Årsrapport. Hedmark fylkeskommune 2012

Transkript

1 Årsrapport Hedmark fylkeskommune 2012 BESØK: Parkgata 64, Hamar TELEFON: TELEFAKS: E-POST: HJEMMESIDE:

2 Innhold Fylkesrådets kommentar...3 Hedmark fylkeskommunes viktigste oppgaver, fakta om Hedmark...4 Organisasjonskart Fylkestinget...6 Eierskap...7 Arenaer...9 Rådgivende organ Regionrådene Fylkesdirektøren Serviceenheter Videregående opplæring Næring og nyskaping...37 Samferdsel, miljø og plan Kultur, bibliotek og kompetanse...48 Internasjonalt samarbeid Tannhelsetjenesten Eiendom og innkjøp Kommentarer til regnskapet Hovedoversikter Omslagsbilde: Ny Nord-Østerdal videregående skole skal være ferdig til skolestarten i august Dette bildet ble tatt 3. mai Layout: Hanne Grytbakk, Hedmark fylkeskommune.

3 Fylkesrådets kommentar Fylkesrådets kommentar Fylkesrådet i Hedmark konstaterer at vi på mange områder har god og høy aktivitet i fylket. Dette gjelder både innenfor egen drift i fylkeskommunal regi, men også generelt i Hedmark. Arbeidsledigheten er lav, investeringstempoet på samferdselssektoren er meget høy og vi ser en vekst i folketallet. Fylkesrådet synes det er gledelig at flere gjennomfører den videregående skolen. For elever som startet i 2006 er det 68,2 prosent som har fullført videregående opplæring etter fem år. Dette er en stor forbedring, og er viktig fordi kompetanse er grunnplanken for at vår ungdom får seg en jobb og ei inntekt å leve av. De viktigste faktorene for hvordan elevene presterer i videregående opplæring er karakterer fra grunnskolen og foreldrenes utdanningsnivå. På begge disse områdene viser nasjonal statistikk framgang for Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt lavt sammenliknet med landet for øvrig, og det er store forskjeller mellom kommuner og regioner. Dette er forhold som gir videregående opplæring i Hedmark et krevende utgangspunkt og fylkesrådet vil understreke betydningen av at kommuner og fylkeskommunen ser hele det 13-årige skoleløpet under ett for å bedre gjennomføringen. I 2012 begynte vi å ane konturene av ei krise for vår skog- og treforedlingsindustri. Fylkeskommunen har sammen med Oppland fylkeskommune utarbeidet en egen skog- og trestrategi det siste året. Denne vil legges til grunn for vår samlede innsats for å begrense virkningen av den dramatiske utviklingen for skognæringen. Vi er avhengig av gode veier for å frakte både personer og gods fram til sine reisemål. Hedmark fylkeskommune har drifts- og vedlikeholdsansvaret for kilometer med fylkesveier. I 2012 har det blitt investert betydelige beløp på fylkesveiene, både i form av asfalt og vedlikehold på grusveier samt gang- og sykkelveier. I Hedmark får vi til mye for midlene! I løpet av året har det blitt arbeidet mye med forslag til et nytt handlingsprogram for fylkesveiene for Fylkesrådet har sammen med Statens vegvesen gjennomført en omfattende besøksrunde til alle kommunene for å diskutere og få innspill til handlingsprogrammet. Dette har gitt et godt grunnlag for det handlingsprogrammet som fylkestinget skal vedta endelig. Vi ser en gledelig økning i bruk av kollektive transportmidler i Hedmark. Særlig er det merkbart at storsatsingen i Hamarregionen med nytt ruteopplegg og mange nye busser har ført til flere reisende. De nye bussene har også gitt en mer miljøvennlig busspark, med bruk av hybridbusser og større innslag av biobasert drivstoff. Dette betyr reduksjon av CO2-utslippene og gir en stor, samlet miljøgevinst. Fylkesrådet i Hedmark er opptatt av å styrke den kulturelle grunnmuren vår, slik som bibliotek, kulturskoler, museer, korps og frivillige aktiviteter. Vi vil trekke fram Teater Innlandet som i 2012 har satt seg godt som institusjon. Den har et godt grep om publikum, og teaterets turneer i to fylker er tatt godt imot. Vi vil også peke på at flere oppsetninger har fått gode omtaler i nasjonale medier. Det er gjennomført spennende prosjekter hvor Teater Innlandet samarbeider med andre miljøer i Innlandet. Fylkesrådet vil i den sammenheng trekke fram forestillingen Bivfrost, som var et samarbeid med Dansekompaniet Frikar. Fylkesrådets befolkningsambisjon for Hedmark, innbyggere i 2020, har i 2012 hatt sterkt fokus. Det ble bevilget fem millioner kroner til åtte prosjekter som vil følge opp fylkesrådets ambisjon. Vi har også som en oppfølgning av vår befolkningsambisjon lagt grunnlaget for en søknad om medlemsskap i Osloregionen. Fylkesrådet vil gi alle ansatte i Hedmark fylkeskommune honnør for godt arbeid til beste for fylkets innbyggere. Hver arbeidsdag hele året gjøres det en betydningsfull innsats. Per Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Aasa Gjestvang Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesråd Lasse Juliussen Fylkesråd ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 3

4 Hedmark fylkeskommunes viktigste oppgaver, fakta om Hedmark Hedmark fylkeskommunes viktigste oppgaver, fakta om Hedmark Hedmark fylkeskommune hadde 2,7 milliarder kroner i brutto driftsutgifter i 2012 og medarbeidere. Fylkeskommunen har blant annet ansvaret for: Rollen som regional utviklingsaktør Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Kommunal veiledning og planlegging Kultur og kulturminnevern Næringsutvikling Samferdsel Internasjonalisering Sentraladministrasjonen ligger i Fylkeshuset på Hamar. Fakta om Hedmark: Hedmark er det tredje største fylket i landet når det gjelder areal, og utgjør 8,5 prosent av fastlands- Norges areal. Hedmark har 3,9 prosent av folketallet i Norge. Alderssammensetningen viser at Hedmark er det fylket som har størst andel eldre over 67 år. Fylket bærer preg av spredt bosetting. Om lag halvparten av befolkningen er konsentrert i kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Et fylke med såpass stort areal har et stort transportbehov. Samlet utgjør det offentlige vegnettet kilometer. Dette er det nest største offentlige vegnettet i et fylke på landsbasis. Tynset bru. Hedmark er landets største jord- og skogbruksfylke. Den landbruksbaserte industrien utgjør ca 60 prosent av industrisysselsettingen. Fylket har variert natur, fra åkerlandskap i sør og vest, til vidstrakte skogområder i øst og luftige fjellvidder i nord. Store deler av disse fjellviddene er fredet. Folketall pr. 1. januar Arealet er kvadratkilometer produktive jordbruksarealer 4 prosent myr og fjell over 900 m.o.h. 27 prosent ferskvann 5 prosent tettsteder, veger, natur- og friluftsområder 17 prosent Offentlig vegnett: kilometer, herav kilometer fylkesveger, 701 kilometer riksveger og kilometer kommunale veger. Høyeste fjell Rondeslottet m.o.h. Lengste elv Glomma med total lengde 601 kilometer og et samlet fall på 860 meter. Største innsjø Mjøsa er 117 kilometer lang, dekker et areal på 365 kvadratkilometer, ligger 123 meter over havet og største offisielle dybde er 468 meter. 4 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

5 Organisasjonskart 2012 Organisasjonskart 2012 Kontrollutvalgets sekretariat Revisjon Kontrollutvalg Fylkesting Fylkesordfører ORGANISASJONSKART 2012 : indikerer ansvar, styrings- og instruksjonsrett : indikerer retning og ansvar for daglig styring og dialog : indikerer innspill og råd i pilens retning Rådgivende organ Ungdommens fylkesting Stabsenheter Kommunikasjon Personal og organisasjon Fylkesråd Kollegium med 4 fylkesråder Fylkesdirektør Ass. fylkesdirektør Sekretariat Juridisk rådgivning Elev- og lærlingombud Råd for likestilling for funksjonshemmende Hedmark fylkes eldreråd Hedmark fylkes flerkulturelle råd Yrkesopplæringsnemnd Strategi Økonomi Serviceenheter Arkiv Bedriftshelsetjeneste IKT Regionrådgivere Fylkessjefsområder Regnskap Samferdsel, kulturminner og plan Kultur, bibliotek og kompetanse Næring og nyskaping Internasjonalt samarbeid Videregående opplæring Virksomheter Hedmark Trafikk FKF Tannhelsetjeneste Eiendom og innkjøp Videregående skoler Sydenden av Isteren i Engerdal kommune. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 5

6 Fylkestinget Fylkestinget Hedmark fylkesting hadde ni møter og behandlet 100 saker i I forbindelse med komitemøter er det gjennomført befaringer knyttet til komiteenes politiske ansvarsområder. Fylkestinget har også deltatt på seminar og fått foredrag om tema attraktivitet og befolkningsvekst. Som en del av fylkeskommunens eierstrategi er det gjennomført en temadag om praktisk styrearbeid. I forbindelse med tildeling av regionale utviklingsmidler til Eurostarprosjektet INFUSE, (Scan4news-saken) er det avholdt to ekstraordinære møter i fylkestinget, hvor det ene møtet var å velge nytt fylkesråd etter at sittende fylkesrådsleder hadde trukket seg. Etter at saken kom opp, ble kontrollutvalget bedt om å gå gjennom saken, og deres rapport og vurdering ble endelig behandlet i fylkestingets møte i desember. Fylkesrådet behandlet 308 saker i Fylkestinget. 6 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

