 som har svart at utstyr i undervisningsrom alltid er på plass og i orden. Vurdering Bachelor Ortopediingeniørfag: Når det gjelder fysisk læringsmiljø kan det synes som det fortsatt er behov for å ha et fokus på luftkvaliteten i undervisningsrom/laber selv om det de senere årene har vært mye fokus på dette ved blant annet ved å investere i luftrensere på labene. Det bør kartlegges i hvilke sammenhenger/rom studentene opplever dårlig luftkvalitet og sette inn nødvendige tiltak for å bedre luftkvaliteten i utsatte rom. Hovedfunn/vurdering Videreutdanning Ergo Allemennhelse: Studentene på videreutdanningen har ikke blitt forespurt om faktorer knyttet til rammekvalitet og det har heller ikke blitt rapportert inn noen forhold knyttet til de ukesamlingene de har hatt på utdanningen Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Eventuelle tiltak for å bedre luftkvalieteten i enkelte rom dersom målinger avdekker behov Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Problemer med fysisk læringsmiljø ved ergoterapeututdanningen bør løftes til Fakultet/HIOA nivå og belyses knyttet til en total gjennomgang av rombehov og 14

18 lokalisering. Ved disponering av Riksrevisjonsbygget bør gevinsten av en tettere samlokalisering med ortopediingeinørutdanningen og fysioterapeututdanningen, og utbedringer av fysisk læringsmiljø for ergoterapeututdanningen sees samlet. Andre typer tiltak: - AV tjenesten er bedt om å foreta en totalt gjennongang av de store undervisningsrommene i P48 for å sikre bedre lysforhold, ved å forebygge motlys og flimring. Programkvalitet Oversikt over Emnescore og Studieresultater: Institutt EO har i løpet av studieåret 2013/2014 innført bruk av et felles evalueringsskjema for alle emnene ved instituttet. Skjemaet er utviklet i samarbeid med stab og tillitsvalgte studenter. De fleste emnene har blitt evaluert ved bruk av dette skjemaet, men pga at skjemaet først ble ferdigstilt midt i høstsemesteret var det emner som ikke rakk å benyttet det. Etter årets erfaringer er det besluttet å videreføre denne måten å evaluere emnene på også for neste studieår. Emnene blir evaluert ifht: generell fornøydhet, interesse for emnets innhold, og opplevd samsvar mellom emnets innhold og emnets læringsutbytter målet ifht: kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse. Det scores på en skala fra 1-10 der 10 er det beste. Ttabellene nedenfor viser svarprosent, emnescorene, studentenes snittkarakter og strykprosent i hvert av emnene. Hovedfunn Bachelor i Ergoterapi: Emne Stp % svar Fornøyd Interesse Kunnskap Ferdighet Komp Snittkar Stryk% E C 2 E C 16 E ,8 7,2 7,0 7,0 7,1 C 4 E ,1 7,1 7,2 7,6 7,4 C 9 EMOD C 5 EMOD ,5 9,0 8,0 7,0 8,5 Bestått 16 EMOD7 15 (55) 3,4 7,4 4,1 5,5 5,2 C 3 EMOD8 15 Bestått 30 EMOD9 15 C 7 EMOD10a C 7 EMOD10b ,1 7,1 7,1 6,9 6,8 ««EMOD , ,1 8,0 8,4 Bestått 13 EMOD ,8 8,6 8,2 8,1 7,4 B 0 Svarprosenten på de gjennomførte evalueringene er akseptabel og på noen emner svært god. E1000 «Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse», EMOD5 «Psykisk helse og samfunnsdeltagelse» og EMOD10 delemne a «Allmennhelse» ble ikke evaluert med instituttet emneevalueringsskjema ettersom de kom tidlig i året hvor skjemaet var under ferdigstilling. I E1100 fellesemnet «Anatomi og Fysiologi» ble det gjennomført en midtveisevaluering i regi av emneansvarlig for fellesemnet, i tillegg til en sluttevaluering på utdanningen. Det ble imidlertid ikke regnet gjennomsnittsscorer. EMOD9 «International Public Health» ble ikke evaluert med felles emneevaluringskjema da det ikke forelå oversatt emneevalueringsskjemaet i tide. Praksisemnet i psykisk helse EMOD8 ble ikke evaluert pga kommunikasjonssvikt om bruk av emneevalueringsskjemaet.. 15

19 Emnene som er evaluert har i hovdsak en god score fra ca 7 og oppover, med unntak av EMOD7 «Occupation, Health and Older People». Dette er et emne som er utviklet og gjennomføres på engelsk. Dette emne blir fra inneværende studieår lagt om til norsk etter at det de siste årene har vært vanskelig år rekruttere internasjonale studenter til emnet og det har vært vanskelig å få faglærere til å stille som forelesere og sensorer. Selv om Praksisemnet i 3. studieår EMOD11 «Ergoterapifaglig yrkesutøvelse» får høye score på studentevalueringene er strykprosenten høy til å være et 3. studieårs emne. Dette vil det bli sett nærmere på. Emnene med høyest strykprosent er emnet E1100 Anatomi og fysiologi som har en strykprosent på 16 og de 3 praksisemene som har strykprosenter på henholdsvis 16%, 30% og 13%. Dette krever ytterligere gjennomgang. Gjennomsnitts karakterene i emnene ligger på C med unntak av Bachelor oppgaven som ligger på B. Vurdering Bachelor Ergoterapi - Emneevalueringene til studeentene sammenfaller med det som studentene gir tilbakemelding om i den sentrale «Sisteårsstudent evalueringen som gjennomføres sentralt ved HIOA. - Når det gjelder kjennskap til læringsutbyttebeskrivelsene i studiprogrammet oppga alle 3. års studentene som svarte på undersøkelsen at de hadde ganske god kjennskap til disse % svarer ja på at eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva man har lært på studieprogrammet. Dette er noe under snittet for HIOA (56%), men litt over snittet for HF(49%). - 26% av de forespurte var fornøyd med fordeling av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet. Dette er under snittet for HIOA (34%), men over snittet for HF (22%) - På spørsmål om alle delene av studieprogrammet har vært like viktig og nyttig for den utdanningen de har tatt svarer 58% av de som har svart bekreftende til dette. Dette er over snittet på både HF og HIOA, som er på henholdsvis 40% og 37%. - 92% av 3. års studentene som har svart på «sisteårsstudent undersøkelsen» svarer at de har fått god anledning til å evaluere undervisningen i emnene og fagene de har hatt i studiet. Dette ligger høyt over snittet for både HF(56%) og HIOA (64%). Imidlertid opplever 68% at de gjennom å evaluere bidrar til god kvalitet på studieprogrammet. Dette ligger under snittet for HF(81%) og HIOA (82%). - På spørsmål om lærerne ved instituttet presenterer sitt forsknings- /utviklingsarbeid i forbindelse med undervisningen svarer 93% av 3. års studentene ja og at det de får seg presentert er relevant mot svært relevant. Dette er over snittet for HF (70%) og HIOA (74%). 80% svarer også at de har benyttet eller referert forskning- og utviklingsarbeid utført av tilsatte ved eget institutt i noen av sine skriftlige arbeider. Dette er høyt over snittet for HF(57%) og HIOA (52%). 16

20 Hovedfunn Bachlor Ortopediingeniørfag Emne Stp % Fornøyd Interesse Kunnskap Ferdighet Komp Snittkar Stryk% O ,3 8,6 8,0 8,4 8,1 C 0 O ,8 8,3 7,8 7,3 8,0 C 12 O C 0 O ,4 9,3 8,0 8,4 8,4 C 0 OPRA ,8 9,6 8,4 8,4 8,6 Bestått 0 OMOD7 5 B 0 OMOD ,4 5,2 6,8 5,0 6,6 C 0 OMOD ,0 9,1 5,5 5,1 3,2 B 0 OMOD B 0 OMOD ,8 8,5 8,0 8,0 7,8 B 0 Svarprosenten på de gjennomførte evalueringene er akseptabel, noe lav på OPRA1, men på andre emner svært god. Emne O1200 Biomekanikk ble ikke evaluert pga manglende respons fra studentene, OMOD7 «International Public Health» - fellesemne ble ikke evaluert pga av at oversatt versjon av nytt emneevalueringsskjemaet ikke forelå i tide, OMOD10 «Ortopediingeniørfag i et rehabiliterings- og habiliteringsperspektiv» hadde en muntlig evaluering av praksisdelen, men pga at emnet utgår og allerede er endret i ny programplan ble ikke emnet som helhet evaluert. Emnene får gode score med unntak av to emner. OMOD8 «Datateknologi, produksjon- og kvalitetsteknikk» ble gjennomført for siste gang og er allerede endret i ny programplan. OMOD9 «Ortoser til underekstremiteten og trunkus» fikk lav score fra studentene pga svikt av både organisatorisk og faglig art ved denne gjennomkjøringen. Med unntak av emnet O1100 Anatomi og fysiologi som har en strykprosent på 12% er strykprosenten 0% i samtlige emner, dette bør sees nærmere på ifht UHR s nasjonale karakterpanel for de små nasjonale helsefagprofesjonene. Gjennomsnittlig karakter ligger mellom B-C. Vurdering Bachlor Ortopediingeniørfag: - Emneevalueringene til årets 1. og 3. års studeenter gjenspeiler noe av det som studentene gir tilbakemelding på i den sentrale «Sisteårsstudent evalueringen som gjennomføres sentralt ved HIOA. - Når det gjelder kjennskap til læringsutbyttebeskrivelsene i studiprogrammet oppga alle 3. års studentene som svarte på undersøkelsen at de hadde ganske god kjennskap til disse. - 75% svarer ja på at eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva man har lært på studieprogrammet. Dette ligger høyt over både snittet på HF( 49%) og HIOA (56%) - Derimot var ingen av de forespurte fornøyd med fordeling av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet. - På spørsmål om alle delene av studieprogrammet har vært like viktig og nyttig for den utdanningen de har tatt var ingen av de forspurte av den oppfatning at alle delene har vært like viktige/nyttige % av 3. års studentene som har svart på «sisteårsstudent undersøkelsen» svarer at de har fått god anledning til å evaluerer undervisningen i emnene og fagene de har hatt i studiet. 75% opplever at de gjennom å evaluere bidrar til god kvalitet på studieprogrammet, dette er noe under snittet for HF (81%) og HIOA (82%) - På spørsmål om lærerne ved instituttet presenterer sitt forsknings- /utviklingsarbeid i forbindelse med undervisningen svarer 75% av 3. års studentene ja og at det de får seg presentert er relevant mot svært relevant. Dette er noe over snittet for HF (70%) og HIOA 17

21 (74%). 75% svarer også at de har benyttet eller referert forskning- og utviklingsarbeid utført av tilsatte ved eget institutt i noen av sine skriftlige arbeider. Dette er over snittet for HF(57%) og HIOA (52%) Hovedfunn Videreutdanning i Ergo Allemennhelse Emne Stp % Fornøyd Interesse Kunnskap Ferdighet Komp Snittkar Stryk% VERA ,4 8,3 8,4 8 8,3 C 0 VERA ,4 8,3 8,4 8 8,3 Bestått 8 Vurdering Videreutdanning i Ergo Allemennhelse De to emenene i videreutdanningen ble vurdert samlet. Evalueringene viser at studentene er fornøyd med de varierte læringsformene som brukes og emnenes oppbygging. De opplever at det er stor grad av sammenheng mellom læringsutbyttene, arbeidsform og hva de høres i til eksamen. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Bachelor Ergoterapi: - Programplanen er under revisjon dette studieåret og vil innarbeide elementer fra evalueringene. Det vil spesielt bli sett på muligheten for mer studentaktive læringsformer, og en vridning over på mer ferdighetstrening/lab/klinikker/praksis - Emne 7 «Occupation, Health and Older People» blir fra inneværende studieår et emne som skal kjøres på norsk. Det blir gjort de nødvendige endringene i programplanen, og undervisningsplaner etc oversettes nå tilbake til norsk. - Praksisemene må gjennomgås med henblikk på å sikre at læringsutbytter, innhold og eksamensform henger godt sammen. - Fellesemnet International Public Health oppleves som mindre relevant enn øvrige emner. Dette må vurderes i lys av at det er et fellesemne og vil nok vanskelig kunne oppleves like relevant som øvrige mer særfaglige emner. Emnet skal gjennomgås ifbm «felles innholdsdel for helse og sosialfagene» Bachelor Ortopediingeniørfag: - Det emnet som får dårligst score og oppleves minst relevant av 3. års studentene «Datateknologi, produksjon- og kvalitetsteknikk» er tatt bort i ny programplan og elementer av emnet inngår nå i nytt emne som heter» ORTO3200 Materialer, design og innovasjon». - Ut i fra tilbakemeldinger i evalueringene er det behov for å se nærmere på eventuelle justeringer av emnet «Ortoser til underekstremiteten og trunkus» som er Emnet ORTO3100 i ny revidert programplan. - Fellesemnet International Public Health oppleves som mindre relevant enn øvrige emner. Dette må vurderes i lys av at det er et fellesemne og vil nok vanskelig kunne oppleves like relevant som øvrige mer særfaglige emner. Emnet vil uansett bli gjennomgått med tanke på å sikre bedre relevans til Ortopediingeniørstudiet. - Når det gjelder fordeling av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet er det behov for å undersøke dette videre for å kunne forstå hva studentene her uttrykker. 18

22 Videreutdanning Ergo Allemennhelse: - Det er ingen indikasjoner på behov for endringer av dagens programplan Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Utvikling og revidering av undervisningsplaner i tråd med reviderte Programplaner - Innarbeiding av felles innholdsdel for helse og sosialfagene når føringer foreligger - Oppfølging av eventuelle føringer i Nasjonalt Profesjonsråd i Programplanene Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Sikre finanisiering til Ortopediingeniørutdanningen som er en liten nasjonal utdanning og som er avhengig av krysssubsidiering for å kunne ha tilstrekkelige rammer. - Sikre Ba studentene på begge utdanningene muligheter for gjennomgående studieløp Andre typer tiltak: - Innhente kompetanse om kvalitet i praksislæringen fra arbeidsgruppen som er nedsatt av Universitets- og Høgskolerådet. Læringskvalitet Hovedfunn Bacholor Ergoterapi Studentene har ikke direkte blitt forepurt i noen av de sentrale undersøkelsene om sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsen i programplan, undervisning og praksis. Her kan det derfor bare benyttes informasjon fra spørsmål som er indirekte relatert til dette. På spørsmål om hvor lærerikt praksis har vært i studiet svarer imidlertid studentene lærerrikt mot svært lærerikt. Scoren er sammenfallende med snittet for HF og HIOA, På spørsmål om hvor godt forberedt man er på oppgavene som man møter i praksis svarer studenten at de opplever å være godt forberedt. Scoren ligger litt under snittet for HF og HIOA. Emnescorene på emneevalueringene i studieprogrammet viser i hvilken grad studentene opplever at emnets innhold samsvarer med emnets læringsutbytter. Der kommer praksisemnet for 3. års studentene ut med en score på mellom 8-9 på en skala fra 1-10 hvor 10 er det beste. Av praksisemnene i 2. året var det kun somatisk helsepraksis som ble evaluert med instituttets emneevalueringsskjema dette studieåret. Scorene i dette emnet viser at også dette praksisemnet blir vurdert godt av studentene med en gjennomsnittsscore på mellom 8-9. På spørsmål om hvordan 3. års ergoterapeutstudentene opplevde de forskjellige arbeids- og undervisningsformene i studieprogrammet svarte de følgende: Forelesninger: Pass mot for mye Seminar: Passe Pensumlesing: Passe mot for lite Kollokvie: Passe Skriftlig innlevering: Passe Ekstern praksis: Passe mot for lite Ferdighetstrening: Passe mot for lite Feltarbeid: Passe mot for lite Laboratoriearbeid/verksted: For lite Case/simulering/rollespill: For mye 19

23 Annen praktisk øvelse: Passe mot for lite 100 % av 3. års studentene oppgir å ha hatt gjesteforelesere/lærere fra en utenlands undervisningsinstitusjon i noen av emnene og at de var fornøyd mot svært godt fornøyd med undervisningen gitt av disse. 100% oppgir å ha fått undervisning på engelsk i noen av sine emner. Disse scorene ligger over snittet for HF og HIOA. 19% av de som har svart oppgir å ha vært på utveksling, studie-, praksis- eller prosjektopphold i utlandet, og at de var fornøyd mot svært godt fornøyd med oppholdet. 44% oppgir å ha holdt presentasjoner fra oppholdet til medstudenter. Dette er sammenfallende med andre utdanninger ved HF og HIOA. Timer brukt på ikke organisert studieaktivitet oppgis av ergoterapeutstudentene til å være 9,8 timer i uka. Dette er vesentlig lavere enn snittet for både HF(13,2 timer) og HIOA (13,3 timer)på spørsmål om hvorvidt man bidrar aktivt i gruppearbeid med medstudenter oppgir 96 % å gjøre det. 91% oppgir også at de møter presis til undervisningen og 76% at de kommer godt forberedt. Disse tallene er sammenlignbare med snittet for HF og HIOA. Når det gjelder lærernes formidling av stoffet slik at det blir interessant oppgir 73% at de er enig i at det er tilfelle. Snittet for HF er 72% og for HIOA 77%. 78% oppgir at lærerne er flinke til å forklare begreper og teorier slik at de forstår dem. Snittet for HF er 74% og for HIOA 76%. 81% av studentene opplever å ha fått konstruktive tilbakemeldinger på de skriftelige oppgavene de har levert inn. Dette ligger godt over snittet for både HF (71%) og HIOA(68%) 69% av studentene opplever at det er lett å bli kjent med medstudenter, mens scoren er 80% på HF og 81% på HIOA. 83% opplever at det sosiale miljøet er godt mot 79% på HF og 82% på HIOA. Det kan synes som om det er en jobb å gjøre i fellesskap med studenttillitsvalgte for å se på tiltak som kan gjøre at studentene i 1. studieår opplever å bli raskere kjent med medstudenter. Når det gjelder hvorvidt studentene opplever å få god informasjon om pensum, undervisning og eksamener svarer 78% av studentene at de opplever det. De scorer over snittet for både HF (64%) og HIOA (66%). Selv om det fortsatt gis tilbakemelding på at informasjon på Fronter og i undervisningsplaner kan bli bedre i studiet som helhet, - indikerer evalueringen at utdanningen lykkes med å gi god informasjonen til 1. års studentene. 94% av 1. års studentene svarer at de er svært fornøyd med sitt valg av studium. Snittet for HF er 90% og HIOA 91%. Dette er intressante tall tatt i betraktning av utdanningen har hatt et frafall som har ligget på ca 30% de siste årene. Det kan da synes som at frafallet i løpet av 1. år i større grad skyldes utfordringer de oppleveer i studiet enn interesse for faget. 75% svarer at de opplever den samlede arbeidsbelastningen på studiet som større enn de hadde ventet. Snittet for HF er 71% og HIOA 66%. Dette er intressante tall å se på ifht at de kan synes motstridende til tall som viser at Ergoterapeutstudentene ligger lavt ifht timebruk på selvstudier sammenlignet med andre sammenlignbare utdanninger. Det stilles spørsmål ved om mengde obligatorisk undervisning gjør utslag på disse tallene. NOKUT har i år for første gang gjennomført en landsundersøkelse blant 2. års studenter på alle studieprogram i høyere norsk utdanning. «Studiebarometeret» skal fra 2013 gjennomføres årlig i høstsemesteret for 2. studentene Tabellen under viser et utvalg av resultatene som er relevant for Institutt EO. Første kolonne viser gjennomsnittet for ergoterapiutdanningene i Norge. De neste 4 kolonnene viser resultatene for hver av ergoterapiutdanningene med unntak av Tromsø som hadde 20

