BORG 1 RØ SVI KREN N A MI LJØ GI FTB UDSJETT

Transkript

1 Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport BORG 1 RØ SVI KREN N A MI LJØ GI FTB UDSJETT

2

3 MILJØGIFTBUDSJETT 3 (35) BORG 1 RØSVIKREN M ILJØGIFTBUDSJETT N A Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket Røsvikrenna. Dokument nr.: M-rap-018 Filnavn: M-rap-018_Miljøbiftbudsjett Borg 1 Røsvikrenna_ Revisjon Dato Utarbeidet av Aud Helland Aud Helland Aud Helland Kontrollert av Tom Jahren Tom Jahren Tom Jahren Godkjent av Tom Jahren Tom Jahren Tom Jahren Beskrivelse Det er utarbeidet Innspill fra Presiseringer miljøgiftbudsjett for Kystverket er tabeller. mudringsområdet i innarbeidet Røsvikrenna samt dumpeområdene Møkkalasset og Svaleskjær til Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (35) MILJØGIFTBUDSJETT IN N H OLD 1. INNLEDNING MÅLSETTING METODE UTLEDNING AV MILJØGIFTBUDSJETT Før tiltak Mudringsområdet Dumpeområdene Under tiltak Mudringsområdet Dumpeområdet Etter tiltak Mudringsområdet Dumpeområdet MILJØGIFTBUDSJETT Spredning fra mudreområdet Spredning fra dumpeområdene Samlet spredning KONKLUSJONER REFERANSER VEDLEGG 1. Konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene i Mudringsområdet før mudring 2. Miljøgifter i sedimentene i Dumpeområdene Svaleskjær og Møkkalasset før dumping. 3. Gjennomsnittskonsentrasjoner av miljøgifter i kjerneprøver fra Røsvikrenna 4. Mektighet av forurenset lag i Røsvikrenna 5. Spredning av miljøgifter fra mudreområdet 6. Spredning av miljøgifter fra dumpeområdene Rambøll

5 MILJØGIFTBUDSJETT 5 (35) 1. I N N LEDNIN G Konsekvensutredning for utvidelse av farledene inn til Borg havn (Borg 1) anbefaler at det utarbeides et miljøgiftbudsjett for tiltaket. Sedimentene som skal mudres er forurenset særlig av kobber, kvikksølv, TBT og PAH-komponentene fluoranten, benzo(a)antracen, indeno(1,2,3- cd)pyren og benzo(ghe)perylen. Miljøgiftbudsjett er derfor utledet for disse stoffene. Miljøgiftbudsjettet vil følges opp gjennom føring av miljøgiftregnskap som kontroll av budsjettet under og etter gjennomføring av tiltaket. Miljøgiftbudsjettet vil bli basert på resultatene fra overvåkingsprogrammet. Budsjett og regnskap dekker både mudring og deponering. 2. M ÅLSE TTIN G Målsettingen ved et miljøgiftbudsjett er å forhåndsberegne hvor stor økning i utlekking t iltaksarbeidet i seg selv vil forårsake i forhold til dagens situasjon, og hvor lang tid det vil ta før denne økningen oppveies av gevinsten av lavere utlekking etter mudring (renere bunn), og endret utlekking (høyere/lavere) i deponeringsområdet. Budsjettet kan være grunnlag for myndigheter og andre til å bedømme om inntjeningstiden er akseptabel eller ikke. Miljøgevinsten av tiltaket er beregnet som (og vist skjematisk i Figur 1): #!"!" Figur 1. Skjematisk forløp av den kortsiktige miljøgiftspredning i ulike faser av tiltaket. Ramboll

6 6 (35) MILJØGIFTBUDSJETT 3. M ETOD E Utledningen av miljøgiftbudsjett er basert på Klif 2011 (TA-2804): «Bruk av miljøgiftbudsjett ved gjennomføring av tiltak i forurenset sjøbunn - Utredning av muligheter». Enheter i budsjettet er utlekkingsrater av de enkelte miljøgifter i gram eller kg pr år forårsaket av ulike spredningsmekanismer (Tabell 1). Tabell 1. Aktuelle spredningsmekansimer før, under og etter tiltak. Mudreområdet Deponiområdene Før tiltak (nå situasjonen) Diffusjon av forurensning fra sedimentene til vannfasen Oppvirvling av forurenset sediment ved propellerosjon (skipstrafikk) Transport av forurensning via organismer Diffusjon av forurensning sedimentene fra til vannfasen Transport av forurensning via organismer Under tiltak Etter tiltak Diffusjon av forurensning fra sedimentene til vannfasen Oppvirvling av forurenset sediment ved propellerosjon (skipstrafikk) Transport av forurensning via organismer Oppvirvling av forurenset sediment ved mudring Diffusjon av forurensning sedimentene fra til vannfasen Transport av forurensning via organismer Oppvirvling av forurenset sediment ved deponering Utpressing av porevann Diffusjon av forurensning fra sedimentene til vannfasen Oppvirvling av forurenset sediment ved propellerosjon (skipstrafikk) Transport av forurensning via organismer Diffusjon av forurensning sedimentene fra til vannfasen Transport av forurensning via organismer Spredningsmekanismene er utdypet i Klifs Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA ). Utlekkingsratene er utledet ved hjelp av beregningsverktøyet i veilederen (TA ). Ratene for spredning som følge av mudring og dumping er hentet fra spredningsvurderinger utført av Landmark et al 2012 og Helland et al 2012 Miljøgiftbudsjett er utarbeidet for hele tiltaksområdet, dvs både mudrelokalitet og deponeringslokalitet. Utledning av budsjettet krever kjennskap til konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentene og porevannet samt endel grunnleggende sedimentparametere. Forutsetningene for utledning av miljøgiftbudsjette er omtalt i følgende kapitel 4. Rambøll

