PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA"

Transkript

1 APRIL 2014 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA RISIKOVURDERING TRINN 1 OG 2 DELRAPPORT A

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no APRIL 2014 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA RISIKOVURDERING TRINN 1 OG 2 DELRAPPORT A OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 2.0 UTGIVELSESDATO 30.april 2014 UTARBEIDET Halvor Saunes, Roger M. Konieczny, Adorjan Horvath, KONTROLLERT Roger M. Konieczny GODKJENT Stein B. Olsen

4

5 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 5 INNHOLD 1 Innledning Miljømålsettinger Undersøkelsesområder 8 2 Materiale og metoder Sedimentkonsentrasjoner Økotokstest og hel-sedimenttest Risikovurdering 16 3 Risikovurdering Trinn Delområde 3 - Hommelvikbukta sentralt Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn Delområde 7 Djupvasskaia 22 4 Risikovurdering Trinn Trinn 2A Spredning Trinn 2B - Human helse Trinn 2C Økosystemet Hommelvikbukta sentralt Nygården/Malvik båthavn Delområde 7 - Djupvasskaia 33 5 Anbefalinger av videre arbeid Utvikling av en tiltaksplan Identifiserte datamangler Prioriterte oppfølginger 40 6 Tiltaksvurderinger Nullalternativet Isolere på stedet Mudring og disponering Konklusjoner 46 7 Referanser 47

6

7 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 7 1 Innledning I forbindelse med det nasjonale tiltaksarbeidet Renere sjøbunn, har Malvik kommune fått støtte fra Miljødirektoratet (ref. 2009/357-5) til undersøkelser av forurenset sjøbunn og kartlegging av eventuell aktive forurensningstilførsel i områdene Hommelvikbukta og Muruvik. I søknaden ble målsettingen med det innledende tiltaksarbeidet skissert /1/. "Det overordnede målet er at miljøgifter fra tidligere tiders utslipp skal ned på et nivå som ikke gir alvorlige biologiske effekter eller alvorlig virkning på økosystemet. Det skal gjennomføres oppryddingstiltak i sjøbunnsområder som skiller seg ut med sterkt forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner og i sjøbunn der det er fare for at miljøgifter kan spres og forurenser områdene omkring". Prosjektet 4824 Hommelvik Renere sjøbunn, ble derfor startet opp våren 2013 etter en tilbudskonkurranse, hvor COWI AS ble engasjert til å utføre følgende delprosjekter: 1 Undersøkelser av miljøtilstanden i sedimentene i Hommelvik 2 Innledende sedimentundersøkelser i området Muruvik 3 Indikere kilde til forurensning og spesielt spredning fra land 4 Undersøke elva Homla sitt forurensningsbidrag til Hommelvika 5 Gjennomføre risikovurdering og foreslå videre tiltaksarbeider 6 Undersøkelser av miljøgifter i blåskjell i Hommelvik Denne rapporten omhandler punkt 5 med risikovurdering av de mest forurensede sedimentene i 3 ulike delområder i de indre deler av Hommelvikbukta. 1.1 Miljømålsettinger De overordnede langsiktige målene for sjøområdet i Hommelvik er: Eventuell avrenning av forurensning fra land skal stanses eller reduseres betydelig. Eventuelle tilførsler av forurensning til resipienten skal stanses. Spredning av miljøgifter fra sedimenter skal bringes til et minimum. Sedimenter i Muruvik skal ha en miljøkvalitet som sikrer egnethet for fiske, rekreasjon og fangst, og som ikke fører til opphopning av miljøgifter i næringskjeden. Opprinnelig skulle det derfor gjennomføres risikoanalyser i følgende deler av resipienten; Stasjonsfjæra (Delområde 1), Homla-deltaet (Delområde 2) og de sentrale deler av Hommelvikbukta (Delområde 3). Men de gjennomførte undersøkelsene antydet at dette var lite formålstjenlig i sin helhet. To av de innerste rene målområdene, ble derfor byttet ut

8 8 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA med Nygården/Malvik båthavn (Delområde 4) og Djupvasskaia (Delområde 7). Delområdet 3 ble beholdt som forutsatt. Spesifikke mål for dette delprosjektet (A ) ble deretter satt til å være: Risikovurdere de områdene i Hommelvikbukta som ansees som mest forurenset og som antas å utgjøre en risiko med tanke på å nå fremtidige miljømål. Sammenfatte forurensningssituasjonen ut fra resultatene som fremkommer i hovedrapporten (A ) /2/. Anbefale videre arbeider med tanke på supplerende kartlegging, lukke datahull og fremtidig overvåkning av de ulike delområdene. Anbefale innledende tiltaksvurderinger for området Hommelvikbukta, der dette anses nødvendig. Basert på eksisterende kunnskap om forurensningsgrad i sedimentene, sedimentasjonsforhold og mulige kilder på land, er det aktuelle sjøområdet delt inn i delområder og risikobidraget fra hvert delområdet er beregnet. 1.2 Undersøkelsesområder Det har i denne rapporten blitt benyttet samme områdeinndeling som i Hovedrapporten i prosjektet (A ) /2/, jfr. Figur 1. Risikovurderingen og tiltaksanalysen dekker 3 delområder i Hommelvikbukta. Delområdene er valgt ut ifra påvist forurensning og konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene i de aktuelle delområdene. Alle 3 delområdene som er inkludert i risikovurderingen, har vist miljøgiftinnhold i sedimentene over TKL 3, i et eller flere prøvepunkter. For ytterligere beskrivelse av forurensningssituasjonen i hvert av delområdene henvises det til den ovennevnte hovedrapporten, samt rapportene for sedimentundersøkelser i delområdet Djupvasskaia /3/ /4/. Det ble også fremmet ønske om å inkludere utvalgte data fra eldre undersøkelser i sedimentene utenfor Nygården i 2007 og 2009 /5//6/. Sedimentområdene i prosjektet med høyest forurensningsgrad og som er risikovurdert i denne rapporten inkluderer: Delområde 3 Hommelvikbukta sentralt (Figur 2): Påvist moderat til høye konsentrasjoner for enkeltforbindelser av PAH i TKL 3-5, sum PAH-16 i TKL 3 og 5, samt TBT i TKL 4-5 (Tabell 1og Tabell 2). I tillegg ble det påvist PCB tilsvarende TKL 2 i ett prøvepunkt. Delområdet utgjør et areal på ca. 900 daa. Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn (Figur 4): Påvist moderat til høye konsentrasjoner av enkeltforbindelser av PAH og sum PAH-16 i TKL 3-5, samt TBT i TKL 3 (Tabell 3 og Tabell 4). Delområdet utgjør et areal på ca. 132 daa. Prøvematerialet fra tidligere undersøkelser utført av Sweco /5/ og Multiconsult /6/ hhv. i 2007 og 2009, er inkludert i risikovurderingen for dette delområdet. Prøvepunkter for disse undersøkelsene er vist i Figur 5. Prøvematerialet fra tidligere undersøkelser er inkludert for supplere datagrunnlaget for om mulig å oppnå en mer presis vurderingen av

9 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 9 risiko. Jernbaneverket har gjennomført et omfattende opprydningsarbeid på området med hensyn til forurenset grunn på den tilstøtende Nygården, som ble avsluttet i Delområde 7 Djupvasskaia (Figur 3 og Figur 5): Påvist høye konsentrasjoner av TBT, tungmetaller og PAH-16, tilsvarende TKL 3-5 (Tabell 6 og Tabell 7), i tillegg til PCB i TKL 1-5. Området utgjør et areal på ca. 94 daa Figur 1. Undersøkelsesområdet for prosjekt 4824 Renere sjøbunn Hommelvik, med delområder og lokaliteter, Malvik kommune.

10 10 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Figur 2. Oversikt over prøvepunkter og avgrensning av Delområde 3 Hommelvikbukta sentralt. Figur 3. Oversikt over prøvepunkter og avgrensning av Delområde 7 Djupvasskaia. Figur 4. Oversikt over prøvepunkter og avgrensning av Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn.

11 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 11 Figur 5. Oversikt over prøvepunkter fra undersøkelsene utenfor Nygården/Malvik båthavn 2007 og PAH-verdiene i prøvepunkter merket med rød ring er benyttet i de utførte risikovurderingene.

12 12 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 2 Materiale og metoder Risikovurderingen omfatter totalt 24 utvalgte sedimentprøver samlet inn av COWI juni Prøvepunktene ble strategisk plassert innenfor de 3 delområdene. For delområde 4 Nygården/Malvik båthavn er det i tillegg inkludert 17 prøver fra de tiltaksrettede undersøkelsene i 2007 (Sweco) /5/ og 2009 (Multiconsult) /6/. Prøvetakingen som er gjort av COWI er gjennomført i henhold til anbefalinger gitt norsk standard NS-EN ISO :2004 /7/, samt Miljødirektoratets veiledninger knyttet til krav til risikovurdering av marine sedimenter TA-2802/2011 /8/. For detaljerte beskrivelse av prøvetakning av sedimenter, prøvemateriale og analyser henvises det til delrapportene som omhandler undersøkelse av sedimentene for de aktuelle delområdene i prosjektet /2//3//4/. 2.1 Sedimentkonsentrasjoner Nedenfor er analyseresultatene for sedimenter, som er benyttet som grunnlag i risikovurderingene Trinn 1 samlet. I resultattabellene nedenfor er derfor kun resultater for TKL 3, 4, og 5 farget i henhold til forslag i veiledere for klassifisering av sedimenter /9/. Alle rådata er imidlertid samlet i egen datarapport - Delrapport 6 /10/ Delområde 3 Hommelvikbukta (sentralt) Utvalgte analyseresultater for 6 sedimentprøver fra de sentrale deler av Hommelvikbukta er vist i Tabell 1 og Tabell 2. Tabell 1. Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i Delområde 3 - Hommelvikbukta, Malvik kommune Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-HOB-S HM-HOB-S-7 <5 <10 < HM-HOB-S <10 < HM-HOB-S < HM-HOB-S-13 6 <10 < HM-HOB-S Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+ NPD HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S < HM-HOB-S Tabell 2. Analyseresultater for metaller/metalloid (mg/kg) og TBT (µg/kg) i Delområde 3 - Hommelvikbukta, Malvik kommune Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-HOB-S-2 4 0, <0, <2 HM-HOB-S-7 3 <0, <0, <2 HM-HOB-S-11 2 <0, , HM-HOB-S-12 2 <0, , HM-HOB-S-13 3 <0, <0, <2 HM-HOB-S , , <2

