T6 Pt h; Vi viser til avtale om å foreta utvidede miljøtekniske undersøkelser for området øst for verftet (Gaddevågen).
|
|
- Torbjørn Torgersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ESl'El.'.lN Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga Njøsav Leikanger Attn. Gøsta Hagenlund/Torun Hønsi O1/115 "40 HT). T6 Pt h; Deres ref.: 2007/ Vår ref.: Anders Myklebust Florø, SAK: Utvidede miljøtekniske undersøkelser, for marine sedimenteri Gaddevågen, Florø Revidert spredningsberegning Vi viser til avtale om å foreta utvidede miljøtekniske undersøkelser for området øst for verftet (Gaddevågen). Vedlagt her finnes notater etter dette arbeidet. Undersøkelsen er en videokartlegging av området, en vurdering av denne og en revidert spredningsanalyse som konsekvens av denne utført av Torgeir Bakke ved NIVA. Den reviderte analysen forsterker grunnlaget for vårt anbefalte tiltak etter trinn 3 undersøkelsene om åfølge med utviklingen av miljøforholdene i sedimentene før eventuelt aktive tiltak iverksettes. Vi takker for positivt samarbeid om saken. Om det er ønskelig stiller vi gjerne på et møte for ågå gjennom rapporten og notatene. Ta kontakt om dere har spørsmål til oss. Vi hører fra dere. Med vennlig hilsen Westcon Yard Florø AS Anders Myklebust HSE/Maintenance Manager Dir. phone , anders.myklebust@westcon.no Vedlegg CD med film fra bunnforhold i Gaddevågen Situasjonsplan videotransektere NIVA notat om bunnforholdene i Gaddevågen februar 2015 NIVA teknisk notat revidert spredningsberegning Gaddevågen Westcon Yard Fl N-6902 Floro, i 5 MVA
2 T T I 5%. ` fi r è ~- I \ is I f r f www) an unwklmu(iv.huqnm14- Prrrn l :11Ar PETERLØLAND HAMREGATA B 6900 FLORØ WestCon Florø Siuasjonsplan videotransektere TLF west my \o1and@enwesl net L f mew. Peter Løland up agn., A3 s-u_; -cv:esu.a t120o 'EG~«~.C w as. ä J
3 Norskinstitutt for vannforskning NOTAT 7mars 2015 Til: Westcon Yard Florø AS v/ Anders Myklebust Fra: NIVA v/ Torgeir Bakke Kopi: jarle Håvardstun, NIVA Sak: Beskrivelse av bunnforholdene i Gaddevågen. Bakgrunn NIVA har laget en beskrivelse av de fysiske bunnforholdene i Gaddevågen på grunnlag av videoopptak gjennomført av Sub Aqua Tech AS i februar Formålet med beskrivelsen var å skille mellom områder med hardbunn (stein og fjell) og sedimentbunn. ROV-undersøkelsen dekker områdene fra sørenden av utrustningskaia og ned til Skudalsvegen. Det ble gjort kartlegging langs 7 linjer (transekter) fra vest mot øst over Gaddevågen (ref mottatt kartskisse fra Peter Løland av 4 februar 2015). Transektene ligger med omtrent samme innbyrdes avstand og er i dette notatet benevnt løpende fra nord til syd som transekt Tl til T7. Videoopptakene var av varierende og til dels dårlig kvalitet i den forstand at bunnforholdene over lengre strekninger ikke var synlige. Dette skyldtes delvis dårlig sikt i vannet, delvis stor avstand mellom videokamera og bunn. I større områder med relativt flat bunn var bunnen dekket av alger som gjorde det vanskelig å bedømme med sikkerhet om underliggende substrat var sediment eller stein. Videoopptakene hadde ikke tilstrekkelig oppløsning til at det var mulig å skille mellom sand og mudder i områdene med sediment. Generelt inntrykk av bunnforholdene Alle transektene med unntak av T7 viste at det var et område med stein og fjellbunn på grunnere vann på hver side av Vågen, og imellom disse et større eller mindre, relativt flatt område med enten jevn sedimentbunn, sedimenter oppå fjell eller sediment med steiner liggende oppå. Transekt T5 viste ingen særlig forekomst av sedimentbunn. Mengden skrot var moderat og ble først og fremst påvist i den nordlige delen av Vågen. Områdene med hardbunn på hver side av vågen strakte seg ned til varierende dyp, som anslått i tabell 1. Dybdeangivelsene i tabellen er som vist i videoopptakene pluss 1 m som er antatt avstand mellom ROV og bunn. Det er altså et område med sedimentbunn i den nordre delen av undersøkelsesområdet dypene nede enn ca m. Dette området på anslagsvis 4500 m2 er ganske flatt. Større deler av området domineres av bare sediment, men innimellom ser er det ut til at det C:\Data\NIVA-prosj ekter\stx Florø risiko\niva notat om bunnforhold i Gaddevågen februar 20l5.docx 1/3
4 Norsk institutt for vannforskning bare er et tynnere lag av sediment på fjell (antakelig mest i randsonen), eller steiner som ligger på/i sedimentet. Type sediment fremgår ikke av videoopptakene, men de tidligere sedimentprøvene som NIVA har tatt tyder på at det er relativt fmkomet (mudder). I området dekket av transekt T5 og T6 synes det i stor grad å være hardbunn, med bare noen flekker av sediment, mest langs transekt T6. Båthavna i vestre del av transekt T7 hadde sediment med hvite flekker som kan være matter av bakterien Beggiatoa. Denne indikerer at sedimentene under er anoksiske. Lenger øst på samme transektet var det også stor forekomst av kvite flekker på bunnen, men dette kan også være døde skjell. Opptakene indikerer at det er områder med blanding av sediment og stein mellom båthavna og Hjortevika, men ingen større rene sedimentområder. Tabell 1. anslått dyp for overgang mellom hardbunn og sedimentbunn på transektene. Transekt nr Dyp for overgang stein/sediment T1 Ca. 10 m T2 Ca. 12 m T3 Ca. 10 m T4 Ca. 9 m T5 Ingen tydelig sedimentbunn T6 Noe sediment flekkvis dypere enn ca. 8 m T7 Sediment på 1-2 m dyp i båthavna, bare flekkvis sediment ellers langs transektet Kort beskrivelse av de enkelte transektene (dybdeangivelsene som gitt i opptakene): Transekt 1: Største dyp 10m. Opptaket begyimer på ca. 10 m dyp. Mye stein og grus med