7 MILJØGIFTBUDSJETT 7 (35) 4. UT LED NIN G AV MILJØGIFTBUD SJE TT 4.1 Før tiltak Mudringsområdet Beregninger av spredning fra mudreområdet er basert på analyser av 32 blandprøver, hvor hver blandprøve består av 4 parallelle prøver av overflatesedimentene (0-10 cm) fra mudringsområdet (Rambøll M-rap-017) som utgjør et areal på m 2. Analysene er benyttet i sin helhet for å karakteriserer før-situasjonen, før tiltaket blir igangsatt (jf. vedlegg 1). e er for de grunnleggende sedimentparametere er gjengitt i Tabell 2, og oppsummeres kort som følger: Konsentrasjonen av TOC (total organiske karbon) er i gjennomsnitt 1,57 % (n=32, blandprøvene nevnt over) Største dyp i Røsvikrenna i dag er ca. 12 m. For beregning av vannvolum i renna er gjennomsnittlig vanndyp satt til 6 m. Oppholdstiden på vannmassene er beregnet ut fra en gjennomsnittlig årlig vannføring i Glomma på 600 m 3 /s (Skardbøvik et al 2010) Antall skipsanløp til Borg havn er ca 1.500, som er et gjennomsnitt for årene 2009 og 2010 (Havnedirektør Lundestad pers. kom) Siden Røsvikrenna er grunnere enn 20 m antas hele traseen på 4480 m å bli påvirket av skipstrafikk Sedimentarealet som blir påvirket av skipstrafikk antas å være m 2. Siden renna grunner opp mot land på hver side er arealet som påvirkes av skipstrafikk antatt å være 80% av totalarealet på m 2. Overflatesedimentene i Røsvikrenna har i gjennomsnitt en leirfraksjon (<2Lm) på 3,9 % (n=32, blandprøver nevnt over) Siden renna stadig utsettes for resuspensjon fra skipstrafikk og variasjoner i vannføring er bunnfaunaen redusert. Undersøkelser i 2010 viste Mindre god tilstand i renna (Walday et al 2011). Den anvendte en for organisk karbontilførsel til sedimentene er derfor redusert fra 200 g/m 2 /år (sjablong) til 100 g/m 2 /år. Sammenligning av beregnet spredning med «tillatt spredning», med sistnevnte menes spredning fra et sediment uten risiko for toksiske effekter (tilstandsklasse II), for alle analyserte parametere viser overskridelser for kobber, fluoranten, benzo(a)antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(ghi)perylen (Tabell 3). Dette gjelder gjennomsnittlig spredning fra sedimentene (n=32). Legges maksimumskonsentrasjonene til grunn er det i tillegg overskridelser for kvikksølv, ytterligere ni PAH-komponenter samt TBT. Det finnes ikke effektbaserte klassegrenser for PCB etter samme modell som for øvrige miljøgifter (Klif TA-2229/2007). Årsaken er utilstrekkelig datagrunnlaget for gruppen PCB. Det er derfor ikke grunnlag for å beregne tillatt spredning for de ulike PCB-komponentene som for øvrige stoffer i miljøgiftbudsjettet for tiltaksområdet. Beregnet spredning av porevann er basert på vanninnholdet i sedimentene (gjennomsnitt 35 %) og at det mudres 2,2 mill m 3 sedimenter med en egenvekt på 1,6. Mengde porevann er ca 1,2 m ill liter. Ramboll

8 8 (35) MILJØGIFTBU DSJETT Tabell 2. Grunnleggende sedimentparametere ved beregning av spredning før tiltak (mudring) i Røsvikrenna. Celler merket med blå farge angir sjablonger oppgitt i Klifs veileder TA Når fargen i cellen er endret til hvit er sjablongen endret (til anvendt ) og det er gitt en begrunnelse for endringen (høyre kolonne). Grunnleggende sedimentparametere TOC 1 1,57 Bulkdensitet til sedimentet, sed [kg/l] 0,8 0,8 Porøsitet, 0,7 0,7 Korreksjonsfaktor Generelle områdeparametere Sjablong Sjablong Sedimentareal i bassenget, Ased [m 2 ] ingen standard Vannvolumet over sedimentet, Vsed [m 3 ] ingen standard Oppholdstid til vannet i bassenget, tr [år] ingen standard 0, Gjennomsnittskons av 32 overflateprøver (0-10cm) fra mudreomr For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon Mudringsarealet Gjennomsnitt 6 m vanndyp Gjennomsnitt vannføring 600 m3/s SPREDNING Tortuositet, 3 3 Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a Diffusjonslengde, x [cm] 1 1 Parametere for oppvirvling fra skip, Fskip Antall skipsanløp per år, Nskip ingen standard 1500 Trasélengde for skipsanløp i sedimentareal påvirket av oppvirvling, T [m] Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed[kg] ingen standard 1000 Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip[m 2 ] ingen standard Fraksjon suspendert fsusp= sedimentfraksjon < 2µm ingen standard 0,039 Parametere for transport via organismer, Forg Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OCcbio[g/g] 0,25 0,25 Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OCsed[g/m 2 /år] Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] 0,47 0,47 Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OCresp[g/m 2 /år] Konverteringsfaktor fra våtvekttil tørrvekt for Cbio 5 5 Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det bioaktive laget, ttom Parametere for transport via biodiffusjon, F diff Sjablong Sjablong Sjablong Sjablong Mektighet av bioturbasjonsdyp, dsed(mm/m 2 ) Tetthet av våttsediment, vv(kg/l) 1,3 1,3 Fraksjon tørrvektav vått sediment 0,35 0,35 Statistikk for 2009&2010, oppgitt av Borg havn Lengste innseilingstrasé i sedimentareal påvirket av oppvirvling, dvs. i sedimentareal < 20 m dypt Sett inn fra faktaboks 6 i veileder Antar hele farleden påvirkes, antar at den utgjør 80% av mudringsarealet Tas fra siktekurve (dersom 5 % er mindre enn 2 µm, er f = 0,05) Fattig fauna Faktor for å konvertere BCFfisksom er på våtvektsbasis til Cbio på tørrvektsbasis. Tørrvekt av biologisk materiale er typisk 1/5 av våtvekt. Rambøll