7 Eierskap Eierskap Hedmark fylkeskommune har eierinteresser i selskaper innenfor flere virksomhetsområder, og eierskapet er motivert i ulike hensyn. Det har i 2012 blitt arbeidet videre med en ytterligere bevisstgjøring av fylkeskommunens rolle som eier. I fylkestingets møte i mars ble det gitt en egen orientering om fylkeskommunens eierskap. I oktober ble det arrangert en styreopplæringsdag for fylkestingets medlemmer og fylkeskommunalt oppnevnte/foreslåtte styremedlemmer i selskaper hvor fylkeskommunen har eierinteresser. Selskapsmodellen for bompengeselskapene som Hedmark fylkeskommune er medeier i, ble endret i Fylkene Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Oppland og Hedmark overtok eierskapet i Vegfinans AS, mens Vegfinans ble eier av de ulike bompengeselskapene i fylkene ved å overta aksjene i disse selskapene. Bakgrunnen for ønsket om en enklere eierstruktur var bedre eierstyring og over tid positive økonomiske effekter. Hedmark fylkeskommune avviklet sitt eierskap i NØK Holmen Biovarme AS. Det fremkom ved generalforsamlingen i 2012 at selskapets aksjekapital som en følge av driftsproblemer var tapt i sin helhet, og at selskapet ved å være i en situasjon med negativ egenkapital bare kunne forsvare videre drift ved tilførsel av ny egenkapital. Hedmark fylkeskommune hadde, i likhet med Tynset kommune, valgt å ikke gå inn med ny aksjekapital ved tidligere forespørsel fra selskapet om en rettet emisjon, jf. fylkestingets vedtak i sak 9/11. Gjennom generalforsamlingsvedtak i februar avsluttet fylkeskommunen dermed sitt eierskap i selskapet. Nord-Østerdal Kraftlag SA er nå eneste eier av selskapet. Hedmark Reiseliv BA gikk konkurs etter at andelseierne ikke så grunnlag for videre drift gjennom å gå inn med ny kapital. Det har etter dette vært arbeidet med å finne nye måter for næringen og samarbeide om blant annet de oppgavene som tidligere lå i selskapet. Kompetanse-, universitets- og forskningsfondet Innlandet AS (KUF-fondet) hadde som målsetting å bidra til etableringen av et universitet i Innlandet. De tre høgskolene oppnådde imidlertid ikke enighet om premissene for sammenslåing og søknad om universitetsstatus. Eierne av KUF-fondet valgte som følge av dette å avvikle fondet og føre resterende kapital tilbake til eierne. Det har i ettertid vært drøftet ulike modeller på fylkesnivå for å videreføre understøttelsen av høgskole- og universitetssatsingen. Nærmere beslutninger om dette tas i Riksveg 2 mellom Skarnes og Kongsvinger. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 7

8 Eierskap A/L Biblioteksentralen AS Oplandske Dampskibsselskap Atlungstad Brenneri AS E6 Gardermoen-Moelv A/S Eidsiva Energi AS (eid gjennom Hedmark Fylkeskraft AS) Energiråd Innlandet AS Film3 AS Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter IKS Hedmark Fylkeskommune Blæstad AS Hedmark Fylkeskraft AS Hedmark Fylkesmuseum AS Hedmark Kunnskapspark AS Hedmark Revisjon IKS Hedmark Trafikk FKF IKA Øst IKS Innovasjon Norge Interoperabilitetstjenester AS Kjørekontoret Innlandet AS Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet MjøsAnker AS NAF Trafikksenter AS NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) OBOS Opplæringskontoret for kommunesektoren Rv2 AS Kongsvingervegen Rv3 og Rv25 Hamar - Elverum AS Stangehallen DA Stangehallen riksanlegg AS Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Øst (TKØ) Teater Innlandet AS TEPAS personal AS Trafikkpedagogisk Senter AS Vigo IKS Østlandsforskning AS Østnorsk Filmsenter AS Glomdalsmuseet. 8 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

9 Arenaer Arenaer Enhetsrådet Fylkeskommunen og fylkesmannen i Hedmark har en felles målsetting om å forsterke den regionale utviklingen til beste for kommunene og innbyggerne i fylket. Samarbeidet for å nå denne målsettingen er organisert gjennom Enhetsrådet i Hedmark og omfatter fagsamarbeid på avdelingsnivå og dialogmøter på øverste ledernivå. For å få dette til har enhetsrådet lagt stor vekt på å samordne innsatsen på de områdene hvor fylkeskommunen og fylkesmannen har felles interesse- og ansvarsområder og gjennom å utvikle dialogen med kommunene. I tillegg til fylkesrådets fire medlemmer møter også fylkesordføreren i enhetsrådets møter. Aktiviteten er lagt på tre-fire møter i løpet av året. Mellom disse møtene holdes det i tillegg arbeidsmøter der fylkesmannen og fylkesrådsleder møter sammen med representanter for øvrig faglig/adm. ledelse, litt avhengig av hvilke saker som drøftes. Samarbeidet i Enhetsrådet er sterkest utviklet innenfor behandling av kommunale plansaker. Den nære dialogen med fylkesmannen oppleves å ha stor nytte i vårt samarbeid med kommunene. Det utarbeides årlig egen årsrapport fra Enhetsrådet. Av de viktigste sakene som var til behandling: Aktuelle kommuneplansaker. Internasjonalt arbeid/samhandling med Dalarne/Värmland. Skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland veien videre. Oppfølging Landbruks- og matmeldinga. Arealpolitikken/planforums rolle m.m. Handlingsplan for samarbeidet for Høsten 2012 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe for å utarbeide et utkast til spisset handlingsplan for samarbeidet i Denne ble overlevert enhetsrådet ved utgangen av desember. Ordningen med enhetsrådet i Hedmark har vakt stor interesse i flere deler av landet. Det pågår utviklingsarbeid i flere fylker som har inspirasjon/ modell etter det som er etablert i Hedmark. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 9

10 Arenaer Arena Innlandet Arena Innlandet er navnet på det formaliserte, samarbeidet mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Når Arena Innlandet møtes samles den øverste politiske ledelsen, sammen med representanter for opposisjonen i de to fylkestingene for å drøfte felles saker som kan bidra til å styrke den regionale påvirkningskraften og den regionale utviklingen i hele Innlandet. De to fylkestingene har i tillegg lang tradisjon for felles møter hvor saker av felles interesse behandles. Det er også over flere år bygget opp et nært samarbeid på administrativt og faglig nivå mellom de to fylkeskommunene. Samarbeidet rettes inn mot følgende fire hovedområder: Samferdsel Landbruk Kompetanse Innovasjon og forskning (FoU) Aktivt påvirkningsarbeid overfor nasjonale myndigheter er en viktig strategi. Vakker strekning av Nasjonal turistveg, Rondane i Folldal. 10 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE I 2012 ble samarbeidet preget av at den mangeårige og tunge innsatsen i Prosjekt Innlandsuniversitet ikke førte fram. Eierne av prosjektet besluttet som følge av dette blant annet å avvikle fylkeskommunenes felles økonomiske satsing gjennom Kompetansefondet. Av de viktigste sakene som ble behandlet nevnes spesielt: Prosjekt Innlandsuniversitet FoU-strategi for Innlandet - revidering Skog- og trestrategi rammebetingelser for skog- og trenæringene Landbruks- og matmeldinga Reiselivssatsing i Innlandet Nasjonal transportplan Sykehuset Innlandet Strategisk fokus 2025 Ungdoms-OL 2016 Regional Planstrategi/Innlandsoffensiven

11 Arenaer Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon for de åtte fylkeskommunene på Østlandet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Samarbeidet ledes av et kontaktutvalg, hvor hver fylkeskommune har tre representanter fra den politiske og administrative ledelsen. Representanter i kontaktutvalget fra Hedmark fylkeskommune er fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen, fylkestingsmedlem Frode Knutzen Midtlund og fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg. De viktigste sakene var: 1. Aktivt påvirkningsarbeid for full utbygging av InterCity-triangelet Full utbygging av dobbeltspor på jernbanen fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer innen 2023 er et felles budskap fra fylkeskommunene på Østlandet og fra kommunene langs de tre linjene. InterCity-utbyggingen er landets viktigste samferdselssatsing og nødvendig for at hjertet i det norske transportsystemet skal fungere. I løpet av året ble det gjennomført mange aktiviteter og tiltak for å understreke hvor avgjørende dette må være ved Regjeringens framleggelse av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan , og ved den etterfølgende behandling i Stortinget sommeren To forskningsprosjekter om videregående opplæring igangsatt Østlandssamarbeidets idé om å få fram bedre kunnskap om bruk av IKT i videregående opplæring ble i 2012 igangsatt som forskningsprosjekt. Prosjektet «Sammenheng mellom IKT-bruk og læringsutbytte» finansieres gjennom KS sine FoU-midler. Oppdraget ble gitt til Digitale læringsmiljø ved Universitetet i Bergen. Det andre prosjektet er en oppfølging ti år etter «Bortvalg og kompetanse»-prosjektet, som startet i 2002 og fikk fram kunnskap om bortvalg/frafall i vgo. Seks fylkeskommuner har gitt NIFU i oppdrag å undersøke hvordan det har gått med elever som våren 2002 søkte videregående opplæring. Hva slags kompetanse og arbeid mv. har de ti år etterpå? Hamar stasjon. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 11

12 Arenaer 3. Vellykket Østersjøarrangement gjennomført på Lillestrøm i september Østlandssamarbeidet var sammen med Kommunalog regionaldepartementet vertskap for en større Østersjømarkering på Lillestrøm september. Her ble Østersjøsamarbeidet satt i fokus gjennom tre konferanser ungdomskonferansen GREEN, BSSSCs 20. årskonferanse og programkonferansen for Interreg Østersjøprogrammet. Rundt 400 deltakere besøkte arrangementene. og fikk med seg ulike plenumsforedrag, paneldebatter, parallelle fagsesjoner, gruppearbeid (ungdomskonferansen), prosjektutstilling og et integrert kulturprogram. Konferansene hadde fokus på energieffektivisering (GREEN), innovasjon innen grønn energi og rent vann (BSSSC) og prosjektsamarbeid i Østersjøregionen (Interreg). 4. EØS-avtalen og Norges forhold til EU har stått i fokus Europautredningen ble lagt fram i januar og gjennom året har denne og Regjeringens europamelding stått i fokus for dialog og debatt om europapolitikken i ulike fora. Østlandssamarbeidet bidro med innspill til utredningsarbeidet og deltok i høringen Utenriksdepartementet lanserte våren Tre møter ble gjennomført i Europapolitisk forum med hovedfokus på Norges relasjon til EU og EØS. 5. Felles norsk-tysk utstilling for samtidskunst gjennomført Østlandsutstillingen, som er en landsdelsutstilling for samtidskunst for syv fylker, gjennomførte for første gang en felles utstilling med søsterorganisasjonen Landesschau i Schleswig-Holstein. Utstillingen «Stereo not Mono» åpnet i Galleri F 15 i Østfold 15. september. Fylkesveg 213 mellom Moelv og Lillehammer. 12 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