13 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn Utvalgte analyseresultater for 6 sedimentprøver fra de østre deler av Hommelvikbukta, strekningen Nygården/Malvik båthavn, er vist i Tabell 3 og Tabell 4. Dette er prøver som ble samlet inn av COWI sommeren 2013 /2/. I tillegg er 17 sedimentprøver for PAH fra de tiltaksrettede undesøkelsen utenfor Nygården og Malvik båthavn, gjennomført av Sweco og Multiconsult 2008 og 2009, inkludert i risikovurderingen. Kun prøvematerialer som dekker de øvre 25 cm er tatt med, da dette tilsvarer samme metodikk som undersøkelsene gjennomført av COWI i Prøvetakningsmetodikk og vurdering av analyseresultatene for disse prøvene beskrevet i de overnevnte rapporter /5//6/. Kun PAH ble ansett som relevant i forbindelse med disse undersøkelsene på grunn av påvist forurensning på land ved Nygården. COWI anser følgende prøver fra disse undersøkelsene som relevante for gjennomføring av risikovurderingen: MC2 (0,05-0,25 m), MC4 (0-0,05 m), MC5 (0,04-0,08 m), MC6 (0,05-0,15 m), MC7 (0,05-0,1 m), MC 10 (0,05-0,16 m), MC11 (0,05-0,25 m), MC12 (0,05-0,1 m), MC13 (0,05-0,25 m), MC25 (0-0,1 m), MC26 (0-0,1 m), MC28 (0,05-0,1 m), MC30 (0-0,3 m), MC 32 (0-0,3 m) Sweco 1-1 (0,02-0,1 m), Sweco 10-1 (0,02-0,1 m), Sweco 14 (0-0,02 m) Prøvepunktene fra undersøkelsene 2007 og 2009 er vist i Figur 5. og resultatene fra de kjemiske analysene av PAH er inkludert i Tabell 5. Merk at resultatene er oppgitt i mg/kg, i motsetning til øvrig prøvemateriale, som er oppgitt som µg/kg. Tabell 3 Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i Delområde 4- Nygården/Malvik båthavn, Malvik kommune Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S-3 33 < 3, HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+ NPD HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S Tabell 4 Analyseresultater for metaller/metalloid (mg/kg t.v.) og TBT (µg/kg t.v.) i Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn, Malvik kommune Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-HOB-S-1 3 <0, <0, <2 HM-HOB-S-2 4 0, <0, <2 HM-HOB-S-3 4 0, <0, ,7 HM-HOB-S-4 3 <0, <0, <2 HM-HOB-S-5 3 <0, <0, <2 HM-HOB-S-6 5 <0, <0,

14 14 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Tabell 5. Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser og sum PAH16, (alle i mg/kg t.v.) i Delområde 4- Nygården/Malvik båthavn. Prøvene ble samlet inn i 2007 og 2009 av Multiconsult og Sweco i forbindelse med tiltaksrettede undersøkelser utenfor Nygården. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA MC 2 <0,01 0,04 <0,01 0,02 0,09 0,22 0,16 0,29 0,47 MC4 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,02 0,02 0,08 0,09 0,03 MC5 0,05 0,08 0,01 0,14 0,26 1 0,25 0,46 0,4 MC6 0,29 1,9 0,21 6 4, MC7 <0,01 0,07 <0,01 0,02 0,12 0,16 0,27 0,34 0,16 MC10 0,02 0,09 <0,01 0,03 0,1 0,51 5,1 4,9 1,4 MC 11 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,01 0,03 0,02 0,01 MC12 <0,01 0,04 <0,01 0,01 0,05 0,09 0,11 0,12 0,08 MC13 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 MC25 0,02 0,28 0,03 0,08 0,23 0,75 0,34 1,60 0,54 MC26 <0,01 0,04 <0,01 0,01 0,04 0,10 0,07 0,63 0,07 MC28 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 MC30 <0,01 0,04 <0,01 <0,01 0,02 0,07 0,03 0,03 0,05 MC 32 0,91 2, Sweco 1-1 0,028 0,023 0,005 0,094 0,16 0,8 0,24 0,21 0,14 Sweco ,11 0,086 0,053 0,051 0,16 0,27 0,29 5,3 0,54 Sweco 14 <0,005 0,021 <0,0050 0,0059 0,018 0,036 0,36 0,21 0,14 Prøve ID Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 MC 2 0,81 0,28 0,14 0,17 0,02 0,07 0,06 2,8 MC4 0,03 0,05 0,02 0,03 <0,01 0,02 0,02 0,42 MC5 0,6 0,51 0,18 0,28 0,04 0,11 0,1 4,5 MC ,8 7,9 0,7 1,9 1,9 470 MC7 0,21 0,43 0,14 0,25 0,04 0,13 0,13 2,5 MC10 1,5 0,81 0,3 0,47 0,05 0,13 0,13 16 MC11 0,02 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,11 MC12 0,11 0,19 0,06 0,11 0,02 0,07 0,06 1,1 MC13 <0,01 <0,01 <0,01 <0.01 <0,01 <0,01 <0,01 <0.20 MC25 0,96 1,70 0,61 0,95 0,11 0,33 0,33 8,9 MC26 0,11 0,42 0,14 0,23 0,03 0,10 0,08 2,1 MC28 <0,01 <0,01 <0,01 <0.01 <0,01 <0,01 <0,01 <0.20 MC30 0,06 0,27 0,07 0,17 0,02 0,06 0,06 0,97 MC ,6 4,8 3,9 0,28 0,91 0, Sweco 1-1 0,24 0,2600 0,10 0,013 0,041 0,041 2,4 Sweco ,2 2,6000 1,2 0,11 0,27 0,29 12 Sweco 14 0,13 0,2100 0,085 0,0098 0,028 0,03 1, Delområde 7 - Djupvasskaia Utvalgte analyseresultater for 11 sedimentprøver fra de vestre deler av Hommelvikbukta, langs Djupvasskaia, er vist i Tabell 6 og Tabell 7. Tabell 6. Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i Delområde 7 - Djupvasskaia, Malvik kommune Prøvemerking Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry Metallco 1 <50 <20 <50 < Metallco < Metallco 3 92 < Metallco 4 <50 <20 <50 < Metallco 5 <50 < Stena Stena Stena Stena Stena HM-HOB-S Prøvemerking BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+NPD Metallco 1 <50 <50 52 < i.a 921 Metallco i.a Metallco i.a 4700 Metallco 4 85 <50 77 < i.a 1290 Metallco 5 74 <50 94 < Stena i.a , Stena i.a , Stena i.a , Stena i.a , Stena i.a , HM-HOB-S

15 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 15 Tabell 7. Analyseresultater for metaller/metalloid (mg/kg t.v.) og TBT (µg/kg t.v.) i Delområde 7- Djupvasskaia, Malvik kommune Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn TBT Metallco 1 8,7 <0, <0, Metallco , <0, Metallco , , Metallco 4 9,2 < < Metallco 5 9,4 < , Stena 1 9,6 0, , Stena , , Stena 3 7,1 0, , Stena , , Stena 5 6,8 0, , HM-HOB-S-10 6 <0, , Økotokstest og hel-sedimenttest Det ble laget en samleprøve/ blandprøve av sedimentene for hvert av delområdene. Hver av prøvene besto av ca kg homogenisert sediment. Porevannet i sedimentprøven blir presset ut og testet for toksisitet ved å studere vekstkinetikken av den marine planktoniske kiselalgen (diatomé) Skeletonema costatum (Greville) Cleve Toksisitet beregnes som veksthemning ved å sammenlikne veksthastighet i prøvekulturen med veksthastighet i en kontrollkultur. Resultatene oppgis som TU (toxic unit) etter en klassifikasjonsskala vist i Tabell 8. Tabell 8. Toksisitetsklassifikasjon i akvatisk miljø /11/. Toksiske enheter (TU) Beskrivelse <3 Ikke toksisk 3-10 Noe toksisk Toksisk Svært toksisk >100 Ekstremt toksisk I tillegg kan det utpressede porevannet analyseres på utvalgte kjemiske komponenter som kan implementeres i risikoverktøyet. Da et aktuelt omfang av kjemiske analyser normalt krever en betydelig større vannmengde enn hva som kan presses ut av 5-10 kg sediment, ble det besluttet å benytte prøvematerialet til toksisitetstester. Beslutningen understøttes av at erfaringer fra Trinn 3 risikovurderinger i enkelte resipienter viser at de lokale porevannanalysene kan være av varierende verdi. Derfor benyttes det gjerne sjablongverdier og alternative beregningsmetoder på Trinn 2 nivå. Dersom Trinn 3 bør gjennomføres, kan stedsspesifikke porevannsanalyser implementeres, ledsaget av beregning av biokonsentrasjonsfaktor (BCF) i bunndyr, miljøgifter i konsumarter (fisk og skalldyr) mm (se også diskusjon nedenfor). Det ble i tillegg gjennomført hel-sedimenttest på det samme prøvematerialet. I denne testen måles adferd og overlevelse av testorganismen Corophium volutator Pallas 1766 (amfipode), som lever i direkte kontakt med sedimentene.

16 16 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Prøvematerialet testes på en populasjon og sammenliknes med overlevelse av en populasjon som går på et rent kontrollsediment. Dødelighet over 20 % regnes som signifikant. Testen gir bedømmelse av risiko for de organismene som er i vedvarende kontakt med et forurenset sediment. Testen registrerer blant annet både spiseadferd og generell overlevelse hos forsøksorganismen etter eksponering. Både toksisitetstest og hel-sedimenttesten ble gjennomført hos akkreditert laboratorium i Tyskland via ALS laboratories. Analysebevis er vist i datarapport A /10/. 2.3 Risikovurdering Risikovurdering kan gjennomføres i tre trinn avhengig av forurensningsgrad og behov. Målsettingen med metoden er å danne grunnlag for å avgjøre om det på sikt må gjøres tiltak og hvilke tiltak som kan være nødvendige eller tilstrekkelige. Fremgangsmåten for metoden er skjematisk fremstilt i Figur 6. I det følgende er det gjennomført risikovurdering Trinn 1 og Trinn 2. Nasjonale veiledere og regnearkverktøy som omfatter stoffdata og formelverk for risikovurdering av forurenset sjøbunn, utgis og vedlikeholdes av Miljødirektoratet. For å gjennomføre Trinn 3 kan det som nevnt være behov for en rekke mer stedsspesifikk data, enn det som er inkludert i denne undersøkelsen. Det kan da dreie seg om detaljerte studier av bunnfauna og byttedyr på lavt trofisk nivå (bioturbasjon og bioakkumulasjon), næringskjeden, vannkjemi, fysiske egenskaper knyttet til sedimentene, hydrografi, mm. Trinn 1 Trinn 1 er en forenklet risikovurdering hvor miljøgiftkonsentrasjonen og toksisiteten i sedimentet sammenliknes med grenseverdier for økologiske effekter. Dersom grenseverdiene overskrides, er det en potensiell økologisk risiko knyttet til sedimentene og Trinn 2 i risikovurderingen bør vurderes gjennomført. Trinn 2 Trinn 2 er en mer omfattende risikovurdering som har som mål å fastslå om risiko for helseskader og eller skade på miljø foreligger og er akseptabel. Videre er målet å vurdere om tiltak må vurderes eller implementeres. I Trinn 2 vurderes med andre ord risiko for human helse, risiko for økosystemet og risiko for spredning av miljøgifter. Trinn 3 Trinn 3 utføres som Trinn 2, men med mer stedspesifikke data, det vil si færre sjablongverdier. Resultatene fra Trinn 3 skal derfor normalt være mer pålitelige. En risikovurdering på nivå Trinn 3 er på denne måten mindre konservativ, mer kompleks og mer lokalt forankret. Det er relativt stor frihet til lokal tilpasning av beregningene i Trinn 3. Spranget fra ett risikotrinn til det neste er karakterisert av: Økning i kompleksitet av vurderingene Sterkere gjenspeiling av lokale forhold Redusert usikkerhet og mindre konservative beregninger og estimater.