9 MILJØGIFTBUDSJETT 9 (35) Tabell 3. Beregnet spredning fra sedimentene i Røsvikrenna før tiltak sammenlignet med «tillatt spredning» (spredning fra et sediment i tilstandsklasse II). Basert på analyser av overflatesedimenter (0-10 cm, n=32) fra Røsvikrenna (Rambøll M-rap-017). Røde tall i høyre kolonne angir overskridelser av tillatt spredning. Stoff Beregnet spredning ikke påvirket av skipsoppvirvling (F diff + F org ) Maks (mg/m 2 /år) Middel (mg/m 2 /år) Beregnet spredning inkludert skipsoppvirvling (F diff + F org + F skip ) F tot, maks (mg/m 2 /år) F tot, middel (mg/m 2 /år) Arsen 8,25E+00 5,60E+00 7,73E+01 5,25E+01 4,91E+02 0,16 0,11 Bly 1,16E+00 7,50E-01 2,05E+02 1,32E+02 6,79E+02 0,30 0,19 Kadmium 2,12E-02 1,36E-02 4,25E+00 2,73E+00 2,13E+01 0,20 0,13 Kobber 1,74E+01 1,16E+01 6,77E+02 4,51E+02 4,30E+02 1,57 1,05 Krom totalt (III + VI) 1,13E+00 9,22E-01 2,53E+02 2,06E+0 2 4,58E+03 0,06 0,04 Kvikksølv 5,22E-02 1,43E-02 6,57E+00 1,80E+00 5,17E+00 1,27 0,35 Nikkel 1,63E+01 1,39E+01 2,16E+02 1,84E+02 4,19E+02 0,52 0,44 Sink 9,08E+00 7,06E+00 9,71E+02 7,55E+02 2,96E+03 0,33 0,25 Naftalen 1,39E+02 7,79E+00 1,89E+02 1,05E+01 1,91E+02 0,99 0,06 Acenaftylen 1,34E+01 2,02E+00 1,89E+01 2,85E+00 1,03E+01 1,84 0,28 Acenaften 7,86E+00 8,63E-01 1,17E+01 1,29E+00 2,16E+01 0,54 0,06 Fluoren 1,80E+01 9,60E-01 2,87E+01 1,53E+00 2,16E+01 1,33 0,07 Fenantren 7,59E+01 2,96E+00 1,43E+02 5,57E+00 2,05E+01 6,97 0,27 Antracen 3,35E+00 3,23E-01 6,72E+00 6,48E-01 1,08E+00 6,23 0,60 Fluoranten 1,80E+01 1,18E+00 6,54E+01 4,31E+00 2,42E+00 27,04 1,78 Pyren 2,50E+01 1,76E+00 6,13E+01 4,31E+00 6,10E+00 10,05 0,71 Benzo(a)antracen 2,06E+00 1,69E-01 1,36E+01 1,11E+00 6,25E-01 21,69 1,78 Krysen 5,15E+00 4,34E-01 2,00E+01 1,68E+00 3,40E+00 5,87 0,49 Benzo(b)fluoranten 3,72E+00 3,14E-01 1,89E+01 1,59E+00 2,57E+00 7,35 0,62 Benzo(k)fluoranten 1,79E+00 1,40E-01 8,92E+00 6,99E-01 2,26E+00 3,94 0,31 Benzo(a)pyren 4,05E+00 2,61E-01 2,09E+01 1,35E+00 4,47E+00 4,68 0,30 Indeno(1,2,3-cd)pyren 6,32E-01 4,84E-02 8,04E+00 6,16E-01 4,23E-01 19,00 1,46 Dibenzo(a,h)antracen 1,82E-01 1,74E-02 1,96E+00 1,88E-01 5,42E+00 0,36 0,03 Benzo(ghi)perylen 2,03E+00 1,36E-01 1,25E+01 8,39E-01 2,13E-01 58,68 3,94 PCB 28 6,32E-01 4,91E-02 9,85E-01 7,65E-02 PCB 52 1,67E+00 1,12E-01 2,22E+00 1,49E-01 PCB 101 3,34E-01 2,26E-02 9,34E-01 6,32E-02 PCB 118 2,43E-02 1,76E-03 4,42E-01 3,20E-02 PCB 138 1,46E-01 1,38E-02 5,39E-01 5,09E-02 PCB 153 9,73E-03 9,95E-04 2,65E-01 2,71E-02 PCB 180 2,98E-02 2,70E-03 1,82E-01 1,65E-02 Sum PCB7 2,84E+00 2,03E-01 5,57E+00 4,15E-01 Spredning (F tot ) dersom C sed er lik grense for trinn 1 (mg/m 2 /år) F tot i forhold til tillatt spredning (antall ganger): DDT mangler data mangler data mangler data mangler data 1,83E-01 Tributyltinn (TBT-ion) 1,84E+01 3,12E+00 2,96E+01 5,03E+00 1,84E+01 1,61 0,27 Maks Middel Dumpeområdene Beregninger av spredning fra dumpeområdene Svaleskjær og Møkkalasset er basert på analyser av 4 blandprøver fra hvert av områdene, hvor hver blandprøve består av 4 parallelle prøver av overflatesedimentene (0-10 cm) (NGI 2011). Analysene karakteriserer før-situasjonen, før tiltaket blir igangsatt (jf vedlegg 2). Det ble tatt prøver fra 5 stasjoner i hvert område, den femte stasjonen ble karakterisert som referansestasjon og er derfor ikke tatt med ved beregning av miljøgiftbudsjett. Ramboll

10 10 (35) MILJØGIFTBUDSJETT Grunnlaget for anvendelse av sedimentparameterne i Tabell 4 for lokaliteten Svaleskjær er kort som følger: Konsentrasjonen av TOC (total organiske karbon) er i gjennomsnitt 2 % (n=4, jfr blandprøvene nevnt over) Svaleskjær er 64 m på det dypeste og arealet egnet for dumping er m 2. Vannvolumet i bassenget er beregnet til m 3 ( m 2 x 64 m). Oppholdstiden på vannmassene er antatt å være ca en uke (0,02 år). Siden vanndypet i bassenget er så stort er spredning grunnet påvirkning fra skipstrafikk ikke aktuelt Overflatesedimentene har i gjennomsnitt en leirfraksjon (<2Lm) på 16 % (n=4, blandprøver nevnt over), men har ingen betydning for utledning av budsjettet siden skipstrafikken ikke påvirker bunnen Undersøkelser av bunnfaunaen ved Svaleskjær i 2011 viste moderat eller dårlig tilstand (N GI 2011 og Helland et al 2012). Den anvendte en for organisk karbontilførsel til sedimentene er derfor redusert fra 200 g/m 2 /år (sjablong) til 100 g/m 2 /år. Tabell 4. Grunnleggende sedimentparametere ved beregning av spredning før tiltak (dumping) ved Svaleskjær. Celler merket med blå farge angir sjablonger oppgitt i Klifs veileder TA Når fargen i cellen er endret til hvit er sjablongen endret (til anvendt ) og det er gitt en begrunnelse for endringen (høyre kolonne). Grunnleggende sedimentparametere TOC 1 2 Bulkdensitet til sedimentet, sed [kg/l] 0,8 0,8 Porøsitet, 0,7 0,7 Korreksjonsfaktor Generelle områdeparametere Sjablong Sjablong Sedimentareal i bassenget, A sed [m 2 ] ingen standard Vannvolumet over sedimentet, Vsed [m 3 ] ingen standard Oppholdstid til vannet i bassenget, tr [år] ingen standard 0,02 Gjennomsnitt av 4 prøver (NGI 2011) For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon Dumpearealet Sedimentarealet i bassenget x vanndypet (64 m) Antatt 1 uke SPREDNING Tortuositet, 3 3 Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a Diffusjonslengde, x [cm] 1 1 Parametere for oppvirvling fra skip, Fskip Antall skipsanløp per år, Nskip ingen standard 1000 Trasélengde for skipsanløp i sedimentareal påvirket av oppvirvling, T [m] Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed[kg] ingen standard 1000 Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip[m 2 ] ingen standard 0 Fraksjon suspendert fsusp= sedimentfraksjon < 2µm ingen standard 0,16 Parametere for transport via organismer, Forg Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OCcbio[g/g] 0,25 0,25 Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OC sed [g/m 2 /år] Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] 0,47 0,47 Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OCresp[g/m 2 /år] Konverteringsfaktor fra våtvekt til tørrvekt for C bio 5 5 Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det bioaktive laget, t tom Parametere for transport via biodiffusjon, F diff Sjablong Sjablong Sjablong Sjablong Mektighet av bioturbasjonsdyp, d sed (mm/m 2 ) Tetthet av våttsediment, vv(kg/l) 1,3 1,3 Fraksjon tørrvektav vått sediment 0,35 0,35 Hentes fra havnemyndigheter Lengste innseilingstrasé i sedimentareal påvirket av oppvirvling, dvs. i sedimentareal < 20 m dypt Sett inn fra faktaboks 6 i veileder Antar hele farleden påvirkes, antar at den utgjør 90% av mudringsarealet, Tas fra siktekurve (dersom 5 % er mindre enn 2 µm, er f = 0,05) redusert grunnet redusert fauna på lokaliteten Faktor for å konvertere BCFfisksom er på våtvektsbasis til Cbio på tørrvektsbasis. Tørrvekt av biologisk materiale er typisk 1/5 av våtvekt. dvs. større etter mudrin Grunnlaget for anvendelse av sedimentparameterne i Tabell 5 for lokaliteten Møkkalasset er kort som følger: Konsentrasjonen av TOC (total organiske karbon) er i gjennomsnitt 0,9 % (n=4, jfr blandprøvene nevnt over) Rambøll