13 Rådgivende organ Rådgivende organ Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF) RLF er et rådgivende organ for fylkeskommunen, statlige etater på fylkesnivå, kommuner og andre offentlige instanser og institusjoner. Rådet arbeider etter den politiske målsettingen om full deltakelse og likestilling i samfunnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet har et spesielt ansvar for å påse at det blir tatt hensyn til universell utforming (UU) og at det blir gjennomført. RLF velges av fylkestinget og består av 11 medlemmer: tre politikere og åtte brukerrepresentanter med personlige vararepresentanter. Rådets funksjonstid følger fylkestingsperioden. Rådet har lagt bak seg sitt første hele år i sin funksjonstid. Det har vist seg å være et godt sammensatt råd, som i sum sitter på stor kompetanse. Det krever mye å kunne se alle ulike grupper sine behov. Det er summen av kunnskap, som er vår styrke ved behandling av saker som berører oss. RLF prøver å ha fokus på et overordnet nivå. En stor sak i 2012 har vært kartleggingen av fylkeskommunale bygninger. Det er blitt gjort en god jobb, hvor RLF har fått være med i hele prosessen. I fylkestingsbehandlingen av økonomiplan ble det signalisert at fylkestinget hadde ambisjoner om en økt satsing på UU-tiltak. Visjonen om et universelt utformet samfunn i 2025 har blitt mye mere klart i fylkeskommunens planverk, som er vedtatt i RLF føler seg hørt i de overordnete plansakene. RLF har gjennomført en konferanse i nord og en i sør. Dette gir god kontakt med kommunale råd, og innblikk i deres utfordringer. Konferansene gir og mulighet til økt kunnskap innenfor våre arbeidsområder. I 2012 har samhandlingsreformen og Husbankens virkemidler vært hovedtemaene. I 2012 kom nytt rundskriv Q-21/2012, for rådenes arbeid. I dette rundskriv beskrives følgende hovedfokusområder: Økonomiplan og årsbudsjett. Kommunal og regional planlegging etter kap i plan- og bygningslova. Samhandlingsreformen. Planprogram og konsekvensutredninger etter plan- og bygningslova. Rundskrivet klargjør at rådet ikke skal behandle fylkeskommunale tilskudd til brukerorganisasjoner. I 2012 er denne oppgaven utført av administrasjon. Tilskuddet var i kr. RLF vil med dette takke Hedmark fylkeskommune for et godt samarbeid, mot et UU-samfunn i Hedmark fylkes eldreråd Hedmark fylkes eldreråd er et lovpålagt rådgivende organ for fylkeskommunen som skal behandle alle saker som har betydning for eldres levekår. Eldrerådet utfører sine oppgaver i samsvar med Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, og fylkestinget vedtok i desember 2009 eget reglement for rådet. Rådet har i løpet av året hatt sju møter derav ett fellesmøte med Oppland fylkes eldreråd. Rådet har behandlet 46 saker og avgitt fire høringsuttalelser. En sak som rådet har vært spesielt opptatt av er den nye ordningen for Tilrettelagt transport for forflytningshemmede (TT). Etter å ha deltatt aktivt i det forberedende arbeidet med ny TT-forskrift, vedtok fylkestinget mot fylkesrådets innstilling at rådet ikke skulle foreslå en av de to brukerrepresentantene i den fylkeskommunale TT-nemnda. Rådet ble derved fratatt muligheten for å ha innflytelse på en velferdsordning som har stor betydning for eldre brukere. Rådet har bedt om at denne saken tas opp til ny behandling i fylkestinget. Rådet er representert i brukerutvalget for Sykehuset Innlandet, Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg og NAV/ Hjelpemiddelsentralen. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 13

14 Rådgivende organ Enkelte av rådets medlemmer har deltatt på konferanser som har vært relevant for rådets oppgaver. Rådet er valgt for samme periode som fylkestinget var derfor første året i inneværende valgperiode. Tre av medlemmene er nye. Rådet har arrangert to samlinger med hovedvekt på opplæring for egne medlemmer og for de kommunale eldrerådene i fylket. For å forbedre rådets mulighet for å oppnå den påvirkning som er nødvendig for å ivareta eldres levekår, har rådet i løpet av året invitert fylkesråd, fylkesdirektør og direktøren for Hedmark Trafikk FKF til i konstruktive samtaler. Vi håper dette vil forbedre rådets mulighet for å ha innflytelse på saker som rådet har rett og plikt til engasjere seg i. Ungdommens fylkesting (UFT) UFT er rådgivende organ for Hedmark fylkeskommune som består av to representanter valgt i barns og ungdommens kommunestyre fra alle fylkets kommuner. Valgperiode er to år, en ny for hvert år. Alder: fra 10. klasse til 23 år. UFT styres etter egne vedtekter som vedtas i fylkestinget. Fylkestinget har den formelle oppnevningen av UFT-representanter etter innstilling fra kommunene. Fra vedtektenes 1: «Formålet med Ungdommens fylkesting er at ungdom i Hedmark skal gis mulighet til medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker, samt å øke unges samfunnsengasjement og gi ungdom trening i medvirkning gjennom demokratiske kanaler. UFT ledes av et arbeidsutvalg med et lederutvalg, og stormøter der alle representantene er invitert. UFT utarbeider handlingsplan på høstmøtet hvert år, der det velges et arbeidsutvalg med fire komiteer som skal gjennomføre handlingsplanen. For høsten var handlingsplanen: Videreutvikle kulturkortet, Ungdomsråd i alle kommuner, undervisningsevaluering og miljøfyrtårn i Hedmark. De viktigste møtene i UFT er vår- og høstmøtet der hele tinget samles over to dager. I 2012 har det vært følgende møteaktivitet i egen regi: UFT har avholdt ni møter i Arbeidsutvalget, 70 saker, to stormøter, dagsmøte kurs i tale og debatt og egne kurs for Arbeidsutvalget. Vedtektene er endret, det blir færre representanter i AU og komiteene tas bort. Dette er iverksatt fra høst Andre aktiviteter Kommunekonferansen «De unge stemmene» ble arrangert i januar 2012 sammen med Hamar og Stange kommuner. 17 kommuner, vel 80 deltakere hvorav vel 20 voksne inkludert sju varaordførere eller ordførere deltok. Hovedinnledere var forsker fra Norsk Institutt for by og regionalfforskning (NIBR) og koordinator for ungdomsrådet i årets barne- og ungdomskommune, Trondheim. Det var stor aktivitet og engasjement under hele konferansen som ble avsluttet med workshop og oppsummering av de unges egne ønsker for sin kommune. UFT vil ha barne- og ungdomsråd i alle kommuner. Det viser seg at at en del kommuner fortsatt strever med å få til barne- og ungdomsråd. Dette er synlig ved valg av representanter til UFT. Ikke alle kommuner har representanter. UFT ga innspill til Regional planstrategi. Det ble jobbet grundig med flere problemstillinger. Prosessen ga de unge bevissthet om at deres stemme blir hørt i et så viktig dokument. Høringsuttalelse til NOU 2011:20: «Ungdom, makt og medvirkning»: UFT brukte deler av vårmøtet 2012 på å utarbeide en høringsuttalelse til ovennevnte. Tilbakemeldinger er oppsummert slik: Skolenes demokratiopplæring må styrkes, UFT er negativ til at muligheten for å stryke fraværsdager på grunn av politisk aktivitet er redusert til 10 dager, UFT vil lovfeste at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha barne- og ungdomsmedvirkningsorgan og UFT er imot 16 års stemmerettsalder. Ungdommens fylkesting fordelte kroner som stimuleringstiltak til ulike ungdomsprosjekter. 14 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

15 Rådgivende organ Undervisningsevaluering i videregående skole, helsesøster og miljøfyrtårn samt høring på byggforskrift for studentboliger er blitt behandlet. UFT er engasjert i prosjektet «lokal samfunnsutvikling» (LUK) med fokus på ungdomsmedvirkning hvor ti kommuner er med. Ungdoms-OL (YOG2016) på Lillehammer er UFTere med i styringsgruppa. UFT har også møtt i Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg. Det har vært positiv avisomtale for UFT fra finansmininsteren, ungdomskonferansen der tre fra UFT deltok. Elev- og lærlingombud Ombudets hovedfokus foregående år var å fortsette arbeidet med å bevisstgjøre elever og lærlinger i forhold til sine rettigheter, og å øke kunnskapen om Elev- og lærlingombudet, og hva det kan gjøre for disse gruppene. Økningen i antall henvendelser har fortsatt i år. Dette gjelder både henvendelser per e-post, telefon, og kanskje spesielt direkte henvendelser i forbindelse med ombudets besøk ved skoler eller deltakelse på andre arrangementer. Selv om ombudet ser at ordningen blir stadig bedre kjent blant elever, lærlinger og andre, så er det fortsatt lang vei å gå. Elev- og lærlingombudet har også deltatt på de lærlingsamlinger ombudet har blitt invitert til. Dette dreier seg om fem samlinger i tillegg til at ombudet var med ett opplæringskontor på halvårssamtaler ved en bedrift. Ombudet har tilbudt alle fylkets ungdomsskoler å informere 10. klassinger om hva som venter dem i videregående skole, og hva Elev- og lærlingombudet kan hjelpe dem med når de er under videregående opplæring. Det ble gjennomført besøk ved 28 ungdomsskoler foregående år. De tilbakemeldinger ombudet har fått fra både elever, lærere og ledelsen ved ungdomsskolene har vært utelukkende positive. Elev- og lærlingombudet ser også at de nye elevene i videregående skole i større grad henvender seg når ombudet kommer på skolebesøk, og har lettere for å stille spørsmål i forhold til hva som var tilfelle tidligere. Elev- og lærlingombudet har satt fokus på at en del av våre videregående skoler opererer med et betydelig antall lærerløse timer for enkelte klasser. Det dreier seg i hovedsak om at det ikke blir satt inn kvalifiserte vikarer når det er sykefravær hos lærere. At det må påregnes noe egenarbeid er både ombudet og elevene innforståtte med, men det kan ikke bli av et slikt omfang at det går ut over elevenes læring. Ombudet har gjennomført eller deltatt på skoleringer ved 13 av de videregående skolene i Hedmark forrige skoleår, og har hatt oppfølgingsmøter med elevrådene på 10 skoler i løpet av våren. I tillegg er det gjennomført allmøter ved sju av de videregående skolene, og møter med avgangselever på yrkesfag ved alle skolene. Ombudet vil påpeke at det, selv om møter med kommende lærlinger er gjennomført ved alle skoler, så var det vanskelig å få til med alle elevene. En del av problemet her har vist seg å være kommunikasjonen innad i skolene. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 15