24 for lav svarprosent og Gjøvik som ikke hadd 2. års studenter i De 4 siste kolonnene viser et utvalg av andre profesjonsutdanninger ved HIOA. Studiebarometeret Resultater fra utvalgte utdanninger: (NB: lav svarprosent på noen av utdanningene) Ergo Norge HIOA ergo HIST ergo HIB ergo DHR ergo HIOA fysio HIOA mens HIOA sykepl HIOA vernepl Svar: antall 62 18(24) 15(24) 14(35) 15(56) 55(56) 25(49) 102(27) 34(41) (%) Læringsmiljø 3,3 3,6 3,4 3,1 3,0 3,7 3,7 3,8 3,4 Medvirkning 2,8 2,5 2,8 2,9 2,2 2,7 3,2 2,5 3,2 Engasjement 3,7 3,6 3,7 3,5 3,6 3,9 4,3 3,5 3,8 Yrkesrelevans 3,9 4,0 3,9 3,9 3,8 3,8 4,3 4,3 4,6 Undervisning 2,9 3,0 2,9 2,8 2,6 2,7 3,3 2,9 3,1 Eksamen 4,3 4,4 4,5 4,0 4,2 3,9 4,1 3,9 3,8 Læringsutbytte 3,8 3,6 4,0 3,7 3,7 3,5 3,9 3,8 3,9 Helhet 3,7 3,3 4,0 3,4 3,6 3,4 3,8 3,4 4,3 Vurdering Bachelor Ergoterapi: Tilbakemeldingene fra studentevalueringene er at studieprogrammet som helhet synes å forberede studentene godt til å komme ut i praksis, og at praksisemnene på mange måter fungerer godt. Strykprosenten i både 2. og 3. års praksisemnene har imidlertid i studieåret gått litt opp ifht tidligere år. Dette krever oppmerksomhet og videre analyser. Det kan synes som variasjonene i type praksissteder og kvalitet på veiledning i praksis utfordrer oss ifht å sikre at alle opplever å være tilstrekkelig forberedt samt få gode koblinger mellom teori og praksis. Sammenheng mellom praksisemnenes læringsutbytter, arbeids- og eksamensformer bør også utredes. Det er også gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom OUS og HIOA som gir gode føreinger ifht hvordan praksissamarbeidet kan videreutvikles. Ut ifra studentens evalueringer framstår det som om de opplever at det er i overkant for mye forelesninger og case/simulering/rollespill og for lite ferdighetstrening, feltarbeid og praksis. Bildet som tegnes gjennom de sentrale evalueringene sammenfaller med tilbakemeldingene på emneevalueringene. Det er et ønske fra studentene om midre forelesninger og mer ferdighetstrening. Dette vil bli tatt med videre inn i arbeidet med revisjon av programplanen som er i gang studieåret Studentene gir også tilbakemelding på at de opplever at rollespill i den form det har blitt anvendt på utdanningen ikke gir god nok læringseffekt. Dette er allerede gjennomgått for inneværende år og oppstartsemnet i 2. studieår Emne 5 Psykisk helse har foretatt justeringer av læringsmetoden. Ut i fra studentenes svar vurderes det at både anvendelse av gjesteforelesere, engelsk undervisning og muligheter for utveksling er godt ivaretatt. Kommentarene fra 3. års studentene gir imidlertid indikasjoner på at fellesemnet IPH som er et internasjonalt felles emne kan gjøres ytterligere relevant. Ettersom resultatene fra de sentrale undersøkelsene forelå så sent vil dette først få fokus etter inneværende års gjennomføringer av emnet. Indikasjoner for endringer vil bli vurdert opp mot arbeidet som skal gjennomføres ifht «felles innholdsdel for helse og sosialfagene» i Samspillsmeldingen, Stortingsmelding 13( ). 21

25 Emneevalueringer av det engelske emnet E7 Occupation, Health and Older People har de siste årene fått blandet tilbakemelding. Det har vært vanskelig å rekruttere internasjonale studenter til emnet etter nedgang i økonomien i samarbeidsland i Europa. Det har også vært vanskelig å rekruttere lærere og sensorer til et emne som går på engelsk. Emnet får i år lav score på emneevalueringsskjemaet, og det er besluttet å legge om dette emnet til norsk allerede fra studieåret Oversettingsarbeid og forberedelser et allerede igangsatt. Evalueringene fra 1. års studentene som rapportert over indikrere at det er spesielt to forhold som utdanningen bør utrede videre. Det ene dreier seg om mengde egenstudier/egeninnsats utenom organisert undervisning opp mot opplevd arbeidsbelasning. Det andre området er at en høy prosentandel opplever at de er fornøyd med valg av studie, men at frafallet allikevel fortsetter å være høyt i og etter 1. studieår. Det blir viktig å undersøke videre hvilke faktorer som da gir utslag ifht frafall. Fra lærerne rapporteres det om mange studenter med behov for tilretteleggingstiltak av forskjellig art. Dette bør det også sees nærmere på. Kvalitet på lærernes formidling samt evne til å forklare begreper og teorier samt gi konstruktive tilbakemeldinger på skriftlige oppgaver scorer over eller på snittet. Dette er hyggelig tilbakemelding som også sammenfaller med 3.års studentenes vurdering av undervisning og arbeidsformer som benyttes ved utdanningen. Studiebarometeret viser at de 15 som har svart i 2. års kullet scorer utdanningen over 4 på parameter som måler yrkesrelevans og eksamen. Parameter som målte oppelevd medvirkning fikk en overraskende lav score og avviker fra de øverige evalueringene som er gjennomført. Studiebarometeret ble gjennomført mens studentene var i sin første praksisperiode. Dette kan ha påvirket både svarprosent samt flere av parametrene. Hovedfunn Bachelor Ortopediingeniørfag: Studentene har ikke direkte blitt forepurt i noen av de sentrale undersøkelsene om sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsen i programplan, undervisning og praksis. Her kan det derfor bare benyttes informasjon fra indirekte spørsmål relatert til dette. På spørsmål om hvor lærerikt praksis har vært i studiet svarer imidlertid studentene lærerrikt mot svært lærerikt. Scoren er sammenfallende med både HF og HIOA. På spørsmål om hvor godt forberedt man er på oppgavene som man møter i praksis svarer studenten at de opplever å være godt forberedt. Her er scoren også sammenfallende med snittet for HF og HIOA. Emnescorene på emneevalueringene i studieprogrammet viser i hvilken grad studentene opplever at emnets innhold samsvarer med emnets læringsutbytter. Der kommer praksisemnet for 1. års studentene ut med en score på mellom 8-9 på en skala fra 1-10 hvor 10 er det beste. 3. års studentene gir også god evaluering ifht praksisemnet, her ble det gjennomført en muntlig evaluering. På spørsmål om hvordan 3. års, -ortopediingeniørstudentene opplevde de forskjellige arbeids- og undervisningsformene i studieprogrammet svarte de følgende: Forelesninger: Passe mot for mye Seminar: Passe mot for mye Pensumlesing: Passe Kollokvie: Passe mot for lite Skriftlig innlevering: Passe mot for mye 22

26 Ekstern praksis: Passe Ferdighetstrening: Passe Feltarbeid: Passe Laboratoriearbeid/verksted: Passe Case/simulering/rollespill: Passe Annen praktisk øvelse: Passe 75% av 3. års studentene oppgir å ha hatt gjesteforelesere/lærere fra en utenlands undervisningsinstitusjon i noen av emnene og at de var godt fornøyd mot svært godt fornøyd med undervisningen gitt av disse. 100% oppgir å ha fått undervisning på engelsk i noen av sine emner. 25% oppgir å ha vært på utveksling, studie, praksis eller prosjektopphold i utlandet, men deres eventuelle svar vedr om de var fornøyd med oppholdet og om de hadde holdt presentasjoner fra oppholdet til medstudenter har falt ut av rapporten som ble oversendt fra HIOA sentralt. Timer brukt på ikke organisert studieaktivitet oppgis av ortopediingeniørstudentene i 1. års undersøkelsen til å være 14,8 timer i uka. Dette er over snittet for både HF(13,2 timer) og HIOA (13,3 timer). Hvorvidt man bidrar aktivt i gruppearbeid med medstudenter oppgir 100% å gjøre det 100% oppgir også at de møter presis til undervisningen og 70% at de kommer godt forberedt. Dette ligger over eller på snittet til HF og HIOA Når det gjelder lærernes formidling av stoffet slik at det blir interessant oppgir 60% at de er enig i at det er tilfelle. Snittet på HF er 73% og HIOA 77%. 90% oppgir at lærerne er flinke til å forklare begreper og teorier slik at de forstår dem. Her er snittet på HF 74% og på HIOA 76%. 70% av studentene opplever å ha fått konstruktive tilbakemeldinger på de skriftelige oppgavene de har levert inn. Dette ligger på snittet ifht HF (71%) og HIOA (68%) 100% av studentene opplever at det er lett å bli kjent med medstudenter og 100% opplever at det sosiale miljøet er godt. Til sammenligning ligger dette på ca 80% for HF og HIOA Når det gjelder om hvorvidt de opplever å få god informasjon om pensum, undervisning og eksamener svarer bare 10% at de opplever det mot 64% for HF og 66% for HIOA. Det har vært et par emner som har vært utlagsgivende ifht dette. Disse vil bli spesielt fulgt opp ifht å sikre denne ved neste gjennomkjøring av emnene. 80% av 1. års studentene svarer at de er svært fornøyd med sitt valg av studium. Dette er noe lavere enn det som er snittet for HF og HIOA som ligger rundt 90%. Det er to studenter som har sluttet etter 1. år og som i dette lille tallmaterialet utgjør de 20% som var usikre. 80% svarer at de opplever den samlede arbeidsbelastningen på studiet som større enn de hadde ventet. Til sammenligning ligger snittet på HF på 72% og på HIOA på 66%. Dette er som forventet tatt i betraktning at ortopediingeniørstudiet er et krevende studie med en kombinasjon av teori, tidskrevende ferdighetstrening/labøvelser og klinikker og praksis i private virksomheter med høye krav til inntjening. Vurdering Bachlor Ortopediingeniørfag: Med bakgrunn i mengde lab/ferdighetstrening og klinikk som ortopediingeniørstudentene har, kunne man forventet at evalueringene lå høyere enn snittet på hvor godt de opplever å være 23

27 forberedt når de kom ut i praksis. Det er små tall i evauleringsmaterialet så dette bør følges opp videre. Vurderingen er allikevel at studieprogrammet som helhet forbereder studentene godt til å komme ut i praksis. Tilbakemelding fra lærerkontakter i prasisememnene er imidlertid at vi fortsatt har utfordringer med å sikre studentene mer likeverdig praksis. Det er fortsatt store variasjoner mellom praksissteder og veiledningen/oppfølgingen studentene får når de er ute i praksis. Dette kommer imidlertid ikke klart til uttrykk i studentevalueringene. Vurderingen av studentene i praksisemnet skjer nå ute i praksis mot tidligere hvor det var en emneeksamen inne på utdanningen i etterkant av praksis. Det er behov for å ytterligere bevistgjøre praksis ifht dette, og det er også behov for en gjennomgang og revisjon av vurderingsskjemaet som benyttes i praksisemnene. Ortopediingeniørutdanningen er et studieprogram som skal ivareta at studentene både tilegner seg mye teori, klinisk kompetanse og kompetanse om design og konstruksjon. Ut ifra studentens evalueringer framstår dette som godt balansert i studieprogrammet idag. Fordelingen mellom teori, ferdigheter og praksis er imidlertid under stadig revurdering med bakgrunn i både kullstørrelse, økonomi, hva som faglig best kan ivaretas inne på utdanningen og hva som bør ligge til praksisfeltet og til turnus. Dersom det skal skje noen endringer i studieprogrammet må det derfor skje i god dialog med de ortopeditekniske virksomhetene som i dag finasierer praksis. Ut i fra studentenes svar vurderes det at både omfang av gjesteforelesere, mengde engelsk undervisning og muligheter for utveksling er tilfredsstillende. Det er imidlertid indikasjoner på at fellesemnet IPH som er et internasjonalt felles emne kan gjøres ytterligere relevant for ortopediingeniørstudentene. To av de UF tilsatte på ortopediingeniørutdanningen er rekruttert internasjonalt og benytter engelsk som undervisningsspråk i sine emner. Studentene på ortopediingeniørutdanningen er derfor vant til å høre engelsk fagspråk i undervisningen. Studentene rapporterer ikke noe problem knyttet til det å få undervisningen på engelsk. Det er to områder som meldes inn av 1. års studenten som det er viktig å følge med på videre. Det ene er studentenes totale arbeidsmengde og hvordan vi tilrettelegger for å sikre en god balanse ifht dette. I dette må behov for tiltak pga en nedgang i «inntakskvalitet/poenggrense» også belyses. Ortopediingeniørstudentene har både mye styrt tidkrevende undervisning samtidig som de ligger blant de høyeste på HIOA ifht rapporterte timer brukt på selvstudier. Det er også grunnlag for å ha et blikk på hvordan emnene ivaretar informasjon rundt pensum, undervisning og eksamen. Hovedfunn og vurdering Videreutdanning Ergoterapi Allemennhelse Studentene på viderutdanningen gir tilbakemeldinger via evalueringene om at de opplever engasjerte faste lærere som følger opp og trekker frem den røde tråden i studiet. Det er god dialog med de eksterne foreleserne som presentere ny og relevant kunnskap. Det bør jobbes med arbeidsoppgavene med tanke på tydeligere formuleringer, mer spissing og utvidelse av omfang. Det må også vurderes hvordan og i hvilken grad det er mulig å avsette ressurser til tilbakemelding på oppgavene. Det må fokuseres tidlig på prosjektoppgaven og jobbe jevnt med den, Psykisk helse må tydeligere på agendaen. 24

28 Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Sikre bedre sammenheng mellom læringsutbytter, innhold i praksisemnene og vurderingsform - Sikre gode pensumoversikter etter at dette ble tatt ut av programplanen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - Sikre rammer som kan gi studentene oppfølging på praksisstedet midtveis i praksisemnene - Gjennomføre en kartlegging av studentenes studietid for å skaffe et bedre bilde av hvordan timeplanfestet undervisning og lav/høy egeninnsats henger sammen Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: - Det sikres at læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne er parate når det foretas evaluering av emnene. Dette for å sikre at studentene har det klarere for seg hva de skal vurderere i emneevalueringene. Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Ikke aktuelle pga at dette ikke har blitt gjennomført på noen av studieprogrammene. Inntill tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme - Gjennomføre revisjon av Programplan Bachelor Ergoterapi - Sikre rammer for praksisbesøk fra utdanningene midtveis i 1. og 2. praksiperiode på begge Ba utdanningene - Utvikle nytt emne «Materialer, design og innovasjon» på Bachelor Orto Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme - Avklare rammebetingelser for Ortopediingeniørutdanningen både ifht KD s krav om studieprogram på 20 studenter, intern kryssubsidiering og avtaler med praksisfeltet - Akredditering, studieplasser og ressurser til Master Ergoterapi for å sikre ergoterapistudentene mulighet til et gjennomgående studieløp fra Ba til Ma 25

29 - Sikre rammer til prosessen med en Joint Degree i Ortopediingeniørfag med Universitetet i Jønkøping for å sikre ortopediingeniørstudeentene mulighet til et framtidig gjennomgående profesjonsløp Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Mona Dahl, instituttleder 26

30 Rapport for institutt for studieåret Instituttets navn: Institutt for fysioterapi Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Bachelor i fysioterapi- studiretning fysioterapi Bachelor i fysioterapi studiretning mensendieck Master i (re)habilitering Viderutdanning i fysioterapi til barn Viderutdanning i fysioterapi til eldre Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Viderutdnning i veiledning av helsefagstudenter Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene Totalt antall emner i programmene: 36 levert: 34 Mest brukte evalueringsmetode: Minst brukte evalueringsmetode: Det er variasjon Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: Noen evalueringsmetoder som er benyttet viser seg å være for omfattende for en oppsummering i en mal for rapportering av emneevalueringer. Dette ser vi på for inneværende studieår og forsøker å endre på det. Blant annet opprettelse av emneevaluering i LimeSurvey Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: Instituttleder har jevnlige møter med studenttillitsvalgte hvor dette understrekes og hvor det også tas opp med tillitsvalgte ting som kommer frem i evalueringene. Man forsøker å synliggjøre for studenten at deres tilbakemeldinger faktisk blir lyttet til og tatt hensyn til. Emneansvarlige tar dette opp med studenter og studenttillitvalgte. Bruke evalueringsmetoder som studenter finner hensiktsmessig Hvilke områder er studentene fornøyd med? Bachelorstudentene er fornøyd med ferdighetstrening og praksis, men skulle gjerne hatt mere av det. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Luftkvalitet og antall grupperom. Hva de er fornøyd og misfornøyd med kan variere veldig fra emne til emne, men generelt kan vi bedre på informasjon til studentene. På studieretning mensendieck svarer 42 % av studentene at de får kontruktive tilbakemeldinger på oppgaver de leverer inn, tilsvarende tall på fysio er 81%. Denne forskjellen må vi derfor se nærmere på. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Saker som blant annet rom og luftkvalitet. Dette rår ikke instituttet over. 27

31 (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Cirka andel førstestilling Bachelor i fysioterapi- studiretning fysioterapi Ca.50% Bachelor i fysioterapi studiretning mensendieck Ca 40% Master i (re)habilitering 100% Viderutdanning i fysioterapi til barn 100 % Viderutdanning i fysioterapi til eldre personer 100% Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi 50 % Viderutdnning i veiledning av helsefagstudenter 0 Kvalitetsområder ( Analyser basert påhioas egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l.) Inntakskvalitet Hovedfunn: Gode søkertall på bachelor- begge studieretningner. Høy inntakskvalitet også på begge studiretninger. Gode søkertall til alle viderutdanninger. Relativt bra søkertall til master i (re)habilitering, men dette må følges siden vi nå også har et nytt masterprogram i fysioterapi og fra høsten 2015 blir det også master i ergoterapi Vurdering: Utviklingen på master (re)habilitering må følges siden vi nå også har et nytt master program i fysioterapi og fra høsten 2015 blir det også master i ergoterapi Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Programplanen på master r(e)habilitering er endret til studiepoengs emner, dvs. samme struktur som master i fyioterapi. Emnet på 10 studiepoeng er også valgbart, slik at studenter på andre mastere kan velge dette. Emnene på 20 0g 10 studiepoeng kan også velges som enkeltemner Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Ingen foreløpig 28