11 MILJØGIFTBUDSJETT 11 (35) Møkkalasset er 64 m på det dypeste og arealet egnet for dumping er m 2. Vannvolumet i bassenget er beregnet til m 3 ( m 2 x 64 m). Oppholdstiden på vannmassene er antatt å være ca en uke (0,02 år). Siden vanndypet i bassenget er så stort er spredning grunnet påvirkning fra skipstrafikk ikke aktuelt Overflatesedimentene har i gjennomsnitt en leirfraksjon (<2Lm) på 16 % (n=4, blandprøver nevnt over), men har ingen betydning siden skipstrafikken ikke påvirker bunnen Undersøkelser av bunnfaunaen ved Møkkalasset i 2011 viste God tilstand (N GI 2011 og Helland et al 2012). I spredningsberegningen er derfor sjablongen for organisk karbontilførsel til sedimentene på 200 g/m 2 /år benyttet. Tabell 5. Grunnleggende sedimentparametere ved beregning av spredning før tiltak (dumping) ved Møkkalasset. Celler merket med blå farge angir sjablonger oppgitt i Klifs veileder TA Når fargen i cellen er endret til hvit er sjablongen endret (til anvendt ) og det er gitt en begrunnelse for endringen (høyre kolonne). Grunnleggende sedimentparametere TOC 1 0,9 Bulkdensitet til sedimentet, sed [kg/l] 0,8 0,8 Porøsitet, 0,7 0,7 Korreksjonsfaktor Generelle områdeparametere Sjablong Sjablong Sedimentareal i bassenget, Ased [m 2 ] ingen standard Vannvolumet over sedimentet, Vsed [m 3 ] ingen standard Oppholdstid til vannet i bassenget, tr [år] ingenstandard 0,02 Gjennomsnitt av 4 prøver (NGI 2011) For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon Dumpearealet Sedimentarealet av bassenget x vanndyper (64 m) Antatt 1 uke SPREDNING Parametere for transport via biodiffusjon, F diff Sjablong Tortuositet, 3 3 Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a Diffusjonslengde, x [cm] 1 1 Antall skipsanløp per år, Nskip ingen standard 1000 Trasélengde for skipsanløp i sedimentareal påvirket av oppvirvling, T [m] Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed[kg] ingen standard 1000 Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip[m 2 ] ingen standard 0 Fraksjon suspendert fsusp= sedimentfraksjon < 2µm ingen standard 0,16 Parametere for transport via organismer, Forg Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OCcbio[g/g] 0,25 0,25 Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OCsed[g/m 2 /år] Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] 0,47 0,47 Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OCresp[g/m 2 /år] Konverteringsfaktor fra våtvekttil tørrvekt for Cbio 5 5 Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det bioaktive laget, t tom Parametere for oppvirvling fra skip, F skip Sjablong Sjablong Sjablong Mektighet av bioturbasjonsdyp, dsed(mm/m 2 ) Tetthet av våttsediment, vv(kg/l) 1,3 1,3 Fraksjon tørrvektav vått sediment 0,35 0,35 Hentes fra havnemyndigheter Lengste innseilingstrasé i sedimentareal påvirket av oppvirvling, dvs. i sedimentareal < 20 m dypt Sett inn fra faktaboks 6 i veileder Antar hele farleden påvirkes, antar at den utgjør 90% av mudringsarealet, Tas fra siktekurve (dersom 5 % er mindre enn 2 µm, er f = 0,05) Faktor for å konvertere BCFfisksom er på våtvektsbasis til Cbio på tørrvektsbasis. Tørrvekt av biologisk materiale er typisk 1/5 av våtvekt. dvs. større etter mudrin 4.2 Under tiltak Mudringsområdet Ved mudring er det risiko for spredning av metaller og organiske miljøgifter fra hele sedimentsøylen, i motsetning til før tiltak hvor spredning skjer fra de øvre 10 cm av sedimentene. Beregning av spredning fra mudreområdet under tiltak er derfor basert på analyser av 63 blandprøver fra 39 kjerner av varierende lengde fra mudreområdet (N GI 2009). For det Ramboll