16 Regionrådene Regionrådene Regionrådet for Hamarregionen Aktivitet Regionrådet for Hamarregionen har i sitt strategiog handlingsprogram en målsetting om å være det mest attraktive bo-området i Innlandet. Målet tar utgangspunkt i planer og arbeid fra tidligere år hvor kommunene planlegger for en vekst i folketall og arbeidsplasser. Hovedmålsettingen er også i tråd med Hedmark fylkeskommune sitt overordnede mål om innbyggere i I 2012 hadde Hamarregionen en befolkningsvekst på ca. 0,83%. Landsgjennomsnittet lå på ca. 1,013%, mens Hedmark fylke hadde en vekst på ca. 0,5%. Alle kommunene i Hamarregionen hadde en befolkningsvekst og totalt ble det 742 nye innbyggere i Hamarregionen i Veksten i Hamarregionen utgjør 79,95% av Hedmark fylkes befolkningsvekst, som totalt ble på 928 nye innbyggere. Regionrådet har valgt tre strategiske innsatsområder som blir vurdert å være de mest sentrale i forhold til å bidra til vekst og utvikling. Dette er: Kompetanse og næringsutvikling I 2012 ble det etablert en forstudie for å avklare behovet for etter og videreutdanning i Regionen basert på næringslivets behov. Det ble også etablert et nytt prosjekt for Ungt Entreprenørskap i Hamarregionen. Hamar brygge. Tidligere års samarbeid om økt gjennomføringsgrad av det 13-årige skoleløpet har fortsatt. Infrastruktur Regionrådet har tatt tak i utfordringer knyttet til boligsosial politikk. SMAT Oppfølgingen av SMAT ble presentert i en rapport utarbeidet av fylkeskommunen. Videre oppfølging ble vedtatt i Regionrådets strategi- og handlingsprogram Profilering Det er gjennomført flere prosjekter for å fremme Hamarregionens attraktivitet, både som bosted og som reiselivsdestinasjon. Regionrådet har støttet prosjekter som på ulik måte har hatt som målsetting å profilere regionen. Blant de som fikk støtte var: TV-produksjonen «Damene først». Idrettsgallaen 2013 fikk tilsagn om en underskudds garanti for sitt arrangement. Det ble etablert et prosjekt for å utforme en digital strategi for Hamarregionen. Kirsten Flagstad året ble også støttet av Regionrådet for Hamarregionen. Regionrådet for Fjellregionen Regionrådet for Fjellregionen omfatter kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen og Folldal samt Hedmark fylkeskommune og Sør- Trøndelag fylkeskommune. Holtålen kommune ble medlem fra mai 2012, da vedtektene ble endret og varaordførerne ble medlemmer i rådet for å styrke den politiske forankringen av arbeidet i rådet. Arbeidet ledes av et arbeidsutvalg med alle ordførerne, fylkesrådet i Hedmark, fylkesordfører i Sør-Trøndelag og en representant for rådmennene. AU hadde i møter og behandlet 68 saker. Arbeidsutvalget er i tillegg styringsgruppe for flere prosjekter. Regionrådet med 32 medlemmer (tidligere 24), hadde to møter og behandlet ti saker. 16 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

17 Regionrådene Høstmøtet ble gjennomført som et fellesmøte for alle kommunestyrene i regionen. Regionrådet for Fjellregionen driver sin virksomhet med utgangspunkt i Strategisk plan med visjonen i 2020 klart vi kan!. Strategiplanen ble revidert høsten 2012 og utvider til også å omfatte helse, og har etter dette seks hovedfokus-områder: Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Kultur og idrett Infrastruktur Helse Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle hovedinnsatsområder. Samtidig med revisjonen av Strategisk plan økte kommunene sitt bidrag til arbeidet fra 32 til 50 kroner per innbygger, noe som gir arbeidet mer tyngde, reduserer byråkratiet og gjør det mulig å iverksette prosjekter og tiltak raskere. Det ble arbeidet kontinuerlig med ulike tiltak innenfor alle disse innsatsområdene gjennom året i tillegg til løpende saker og betydelig deltakelse på andre samarbeidsarenaer spesielt i Hedmark. Samarbeidet med Sør-Trøndelag er styrket gjennom gjensidig deltakelse på flere arenaer på begge sider av fylkesgrensen. Næringsutvikling Prosjektet «Hest i Fjellregionen» ble avsluttet med gode resultater. Alle prosjektmål er nådd og tre bedrifter er hjulpet fram til internasjonal markedsføring i samarbeid med Interreg-prosjektet Scandinavian Heartland. Et nytt Intrereg-prosjekt med fokus på utvikling av arrangementer og reiseliv er startet. Andre pågående prosjekter og tiltak fortsatte. Det ble vedtatt og startet et arbeid for å etablere en felles strategisk enhet for alle kommunene med ansvar for å følge opp tiltakene i Strategisk næringsplan, som også ble revidert. Denne planen innebærer blant annet at det nå arbeides for å etablere et investeringsfond for regionen og felles næringsfond for alle kommunene skal utredes. Rekruttering Det ble startet et nytt prosjekt med fokus på integrering og kvalifisering av innflyttere i regionen. Flere nye tiltak i strategiplanens tiltaksplan ble forberedt for oppstart på nyåret, der det legges vekt på en helhetlig innsats som omfatter alle hovedfokusområdene i regionrådets arbeid. Kompetanseutvikling Forprosjektet «Storsteigen VGS kompetansesenteret for fjellandbruket» ble avsluttet. Arbeidsutvalget vedtok å fortsette arbeidet gjennom seks konkrete tiltak, blant annet med muligheten for å etablere fagskoletilbud. Høgskoleprosjektet med en målsetting om å få etablert en permanent og forutsigbar løsning for desentralisert høgskoleutdanning i regionen fortsatte. Skapende Ungdomsmesse ble arrangert for niende året på rad og den forsterkede innsatsen for entreprenørskap i skolene fortsatte. Kultur og idrett Gjennom det nye Interreg-prosjektet ble det igangsatt arbeid for å bistå mange av kulturarrangementene i regionen i utviklingsarbeidet, og det ble startet et et arbeid for å etablere en felles arrangementskalender for hele regionen. Infrastruktur Arbeidet med hovedfokus på elektrifisering av Røros- og Solørbanen, fortsatt utbygging av Rv3 og sikring av et godt rutetilbud ved Røros flyplass som hovedstikkordene fortsatte. Det lyktes å få regjeringen til å endre anbudsgrunnlaget for flytrafikken, slik at det fortsatt kan tilbys et godt rutetilbud til og fra Garedrmoen. Helse Etter at Strategisk helseplan for regionen ble vedtatt i 2011, ble prosjekt «Fjellhelse» iverksatt med arbeid med sju konkrete underprosjekter. Helsestrategien skal legge grunnlag for et mest mulig likeverdig, samordnet og helhetlig tilbud innenfor forebygging og behandling. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 17

18 Regionrådene Glåmdal regionråd Glåmdal regionråd deltar i prosjektet E16 Gävle Oslo. Kongsvinger kommune/glåmdal regionråd har sekretariatsfunksjonen og leder av interimsstyret for norsk partnerskap E16. Glåmdal regionråd videreført samarbeidet med Sykehuset Innlandet fra om prosjektledelse for gjennomføring av samhandlingsreformen kr fra Helsedepartementet har blitt gitt til Samhandlingsreformen i Glåmdalsregionen. Kongsvinger kommune er prosjektleder. Kongsvinger. Glåmdal regionråd består av kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue, Åsnes, Våler samt Hedmark fylkeskommune. I tillegg møter rådmennene i regionen og Fylkesdirektøren med tale- og forslagsrett. NHO Innlandet og LO Hedmark er gitt observatørstatus i regionrådet. Glåmdal regionråd hadde 10 møter i 2012, og behandlet 41 saker. Glåmdal regionråd la i 2012 ned et stort arbeid på å utarbeide «Strategisk plan for Glåmdal regionråd ». Planen har fokusområdene: Kompetanse Befolknings- og næringsutvikling Samferdsel Dokumentet «Strategisk plan for Glåmdal regionråd » kan leses på org. Handlingsplan til «Strategisk plan for Glåmdal regionråd utarbeides/revideres hvert år. Glåmdal regionråd arbeidet videre med prosjektet Green Valley. Prosjektet ble avsluttet 31. desember Arbeidet implementeres nå i daglig drift. Glåmdal regionråd har i 2012 videreført arbeidet med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Regionrådet har kr fra Justisdepartementet fra 2010 til implementering av planen. Glåmdal regionråds pris Årets gründer i Glåmdal ble for 2012 tildelt Team Huddig AS fra Grue. Det var sju nominerte bedrifter til prisen. Glåmdal regionråd har drevet påvirkningsarbeid overfor Regjeringen for å få fortgang i Regjeringens beslutningsprosess i forhold til Rv2/E16-utbyggingen, Slomarka Kongsvinger. Glåmdal regionråd avholdt i samarbeid med rådgivningsfirmaet Agendum kurs for kommunenes representanter i styrer og representantskap i kommunale foretak, IKS, AS, etc. Dette er en oppfølging av dokumentet God selskapsstyring i Glåmdalsregionen som er vedtatt i regionens sju kommuner. Glåmdal regionråd samarbeider med Hedmark fylkeskommune og Idrettsforbundet om prosjektet Folkehelse og idrett i Glåmdal med 1/3 av totalkostnadene basert på ansettelse av Idrettskoordinator i 100 % stilling over 2 år. Idrettskoordinatoren tiltrer stillingen i februar Prosjektansvarlig er Glåmdal regionråd ved regionkontoret. Regionrådet for Sør-Østerdal Regionrådet for Sør- Østerdal omfatter kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Arbeidet i Regionrådet i 2012 har vært preget av revisjon av vedtekter og arbeidet med ny Strategi- og handlingsplan for I møte i desember 2012 ble både nye vedtekter og ny strategiplan vedtatt. 18 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