32 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: God markedsføring av master (re)habilitering, tilby noen emner som enkeltemner Rammekvalitet Hovedfunn: Tilbakemeldinger fra studenter på dårlig luftkvalitet, for få grupperom og for trange lokaler. Den ene poliklinikken mangler også skjermede rom for behandling (taushetsplikt). 49% av bachelorstudentene på studiretning fysioterapi mener de får god informasjon om pensum, undervisning og eksamen, mens tilsvarende tall på mensendieck er 65 %. Vurdering: For få rom, spesielt grupperom og trange lokaler grunnet høyt antall studenter. Informajonen om pernsum, undervisning og eksamen kan bli bedre. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Gå gjennom hvordan informasjonenom pensum, undervsining og eksamen står beskrevet her Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Av-utstyr på flere rom. Hvilket øker fleksibilitet på bruk av rom Ombygging på poliklinikk hvor vi laget et skjermet behandlingsro Fakultet/institusjon må se på alternative lokaler Andre typer tiltak: Undersøker muligheten for å ta i bruk et bad i kjelleren til garderobe. Dette rommet brukes i dag til lager for ortopediinginiørutdanningen. Dette kan frigjøre en garderobe i poliklinikken til et behandlingsrom Programkvalitet 29

33 Hovedfunn: Bachelor begge studieretninger: Mange studenter er ikke fornøyd med fordelingen av samlet undervisningsmengde mellom de ulike fag og emner på studiet og de gir tilbakemelding på at ikke alle deler av studieprogrammet er like viktig for den utdanningen de tar. Studiretning mensendieck: Nokuts studiebarometer: Studieretningen kommer generelt godt ut og ligger stort sett bedre an enn gjennomsnittet for andre terapeutiske fag. Unntak er mulighet for og informasjon om utveksling i utlandet, omfanget av obligatoriske innleveringer er for stort og det er for lite undervisning om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning, samt at studenten får for lite erfaring med forskning og utviklingsarbeid. Studiretning fysioterapi: Nokuts studiebarometer:denne studiretningen ligger noe under gjennomsnittet for andre terapeutiske fag på flere områder, og det ligger gjennomgående noe lavere enn studieretning mensedieck. Om dette kan ha noe med størrelsen på kullene å gjøre, vet vi ikke. Resultatene viser at over halvparten av de som svarte mener at eksamensformene ikke viser hva de har lært. Mange tilbakemeldinger på at muntlig eksamen kan falle uheldig ut. Mange gir tilbakemelding på at eksamensformene ikke viser hva de har lært. Mange tilbakemeldinger på at muntlig eksamen kan falle uheldig ut. Og de stiller spørsmål som vedrører kalibrering av sensorer. Gjennom emneevalueringer gir studentene tilbakemelding på at det i enkelte sammenhenger ikke er godt nok samsvar mellom hva som formidles av teori og ferdighetstrening på studiet og hva som formidles i praksis. Vurdering: Begge studieretninger: Av fritekst tilbakemeldingene er det mange som har innvendinger mot IPH. De synes det tar for stor plass i studiet og det mangler relevans til eget fagfelt. Det samme gjelder helseprofesjonenes grunn (HPG) som har en utfordring med hensyn til relevans for eget fagområde. Studiretning mensedieck: Når det gjelder utveksling så er noe av grunnen at det ikke finnes mensendieckutdanninger på Høgskolenivå i andre land, Master og videreutdaninnger: blir stort sett godt evaluert. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Vi skal i gang med en større programsplansendring for begge studieretninger på fysioterapi, et arbeid som forhåpentligvis vil være på plass til studieåret her vil vi også måtte se på eksamensformer. I løpet av studieåret har vi bestemt at også mensendieckstudenter kan ta prakisperioder ved andre fysioterapiutdanninger. For master (re)habilitering: se over. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: En større programplansendring vil ta tid og ressurser på instituttet. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: 30

34 Andre typer tiltak: Fakultetet må gjøre en evaluering av IPH og av HPG. Bedre kalibrering av sensorkorps. Læringskvalitet Hovedfunn: Bachelor: Det studentene stort sett gir tilbakemelding på er at det er for lite ferdighetstrening og praksis. Ellers gir de tilbakemelding på at omfanget av teoriundervisning er passe. Master og videreutdanninger: stort sett gode evalueringer. Vurdering: Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: For studieåret 2014/2015, kull skal vi som en forsøksordning derfor prøve ut en modell som de benytter på studieretning mensendieck. Studentene skal ha en periode på vår praksisavdeling hvor de får anledning til å undersøke og behandle pasienter under veiledning. Dette vurderes av studentene på mensendieck som verdifullt, men dette skal også evalueres av studenter på fysio. Det er mange studenter på denne studieretningen og det er en stor logistikk å få det til. For å dette til må undervisningsdagen forlenges for studentene og lærere. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Forsøksordningen som er beskrevet over vil medføre noe økte kostnader til veiledning. Samt en liten økning i kostnad til en liten økning i stillingsprsent til konsulent på praksisavdelingen. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: 31

35 Hovedfunn: Det er ikke blitt gjennomført en kandidat og arbeidslivsundersøkelse våre Vurdering: Intet å bemerke Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Inntill tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme En større programplansendring bachelor hvor vi tar med oss tilbakemeldingene fra studentenes evalueringer Bedre kalibrering av sensorer og gjennomgang av vurderingsmetoder Markedsføring av master (re)habilitering Gjennomgang av emneevalueringsmetoder som kan gi oss en enda bedre sikring av kvalitetshjulet Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme Iph 32

36 Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Hege Bentzen 33

37 Rapport for institutt for studieåret Instituttets navn: Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Fra studieleder Kari j Hjerpaasen: Bachelor sykepleie og master i helse og empowerment Fra studieleder Leena Heinonen: Etter- og videreutdanningene: levert for 2 ulike EVUs: videreutdanning i Jordmorfag (120 sp) + Kunnskapsbasert praksis = KBP (15 studiepoeng, betalstudie) Fra studieleder Asgeir Brevik: Bachelor (SERN) og master (MASE) i samfunnsernæring Fra studieleder Knut Boge: Facility management (FAMA) Kommentar: HEL har 4 egne studielederområder som totalt tilbyr 10 ulike utdanninger, hvorav 3 er betalstudier (Kunnskapsbasert praksis, Karidologisk sykepleie og Faglig ledelse for sykepleiere). Vi har både rammeplanstyrte og ikke-rammeplanstyrte utdanninger. Studiene ved HEL er mao heterogene, for eksempel har bachelor sykepleie 50 % praksisstudier, mens FAMA og SERN ikke har praksisstudier. Tre studier er under avvikling (Bachelor i husøkonomi og serviceledelse (HUSL), Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse (KOST) og Faglig ledelse for sykepleie), og disse inkluders ikke instituttrapporten. Det er imidlertid levert programrapport for HUSL og KOST. To nye studier skal startes opp: master i jordmorfag (januar 2015, 120 studiepoeng) og betalstudiet Tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi (høst 15 eller januar 16). Det nye kvalitetssikringssystemet er primært tilrettelagt for studier med opptak i august, og ikke for studier med opptak i januar. Det er imidlertid viktig at vi har evalueringsgrunnlag og oppfølgning også på disse utdanningene. Flere studier ved HEL har opptak i januar og ikke i august (gjelder EVUs, for eksempel jordmor- og helsesøsterutdanningene som begge er internfinansierte utdanninger). Vi kan derfor ikke fylle ut Program- og Instituttrapport for disse utdanningene på samme måte som for utdanningene som starter opp i august, men vi har likevel prøvd så langt det lag seg gjøre for jordmor og KBP. Vi inkluderer imidlertid ikke helsesøsterutdanningen da kun 30 studiepoeng er tatt i vårsemesteret 2014 (60 studiepoengs videreutdanning totalt). Vi har i denne omgang valgt å ikke inkluderte «interne HEL resultater» fra tidligere helsesøster kull, selv om helsesøster utdanningen har generelt gode evalueringer og god gjennomstrømning. Vi inkluderer derimot videreutdanningen i jordmorfag da dette er en 2 årig videreutdanning, og som omgjøres til en masterutdanning fom kullet som tas opp i januar 2015 (samme antall studieplasser, omrokkering). Dette blir en stor masterutdanning med et årlig aktivitetskrav på 40. Vi har inkluderer også et betalstudie (ikke internfinansierte studieplasser) i både program- og instituttrapporten (KBP), men vi er usikre på om dette er korrekt. 34

38 Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: 9 (sykepleie) + 3 (MAPO) 2 (J) + 2 (fra 2 kull KBP) (SERN + MASE) 6 (FAMA) Mest brukte evalueringsmetode: Totalt antall emner i programmene: (= KBP, 15 studiepoeng) Minst brukte evalueringsmetode: Spørreskjema og muntlig evaluering. Vi har gått vekk fra Questback som tidligere var i bruk ved HiAk, men dette brukt for halve studieåret for noen av utdanningene (H13). Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: Dette varierer fra utdanning til utdanning. For eksempel er jordmor utdanningen en videreutdanning som starter i januar, dermed er bare 2 sluttførte emner fra 1.semester evaluert. Tre jordmor emner fortsetter til andre semester og blir evaluert ila høstsemesteret (2014), og kommer derfor ikke med her. Når det gjelder for eksempel Samfunnsernæring oppgis at overgangen fra Questback til LimeSurvey, uten tid til kursing i en travel hverdag, og uklarheter mhp krav til emneevaluering og skjemabruk, er årsakene til manglende innlevering. Dette siste vil sikkert «gå seg til». Vi har også vært usikre på hvordan og om - vi skal rapportere inn på de ulike betal studiene. Vi bruker mindre spørreverktøy nå enn tidligere, pga andre undersøkelser som nå innført (Studiebarometeret, første og siste års studenten, etc). Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: Dette er et nytt system, og dette varierer fra utdanning til utdanning. Se ovenfor. Når det gjelder svarprosent: vi informerer på Fronter og via mail, samt via tillitsvalgte studenter. Vi har imidlertid varierende erfaring med bruk av Fronter på store kull må vi av praktiske hensyn bruke Fronter, mens på mindre kull ser vi at svarprosentene går opp ved mer direkte / muntlig kontakt med studentene. Hvilke områder er studentene fornøyd med? Dette varierer fra utdanning til utdanning. Bachelor sykepleie ved Kjeller fikk meget gode tilbakemeldinger via Studiebarometeret sammenliknet med de fleste andre sykepleieutdanninger i Norge (Studiebarometeret 2013). Bachelor sykepleieutdanningen i Pilestredet var til sammenlikning en av de utdanningene i Norge som fikk dårligst tilbakemelding via Studiebarometeret. Studieleder ved sykepleie Kjeller trekker frem følgende punkter i sin programrapport for bachelor sykepleie Kjeller: Forelesninger, Praksis, Ferdighetstrening på øvingspost, Faglig innhold er yrkesrelevant, Kullet deles opp i mindre grupper med en gang de starter opp, og at studentene opplever å bli møtt og hørt. Bachelor sykepleie utdanningen ved Kjeller er en middels stor sykepleieutdanning i nasjonal sammenheng. Vår sykepleieutdanning har fått gode tilbakemeldinger i årevis, og jeg er ikke overrasket over de gode resultatene fra Studiebarometeret, Kandidatundersøkelsen og HIOAs interne studentundersøkelser. 35

39 Flere av de andre programrapportene fremhever at studentene er fornøyde med nærhet til og god oppfølgning av motiverte og interesserte lærere, samt at det er gitt mulighet til å gi rikelig med tilbakemelding og evalueringer. Videre blir flere av utdanningene karakteriserte som «nyttige» og relevante, og her vil jeg spesielt fremheve FAMA. NB! Vi har ikke data for EVUs. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Dette varierer selvfølgelig også fra utdanning til utdanning. Generelt ønsker studentene bedre informasjon både ifm oppstart av studiene, om pensum, tider, eksamen og praksisplasser; bedre samarbeid på kryss og tvers (mellom skole og praksisfelt, og mellom ulike emnesansvarlige for å forebygge gjentakelser; bedre samordning av emnene (arbeidskrav, innleveringer, etc.), og mer personlige tilbakemeldinger. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Dette varierer også fra utdanning til utdanning. For eksempel ønsket sykepleiestudentene seg mer tid til forelesninger i naturvitenskaplige emner; hvilket de ikke fikk siden fagene er allerede prioritert høyt med antall forelesningstimer på studiested Kjeller i dag. Sykepleiestudentene ønsket også å redusere størrelsen på bacheloroppgave-gruppene fra 3 til 2, men dette ønsket kan ikke løses innenfor nåværende budsjett. Siden 2011 har bachelor sykepleie øket fra 108 til 155 studieplasser, hvilket er løst med flere, men ikke mindre grupper. Vi er imidlertid svært stolte at selv med denne store økningen (ca 50 nye studieplasser) får utdanningen gode tilbakemeldinger fra praksisfeltet, via kandidatundersøkelsen og fra studentene selv. Studentene ønsker gjennomgående mer personlige tilbakemeldinger (gjelder alle utdanninger). Det er høyt fokus på å øke antallet publikasjoner og å heve kompetansen i personalet. Konsekvensen av at de tilsatte får høyere andel FoU tid, er at de samtidig får mindre tid til undervisning og veiledning, inkludert å gi individuelle tilbakemeldinger til studentene. Selv om vi prøver å øke graden av individuelle tilbakemeldinger, så må vi i noen grad løse dette med plenumstilbakemeldinger, i klasserom eller via Fronter. (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Cirka andel førstestilling Bachelor sykepleie 31,7 % (1 ny førstestilling ble tilsatt H14) MAPO 85,37% Jordmor Vårsemesteret 2014: 4,2 (40%) av ansatte har førstekompetanse. Andel med førstekompetanse i høstsemesteret 2014 er øket til 6,4 (66%) KBP Utdanningen er en ekstern finansiert videreutdanning på 15 studiepoeng. Årsverk i denne utdanningen er ca 0.5. Ca 0,2 årsverk er med førstestillingskompetanse. SERN 80 MASE 85 FAMA 43 (1 ny tilsatt med førstestilling ble tilsatt H14, samt en ny professor II) 36

40 Kvalitetsområder ( Analyser basert påhioas egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l.) Inntakskvalitet Hovedfunn: Inntakskvaliteten varierer fra utdanning til utdanning. Inntakskvaliten ligger høyest på Samfunnsernæring, og slik har det vært i årevis. Inntakskvaliteten på bacelor sykepleie lå bekymringsfylt lavt i 2013, og selv om det ble noe bedre i høsten 2014, så er tallet på ordinært førstegangsvitnemål fremdeles lavt: 32,9. Det nye studiet i Faciliy management har foreløpig lavere poenggrenser enn på HiOAs Bachelor i økonomi og administrasjon (BØA)/Regnskap og revisjon (BREV). Vi har ikke fått poenggrensene oppgitt på noen av EVUene og dette bør endres slik at dette også kan inngå i program- og instituttrapportene. Når det gjelder betalstudiene, er det «først til mølla» for alle kvalifiserte søkere (ikke C krav feks). Vurdering: Det er bekymringfylt at inntakskvaliteten er svært lav ved flere av HELs utdanninger. Inntakskvaliteten er dessverre gjennomgående lav ved helseutdanningene i Pilestredet også. Når det gjelder bachelor sykepleie, er det likevel slik at studentene våre gir oss god evaluering, selv om inntakskvaliteten er lav. Vi har nylig gitt innspill om at søkere til sykepleieutdanningen må dokumentere minimum 35 skolepoeng (karakterpoeng og realfagspoeng) og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3 i fagene matematikk og norsk på lik linje med søkere til grunnskolelærerutdanning. Vi ser at gjennomstrømingen er god på jordmorutdanningen (og helsesøsterutdanningen), hvilket kan være en refleksjon av at inntakskvaliteten var høyere på bachelor sykepleie for noen år siden (men dette kan også skyldes høyere alder og høyere indre motivasjon for å fullføre). Vi har satt opp ekstra tiltak i matematikk (FAMA), medikamentberegning (sykepleie), men studenter med lave poenggrenser stryker dessverre oftere selv om vi setter inn ekstra tiltak. Stryk gir forsinket eller redusert studiepoengsproduksjon, og inntektene reduseres tilsvarende. De to tradisjonsrike utdanningene HUSL og KOST fases nå ut etter styrevedtak i Dette har vært et riktig grep, og vi forventer at inntakskvaliteten ved FAMA vil øke når FAMA studiet blir mer kjent, og/eller ev overføres til SAM som følge av omorganiseringer. SERN og MASE har høy grad av gjennomstrømning, og MASE har kommet best ut av alle masterne ved HF når det gjelder antall fullførte masterstudenter. Dette mener vi henger sammen med inntakskvaliteten. MAPO har etter 3 opptak dessverre fremdeles alt for små kull. Mange søkere klarte ikke C kravet. Denne masteren er lite robust pr i dag. Dette i motsetning til MASE. Begge HELs mastere fikk imidlertid reduksjon i kullene høsten 2011, fordi det oppsto uklarheter rundt supperingen. Dermed ble det færre studenter i begge masterklassene våre. 37

41 Planlagte tiltak: Det er mulig at HEL er oppløst som eget institutt 31/7-15, og at utdanningene fordeles på 2 eller flere nye institutter fra 1/ Dette avgjøres av HIOA styret i desember Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tilsynssensor er nå etablert ved alle utdanningene, og disse skal være sentrale ved revidering av programplanene slik at de fremstår som mer «lokkende» og moderne for søkerne Flere tiltak er tatt inn i reviderte programplane, for eksempel praksisemne for bachelor SERN studentene, og ny egen øvingspost for jordmødre og helsesøstre, i den hensikt å øke studentsøkningen Dersom FAMA overføres til IØA ved SAM er det allerede foreslått konkrete tiltak for samkjøring med emner som pr i dag tilbys fra IØA (fra og med 2015 kullet) Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Oppstart av ny master i jordmorfag januar 2015 (studieplassene er omrokkert far videreutdanningen): dette forventer vi at vil redusere tap av søkere til konkurrende institusjoner som allerede har master i jordmorfag Det vurderes om MAPO skal tilbys på deltid i tillegg til heltid (ved at masteroppgaven kan tas over 2 år isteden for over 1 år fom H15. Undervisningen skal fortsatt kun tilbys på heltid). Vi håper dette vil tiltrekke flere søkere (opptakskontoret har meldt fra om at studenter har kontaktetr dem med spørsmål om muligheter for deltid på MAPO, samt at det må tas et aktivt grep på MAPO med tanke på å øke robustheten) «Åpen dag» ble innført som tiltak for 1.prioritertssøkere i mai Første året inviterte vi alle 1. prioritetssøkere, mens vi andre året (mai 2014) kun inviterte 1.prioritetssøkere på noen utdanninger. Alle 1. prioritertssøkere fikk imidlertid en hyggelig SMS («velkommen til oss hilsen») Det er mange potenselle søkere i nærområdet, og vi markedsfører studiene vha Romerikes blad etc i større grad enn tidligere ifm med søknadsfristene. Det blir også reklamert for studiene våre i ulike «nasjonale» sammenhenger før søknadsfristene (nettsidene, blogger, etc). Jeg vil spesielt fremheve at det nye studiet FAMA har vært markedsført godt i ulike bransjetidsskrifter i den hensikt å tiltrekke søkere. Vi ønsker i økt grad å tilby digitale lærings- og vurderingsformer for å fremstå som mer moderne for søkerne Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Vi ønsker at Campus Kjeller flytter til mer sentrale lokaler i Lillestrøm da vi tror dette vil gi oss flere søkere 38