12 12 (35) MILJØGIFTBUDSJETT meste er det analysert 2 blandprøver fra hver kjerne (øvre del av kjernen og nedre del av kjernen), men mektigheten av hver blandprøve varierer (jfr Vedlegg 3). Spredning under tiltak vil variere avhengig av hvor mye som mudres og mudringsmetoden, og består i spredning av partikler og porevann. Det skal totalt mudres 2,2 mill m 3, hvorav ca m 3 består av forurensede masser som skal leveres til FREVARs strandkantdeponi på Øra. De forurensede massene forekommer i øvre del av sedimentkolonnen, som foruten å ha det høyeste innholdet av miljøgifter også har et høyere vanninnhold og organisk innhold. De forurensede massene vil bli fjernet ved sugemudring hvilket gir vesentlig mindre spredning av partikler under mudringen enn andre metoder, som eksempelvis bruk av grabb. Det er ikke avgjort hvilken metode som vil bli benyttet ved fjerning av de resterende massene, men en metode kan være bruk av grabb og bakgraver. Lundmark et al 2012 og Helland et al 2012 har beregnet spredning av partikler som følge av sistnevnte mudringsmetoder til m 3, eller kg suspendert stoff (egenvekt 1,6) ved mudring av 1,7 mill m 3. Siden mudringsvolumet er endret til totalt 2,2 mill m 3, hvorav m 3 kan bli mudret ved bruk av grabb og eller bakgraver antas proporsjonal økning i spredningen til m 3 ved mudring og m 3 ved dumping. For å kunne sammenligne med årlig spredning fra sedimentene før tiltak er det antatt at tiltaket går over ett år. Stedsspesifikke konsentrasjoner av miljøgifter i porevann fra mudringsområdet er ikke kjent. Teoretiske porevannskonsentrasjoner er derfor utledet ved bruk av beregningsverktøyet i veilederen (TA ). Ved mudring vil alt porevann i de mudrede massene teoretisk kunne være tilgjengelig for spredning. Mengde porevann som lekker ut vil være avhengig av mudringsmetoden Dumpeområdet Mudringsmasser i tilstandsklasse IV og V skal leveres til FREVARs deponi på Øra, som kan ta i mot m 3. Deponiet vil bli fylt opp, eventuelt også med sedimenter i tilstandsklasse III. En an del sedimenter i tilstandsklasse III må likevel påregnes lagt i sjødeponi. For å få frem forskjeller i spredning fra mudringsmassene i sin helhet (tilstandsklasse I til V) i forhold til mudringsmasser i tilstandsklasse I til om med II og I til og med III er det beregnet spredning for alle tre alternativene. Som grunnlag for beregning av tiltandsklasse II eller I er data fra dagens situasjon benyttet (Rambøll M-rap-017) (jf vedlegg 4). Konsentrasjoner som overskrider øvre grense for tilstandsklasse II er erstattet med denne grenseen, og tilsvarende for tilstandsklasse III. Som grunnlag for beregning av spredning fra sedimentene som helhet er data fra NGI 2009 benyttet (jf kap ). Som for mudring vil spredning under dumping variere avhengig av metoden som benyttes. Spredningen omfatter partikler og porevann. Lundmark et al 2012 og Helland et al 2012 har beregnet spredning av partikler som følge av dumpingen ved Møkkalasset eller Svaleskjær til ca m 3, eller kg suspendert stoff (egenvekt 1,6). For å kunne sammenligne med årl ig spredning fra sedimentene før tiltak er det antatt at tiltaket går over ett år. Spredningen av porevann vil potensielt være den samme som under mudringen, jf kap Rambøll

13 MILJØGIFTBUDSJETT 13 (35) 4.3 Etter tiltak Mudringsområdet Analyser av ti sedimentkjerner fra mudringsområdet indikerer at forurensningsmektigheten i enkelte deler av renna kan være opp til 180 cm (Rambøll M-rap-017) (vedlegg 4). Mektigheten antas å være minst i sentrale deler av renna fordi det ble mudret her i Dagens utvidelse av renna omfatter mudring ned til 13 m vanndyp. Det antas at det i sluttfasen vil mudres i rene masser. Etter tiltak vil i så fall ny sjøbunn tilfredsstiller tilstandsklasse I eller II. Som grunnlag for spredningsberegningen etter tiltak er derfor øvre grense for tilstandsklasse II satt som maksimum forekommende konsentrasjon. Som utgangspunkt er analysene fra de nevnte 10 kjerner lagt til grunn. Konsentrasjoner som overskrider tilstandklasse II er imidlertid erstattet med øvre grense for tilstandsklasse II. e er for de grunnleggende sedimentparametere er antatt som før tiltak (Tabell 2), jf kap 4.1.1) Dumpeområdet Som nevnt over vil sluttfasen av mudringen generere sedimenter i tilstandsklasse I og II. Det antas derfor at ny sjøbunn i dumpeområdet tilfredsstiller denne miljøkvaliteten. For beregning av spredning fra ny sjøbunn i dumpeområdet er derfor samme datagrunnlag benyttet som for ny sjøbunn i mudreområdet (jf kap 4.3.1). e er for de grunnleggende sedimentparametere er antatt som før tiltak (Tabell 4 og Tabell 5, jf kap 4.1.2), med unntak av sjablongen for organisk karbontilførsel til sedimentene. Det antas at bunnfaunaen vil karakteriseres som god, derfor er organisk karbontilførsel satt til 200 g/m 2 /år. 5. M ILJØGIFTBUDSJE TT 5.1 Spredning fra mudreområdet I kke alle analyserte metaller og organiske miljøgifter i mudreområdet er forbundet med risiko hvis de spres. Tas det utgangspunktet i gjennomsnittskonsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter i sedimentene som skal mudres (jf. Kap 4.2.1) er det stoffene kobber, kvikksølv og fire PAH-komponenter som overskrider «tillatt spredning» (Tabell 6). I det følgende gis en sammenstilling av spredning før, under og etter tiltak for disse stoffene fra mudringsområdet og deponiområdene. Beregnet spredning i mudringsområdet for alle stoffer er vist i vedlegg 5 og fra deponiområdene i vedlegg 6. Ramboll