flekker av sediment. Felt med sediment på ca. 9 m i øst. Transekt 2. Største dyp 12 m. Jevn sedimentbunn utover fra ca. 11 m. Noe skrot. Treffer igjen stein og fjellbunn på c.a 11 m og oppover på østsiden. Transekt 3. Største dyp ca. 12 m. Treffer sediment og sediment på stein på ca. 9 m. Stor sedimentflate utover på m dyp. Treffer steinbunn på ca. 9 m mot øst. Transekt 4. Største dyp 11 m. Sedimentbunn fra 8 m og nedover. Fjellrygg midt i og sedimentbunn øst for denne igjen på m. Treffer på hardbunn på ca. 8 m mot øst. Transekt 5. Største dyp ca. 5 m. Stort sett hardbunn med flekker av sediment på fjell innimellom. Transekt 6. Største dyp 9 m. Hardbunn til ca. 5 m i vest. Steinbunn og stein på sand i et midtre område på 8-9 m dyp. Treffer på hardbunn igjen grunnere enn 8 m mot øst. Transekt 7. Største dyp 9 m. Sedimentbunn i båthavna i vest på 1-2 m dyp med flekker av Beggiatoa. Ujevn steinbunn utover til 9 m dyp der det er sedimentbunn med en del steiner. Omtrent C:\Data\NIVA-prosjekter\STX Florø risiko\niva notat om bunnforhold i Gaddevågen februar 2015.docx 2/3
5 Norsk institutt for vannforskning halvvegs i transektet stiger bunnen til 6-7 m hvor det er mye stein med sediment innimellom. Videre oppover mot land i øst er bunnen kupert, med store stein og blokker. Samlet vurdering Grunnområdene på begge sider av Gaddevågen ned til 8-10 m består av stein og fjellbunn. Det er et større område med sedimentbunn dypere enn dette i den nordlige delen av undersøkelsesområdet. Dette sedimentområdet anslås etter sjøkartet å være på ca m2. Det er ikke mulig å anslå mektigheten av sedimentene. Større områder synes å ha en ganske jevn overflate som kan tyde på sediment av noe tykkelse, men enkelte steder synes det å være et grunt sedimentlag oppå fjell. I den midtre smale delen av Gaddevågen vest for holmene er det stort sett bare hardbunn. Området rett vest for Hjortevika, sør for holmene synes også å ha dominans av stein og fjell med flekker av sediment innimellom. Mellom båthavna på vestsiden og Hjortevika synes det å være områder med blanding av sediment og stein, men ingen større rene sedimentområder. Båthavna på vestsiden ser ut til å ha anoksisk sediment. NIVA, Oslo Torgeir Bakke Seniorforsker C:\Data\NIVA-prosjekter\STX Florø risiko\nlva notat om bunnforhold i Gaddevågen februar 20l5.docx 3/3
6 Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr NIVA TEK NISK NOTAT Prosjekt april 2015 Rev 03 Til: Westcon Yard Florø AS v/ Anders Myklebust Fra: NIVA v/ Torgeir Bakke Kopi: jarle I-Iåvardstun, Morten Schaanriing, NIVA Sak: Revidert beregning av spredning av miljøgifter fra sedimentene i Gaddevågen etter ROV-beskrivelse av bunnforholdene. 1. Bakgrunn og målsetning Itiltaksplanen for sedimentene i Gaddevågen, Florø av 2013 (Bakke et al. 2013) ble det anbefalt at man gjennomførte en kartlegging av bunnforholdene i området sør for utmstningskaien for å avgrense sedimentområdene før eventuelle tiltak. I februar 2015 gjennomførte Sub Aqua Tech AS en videokartlegging av bunnforholdene i Gaddevågen. Etter en visuell analyse av Videoopptakene laget NIVA en kort beskrivelse av bunnforholdene der formålet var å skille mellom områder med hardbunn (stein og fjell) og sedimentbunn (NIVA Notat til Westcon Yard Florø AS, datert ). Beskrivelsen har gitt grunnlag for å revidere de spredningsberegningene for miljøgifter som NIVA tidligere har gjort i samband med utforming av tiltaksplanen. I de tidligere beregningene ble det konservativt forutsatt at hele Gaddevågen hadde sedimentbunn. De reviderte spredningsberegningene er presentert i dette tekniske notatet. 2. Videokartleggingen 2.1. Gjennomføring ROV-undersøkelsen dekker områdene fra sørenden av utrustningskaia og ned til Skudalsvegen. Det ble gjort kartlegging langs 7 linjer (transekter) fra vest mot øst over Gaddevågen. Transektene ligger med omtrent samme innbyrdes avstand og er benevnt løpende fra nord til syd som transekt Tl til T7. Videoopptakene var av varierende og til dels dårlig kvalitet i den forstand at bunnforholdene over lengre strekninger ikke var synlige. Dette skyldtes delvis dårlig sikt i vannet, delvis stor avstand mellom videokamera og bunn. I større områder med relativt flat bunn var bunnen dekket av alger som gjorde det vanskelig å bedømme med sikkerhet om underliggende substrat var sediment eller stein. Det samlede bildet av hvor i Vågen det finnes sedimentbunn er likevel relativt entydig. Videoopptakene hadde ikke tilstrekkelig oppløsning til at det var mulig å skille mellom sand og mudder i områdene med sediment. l
7 Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr Generelt inntrykk av bunnforholdene Alle transektene med unntak av T7 viste at det var et område med stein og fjellbunn på grunnere vann på hver side av Vågen, og imellom disse et større eller mindre, relativt flatt område med enten jevn sedimentbunn, sedimenter oppå fjell eller sediment med steiner oppå. Transekt T5 viste ingen særlig forekomst av sedimentbunn. Mengden skrot var moderat og ble først og fremst påvist i den nordlige delen av Vågen. Områdene med hardbunn på hver side av Vågen strakte seg ned til varierende dyp, som anslått i tabell 1. Dybdeangivelsene i tabellen er som vist i videoopptakene pluss 1 m som er antatt avstand mellom ROV og bunn. Det er altså et område med sedimentbunn i den nordre delen av undersøkelsesområdet dypere nede enn ca m. Dette området på anslagsvis 4500 mz er ganske flatt. Større deler av området domineres av bare sediment, men innimellom ser er det ut til at det bare er et tynnere lag av sediment på fjell (antakelig