42 Rammekvalitet Hovedfunn: Generelt mener studentene (og de tilsatte) at det er for få store rom og for liten størrelse på auditoriene ved campus Kjeller. Studentene oppgir at det er tung luft i enkelte klasserom (spesielt i enkelte rom i F-blokken på Kjeller) og at det i deler av året kan være kjølig i auditoriene på Kjeller. Når det gjelder bibliotek/læringssenter så har en av de største utfordringene vært å få studentene til å bruke biblioteket/læringssenterets tilbud (skriveverksted, etc.). Studentmiljøet ved Kjeller er mindre aktivt enn før fusjonen, og studentene oppholder seg i liten grad på campus om de ikke har undervisning. Vurdering: Vi sa ja til nye studieplasser for bachelor sykepleie fordi auditoriet i Kunnskapsbyens hus på Kjeller angivelig skulle kunne ta 210 personer (både skriftlig og muntlig informasjon ble gitt om dette). Det viste seg imidlertid å kun være 160 vanlige auditoriumsstoler, fordi de satte inn 50 ekstra stoler «foran» for å kunne huse 210 personer. Da vi hadde 200 studenter der ved studiestart høsten 2013, var det umulig for studentene å se lærret/læreren, og det ble meget dårlig luft. Det oppsto dermed en uforutsett uheldig situasjon med blokkerte brannveier, manglende plass, etc. høsten 2013 (ref driftsleder Odd Harald Johansen). E101 ble sommeren 2014 utvidet til 200 sitteplasser fordi vi ellers hadde måttet si ifra oss studieplasser på bachelor sykepleie med virkning fra høsten For bachelor sykepleie gjelder imidlertid at vi har måttet flytte noe av undervisningen ut av lokalene ved campus Kjeller til Romerikskirken pga plassmangel på Kjeller (3 km unna?). Selv om lokalene i seg selv er tilfredstillende, er denne løsningen uheldig. Løsningen er lite praktisk for både studenter og lærere, og det er for eksempel heller ikke et studentmiljø ifm Romerikskirken. Både luftkvalitet og temperatur er kjente problemstillinger for HiOAs driftsavdeling på Kjeller. Kollektivtilbudet til Campus Kjeller er best i «kjernetiden». Det er derfor lettere å utvide dagen i begge ender ved campus Pilestredet (ref utfordringene med rm) - fordi i Oslo sentrum går det busser, trikker og T-bane «hele døgnet», i motsetning til her hos oss ved Kjeller. Skytelbussen mellom Kjeller og Pilestredet tar kun 15 passasjerer, og har et begrenset antall avganger. Studenter ved HIOA kan mao ikke ta skyttelbussen. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: 39

43 Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Det er ikke plass til flere sykepleiestudenter ved Kjeller (flere nye studieplasser), da auditoriet kun tar 200 studenter. Men overbooking er det nå 200 studenter som starter hver høst. Dersom man ønsker å øke sykepleieutdanningen ved Kjeller må det bygges et større auditorium, eller vi må flyttes på Bruk av Romerikskirken som undervisningslokaler kan kun være et midlertidig tiltak som løste situasjonen ifm Kunnskapsbyens hus (ref tidligere driftsleder nå brannvernsleder - Odd Harald Johansen). Vi er kjent med at HIOA vurderer å flytte Campus Kjeller til mer sentrale lokaler for eksempel i Lillestrøm sentrum. I så fall må behovet for større rom/auditorier inkluderes i planleggingen dersom man ønsker å oppretteholde og ev øke studentvolumene på vernepleie og sykepleieutdanningene på Romerike Det er behov for å bedre luftkvaliteten i klasserom/grupperom, og å øke romtemperaturen på kalde vinterdager Øvingposten for sykepleie på Kjeller må ha samme standard som øvingposten i Pilstredet, og må oppgraders Andre typer tiltak: Det er ønskelig å flyttes til mere sentrale lokaler i Lillestrøm i fremtiden, se ovenfor Høsten 2014 kom det flere tilbud fra biblioteket/læringssenteret om tilrettelegging og ekstra oppfølgning, i den hensikt å få studentene til å bli aktive brukere av biblioteket/læringssenteret. Forhåpentligvis blir dette fine tiltaket synlig i neste års Program- og Instituttrapporter. Kjøkkenfasilitetene ved Kjeller må beholdes. Disse er i i tråd med en praksisnær profil, og unikt for studietilbudet ved HIOA. Programkvalitet Hovedfunn: Studentenes tilbakemeldinger varierer fra utdanning til utdanning. Vi har studier både med og uten rammeplan/praksis, og vi har mindre fleksibilitet ifm de rammeplanstyrte utdanningene. Noen studenttilbakemeldinger kan vi mao ikke gjennomføre, fordi rammeplanen setter begrensinger. Bachelor sykepleie utdanningen ved HEL/Kjeller er blandt de sykepleieutdanningene i Norge som scoorer best på Studiebarometeret, og denne sykepleieutdanningen scorer også svært godt i Kandidatundersøkelsen. Dette i motsetning til sykepleieutdanningen ved Campus Pilstredet. Utdanningen ved Kjeller er middels stor i nasjonal sammenheng, og med 155 studieplasser tar vi opp 216 studenter på hvert kull (med vanlig overbooking). For de andre utdanningene er resultatene fra Studiebarometeret mer varierte. Svarprosenten er imidlertid noe lav og dette kan få en betydning for resulatene når utdanningene er små (bias). Vi har ikke data på EVUs. Vurdering: Det er viktig at studentenes (og tilsynssensorenes) tilbakemeldinger (tilbakemeldingssløyfa) tas hensyn til i arbeidet med å revidere programplanene så langt det lar seg gjøre. 40

44 Tilsynssensorordningen har fungert godt i flere år på bacelor sykepleie, men er ny for de andre utdanningene. Tilbakemeldingene som går på ujevn arbeidmengde må det feks tas hensyn til slik at det oppnås en mer jevn fordeling av undervisningsmengde. I hvilken grad emnene på de ulike utdanningene henger sammen er også noe vi kontinuerlig jobber med. Vi står foran en historisk stor aldersavgang blant lærerne og dette innebærer både muligheter og utfordringer når det gjelder programkvalitet. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Flere av utdanningene har reviderte programplaner, og en god implementering er neste steg Fortsatt bruk av tilsynssensorer Innføring av digital eksamen Streame forelesninger som er egnet for dette Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Fortsatt revidering og implementering FAMA har egne forkurs til spesielt vanskelige emner FAMA og sykepleie bruker/skal bruke studentassistenter Planene om å slå sammen VITMED på masterene Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Hovedfunn: Læringskvalitet Generelt er studentene fornøyde med lærernes formidlings- og forklaringsevne. Imidlertid er de ikke fullt så fornøyde med graden av skriftlige / personlige tilbakemeldinger. Studentene gir gode tilbakemeldinger ifm praksistudiene bachelor sykepleie. For utdanningene uten praksis er ikke alle spørsmålene relevante (for eksempel FAMA). Vi mangler data for EVUs. Vurdering: Resultatene er som forventet. Er det slik at det er noe lettere for (noen) studenter å påpeke mangler ved høyskolesystemet og utdanningene enn å se kristisk på egen innsats og egne forkunnskaper? Det er ikke satt av ressurer på utdanningene til å gi mer personlig tilbakemeldinger enn det som gjøres i dag. UF tilsatte premieres for publisering og dermed styrer dette en del prioriteringer. Med den høye andelen FoU tid de tilsatte har i dag på SERN og MASE spesielt er det ikke mulig å gi mer personlige tilbakemeldinger. En mulig strategi vil være å undervise mindre og bruke innspart 41

45 tid på å gi tilbakemeldinger, men da må studentene lese mer på egen hånd. De fleste studentene som har svart er imidlertid i hovedsak fornøyde når det gjelder læringskvalitet. Flere av utdanningene våre er små (for eksempel SERN med 30 studieplasser), og dette reiser spm vedr. generaliserbarhet. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Implementere reviderte programplaner, og hvor studentens og tilsynssensors tilbakemeldinger er forsøkt ivartatt (for eksempel sykepleie: gitt mere individuell tilbakemelding kontra tilbakemelding i gruppe) Øvingspost prioriteres høyt på studiested Kjeller i sykepleieutdanningen. Studentene er på øvingspost alle tre studieårene og dette har vi økt de siste årene. Likevel ønsker studentene flere dager på øvingspost Studentene i samfunnsernæring har fått et eget praksisemne som starter opp i januar Dette har vært etterlyst lenge av studentene slik at her har «tilbakemeldingsløyfa» fungert. Når det gjelder evalueringen av dette emnet, er vi helt avhengige av tett tilbakemelding fra studentene da dette er første gang at gjøres på denne måten i Norge (SERN er ikke en rammeplanstyrt utdanning, og gir ikke autorisasjon som helsepersonell) Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: BA sykepleie: I tillegg til dager på øvingspost på dagtid tilbyr vi også trening på øvingspost på kveldstid der tredjeårsstudenter veileder førsteårsstudenter (studentassistenter) FAMA: forkurs i vanskelige emner og bruk av studentassistenter Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Bevisstgjøre studenter tidlig på at de har startet på høyere utdanning, og at de må ta mer ansvar for egen læring, bla møte opp på undervisning og aktiviteter som ikke er obligatorisk. 42

46 Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Hovedfunn: Dette er kun gjennomført for bachelor sykepleie, og ikke for bachelorutdanningene SERN og FAMA (eller EVUs). Det er 97 personer som har besvart kandiatundersøkelsen for bachelor sykepleie Kjeller. Resultatene er gjennomgående svært gode for alle spørsmålene, og Kjeller scorer svært mye bedre enn sykepleieutdanningen i Pilestredet på alle spørsmål. Jeg fremhever dette spørsmålet: «Tenk deg at det hadde vært mulig å gjøre om igjen det valget du foretok da du begynte på studiet. Hvor sannsynlig er det at du da ville valgt samme lærested»? På en svarskala fra 2 til + 2 (= svært lite sannsynlig til svært sannsynlig) scorer Kjeller 1.32 mot Pilestredets Tidligere studenter ved sykepleieutdanningen ved Kjeller oppgir mao at det er stor sannsynlighet for at de ville valgt sykepleieutdanningen på Kjeller på nytt, mens det er lite sannsynlig at tidligere studenter ved sykepleieutdanningen ved Pilestredet ville valgt utdanningen i Pilestredet på nytt. Vurdering: Vi er svært glade for at nåværende Kjeller sykepleiestudenters gode tilbakemeldinger via Studiebarometeret og HIOAs egne undersøkelser overenstemmer med tidligere Kjeller sykepleiestudenters tilbakemeldinger i kandidatundersøkelsen. Dette stemmer også med vår kontinuerlige dialog med praksisfeltet, og hvor våre kandiater får god evaluering. Selv om sykepleieutdanningen ved Kjeller er mindre enn sykepleieutdanningen ved Pilestredet, er utdanningen ved Kjeller ikke «liten». Utdanningen ved Kjeller er en middels stor utdanning i nasjonal sammenheng (med overbooking tar vi opp ca 200 studenter på hvert kull). Når det gjelder saken om mulig sammenslåing av (sykepleieutdanningene ved) HEL og SP, ønsker jeg å fremheve følgende høringsuttalelser som ble sendt inn innen fristen i august 2014: («Prosjekt ny faglig organisering ved fakultet for helsefag»): «Studentenes blikk»: Studentenes fakultetsråd ved Fakultet for helsefag gikk i sin høringsuttalelse ifm med «Prosjekt ny faglig organisering ved fakultet for helsefag» imot å slå sammen HEL (unntatt FAMA) og SP. De skriver i sin høringsuttalelse bla følgende: «HEL og SP er meget ulike utdanninger og det er i vårt synspunkt ikke en sammenslåing som vil gangne studentene på instituttene.» (SFR-hf ønsker støtte alternativ nr 3; SP og HEL (med unntak av FAMA) består som i dag). «Det eksterne blikket»: De eksterne representantene i HELs instituttråd representerer mulige arbeidsplasser for HELs kandidater (kommunehelsetjenesten, OUS/UIO og UMB). Deres høringsuttalelse gikk imot å slå sammen SP og HEL i sin helhet (Alternativ 1), men 43

47 de skriver bla at alternativ 3 (SP og HEL (med unntak av FAMA) består som i dag) kan være en midlertidig løsning. Er disse høringsuttalelsene relevante når det gjelder (fremtidig) kvalitet i utdanningene, inkludert Samfunnsrelevans? Jeg lar dette spørsmålet stå åpent, da saksfremlegget ifm. styresaken som skal opp i desember 2014 ikke foreligger enda (dvs mulige løsninger for ev ny organisering av HEL og SP er ikke klar). For FAMA og SERN ønsker jeg å tilføye følgende under dette punktet selv om kandidatundersøkelse ikke er foretatt: FAMAs samfunnsrelevans vurderes som høy, da både studiet og deler av programplanen ble utviklet i nært samarbeid med bransjeorganisasjonene og noen av de største arbeidsgiverne i privat- og offentlig sektor. En annen sterk indikasjon på FAMAs samfunnsrelevans er det faktum at NHO Service har gitt HiOA 4 års finansiering av en professor II-stilling i Facility Management. Professor II-stillingen ble besatt i august Samfunnsernæring har høy grad av samfunnsrelevans, og er satt sammen for å svare på politiske utfordringer. Da bachelorutdanningen ble etablert for ca 10 år siden ble det i forkant av etableringen sendt ut en spørreundersøkelse til mange potensielle arbeidsgivere med spørsmål om «hva de trengte». Arbeidsplassene som burde ha vært en konsekvens av de politiske føringene og signalene om forebyggende helsearbeid de siste årene har imildertid ikke materialisert seg i den grad vi skulle ønske; den faglige identiteten til studentene lider under et litt udefinert arbeidsmarked. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: Inntill tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme Dersom det her med henvises til HELs budsjettramme: Økt inntakskvalitet ved å forbedre nettsidene, legge inn bedre søkeord på Samordna opptak, fortsatt tilby Åpen dag for 1. prioritetssøkere i mai, samt andre markedsføringstiltak, blogger, etc 44

48 Forbedret informasjon til studentene Økt kompetanse i staben ved å annonsere etter nye tilsatte med førstestillingskompetanse både nasjonalt og internajonalt Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme HELs fremtid er usikker idet HEL kan være oppløst i august 2015 Undervisningstiltak økt bruk av digitale lærings- og vurderingsformer på campus Kjeller Dato: 10/10-14 (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Kari Almendingen 45

49 Rapport for institutt for naturvitenskaplige helsefag studieåret Instituttets navn: Naturvitenskaplige helsefag (Nvh), ved inst leder Kaare Magne Nielsen Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Bioingeniør (studieleder T. Tefre) Farmasi (studieleder A. B. Walter) Radiografi (studieleder T. Myhrer) Tannteknikk (studieleder T. Myhrer) Master i biomedisin (studieleder T. Tefre) Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: Totalt antall emner i programmene: Bioingeniør 14 Farmasi 12 Radiografi 14 Tannteknikk 6 Master i biomedisin 7 Mest brukte evalueringsmetode: Bioingeniør skriftlig Farmasi skriftlig Radiografi skriftlige innleverte sluttevalueringer og dialogmøter med studentene både underveis og ved emneslutt Tannteknikk Utdelte skriftlige evalueringer i papirform Master i biomedisin skriftlig Bioingeniør 16 Farmasi 12 Radiografi 14 Tannteknikk 11 Master i biomedisin 9 Minst brukte evalueringsmetode: Bioingeniør Farmasi muntlig Radiografi Skriftelige midtveisevalueringer Tannteknikk Skriftlige underveisevalueringer. Master i biomedisin Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: Bioingeniør ukjent Farmasi alle levert Radiografi alle levert Tannteknikk Studiet har ikke hatt 1. årsstudenter derfor samsvarer ikke totalt antall emner i studiet med de gjennomførte evalueringene. HiOAs evaluering av sisteårsstudenten er ikke gjennomført av tannteknikerstudentene uvisst av hvilken grunn. Master i biomedisin Mabio5900 ble ikke evaluert av studentene: - årsak: vanskelig å slutt evaluere masteroppgaveåret fordi studentene «forsvinner» rett etter den individuelle eksamensdagen. 46

50 Ferdige mastere i biomedisin Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: Via kommunikasjon til emneansvarlige Det har vært en lav svarprosent både på HiOAs egne studentundersøkelser og NOKUTs studiebarometer. Emneledere må kontinuerlig oppfordre studentene til å delta i disse undersøkelsene fordi de er viktige i kvalitetssikringsprosessene. Instituttleder vi l ha aktivt fokus på å bygge en god kultur for evaluering i åremålsperioden. Dette gjelder spesielt en kultur rundt evaluering som verktøy i eget pedagogisk opplegg, og at studentene oppfatter det å evaluere som en like naturlig del av et emne som eksamen. Det er viktig også å få studentene til å forstå at en evaluering er noe mer enn en mulighet til å klage og få utløp for egne frustrasjoner i en utdanningssituasjon, - det må sees på som et konstruktivt og integrert verktøy i alt pedagogisk arbeid. En lærende institusjon og kultur er viktig å bygge over tid. Hvilke områder er studentene fornøyd med? Bioingeniør Studentene synes det er positivt med varierende læringsmetoder, og de mener de har godt utbytte av undervisningsformene som benyttes. Engasjerte lærere trekkes frem som positivt. Studentene opplever at det er godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og de arbeidsformer det legges opp til i undervisningen. Det er også godt samsvar mellom teori og praksis. God veiledning og ivaretagelse av studentene i praksis fremheves også. Farmasi Studentene er fornøyd med at det er varierte undervisningsformer: De synes laboratoriekursene er gode. Det er et spesielt godt opplegg i bacheloroppgavemenet (FARMA3900). Studentene fremhever at det er dyktige og interesserte lærere på farmasiutdanningen. De to undervisningsformene PBL og reseptlabb får veldig gode tilbakemeldinger fra studentene. Radiografi Kull 11: Etter mye støy blant studentene ved omlegging av bacheloreksamen, med mer obligatorisk veiledning, flere møter og mer styrte temaer fra sykehusmiljøene, samt fremlegg for samtlige medstudenter og muntlig høring, ble selve bacheloreksamen en stor suksess. Studentenes evaluering etter gjennomført eksamen var entydig positiv til både opplegg, gjennomføring og læringsutbytte. Kull 12: Samarbeidsmidler OUS/HiOA radiografutdanningen ble benyttet til bedre gjennomføring av stråleterapipraksisen 2013/2014. Dette opplegget har fått god evaluering både fra studenter, OUS og ansvarlige veiledere fra utdanningen. Opplegget videreføres kommende studieår selv om det ikke blir tilført nye økonomiske midler til dette. Kull 13: RAD1000-HPG ble gjennomført med et opplegg i helsefaglig profesjonell kommunikasjon med innleid veileder fra sykepleiemiljøet. På grunn av pensjonering av den ansvarlige læreren ved sykepleieutdanningen var dette siste gang dette kurset ble kjørt. Denne kurset er nå modernisert og 47