17 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 17 Figur 6. Fremgangsmåte for gjennomføring av risikovurdering av forurensede sedimenter i iht. veileder TA-2802/2011 /8/. Det vil alltid være visse usikkerheter knyttet til vurdering av miljørisiko. I risikoveilederen er det tatt høyde for noe av denne antatte usikkerheten. Metoden er bevisst konservativ for å sikre at risiko ikke underestimeres. Dette krever at det tas høyde for alle usikkerheter i vurderingsgrunnlaget. Etter hvert som man gjennomfører de ulike trinnene i risikovurderingen, vil vurderingen få en sterkere lokal forankring, usikkerheten i beregningene blir mindre og risikoestimatet blir mer realistisk, mer presist og mindre konservativt. Hensikten er å sikre at man gjør tiltak bare der det er nødvendig. Det er ikke gjennomført noen risikovurdering for alle 3 delområdene samlet, da heterogeniteten i prøvematerialet (både innhold og egenskaper) er stor og derfor gir usikre inngangsdata i beregningene. Enkeltprøver både sentralt i Hommelvikbukta og utenfor Djupvasskaia vil kunne føre til maskering av den generelle risikoen og feilslutninger. Det ble derfor ansett mest hensiktsmessig å gjennomføre risikovurderinger for hvert av de 3 delområdene.

18 18 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 3 Risikovurdering Trinn 1 Veilederen TA-2802/2011 /8/ definerer Trinn 1 risikovurdering som: "En forenklet risikovurdering hvor miljøgiftkonsentrasjon og toksisitet av sedimentet, sammenlignes med grenseverdier for økologiske effekter ved kontakt med sedimentet". Trinn 1 omhandler kun risiko for økologiske effekter og derfor ikke risiko for human helse. Et område kan "friskmeldes" basert på økologisk risiko, dersom sedimentene tilfredsstiller akseptkriteriene for Trinn 1: Når gjennomsnittskonsentrasjon for hver enkelt miljøgift eller forbindelse i alle prøver er lavere enn grenseverdien for Trinn 1. Dette tilsvarer grensen mellom sedimentkvalitet TKL2 og TKL3 /8/. Dessuten må ingen enkeltkonsentrasjon være høyere enn den høyeste av: 2 x grenseverdien for miljøgiften/forbindelsen grensen mellom TKL3 og TKL4 for miljøgiften/forbindelsen Inngangsdata for hvert delområde består av et utvalg overflateprøver. I de tilfeller enkeltkonsentrasjoner faller under deteksjonsgrensen av analysen, har halve deteksjonsgrenseverdien blitt anvendt i risikoanalysen. Der hvor enkeltkonsentrasjoner ikke var målbare ("not detected") er det antatt at konsentrasjonen er lik verdien 0. Risikovurdering Trinn 1 for hvert av delområdene er beskrevet nedenfor. Beregningene viser hvordan maksimal ("maks") og gjennomsnittsnivåene ("middel") av miljøgifter i sedimentene overskrider grenseverdiene for akseptabel økologisk risiko i Trinn 1, for hvert av delområdene. Med overskridelse i risikoverktøyet menes målt sedimentkonsentrasjon i forhold til grenseverdier i Trinn 1 i risikoverktøyet. Det er i disse vurderingene lagt størst vekt på gjennomsnittsforholdene, da det er delområdets samlede risiko som vurderes og ikke bare risiko fra et enkelt prøvetakningspunkt. Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i marine sedimenter, TA 2229/2007 /8/ er basert på effekter hvor klassegrensene representerer en forventet økende grad av skade for organismesamfunnet (Tabell 9). Kriteriene for fastlegging av klassegrensene er basert på internasjonalt etablerte systemer for miljøstandarder og risikovurdering av kjemikalier i EU. Grenseverdiene for risikovurdering Trinn 1 samsvarer, med unntak av TBT, med grensen mellom TKL2 og TKL3 i sedimentklassifiseringssystemet. Dette er overgangen mellom ingen toksisk effekt og kroniske effekter ved langtidseksponering. Tabell 9. Sammenheng mellom tilstandsklasser og økologisk tilstand (TA-2229/2007)/9/.

19 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Delområde 3 - Hommelvikbukta sentralt Resultatene for de 6 sedimentprøvene viser at det er vesentlige overskridelser av 15 av de 16 undersøkte PAH-forbindelsene. En oversikt over antall ganger sedimentkonsentrasjonen i de ulike områdene overskrider Trinn 1 er vist i Tabell 10. Tabell 10. Overskridelser av grenseverdier for økologisk risiko for 6 sedimentprøver innenfor Delområde 3 Hommelvikbukta sentralt, iht. Miljødirektoratets veileder TA 2802/2011 /8/. Det er vist verdier for overskridelse beregnet på grunnlag av høyeste nivå av miljøgifter (maks) og gjennomsnitt (middel) for delområdet. Stoff Målt sedimentkonsentrasjon Antall prøver C sed, max (mg/kg) C sed, middel (mg/kg) Trinn 1 grenseverdi (mg/kg) Målt sedimentkonsentrasjo n i forhold til trinn 1 grenseverdi (antall ganger): Maks Middel Naftalen 6 27,8 4, ,29 95,86 16,01 Acenaftylen 1 2,25 2,25 0,033 68,18 68,18 Acenaften , ,16 68,75 11,54 Fluoren , , ,1 Fenantren ,83 0, ,66 Antracen , , ,58 555,08 Fluoranten , , ,47 347,03 Pyren ,28 960,71 160,71 Benzo(a)antracen 6 73,7 12, , ,33 206,16 Krysen 6 69,9 11, ,28 249,64 42,03 Benzo(b)fluoranten 6 23,4 3, ,24 97,5 16,61 Benzo(k)fluoranten 6 14,7 2, , ,93 Benzo(a)pyren 6 18,9 3, , ,69 Indeno(1,2,3-cd)pyren 6 3,9 0, ,047 82,98 14,99 Dibenzo(a,h)antracen 6 2,57 0, ,59 4,36 0,75 Benzo(ghi)perylen 6 5,04 0,885 0, ,14 Sum PCB7 6 1,10E+01 1,83E+00 0, ,06 107,84 Tributyltinn (TBT-ion) 6 0,068 0, ,035 1,94 0,45 Mest utslagsgivende av PAH-forbindelsene (middelkonsentrasjoner) er antracen (555 ganger), etterfulgt av fluoranten (347 ganger) og benzo(a)antracen (206 ganger). I tillegg slår PCB ut høyt (107 ganger overskridelse). De høye overskridelsene i forhold til grenseverdier Trinn 1, skyldes i hovedsak prøvepunkt HM-HOB-S-14, som inneholdt en spesielt høye konsentrasjoner av PAH-16. Beregningene viser at miljøgiftkonsentrasjonene i dette delområdet varierer og at beregningene derfor i utgangspunktet ikke blir helt representative. Det ble derfor valgt å gjennomføre en risikovurdering Trinn 1 uten prøve HM-HOB-S-14. Dette prøvepunktet ansees å representere en særegen forekomst, f.eks. en tilsiktet dumping av kreosotmateriale. Området omkring prøvepunktet anses for å være en "hot-spot" som skiller seg betraktelig ut fra de øvrige sedimentprøvene innenfor delområdet og resipienten for øvrig.

20 20 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA En oversikt over hvor mange ganger sedimentkonsentrasjonen (uten prøve HM-HOB-S-14) overskrider Trinn 1 i delområdet, er vist i Tabell 11. Resultatene fra beregninger Trinn 1, viser at risiko for negative økologiske effekter innenfor delområdet blir betraktelig redusert for samtlige undersøkte forbindelser. Beregningene viser nå beskjedne overskridelser av kun 6 PAH-forbindelser. Resultatene fra Trinn 1 viser at det er behov for å gjennomføre risikovurdering Trinn 2 for Delområde 3. Tabell 11. Overskridelser av grenseverdier Trinn 1 for 5 sedimentprøver innenfor Delområde 3 Hommelvikbukta sentralt, iht. Miljødirektoratets veileder TA 2802/2011 /6/. Prøve HM-HOB- S-14 er ikke inkludert. Målt sedimentkonsentrasjon Målt sedimentkonsentra sjon i forhold til trinn 1 grenseverdi (antall ganger): Trinn 1 Stoff grenseverdi (mg/kg) Antall C sed, max C sed, middel Maks Middel prøver (mg/kg) (mg/kg) Fluoren 5 1,04 0,448 0,26 4 1,72 Fenantren 5 0,873 0,396 0,5 1,75 0,79 Antracen 5 0,1 0,0488 0,031 3,23 1,57 Fluoranten 5 0,44 0,1942 0,17 2,59 1,14 Pyren 5 0,429 0,2 0,28 1,53 0,71 Benzo(a)antracen 5 0,23 0,1038 0,06 3,83 1,73 Krysen 5 0,304 0,1406 0,28 1,09 0,5 Indeno(1,2,3-cd)pyren 5 0,172 0,0652 0,047 3,66 1,39 Benzo(ghi)perylen 5 0,163 0,054 0,021 7,76 2,57 Tributyltinn (TBT-ion) 5 0,068 0,0188 0,035 1,94 0, Toksisitet- og hel-sedimenttest Toksisitetstesten og hel-sedimenttesten er utført på en blandprøve fra alle 6 prøvepunktene innenfor delområde. Dette inkluderer også prøvepunkt HM-HOB-S-14. Resultatene er sammenliknet med Trinn 1 grenseverdier for økotoksisitet og dødelighet (Tabell 12). Resultatene viser at algevekst hos S. costatum eksponert for porevann overskrider grenseverdien med 6 ganger (TU). Dette tilsvarer at sedimentet regnes som toksisk for den eksponerte arten (Tabell 9). Resultatene fra hel-sedimenttest for den sedimentlevende organismen C. volutator, viser at dødeligheten er på 5 ganger over grenseverdien. Dette tilsvarer en dødelighet på 100 % for denne testorganismen. Tabell 12. Målt økotoksisitet for S. costatum i porevann (Trinn 1), samt hel-sedimenttest (Trinn 2C) på arten C. volutator, eksponert for sedimenter fra Delområde 3-Hommelvikbukta sentralt, Malvik kommune Parameter Målt økotoksistet i Grensev forhold til Målt økotoks erdi for grenseverdi økotoksis (antall ganger): itet Maks Middel Maks Middel Porevann, Skeletonema (TU) Helsedimenttest, Corophium volutator (% dødelighet) % 5 5