mest i randsonen), eller steiner som ligger på eller i sedimentet. Type sediment fremgår ikke av videoopptakene, men de sedimentprøvene som NIVA har tatt tidligere, tyder på at det er relativt finkornet (mudder). I området dekket av transekt T5 og T6 synes det i stor grad å være hardbunn, med bare noen flekker av sediment, mest langs transekt T6. Båthavna i vestre del av transekt T7 hadde sediment med hvite flekker som kan være matter av bakterien Beggíatoa. Denne indikerer at sedimentene under er anoksiske. Lenger øst på samme transektet var det også stor forekomst av kvite flekker på bunnen, men dette kan også være døde skjell. Opptakene indikerer at det er områder med blanding av sediment og stein mellom båthavna og Hj ortevika, men ingen større rene sedimentområder. Tabell 1. Anslått dyp for overgang mellom hardbunn og sedimentbunn på transektene. Transekt nr Dyp for overgang stein/sediment T1 Ca. 10 m T2 Ca. 12 m T3 Ca. 10 m T4 Ca. 9 m T5 Ingen tydelig sedimentbunn T6 Noe sediment flekkvis dypere enn ca. 8 m T7 Sediment på 1-2 m dyp i båthavna, bare flekkvis sediment ellers langs transektet 2.3. Kort beskrivelse av de enkelte transektene (dybdeangivelsene som gitt i opptakene): Transekt 1: Største dyp 10 m. Opptaket begynner på ca. 10 m dyp. Mye stein og grus med flekker av sediment. Felt med sediment på ca. 9 m i øst. Transekt 2. Største dyp 12 m. Jevn sedimentbunn utover fra ca. 11 m. Noe skrot. Treffer igjen stein og fjellbunn på ca. 11 m og oppover på østsiden. Transekt 3. Største dyp ca. 12 m. Treffer sediment og sediment på stein på ca. 9 m. Stor sedimentflate utover på m dyp. Treffer steinbunn på ca. 9 m mot øst. 2
8 Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr Transekt 4. Største dyp ll m. Sedimentbunn fra 8 m og nedover. Fjellrygg midt i og sedimentbunn øst for denne igjen på m. Treffer på hardbunn på ca. 8 m mot øst. Transekt 5. Største dyp ca. 5 m. Stort sett hardbunn med flekker av sediment på fjell innimellom. Transekt 6. Største dyp 9 m. Hardbunn til ca. 5 m i vest. Steinbunn og stein på sand i et midtre område på 8-9 m dyp. Treffer på hardbunn igjen grunnere enn 8 m mot øst. Transekt 7. Største dyp 9 m. Sedimentbunn i båthavna i vest på 1-2 m dyp med flekker av Beggiatoa. Ujevn steinbunn utover til 9 m dyp der det er sedimentbunn med en del steiner. Omtrent halvvegs i transektet stiger bunnen til 6-7 m hvor det er mye stein med sediment innimellom. Videre oppover mot land i øst er bunnen kupert, med store stein og blokker Samlet vurdering av bunnforholdene Grunnområdene på begge sider av Gaddevågen ned til 9-10 m består av stein og fjellbunn. Det er et større område med sedimentbunn dypere enn dette i den nordlige delen av undersøkelsesområdet (Figur 1, delområde B). Dette sedimentområdet anslås etter sjøkartet å være på ca m2. Det er ikke mulig å anslå mektigheten av sedimentene. Større områder synes å ha en ganske jevn overflate som kan tyde på sediment av noe tykkelse, men enkelte steder synes det å være et grunt sedimentlag oppå fjell. I den midtre smale delen av Gaddevågen vest for holmene er det stort sett bare hardbunn. Området rett vest for Hjortevika, sør for holmene synes også å ha dominans av stein og fjell med flekker av sediment innimellom. Mellom båthavna på vestsiden og Hjortevika er det et mindre område med blanding av sediment og stein på ca m2 på rundt 9 m dyp (Figur 1, delområde AØ), men ingen større rene sedimentområder. Båthavna på vestsiden (Figur l, delområde AV) ser ut til å ha anoksisk sediment med et areal på ca m2. 3. Revidert spredningsberegning 3.1. Metodikk Med spredning menes i denne sammenheng transporten pr tidsenhet (fluks) av miljøgifter ut fra sedimentene til det overliggende miljø. Beregningene dekker de tre viktige spredningsveiene: diffusjon forsterket av bioturbasjon, oppvirvling av sedimentpartikler grunnet propellerosjon og opptak i organismer med påfølgende transport i næringskjeden ut fra sedimentet. Spredningsberegningene er gjennomført ved bruk av Miljødirektoratets regneverktøy i EXCEL tilknyttet Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2802/2011). Det samme regneverktøyet ble anvendt til risiko- og spredningsberegningene som var grunnlag for tiltaksplanen. Beregningene er gjort separat for hvert av de tre påviste delområdene med sediment, og spredningstallene er deretter summert for hele Gaddevågen. Grunnen til at de tre delområdene er behandlet separat er at de er geografisk atskilt og at bare ett av delområdene (AV) påvirkes av propellerosjon fra småbåter. Regneverktøyet gjør også beregning av risiko fra hvert av delområdene for skade på økologi og human helse. Regneverktøyet anvender en rekke parametere (konstanter og koeffisienter) som til dels er standardverdier (sjablongverdier), dels verdier spesifikt for det stedet som skal vurderes. Tabell l viser hvilke stedsspesifikke parameterverdier som er anvendt for de ulike delområdene (se Bakke et 3
9 Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr al for nærmere omtale av de stedsspesifikke dataene). I risiko- og spredningsberegningene forut for tiltaksplanen ble Skipstrafikken til og fra verftet lagt til grunn med 30 anløp pr år. I cle reviderte beregningene er også småbåttrafikken tatt med. Westeon har anslått denne til 700 bevegelser pr år gjennom Gaddevågen, mesteparten gjennomgangstrafikk til og fra områdene på sørsiden av Skudalsvegen. Av de 700 bevegelsene er det anslått at trafikken til og fra småbåthavna sør for verftet (delområde AV) omfatter 180 anløp pr år. Beregningene er basert på analysene av tniljøgifler i sediment og i porevann gjennomført som grunnlag for risikovurderingen i samband med tiltaksplanen (Figur 2). Anknrlnuln Vcrtl J..3 q3 _ Hf +1. I W Gaddvvivgan + fv Figur 1. Skjematisk bilde av områder med påvist bunnsediment av betydning i Gaddevågen basert på videokartleggingen i februar Delomrâdene er betegnet A og B etter de to prøvetakingsområdene ved siste innsamling (se Figur 2). Delområde AV omfatter småbåthavna sør for verftet. Arealet av hvert delområde er også oppgitt. Delområde AØ og B har et vanndyp på minimum 9 m, delområde AV er grunnere enn 5 m. 4