51 lærere ved radiografutdanningen har tatt over ansvar og gjennomføring av dette for studieåret RAD1100 strålefysikk er et vanskelig fag for mange, men emnet får god evaluering. Kommende studieår vil studentene ved oppstart i tillegg få tilbud om matematikkundervisning som kan gjøre dem bedre i stand til å klare strålefysikken og medikamentregningen som kommer senere i studieåret. Alle studenter uavhengig av kull evaluerer ekstern praksis som noe positivt med unntak av klinisk praksis. Her opplever de godt læringsutbytte i et relevant miljø. Studenten etterlyser likevel mer informasjon. Dette tilrettelegges for kommende studieår med et infoskriv der det tydeliggjøres hva studentene kan forvente av lærerne/veilederne fra skolen i praksisperioden og hvordan refleksjonsnotater skal utformes. Refleksjon midtveis tilrettelegges så alle studenter får noen andre studenter å reflektere sammen med selv om de er alene på et praksissted. For studenter som er alene på et praksissted blir det tilbud om å komme til skolen for å samles i grupper med andre som er alene/få på samme sted. Digitale historier får svak oppslutning som reflekterende metode etter avsluttet praksis og tas ut til fordel for presentasjon/fremlegg ved hjelp av for eksempel Power- Point. Studentene ser det som viktig å dele sine erfaringer med medstudenter. De ønsker å dele og høre hverandres refleksjoner. Etter fremlegget kan refleksjonsnotatet forbedres og leveres inn. Tannteknikk Evalueringene viser at studentene er stort sett fornøyde med undervisningsopplegget, veiledningen og læringsutbyttene. Studentene ønsker seg generelt mer praksis/ferdighetstrening og flere veiledere tilgjengelig på lab og i ekstern praksis. Studentene i kull 12 opplever det i tillegg som positivt at de har valgfrihet i forhold til hvilke praktiske arbeider som kan leveres inn ut fra en arbeidsrekke til eksamen i 8A/8B. Studentene i kull 11 ville gjerne hatt mer implantat og kombinasjonsprotetikk både teoretisk og praktisk. For første gang ble det gjennomført ekstern praksis med 16 sammenhengende uker. Ekstern praksis ble gjennomført i 5. semester. Studentene i kull 11 opplevde ekstern praksis som bra og tilrettelagt i en passe lang periode. Utdanningen tok imot to studenter fra Irland i 4 uker (januar 2014). Disse fulgte to emner ett fra hvert av kullene 11 og 12. Disse studentene fulgte emnet implantater og kombinasjonsprotetikk (K11) og delemnet helkeramiske arbeider (K12). De to studentene var svært fornøyde med opplegget og læringsutbyttet. Master i biomedisin Det fremheves av studentene at det er aktuelle og oppdaterte emner på programmet. Det er flinke og interesserte interne forelesere. Det blir også gitt gode tilbakemeldinger på flinke eksterne forelesere. Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? Bioingeniør Det foretas mindre endringer i flere emner som gjennomføres neste studieår ( ) basert på emneevalueringer. Bacheloroppgaveemnet (BIO3900) vil følges opp med egen ressurs til veiledning av skriveprosess for de som har eksterne oppgaver, for på den måten å kvalitetssikre og strømlinjeforme skriveprosessen. Opplegget for BIO3900 bør gjennomgås og sammenlignes med farmasiutdanningens sitt, som har fått veldig gode tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Dette er emneansvarlige på Bio klar over og vil se på det til neste gjennomgang. Bruk av «multiple choice» på noen eksamener som del av eksamensoppgavesettet har vært positivt og kan med hell benyttes i flere emner. Det er ikke planlagt store endringer for studieåret Det er usikkerhet rundt hvordan felles del på «helseprofesjonenes grunnlag (HPG, del av BIO1000)» skal fortsette videre. Dette har 48

52 vært meldt inn til fakultetet som ikke har tatt tak i det. Det er for mange studenter fra for mange utdanninger som deltar, og det er ikke overkommelig slik opplegget er nå med tanke på å kunne gi god kvalitet på denne undervisningen. Fra HiOA sentralt er det innvilget midler til en ekstern evaluering av bioingeniørfagutdanningen. En komité bestående av fire medlemmer har sagt seg villige til å utføre oppdraget. Denne komiteen vil ha sitt første møte i august Evalueringen vil danne grunnlag for en ny programplan som sannsynligvis vil først gjelde fra studieåret I denne nye planen vil det bli gjort store endringer for å utvikle utdanningen til å bli en mer fremtidsrettet bioingeniørfagutdanning. Farmasi Noen studenter ønsker ekstra timer i kjemi i første fase av studiet. Det er også forslag om å strekke et kjemikurs over lengre tid slik at studentene får bedre tid til fordypning. Noe mer hjelpelærere på lab og kollikvier er også ønsket. Disse forslagene vil kreve ekstra undervisningsressurser og vil bli vurdert forløpende ved planegging av gjennomføring av emnet neste gang. Det er foreslått noen flere temadager i enkelte emner. Dette er det til dels tatt høyde for i de aktuelle emnene. Noen studenter forslår flytting av evner, forslag som berører strukturen til studieporgrammet vil vurderes konkret når det er tid til gjenomgang av hele studieplanen. Radiografi Kull 12: Vårsemesteret får svak evaluering på grunn av organiseringen med to praksisperioder med all teoriundervisningen midtveis på skolen. Dette slår spesielt dårlig ut i stråleterapi. Studentene trenger noe mer teori innen stråleterapi før de går ut i praksis. Dette tilrettelegges for kommende studieår. Kull 13: RAD1300 «anatomi og fysiologi» har gjennom flere år fått noe svak evaluering. Studentene mener det mangler en rød tråd i emnet. Dette kan være en følge av mange ulike eksterne forelesere i emnet og lite oppsummering/oppgaveløsning etterpå. Dette vil vi forbedre ved hjelp av flere ting. Emnet utvides med en uke. Ferdighetstrening tilrettelegges bedre i forhold til relevant forelesningstema. Hver uke dedikeres ett spesielt tema som det blir forelest i forhold til, deretter blir det gruppeoppgaver, quiz og Kahoot benyttes, samt gruppefremlegg på ettermiddagene etter seminardager. Tannteknikk Master i biomedisin Detaljerte Pensumlister må være klart før emnene begynner. På noen emnerapportene er det kommentarer vedrørende forelesninger (for fort, for mye etc.) Detaljer beskrevet i emnerapporter og følges opp av faglærere og emneansvarlig for de enkelte emnene. Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. Bioingeniør Mye pensum. Det er en utfordring å begrense pensum i en utdanning hvor det er mange fag og mye som må læres. Farmasi Ønske om lærebøker på norsk. Det tas ikke til følge da studentene må kunne lese engelsk og utvalget av gode lærerbøker på norsk i de forskjellige fagene er dårlig eller ikke eksisterende. Studentene må tidlig i studiet venne seg til engelske lærerbøker da de vil ha det gjennom hele studiet. 49

53 Ønske om mer undervisning og veiledning på enkelte emner. Dette begrenses av ressurstilgang til det enkelte emnet som igjen henger sammen med de økonomiske tildelingene til utdanningen. Radiografi Klinisk praksis har fått svak evaluering gjennom flere år. Som ledd i forbedringer her vil utdanningen vurdere en omlegging med eventuelt færre uker kan være aktuelt. Dette vil bli vurdert sammen med endringer i programplanen for 2015, men vil ikke få følger for studenter i studiet nå. Tannteknikk Kull 11 ønsket seg mindre teorioppgaver og mer praksis under ekstern praksisperiode på 16 uker. Det ble også ytret ønske om å fjerne studiedagen i denne perioden. Utdanningen ønsker ikke å etterkomme dette ønsket fordi vi mener at det å fordype seg og skrive teoretiske oppgaver med refleksjon over praksis er en god måte å knytte teori og praksis sammen på. I tillegg skriver/fremstiller studentene en praksisbok der de beskriver med bilder og ord egne arbeider i praksisperioden. Også her er refleksjon en del av læringen. Ved å fjerne enhver teoretisk oppgave i praksisperioden mener vi studentenes helhetlige læringsutbytte blir mindre. Master i biomedisin Det ønskes ikke samkjøring med andre utdanninger på «felles Vit.Met» i emnet MABIO4000 bla pga forskjeller i fag, og at emnet trekker ut over lang tid. Dette er gjennomgående tilbakemelding på evalueringer av dette emnet år etter år. Studentene ønsker eksamen før jul i emne Det blir ikke tatt hensyn til pga felles VIT MED og annen organisering av emnene. Fakultetet ønsker å samkjøre «felles Vit.Met» mellom flere masterutdanninger og det vil derfor ikke tas hensyn til studentenes ønsker. (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Cirka andel førstestilling Bioingeniør 30%, 4 av 14 ansatte Farmasi Det er 8 førstestillinger av 12 heltidsstillinger totalt, dvs 67% førstestilling. Tannteknikk 0,2 årsverk av 4,2 årsverk totalt har førstestillingskompetanse. (ca 5%). Det er kun 1 førsteamanuensis ved tannteknikerutdanningen. Hun jobber i 20% stilling. Det resterende undervisningspersonalet er høgskolelektorer. I tillegg har utdanningen 2 førstekonsulenter tilsatt i 1,5 årsverk til sammen. Master biomedisin 100%, 3,5 første amanuensis stillinger og 1 professorat Radiografi Andel er ca. 26% med førstestillinger. 50

54 Kvalitetsområder ( Analyser basert påhioas egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l.) Inntakskvalitet Bioingeniør (2013) (2014) Vurdering: Inntakskvaliteten var jevnt god i 2013, men er bedre i Kvaliteten er god og ingen spesielle tiltak planlegges men det oppfordres til økt markedføring av bioingeniørutdanningen for å fortsatt sikre godt kvalifiserte søkere studenter Farmasi Hovedopptak 47,5 Førstegangsvitnemål: 39,9 Vurdering: Inntakskvaliteten er jevnt god. Det må jobbes videre med markedsføring av studiet for å sikre godt kvalifiserte søkere. Radiografi poengrense på 46,9 på ordinæropptaket og 34,6 for førstegangsvitnemål. Dette gir en liten økning fra forrige året på ordinæropptaket (+1,7) og en liten nedgang fra forrige året for de som søkte inn på førstegangsvitnemålet (-1,5). HiOAs egen studentundersøkelse viser at radiografstudentene finner seg generelt godt til rette i studiet, 69% mener at det sosiale miljøet ved studiet er godt, og 80% er fornøyde med sitt studievalg. 81% av studentene oppgir at det har vært større studiebelastning enn forventet i første studieår. Vurdering: Inntakskvaliteten for radiografstudenter er på en tilfredsstillende nivå, og ligger ganske jevnt i forhold til forrige opptak i Studieplasser er satt til 50, men utdanningen har likevel hvert år et overopptak på ca 20. For studieåret var overopptaket på 17 (50+17=67). Ved start av 2. studieår er studenttallet for dette kullet på 42. Det vil ikke bli gjennomført noe store endringer for kommende opptak i 2015, med unntak av at vi ønsker å lage en film før neste søknadsfrist som kan legges ut på nettsiden til radiografene. Det er i tråd med medieseksjonens prioriteringer, og vil ikke belaste budsjettet for RT. Frafallet fra studiet kan ha sammenheng med at studentenes informasjon om studiet og profesjonenen ikke er tilstrekkelig. Nettsiden og en informasjonsfilm vil være gode grep for å gjøre studievalget enklere for søkere til radiografstudiet og hindre frafall som følge av forventningsbrist. Til tross for en forholdsvis god inntakskvalitet har radiografutdanningen over noen år merket at medikamentregning og strålefysikk er tunge fag for førstårsstudentene. Det blir iverksatt tiltak med tilrettelagt matamatikkundervisning som frivillig tilbud for å gjøre studentene bedre i stand til å følge de matematikk-krevende emnene i første studieår. Tannteknikk Tannteknikerstudiet hadde ikke opptak av nye studenter i Det planlegges likevel en rekke tiltak med hensyn på inntakskvalitet. 51

55 Endre opptakskravet til studiet. Tannteknikk er et lite profesjonsfag innen helseteknologi. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er eneste institusjon som tilbyr studiet i Norge. HiOA har som mål å utdanne 44 kandidater i tannteknikk i løpet av en treårs periode. Det tre-årige bachelorstudiet på 180 sp startet opp ved HiO i 1999 med studieplasser/verkstedplasser for 24 studenter. På grunn av arealbegrensninger har det ikke vært mulig å ha mer enn 2 kull ved utdanningen samtidig. Vi har derfor opptak 2 av 3 år med 24 studenter i hvert kull. Det er ikke mulig å gjøre store overopptak på grunn av begrensningen i verkstedplasser. Tannteknikk er et ukjent fagområde i samfunnet. Svært få yngre mennesker vet hva yrket går ut på. Tannteknikeren jobber på oppdrag fra tannlegen og produserer individuelt medisinsk utstyr, tannkroner, -broer, -laminater, -innlegg, -implantater, ortodontisk apparatur og ulike avtakbare tannproteser (tidligere kalt gebiss). Publikum som trenger denne behandlingen oppsøker en tannlege med sitt behandlingsbehov og er kanskje ikke klar over, på noe tidspunkt i behandlingen, at tannerstatningene som blir satt inn i pasientens munn er framstilt av en tanntekniker. Studiet har generell studiekompetanse pluss fordypning i enten kjemi, fysikk eller matematikk (på mellomnivå) som inntakskriterium fra videregående skole i dag. Det er en fordel å ha noe forkunnskap innen fysikk eller kjemi ved oppstart av studiet, men vi har så langt ikke sett at studenter med kun matematikk som grunnlag har noen fortrinn. I løpet av årene har utdanningen slitt med svake studenter uten nødvendig innsikt i hva studiet går ut på og uten nødvendig kunnskapsnivå i kjemi og fysikk til tross for spesielt opptakskrav. Studiet har av den grunn tilrettelagt med mer grunnleggende kjemi og fysikk i 1. studieår sånn at studenter med lavinntakskvalitet (lave poeng fra videregående skole, men riktig spesialisering) skal ha mulig het til å gjennomføre studiet. Det er sannsynlig at mange mennesker som begynner ved tannteknikerutdanningen har sett for seg å studere til lege, tannlege, ingeniør el og har valgt fordypning i realfag, men har oppnådd for svake resultater fra videregående skole til å komme inn på noen av disse. For å nyttiggjøre seg sitt realfag fra videregående søker noen av disse, mer eller mindre tilfeldig, ved tannteknikerstudiet. Studiet har hatt rundt førsteprioritetssøkere til studiet gjennom de første årene, noe synkende tall for de siste opptakene. Utdanningen har prøvd ut forskjellige måter å gi unge mulige søkere tilstrekkelig informasjon om studiet på: Mer informasjon til potensielle studiesøkere for å få de egnede, motiverte studentene En god og informativ nettside ved HiOA der det formidles hva faget går ut på og hva studiet inneholder: Tilbudet «student for en dag». Dette er et tilbud som går gjennom hele året og annonseres fast på nettsiden. Interesserte ungdom kan henvende seg til utdanningen gjennom en epost adresse og det gjøres avtale direkte med enkeltpersoner. Disse får anledning til å komme til utdanningen en dag. De får prøve utstyr og enkle prosesser gjennom noen praktiske øvelser, de får snakke med studenter og lærere. På denne måten ønsker vi å gi mest mulig realistisk inntrykk av studiet og profesjonens oppgaver. En informasjonsfilm er laget i samarbeid med medieseksjonen ved HiOA med en avgangsstudent fra tannteknikk som «skuespiller». Studenten forteller om studiet og sin egen opplevelse av dette og framtidsutsiktene han ser for seg etter endt studium. Filmen ble brukt inn mot søknadsfristen i år og er linket til nettsiden vår. 52

56 Et informasjonsbrev ble laget og sendt ut fra HiOA, med informasjon om tannteknikerstudiet og ortopediingeniørstudiet (to unike nasjonale tilbud som kun tilbys av HiOA). Brevet ble distribuert via epost til alle landets videregående skolers rådgivere. Tannteknikerutdanningen inviterer alle førsteprioritetssøkere til informasjonsdag ved utdanningen for å gjøre dem bedre i stand til å ta det endelige valget av prioritering før 1. juli. Dette gjøres for å gjøre søkere mer kjent med studiet så de kan bli enda mer motivert til å studere tannteknikk, samt å hindre at ungdom som ikke har riktig motivasjon opptar en studieplass som siden blir vanskelig å fylle om de slutter midt i semesteret. Opplegget denne dagen foregår omtrent som «student for en dag». I tillegg gjennomføres et individuelt intervju/samtale med søkerne der lærerne forsøker å kartlegge søkernes motivasjon for studiet og deres forventninger, samt at søkerne får stille spørsmål om studiet og muligheter for arbeid etter endt studium ol. Gjennomføre en frafallsundersøkelse: Et frafallsprosjekt ble igangsatt før opptaket i Hensikten er å avdekke grunner til at studenter fullfører eller slutter ved studiet. Prosjektet avsluttes i Foreløpig kan vi ikke se at god informasjon før studiestart nødvendigvis fører til bedre gjennomstrømning. Derimot mener vi at svak inntakskvalitet har en betydning for frafall. Svake resultater fra videregående skole gir også svake studenter til utdanningen. Tannteknikerutdanningen rekrutterer også en del studenter med dårlige norskkunnskaper. Disse sliter med å gjennomføre studiet. Når de har svake norskkunnskaper får de problemer med å forstå selve faget tannteknikk og de sliter med å skrive akademisk godt. Dette skaper store utfordringer for studentene selv, men også for lærerstaben ved tannteknikerutdanningen. Utdanningen bruker betydelige ressurser på disse studentene. De trenger ekstra veiledning, de konter gjentatte ganger og får dårlig progresjon i studiet. Når kravene øker utover i studiet faller flere fra. Gode norskkunnskaper burde være et krav ved alle studier der det benyttes norsk som undervisningsspråk. Dette er vel så viktig som grunnleggende kunnskaper innen kjemi og fysikk. For et lite og svært spesielt profesjonsfag er det viktig å få de riktige studentene inn. I denne sammenheng handler det om studenter med tilfredsstillende norskkunnskaper til å forstå den akademiske konteksten og tilegne seg et fagspråk. Det handler om studenter med en kreativ sans som evner å se farger og har sans for design og form. Dette vil hjelpe dem til å gjenskape funksjonelle og estetiske tannerstatninger. I tillegg bør de evne å tilegne seg gode kunnskaper innen dentale materialer og deres egenskaper. Denne kunnskapen er viktig for å kunne velge riktig behandling/materialer og benytte riktige prosedyrer. Framstillingsprosessen og designet skal sikre at tannerstatningen har gjennomgått fysiske og kjemiske prosesser som gir sterke, estetiske og funksjonelle produkter tilpasset den enkelte pasient. Med den studentmassen tannteknikerutdanningen rekruttere i dag klarer vi ikke å uteksaminere tilstrekkelig antall kandidater. Frafallet er for høyt. Som eksempel kan nevnes at om 6 studenter slutter ved utdanningen av ulike grunner så utgjør det 25% frafall til tross for at 6 studenter i seg selv er et lavt antall som har valgt feil studium. Samfunnsbehovet for tannteknikere og deres tjenester antas å være stabilt eller kanskje noe økende fremover. Antallet på ønskede kandidater ser ut til å være riktig med ca. 44 i løpet av en treårsperiode. De siste tre årene (2012 og 2014) har utdanningen kun uteksaminert 31 kandidater. 53