21 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn Resultatene for risikovurdering Trinn 1 for delområde Nygården/Malvik båthavna er vist i Tabell 13. Resultatene overskridelser av samtlige 16 undersøkte PAH-forbindelser. Mest utslagsgivende er fluoranten som overskrider grenseverdien med 157 ganger, etterfulgt av antracen og acenaften. Resultatene fra Trinn 1 viser at det er behov for å gjennomføre risikovurdering Trinn 2, for Delområdet 4 på bakgrunn av nivåene av PAH. Tabell 13. Overskridelser av grenseverdier for økologisk risiko i sedimentene for 23 sedimentprøver innenfor Delområde Nygården/Malvik båthavn, iht. Miljødirektoratets veileder TA 2802/2011 /8/. Det er vist verdier for overskridelse beregnet på grunnlag av høyeste nivå av miljøgifter (maks) og gjennomsnitt (middel) for delområdet. Stoff Målt sedimentkonsentrasjon Antall prøver C sed, max (mg/kg) C sed, middel (mg/kg) Trinn 1 grensever di (mg/kg) Målt sedimentkonsentrasjon i forhold til trinn 1 grenseverdi (antall ganger): Maks Middel Kobber ,04 0,61 Naftalen , ,29 337,93 14,33 Acenaftylen 23 7,1 0, , ,15 16,15 Acenaften , , ,5 86,19 Fluoren , ,26 846,15 42,11 Fenantren , , ,57 Antracen , , ,39 156,68 Fluoranten , , ,76 157,05 Pyren ,621 0, ,36 Benzo(a)antracen , ,06 483,33 58,2 Krysen , ,28 89,29 11,1 Benzo(b)fluoranten , ,24 62,5 6,81 Benzo(k)fluoranten 24 6,3 0, , ,15 Benzo(a)pyren 24 7,9 0, ,42 18,81 2,28 Indeno(1,2,3-cd)pyren 24 0,7 0, ,047 14,89 2,59 Dibenzo(a,h)antracen 24 1,9 0, ,59 3,22 0,4 Benzo(ghi)perylen 24 1,9 0, ,021 90,48 12, Toksisitet- og hel-sedimenttest Resultatene for toksisitet på blandprøven fra Nygården/Malvik båthavn viser overskridelser av grenseverdi for økologiske effekter Trinn 1. Algevekst av S. costatum i porevannet overskrider grenseverdien med 8 ganger (Tabell 14). Resultatene fra hel-sedimenttesten viser ikke overskridelse av grenseverdi. Det ble derimot påvist en svak dødelighet på 2 % hos testorganismen C. volutator, som er godt under grenseverdien på 20 % dødelighet. Tabell 14. Målt toksisitet hos S. costatum i porevann (Trinn 1), samt hel-sedimenttest (Trinn 2C) på arten C. volutator. Testorganismene ble eksponert for sedimenter fra Nygården/Malvik båthavn, Malvik kommune, Parameter Målt økotoksistet i forhold til Målt økotoks Grenseverdi grenseverdi for (antall ganger): økotoksisitet Maks Middel Maks Middel Porevann, Skeletonema (TU) Helsedimenttest, Corophium volutator (% dødelighet) % 0,1 0,1

22 22 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 3.3 Delområde 7 Djupvasskaia Det er markerte overskridelser for en stor del av de undersøkte forbindelsene også innenfor dette delområdet. En oversikt over antall ganger sedimentkonsentrasjonen i området overskrider Trinn 1, er vist i Tabell 15. Mest utslagsgivende i testen er forekomstene av TBT, som har en overskridelse på 20 ganger over foreslått grenseverdi. Totalt 22 forbindelser overskrider sedimentkonsentrasjonene i forhold til grenseverdiene Trinn 1. Beregningene viser at sedimentene i Delområde 7 Djupvasskaia utgjør en risiko for negative økologiske effekter og det anses dermed nødvendig å gjennomføre en risikovurdering Trinn 2. Tilsvarende resultater er også vist i egne rapporter for tiltakshaverne Metallco AS og Stena Recycling AS, som driver sine virksomheter ved Djupvasskaia /3//4/. Tabell 15. Overskridelser av grenseverdier for økologisk risiko i sedimentene for 11 sedimentprøver innenfor Delområde 7 Djupvasskaia, iht. Miljødirektoratets veileder TA 2802/2011 /6/. Det er vist verdier for overskridelse beregnet på grunnlag av høyeste nivå av miljøgifter (maks) og gjennomsnitt (middel) for delområdet. Målt sedimentkonsentra Målt Trinn 1 sjon i forhold til sedimentkonsentrasjon Stoff grensever trinn 1 grenseverdi di (mg/kg) (antall ganger): Antall C sed, max C sed, middel Maks Middel prøver (mg/kg) (mg/kg) Bly , ,77 1,99 Kobber , ,55 2,91 Kvikksølv 8 1,7 0, ,63 2,7 1,18 Nikkel ,3 0,83 Sink , ,14 1,33 Naftalen 11 1,9 0, ,29 6,55 0,7 Acenaftylen 11 0,054 0, ,033 1,64 0,58 Acenaften 11 1,3 0, ,16 8,13 1,19 Fluoren 11 0,88 0, ,26 3,38 0,71 Fenantren 11 3,8 0,854 0,5 7,6 1,71 Antracen 11 0,9 0, ,031 29,03 6,54 Fluoranten 11 2,9 1,18 0,17 17,06 6,94 Pyren 11 2,7 1, ,28 9,64 3,67 Benzo(a)antracen 11 1,4 0, ,06 23,33 8,67 Krysen 11 1,2 0, ,28 4,29 1,81 Benzo(b)fluoranten 11 3,3 0, ,24 13,75 3,64 Benzo(k)fluoranten 6 0,34 0, ,21 1,62 0,52 Benzo(a)pyren 11 1,6 0, ,42 3,81 1,21 Indeno(1,2,3-cd)pyren 11 0,79 0, ,047 16,81 6,49 Benzo(ghi)perylen 11 0,89 0,275 0,021 42,38 13,1 Sum PCB7 11 7,18E-01 7,07E-02 0,017 42,24 4,16 Tributyltinn (TBT-ion) 11 2,5 0, ,035 71,43 20, Toksisitet- og hel-sedimenttest Resultatene for toksisitet i blandprøven fra Nygården/Djupvasskaia viser overskridelser av grenseverdi for økologiske effekter Trinn 1. Algevekst av S. costatum i porevannet overskrider grenseverdien med 9 ganger (Tabell 16).

23 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 23 Derimot viser resultatene fra hel-sedimenttesten (Trinn 2) at det ikke er noen signifikant dødelighet ovenfor C. volutator, som lever i sedimentet. Tabell 16. Målt økotoksisitet for S. costatum i porevann (Trinn 1), samt hel-sedimenttest (Trinn 2C) på arten C. volutator, eksponert for sedimenter fra Djupvasskaia, Malvik kommune Parameter Målt økotoksistet i forhold til grenseverdi Målt økotoks Grenseverdi (antall ganger): for Maks Middel økotoksisitet Maks Middel Porevann, Skeletonema (TU) Helsedimenttest, Corophium volutator (% dødelighet) % 0 0

24 24 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 4 Risikovurdering Trinn 2 Samtlige av beregningene fra risikovurdering Trinn 1 viste overskridelser av grenseverdiene for Trinn 1. Det er derfor behov for å gjennomføre risikovurdering Trinn 2. I henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2802/2012 /8/, må en Trinn 2 risikovurdering gjennomføres for å avdekke om den aktuelle risiko, mht. spredning i resipienter, påvirkning av human helse og risiko for økologiske effekter, er akseptabel eller ikke. Hvis konklusjonen er at denne risikoen ikke er akseptabel, bør det foretas en tiltaksvurdering med hensikt å redusere eller fjerne den påviste risikoen dersom dette er forenelig med miljømålene. Beregningene i Trinn 2 er basert på standardiserte verdier (sjablongverdier) for konstanter og koeffisienter oppgitt i veilederen. I de tilfellene stedsspesifikk data eksisterer er disse benyttet i våre beregninger. Sjablongverdier er bestemt ut ifra eksisterende kunnskap og er satt strengt konservativt. For eksempel er spredningen av miljøgifter fra partikler i vann bestemt ut ifra likevektskonstanten (Kd 2 ) for hver enkelt miljøgift/forbindelse. Trinn 2 risikovurdering blir uført i henhold til korresponderende akseptkriterier i veilederen og dekker tre uavhengige nivåer: Trinn 2A - Risiko for spredning "Vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sediment til vannmassene via diffusjon og bioturbasjon, oppvirvling som følge av bølger og skipstrafikk, samt opptak i organismer og spredning gjennom næringskjeden". Trinn 2B - Risiko for human helse "Vurderes ut fra aktuelle eksponeringsveier til mennesker etter hvordan anvendelse av sedimentområdet er; havnevirksomhet, rekreasjon, fangst av sjømat for konsum, osv. Den viktigste eksponeringsveien er via konsum av fisk og skalldyr, men inntak av og kontakt med sediment og vann er også tatt med der det kan ha betydning ved rekreasjon og bading." Trinn 2C - Risiko for effekter på økosystemet "Vurderes ut fra beregnede konsentrasjoner av miljøgifter som organismer i vann og sediment eksponeres for, sammenlignet med relevante grenseverdier for effekter. Resultatene av toksisitetstestene fra Trinn 1 og helsediment-testen i Trinn 2 legges også til grunn". Miljødirektoratets beregningsverktøy (TA-2802_regneark) er anvendt for å beregne overskridelser i Trinn 2 vurderingen. Stedsspesifikke data som er benyttet i risikovurderingen for hvert av delområdene er vist i tabeller nedenfor for hvert av delområdene.

25 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Trinn 2A Spredning I spredningsvurderingen (Figur 7) blir den beregnete spredningen ("total miljøgifttransport ut fra sedimentet") vurdert i forhold til "akseptabel spredning". Dette tilsvarer det som ville være spredningen hvis alle stoffkonsentrasjoner i sedimentet var grenseverdiene for Trinn 1 (grensen mellom TKL2 og TKL3). Spredning beregnes på følgende måte (Faktaboks 8 /8/): F tot = F diff + F skipnorm + F org F tot F diff F skipsnorm F org : total miljøgifttransport fra sedimentet (mg/m 2 /år) : transport som følge av biodiffusjon (mg/m 2 /år) : normalisert transport som følge av skipsoppvirvling (mg/m 2 /år) : transport som følge av opptak i organismer (mg/m 2 /år). Spredning av miljøgifter via organismer gjennom næringskjeden er ikke tatt med i beregningene, da det ikke er samlet inn data for fisk og bunndyr. Det er gjennomført risikovurdering Trinn 2 for hvert delområde. Figur 7. Spredningsmekanismer for miljøgifter fra sediment til miljø og næringskjeden. 4.2 Trinn 2B - Human helse Eksponering til mennesker kan skje gjennom konsum av sjømat (fisk og skalldyr), direkte inntak av- eller hudkontakt med sediment, vann og suspendert stoff. Ut fra all inngangsdata beregnes det en total livstidsdose og det gjøres en vurdering av om den kan være skadelig for human helse for henholdsvis barn og voksne. Den totale livstidsdose beregnes som en maksimale DOSE (verste tilfelle) og en gjennomsnittlige DOSE, som er en livstids daglig eksponering for hvert stoff (mg/kg/d). DOSE-verdien blir sammenlignet med grenseverdier for maksimal tolerabel risiko (MTR) for human helse og tolerabelt daglig inntak (TDI). Grenseverdien for human risiko er basert på at 10 % av eksponeringen er sedimentrelatert, MTR/TDI 10 % (mg/kg/d). Inngangsparametere for beregning for risiko for human helse er nærmere beskrevet i veileder TA2802/2011 /8/.