10 Norskinstitutt for vannforskning, prosjekt nr Tabell 1. Stedsspesifikke parameterverdier brukt i spredningsberegningene fra delområdene med sediment. "Gammel beregning viser parameterverdiene brukt i beregningene forut for tiltaksplanen (Bakke et al. 2013). 1) Parameter Anvendt verdi Gammel here in. Delomrade AV Totalt organisk karbon 6 6 (TOC) % 'rl]"1<;talt sediment-areal V "? V 1 "f er sos 200 sedimentene Areal påvirket av Skipstrafikk D ânstall skipsanløp per Trasélengde for skipsanløp m Oppvirvlet sediment per anløp kg Oppholdstid til vannet i bassenget (år) Q0082 Q0082 Fraksjon leire i sedimentet O 15 O 15 Stasjon I, III, St. I Sedimentdata f> iv, V, VI, 0351?; Ã Delområde AØ 6 6 Delområde B ) 0 f» Stasjon III, IV, Område A Stasjon V og Område B Område A og B mra e Porevannsdata 5 Område A og B Område A Område A Område B 2) Volumet i hele Gaddevågen brukt. I-Iar ikke betydning for spredningsberegningene. 3) I de nye beregningene er det lagt til grunn at all trafikk er av småbåter, og at disse ikke eroderer sedimentet i områdene AØ og B som ligger dypere enn 9-10 m.. 4) Opprinnelig antall på 30 gjelder skip til/fra verftet, De nye tallene (180 og 700) er anslått småbåttrafikk i Gaddevågen. 5) Sedimentomrâdet ligger for dypt til at småbåter forårsaker propellerosjon. 6) Se Figur 2 for tidligere prøvetakingsstasjoner. 5
11 Norsk institutt for vannforskriing, prosjekt nr Figur 2. Tidligere prøvetakingsposisjoner i Gaddevågen. Røde sirkler: sedimentstasjoner 2008; Blå sirkler: områder med sedim entprøver for porevaimsanalyser (denne undersøkelsen); grønne kvadrater: blåskjellstasjoner 2008 og svarte områder fangstområde for krabber (denne undersøkelsen). Fra Bakke et al Forutsetninger De nye beregningene bygger på enkelte forutsetninger. Den viktigste er at báttrafikken over sedimentområdene av Gaddevågen, som bare omfatter småbåter, sannsynligvis bare forårsaker erosjon av sedimentene der vanndypet er mindre enn 10 m og at de derfor ikke eroderer sedimentene i delområde AØ og B. Dette ansees som relativt konservativt Resultater av spredningsberegningene Beregnet årlig spredning av miljøgifter summert og separat for hvert av de tre sedimentområclene er gitt i Tabell 2. I sum for de tre delonirådene viser sink høyest spredningshastighet med totalt 1378 g/år, fulgt av nikkel med 841 g/âr og kobber med 823 g/år. Samlet spredning av TBT og sum PAHM er hver under 100 g/år og av sum PCB7 0,2 g/år. Bidraget til spredningen av miljøgifter er størst fra delomräde AV (båthavna), men hvor stort det relative bidraget er, varierer fra stoff til stoff (Figur 3). For bly, kadmium, krom, kvikksølv og sink, og de tyngre PAH- og PCB-forbindelsene står spredningen fra båthavna for over 80 % av samlet årlig spredning fra Gaddevågen. For nikkel, TBT og de lette PAH-forbindelsene er det relative bidraget fra delområde B mellom 30 og 90 %. Bidraget fifa delområde AØ er stort sett lavere enn 10 %, noe mer for arsen og TBT. I snitt for alle miljøgiflene er bidraget fra delomràde AV: 69 %, delområde AØ: 5 % og delområde B: 26 %. Det er først og fremst propelloppvirvling som gjør at spredningen fra småbåthavna dominerer den totale spredningen. Propellerosjonen forårsaker mellom 20 og 99 % (snitt over alle stoffene: 83 %) av den totale årlige miljøgiftsprednlngen fra båthavna (Figur 4). 6
12 Norsk institutt for vannforskriing, prosjekt nr Tabell 2. Beregnet total årlig spredning av miljøgifter (gram/år) fra sedimentene i ulike delområdene i Gaddevågen og i Vågen som helhet. Stoff Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (III + VI) Kvikksølv Nikkel Sink Naftalen Acenaftylen Acenaflen Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3 -cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen Sum PAH l 6 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) Total spredning [g/år] Delområde AV Delområde AØ Delområde B Sum AV+AØ+B 94,4 279,7 3,7 545,2 143,9 2,1 184,9 1161,5 0,9 0,5 1,8 0,5 3,2 2,8 1,7 1,9 2,7 1,4 1,7 1,2 0,2 1,0 21,6 0,2 25,1 37,4 7,7 61,9 3,4 52,3 51,7 0,3 0,2 0,2 0,2 1,4 0, 0 12,0 59,1 17,3 215,3 13,0 603,9 165,0 3,3 1,5 2,6 0,9 1,4 0,7 0,8 1,0 0,2 12,8 38,7 190,9 304,7 3,9 822,5 160,3 2,2 841,2 l378,2 3,5 1,6 3,9 1,4 3,4 1,3 4,1 4,0 1,8 2,0 3,0 1,5 1,8 1,2 0,2 1,0 35, ,2 75,8 7
13 Norsk institutt for vannforskníng, prosjekt nr I Område AV I Område AØ I Område B 20% < 10% ~ Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (Ill + VI) Kvikksølv Nikkel Sinki Naftale Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen i Fluoranten 0%- Figur 3. Relativt bidrag fra de tre delområdene til samlet årlig miljøgiftspredning fra sedimentene i Gaddevågen. Delområde AV er småbåthavna sør for verftet. l l3fdiff, middel IFskip.middel UForg, middel 8enzo(a)antracen Krysen Benxo(h)f1uoranten Benxo(k)fluoranten aenzo(a)pyren i Indeno(1,2,3 cd)pyren _ Dibenzo(a,'-' Benzo(ghi)perylen Sum PAH16 i PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) I ` w\ \ <~e9o,, ',o %<~@o&o P<~e WK* 'D o 0 0 'få d æ ø `\`\\ 6 o <\ 0 Ö o* 4 o* <> \o\q6q<~.\ v" << "«\ ox a QA «\ «, o,,<~ fv ~. a <~..~ e (tv 1,019\ \\*,,"c>\ 19 9 a e 0 é q, Q Figur 4. Prosentvis fordeling av spredningsveien fra sedimentene i delområde AV (småbåthavna) i Gaddevågen. Fm: spredning på grunn av diffusjon/bioturbasjon; Fskip: spredning på grunn av oppvirvling (erosjon) fra båtpropeller; Fm: spredning ved opptak i organismer og transport i næringskjeden. 8