14 14 (35) MILJØGIFTBUDSJETT Tabell 6. Beregnet spredning fra sedimentene som skal mudres i Røsvikrenna (anvendte data er 63 bl andprøver fra 39 kjerner, NGI 2009). Røde tall i høyre kolonne angir overskridelser av tillatt spredning. Stoff Beregnet spredning ikke påvirket av skipsoppvirvling (F diff + F org ) Maks (mg/m 2 /år) Middel (mg/m 2 /år) Beregnet spredning inkludert skipsoppvirvling (F diff + F org + F skip ) F tot, maks (mg/m 2 /år) F tot, middel (mg/m 2 /år) Spredning (F tot ) dersom C sed er lik grense for trinn 1 (mg/m 2 /år) F tot i forhold til tillatt spredning (antall ganger): Arsen 2,52E+01 1,04E+01 2,36E+02 9,74E+01 4,91E+02 0,48 0,20 Bly 3,62E+00 1,29E+00 6,38E+02 2,28E+02 6,79E+02 0,94 0,34 Kadmium 9,78E-02 2,06E-02 1,96E+01 4,14E+00 2,13E+01 0,92 0,19 Kobber 7,17E+01 1,85E+01 2,78E+03 7,17E+02 4,30E+02 6,47 1,67 Krom totalt (III + VI) 3,66E+00 1,58E+00 8,18E+02 3,53E+0 2 4,58E+03 0,18 0,08 Kvikksølv 6,00E-01 6,19E-02 7,55E+01 7,79E+00 5,17E+00 14,60 1,51 Nikkel 2,89E+01 1,59E+01 3,83E+02 2,10E+02 4,19E+02 0,91 0,50 Sink 4,23E+01 1,22E+01 4,53E+03 1,31E+03 2,96E+03 1,53 0,44 Naftalen 3,13E+02 3,40E+01 4,23E+02 4,59E+01 1,91E+02 2,22 0,24 Acenaftylen 1,44E+02 1,17E+01 2,03E+02 1,64E+01 1,03E+01 19,75 1,60 Acenaften 6,05E+01 5,04E+00 9,00E+01 7,50E+00 2,16E+01 4,17 0,35 Fluoren 3,55E+01 3,15E+00 5,66E+01 5,02E+00 2,16E+01 2,62 0,23 Fenantren 1,58E+01 2,31E+00 2,97E+01 4,35E+00 2,05E+01 1,45 0,21 Antracen 1,27E+01 1,23E+00 2,56E+01 2,48E+00 1,08E+00 23,69 2,30 Fluoranten 3,42E+00 6,28E-01 1,25E+01 2,29E+00 2,42E+00 5,15 0,95 Pyren 7,13E+00 1,17E+00 1,75E+01 2,86E+00 6,10E+00 2,87 0,47 Benzo(a)antracen 1,50E+00 1,75E-01 9,89E+00 1,15E+00 6,25E-01 15,83 1,84 Krysen 2,95E+00 3,61E-01 1,14E+01 1,40E+00 3,40E+00 3,36 0,41 Benzo(b)fluoranten 2,03E+00 2,57E-01 1,03E+01 1,31E+00 2,57E+00 4,02 0,51 Benzo(k)fluoranten 2,08E+00 3,07E-01 1,04E+01 1,53E+00 2,26E+00 4,59 0,68 Benzo(a)pyren 1,98E+00 2,87E-01 1,03E+01 1,48E+00 4,47E+00 2,30 0,33 Indeno(1,2,3-cd)pyren 6,98E-01 6,63E-02 8,88E+00 8,44E-01 4,23E-01 20,97 1,99 Dibenzo(a,h)antracen 8,38E-01 7,55E-02 9,03E+00 8,13E-01 5,42E+00 1,67 0,15 Benzo(ghi)perylen 1,60E+00 1,58E-01 9,85E+00 9,72E-01 2,13E-01 46,21 4,56 Tributyltinn (TBT-ion) 1,52E+02 7,43E+00 2,45E+02 1,20E+0 1 1,84E+01 13,29 0,65 Maks Middel Tabell 7, Figur 2 og Figur 3 viser at mudring av Røvikrenna vil føre til en redusert spredning av kvikksølv, kobber og PAH fra sedimentene etter at tiltaket er gjennomført. Det er forutsatt at stoffene ikke overskrider tilstandsklasse II. Selve mudringen vil føre til en økt spredning, denne er størst for kvikksølv. Økningen er imidlertid liten i forhold til dagens bidrag fra sedimentene. Spredningen av kobber og kvikksølv er en brøkdel av spredningen fra Glomma. Spredning av porevann gir en svært liten økning av tilført kobber, kvikksølv eller PAH (eksempelvis 4 g kobber og 0,01 g kvikksølv). Rambøll

15 MILJØGIFTBUDSJETT 15 (35) Tabell 7. Årlig spredning av kvikksølv, kobber og PAH-komponenter (kg/år) fra sedimentene i Røsvikrenna (mudringsområdet) før og etter tiltak. Samt årlig tilførsel med Glomma. Under er bidraget fra selve mudringen pluss bidraget fra sedimentene (før). Stoff Før Under Etter Glomma Kobber Kvikksølv 0,97 1, Fluoranten 2,47 2,53 0,6 Benzo(a)antracen 0,62 0,66 0,2 Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,34 0,37 0,1 Dibenzo(a,h)antracen 0,10 0,13 0,1 Benzo(ghi)perylen 0,47 0,50 Tributyltinn (TBT-ion) 3,12 3,13 0,9 Figur 2. Spredning av kvikksølv og PAH-komponenter (kg/år) fra mudringsområdet før, under og etter t iltak. Spredning under tiltak er bidraget fra sedimentene pluss bidraget fra selve mudringen (jf Tabell 7) Ramboll

16 16 (35) MILJØGIFTBUDSJETT Figur 3. Spredning av kobber (kg/år) fra mudringsområdet før, under og etter tiltak. Spredning under t iltak er bidraget fra sedimentene pluss bidraget fra selve mudringen (jf Tabell 7). Til sammenligning tilfører Glomma årlig kg kobber. 5.2 Spredning fra dumpeområdene Tabell 8, Figur 4 og Figur 5 viser at spredningen av kvikksølv og fluoranten fra sedimentene i Møkkalasset og Svaleskjær vil være større etter tiltak enn før tiltak. Dette skyldes at sedimentene i dumpeområdene har en lavere gjennomsnittskonsentrasjon (0,23 mg Hg/kg) enn øvre grense for tilstandsklasse II (0,63 mg Hg/kg) som er antatt å være tilstanden etter endt tiltak. Det er verdt å merke at selv om dumpingen fører til en økning i konsentrasjon representerer det ingen økologisk risiko så lenge konsentrasjonene ikke overskrider øvre grense for tilstandsklasse II. For øvrige komponenter vil tiltaket gi en uendret eller noe laver spredning. Spredningen er imidlertid liten sammenlignet med spredningen fra mudreområdet (jf kap 5.1). Rambøll

17 MILJØGIFTBUDSJETT 17 (35) Tabell 8. Årlig spredning av kobber, kvikksølv og PAH-komponenter (kg/år) fra sedimentene i du mpeområdene Møkkalasset og Svaleskjær før, under og etter tiltak. Beregnet spredning fra dumpingen er basert på tre scenarioer: 1) at det dumpes sedimenter med konsentrasjoner opp til og med øvre grense for tilstandsklasse II, 2) til og med øvre grense for tilstandsklasse III og 3) at alt av mudrede sedimenter dumpes (klasse I-V). Før tiltak Under dumping Etter tiltak Møkkala. Svale. Møkkala. eller Svale. Møkkala. Svale. Kl. I-II Kl. I-III Kl. I-V Kobber 2,7 2,0 17,7 20,5 31,6 2,2 1,7 Kvikksølv 0,003 0,002 0,079 0,320 0,353 0,01 0,006 Fluoranten 0,085 0,012 0,041 0,068 0,068 0,16 0,119 Benzo(a)antracen 0,020 0,003 0,017 0,033 0,043 0,02 0,017 Indeno(1,2,3- cd)pyren 0,018 0,003 0,008 0,026 0,035 0,01 0,006 Benzo(ghi)perylen 0,057 0,006 0,007 0,012 0,037 0,01 0,006 Figur 4. Spredning av kvikksølv og fire PAH-komponenter (kg/år) fra Møkkalasset før, under og etter t iltak. Spredning under tiltak (dumping) er summen av spredning fra selve dumpingen og spredning fra sjøbunnen (sedimentene) i dumpeområdet før tiltak. Spredning under dumping er beregnet for dumping av sedimenter i tilstandklasse I-II og I-III, og hvis alt av sedimenter fra Røsvikrenna dumpes (tilstandsklasse I-V). Ramboll