57 KD har åpnet for muligheten til å prøve ut nye inntakskriterier. Tannteknikerutdanningen ønsker å rekruttere fra et bredere lag av ungdom. Studiet har også et nasjonalt ansvar som eneste utdanningsinstitusjon med dette studiet i porteføljen. Utdanningen ber om å få endret inntakskravet til generell studiekompetanse fra videregående skole. Vi håper på denne måten å få et høyere generelt snitt på inntakspoeng/bedre grunnlag fra videregående skole til våre 24 studieplasser. Utdanningen ber også om å få anledning til å gjennomføre intervjuer med søkere før endelig opptak skjer, og at studenter velges ut delvis på bakgrunn av poeng fra videregående skole, og delvis på bakgrunn av dette intervjuet. I Sverige har opptak til bachelorstudiet i tannteknikk foregått på denne måten gjennom mange år. Der har utdanningene fått anledning til å velge ut halvparten av studentene på denne måten, mens de resterende kommer inn på bakgrunn av poeng fra generell studiekompetanse alene. Erfaringene fra Sverige viser at de studentene som kom inn på bakgrunn av intervjuer hadde høyere gjennomføringsprosent enn de som kom inn på poeng alene. For å kompensere for manglende kjemi /fysikk-grunnlag vil utdanningen tilrettelegge med enten forkurs, ettermiddagskurs og/eller mer undervisning innen generell kjemi og fysikk som del av studiet i normal undervisningstid på dagtid gjennom det første studieåret. Master i biomedisin Primærsøkere Tilbud opptak Akseptert tilbud Møtt (2012) (2013) Enkeltemner i 2013 Bare studenter med vektet snitt C / 2.7 eller bedre fra Bachelor grad kommer inn på programmet. Alle kvalifiserter søkere får tilbud. Unntaksvis får studenter tilbud om plass med dårligere karaktersnitt etter en totalvurdering i fakultetets opptakskomite for masterprogrammnene. Mange av primærsøkerne er ikke kvalifisert. De som søker opptak rett fra bachelorgrad har ikke karaktersnittet på sin utdanning ferdig før i juni/juli og kan derfor ikke får opptak før året etter. Vurdering: Koordinator vurderer at C krav er nødvendig og bra for studiet. Det sikrer at studentene har forutsetninger for å klare et krevende studium, men også de som har kommet inn etter særskilt vurdeing har klart seg bra pga høy motivasjon og lang erfaring fra yrkeslivet. Antall primær søkere har gått ned i 2013 sammenlignet med Det kan ha sammenheng med at søknadfristen ble flyttet fra 15 april til 1. mars. Planlagte tiltak: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Arbeide for å endre søknadsfrist fra 1. mars tilbake til 15 april Endre søknadsfrist fra 1. mars til 15 april. HIOA ønsker en felles søknadfrist for masterutdanningene som legges før hovedopptak på bachelor pga arbeidbelastning på opptakskontoret - selv om dette ikke er til beste for rekruttering til masterutdanningene. Master i biomedisin konkurerer med masterutdanninger ved andre institusjoner som har andre opptaksfrister (både i april og juni ) Markedføring er veldig viktig. Det finnes en egen plan for dette som bør revurderes og brukes. Også via Facebook/ biomedisin. 54

58 Vi ønsker også å åpne for opptak i enkeltemner på masternivå uten et C snitt-krav (slik det vil være for opptak til masterstdiet. Rammekvalitet Bioingeniør Studentene uttrykker behov for bedre rom for fellesemne helsprofesjonensgrunnlag BIO1000 Nødvendig med store aud i P32 plus lille med streaming studenter samtidig. Ønsker gymsalene 1,2,3 i P50-P52 til posterpresentasjoner. Uønsket undervisningsrom i BIO1200: påse at G331 i mint mulig grad benyttes som forelesningsrom 1 semester. Vurdering: Utfordringer med undervisningsrom. Selv om det er ønskelig å gjøre noe med disse spesielle romønskene, klarer vi ikke å ta hensyn til dette pga knapphet på rom. Planlagte tiltak: ingen Farmasi I særlig ett emne er det vanskelig å undervise på grunn av støy fra gymsal i etasjen over der fysioterapiutdanningen har undervisning og trening. Tiltak: Dette kan ev løses ved at gymsalen bookes samtidig med undervisningsrom/grupperom til forelesning på farmasi. Støyisolering av gymsal har vært spilt inn flere ganger og vist seg vanskelig å gjennomføre. Vi ber studieadministrasjonen om videre hjelp til å vurdere på nytt om gymsalen kan bedre støyisoleres (gulvstøy.- eventuelt oppbyggging av gulv). Ved endret bruk av bygningsmasse når riksrevisjonen flytter bør lokalisering av gymsal være en del av planleggingsprosessen. I noen av kursene ønsker studentene seg mer grupperom. I ett emne er det foreslått å tilrettelegge emnet bare for instituttet, per i dag gis kurset for flere programmer på HF. Det har vært problemer med at det er veldig mange studenter, som gjør at studenter ikke får plass, noen må sitte i trappen, og det blir lang avstand mellom foreleser og student. Planlagte tiltak: tilgjengelige rom vurderes av emneleder og studieadm. Radiografi Hovedfunn: I HiOAs studentundersøkelse av sisteårsstudenten viser resultatene at radiografstudentene mener å ha dårlig tilrettelagte undervisningsrom. 71% av studentene i sisteåret hevder at det er dårlig luft i undervisningerommene til tross for at det er god plass til alle studentene i rommene. Radiografstudentene hevder også at det er mangel på grupperom (31%), samt mangel på ledige stoler og bord som egner seg for gruppearbeid (38%). Vurdering: 55

59 Til tross for at utdanningen ved gjentatte anledninger har klaget til drift pga dårlig luft i undervisningsrommet som utdanningen har fått tildelt (L120 i P50), så har det ikke skjedd noen positiv endring på luftkvaliteten i rommet. Rommet har ingen vinduer ut til frisk luft, men er plassert i et atrium. Dette kan være noe av årsaken til problemet. Utdanningen ser det som en fordel å ha et mer eller mindre fast undervisningsrom, men når luftkvaliteten er så dårlig så skaper det vanskelige forhold for studentenes læring og konsentrasjon. Dette må HiOA ta på alvor og tekniske utbedringer foretas. Enten må radiografutdanningen få tilbud om et annet fast undervisningrom med bedre luftkvalitet, eller så bør rom L120 i P50 være et rom der flere studentgrupper fra ulike studier kommer inn så ikke belastningen med dårlig luft kun går ut over radiografstudentene. Planlagte tiltak: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Oppgradering av luftkvaliteten på undervisningsrom L120. Inst leder og emneleder tar kontakt med driftsavdelingen. Tannteknikk Gjennom studiebarometerets evaluering ser vi at tannteknikerstudentene opplever at de har et godt læringsmiljø (3,4) og at deres forventninger til studiet innfris (3,4). Helhetsvurderingen av studiet får verdien 3,8. Vurdering: Ingen av evalueringene som utdanningen har gjennomført selv eller studiebarometeret indikerer at rom, luft, lys ikke er tilfredsstillende. Studentene er godt fornøyde med læringssenteret (4,0) og administrative tjenester.studentene er fornøyde med informasjon som blir gitt for mulighetene for utenlandsopphold og informasjon rundt ekstern praksis. Planlagte tiltak: ingen. Tidligere gjennomførte tiltak for bedret studiekvalitet i : Lyskvaliteten ved undervisningslaboratoriene har over tid tapt seg og selv om ikke studentene har klaget på lysforholdene har utdanningen gjennomført målinger av kvaliteten på lyset i lokalene. Det ble innkjøpt og montert nye lysflåter i alle laboratorierom der studentene har egne arbeidsplasser før studiestart Dette har ført til meget gode arbeidsforhold for studentene nå. Master i biomedisin Hovedfunn: Tilbakemelding på at IKT: MABIO4600 datalabben må virke, bakgrunn for klage er at det er innstallert nye maskiner som ikke hadde funskjonell ny programvare. Vurdering: Strakstiltak. Planlagte tiltak: BIT-It tjenesten oppdaterer maskiner som ikke fungerer. Programvare som SPSS må finnes på datalab, dette har en kostnad. Programansvarlig tar kontakt med IT tjenesten for å avklare muligheten for installering av SPSS på et større antall maskiner. 56

60 Programkvalitet Bioingeniør Det foretas mindre endringer i flere emner som gjennomføres neste studieår ( ) basert på emneevalueringer. Bacheloroppgaveemnet (BIO3900) vil følges opp med egen ressurs til veiledning av skriveprosess for de som har eksterne oppgaver, for på den måten å kvalitessikre og strømlinjeforme skriveprosessen. Opplegget for BIO3900 bør gjennomgås og sammenlignes med farmasiutdanningens sitt, som har fått veldig gode tilbakemeldinger fra studenter og ansatte. Dette er emneansvarlige på Bio klar over og vil se på konkrete emneforbedringer ved neste gjennomgang. Bruk av «multiple choice» på noen eksamener som del av eksamensoppgavesettet har vært positivt og kan med hell benyttes i flere emner. Det er heller ikke planlagt store endringer i programmet for studieåret Det er usikkerhet rundt hvordan felles del på «helseprofesjonenes grunnlag (HPG, del av BIO1000)» skal fortsette videre. Dette har vært meldt inn til fakultetet. Det oppleves av studentene som at det er for mange studenter fra for mange utdanninger som deltar, og det er utfordrende slik opplegget er nå med tanke på å kunne gi god kvalitet på denne undervisningen. Det er et ønske om endring på BIO1300 som må vurderes videre av studieadministrasjonen i samråd med programansvarlige. Vurdering: Fra HiOA sentralt er det innvilget midler til en ekstern evaluering av bioingeniørfagutdanningen. En komitee bestående av fire medlemmer har sagt seg villige til å utføre oppdraget. Denne komiteen vil ha sitt første møte i august Evalueringen vil danne grunnlag for en ny programplan som sannsynligvis vil først gjelde fra studieåret I denne nye planen vil det bli gjort store endringer for å utvikle utdanningen til å bli en mer fremtidsrettet bioingeniørfagutdanning. Vi ønsker derfor ikke å gjøre større grep i dagens studie, men unntak av praktiske tiltak som er nødvendige i forhold til studentenes konkrete tilbakemeldinger. Studiebarometeret indikerer at 9 av 50 studenter ikke mener eksamensformene har gitt god anledning til å vise hva de har lært. Det er vanskelig å identifisere hvilke eksamnener dette gjelder. Vi tar tallet til etterretning og informerer på lærermøyte om dette. Bio studiet er under revidering, og fokus på relevante eksamensformer vil bli en del av den nye studieplanen. Farmasi Det foretas mindre endringer i flere emner som gjennomføres neste studieår ( ) basert på årets emneevalueringer. Det er ikke planlagt store endringer for studieåret Det er usikkerhet rundt hvordan felles del av «helseprofesjonenes grunnlag (HPG, del av FARMA1000)» skal fortsette videre. Dette har vært meldt inn til fakultetet. En mulighet er å avholde FARMA1000 for alle studentene på Institutt for naturvitenskapelige helsefag. Studenter fra andre institutt må da gjennomføre et tilsvarende kurs gitt av andre. Det avventes respons fra kunnskapsdepartementet på brev fra profesjonsrådet sendt i mai 2014 i forhold til «revisjon av farmasiutdanningene i Norge (3 + 2)». Brevet omhandler finansiering og opptakskrav til studiet. Når respons kommer og prosessen er avklart, vil det arbeides med programplanendringer i forhold til profesjonsrådets vedtak på læringsutbytter for bachelor i farmasi. Endringene vil tidligst kunne implementeres studieåret Allerede gjennomført tiltak fra Juli 2014: Det er ansatt dedikert studieleder for farmasiprogrammet. Tilsynssensor for hele programmet er ansatt fra studieåret Tilsynssensor skal: 1) se på sammenhengen mellom eksamensform, læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsformer, obligatorisk krav og pensum og 2) kvalitetssikre eksamensoppgaver og vurderingskriterier. Merknader fra tilsynssenor vil føre til endringer i programplaner og emnegjennomførelser. 57

61 Det er ikke planlagt store endringer for studieåret Det er ønskelig at farmasiutdanningen styrkes med en halv faglig stilling (også i budsjett), men utfordringen her er at denne mangelen fordeler seg på forskjellige fagfelt, som for eksempel cellebiologi/biokjemi (FARMA1300), galenisk farmasi (for eksempel i FARMA1400) og noe i farmakologi spesielt da innen tema droger og naturstoffer (FARMA2200). Ansettelse i kombinerte stillinger, eventuelt 20 % stillinger, kan gi mulighet for å dekke opp undervisning i de fagfelt som det mangler lærere. Det vil også være et økt behov for å kunne bidra med mer farmasifaglig undervisning på sykepleierutdanningene. Her er det allerede initiert undervisningssamarbeide for studieåret Det er også flere muligheter for samarbeide på bachelor i paramedics spesielt i et eget farmakologiemne der. Dette kan gi grunnlag for mer robuste fagmiljøer på farmasiutdanningen og ansettelse av mer personale. Per i dag er det ingen kombinerte/20 % stillinger på farmasi. Radiografi Studiebarometeret viser at radiografstudentene mener de har liten påvirkning på eget studium (1,8), De er fornøyde med sitt studievalg, studieinnsatsen er på 34,8 timers arbeid med studiet pr uke. Dette mener de er for stor studiebelastning. Studiet anses som relevant for arbeidslivet. I HiOAs egen evaluering viser resultatene at 42 % av studentene mener de har hatt god anledning til å evaluere emner og fag i studiet. Undervisnings- og arbeidsformene er varierte, men studentene ønsker seg generelt mer praksis og mindre teori/skriftlige arbeider. Evaluering av undervisning og veiledning scorer under gjennomsnittet (2,4). I HiOAs studentvurdering av sisteårsstudenten ser vi noe av det samme; kun 29% mener at alle emner i studiet er relevant, kun 8% er fornøyde med fordelingen mellom fag/emner og samlet undervisningsmengde. Både studiebarometeret og HiOAs egne studentundersøkelser sier likevel at læringsutbyttet er godt, og eksamen gir dem mulighet til å få vise hva de kan og gir mulighet for refleksjon og utdypning. Lav score på studiebarometeret mhp om alle deler av studiet har vært viktig og nyttig for utdanningen kan skyldes at studentene ikke ser den umiddelbare nytten av klinisk praksis. Studieleder informerer ansvarlige for emne om å tydligjøre viktigheten av klinisk praksis. Praksisperioden settes ned fra 6 til 4 uker. Vurdering: Radiografstudiet fremstår gjennom evalueringen som krevende, og studentene legger ned mye arbeid i studiet. De opplever det som relevant for arbeidsmarkedet og læringsutbyttet er godt. Dette er positive elementer som utdanningen må ta til etteretning. 79% av studentene fra 3. år som svarte på HiOas evalering er enige i at de ved å delta i evalueringer bidrar til god kvalitet på sitt studium. Til tross for dette mener studentene som har svart i Studiebarometeret at de har ganske liten innflytelse på eget studium. Utdanningen gjennomfører regelmessige referansegruppemøter med et utvalg studenter der evalueringer for emner og fag er diskusjonstemaer. Det gjennomføres emneevalueringer for hvert emne gjennom studieåret, enten som skriftlige undersøkelser, eller Fronterevalueringer og avsluttede emner diskuteres som nevnt med tillitsvalgte og andre utvalgte studenter i referansegruppemøtene. Den læreren som har emneansvaret skriver emneevalueringen og gjennomgår den med tillitsvalgte student som signere sammen med emneansvarlig lærer. Referansegruppemøtene åpner for at studentene kan komme med forslag til forbedringer i studiet og lærerkollegiet tar dette med til vurdering i evalueringen av studieåret, der det er relevant å diskutere eventuelle foraadringer av programplanen. Planlagte tiltak: Til tross for at studentene ønsker generelt mer praksis og mindre teori, så er det ikke grunn til å gjøre store endringer i programplanen. Teoretisk kunnskap skal og må læres på skolen og denne kunnskapen er nyttig for dem når de skal begynne sin yrkeshverdag etter endt studium. 58

62 For kommende studieår gjøres kun små endringer i programplanen fordi den ble totalt omgjort/forbedret for 2 år siden. Vi ønsker å kjøre igjennom to til tre kull studenter før vi eventuet gjør større endringer igjen. Det er viktig også å få kontinuitet i gjennomføring av programmet. Tilsynssensor ble bedt om å vurdere emnet RAD1300 «Konvensjonell radiografi» spesielt. Undervisningsplan og eksamen ble vurdert. Tilsynssensor har ingen forslag om store endringer, mener at utdanningen har en tilfredsstillende emnegjennomføring og en eksamen med vurdering som er i tråd med rammeplan. Tilsynssensor kommenterer likevel at det kan være at studentene får for lite tid til å modnes i faget. Hun foreslår å eventuelt slå sammen RAD1300 og RAD1400. Kommende studieår blir likevel ikke denne anbefalingen gjennomført, men vi vil senere denne høsten gå nærmere inn på, og vurdere konsekvenser ved å gjøre en slik sammenslåing. Dette vil medføre en svært stor eksamen i stedet for to mindre som i dag. En sammenslåing vil medføre et stort studiepoengsomfang i dette emnet/eksamenen. Det er kanskje lite ønskelig i første studieår. Tannteknikk Hovedfunn og vurdering: Utdanningen får god tilbakemelding gjennom studiebarometeret i at studiet består av emner som henger godt sammen (3,6) og at det er faglig krevende (4,0). Studentene opplever at eksamene gjenspeiler gjennomgått lærestoff og sentrale deler av emnene (4,0) og at eksamen krever faglig forståelse og resonnement (4,2). Tannteknikerutdanningen har dessverre ikke tilsynssensor på plass enda, dette skyldes blant annet at det er et lite fagmiljø i Norge med førstestillingskompetanse. Det er gjennomført evalueringer av alle emner for tannteknikerstudiet dette studieåret for kullene i 2. og 3. studieår. Gjennomførte tiltak: På bakgrunn av tidligere studentevalueringer av emnet kjemi og dentale materialer og vurderinger gjort av undervisningspersonalet ved utdanningen har programplanen for BA tannteknikk blitt revidert og endret før oppstart studieåret 2014/2015. Den største endringen er at studiet nå har samlet kjemi og dentale materialer til ett emne som kjøres samlet våren i 2. semester. Dette gjøres for at studentene skal ha noe mer kunnskap om tannteknikk før de starter opp med kjemi. Kjemiundervisningen blir forsøkt gjort enda mer relevant og overførbar til tannteknikk enn tidligere. Eksempler fra tannteknikk gjøres tydeligere og overføringsverdien fra generell kjemi til dentale materialer tydeliggjøres. Eksamen følger umiddelbart etter gjennomført undervisning. Tidligere har undervisning i kjemi foregått senhøsten og eksamen har vært i mars. Ved denne omleggingen forsøker vi å samle emnet bedre, så studentene skal få en bedre prosess mot eksamen. Omlegging til flere emner/eksamener med karakterskala A-F er også en forandring som vi tror kan gi studentene et ønske om å yte mer inn i de forskjellige emnene. Dessuten vil det gi studentene en bedre oversikt over eget studiearbeid og læringsprosess, samt en enklere inngang til en eventuell master etter fullført bachelor studium. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Budsjettet for kommende år må bli noe strammere enn foregående pr på grunn av frafallet og lav studiepoengsproduksjon. Det blir ikke satt inn vikar for Trude Myhrer som er tilsatt som studieleder fom Stillingen blir tidligst utlyst senhøsten 2014 for eventuell oppstart av ny tilsatt i stillingen ca. 1. mars Det er håp om å få en førsteamanuensis i stillingen til våren. Vakansen kan medføre at vi blir nødt til å øke timelærerbudsjettet noe kommende budsjettår. Det blir ikke åpnet for kveldslab/selvstudium kommende år på grunn av dårlige erfaringer med hensyn til oppmøte forrige studieår. Det blir heller ikke aktuelt å ansette studentassistenter kommende studieår. Andre typer tiltak: 59