14 Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr Sammenlikning med de gamle spredningsberegningene De nye beregningene av årlig miljøgiftspredning basert på de tre delområdene er sammenliknet med de tilsvarende beregningene som lå til grunn for tiltaksplanen for Gaddevågen. De stedsspesifikke verdiene som ble brukt i beregningene forut for tiltaksplanen er også vist i Tabell 1. Sammenlikningen er vist i Tabell 3. For alle miljøgiftene viser de nye beregningene en lavere årlig utlekking enn den som ga grunnlag for tiltaksplanen. I snitt over alle miljøgiflene er utlekkingen basert på reelle områder med sedimentbunn og en oppdatert båttrafikk der småbåtene er inkludert, 34 % av utlekkingen som lå til gmnn for tiltaksplanen. Spredningen fra de to sedimentområdene i selve Gaddevågen alene (delområde AØ og B) utgjør i snitt bare 6 % av den totale spredningen som var grunnlaget for tiltaksplanen. Tabell 3. Beregnet samlet årlig spredning av miljøgifter fra de tre delområdene med sediment i Gaddevågen i sammenlikning med tilsvarende beregning gjort som grunnlag for tiltaksplanen og med samme beregningen der båttrafikkmønsteret er det samme som i delomrâdeberegningene. Siste kolonne viser forholdstallet mellom opprinnelige beregninger justert for båttrafikk og nye beregninger basert på de tre sedimentområdene. Total spredning [g/år] Stoff Sum delområder Beregning gjort for Ny beregning i prosent AV+AØ+B tiltaksplanen av gammel Arsen 190,9 1g61,3 10 Bly 304,7 712,3 43 Kadmium 3,9 5,7 68 Kobber 822,5 3399,7 10 Krom totalt (III + VI) 160, Kvikksølv 2,2 3,6 62 Nikkel 841, ,3 6 Sink 137 8,2 6993,0 20 Naftalen 3,46 31,7 11 Acenaftylen l,60 13,1 12 Acenafien 3,88 35,1 11 Fluoren 1,43 12,1 12 Fenantren 3,37 20,9 16 Antracen 1,2 5 9,7 13 Fluoranten 4,15 14,8 23 Pyren 4,00 16,4 24 Benzo(a)antracen 1,84 3,0 61 Krysen 2,04 3,9 53 Benzo(b)fluoranten 3,03 7,7 39 Benzo(k)fluoranten 1,50 2,3 66 Benzo(a)pyren 1,85 3,3 56 Indeno(1,2,3 -cd)pyren 1,20 1,7 72 Dibenzo(a,h)antracen 0,20 0,3 66 Benzo(ghi)perylen 1,04 1,4 74 Sum PAH16 35,85 177,2 20 Forts. 9
15 Norsk institutt for vannforskning, prosjekt nr PCB ,2 14 PCB PCB ,2 25 PCB PCB PCB PCB Sum PCB7 0,25 30 Tributyltinn (TBT-ion) 75,84 751, Konsekvenser for tiltaksplanen Den risikobasene begrunnelsen for tiltak på sedimentene i Gaddevågen (Bakke et al. 2013) var risikoen for negative effekter på sedimentlevende dyr på grtmn av flere miljøgifter, på organismer i vannmassene på grunn av TBT og på human helse primært på grunn av PCB i sedimentet forutsatt at mer enn ca. 10 % av all mat som konsumeres gjennom et liv, er sjømat som oppholder seg i Gaddevågen. De nye beregningene endrer ikke risikobildet for sedimentlevende dyr nevneverdig siden risikoberegningene gjøres pr kvadratmeter. Denne risikoen er altså uavhengig av hvor store sedimentområdene er. Beregnet risiko for skade på organismer i vannmassene er imidlertid betydelig lavere etter de nye beregningene (2-3 ganger overskridelse av grenseverdien for TBT mot 55 ganger i tiltaksplanen) siden de nye beregningene forutsetter det som lekker ut fra de reelle sedimentarealene sprer seg i hele Vannmassen i Gaddevågen. Risiko for skade på human helse beregnes også i praksis pr kvadratemeter, men den forutsetter at minst 10 % av livslangt konsum av sjømat kommer fra fisk og skalldyr som hele sitt liv tar føden sin fra de tre sedimentområdene. Dette er enda mindre realistisk enn at 10 % av livslangt konsum er sjømat som tar all sin mat innenfor hele Gaddevågen. En annen begrunnelse for tiltak er oppfyllelse av vannforskriftens krav om Klasse II for alle miljøgifter i sediment innen Denne begrunnelsen endrer seg ikke selv om sedimentområdene er mindre. Man bør imidlertid vurdere om det å oppnå klasse II i sedimentområdene er verd kostnadene siden de i praksis utgjør i underkant av 10 % av hele bunnarealet i Gaddevågen. Vi mener at kartleggingen av sedimentområdene og de nye beregningene styrker anbefalingen om å følge med den naturlige utviklingen i sedimentforholdene over en periode på 5 år før man revurderer behovet for aktivt tiltak på sedimentområdene. 5. Oppsummering Videokartleggingen av bunnforholdene i Gaddevågen fra februar 2015 Viste at mesteparten av bunnen i Vågen er fast fjell og stein, men at det finnes tre delområder som har sedimentbunn av betydning. De to i selve Vågen er bunnområdene med større vanndyp enn 9 m. Det nordlige, rett sør for utrustningskaien, er på ca mz, det andre øst for småbåthavna er på ca ml. Selve småbåthavna har også sedimentbunn med et areal på anslagsvis 2000 ml og dyp mindre enn 5 m. AV det samlede areal på mz som tiltaksplanen omfatter, dekker de virkelige sedimentområdene i selve Gaddevågen til sammen et areal på ca m2. Dette var begrunnelsen for at det ble gjort nye beregninger. Westcon yards har anslått den årlige båttrafikken i Gaddevågen sør for utrustningskaien til 700 bevegelser hvorav anslagsvis 180 til/fra båthavna, resten gjennomgangstrafikk. Alt dette er småbåttrafikk. Siden man må regne med at båtene går med redusert fart gjennom Vågen har Vi 10