19 Regionrådene Den største forskjellen i forhold til de gamle vedtektene er at regionrådet er utvidet. Hver av kommunene er fra 1. januar 2013 representert med fire personer, ordfører, varaordfører, en politisk valgt representant fra opposisjonen og rådmann. Fra Hedmark fylkeskommune møter en representant fra fylkesrådet, fylkesdirektøren og en politisk representant valgt av Fylkestinget, - og alle politiske representanter har stemmerett. Regionrådets arbeidsutvalg (AU) skal heretter bestå av samtlige ordførere samt en fra fylkesrådet, fylkesdirektøren og en representant for rådmennene. I de nye vedtektene legges det opp til to tre møter i Regionrådet i løpet av året, men desto flere møter i AU (minimum seks per år). Vårt Samhandlingsprogram fra 2008 er blitt erstattet av Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd Innsatsområdene fram mot 2016 er Kompetanse, Næringsutvikling, Infrastruktur og Folkehelse, og regionens mål er innbyggere i 2020 (fra innbyggere i 2012). Gjennom 2012 har vi hatt fire regionrådsmøter og en regional skolekonferanse. Det har ikke vært noen formelle AU-møter i Leder i Regionrådet har vært ordfører Ole Martin Norderhaug (Trysil). Nestleder har vært ordfører Erik Hanstad (Elverum). 3. Skoleutviklingsprosjektet Læringslyst i Sør-Østerdal. 4. Resultater fra årets aktivitet: Svært aktiv jobbing ifm bygging av nytt helse- og sentralarkiv på Tynset. Erfaringene så langt er at det er vanskelig å nå fram hos oppdragsgiver, Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennomført fire tekniske mulighetsstudier; Våler kirke, Maarud Gaard Opplevelser as, Høgskolen i Hedmark avd. Evenstad og Sagtjernet Amfi. Gjennomført et seminar på Norsk Skogmuseum med ca. 30 deltagere + innledere. Temaet var moderne bruk av tre. Medarrangører var NTNU, Treteknisk og Trefokus, og Tresenteret. Gjennomført «Utvikling på tvers av landegrenser». Dette er et prosjekt mellom kommunene Elverum og Växjö. I tillegg til å være involvert i prosjektene ovenfor har Regionrådet vært delaktig i Vegforum Rv3, Jernbaneforum Røros- og Solørbanen, Region i bevegelse og Gränskomittén. Regionrådgiver Jo Stuan sluttet 15. juni (tilsatt som kommunalsjef for oppvekst og kultur i Trysil) og Terje Røe kom inn som ny regionrådgiver fra 22. oktober. Terje Røe kom fra stillingen som leder av Haslemoen Transittmottak. Han har tidligere vært ordfører i Elverum kommune i to perioder. Sekretær Tore Western fungerte som regionrådgiver i perioden juni-oktober Fokusområder 2012: 1. Jordbruksprosjektet Utvikling av jordbruket i Sør- Østerdal med fokus på storfe, melkeproduksjon, kvitt kjøtt og tilleggsnæringer. 2. ENØK-prosjektet ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal. Trysil sentrum. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 19

20 Fylkesdirektøren Fylkesdirektøren Fylkesdirektøren koordinerer arbeidet innad i organisasjonen og er bindeleddet mellom fylkesrådet og administrasjonen. Hovedfokus i 2012 har vært å sikre gode, helhetlige og kvalitetssikrete beslutningsgrunnlag for fylkesråd. I tillegg har arbeidet med kontinuerlig forbedring og effektivisering av arbeidet og organisasjonen vært sentral. Det har i 2012 vært jobbet målbevisst med å utvikle/revidere mål - og resultatindikatorer for fylkeskommunens virksomhet. Som del av ERP-løsningen, er en nå i gang med å innføre virksomhetsstyringssystemet Corporater. Systemet er spesielt forutsatt å skulle lette virksomhetenes interne styring og rapportering. Ved utgangen av 2012 hadde Hedmark fylkeskommune medarbeidere. Hedmark fylkeskommune har et relativt stabilt antall ansatte. År Antall totalt Fordelingen av årsverk på virksomhetsområdene: Fylkesdirektørens stabs- og serviceenheter Personal- og organisasjonsavdelingen Den personalpolitiske hovedmålsettingen er: Personalpolitikken skal være det viktigste verktøyet for å løse oppgaver, møte utfordringer og for å sikre, muliggjøre og utvikle fylkeskommunens drift. Hedmark fylkeskommune som arbeidsgiver har i 2012 fokusert det psykososiale arbeidsmiljø. Vi ønsker å bygge videre på en erkjennelse om at trygge arbeidsplasser, god ledelse og meningsfulle og nyttige oppgaver bidrar til bedre resultater. Alle ansatte skal oppleve personlig og profesjonell vekst gjennom arbeidet i Hedmark fylkeskommune (Økonomiplan og Årsbudsjett). Kompetansen i organisasjonen Hedmark fylkeskommune har fokus på kompetanse, etter- og videreutdanning. Svært mange av våre ansatte har høyere akademisk utdanning registrerte vi at 7 % hadde allmennutdanning som sitt høyeste utdanningsnivå. Dette er noe redusert fra året før og gjelder for 115 kvinner og 23 menn. 20 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

21 Fylkesdirektøren Hedmark fylkeskommune har 22 lærlingeplasser. Hvor mange lærlinger vi har til enhver tid er avhengig av inntakstidspunkt og lengde på lærlingekontrakten. Kvinne Mann Utdanning (PAI) antall andel antall andel 1 Utdanning på universitets- og høgskolenivå, høyere grad % % 2 Utdanning på universitets- og høgskolenivå, lavere grad % % 3 Lærerutdanning 84 4 % 94 5 % 4 Utdanning innen helsevesen og sosial omsorg % 18 1 % 5 Utdanning fra tekniske skoler, fagskoler og visse fagutd vgs 82 4 % % 6 Diverse spesialutdanninger 89 5 % 32 2 % 9 Almennutd % 23 1 % Lærling 9 0 % 24 1 % Ikke registrert 69 3 % 66 3 % Totalsum % % Totalt 166 personer som var fast ansatte, sluttet i Hedmark fylkeskommune i løpet av av disse var over 62 år og antas i hovedsak å ha gått av med pensjon. Alderssammensetningen Hedmark fylkeskommune har en overvekt av ansatte mellom 50 og 60 år. I forhold til fordeling i alder i 2007, finner vi at denne er ganske lik dagens sammensetning. Vi hadde noen flere i aldersgruppen år i ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 21

22 Fylkesdirektøren Gjennomsnittsalder Kjønn Kvinne 48,58 49,01 49,17 48,41 48,48 48,62 Mann 49,84 51,19 50,99 50,21 50,21 50,16 Totalsum 49,14 49,98 49,98 49,20 49,22 49,22 Den målte gjennomsnittsalderen blant de ansatte er den samme som i Litt økende for kvinner og noe redusert for menn. Sykefravær Sykefraværet for 2012 var 5,6 %. Tabellen under viser sykefraværet for 2007 til Vi ser en øking av sykefraværet innen alle våre områder, størst i fylkeshuset med 1,7 prosentpoeng. Gj.sn. sykefraværsprosent Fylkeshuset 4,70 5,50 6,00 3,40 4,60 6,30 Tannhelsetjenesten 7,80 9,40 7,90 7,10 7,10 7,90 Eiendom og Innkjøp 5,30 5,90 8,20 5,50 6,20 7,30 Videregående skoler 5,90 5,60 5,80 4,70 4,90 5,10 Hedmark fylkeskommune 5,90 5,90 6,10 4,90 5,10 5,60 Beholde ansatte til oppnådd pensjonsalder 418 medarbeidere er 60 år eller eldre. Dette er sju færre enn året før. Vi ser en jevn økning i aldersgruppen år, noe som betyr at flere velger å stå lengre i jobb. 22 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

23 Fylkesdirektøren Likestilling Hedmark fylkeskommune arbeider aktivt for likestillingen. Vi har en egen handlingsplan for likestilling i våre personalpolitiske strategiplaner. Handlingsplan for likestilling er under revisjon for bedre å dekke aktivitetskrav og dokumentasjon om mangfold, ikke diskriminering og universell utforming. Hedmark fylkeskommune er pilotfylke på universell utforming. Kjønnsfordelingen i virksomheten 58 % (2011:54 %) av kvinnene og 73 % (2011: 71 %) av mennene har heltidsstilling. Både når det gjelder kvinner og menn er det en økende andel i perioden som arbeider heltid. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling dersom vedkommende er kvalifisert for utlyst ledig stilling. Der det er mulig søkes det å slå sammen delte stillinger. Andelen deltidsansatte er noe redusert fra 2011 til Funksjon Kvinner Menn Fylkesordfører 1 Fylkesvaraordfører 1 Fylkesråd 2 2 Fylkestingsrepresentanter Ledere med personalansvar Medarbeidere En betydelig andel av våre ansatte har deltid og det er stor forskjell mellom kvinner og menn. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 23