18 18 (35) MILJØGIFTBUDSJETT Figur 5. Spredning av kvikksølv og fire PAH-komponenter (kg/år) fra Svaleskjær før, under og etter t iltak. Spredning under tiltak (dumping) er summen av spredning fra selve dumpingen og spredning fra sjøbunnen (sedimentene) i dumpeområdet før tiltak. Spredning under dumping er beregnet for dumping av sedimenter i tilstandklasse I-II og I-III, og hvis alt av sedimenter fra Røsvikrenna dumpes (tilstandsklasse I-V). Figur 6. Spredning av kobber (kg/år) fra Møkkalasset og Svaleskjær før, under og etter tiltak. Spredning u nder tiltak (dumping) er summen av spredning fra selve dumpingen og spredning fra sjøbunnen (sedimentene) i dumpeområdet før tiltak. Spredning under dumping er beregnet for dumping av sedimenter i tilstandklasse I-II og I-III, og hvis alt av sedimenter fra Røsvikrenna dumpes (tilstandsklasse I-V). 5.3 Samlet spredning Ses tiltaket under ett er spredningen til området lavere etter tiltak enn før tiltak (Figur 7 og Figur 8). Kvikksølv har den relativt største spredningen under tiltak sammenlignet med spredningen før tiltak. Naturlig tilførsel med Glomma overstiger imidlertid spredningen fra mudringen flere ganger (17 ganger høyere for kvikksølv og 153 for kobber). Kvikksølv krever lengre tid enn øvrige stoffer før økningen er oppveiet av gevinsten av lavere utlekking (Tabell 9). Eksempelvis fører tiltaket til en årlig reduksjon i spredning av kvikksølv og kobber på henholdsvis 0,3 kg 98 kg. Selve tiltaket fører til en spredning på 0,6 kg kvikksølv og 44 kg kobber. For kvikksølv tar det ca 21 måneder og for kobber ca 5 måneder etter tiltaket er Rambøll

19 MILJØGIFTBUDSJETT 19 (35) gjennomført før spredningen fra tiltaket er inntjent. Redusert utlekking fra sedimentene starter omtrent samtidig som tiltaket starter og øker etter hvert som forurensede sedimenter fjernes. Hvis man betrakter inntjeningen å starte samtidig med tiltakstart vil det ta i underkant av et år etter at tiltaket er gjennomført før gevinsten er inntjent for kvikksølv, mens gevinsten av kobber allerede er inntjent i løpet av tiltaksperioden. Figur 7. Samlet spredning fra mudre- og dumpeområdene av kvikksølv og fire PAH-komponenter (kg/år) f ør, under og etter tiltak. Spredning under tiltak er bidraget fra sedimentene pluss bidraget fra selve tiltaket (mudring og dumping, forutsatt dumping av sedimenter i tilstandsklasse I-III). Ramboll

20 20 (35) MILJØGIFTBUDSJETT Figur 8. Samlet spredning fra mudre- og dumpeområdene av kobber (kg/år) før, under og etter tiltak. Spredning under tiltak er bidraget fra sedimentene pluss bidraget fra selve tiltaket (mudring og dumping, forutsatt dumping av sedimenter i tilstandsklasse I-III). Tabell 9. Total spredning (kg/år) før, under og etter tiltak (mudring og dumping), gevinst av tiltaket i f orm av redusert spredning (kg/år) og antall måneder etter endt tiltak før spredningen fra selve tiltaket vil være inntjent. Før Under Etter Gevinstav tiltak Antall mnd før inntjening Kobber Kvikksølv 0,97 2 0,64 0,33 21 Fluoranten 2,56 3 0,77 1,79 1 Benzo(a)antracen 0,64 1 0,21 0,44 2 Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,36 0 0,08 0,27 2 Benzo(ghi)perylen 0,53 1 0,08 0,44 1 Rambøll

21 MILJØGIFTBUDSJETT 21 (35) 6. KON KLU SJON ER Analyser av overflatesedimenter i mudringområdet i Røsvikrenna har dannet grunnlag for å beregne spredning av miljøgifter fra sedimentene før tiltak. Analyser av sedimentkjerner fra mudringsområdet har dannet grunnlag for å beregne spredning av miljøgifter under selve mudringen. Risikovurdering av miljøgifter i sedimentene viser at det er stoffene kobber, kvikksølv og fire PAH-komponenter (fluoranten, benzo(a)antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(ghi)perylen) som utgjør en økologisk risiko ved spredning. Tilstanden i mudringsområdet og dumpeområdene Møkkalasset og Svaleskjær etter at operasjonen er ferdig, vil være bestemmende for hvor stor spredningen blir etter tiltak. I foreliggende utredning er det antatt at tilstanden etter tiltak tilsvarer tilstandsklasse II. I mudringsområdet fører dette til en bedring i tilstanden for kobber, kvikksølv og PAHkomponentene. I dumpeområdene er imidlertid dagens tilstand bedre enn øvre grensen for tiltstandsklasse II for disse parameterne. Dette fører til at spredningen av miljøgifter blir større etter tiltak enn før tiltak i dumpeområdene for kvikksølv og fluoranten. Den økte spredningen representerer imidlertid ingen økologisk risiko. Høy naturlig sedimentasjon i området (antatt ca 4 mm/år) av partikler fra Glomma vil føre til at tilstanden, slik den var før tiltaket, gjenopprettes etter relativt kort tid. Spredningen er uendret eller noe lavere for kobber og andre PAH-komponenter. Spredningen av miljøgifter fra mudreområdet er større enn spredningen av miljøgifter fra dumpeområdet. Ses tiltaket under ett, og sammenlignes bedringen i sedimentenes miljøkvalitet med mengden som spres under tiltaket, tar det mindre enn ett år å «tjene inn» mengden kobber og PAH som spres under tiltaket. Det tar noe lenger tid, 21 måneder, å «tjene inn» mengden kvikksølv. Denne beregningen legger til grunn at inntjeningen først starter etter at tiltaket er gjennomført. Gevinsten av redusert utlekking fra sedimentene starter imidlertid omtrent samtidig som tiltaket starter og øker etter hvert som forurensede sedimenter fjernes. Dette betyr at inntjeningen i realiteten skje raskere enn skissert. Ramboll