63 Det er bekymringsfullt at det er stort frafall fra studiet. For å få større tilfang av studenter med interesse for dette smale fagområdet vil det være ønskelig å oppheve inntakskravet om realfaglig fordypning fra videregående, og heller legge inn tilbud om forkurs i kjemi/fysikk for nye studenter ved oppstart. Tannteknikerutdanningen har normalt mange studenter med annen bakgrunn enn norsk. Lærere og instruktører må være oppmerksomme på språket som benyttes på laboratoriedager og ikke tillate at det snakkes noe annet språk enn norsk mellom studentene i undervisningstimer og på laboratoriet. Retningslinjer for hodeplagg må utarbeides fra fakultetet da dette har betydning for praktisk gjennomføring av noen emner. I kull 12 er det noen kulturelle forskjeller som gir seg utslag i lite samhold, og en del uenighet oppstår stadig mellom studenter i kullet. Mange har barn og familie og er lite engasjert i studiemiljøet. Frafallet har vært ekstra stort i dette kullet som for inngangen til 2014/15 og 3. år består av 12 studenter. Grad av internasjonalisering av de ulike bachelorprogrammene. Dette er alle profesjonsstudier som fortrinnsvis undervises på norsk med tanke på arbeid i norsk helsevesen. Det er for alle studier mulighet for utenlandsopphold etter individuelt initiativ. Det arrangeres også internasjonal dag og andre informasjonsaktiviteter om muligheter for å ta deler av studiet i utlandet. Vi anser det mest relevant å ta bacheloroppgave i utlandet, eventuelt tilby bachelor oppgave ved HIOA for utlendinger. Radiografi tilbyr også studenter deltagelse på 3en 3 ukers summer school etter individuell søknad. Tannteknikk har avtale med Griffith University i Australia, og Trinity College Dublin. Master i biomedisin Det fremheves av studentene at det er aktuelle og oppdaterte emner på programmet. Det er flinke og interesserte forelesere. Det blir også gitt gode tilbakemeldinger på flinke eksterne forelesere. Eksterne veildere og sensorer er fornøyd med kvaliteten på studentene. Grad av internasjonalisering: To studenter var på utveksling i studieåret 2013: 1. Salford, UK : Developing and assessing a breast phantom for testing a fully automated density software. University of Salford Department of Health Science / Master in Biomedicine Oslo and Akershus University College of Applied Sciences Faculty of Health Sciences Supervisors: Peter Hogg and Solveig Hofvind 2. Dresden, Tyskland; Technische Universitat Dresden. Erasmustipend A Cortical thickness analysis and Voxel Based Morphometric study in patients with Burning Mouth Syndrome. Universitätsklinikum Carl Gustav Carus, Klinik und poliklinik für Hals-, Nasen-und Ohrenheilkunde, taste and smell clinic, Dresden and Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Supervisors: Associate Professor Preet Bano Singh & Prof. Thomas Hummel Vurdering: Disse utvekslingen resulterte i to gode masteroppgaver. Resultatene publiseres og forskningsamarbeid mellom HIOA og de to utenlandske institusjoner fortsetter. Etter søknad er det bevilget kr fra internasjonalt kontor, HIOA, til videreføring av intrnasjonaliseringsarbeidet på Master i Biomedisin. Med bakgrunn av forskningsamarbeidet med Dresden skal noen av disse midlene skal brukes til et internajonalt møte 7. november 2014 på HIOA; Oslo Smell and Taste Symposium, Clinical Applications and Perspectives. 60

64 Planlagte tiltak: Tydeligjøre mulighetene for å ta masteroppgaven i utlandet Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Arbeide gjevnlig for å sikre midler til læreutveksling. Andre typer tiltak: Besøke andre masterutdanning i utlandet for å opprette flere muligheter for utveksling, f eks universitet i Malmø der det finnes en masterutdanning i molekylær patologi. Læringskvalitet Bioingeniør Studentene synes det er positivt med varierende læringsmetoder, og de mener de har godt utbytte av undervisningsformene som benyttes. Engasjerte lærere trekkes frem som positivt. Studentene opplever at det er godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene og de arbeidsformer det legges opp til i undervisningen. Det er også godt samsvar mellom teori og praksis. God veiledning og ivaretagelse av studentene i praksis fremheves også. Ingen spesielle tiltak planlagt. Studiet er i ferd med å bli revidert. Farmasi Analyse: Under dette punktet ligger skår rundt «passe» på de fleste spørsmål, slik at det er vanskelig å gi noen konklusjon her annet enn at det oppleves som om det er samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsene, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet. Studentene har rimelig god kjennskap til forsknings-og utviklingsarbeide ved utdanningen. L1: Praksis oppleves som lærerikt til svært lærerikt og studentene var godt forberedt til praksisperioden. L2: Under dette punktet ligger skår rundt «passe» på de fleste spørsmål, slik at det er vanskelig å gi noen konklusjon her annet enn at det oppleves som at det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive. L4: Lite studentutveksling på farmasiutdanningen og lite bruk av utenlandske gjesteforelesere. Planlagte tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Det er ønske om flere hjelpelærere på lab og kollokvier. Dette må vurderes for neste år i henhold til rim på budsjettet Andre typer tiltak: Ulike praktiske tiltak i noen emner: Studentene får detaljerte timeplaner med tydelige læringsmål beskrevet. Viktig også at prosesser rundt emneevaluering presenteres tydlig til studenter, og at de informeres om hvordan tidligere emneevalueringer har ført til forbedringer. Flere temadager Mer tid til gjennomgang av oppgaver Gir ut flere eksamensoppgaver Radiografi 61

65 HiOAs egen studentundersøkelse viser at 3- års radiografstudentene opplever god sammenheng mellom vurderingsformene og læringsutbyttene. Det er tilfredsstillende evalueringer for arbeidsformene. Resultatene viser en liten tendens til at studentene er mest tilfredse med ekstern praksis og ferdighetstrening, og at forelesninger og pensumlesning oppleves som litt for mye. Et flertall av studentene som har evaluert (HiOA) har krysset av for at det er minst ett emne som kunne vært mindre til fordel et annet viktigere emne. Ekstern praksis og intern ferdighetstrening får gjennomgående gode tilbakemeldinger. De ser sammenheng mellom læringutbyttene og praksis som læringsarena og var godt forberedte til praksisperiodene. Studentene opplever at det benyttes verierte undervisningsformer. Flere av sisteårsstudentene har vært med i Førsteårsstudentene ved HiOAs evaluering hevder å være godt forberedt til all undervisning (81%), møter presis til undervisningen (100%) og bidrar i gruppearbeid med andre studenter (94%). Kun 31% av studentene som valgte å svare på evalueringen er fornøyde med læreres formidlingsevne, og 50% er enige i at lærere er flinke til å forklare begreper og teorier så studentene forstår dem. 64% mener å få konstuktiv og god tilbakemelding på skriftlige arbeider. Det sosiale miljøet er godt og studentene i første året er fonøyde med hvordan de er blitt tatt imot og studiet de har valgt. Informasjonen som blir gitt om pensum, undervisning og eksamener kunne vært bedre. Kun 38% ser informasjonen som blir gitt som tilstrekkelig og god. Studiebarometeret NOKUT viser at radiografstudentene ved HiOA er ganske fornøyde med sitt studieprogram. Det som scorer høyest er at studiet er faglig krevende med krav om god forståelse og gode resonnement i eksamensoppgavene. Studentene ser på studiet som yrkesfaglig relevant og at de kan få benyttet kunnskapen også innen andre områder. Studiet krever både samarbeidsemne og selvstendighet. Vurdering: Klinisk praksis kommer dårlig ut ved emneevalueringer hvert år og mange studenter hevder at denne praksisperioden burde vært kortere. Den oppleves av mange som mindre relevant enn andre emner i radiografstudiet. Utdanningen har gjennomføre evalueringer av alle emner og har innhentet sensorrapporter for de fleste. Sensorrapportene vitener om at eksamener gitt ved radiografutdanningen er relevante i forhold til læringsutbyttene og dekker disse godt. Eksamene er ansett for å være godt tilrettelagt så studentene får mulighet til å vise sine kunnskaper. Informasjonen som blir gitt fra undervisningspersonalet til studentene er for dårlig og er for lite konkret. Undervisningsstaben må bli flinkere til å formidle sitt fagstoff. Planlagte tiltak: Emneledere sammen med studieleder og instituttelder gjennomgår før vært semester behovet for at informasjon til studentene må komme til riktig tid, være konkret og korrekt. Formidling av fagstoff må kvalitetssikres gjennom gode evalueringsprosesser. Tannteknikk Studentene viser gjennom utdanningens egen evaluering at de stort sett er fornøyde med studiet, det faglige innholdet og organiseringen. Ekstern praksis oppleves som udelt positivt og gir stort læringsutbytte. Studentene i 3. studieår som har vært i praksis ønsker tydeligere maler for 62

66 prosessbok og flere kasus medbrakt fra skolen som de kan benytte for egentrening mens de er i praksis. Studentene i 2. studieår hevder gjennom studiebarometeret at de arbeider med studiet gjennomsnittlig 17,3 timer pr uke. Faglærere gjør en tilfredsstillende jobb med å gjøre undervisningen engasjerende (3,3) og evner å gjøre vanskelig stoff forståeleig (3,0). Studentene er svært fornøyde med kvaliteten på tilbakemeldinger på eget arbeid (3,8) og den individuelle oppfølgingen de får (4,2). Studenter opplevde at oppgaver som kunne velges til innlevering ved eksamen var ulike i omfang og krav til ferdighet. Det bør være mer likhet i omfang på de oppgavene studentene kan velge å levere inn til eksamen. I dag oppleves en del oppgaver for ulike i omfang til at de skal få lik vekting ved vurderingen. Vurdering: Evalueringen viser at studentene, i 2. studieår spesielt, bruker for lite tid til studiet. Dette kan være en medvirkende årsak til en lav gjennomføringsprosent i forhold til måltallet. Dette er en utfordring. Altfor få studenter velger også å delta på forelesningene. Mange studenter har i tillegg hatt dårlig oppmøte på laboratoriedager der veiledere til stede, men møter opp til kveldslaboratoriet/selvstudie uten veileder. Dette er svært uheldig. Planlagte og nylig gjennomføret tiltak: Prosessboka har nå fått enda tydeligere maler, og dokumentene som inngår der er blitt tydeligere. Emneansvarlige for praksis vil prøve å reise ut på besøk hos bedriftene høsten De vil lage et intervjuskjema. Bedriftseierne/veilederne i praksis intervjues for å se på hvordan studentene tilpasser seg ekstern praksis og hvor relevant studiet oppleves for bedriftene. Studentene i studieretning A får neste gang med seg noen flere øvingskasus fordi vi opplevde at det ikke var tilstrekkelig kvalitet innen konstruksjon av broer og helkeramiske innlegg sist. Studieretning A har med seg 5 ulike kasus, og B har nå med seg 3 kasus. Alle får ny artikulator med seg kommende høst. Det vil bli satt inn flere veiledere/instruktører i ferdighetstreningen ved oppstart av alle emner for å sikre at studentene slipper venting på labdager. Tilstrekkelig antall veiledere på laboratoriet gir bedre forutsetninger for å lykkes for studentene som får bruke all tid til å utvikle godt manuelt håndlag og gode praktiske rutiner for fremstilling av protetikk. For å hindre at studenter ikke deltar i nødvendig undervisning skal det føres tilstedeværelse ved demonstrasjoner ved signatur av den enkelte studenten fra studieåret Alle dager med demonstrasjon gjøres obligatoriske. Kjøreplan for demonstrasjonsdagen skal foreligge for alle disse dagene. Det blir ikke åpnet for kveldslab kommende studieår. For kommende studieår blir det viktig å tilrettelegge for utenlandske studenter på en bedre måte. Undervisningsplaner, forelesninger og oppgaver i emnet implantat og kombinasjonsprotetikk og delemnet helkeramer må oversettes til engelsk. Undervisere i disse emnene må forberede seg på å undervise/veilede på engelsk. Master i biomedisin Det er ikke mulig å bruke resultatene fra studiebarometerne pga få respondenter 5 (31%). Studiet har nå eksistert siden 2007 og 62 kandidater er uteksamninert. Det generelle bildet er at studentene evaluerer at det er god sammenhemng mellom læringsutbyttene i programmet og 63

67 undervisningen. Det er ikke praksis i dette programmet, men alle studentene deltar i forskningsgrupper når de tar sine masteroppgaver. (1 år = 60 sp) enten på HIOA eller eksternt f. eks på Oslo Universitetssykehus. Det er varierte undervisningsformer; forelesninger, seminar, laboratoriekurs og egen praktisk lab. forskning mm. Engelskspråklige gjesteforelesere finnes i de fleste emner. Ca halvparten av masteroppgavene blir skrevet på engelsk Ca 10 % (minst 6) av kandidatene har begynt på PHD studier. En på PHD helsefag ved HIOA. Vurdering: Gjennomgående god. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Ny studieplan med 30 sp CT og 15 sp Strålebiologi er vedtatt 18 sept i sentralt studieutvalg HIOA. Disse emnnene skal implementeres fra studieåret Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Økte utgifter pga to nye emner Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Det kan bli behov for flere studieplasser på master i biomedisin Andre typer tiltak: Nyansettelser av FoU personell på programmet vil ses i sammenheng med behov for ny faglig kompetanse i nye emnene som tilbys. Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Master i biomedisin Studentene har ikke deltatt på kandidat og arbeidslivsundersøkelser, men følgende punkter er likevel tatt med fordi det har samfunnsrelevans. Det er opprette Alumni gruppe på LinkedIN for å holde kontakt og følge uteksaminerte kandidaters karriære. Vurdering: De fleste kandidater får seg enkelt arbeid etter endt utdanning, men de som har utenlandsk bachelorutdanning strever litt mer for å få relevant arbeid. Bioingeniører med master i biomedisin er etterspurt og flere kandidater hadde tilbud om flere jobber før de var ferdig. Deltids-studentene på master i biomedisin tar studiet fordi de trenger mer kompetanse i den jobben de allerede har. Nye emner som planlegges med høy samfunnsrelevans Patologi - makrobeskjæring: Histopatologi er viktig i kreftdiagnostikken og makrobeskjæring er en flaskehals fordi det er for få patologer i Norge. Dette kan løses med oppgaveglidning. Spesialutdannede bioingeniører kan overta makrobeskjæring av preparater til kreftdiagnostikk for patologene. Dette er nå til utredning i Kunskapsdepartementet. Vi (HIOA, master i biomedisin) bør påta oss å lage denne utdanningen på masternivå i samarbeid med OUS. I denne utdanningen er det nødvendig med mye praksis og derfor må det samarbeides med sykehus som i dag utfører kreftdiagnostikk. Klinisk Fysiologi. Det utdannes ikke klinisk laboratoriefysiologer i Norge. Spesialbioingeniører rekrutteres derfor fra bl. a. Sverige. Det kommer til å bli et stort behov for bioingeniører eller andre som kan utføre tester 64

68 i klinsk fysiologi pga KOLS (kronisk obstruktiv lunge sykdom) - epidemien som kommer i årene framover som er forårsaket av bl a røyking. Inntill tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme Bioingeniør Bacheloroppgaveemnet (BIO3900) vil følges opp innen eksisterende ressurser med veiledning av skriveprosess for de som har eksterne oppgaver, for på den måten å kvalitessikre skriveprosessen bedre enn før. (Dette er med i arbeidsplaner ) Fra ønsker utdanningen karakter A-F på Bacheloroppgaven. Det må inn i programplanen våren Følge opp konkrete tiltak til forbedringer på emne nivå. (Rapporteres i emneplanene) Begynne arbeidet med ny Programplan på Bioingeniørutdanningen senest august (ekstern evaluering av utdanningen skal fullføre sin rapport i løpet av våren 2015) Farmasi Samhandle tettere med de øvrige programmene på Institutt for naturvitenskapelige helsefag for å benytte undervisningsressursene på best mulig måte Vurdere ytterligere bruk av IKT i undervisningen (digitale læringsplattformer) for testing av kunnskaper/ferdigheter for studentene og for å tilgjengeliggjøre standardisert informasjon/rutiner der det kan bidra til kvalitetessikring Radiografi Tilsatte, budsjett og ressurser. Budsjettet for radiografi 2015 vil gi noe mindre midler til timelærer ressurs og noe mer til fast tilsatte. En professor vil bli tilsatt i løpet av høsten med håp om å styrke forskningen ved instituttet, og som kan gi undervisning i BA, MA, Viderutdanningen og medvirke til en kvalitetsuvikling av studieprogrammet. Forskningsgruppe og publisering. Ønsket om å få formalisert opprettelsen av en forskergruppe ved radiografmiljøet prioriteres. Forskningsaktiviteten ved utdanningen har økt noe i omfang, og fordeler seg i dag på flere forskere. Det er bra, men vi har en vei å gå for at forskerne skal arbeide godt sammen med felles forskningsprosjekter. Publiseringgraden forventes å øke for kommende studieår for hele instituttet. Dette er viktig får å tilby forskningsbasert undervisning. Mastertilbud for radiografer. Videreutdanningene i stråleterapi og CT vil bli tilrettelagt som to masteremner som kan tas som enkeltemner eller som del av master i biomedisin. Arbeidet med å innpasse disse to programmene i master i biomedisin er gjort og er godkjent i studieutvalget september Inntak etter ny modell blir for høsten Omlegging til masteremner medfører bedre økonomi/tilskudd gjennom en gunstigere finansieringskategori. Arbeidet med å tilrettelegge for et godt masterstudium prioriteres. Utviklingsprosjektet Beskrivende radiograf. Prosjektet fikk våren 2013 midler fra Norgesuniversitetet. HIOA samarbeider med HiG og HVB om utviklingen av denne viderutdanningen/masteremnet. Radiografutdanningen har ansvar for utviklingen av 65