24 Fylkesdirektøren Kommunikasjon (KOM) Fylkesdirektørens kommunikasjonsenhet har ansvaret på en rekke fylkeskommunale arbeidsfelter når det gjelder informasjon, kommunikasjon og profilering. KOMs ansvar i 2012 er knyttet til disse områdene: Respondere fylkesrådet i informasjons- og kommunikasjonssaker. Utvikling/vedlikehold av nettløsningen som består av 19 forskjellige siter. Utvikling av fylkeskommunens nye intranett for hele organisasjonen. Utvikling av den nye, fylkeskommunale profilmanualen. Innkjøp og distribusjon av gaveartikler (fylkeskommunens gaveprogram). KOM tilbyr også betydelig rådgivningsvirksomhet overfor ledere, ansatte på mange nivåer i sentraladministrasjonen og virksomhetene. KOM yter også bistand i arbeidet mot hedmarksamfunnet gjennom pressen, slik som pressekonferanser, pressemeldinger og innholdsproduksjon til fylkeskommunens hjemmesider og intranett. KOM bidrar også med rådgivning i forbindelse med ulike typer arrangementer der fylkeskommunen yter tilskudd. Strategisk stab Regional planlegging regional planstrategi Fakta og nøkkeltall Regional planstrategi representerer et nytt planleggingsverktøy. Planstrategien erstatter det tidligere kravet om å utarbeide fylkesplaner. Grunnlagsdokumentasjon for Regional planstrategi ble utarbeidet gjennom prosjektet Regionalt framsyn, som ble sluttført i januar Se også «fylkesprognoser.no» Mål og resultater Målet for 2012 var å få ferdigstilt og vedtatt planstrategien med avklarte planspørsmål, hvordan disse skulle tas videre i form av regionale planer og opplegg for samarbeid og samhandling om gjennomføringen av planene. Disse målene ble nådd. Fylkestinget vedtok forslag til regional planstrategi ( ) for Hedmark fylke september Forslaget ble deretter og har oversendt Miljøverndepartementet for endelig godkjenning (Kgl. Res.). Hedmark fylkeskommune har så langt ikke fått departementets tilbakemelding. Statistikk og analyse Fakta og nøkkeltall Fylkeskommunen har startet et arbeid for å utvikle og sammenfatte statistikk som grunnlag for å drive regional utvikling og planlegging. Arbeidstittelen er «Fylkesstatistikk for Hedmark». Hedmark fylkeskommune deltar i Pandagruppen, som består av faglige representanter fra 16 av landets fylkeskommuner. SINTEF deltar i den delen arbeidet som omfatter fylkesprognoser for temaområdene befolkning og befolkningsutvikling, arbeidsliv og boligbehov. De oversikter som er utarbeidet viser blant annet forventet befolkningsutvikling, alderssammensetning, forventninger om arbeidsstyrken og boligbehovsprognoser i regionen frem til Mål og resultater I 2012 ble det presentert oppdaterte statistikkpakker med tabeller og grafiske oversikter innenfor næringsutvikling, egenetableringer, befolkningsutvikling, sysselsetting og boligbygging på kommunalt og regionalt nivå. Vi planlegger at publikasjonen skal inneholde statistikk innen områdene demografi, samferdsel og pendling, næringsutvikling og sysselsetting, utdanning, kultur, helse og klima. Arbeidet planlegges avsluttet og resultatene formidlet medio Regionalt partnerskap Formålet med det regionale partnerskapet er å sikre god sammenheng og integrasjon mellom de ulike medlemmenes strategier og 24 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

25 Fylkesdirektøren overordnede planer. Det regionale partnerskapet har i denne sammenhengen et særlig ansvar for å videreutvikle Samarbeidsprogrammet for å fremme samfunnsutviklingen i Hedmark. Samarbeidsprogram for Hedmark og nytt Samarbeidsprogram Gjeldende Samarbeidsprogram hadde som overordnet målsetting å realisere Fylkesplanen for Hedmark ( (20)). Samtidig har det vært en forutsetning å se på innretning av nytt samarbeidsprogram så snart regional planstrategi foreligger. Arbeidet er derfor i gang med å evaluere Samarbeidsprogrammet og forberede en prosess i regionalt partnerskap med henblikk på innretningen av det nye. Det er en målsetning at dette skal være klart i løpet av første halvår Folkehelse Fakta og nøkkeltall Folkehelsearbeid fokuserer på samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og redusere faktorer som medfører helserisiko. Samlet sett skal dette bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen til den samlede befolkningen i Hedmark på en positiv måte 2. Oversikt over helsetilstanden utgjør grunnlaget for et systematisk folkehelsearbeid. Fylkeskommunen skal etter folkehelseloven, 5 og 21, ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Fylkeskommunen skal i denne sammenhengen også understøtte kommunene i arbeidet med deres oversikter. Mål og resultater Det overordnede målet for folkehelsearbeidet er å sammenstille kunnskap om hvilke faktorer som påvirker folkehelsen og ivareta helsehensyn i planer på alle nivåer etter plan- og bygningsloven. Folkehelsearbeidet ble i 2012 prioritert mot to områder: å videreutvikle og gjøre enkelt tilgjengelig kunnskap og helseinformasjon som kan brukes. av kommuner i deres planarbeid. å formidle tydelig informasjon og kunnskap om sammenheng sosial ulikhet og folkehelse, herunder informasjon om folkehelsearbeidet som følge av ny folkehelselov og samhandlingsreform. Steds- og lokalsamfunnsutvikling Fakta og nøkkeltall Programmet Lokalsamfunnsutvikling i kommunene (LUK) har hatt stor aktivitet med kurs og temadager med for eksempel «gode byrom for mennesker» og omdømmearbeid. Bolystprosjektet Hus til folk i Østerdalene har satt boligpolitikk i distriktskommuner på dagsorden for å få økt boligutvikling i kommune- og grendesentre. Utviklingsprosessen på Steia i Alvdal har vært den mest omfattende for ressursgruppen også dette året. Mål og resultater Det overordnede målet for arbeidet med steds- og lokalsamfunnsutvikling er å skape miljøvennlige og attraktive byer, tettsteder og nærmiljøer med gode kommunikasjoner, stabil bosetting, levedyktig næringsliv og sterk stedsidentitet 3. Denne målsetningen er videreført i regional planstrategi under hovedutviklingsområdet attraktivitet. Målene nås når kommunene lykkes i bredt anlagte og lokalt forankrede utviklingsprosesser, og det regionale nivået bidrar med tilpasset kompetanseutvikling, veiledning og koordinering. Av konkrete resultater i 2012 trekkes følgende frem: Ti kommuner deltok i programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene med stedsutviklings- eller omdømmeprosjekt (læringsnettverk og prosjektledertilskudd). Tre millioner ble fordelt til steds- og lokalsamfunnsutvikling med planlegging og tiltak i sju ulike kommuner. Dette er samordnet med midler fra fylkesvegprogrammet og andre tilskuddsordninger. 2 Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. 3 Fra Fylkesplanen ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 25

26 Fylkesdirektøren Tynset, Engerdal og Rendalen fikk tilskudd til utvikling av lokale boligkonsept, mens Sør-Odal har fått tilskudd til utvikling av et moderne boligtun-/ småbrukskonsept. Engerdal sentrum. Energi og klima Fakta og nøkkeltall Energi- og klimaplan for Hedmark ble vedtatt 29. september Fylkets klimagassutslipp er på om lag 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og målsettingen er at innen 2030 skal fylket være klimanøytralt som følge av utslippsreduserende tiltak og aktiviteter for å øke opptak av CO2 i skog. Økt fornybar energiproduksjon, omlegging til fornybar energi og energieffektivisering er også viktig i den sammenheng. Det er en målsetting å øke fylkets produksjon av fornybar energi med inntil 3 TWh innen Mål og resultater Tiltak i transportsektoren Transportsektoren er den største utslippssektoren i Hedmark. Energi- og klimaplanen legger opp til at disse utslippene skal reduseres med tonn CO2 innen Fylkeskommunen vil redusere transportbehovet gjennom god planlegging og vil tilby et godt kollektivtilbud. Selv om vi gjør dette vil privatbil også i fremtiden være en del av løsningen. Fylkeskommunen har satset på ladbare biler og tilhørende infrastruktur. I 2012 fikk Hedmark fylkeskommune sammen med Akershus, Oppland og Østfold fylkeskommuner utarbeidet en helhetlig utredning av infrastruktur for ladbare biler. Arbeidet var et nasjonalt nybrottsarbeid. Utredningen identifiserte blant annet egnede steder for hurtigladere, og som oppfølging ble det etablert en hurtiglader på Terningen Arena i Elverum 4. Fylkeskommunen bidro også inn i GreenDrive 5, et nytt Interregprosjekt for å øke engasjement, kunnskap og kompetanse i norske og svenske kommuner for å få flere til ta i bruk ladbare kjøretøy. I 2012 evaluerte også fylkeskommunen ordningen med elbil i egen tjeneste og anskaffet en ladbar hybridbil. Informasjon, motivasjon og veiledning For at fylket skal lykkes i gjennomføringen av Hedmarks energi- og klimaplan, må kommunene lykkes i gjennomføringen av sine energi- og klimaplaner. Hedmark fylkeskommune eier Energiråd innlandet sammen med Oppland fylkeskommune og Eidsiva. Energiråd innlandet skal inspirere og hjelper kommuner, bedrifter og innbyggere i innlandet til å bruke energi mer effektivt og å velge fornybare løsninger. Fylkeskommunen har også et veiledningsansvar for kommunene hva gjelder plan. Samfunnsmessige tilpasninger til klimaendringer er et nytt område for kommunene. I 2012 ble klimatilpasning behandlet på den årlige Plan- og bygningslovskonferansen 6, og planbistand på området ble også gitt til kommuner som ønsket det. Klimatilpasning er også en sentral del av Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap og i den forbindelse ble det avholdt et seminar om klimatilpasning og samfunnssikkerhet i august I 2012 deltok og bidro også Fylkeskommunen på en rekke klimasamlinger, herunder møte i innlandets klimanettverk som administreres av Energiråd innlandet. 4 Hurtigladeren ble til i samarbeid med Transnova, Eidsiva (koordinator), Elverum kommune og Elverum nett. 5 Prosjektgruppe er Energiråd Innlandet, Energikontor Värmland og Gävle Dala Energikontor. Prosjektet er finansiert av Interreg Sverige Norge, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Region Värmland og Region Dalarna og Eidsiva. Hedmark fylkeskommune bidrar også faglig i prosjektet. 6 Oppfølging av NOU-klimatilpasning (NOU 2010:10) og kommuneseminar som fylkeskommunen og fylkesmann arrangerte nov ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