26 26 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 4.3 Trinn 2C Økosystemet Den aktuelle risikoen for effekter på organismer på grunn av forurenset sediment, er en kompleks vurdering som tar hensyn til ulike faktorer. Direkte kontakt med sedimentet (og porevann i sedimentet) er en faktor. Risikoen vurderes ut fra konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentet, toksisitetstester som gir direkte mål på om miljøgiftene gir effekter og beregnet eller målt konsentrasjon i porevann og sjøvann som sammenliknes med PNEC W (Predicted No Effect Consentration). Vurdering av risiko for effekter på økosystemet vurderes mot gitte grenseverdier, som har som prinsipielt mål å beskytte 95 % av artene i økosystemet, selv ved lengre tids eksponering. Derfor blir risikoen for økosystemet vurdert i forhold til: Trinn 1 overskridelser i sedimentet Toksisitetstester for delområdet Tidligere resultater for stoffkonsentrasjoner i blåskjell (Delområde 4) Beregnede porevannskonsentrasjoner, som sammenlignes med PNEC w Beregning av porevannskonsentrasjoner kan baseres på sedimentkonsentrasjoner og forventet spredning på grunnlag av stedsspesifikke parametere som er inkludert i verktøyet. Det tas utgangspunkt i at bunnlevende organismer på ulike måter eksponeres til forurensninger i sedimentet. Dersom stoffkonsentrasjoner i porevann ikke er målt direkte kan de greit beregnes med bruk av fordelingskoeffisienten, K d, for hvert enkelt stoff. Dette forutsetter at man har pålitelige fordelingskoeffisienter og en likevektsfordeling mellom sediment og porevann. K d kan tilpasses lokale forhold ved å multiplisere den med gjennomsnittlig målte TOC-innhold. Dette vil ofte gi en noe høyere K d -verdi, som igjen indikerer mindre diffusjon ut fra sedimentene. Det kan i mange tilfeller med fordel også måles konsentrasjoner av miljøgifter i bunndyr (Biokonsnetrasjonsfaktor=BCF), noe som øker presisjonen i risikovurderingene. 4.4 Hommelvikbukta sentralt Nøkkeltall og stedspesifikke data for risikovurdering av Delområde 3 - Hommelvikbukta sentralt, er vist i Tabell 17. Prøvepunkt HM-HOB-S-14 er ikke inkludert videre i spredningsberegningene, da dette prøvepunktet ansees for å representere en mulig isolert "hot-spot" som konsentrasjonsmessig avviker sterkt fra de øvrige sedimentprøvene i delområdet. Hele sedimentområdet ligger dypere enn 20 m koten i resipienten. Området likner de øvrige delene av Hommelvikbukta, med en relativt god vannutskiftning og en sjøbunn uten særlige anoksiske forhold. Det foregår ikke bading innenfor delområdet, men det kan forekommer fritidsfiske. Sedimentene har et relativt lavt innhold av organisk materiale (TOC). Beskrivelse av sedimentene i området er gitt i hovedrapporten i prosjektet /2/.

27 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 27 Tabell 17. Stedsspesifikke parametere brukt i risikoberegningene Trinn 2 ved Delområde 3 - Hommelvikbukta sentralt. Stedsspesifikke parametere Anvendt verdi Kommentar Totalt organisk karbon (TOC) % 1,4 Målt gjennomsnitt Bulkdensitet til sedimentet (kg/l) 1,6 Beregnet fra tørrstoffinnhold Totalt sedimentareal (m²) Beregnet fra kart Vannvolum (m³) Beregnet fra kart og dyp Areal påvirket av skipstrafikk (m²) 0 Oppholdstid i vannet per år (t r [år]) 0,009 Anslått ved vurdering av strømforhold Antall skipsanløp per år (N skip) 0 Trasélengde for skipsanløp (m) 0 Oppvirvlet sediment per anløp (msed [kg]) 0 Oppholdstid til vannet i bassenget (t r [år]) 0,009 Anslått verdi Fraksjon leire i sedimentet (fraksjon < 2mm) 0,05 Målt gjennomsnitt Trinn 2A Risiko for spredning Resultatene fra risikovurdering Trinn 2 er vist i Tabell 18. Sedimentene i delområdet ligger såpass dypt at spredning fra skipsoppvirvling regnes som neglisjerbart og er utelatt i de videre beregningene. Resultatene i Tabell 18 viser total spredning i tillegg til i hvilken grad totalspredningen overskrider tenkt spredning fra et sediment som utgjør akseptabel risiko i følge Trinn 1. Beregningene viser at 6 av PAH-forbindelsene overstiger middel-konsentrasjonene for tillat spredning. Høyeste overskridelse er for benzo(ghi)perylen med 7,5 ganger, etterfulgt av indeno(1,2,3-cd)pyren (4 ganger) og benzo(a)antracen (3,6 ganger). Beregnet spredning karakteriseres som moderat og området kan trolig friskmeldes, dersom man ser bort ifra området omkring prøvepunkt HOB-S-14. Utbredelsen av denne forekomsten må avklares. Tabell 18. Fordeling av ulike spredningsmekanismer for ulike miljøgifter og spredning i forhold til tillatt spredning (antall ganger) i Delområde 3 Hommelvikbukta sentralt. Stoff Beregnet spredning ikke påvirket av skipsoppvirvling (F diff + F org ) Maks (mg/m 2 /år ) Middel (mg/m 2 /år ) Beregnet spredning inkludert skipsoppvirvling (F diff + F org + F skip ) F tot, maks (mg/m 2 /år) F tot, middel (mg/m 2 /år) Spredning (F tot ) dersom C sed er lik grenseverdi for trinn 1 (mg/m 2 /år) F tot i forhold til tillatt spredning (antall ganger): Maks Middel Fluoren 2,94E+01 1,27E+01 2,94E+01 1,27E+01 1,42E+01 2,08 0,9 Fenantren 1,29E+01 5,83E+00 1,29E+01 5,83E+00 1,19E+01 1,08 0,49 Antracen 1,17E+00 5,71E-01 1,17E+00 5,71E-01 5,98E-01 1,96 0,96 Fluoranten 2,86E+00 1,26E+00 2,86E+00 1,26E+00 7,94E-01 3,6 1,59 Pyren 4,76E+00 2,22E+00 4,76E+00 2,22E+00 2,83E+00 1,68 0,78 Benzo(a)antracen 9,21E-01 4,16E-01 9,21E-01 4,16E-01 1,13E-01 8,18 3,69 Krysen 2,76E+00 1,27E+00 2,76E+00 1,27E+00 9,77E-01 2,82 1,3 Benzo(b)fluoranten 1,61E+00 7,03E-01 1,61E+00 7,03E-01 5,59E-01 2,88 1,26 Benzo(k)fluoranten 1,01E+00 4,54E-01 1,01E+00 4,54E-01 5,00E-01 2,02 0,91 Benzo(a)pyren1,59E+00 6,49E-01 1,59E+00 6,49E-01 9,55E-01 1,67 0,68 Indeno(1,2,3-cd)pyren 4,03E-01 1,53E-01 4,03E-01 1,53E-01 3,74E-02 10,76 4,08 Benzo(ghi)perylen 8,74E-01 2,90E-01 8,74E-01 2,90E-01 3,83E-02 22,81 7,56

28 28 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Trinn 2B - Risiko for effekter på human helse Risiko for humane helseskader vurderes gjennom konsum av sjømat, som eventuelt har blitt eksponert for miljøgifter via sedimentene. I tillegg gjennom kontakt med miljøgifter i vann og som suspendert sediment. Det er gjennomført beregning av samlet livstidseksponering av miljøgifter med opphav fra sedimentene, Tabell 19. Risikovurdering med hensyn på effekter på human helse, er kun beregnet ut ifra målte sedimentkonsentrasjoner og viser relativt grove, konservative estimater. Det er ikke gjennomført målinger av miljøgifter i biota (fisk/krabbe/bunndyr) som med fordel kan inkluderes i en risikovurdering. Opptak av miljøgifter i biota styres i hovedsak av de ulike forbindelsenes lipofile egenskaper (fettløselighet). Resultatene for Delområdet 3 viser at benzo(a)pyren overskrider tillatt grenseverdi med mer enn 73 ganger. Tabell 19. Beregnet total livstidseksponering sammenlignet med risiko for human risiko(mtr/tdi 10 %) i Delområde 3 - Hommelvikbukta sentralt. Stoff Beregnet total livstidsdose Grense for human risiko, MTR/TDI 10 % (mg/kg/d) Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % (antall ganger): DOSE maks (mg/kg/d) DOSE middel (mg/kg/d) Maks Middel Benzo(a)pyren 4,14E-04 1,69E-04 2,30E ,98 73,34 Tributyltinn (TBT-ion) 3,85E-04 1,06E-04 2,50E-04 1,54 0, Trinn 2C - Risiko for økologiske effekter Vurdering av økologisk risiko med hensyn til sedimentet i Delområde 3, baseres på overskridelser av Trinn 1 grenseverdiene, porevannskonsentrasjoner, og resultatet av toksisitetstesten. Det ble påvist dødelighet på 100 % i hel-sedimenttest på krepsdyret C. volutator i vedvarende kontakt med sedimentet. Dette skyldes trolig at sedimentet fra prøvepunkt HM-HOB-S-14, var inkludert i hel-sedimenttesten. Det ble påvist svært høye konsentrasjoner av sum PAH-16 i dette prøvepunktet, tilsvarende TKL 5. Ut ifra denne målingen kan man fastslå at det er en uakseptabel økologisk risiko for organismer som er i direkte kontakt med sedimentet i delområdet. Da det foreløpig ikke kan dokumenteres at det kun er prøvepunkt HM-HOB-S-14 som forårsaker den påviste toksisiteten, kan man ikke friskmelde de øvrige deler av delområdet. Beregnede porevannskonsentrasjoner i sedimentene er basert på sedimentkonsentrasjoner og forventet spredning på grunnlag av stedsspesifikke parametere som er lagt inn i verktøyet, er vist i Tabell 20. Beregningene for porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w viser høye overskridelser av TBT med 5813 ganger over tillatt grenseverdi. For resterende miljøgifter er det kun beskjedne overskridelser for Cu, Ni og 5 av PAH-forbindelsene. Stedsspesifikke pore- og sjøvannsmålinger ville normalt gi et noe sikrere grunnlag for vurdering av økologisk risiko. Da TOC innholdet er forholdsvis lavt er også beregnede stedsspesifikke K d -verdier forholdsvis lave, noe som påvirker beregningene.