69 læringsplattformen, programvare og elæringsbiten av kurset. I samarbeid med LATINAlab her ved HiOA og ecampus vil utviklingen av dette undervisningsopplegget utvikles. Det planlegges produksjon av blant annet streamede forelesninger og annet undervisningsmateriale som tilrettelegges med MOOC. Tannteknikk Arbeide for å endre opptakskravet til studiet. Tannteknikk er et lite profesjonsfag innen helseteknologi. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er eneste institusjon som tilbyr studiet i Norge. HiOA har som mål å utdanne 44 kandidater i tannteknikk i løpet av en treårs periode. Det tre-årige bachelorstudiet på 180 sp startet opp ved HiO i 1999 med studieplasser/verkstedplasser for 24 studenter. På grunn av arealbegrensninger har det ikke vært mulig å ha mer enn 2 kull ved utdanningen samtidig. Vi har derfor opptak 2 av 3 år med 24 studenter i hvert kull. Det er ikke mulig å gjøre store overopptak på grunn av begrensningen i verkstedplasser. Arbeide for bedret informasjon om studiet, for å sikre kvalifisert og motiverte studenter. Tannteknikk er et ukjent fagområde i samfunnet. Svært få yngre mennesker vet hva yrket går ut på. Tannteknikeren jobber på oppdrag fra tannlegen og produserer individuelt medisinsk utstyr, tannkroner, -broer, -laminater, -innlegg, -implantater, ortodontisk apparatur og ulike avtakbare tannproteser (tidligere kalt gebiss). Publikum som trenger denne behandlingen oppsøker en tannlege med sitt behandlingsbehov og er kanskje ikke klar over, på noe tidspunkt i behandlingen, at tannerstatningene som blir satt inn i pasientens munn er framstilt av en tanntekniker. Informasjon om studiet direkte til søkere er ønskelig og nødvendig. Gjennomføre en frafallsundersøkelse: Et frafallsprosjekt ble igangsatt før opptaket i Hensikten er å avdekke grunner til at studenter fullfører eller slutter ved studiet. Prosjektet avsluttes i Foreløpig kan vi ikke se at god informasjon før studiestart nødvendigvis fører til bedre gjennomstrømning. Det er usikkert hva søkere tilegner seg av informasjon før oppstart. Vi mener at svak inntakskvalitet har en betydning for frafall. Svake resultater fra videregående skole gir også svake studenter til utdanningen. Intervju med søkere vil gi mulighet for å gi riktig informasjon om yrket direkte til potensielle søkere til utdanningen, og derav øke andelen av studenter med motivasjon til å gjennomføre studiet til et yrke de ønsker. Master i biomedisin Videreutvikle programplaner for studieåret : På bakgrunn av studentevalueringer så er det ønskelig med mere nettbasert undervisning på enkelte emner og da i kombinasjon med mere samlingsbasert undervisning. Dette vil det arbeides med. Videreutdanning i stråleterapi og videreutdanning i CT (radiografi) vil gis som masteremner som vil være utgangspunkt for egne løp i master i biomedisin da spesielt for radiografer. Masteremne i farmakogenetikk ophører fra studiår pga lav tilslutning til emnet. Det vil bli ny organisering av løp i master i biomedisin pga introdusering av nye emner fra radiografi (stråleterapi og CT). 66

70 Det må jobbes videre med markedsføring, organisatorsk forankring og ledeslse, og synligjøring av master i biomedisin for å kunne ha nok studenter på studiet. Etter at søknadsfrist for masterstudier ved HiOA er satt til 1. mars, er det blitt en markant nedgang i antall førstevalgssøkere. Planlegging av nye emner. Det må utredes om flere nye emer skal tilbys (Histopatologi makrobekjæring) og klinisk fysiologi. Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme Fremme forslag om endring av finansieringskategori for tannteknikk og farmasi. Er i dag i D men burde være minumum i finansieringskategori B. Dato: 10 okt 2014 (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Kaare Magne Nielsen 67

71 Rapport for institutt for studieåret Instituttets navn: Institutt for sykepleie (SP), fakultet for helsefag (HF) Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Bachelor (BA) programmet i sykepleie, Master i psykisk helsearbeid, Master (MA) i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling, Oppsummering av emneevalueringene Antall emneevalueringer i programmene levert: - BA programmet i sykepleie: 1 år: 6. 2 år: 4. 3 år gammel fagplan med evaluering via klassens time og deltagelse av studenter inn i arbeidet med nye emneplaner - Masterprogrammet i psykisk helsearbeid: 5 - Masterprogrammet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling: 4 MASYK 4110/4120( Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode-med kvantitativ eller kvalitativ fordypning) MASYK 4000(klinisk forskning og fagutvikling) KLINI 1(Kunnskapsbasert praksis) KINI 2(Smerte og smertelindring) Mest brukte evalueringsmetode(r): Lime Survey, skriftlig og muntlige rapporter (evt spørsmål m/ skala) Årsak til eventuell manglende innlevering av emneevaluering: (se den enkelte programrapport) Totalt antall emner i programmene: - BA sykepleie: studieår (pga gammel fagplan) - Master i psyk helse: 8 tilbudt (9 i programmet) - Master i sykepleie: 3 obligatoriske, 8 valgfrie Minst brukte evalueringsmetode: Hvordan jobber instituttet med å stimulere studenter til å delta i emneevalueringene?: (se den enkelte programrapport) Hvilke områder er studentene fornøyd med? (i stikkord:) - Forelesninger (eksterne) - Vekslende og varierte undervisningsmetoder - Læringsutbyttene betydning for læring - Undervisning relatert til praksis - Praksis 68

72 - Studiegrupper - arbeidskrav Hva trekker studentene frem som forbedringsområder? (stikkord): - bruk av AV utstyr - innhold og logistikk rundt eksamen - ulik tilbakemelding - sprik i karakterer - undervisning for «kompakte» - omfang av arbeidskrav for stort - kriterier for vurdering Hvilke tilbakemeldinger fra studentene (i emneevalueringer/dialogmøter/annet) har programmene valgt å ikke ta til følge? Gi begrunnelse for dette. (viser til programrapportene) (P4): Ca andel førstestillinger (i årsverk) som underviser på studieprogram (BA og MA) (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Program Cirka andel førstestilling (antall personer) BA programmet 25 (noen få også i videreutdanningene) Ma i psykisk 5 helsearbeid Ma i sykepleie 15 Cirka andel førstestilling Dette gir ca antall personer som i hovedsak er knyttet til respektiv programmer. Samtidig har de arbeidsoppgaver i andre programmer. Pr i dag har SP (ca) - 1.amm: 21 (en under tilsetting) - første lektorer: 15 - professorer tilsatt ved SP: 6 - stipendiater (+ 3 under tilsetting): 20 - Dosent: 1 - prof II (el. professorer i 20% stilling):5-2 er (1.amm): 2 BA programmet (av totalt 169 tilsatte i SP) 31% MA i sykepleie 100% MA i psykisk helsearbeid 100% 69

73 Kvalitetsområder ( Analyser basert påhioas egne undersøkelser, Studiebarometeret, andre undersøkelser, emeneevalueringer, tilsynssensors vurderinger o.l.) Inntakskvalitet Hovedfunn: BA-programmet: MA programmet, psykisk helsearbeid: MA programmet i sykepleie: Jeg viser til vedlagte rapporter. Jeg vil trekke fram noen sentrale punkter fra disse underveis, supplere eller drøfte momenter derfra, ellers «taler de enkelte rapportene for seg selv..» Vurdering: Vedr BA-programmet: SP har aktivitetskrav som regulerer hvor mange studenter vi skal utdanne og dermed tilby studieplass. Fordi vi periodevis ikke har stor konkurranse pr studieplass, kan «inntakskvaliteten» bli lav. Vi har utfordringer knyttet til motivasjon for (akkurat) dette studiet (det er trolig slik at for en dels vedkommende, sykepleie er ikke et dedikert valg for alle studenter som begynner, fordi de er usikre på hva de skal studere), de er usikre på egne forutsetninger for å lære matematikk (legemiddelregning) og norsk fagspråk (skriftlig og muntlig). Samtidig er finansieringsmodellen innrettet slik at, om vi skal nå mål knyttet til utdanningsvolum, må vi sikre så stabile studenttall som mulig tett på programmenes måltall. Vedr MA studiene: Vi har for få som søker masterstudiene! Samtidig er vi opptatt av å sikre inntakskvaliteten. Det er likevel viktig å vurdere C-kravet, særlig der det gjøres realkompetansevurderinger ifm opptak; vi ønsker ikke å miste gode kandidater med relevant klinisk erfaring med stort potensiale for å gjennomføre et masterstudiium, som eksluderes pga en «stram» praktisering av et «c-krav». Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: -Vi ønsker vurdert andre opptaksregler og muligheter for å kunne gå direkte ifra BA programmet til MA programmet uten krav til praksis. -Vi ønsker en høyere inntakskvalitet knyttet til språkkunnskaper i norsk skriftlig og muntlig. Forslag til prøveordning sendt inn ifra fakultet for helsefag nylig. -Revisjon av programplanene/utvikling og vurdering av mer integrerte masterplaner ved instituttet, mtp bedret rekruttering; hva er etterspurte og relevante emner som kan bidra til økt rekruttering/øke studienes relevans for avtagerne/samfunnet? Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: -Siden vi må opprettholde antall studenter i BA programmet, men samtidig reduseres antall UF stillinger, må vi arbeide med å «effektivisere» studieprogrammet, uten at det går utover kvaliteten. Dette skjer ifm programplanrevisjoner ved instituttet. Samtidig skal vi øke FOU andelen på egen ramme (til 25%). Pga den økonomiske situasjonen (lavere budsjett), vil det være uansvarlig å øke FOU på egen ramme til SP er konsolidert mht den økonomiske situasjonen. Vi har gjort viktige 70

74 satsinger på FOU (stipendiater, professortilsettinger, samt tilsetting av statistiker), samt at SP s forskere søker eksterne finansieringskilder. -Intensivere arbeidet med å rekruttere studenter fra eget BA program til egne masterstudier Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: - Arbeide med alternative pedagogiske opplegg som kan møte en heterogen studentgruppe med ulike motiver for å bli sykepleier psykisk helsearbeider innenfor en strammere økonomisk ramme. Rammekvalitet Hovedfunn: Rammekvalitet knyttet til fysisk læringsmiljø, administrativ støtte og læringssenter: Studentundersøkelsen trekker fram særlig ett punkt der BA programmet i Pilestredet avviker fra Kjeller; Det gjelder utstyr i undervisningsrom etc; Jeg trekker fram to forhold: Det har vært mange misforståelser knyttet til rombestilling (WebUntis) og manglende ferdigheter i bruk av AV utstyr i undervisningsrom. Vurdering: Høyst sannsynlig bidrar forholdene som beskrevet over, til studentenes opplevelse av problemer med logistikk og manglende kunnskap i bruk av AV utstyr. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: -Vi beskriver konsekvenser i bruken av rombookingsystemet og kompenserer med «manuelle» tiltak (sjekker rom fysisk, improviserer alternative løsninger, egne Fronterdokumenter som informerer om timeplan, -Vi jobber med å kvalitetssikre gjennomføringen av timeplanen i samarbeid med egen studieadministrasjon; hvem gjør hva på hvilke måter! -Jeg understreker fra BA-rapporten; Det skjer en oppgaveglidning i en stor og uoversiktlig organisasjon, som i tillegg har utfordringer med nåværende infrastruktur (eks WebUntis). -Vi har et godt samarbeid mot læringssenter 71

75 Programkvalitet Hovedfunn: Studentundersøkelsen trekker fram tre forhold som trekker ned for BA studiet i Pilestredet: Det gjelder info om undervisningsopplegg, eksamensformer og hvordan studieprogrammet henger sammen. Trolig henger disse forholdene innbyrdes sammen, samtidig som studentenes respons er knyttet til en «uklar»/usikker infrastruktur mht sammenhengen Fronter-rombookingsystemet WebUntis, og hvordan dette påvirker opplevelsen av klarhet i undervisningsopplegget. Utdanningens størrelse bidrar også til dette, fordi vi er avhengig av at kommunikasjonskanalene fungerer godt - at info er kjent for alle. Vurdering: Det arbeides kontinuerlig med å bedre kommunikasjonsplattformene, men også hvordan innhold beskrives i programplaner og følges opp forsterkes i det daglige studentarbeidet. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Evaluering av hele BA programmet Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Bidra til at høgskolen får et hensiktsmessig elektronisk timeplansystem gjennom avviksmeldinger og kravspesifikasjoner som tjener planlegging og gjennomføring av instituttets utdanningsprogrammer best mulig. Andre typer tiltak: (se programrapporteringen) Læringskvalitet Hovedfunn: Studentundersøkelsen (BA programmet) fremhver følgende der SP skårer lavere enn Kjeler (for eksempel); knyttet til eksamensformenes har gitt anledning til å vise hva en har lært, at emnene henger godt sammen, hvorvdidt stoffet formidles interessant og relevant, forståelse av teorier og begreper. og SP skårer høyere på bruk av forskning i undervisningen, det oppfattes som positivt med utveksling og undervisning fra utenlandske samarbeidspartnere. Vurdering: Vi har en jobb å gjøre mht forholdene over. Dette kan ha å gjøre med implimentering av ny programplan, samtidig som vi kjenner til utfordringer med å gjøre sykepleietemaene interessante og relevante. Det ligger også en spore til i enda større grad integrere forskning og instituttets 72

76 forskningsaktivitet i utdanning, som kan forsterke undervisningstemaene og forskningens relevans for våre utdanninger. Det ser også ut til at vi kommer godt ut mht de skriftlige tilbakemeldingene som gies i BA programmet. Kanskje har studiet sin styrke mht kvalitet i tilbakemeldinger? Sammen med en forskningsbasert undervisning, kan dette være noe å bygge videre på.. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Momentene over tas med i revisjon av programplan; tydeliggjøre læringssekvenser i emneutformingen, samt se nøye på hva som er gode og hensiktsmessige vurderingsformer - Velge pedagogiske opplegg, og gode måter der UF personale kan bidra med gode og utfordrende læringsmiljø for studentene Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: - «Hvordan skape gode og «effektive» læringsforløp som stimulerer til studentaktivitet og kan redusere ressursbruk? - Se på evalueringsordningene mtp reduserte kostnader og bedre kvalitetssikring (gjelder både kliniske studier og teoriemnene) - Responsen i studentundersøkelsen indikerer også tilfredshet med det internasjonale innslaget i studiet (BA); vi vil fortsette ordningen med tilsatt internasjonal koordinator som kan motivere for inn- og utveksling av studenter, og sikre det internasjonale perspektivet i studiene ved instituttet Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: - Utvikle og øke FOU aktiviteten uten at det går på bekostning av undervisningsoppgavene Andre typer tiltak: Samfunnsrelevans Fylles ut for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse våren 2014: Hovedfunn: Generelt er alle våre utdanninger innenfor kjerneområdene av det samfunnets behøver kompetanse (sykepleie og psykisk helsetjeneste). Vi behøver i liten grad, objektivt sett, å begrunne våre utdanningers relevans, men utfordres heller av å fylle studieplassene, mest i antall på MA studiene, og delvis øke inntakskvalitet og gjøre forbedringer i gjennomføring av studieprogrammene. Samtidig er det utfordringer med å «ønske å bli sykepleier», men ikke ønske seg tilbake til sitt utdanningssted. Det betyr at det er et misforhold eller av mindre betydning(?) hvor de har studert ift hva de utdanner seg til (sykepleier). Det er også studier som viser stress i studiesituasjonen, som øker mer blant sykepleierstudenter enn andre studenter (Nerdrum 2013) i løpet av studietiden. Det ligger også en utfordring i at studieprogrammene i seg svarer til de forventningene studentene har mht å «forberede dem for de oppgavene de skal utføre». Derfor er det også en utfordring å 73

77 kommunisere internt i utdanning faglige anliggender og at samfunnets behov kan «oversettes» inn i klasseromssituasjonen. Vurdering: Instituttet har en løpende utfordring i å formidle faglige anliggender i møte med samfunnets behov og studentenes forventninger til fag og yrke. Samfunnets behov defineres av mange aktører (HF, direktorat, fagorganisasjoner, pasienter/pårørende osv osv). Utdanningene skal agere fornuftig overfor mange interessenter - i en dialog med studentene, som i stor grad, antagelig, er farget av de samme/ulike perspektiv på fag og yrke. Det er også betenkelig at utdanningen bidrar til økt stress enn det motsatte gjennom utdanning det er noe vi er nødt til å se på. Planlagte tiltak: Tiltak med konsekvenser for programplanene: - Studere samfunnets behov og våre utdanningers bidrag og muligheter til å møte disse behov. - (se programplanrapport) vil understreke behov for å gjøre kvalitativt gode evalueringsstudier som også kan ta inn studienes samfunnsmessige relevans - At utdanningsprogrammene og gjennomføringen av dem bidrar til økt mestering og følelse av å være godt forberedt til yrkeslivet; at studentene og lærere har et realistisk mål for hva studiet kan bidra til. Yrkesfeltets forventninger kalibreres til et nivå som er «som forventet» - i dialog med utdanningsinstitusjonene. Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på instituttnivå: Tiltak med budsjettmessige konsekvenser på fakultetsnivå og institusjonsnivå: Andre typer tiltak: - Jeg ønsker å bidra til at «FOU+Utdanning= Sant»; HiOA blir kanskje ikke et nytt universitet i nær framtid, men kan fremstå med faglig tyngde og relevans for de oppgavene institutsjonen skal fylle. På den måten blir forholdet mellom utdanningsoppgaver og forskningen annerledes enn for breddeuniversitetene. Samtidig er kvalitetskravene de samme, selv om omfanget av og type oppgaver vil være ulike. Dette utgangspunktet bør åpne for at høgskoler bør kunne bli universitet (fordi de har de samme kvalitetskravene, selv om omfanget av ulike arbeidsoppgaver (BA program og FOU) må være ulike, også fordi institusjonene gies ulike finansielle rammevilkår 74

78 Inntill tre planlagte hovedtiltak innenfor nåværende budsjettramme 1.En antroplogisk undersøkelse av sykepleiekultur ved SP (Pilestredet) der studenter og lærere inngår som informanter. Denne undersøkelsen må også avklare forventninger til hva en sykepleierutdanning skal være (faglig og studiesosialt) 2. Følge opp evalueringer av utdanningene ved SP i tråd med høgskolens intensjoner (tilbakemeldingsløyfer) for å få en evalueringskultur som viser endringsvilje når det er nødvendig. 3. Vurdere nødvendige tiltak for å sikre rimelig andel FOU på egen ramme og samtidig sikre en god disponering av personellets kompetanser i ulike utdanningsprogram (Jeg får ikke brukt neste rubrikk, men kunne tenke meg å foreslå følgende problemstillinger, som et eksempel, i et eksternt finansiert prosjekt (gjerne NIFU) som innen vårsemesteret -15, kunne besvart følgende spørsmål (eks) jf pkt 1 over:) 1. Hvilke faktorer kan identifiseres og beskrives som avgjørende for å sikre læringsutbytte og godt læringsmiljø? 2. Hvilke forventninger har studenter og UF personale til det å utdanne sykepleiere? 3. Hvilke tiltak bør SP iverksette for å øke kvalitet i utdanning og forskning? 4. Hvilke tiltak bør SP iverksette for i større grad kunne motivere studentenes læring/kvalifisering til å bli sykepleier gjennom studiet i Pilestredet? 5. På hvilke måter bidrar svar på spsm over til økt studenttilfredshet?! 6. osv) Forslag til inntil tre hovedtiltak utenfor nåværende budsjettramme (( 75

79 Dato: (elektronisk) Underskrift studieleder/instituttleder Dag Karterud (s) Instituttleder 76

80 Kvalitetsrapport for fakultet HF studieåret