27 Fylkesdirektøren Integrering av energi- og klima i fylkeskommunens fagområder og planer I 2012 ble det arbeidet med integrering av fagområdet i fylkeskommunens fagområder og relevant planverk. I Regional planstrategi for Hedmark ble energi, klima og naturressurser valgt ut som ett av fire satsingsområder. Fagområdet er integrert i regional samferdselsplan. Det ble også i 2012 igangsatt et arbeid med Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap hvor konsekvenser av klimaendringer for Hedmark, sårbarhet og tilpasningsbehov vil behandles grundig. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap skal etter planen vedtas i september Fylkeskommunen har som mål å redusere energibruken i fylkeskommunal bygningsmasse med 10 % og at oljefyr i fylkeskommunale bygg skal fases ut innen Hedmark fylkeskommune, Eidsiva, Elverum kommune og Elverum Nett sørget i fellesskap for etablering av hurtiglader ved Terningen Arena i Elverum. Laderen ble tatt i bruk, og offisielt åpnet, av Elverums ordfører Erik Hanstad 20. oktober. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 27

28 Serviceenheter Serviceenheter Serviceenheten Regnskap Serviceenheten Regnskap har ansvaret for at fylkeskommunens regnskap bokføres og avsluttes i henhold til Kommunelovens Forskrifter om årsregnskap og årsberetning og god kommunal regnskapsskikk. Enheten har også ansvaret for utlønning av fylkeskommunens ansatte. Hovedmålet til enheten er å levere regnskaps- og lønnstjenester av så god kvalitet at de øvrige deler av fylkeskommunen til enhver tid får dekket behovet for disse tjenestene. I 2012 behandlet og bokførte enheten mer enn bilag, sendte ut vel faktura og utførte nærmere lønnsutbetalinger. I tillegg rapporterer enheten Kostra tall til SSB og lønnsdata til offentlige myndigheter og pensjonskasser. Inkasso, tidsregistrering, systemadministrasjon, sykepengerefusjoner og regnskapsavleggelse er andre eksempler på viktige og til dels krevende oppgaver som utføres av serviceenheten Regnskap. Tolga. Serviceenhet IKT IKT-avdelingen koordinerer fylkeskommunens IT-satsning, og drifter fylkeskommunens IT-løsninger som benyttes av over brukere. Det leveres også IT-tjenester til kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Engerdal og Våler. Fakta/nøkkeltall IKT-avdelingen har 13 faste stillinger pluss lærlinger. Den daglige driften omfatter blant annet: 50 fysiske servere 125 virtuelle servere 70 brannmurer 60 switcher 600 trådløse aksesspunkter 300 PC-er IKT yter 1. linje brukerstøtte til over 250 personer, og 2. linje brukerstøtte til de videregående skolene. I 2012 mottok IKT over supporthenvendelser pr telefon, og løste supportsaker. I tillegg er den daglige innkjøpsfunksjonen for alt IT-utstyr i sentraladministrasjonen lagt til IKT-avdelingen. Hovedsatsningsområder og resultater 2012 I tillegg til daglige drifts- og innkjøpsoppgaver har IKT i 2012 arbeidet med/gjennomført følgende større prosjekter/oppgaver: Brukerundersøkelsen blant ansatte i Hedmark fylkeskommune. Telefoniløsningen for tannklinikkene basert på den åpne programvaren Asterisk. Kartlagt kopi- og utskriftsvaner, og utarbeidet utskriftsstrategi for fylkeshuset. Etablert ny VPN-løsning. Etablert sikker løsning for synkronisering av epost/ kalender/kontakter på mobile enheter (DME). Innføringsarbeidet er ikke ferdigstilt. Inngått tjeneste- og systemforvaltningsavtaler med systemeiere og andre som IKT leverer driftstjenester til. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Utredet ny utskriftsløsning for terminalservere. Utvidet og fornyet trådløst nettverk på flere videregående skoler. Utredet og kjøpt inn utstyr og programvare for ny backupløsning. 28 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

29 Serviceenheter Implementert ny sikker kasseringsløsning for harddisker som er godkjent av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. (NSM). Serverparken har gjennomgått standard vedlikehold og utbytting av servere. Vedlikehold og standardisering av oppsett på brannmurer. Startet arbeid med nytt mailvask oppsett. Gjennomført en rekke tiltak for å forbedre driften av tannklinikkene: o Erstattet stor andel av maskinparken med nye tynnklienter o Erstattet brannmurer på alle lokasjonene o Oppgradert terminalservere o Erstattet og tilpasset enheter i nettverket Gjennomført et omfattende opprydningsarbeid i AD (brukerdatabasen) Startet testing/pilotering av samhandlingsplattformen Lync 2 lærlinger bestått fagprøven IKT samarbeider også tett med andre avdelinger/ enheter i fylkeskommunen, og gjennom slikt samarbeid har vi i 2012 bidratt med både kompetanse og ressurser i større prosjekter og oppgaver som: Utviklingen av nytt intranett. Optimalisering av arkivtjenesten i Hedmark fylkeskommune. Utredning om bruk av sosiale medier i Hedmark fylkeskommune. Tilrettelegging for papirløst fylkesting. Tilrettelegging for videooverføring fra fylkestingets møter. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 29

30 Serviceenheter Serviceenhet Arkiv Fakta/nøkkeltall Arkivarbeidet i fylkeskommunes sentraladministrasjon utføres av Serviceenhet Arkiv (Sentralarkivet). Sentraladministrasjonen har felles postmottak som er knyttet opp mot fylkeskommunens elektroniske sak-/arkivsystem. Ytre enheter som videregående skoler og tannhelsetjenesten utfører arkivarbeidet selv. Hver enhet har eget postmottak. Sentralarkivet veileder fylkeskommunens virksomheter i og utenfor fylkeshuset i arkivfaglige spørsmål og innehar brukerstøttefunksjonen på sak-/arkivsystemet for samtlige brukere i fylkeskommunen. Sentralarkivet utfører arkivtjenesten for andre arkivskapere, blant annet for Regionalt forskningsfond innlandet, Interreg Sverige-Norge programmet, og fra høsten 2012 også for Atlungstad Brenneri AS og IKA Øst IKS. Dokumenttilvekst i fylkeskommunens arkiv I løpet av 2012 ble det registrert dokumenter i fylkeskommunens arkiv, se Figur 1. Dokumenttilveksten i arkivet utgjør 26 % sammenlignet med 2011 og hele 58 % sammenlignet med Figur 1. Antall dokumenter registrert i fylkeskommunens sak-/arkivsystem. Dokumenttilvekst i sentraladministrasjonens arkiv er 32 %, mens dokumenttilvekst i skolenes arkiver utgjør 18 % sammenlignet med Dette bidro til økt dokumentfangst i sentraladministrasjonen: Oppdatert arkivkompetanse og forbedret interne arbeidsprosesser i Sentralarkivet. Innført elektronisk sakarkiv i sentraladministrasjonen fra 1. januar Økt journalføring av e-postmeldinger og interne dokumenter i arkivet. Forbedret rutiner for arkiv og dokumenthåndtering, utviklet sammen med andre fagenheter. Målrettet kursvirksomhet og etablert velfungerende brukerstøtte for sak-/arkivsystem. Dette bidro til økt dokumentopptak i sak-/arkivsystemet på skolene: Skolene har tatt i bruk elektronisk journalføring av dokumenter i større grad enn før. Hamar katedralskole har fra 1. januar 2012 innført elektronisk sakarkiv. Sentralarkivet har bidratt til målrettet kursvirksomhet mot skolene både i arkivkunnskap, dokumenthåndtering og bruk av sak-/ arkivsystemet. Bevaring av historiske arkiver Sentralarkivet har katalogisert, ordet og merket 70 hyllemeter av arkivmaterialet som er skapt før 1988 av tidligere fylkesplansjefen/plandirektøren. Materialet ble i oktober 2012 sendt fylkeskommunens arkivdepot (Fylkesarkivet i Oppland) for langtidsbevaring. Totalt er det sendt 420 hyllemeter historisk arkivmateriale, skapt av blant annet sentraladministrasjon, videregående skoler og nedlagte institusjoner innenfor fylket. Den første depotversjonen av et fullelektronisk arkiv er november 2012 overlevert til fylkeskommunens arkivdepot IKA Øst IKS. I perioden ble det ført et fullelektronisk arkiv for materialet skapt av enheten Næring og nyskaping. Det er en kopi av dette arkivet som er overlevert til IKA Øst. Dette skal sikre at elektroniske dokumenter også er lesbart med morgendagens datasystemer. Det ble i 2012 avholdt en viktig utstilling i anledning fylkeskommunens nye profilprogram. Utstillingen er et av planlagte tiltak for arkivformidling av fylkeskommunens historiske arkiver. 30 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

31 Serviceenheter Bedriftshelsetjenesten (BHT) Bedriftshelsetjenesten skal: Bistå fylkesdirektøren til å ha ledere som ivaretar bestemmelser i lov- og forskriftskrav innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. Bistå virksomhetene og enhetene med fagkompetanse i deres systematiske arbeid for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager og skape et helsefremmende arbeidsmiljø. Visjon er at kvaliteten på tjenestetilbudet som gis av fylkeskommunen, har sammenheng med arbeidsmiljøet for de ansatte. For 2012 har det vært to hovedmål: 1. Mål: Bistå arbeidsgiver til å ha ledere som ivaretar bestemmelser i lov- og forskriftskrav innen helse-, miljø- og sikkerhetsområdet (i tråd med loven). BHT har deltatt på månedlige ledermøter, gitt aktuell informasjon om nye lovhjemler og nye forskrifter og bidratt med spesielle fokusområder innen HMS-arbeidet. BHT har deltatt i både i fylkeskommunens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU) og ved de lokale arbeidsmiljøutvalgene (AMU). BHT har justert fylkeskommunens overordnede internkontrollsystem (ik-system) for helse -, miljø og sikkerhet. BHT har ledet fylkesdirektørens råd- og veiledningsgruppe, som blant annet verifiserer at alle fylkeskommunens virksomheter og avdelinger/staber har et aktivt ik-system som forutsatt i lovkrav og fylkeskommunens overordnede internkontrollhåndbok (seks til åtte virksomheter/avdelinger pr.år). 2. Mål: Bistå virksomhetene og enhetene (avdelinger/ staber) med fagkompetanse i deres systematiske arbeid for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager og fremme et godt arbeidsmiljø. BHT har gjennomført informasjonsrunde om nye forskriftskrav, samt BHT sitt presentasjonshefte om tjenestetilbud med oppfølgende kontraktforslag i tråd med forskrift «om arbeidsgivers bruk av godkjent BHT» til fylkeskommunale virksomheter. BHT har gjennomført lovpålagt grunnkurs for verneombud, amu-medlemmer og mellomledere med arbeidsgiveroppgaver i Midtfylket. I tillegg har BHT bidratt med forelesninger med ulike småkurs innen særområder, for eksempel; stressmestring, frisklivsfaktorer m.v. BHT har vært på de ulike virksomheter, deltatt i dialogmøter, oppfølgingsmøter og veiledet om tilbakeføring fra sykefravær til arbeidsnærvær for ansatte. BHT har bistått de ulike virksomhetene innen områdene ergonomi, kjemiske- og biologiske vurderinger og inneklimamålinger, psykososiale og lovpålagte helsesamtaler m.m. og utarbeidet påfølgende rapporter med forslag til ulike tiltak til virksomhetenes ledere. BHT har oppdatert sine ansattes kompetanse gjennom deltagelse i fagkurs, arbeidsmiljøkonferanser, og to ansatte ble ferdige med master innen helsefremmende arbeid. Ridehusstranda, Hamar. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 31