29 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 29 Tabell 20. Beregnede porevannskonsentrasjoner i sedimentene i Delområde 3 - Hommelvikbukta sentralt sammenliknet med økologisk risiko PNEC w. Stoff Beregnet porevannskonsentrasjon C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) Målt porevannskonsentrasjon Grenseverdi for økologisk risiko, PNEC w (mg/l) Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w (antall ganger): Maks Middel Kobber 1,23E-03 1,01E-03 ikke målt ikke målt 6,40E-04 1,92 1,57 Nikkel 4,38E-03 3,96E-03 ikke målt ikke målt 2,20E-03 1,99 1,8 Fluoren 7,28E-03 3,14E-03 ikke målt ikke målt 2,50E-03 2,91 1,25 Fenantren 2,72E-03 1,24E-03 ikke målt ikke målt 1,30E-03 2,09 0,95 Antracen 2,53E-04 1,24E-04 ikke målt ikke målt 1,10E-04 2,3 1,12 Fluoranten 2,17E-04 9,60E-05 ikke målt ikke målt 1,20E-04 1,81 0,8 Pyren 5,20E-04 2,43E-04 ikke målt ikke målt 2,30E-05 22,62 10,55 Benzo(a)antracen 3,28E-05 1,48E-05 ikke målt ikke målt 1,20E-05 2,73 1,23 Indeno(1,2,3-cd)pyren 5,24E-06 1,99E-06 ikke målt ikke målt 2,00E-06 2,62 0,99 Benzo(ghi)perylen 1,14E-05 3,77E-06 ikke målt ikke målt 2,00E-06 5,69 1,88 Sum PCB7 målt/manglermålt/mangler ikke målt ikke målt mangler PNEC mangler PNEC Tributyltinn (TBT-ion) 4,42E-03 1,22E-03 ikke målt ikke målt 2,10E , , Oppsummering Delområde 3 Delområdet ligger dypere enn 20 m, er i hovedsak lite til moderat forurenset av sum PAH- 16 (opptil TKL3) og har en uavgrenset «hot spot» med kreosot (TKL5). I tillegg finnes noen neglisjerbare enkeltforekomster av Cu (TKL3) og TBT (TKL4) marginalt i området. Området ligger geografisk mellom de uforurensede gruntområdne mot syd innerst i Hommelvikbukta og dypområdene mot nord utover mot Trondheimsfjorden. Ved en rent sedimentkjemisk betraktning kan Delområde 3 høyst sannsynlig friskmeldes til tross for de nevnte overskridelsene. Forutsatt at det sterkt forurensede området avgrenses og eventuelt fjernes, vil en slik friskmelding være i tråd med miljømålene og ha akseptable sedimentkvaliteter nær grensen TKL2/TKL3. En teoretisk risikovurderingen Trinn 1 hvor den ekstreme kreosotforekomsten tas med i beregningene, viser at denne nevnte grensen overskrides for 15 av 16 PAH-forbindelser og PCB7. Dette forhold er ikke er miljømessig akseptabelt og tiltak må her vurderes. Fjernes kreosotforekomsten fra datagrunnlaget reduseres overskridelsene til 6 tilfeller med gjennomsnitt < 2 ganger overskridelse. Høyeste konsentrasjon var for Benzo(ghi)perylen. Eksponeringstestene viste derimot at både sedimentet og porevann er giftig, hhv. 5 og 6 ganger over grenseverdien og fører til negative biologiske effekter i resipienten. Da vi ikke har gjort noen stedsspesifikke biologiske undersøkelser, vet vi foreløpig ikke hva disse effektene går ut på. Uten den nevnte kreosotforekomsten reduseres den teoretiske risikoen for økologiske effekter betraktelig og overskridelsen ligger svært nær kriteriene for friskmelding. Den mer stedsspesifikke risikovurderingen Trinn 2A og 2B, hvor igjen kreosotforekomsten er utelatt viser kun moderat potensiale for spredning for et begrenset antall PAH-forbindelser (hhv. 6 og 1 overskridelser). En av disse B(a)P viser et visst teoretisk potensiale for effekter på human helse. I Trinn 2C hvor kreosotforekomst ble tatt med i helsedimenttesten viser et høyt potensiale for negative økologiske effekter særlig for TBT. Det var totalt 8 overskridelser, bl.a. for metallene Cu og Ni, samt enkelte PAH-forbindelser. De antatte effektene fra disse forbindelsene anses som svært beskjedne. Samlet vil det derfor være nødvendig å avklare om de målte sedimentkonsentrasjonene i resten av Delområdet 3 ved eksponering, har tilsvarende eller andre biologiske effekter, før beslutninger om tiltak eller friskmelding tas.

30 30 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 4.5 Nygården/Malvik båthavn Nøkkeltall og stedspesifikke data for risikovurdering av delområdet er vist i Tabell 21. Området ligger grunnere enn 20 m og likner de øvrige delene av Hommelvikbukta, med en relativt god vannutskiftning, og en sjøbunn med sporadiske anoksiske forhold. Det er en god del småbåttrafikk til og fra småbåthavnen. Det foregår lite tradisjonell bading innenfor delområdet, men det kan forekomme sporadisk fritidsfiske. Sedimentene har et noe høyere innhold av organisk materiale (TOC) sammenliknet med for eksempel Djupvasskaia. Sedimentene i området er beskrevet i hovedrapporten i prosjektet /2/. Tabell 21. Stedsspesifikke parametere brukt i risikoberegningene Trinn 2 i Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn. Anvendt Stedsspesifikke parametere Kommentar verdi Totalt organisk karbon (TOC) % 2 Målt gjennomsnitt (n=6) Bulkdensitet til sedimentet (kg/l) 1,6 Ut ifra tørrstoffinnhold Totalt sedimentareal (m²) Beregnet fra kart Vannvolum (m³) Beregnet fra kart og dyp Areal påvirket av skipstrafikk (m²) 900 Beregnet fra kart og dyp Oppholdstid i vannet per år (t r [år]) 0,009 Anslag ved vurdering av strømforhold Antall skipsanløp per år (N skip) 600 Realistisk estimat Trasélengde for skipsanløp (m) 150 Beregnet fra kart Oppvirvlet sediment pr anløp (msed [kg]) 15 Fra TA.2802/2011 Oppholdstid til vannet i bassenget (t r [år]) 0,009 Anslått verdi Fraksjon leire i sedimentet (fraksjon < 2mm) 0,05 Målt gjennomsnitt Trinn 2A Risiko for spredning Resultatene fra risikovurdering av spredning Trinn 2 er vist i Tabell 22. Resultatene viser total spredning og spredning uten propelloppvirvling (mg/pr/m²), i tillegg til i hvilken grad totalspredningen overskrider tenkt spredning fra et sediment som utgjør akseptabel risiko i følge Trinn 1. Samtlige av totalt 16 PAH-forbindelser viser overskridelser av tillatt spredning. Høyest er nivåene for fluoranten (151 ganger), benzo(a)antracen (74 ganger) og antracen (72 ganger). Tabell 22. Foredling av ulike spredningsmekanismer for ulike miljøgifter og spredning i forhold til tillatt spredning (antall ganger) i Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn. Stoff Beregnet spredning ikke påvirket av skipsoppvirvling (F diff + F org ) Maks Middel (mg/m 2 /år) (mg/m 2 /år) Beregnet spredning inkludert skipsoppvirvling (F diff + F org + F skip ) F tot, maks (mg/m 2 /år) F tot, middel (mg/m 2 /år) Spredning (Ftot) dersom Csed er lik grenseverdi for trinn 1 (mg/m 2 /år) F tot i forhold til tillatt spredning (antall ganger): Maks Middel Naftalen 1,25E+04 5,31E+02 1,36E+04 5,76E+02 1,48E+02 91,72 3,89 Acenaftylen 4,89E+02 3,67E+01 5,32E+02 3,99E+01 7,74E+00 68,79 5,16 Acenaften 7,22E+03 4,33E+02 7,97E+03 4,78E+02 1,58E ,45 30,31 Fluoren 4,36E+03 2,17E+02 4,90E+03 2,44E+02 1,51E ,42 16,14 Fenantren 5,67E+03 2,56E+02 6,66E+03 3,00E+02 1,31E ,72 22,93 Antracen 3,93E+02 3,98E+01 4,75E+02 4,80E+01 6,64E ,72 72,32 Fluoranten 1,09E+03 1,21E+02 1,41E+03 1,57E+02 1,04E ,39 151,55 Pyren 1,09E+03 1,29E+02 1,29E+03 1,53E+02 3,30E ,86 46,52 Benzo(a)antracen 8,13E+01 9,79E+00 1,18E+02 1,42E+01 1,91E ,65 74,74 Krysen 1,59E+02 1,97E+01 1,91E+02 2,37E+01 1,34E ,83 17,63 Benzo(b)fluoranten 7,10E+01 7,74E+00 9,00E+01 9,80E+00 8,66E ,92 11,32 Benzo(k)fluoranten 3,05E+01 4,22E+00 3,85E+01 5,32E+00 7,69E-01 50,04 6,92 Benzo(a)pyren 3,66E+01 4,43E+00 4,65E+01 5,64E+00 1,49E+00 31,18 3,78 Indeno(1,2,3-cd)pyren 1,15E+00 2,00E-01 2,03E+00 3,52E-01 9,67E-02 20,95 3,64 Dibenzo(a,h)antracen 3,74E+00 4,67E-01 6,13E+00 7,65E-01 1,31E+00 4,68 0,58 Benzo(ghi)perylen 7,13E+00 9,77E-01 9,53E+00 1,31E+00 6,51E ,44 20,05

31 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Trinn 2B Risiko for human helse Det ble påvist svært høye konsentrasjoner av PAH i blåskjell i strandsonen nedenfor båthallen ved Nygården/Malvik båthavn, tilsvarende TKL 5. Denne undersøkelsen er beskrevet i delrapport A /12/. På grunn av de høye konsentrasjonene av PAH i blåskjell foreligger det råd mot konsum av blåskjell fra Hommelvikbukta. Resultatene fra blåskjellundersøkelsen er ikke inkludert i risikoverktøyet, da det ikke er utarbeidet noe beregningsgrunnlag for miljøgifter i blåskjell i verktøyet. Det anses at det forekommer begrenset eksponering via direkte kontakt med sediment og vann i dette delområdet. Derfor er dette ikke vektlagt her i Trinn 2. Eneste eksponeringsvei er derfor satt til å potensielt forkomme via konsum av fisk og skalldyr, noe som for øvrig antas å være begrenset. Det gjøres oppmerksom på at i de tilfeller der helserisiko gjennom konsum av sjømat utgjør en viktig del av risikovurderingen, anbefaler veilederen at det gjennomføres bioakkumuleringstester. En slik test måler akkumulasjon av miljøgifter i biologisk materiale fra det aktuelle området i forhold til referansedata. I et oppfølgende Trinn 3, kan det gjøres noe mindre konservative betraktninger knyttet til dette. Området er svært eksponert ved lavvann. Via ulike aktiviteter i båthavnen og strandsonen, kan det vurderes sporadisk kontakt med vann og sedimenter. Tabell 23 viser beregnede overskridelser av livstidsdose i forhold til MTR 10 % basert på konsentrasjon av miljøgifter i sedimentet ved Nygården/Malvik båthavn. Resultatene viser at 10 PAH-forbindelser overskrider tillatt grenseverdi. Dette gjelder spesielt for benzo(a)pyren, som overskrider tillatt grenseverdier med 6134 ganger. Total livstidsdose for benzo(a)pyren er satt lavt, da dette er den mest toksiske av PAH-forbindelsene. Miljøgiftkonsentrasjonene i blåskjell bekrefter delvis de teoretiske beregningene i risikovurderingen under, med blant annet høye konsentrasjoner av benzo(a)pyren i prøven ved stranden på nedsiden av båthallen ved Malvik båthavn. Tabell 23. Beregnet total livstidseksponering sammenlignet med risiko for human risiko (MTR/TDI 10%) i Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn. Stoff Beregnet total livstidsdose DOSE maks (mg/kg/d) DOSE middel (mg/kg/d) Grense for human risiko, MTR/TDI 10 % (mg/kg/d) Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % (antall ganger): Maks Middel Bly 4,12E-04 2,56E-04 3,60E-04 1,14 0,71 Naftalen 1,85E+00 7,83E-02 4,00E ,38 19,57 Fenantren 8,70E+00 3,92E-01 4,00E ,01 97,98 Antracen 5,88E-01 5,95E-02 4,00E ,08 14,88 Fluoranten 2,94E+00 3,28E-01 5,00E ,9 65,51 Benzo(a)antracen 2,46E-01 2,96E-02 5,00E ,15 59,26 Krysen 4,97E-01 6,18E-02 5,00E-03 99,46 12,37 Benzo(k)fluoranten 9,73E-02 1,34E-02 5,00E ,56 26,9 Benzo(a)pyren 1,17E-01 1,41E-02 2,30E , ,81 Indeno(1,2,3-cd)pyren 3,66E-03 6,37E-04 5,00E-04 7,33 1,27 Benzo(ghi)perylen 2,28E-02 3,12E-03 3,00E-03 7,59 1,04 Tributyltinn (TBT-ion) 2,77E-04 7,05E-05 2,50E-04 1,11 0,28