16 Norsk institutt for vannforskriing, prosjekt nr forutsatt at erosjon fra propellstrøm bare rekker ned til sedimentet i båthavna, ikke i de to områdene utenfor. Dette medfører at miljøgiftspredningen fra de to ytre områdene bare forårsakes av diffusjon/bioturbasjon og transport i næringskjeden. Beregnet samlet årlig spredning av miljøgifter fra disse tre delområdene er høyest for sink med totalt 1378 g/år, fulgt av nikkel med 841 g/år og kobber med 823 g/år. Samlet spredning av TBT og sum PAH16 er hver under 100 g/år og av sum PCB7 0,2 g/år. Bidraget til total spredning av miljøgifier er størst fra delområde AV (båthavna), og det prosentvise bidraget varierer fra stoff til stoff. For bly, kadmium, krom, kvikksølv og sink, og de tyngre PAHog PCB-forbindelsene står spredningen fra båthavna for over 80 % av samlet årlig spredning fra Gaddevågen. I snitt for alle miljøgiftene er bidraget fra delområde AV: 69 %, AØ: 5 % og B: 26 %. Det er først og fremst propelloppvirvling som gjør at spredningen fra småbåthavna dominerer den totale spredningen. Denne forårsaker mellom 20 og 99 % (snitt over alle stoffene: 83 %) av den totale årlige miljøgifrspredningen fra båthavna. De nye beregningene av årlig miljøgiftspredning basert på de tre delområdene med sediment viser for alle miljøgiftene en lavere årlig spredning enn spredningen som ble lagt til grunn for tiltaksplanen for Gaddevågen. I snitt over alle miljøgiftene er utlekkingen basert på reelle områder med sedimentbunn og en oppdatert båttrafikk, der småbåtene er inkludert, 34 % av utlekkingen som lå til grunn for tiltaksplanen. Spredningen fra de to sedimentområdene i selve Gaddevågen alene utgjør i snitt bare 6 % av den spredningen som var grunnlaget for tiltaksplanen. De nye beregningene endrer ikke begrtmnelsene gitt i tiltaksplanen, men viser at den reelle risikogevinsten av aktive tiltak på sedimentene er lavere enn det som lå til grunn for planen. Dette gjelder risiko for skade på human helse og på organismer i vannmassene. Dette styrker argumentet for anbefalt tiltak som er å følge med utviklingen av miljøforholdene i sedimentene over en 5 års periode før man vurderer om aktive tiltak på de relativt små sedimentområdene er regningssvarende. 6. Referanser Bakke, T. Håvardstun, J. Allan, I Miljøtekniske undersøkelser, trinn 3 risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter i Gaddevågen, Florø. NIVA rapport, l.nr NIVA, Oslo Torgeir Bakke Seniorforsker ll
VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerFigur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerSedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)
Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment
Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune R A P P O R Risikovurdering av forurenset sediment T Rådgivende Biologer AS 2581 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering
DetaljerROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER
Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver
NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn
DetaljerNOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn
NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll
DetaljerRAPPORT L.NR propelloppvirvling av sedimenter ved Herøya industripark
RAPPORT L.NR. 6280-2012 Revidert risikovurdering av propelloppvirvling av sedimenter ved Herøya industripark Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerRAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet
RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerPrøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.
Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er
DetaljerBeregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)
Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,
DetaljerHAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER
Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Miljøteknisk rapport 2013-01-10 HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 2 (39) HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER
DetaljerHORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1
HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...
DetaljerMiljøundersøkelser i Lundevågen
Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement
DetaljerBeregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak
Teknisk notat Til: Trondheim kommune v/ Silje Salomonsen Kopi til: Dato: 2017-01-31 Rev.nr. / Rev.dato: 2 / 2017-05-12 Dokumentnr.: 20130339-73-TN Prosjekt: Renere Havn Prosjektleder: Mari Moseid Utarbeidet
DetaljerNOVEMBER 2017 HAVSTADODDEN AS HAVSTADODDEN OG HAUODDEN SEDIMENTUNDERSØKELSER OG RISIKOVURDERING
NOVEMBER 2017 HAVSTADODDEN AS HAVSTADODDEN OG HAUODDEN SEDIMENTUNDERSØKELSER OG RISIKOVURDERING ADRESSE COWI AS Tordenskjolds gate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no NOVEMBER 2017 HAVSTADODDEN
DetaljerMålet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.
NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR
DetaljerFARLEDSUTBEDRING BORG HAVN MILJØGIFTBUDSJETT
Beregnet til Kystverket Dokument type Rapport Dato Juni, 2018 FARLEDSUTBEDRING BORG HAVN MILJØGIFTBUDSJETT BORG HAVN MILJØGIFTBUDSJETT Revisjon 002 Dato 13/06/2018 Utført av Kontrollert av Godkjent av
DetaljerRAPPORT L.NR Miljøtekniske undersøkelser, trinn 3 risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter i Gaddevågen, Florø
RAPPORT L.NR. 6591-2013 Miljøtekniske undersøkelser, trinn 3 risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter i Gaddevågen, Florø Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment
Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2696 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018.
DetaljerMOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER
Oppdragsgiver Moss kommune Rapporttype Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering 2010-05-04 MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER MILJØGIFTER I SEDIMENTER 2 (50) MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER
DetaljerDrammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag
Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag 20110218-00-2-R 31. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Havn Dokumentnr.: 20110218-00-2-R Dokumenttittel: Drammen Havn - Vurdering av
DetaljerPRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3
BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater
DetaljerKartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene
RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerHAFTOR JOHNSENSGATE 36
SARPSBORG KOMMUNE HAFTOR JOHNSENSGATE 36 PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 28. SEPTEMBER 2015, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge
DetaljerDISPONERING OVERSKUDDSMASSER
FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne
DetaljerMiljøteknisk rapport sediment
Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020
DetaljerRAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy
RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment
Tollaneset i Fusa kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2598 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerDET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25
Rapport Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS Biologge AS Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev.
DetaljerMILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:
Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152
DetaljerSøknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt
Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt
DetaljerRAPPORT L.NR. 6319-2012. Miljøtekniske undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter utenfor STX Norway Florø AS.
RAPPORT L.NR. 6319-2012 Miljøtekniske undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter utenfor STX Norway Florø AS. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerRevidert risikovurdering og tiltaksplan for sjøsedimentene i Vikkilen, delområde B og C
RAPPORT L.NR. 6272-2011 Revidert risikovurdering og tiltaksplan for sjøsedimentene i Vikkilen, delområde B og C Foto: Foss Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerMiljøundersøkelser Umoe Karmsund
RAPPORT L.NR. 5716-2009 Miljøundersøkelser Umoe Karmsund Risikovurdering av sedimenter Trinn 1 og Trinn 2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment
Naustholmen, Flora kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2594 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTAR:
DetaljerMiljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien
RAPPORT L.NR. 5600-2008 Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien Risikovurdering trinn 2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerRAPPORT L.NR Risikovurdering av propelloppvirvling av sedimenter ved Hydro Aluminium Sunndals kaiområde
RAPPORT L.NR. 5975-2010 Risikovurdering av propelloppvirvling av sedimenter ved Hydro Aluminium Sunndals kaiområde Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerGRUNNUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK. ROM Eiendom AS - Brakerøya PRØVETAKING OG RISIKOVURDERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER
17.11.2015 PRØVETAKING OG RISIKOVURDERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER ROM Eiendom AS - Brakerøya MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: ROM Eiendom AS v/ Lise Kristin Sunsby Rapportnummer 0850910005-6
DetaljerRevidert risikovurdering av propelloppvirvling av sedimenter ved Hydro Sunndals kaiområde
RAPPORT L.NR. 6305-2012 Revidert risikovurdering av propelloppvirvling av sedimenter ved Hydro Sunndals kaiområde Foto: T. Bakke Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerAnalyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket
CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen
DetaljerFigur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.
NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON
DetaljerRådgivende Biologer AS 2537
Skipavika Næringspark, Gulen kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2537 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Skipavika Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering
DetaljerTilstandsklassifisering av sedimenter, Green Mountain på Rennesøy
NOTAT Vår ref.: STR-2578 Dato: 9. oktober 2018 Tilstandsklassifisering av sedimenter, Green Mountain på Rennesøy Bakgrunn Ecofact ble kontaktet av Novaform ved Jone Høyland, da de er involverte i videreutviklingen
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment
Elsakervågen, Tysnes kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2610 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTARAR:
DetaljerMiljøundersøkelser i Barbubukt, Arendal Risiko og tiltaksvurdering av forurensede sedimenter
RAPPORT L.NR. 5833-2009 Miljøundersøkelser i Barbubukt, Arendal Risiko og tiltaksvurdering av forurensede sedimenter Barbubukt Tromøysundet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerPROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA
APRIL 2014 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA RISIKOVURDERING TRINN 1 OG 2 DELRAPPORT A039511-5 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412
DetaljerAVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND
AVKLARING OM SØKNADSPLIKT VED ANLEGGSARBEID I SVARTTJERNBUKTEN HELLESUND Hellesund Eiendom AS ønsker ifølge forslag til detaljregulering av 24.5.2018 å etablere badeplass/- område i Svarttjernbukten på
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerRAPPORT L.NR. 6473-2013. Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012
RAPPORT L.NR. 6473-2013 Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Krakhellesundet i Solund kommune, mai Risikovurdering av forureina sediment
Krakhellesundet i Solund kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av forureina sediment T Rådgivende Biologer AS 2746 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Krakhellesundet i Solund kommune, mai
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment
Rubbestadneset i Bømlo kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2655 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment.
DetaljerA P P O R T. Rådgivende Biologer AS Næringsområde Nikøy på Bulandet, Askvoll kommune. Risikovurdering av sediment
R Næringsområde Nikøy på Bulandet, Askvoll kommune A P P O R T Risikovurdering av sediment Rådgivende Biologer AS 2554 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Næringsområde Nikøy på Bulandet, Askvoll kommune.
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment
Vindenes i Fjell kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2725 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment.
DetaljerRenere havnesedimenter i Trondheim
Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ramsøy marina, Askøy kommune. Risikovurdering av sediment
Ramsøy marina, Askøy kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2591 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ramsøy marina, Askøy kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTAR:
DetaljerTILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN
TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN 2/6 TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE INNHOLD 1 Innledning 3 2 Tiltaket 3 3 Gjennomførte
DetaljerBORG 1 RØ SVI KREN N A MI LJØ GI FTB UDSJETT
Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport 2013-03-04 BORG 1 RØ SVI KREN N A MI LJØ GI FTB UDSJETT MILJØGIFTBUDSJETT 3 (35) BORG 1 RØSVIKREN M ILJØGIFTBUDSJETT N A Oppdragsnr.: 1110438 Oppdragsnavn:
DetaljerRAPPORT. Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. ~li~fl~ \~ ~4s4
~osubsea as~ RAPPORT ~ SJ g~r,~k~er Versjon 2.0 OPPDRAG NR. 356-18-B Sak: Miljoteknisk grunnundersøkelse for utfylling av sprengstein i Kråkøysundet, Roan kommune, Trøndelag. Oppdragsgiver: Kontaktperson:
DetaljerRapport. Ålesund kommune. OPPDRAG Aspevågen, Ålesund Biologiske effekter av sedimentforurensning. EMNE Risikovurderinger og tiltaksforslag
Rapport Ålesund kommune OPPDRAG Aspevågen, Ålesund EMNE Risikovurderinger og tiltaksforslag DOKUMENTKODE 415512-RIGm-RAP-002-rev01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR MUDRING DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak
Miljøvernavdelingen SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING DUMPING OG UTFYLLING I SJØ OG VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder opplyser om vedtak fra Klima- og miljødepartementet
DetaljerSøknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.
Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i
DetaljerBREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN
Beregnet til Ørland kommune Dokument type Rapport Dato Juni, 2017 BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN BREKSTADBUKTA MILJØTEKNISKE SEDIMENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN Revisjon
DetaljerRAPPORT L.NR Risikovurdering av miljøgifter i sediment utenfor tidligere Hurum fabrikker
RAPPORT L.NR. 6197-2011 Risikovurdering av miljøgifter i sediment utenfor tidligere Hurum fabrikker Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerVEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 19 Miljøtekniske undersøkelser: Oversiktskart med prøvepunkter Vedlegg 2 Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land
DetaljerTillatelse til utfylling i sjø over forurensede sedimenter på gnr. 44, bnr. 1091, Lenvik kommune
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Lisa Bjørnsdatter Helgason 77642203 23.11.2015 2014/892-4 461.5 Deres dato Deres ref. Leiknes AS Postboks 257 9305 FINNSNES Tillatelse til utfylling i
DetaljerA P P O R T. Rådgivende Biologer AS Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment
R Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune A P P O R T Risikovurdering av sediment Rådgivende Biologer AS 2623 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune. Risikovurdering
DetaljerMiljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus
COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler
DetaljerRAPPORT L.NR Risikovurdering av propelloppvirvling av sedimenter ved Herøya industripark
RAPPORT L.NR. 6000-2010 Risikovurdering av propelloppvirvling av sedimenter ved Herøya industripark Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerKartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008
Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,
DetaljerForurensingsstatus i Bergen havn
Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og
DetaljerHELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ
Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE
DetaljerDeres ref.:vår ref.: Anders Myklebust. Risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter i Gaddevågen, Florø
NNESTCON' Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga Njøsav. 2 6863 Leikanger Attn. Gøsta Hagenlund/Torun Hønsi 07/2130 4q Deres ref.:vår ref.: Anders Myklebust Florø, 14.01.2014 SAK: Miljøtekniske
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Melingsvågen, Austevoll kommune. Risikovurdering av sediment
Melingsvågen, Austevoll kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2562 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Melingsvågen, Austevoll kommune. Risikovurdering av sediment.
DetaljerROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDI- MENTUNDERSØKELSE
Oppdragsgiver Rissa kommune Dokumenttype Datarapport med tilstandsvurdering Dato 2017-11-17 ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDI- MENTUNDERSØKELSE Kråkøysundet ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mjåsund Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment
Mjåsund Næringspark, Gulen kommune R A P P O R T Risikovurdering av sediment Rådgivende Biologer AS 2543 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Mjåsund Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment.
DetaljerSedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien
RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Landbasert oppdrett ved Stavneset, Averøy kommune. Risikovurdering av forureina sediment
Landbasert oppdrett ved Stavneset, Averøy kommune R A P P O R Risikovurdering av forureina sediment T Rådgivende Biologer AS 2467 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Landbasert oppdrett ved Stavneset,
DetaljerNasjonal vannmiljøkonferanse 2010
Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske
DetaljerA P P O R. Rådgivende Biologer AS Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle. Risikovurdering av sedimenter
R Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle A P P O R Risikovurdering av sedimenter T Rådgivende Biologer AS 2428 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ny E16 og jernbane Arna Stanghelle. Risikovurdering
DetaljerVINDHOLMEN - FORURENSEDE SEDIMENTER
JUNI 2017 ARENDAL INDUSTRIER AS VINDHOLMEN - FORURENSEDE SEDIMENTER VURDERING AV TILTAK MHT. FORURENSEDE SEDIMENTER - VEDLEGG TIL OMRÅDEPLANEN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR VINDHOLMEN ADRESSE COWI AS Tordenskjolds
DetaljerLeirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway
DetaljerVurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden
RAPPORT L.NR. 6672-2014 Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden Foto: Sigurd Øxnevad, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerRissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn
Rissa kommune Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Utgave: 1 Dato: 29. april 2013 Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rissa kommune Rapportnavn: Supplerende
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Miljøteknisk grunnundersøking på Manger, Radøy kommune
Miljøteknisk grunnundersøking på Manger, Radøy kommune R A P P O R Gransking i samband med utviding av uteområde i barnehage T Rådgivende Biologer AS 2663 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøteknisk
DetaljerUTHAUG HAVN MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN
Beregnet til Ørland kommune Dokument type Datarapport Dato Juni, 2017 UTHAUG HAVN MILJØTEKNISKE SEDI- MENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN UTHAUG HAVN MILJØTEKNISKE SEDIMENTUNDERSØKELSER OG TILTAKSPLAN Revisjon
DetaljerForprosjekt Sjøfronten Molde
Molde kommune Forprosjekt Sjøfronten Molde Miljøundersøkelser Forurensningssituasjon i sedimentet, overordnet risikovurdering og anbefalt tiltak 2015-06-25 D01 2015-06-25 For godkjennelse hos oppdragsgiver
DetaljerRAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09
RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD
DetaljerSøknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276
Søknad om mudring og etablering av strandkantdeponi i forbindelse med utvidelse av anlegget til Horten Seilforening gbnr. 19/276 I forbindelse med godkjent reguleringsplan (vedtatt 27.02.2016) for utvidelse
DetaljerVedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1
Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1 Risikovurderingav sjøsedimenteri Nordrevågen,COWI rapport A044959-002 Vedlegg3 Beregningstabeller 1 Tab.1: Målt sedimentkonsentrasjon sammenlignet med trinn 1
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerRisikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune
ipark, Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Postboks 8034 Postterminalen, 4068 Stavanger Tlf. 51 87 44 90 Fax. 51 87 43 81 www.smigruppen.no Org.nr. NO 992 152 265 Risikovurdering Slora, søndre del
Detaljer