32 Videregående opplæring Videregående opplæring Nøkkeltall Antall skoler 14 Årsverk pedagogisk personale skoleåret (Skoleporten) Antall elever skoleåret (Skoleporten) Løpende lærekontrakter for hedmarksungdom per 1. november Antall voksne på egne organiserte opplæringstilbud på videregående nivå Ca. 500 Institusjonsundervisning: Avtaler med 12 institusjoner (barnevern/rus/psykiatri) Fengselsundervisning: 304 soningsplasser Oppfølgingstjenesten (OT) skoleåret : 1770 ungdommer i kontakt med OT, av disse hadde til sammen 1194 opplæringstilbud, arbeid eller tilbud fra NAV ved skoleårets slutt. Tabell 1. Nøkkeltall for videregående opplæring, skoleåret Innledning Årsrapporten for videregående opplæring skoleåret er en situasjonsbeskrivelse og en analyse av de ulike områder innenfor videregående opplæring som omfatter de videregående skolene, fag- og yrkesopplæringen, voksenopplæringen, kriminalomsorgen, institusjonsopplæringen og Oppfølgingstjenesten (OT). Datamateriale som ligger til grunn for beskrivelsene og analysene av tilstanden ved skolene, er basert på skolenes årsmeldinger, Statistisk sentralbyrå (SSB), databasen Vigo og Skoleporten. Skoleporten er administrert av Utdanningsdirektoratet og er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Opplæring i skole Skoleåret 2011/12 hadde Hedmark elever ved de 14 videregående skolene. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Lærertettheten i Hedmark var på 8,4 i 2011 identisk med året før. Nasjonalt gjennomsnitt for lærertetthet var 8,8 i 2011, og har vært relativt stabil over flere år. Tall for gjennomstrømning i videregående opplæring som beskriver ungdoms status fem år etter de startet i videregående opplæring første gang, viser en gjennomstrømning på 68,2 prosent i Hedmark for 2006-kullet. Dette er en økning på 3,3 prosentpoeng fra forrige år, og er den største fylkesvise fremgangen i landet. Nasjonalt viser tallene en gjennomstrømming på 70,0 prosent. Det er forbedrede resultater også nasjonalt, men økningen i Hedmark er relativt sett mye større. Gjennomstrømningstallet for Hedmark er med det kun 1,8 prosentpoeng lavere enn det nasjonale tallet. Forskjellen har i foregående år vært på oppunder fem prosentpoeng. Den siste målingen representerer et betydelig steg på veien mot fylkestingets mål på 73 prosent. Ca. 88 prosent av elevene i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjelder valg av studiested og utdanningsprogram. Dette er ganske likt med nasjonalt snitt. De største endringene i elevers søkemønster de siste årene, er at flere ønsker helse- og oppvekstfag, mens færre ønsker bygg- og anleggsteknikk. Skoleåret 2011/2012 er det også en økning på studieforberedende utdanningsprogrammer, teknikk og industriell produksjon og elektro. Et delmål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) er å redusere omvalg for slik å nå den overordnede målsettingen om økt gjennomføring. I 2012 gjorde 377 elever omvalg i Hedmark. Dette svarer til 8,4 prosent av elevkullet. Denne andelen er identisk med tallet for I 2010 var andelen 9,3 prosent. Resultatet for 2012 markerer derfor en stabilisering etter en nedgang. 32 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

33 Videregående opplæring Et overordnet mål i (OPP) er at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp. I tillegg har fylkestinget, i forbindelse med Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring), fattet vedtak om at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 fem år etter at de startet på Vg1 første gang. Figur 2. Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene h.h.v. 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012. (Kilde: Tallene er beregnet av enhet for videregående opplæring med utgangspunkt i SATS-databasen 1/ ). Figur 1. Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. (Kilde: SSB Statistikkbanken, Tabell 06401). Fraværet har i gjennomsnitt gått noe ned ved skolene i Hedmark, fra 8,2 prosent i 2008/2009 til 7,8 prosent i 2011/2012. Nedgang i det gjennomsnittlige fraværet gir grunn til å tro at skolenes arbeid med tett oppfølging av elevene gir resultater. Gjennomstrømningsstatistikken avdekker store forskjeller på kjønn over flere år. For 2006-kullet nasjonalt viser statistikken en forskjell på ca. 9 prosentpoeng i jentenes favør. I Hedmark er den tilsvarende forskjellen ca. 13 prosentpoeng. Det er en betydelig utfordring for Hedmark å utjevne forskjellen på kjønn. I tillegg til gjennomstrømningstallene bruker fylkesrådet tall for å beskrive graden av gjennomføring per skoleår i Hedmark. Dette måler andelen elever som fullfører og består skoleåret på alle nivå. For skoleåret 2011/2012 viser tallene en gjennomføring på 78,5 prosent. Dette er en bedring på 0,6 prosentpoeng fra skoleåret 2010/2011, og 0,9 prosentpoeng svakere enn skoleåret 2009/2010. En sammenlikning av skoleårene 2010/2011 og 2011/2012 viser mange positive utviklingstrekk når man ser på gjennomføringsresultatet sammen og i sammenheng med øvrige indikatorer. Figur 3. Gjennomsnittlig fravær ved skolene i h.h.v. 2008/09, 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012. (Kilde: Tallene er beregnet av enhet for videregående opplæring med utgangspunkt i skolenes årsmeldinger). Reduksjon av andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er et delmål i OPP. Dette kan potensielt gi økt gjennomføring. I skoleåret 2011/2012 var andelen elever som sluttet i Hedmark 3,9 prosent. Dette er en økning på 0,3 prosentpoeng fra skoleåret 2010/2011. Sammenlignet med andre fylker har Hedmark en lav andel elever som slutter. ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE 33

34 Videregående opplæring yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 er det en jevn fremgang hvert år siden skoleåret 2008/2009. På Vg2 var det en nedgang i 2011/12 sammenliknet med 2010/2011. Resultatet på Vg2 yrkesfag var imidlertid svært godt i 2010/2011. Karakterutviklingen varierer en del mellom gutter og jenter på de ulike nivåene. Gjennom hele løpet (Vg1-Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, og Vg1-Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram) ser vi derimot at forskjellene i stor grad utliknes. Dette indikerer dermed at kjønnsforskjellene, som er etablert i grunnskolen, ikke utliknes i løpet av videregående skole. Figur 4. Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene h.h.v. 2009/2010, 2010/2011 og 2011/2012. (Kilde: Tallene er beregnet av enhet for videregående opplæring med utgangspunkt i SATS-databasen 1/ ). Andre tiltak 1. «Sommerskolen» er et tiltak for å øke gjennomføring. De fleste av elevene som møter opp og følger undervisningen på sommerskolen, består eksamen. Antallet som gjennomførte og besto sommerskolen sommeren 2012, var totalt 32 elever. 2. Et annet tiltak som ser ut til å ha gitt gode resultater er «Skoletrøkk». Det er et tilbud om støtteundervisning i fellesfagene som gis ved nesten alle de videregående skolene i fylket. 3. «Prosjekt Fullføring» er ytterligere et tiltak for å øke gjennomføringen. Det er et nettbasert fagtilbud for elever som ikke har fullført og bestått sitt utdanningsprogram. Søkningen til dette tilbudet har økt i Prosjektene «KLL» og «Vurdering for læring 2» er satt i gang for å bedre læringsmiljø, øke læring og dermed på sikt gi økt gjennomføring. 4. I tillegg til å øke graden av gjennomføring, er det et mål om at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre karakterresultat. Målet er økt læringsutbytte, og måles ved å sammenligne karakterene ved oppstart og slutt i skoleåret. Karakterutviklingen måles på alle nivå, og er delt på studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram. 5. På studieforberedende utdanningsprogram er karakterutviklingen i skoleåret 2011/2012 den beste de fire siste årene på alle nivå (Vg1, Vg2 og Vg3). På Figur 5. Utvikling av gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark fra 2009 til 2012 delt på kjønn. (Kilde: SSB Statistikkbanken, Tabell 07495). 6. Tilbudet Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) har vært gjenstand for grundige drøftinger i Andelen som fullfører og består på dette tilbudet er lav. Det kan tyde på at mange av elevene ikke er godt nok forberedt på et så krevende skoleår. Søkertallene til Vg3 påbygg er stigende, samtidig som det totale antall søkere til læreplass direkte fra Vg2 er synkende. Denne utviklingen er uheldig. Ut over dette vil det samtidig bli gjort ytterligere tiltak for å redusere plasskapasiteten på Vg3 påbygg, slik at det faglige nivået til elevene blir høyere, og en større andel av elevene fullfører og består dette skoleåret. 7. Hedmarks resultater i Elevundersøkelsen ligger tett på nasjonale tall for indeksene trivsel med lærerne, mobbing på skolen, faglig veiledning, faglig utfordring, mestring og arbeidsro. Utviklingen over de siste årene viser også samme tendens. Både tallene for Hedmark 34 ÅRSRAPPORT 2012 HEDMARK FYLKESKOMMUNE