32 32 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Trinn 2C Risiko for økologiske effekter Vurdering av økologisk risiko knyttet til sedimentet ved Nygården/Malvik båthavn, baseres på overskridelser av Trinn 1 grenseverdiene, beregnede porevannskonsentrasjoner, og resultatet av toksisitetstesten. Det ble påvist økt dødelighet (0,1 %) i hel-sedimenttest på krepsdyret C. volutator i vedvarende kontakt med sedimentet. Men resultatet viste kun en marginal økning og er ikke over tillatt grenseverdi på 20 %. Samlet sett tyder resultatene fra hel-sedimenttesten at det ikke er noen uakseptabel økologisk risiko for organismer som er i direkte kontakt med sedimentet i delområdet. Resultatene av sjøvannskonsentrasjoner fra akkumulasjon i passive prøvetakere, viste forholdsvis lave til moderate og konsentrasjoner av undersøkte miljøgifter og understøtter dette /2/. I beregningsverktøyet er det beregnet forventede miljøgiftkonsentrasjoner i porevannet ut i fra målte sedimentkonsentrasjoner. Beregningen basert på sedimentkonsentrasjoner og forventet spredning på grunnlag av stedsspesifikke parametere som er lagt inn i verktøyet (Tabell 24). Beregnet porevannskonsentrasjoner for målte miljøgifter viser overskridelser av kobber, nikkel, TBT og 10 PAH-forbindelser. Høyeste overskridelse gjelder pyren på 613 ganger. Stedsspesifikke pore- og sjøvannsmålinger ville om mulig gi et bedre grunnlag til vurdering av økologisk risiko. Tabell 24. Beregnede porevannskonsentrasjoner i sedimentene i Delområde 4 Nygården/Malvik båthavn sammenliknet med økologisk risiko PNEC w Målt eller beregnet Beregnet Målt porevannskonsentrasjon for økologisk n i forhold til PNEC w Grense-verdi porevannskonsentrasjo porevannskonsentrasjon risiko, (antall ganger): Stoff PNEC C pv, maks C pv, middel C w (mg/l) C pv, maks (mg/l) pv, middel Maks Middel (mg/l) (mg/l) (mg/l) Kobber 2,17E-03 1,27E-03 ikke målt ikke målt 6,40E-04 3,39 1,98 Nikkel 5,09E-03 4,45E-03 ikke målt ikke målt 2,20E-03 2,31 2,02 Naftalen 3,77E+00 1,60E-01 ikke målt ikke målt 2,40E ,51 66,61 Acenaftylen 1,37E-01 1,02E-02 ikke målt ikke målt 1,30E ,03 7,88 Acenaften 1,85E+00 1,11E-01 ikke målt ikke målt 3,80E ,12 29,27 Fluoren 1,08E+00 5,37E-02 ikke målt ikke målt 2,50E ,37 21,47 Fenantren 1,20E+00 5,41E-02 ikke målt ikke målt 1,30E ,75 41,63 Antracen 8,51E-02 8,61E-03 ikke målt ikke målt 1,10E ,69 78,29 Fluoranten 8,30E-02 9,24E-03 ikke målt ikke målt 1,20E ,04 76,98 Pyren 1,19E-01 1,41E-02 ikke målt ikke målt 2,30E ,2 613,46 Benzo(a)antracen 2,89E-03 3,48E-04 ikke målt ikke målt 1,20E ,09 29,03 Krysen 3,14E-03 3,90E-04 ikke målt ikke målt 7,00E-05 44,86 5,58 Benzo(b)fluoranten 9,23E-04 1,01E-04 ikke målt ikke målt 3,00E-05 30,76 3,35 Benzo(k)fluoranten 3,97E-04 5,48E-05 ikke målt ikke målt 2,70E-05 14,69 2,03 Benzo(a)pyren 4,75E-04 5,75E-05 ikke målt ikke målt 5,00E-05 9,5 1,15 Indeno(1,2,3-cd)pyren 1,49E-05 2,60E-06 ikke målt ikke målt 2,00E-06 7,47 1,3 Dibenzo(a,h)antracen 4,87E-05 6,08E-06 ikke målt ikke målt 3,00E-05 1,62 0,2 Benzo(ghi)perylen 9,28E-05 1,27E-05 ikke målt ikke målt 2,00E-06 46,42 6,36 Tributyltinn (TBT-ion) 2,59E-04 6,59E-05 ikke målt ikke målt 2,10E ,77 313, Oppsummering Delområde 4 Delområdet ligger i sin helhet på grunnere enn 20 m vanndyp med god prøvedekning bestående av både eldre og nyere data. Forurensningsbildet domineres av PAH-forbindelser hvor blant annet forbindelsen krysen forekommer i TKL5 i halvparten av prøvene. Sum PAH-16 ligger i TKL3-TKL5 i store deler av delområdet. Utover dette ble det av annen forurensning kun registrert TKL3 for TBT i 1 prøve.

33 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 33 Risikovurderingen Trinn 1 viser at akseptable grenseverdier overskrides for alle 16 PAHforbindelser, men ikke i samme grad som vi så når kreosotforekomsten sentralt i Hommelvikbukta tas med i risikoberegningene. Høyeste overskridelse ble påvist for Fluoranten med 157 ganger. At de PAH-forurensede sedimentene langs Nygården er mindre giftige enn kreosoten funnet på dypere vann, bekreftes gjennom de utførte eksponeringstestene. Porevannet viste over overskridelse i 8 tilfeller, men ikke selve sedimentet. Den mer stedsspesifikke risikovurderingen Trinn 2A og 2B viser et markant potensiale for spredning for alle PAH-forbindelsene, med hhv. 15 og 16 overskridelser. B(a)P viser et også her et høy teoretisk potensiale for negativ påvirkning og effekter på human helse. I Trinn 2C ser man et særlig høyt potensiale for negative økologiske effekter som følge av TBT og de fleste PAH-forbindelsene, totalt 18 overskridelser. Effektene fra metallene kobber og nikkel, kan også her betraktes som beskjedne. Det samlede resultatet tilsier derimot ikke at Delområdet 4 uten videre kan friskmeldes. Derimot bør det avklares om det teoretiske potensialet for risiko som beregnes, fører til biologiske effekter i denne delen av resipienten. 4.6 Delområde 7 - Djupvasskaia Nøkkeltall og stedspesifikke data for benyttet i beregningene for delområdet er vist i Tabell 25. Området har en god vannutskiftning, da strømforholdene synes å være gode. Det gjøres oppmerksom på at dette ikke er målt i felt. Området har noe skipstrafikk til og fra kaianlegget. Det foregår ikke bading innenfor delområdet, men den kommunale badestranden i Stasjonsfjæra ligger like ved, og det kan forekomme noe sporadisk fritidsfiske. Beskrivelse av sedimentene i området er forklart i de aktuelle delrapportene i prosjektet /3//4/. Tabell 25. Stedsspesifikke parametere brukt i risikoberegningene Trinn 2 ved Delområde 7 - Dypvasskaia. Stedsspesifikke parametere Anvendt verdi Kommentar Totalt organisk karbon (TOC) % 1 Målt gjennomsnitt (n=11) Bulkdensitet til sedimentet (kg/l) 1,6 Beregnet fra tørrstoffinnhold Totalt sedimentareal (m²) Beregnet fra kart Vannvolum (m³) Beregnet fra kart og dyp Areal påvirket av skipstrafikk (m²) Beregnet fra kart Oppholdstid i vannet per år (t r [år]) 0,009 Anslått etter vurdering av strømforhold Antall skipsanløp per år (N skip) 30 Oppgitt av Metallco og Stena Recycling Trasélengde for skipsanløp (m) 150 Beregnet fra kart Oppvirvlet sediment pr anløp (msed [kg]) 100 Fra TA.2802/2011 Oppholdstid til vannet i bassenget (t r [år]) 0,009 Anslått verdi Fraksjon leire i sedimentet (fraksjon < 2mm) 0,05 Målt gjennomsnitt Trinn 2A Risiko for spredning Resultatene (Tabell 26) viser at en rekke av forbindelsene overskrider grenseverdier med hensyn på tillat spredning. Høyest er nivåene for benzo(ghi)perylen (53 ganger), indeno(1,2,3-cd)pyren (26 ganger) og benzo(a)antracen (25 ganger). TBT overskrider