22 22 (35) MILJØGIFTBUDSJETT 7. REFERAN SER Helland, A, Hovd Enoksen, J, Walday, M, Trannum, H, Rygg, B, Berge, JA Konsekvenser av planlagte tiltak for vannforekomsten. Røsvikrenna Fredrikstad kommune Østfold fylke. O Rambøll M-rap-007, 80 s. Hovd Enoksen, J, Borg 1 Røsvikrenna. Datarapport. O Rambøll M-rap-017, 114 s. Klif Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA-2229/2007, 12s Klif Bruk av miljøgiftbudsjett ved gjennomføring av tiltak i forurenset sjøbunn - Utredning av muligheter. TA Lundmark Daae, R., Rye, H., Ellingsen, I. og Broch, O.J., Deponering av løsmasser fra mudring av Røsvikrenna. Strøm- og spredningsberegninger. Sintef rap. F22633, versjon 2.1., 61 s + vedlegg. NGI Kystverket Borg havn. Supplerende sedimentundersøkelse mars NGI-rap R, 185 s. NGI Borg Havn Alternative deponier for rene mudringsmasser. Feltundersøkelser ved seks nye lokaliteter. NGI-rap R, 84 s. Skarbøvik, E., Stålnacke, PG, Kaste, Ø., Selvik, JR., Tjomsland, T., Høgåsen, T, Aakerøy, PA, og Beldring, S Elvetilførsler og direkte tilførsler til norske kystområder Klif TA- 2726/2010, SPFO 1081/2010, 220 s. Walday, Mats, Gitmark, Janne, Naustvoll, Lars (HI), Norling, Karl, Selvik, John Rune, Sørensen Kai Overvåking av Ytre Oslofjord Årsrapport. NIVA-rapport s Rambøll

23 MILJØGIFTBUDSJETT 23 (35) VE DLEGG 1. KON SEN TRASJON ER AV MILJØGIFTE R I SEDIM EN TEN E I M U DRIN GSOM RÅDET FØR M U DRIN G Miljøgifter i overflatesedimenter (0-10 cm), 32 prøver fra mudringsområdet (jf Rambøll M-rap-017). 1. Parameter Enhet RRG-1A RRG-1B RRG-1C RRG-2A RRG-2B RRG-2C RRG-3A RRG-3B RRG-3C RRG-4A RRG-4B RRG-4C RRG-5A RRG-5B RRG-5C Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < Fluoren mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 < < Fenantren mg/kg < Antracen mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 < < Fluoranthen mg/kg Pyren mg/kg Benzo[a]antracen mg/kg Chrysen mg/kg Benzo[b]fluoranten mg/kg Benzo[k]fluoranten mg/kg < < Benzo(a)pyren mg/kg < Indeno[123cd]pyren mg/kg < Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 < < <0.010 <0.010 <0.010 < Benzo[ghi]perylen mg/kg < PAH16 mg/kg PCB7 mg/kg n.d TBTEffektbasert µg/kg < TBTforvaltningsmessig µg/kg < Ramboll

24 24 (35) MILJØGIFTBUDSJETT Parameter Enhet RRG-6A RRG-6B RRG-6C RRG-7A RRG-7B RRG-7C RRG-8A RRG-8B RRG-8C RRG-9A RRG-9B Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren mg/kg Antracen mg/kg < < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranthen mg/kg Pyren mg/kg Benzo[a]antracen mg/kg Chrysen mg/kg Benzo[b]fluoranten mg/kg Benzo[k]fluoranten mg/kg < Benzo(a)pyren mg/kg < Indeno[123cd]pyren mg/kg < <0.010 < < <0.010 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[ghi]perylen mg/kg PAH16 mg/kg PCB7 mg/kg n.d. TBTEffektbasert µg/kg TBTforvaltningsmessig µg/kg Rambøll

25 MILJØGIFTBUDSJETT 25 (35) Parameter Enhet RRG-10A RRG-10B RRG-11A RRG-11B RRG-FN RRG-FØ Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 < <0.010 Fenantren mg/kg < < Antracen mg/kg <0.010 <0.010 < <0.010 Fluoranthen mg/kg Pyren mg/kg < Benzo[a]antracen mg/kg < Chrysen mg/kg < Benzo[b]fluoranten mg/kg Benzo[k]fluoranten mg/kg < Benzo(a)pyren mg/kg < Indeno[123cd]pyren mg/kg < Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 < Benzo[ghi]perylen mg/kg < PAH16 mg/kg PCB7 mg/kg n.d. n.d TBTEffektbasert µg/kg TBTforvaltningsmessig µg/kg Ramboll

26 26 (35) MILJØGIFTBUDSJETT 2. M ILJØGIFTER I SEDIM EN TEN E I DU M PEOM RÅDE N E SVALESKJÆR OG MØKKALASSET FØR DUM PIN G. Miljøgifter i overflatesedimenter (0-10 cm), 5 prøver fra lokaliteten Svaleskjær (NGI 2011) Rambøll

27 MILJØGIFTBUDSJETT 27 (35) Miljøgifter i overflatesedimenter (0-10 cm), 5 prøver fra lokaliteten Møkkalasset (NGI 2011) Ramboll

28 28 (35) MILJØGIFTBUDSJETT 3. GJEN N OM SNITTSKON SEN TRASJON ER AV MILJØGIFTE R I KJE RN EPRØVER FRA RØSVIKRE N N A Miljøgifter i sedimenter fra Røsvikrenna. Analyser av 39 kjerner fra mudringsområdet (hentet fra NGI 2009). Forts. Rambøll

29 MILJØGIFTBUDSJETT 29 (35) Forts. Ramboll

30 30 (35) MILJØGIFTBUDSJETT Forts. Rambøll

31 MILJØGIFTBU DSJETT 31 (35) Ramboll

32 32 (35) MILJØGIFTBUDSJETT 4. M EKTIGHET AV FORUREN SET LAG I RØSVIKRENN A Miljøgifter i sedimenter fra Røsvikrenna. Analyser av prøver fra 10 cm sjikt fordelt vertikalt i 10 sedimentkjerner (hentet fra Rambøll 2013). RRK-1 RRK-2 RRK-3 RRK-4 RRK-5B RRK-6A RRK-7 RRK-8A RRK-9 RRK-10B RRK-11B RRK-6B Parameter Enhet (80-89cm) (40-50cm) ( cm) ( cm) (50-60cm) (20-31cm) (50-60cm) (50-60cm) (60-72cm) (90-100cm) (50-60cm) (50-60cm) Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg <0.10 < <0.10 < <0.10 <0.10 < < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 < < Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 Fenantren mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Antracen mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 Fluoranthen mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Pyren mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Benzo[a]antracen mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Chrysen mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Benzo[b]fluoranten mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Benzo[k]fluoranten mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Benzo(a)pyren mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Indeno[123cd]pyren mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < PAH16 mg/kg <0.080 < <0.080 < <0.080 <0.080 < < PCB7 mg/kg n.d. n.d n.d. n.d. n.d n.d TBTforvaltningsmessig µg/kg <1 <1 47 <1 < <1 <1 < < Rambøll