34 34 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA grenseverdi for tillat spredning med 11 ganger over tillatt grenseverdi. Beregningene viser i tillegg total spredning og spredning uten propelloppvirvling (mg/pr/m²), samt i hvilken grad totalspredningen overskrider tenkt spredning fra et sediment som utgjør akseptabel risiko i følge Trinn 1. Tabell 26. Fordeling av ulike spredningsmekanismer for ulike miljøgifter og spredning i forhold til tillatt spredning (antall ganger) i Delområde 7 Djupvasskaia. Stoff Beregnet spredning ikke påvirket av skipsoppvirvling (F diff + F org ) Maks (mg/m 2 /år ) Middel (mg/m 2 /år ) Beregnet spredning inkludert skipsoppvirvling (F diff + F org + F skip ) F tot, maks (mg/m 2 /år ) F tot, middel (mg/m 2 /år ) Spredning (F tot ) dersom C sed er lik grenseverdi for trinn 1 (mg/m 2 /år) F tot i forhold til tillatt spredning (antall ganger): Maks Middel Bly 2,89E+01 4,51E+00 4,28E+01 6,66E+00 4,89E+00 8,74 1,36 Kobber 7,87E+01 1,69E+01 8,78E+01 1,89E+01 1,17E+01 7,49 1,61 Kvikksølv 5,76E-02 2,51E-02 7,98E-02 3,48E-02 4,92E-02 1,62 0,71 Nikkel 5,29E+01 1,32E+01 5,49E+01 1,37E+01 3,23E+01 1,7 0,43 Sink 2,04E+02 2,67E+01 2,52E+02 3,30E+01 3,17E+01 7,95 1,04 Naftalen 4,85E+02 5,22E+01 4,86E+02 5,22E+01 1,42E+02 3,42 0,37 Acenaftylen 7,44E+00 2,63E+00 7,45E+00 2,63E+00 7,38E+00 1,01 0,36 Acenaften 8,16E+01 1,19E+01 8,17E+01 1,19E+01 1,49E+01 5,47 0,8 Fluoren 3,49E+01 7,35E+00 3,49E+01 7,36E+00 1,42E+01 2,46 0,52 Fenantren 7,83E+01 1,76E+01 7,84E+01 1,76E+01 1,19E+01 6,58 1,48 Antracen 1,47E+01 3,32E+00 1,48E+01 3,32E+00 5,98E-01 24,68 5,56 Fluoranten 2,64E+01 1,07E+01 2,64E+01 1,07E+01 7,96E-01 33,14 13,49 Pyren 4,20E+01 1,60E+01 4,20E+01 1,60E+01 2,83E+00 14,82 5,64 Benzo(a)antracen 7,85E+00 2,92E+00 7,87E+00 2,93E+00 1,13E-01 69,4 25,8 Krysen 1,52E+01 6,45E+00 1,52E+01 6,46E+00 9,81E-01 15,55 6,58 Benzo(b)fluoranten 3,12E+01 8,28E+00 3,13E+01 8,29E+00 5,62E-01 55,7 14,76 Benzo(k)fluoranten 3,29E+00 1,05E+00 3,30E+00 1,05E+00 5,03E-01 6,56 2,09 Benzo(a)pyren 1,48E+01 4,70E+00 1,48E+01 4,71E+00 9,61E-01 15,43 4,9 Indeno(1,2,3-cd)pyren 2,59E+00 1,00E+00 2,60E+00 1,00E+00 3,81E-02 68,31 26,38 Dibenzo(a,h)antracen 7,88E-01 2,82E-01 7,91E-01 2,82E-01 5,72E-01 1,38 0,49 Benzo(ghi)perylen 6,68E+00 2,06E+00 6,69E+00 2,07E+00 3,86E ,42 53,59 Tributyltinn (TBT-ion) 4,78E+02 1,36E+02 4,78E+02 1,36E+02 1,15E+01 41,55 11, Trinn 2B Risiko for human helse Det er lite bading eller annen mulighet for direkte kontakt med sediment og vann i Delområdet 7. Eneste eksponeringsvei er via konsum av fisk og skalldyr. Per i dag antas inntaket av lokal fisk og skalldyr å være lavt, men det forekommer et begrenset fritidsfiske. Det fremtidige miljømålet er å kunne spise lokal fisk og sjømat fra sjøområdet. Risiko for human helse er kun beregnet ut fra eksponering gjennom inntak av lokalt fanget fisk og skalldyr. Direkte inntak og hudkontakt med sediment, vann og suspendert stoff er ikke vurdert som relevant her. Det gjøres som nevnt oppmerksom på at i de tilfeller der helserisiko gjennom konsum av sjømat utgjør en viktig del av risikovurderingen anbefaler veilederen at det gjennomføres bioakkumuleringstester. Tabell 27 viser beregnede overskridelser av livstidsdose i forhold til MTR 10 % basert på konsentrasjon av miljøgifter i sedimentet ved Djupvasskaia. Resultatene viser at benzo(a)pyren overskrider tillatte grenseverdier med 73 ganger. For mer presise beregninger bør det samles inn bunndyr og fisk fra området. Siden fisk effektivt kan bryte ned benzo(a)pyren selektivt, vil risikoen være reel bare dersom det er stort konsum av skalldyr fra området.

35 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 35 Tabell 27. Beregnet total livstidseksponering sammenlignet med risiko for human risiko (MTR/TDI 10 %) i Delområde 7 - Djupvasskaia. Stoff Beregnet total livstidsdose DOSE maks (mg/kg/d) DOSE middel (mg/kg/d) Grense for human risiko, MTR/TDI 10 % (mg/kg/d) Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % (antall ganger): Maks Middel Benzo(a)pyren 4,14E-04 1,69E-04 2,30E ,98 73,34 Tributyltinn (TBT-ion) 3,85E-04 1,06E-04 2,50E-04 1,54 fdf0, Trinn 2C Risiko for økologiske effekter Vurdering av økologisk risiko med hensyn til sedimentet ved Djupvasskaia baseres på overskridelser av Trinn 1 grenseverdiene, porevannskonsentrasjoner og resultatet av toksisitetstesten. Som beskrevet ovenfor ble det ikke påvist noen økt dødelighet ved gjennomføring av Hel-sedimenttest ovenfor krepsdyret C. volutator i vedvarende kontakt med sedimentet. Samtlige av testorganismene overlevde testperioden på 10 dager. Resultatet er noe uventet, da blant annet konsentrasjonene av TBT var svært høye. Samlet sett tyder resultatene fra hel-sedimenttesten på at det ikke er noen uakseptabel økologisk risiko for organismer som er i direkte kontakt med sedimentet her. Andre arter, slik som for eksempel purpursnegl har en lav tålegrense for TBT, noe som blant annet kan føre til imposex (tvekjønnede snegler)/13/. I beregningsverktøyet er det beregnet forventede miljøgiftkonsentrasjoner i porevannet ut i fra de målte sedimentkonsentrasjonene. Beregningen basert på sedimentkonsentrasjoner og forventet spredning på grunnlag av stedsspesifikke parametere som er lagt inn i verktøyet. Sammenlignet med PNEC w er porevannskonsentrasjonene (Tabell 28) betydelig høyere enn tillatt grenseverdi for TBT (5813 ganger) og i mindre grad for kobber, nikkel, fluoren, antracen, pyren og benzo(a)antracen. Stedsspesifikke pore- og sjøvannsmålinger ville gi et antatt noe bedre grunnlag til vurdering av økologisk risiko. Da TOC innholdet er forholdsvis lavt i er også beregnede stedsspesifikke K d -verdier forholdsvis lave. Tabell 28. Beregnede porevannskonsentrasjoner i sedimentene ved Delområde 7 - Djupvasskaia sammenliknet med økologisk risiko PNEC w. Stoff Beregnet porevannskonsentrasjon C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) Målt porevannskonsentrasjon Grenseverdi for økologis k risiko, PNEC w (mg/l) Målt eller beregnet porevannskonsentr asjon i forhold til PNEC w (antall ganger): Maks Middel Kobber 1,23E-03 1,01E-03 ikke målt ikke målt 6,40E-04 1,92 1,57 Nikkel 4,38E-03 3,96E-03 ikke målt ikke målt 2,20E-03 1,99 1,8 Fluoren 7,28E-03 3,14E-03 ikke målt ikke målt 2,50E-03 2,91 1,25 Fenantren 2,72E-03 1,24E-03 ikke målt ikke målt 1,30E-03 2,09 0,95 Antracen 2,53E-04 1,24E-04 ikke målt ikke målt 1,10E-04 2,3 1,12 Fluoranten 2,17E-04 9,60E-05 ikke målt ikke målt 1,20E-04 1,81 0,8 Pyren 5,20E-04 2,43E-04 ikke målt ikke målt 2,30E-05 22,62 10,55 Benzo(a)antracen 3,28E-05 1,48E-05 ikke målt ikke målt 1,20E-05 2,73 1,23 Indeno(1,2,3-cd)pyren 5,24E-06 1,99E-06 ikke målt ikke målt 2,00E-06 2,62 0,99 Tributyltinn (TBT-ion) 4,42E-03 1,22E-03 ikke målt ikke målt 2,10E , ,23

36 36 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Oppsummering Delområde 7 Delområdet ligger i sin helhet på grunnere enn 20 m vanndyp med rimelig god prøvedekning. Området må betraktes som den klart mest forurensede delen av resipienten og forurensningsbildet domineres av TBT, hvor 1 prøve viste over TKL4 og resten TKL5. I tillegg ligger 5 av de prioriterte metallene og 15 av PAH-forbindelsene i TKL3-5. Risikovurderingen Trinn 1 viser at akseptable grenseverdier overskrides for 15 PAHforbindelser, PCB og TBT. Totalt var det 17 overskridelser, hvorav TBT var mest markant med 20 ganger. Eksponeringstestene indikerte da også at porevannet er giftig med 9 ganger overskridelse av grenseverdien, mens selve sedimentet ikke ga noen målbar dødelighet. Dette var også svært overraskende og understøtter at det vil være nødvendig å se nærmere på hvor de biologiske effektene forekommer i resipienten. Den stedsspesifikke risikovurderingen Trinn 2A og 2B viser et markant potensiale for spredning med 15 overskridelser. B(a)P viser et også her et teoretisk potensiale for negativ påvirkning og effekter på human helse. I Trinn 2C ser man et ekstremt potensiale for negative økologiske effekter som følge av TBT og mer beskjedne for metaller og PAHforbindelsene, totalt 7 overskridelser. Samlet tilsier resultatene at Delområdet 7 ikke kan friskmeldes og understøtter at det teoretiske potensialet for risiko som beregnes, må følges opp med innsamling av virkelige biologiske data.

37 RENERE SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA 37 5 Anbefalinger av videre arbeid Risikovurderingene som er gjennomført på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner og økotokstester, viser at det foregår en uønsket spredning fra sedimentene og en risiko for negative økologiske effekter på organismesamfunnet i de aktuelle delområdene, og i prinsippet store deler av Hommelvikbukta. Likevel viser beregningene at risikobildet er lavere sammenliknet med andre forurensede havneområder, slik som i Trondheim, Hammerfest og Stavanger, hvor det nå gjennomføres tiltak eller tiltaksvurderinger. Med tanke på tidligere forurensningshistorikk i Hommelvikbukta /1/ synes sedimentene i tiltaksområdet å være mindre forurenset enn forventet. Miljømyndighetene bruker generelt grenseverdien for tilstandsklasse 2/3 i sedimentene som mål i områder der kilder er sanert. I Hommelvikbukta er det kun enkelte sedimentprøver innenfor de undersøkte delområdene som overstiger TKL3, såkalte "hot-spots", hvor det kan bli aktuelt å gjøre tiltak. Det er relativt høye overskridelser av TBT med hensyn til spredning og risiko for økologiske effekter. TBT i sedimenter krever egne miljømål. Selv om TBT er faset ut har man fortsatt ikke kontroll over kildene til TBT i det marine miljø. Det er derfor i mange tilfeller liten nytte i å gjennomføre sedimenttiltak kun på bakgrunn av TBT-konsentrasjoner /14/. Men da TBT ikke forekommer som eneste miljøgift i det mest forurensede delene, vil eventuelle tiltak mot PAH, metaller og eller PCB ville kunne ivareta målet med å få TBT ut av sirkulasjon. 5.1 Utvikling av en tiltaksplan Før det iverksettes eventuelle tiltak i de aktuelle delområdene, er det nødvendig i få lukket flere datahull. Først da kan det etableres en fornuftig problemformulering som utgangspunkt for tiltaksarbeidet. Det er også formålstjenlig i denne fasen å starte evaluering av implementerbare tiltaksalternativer. Videre arbeider bør følge en standardisert fremgangsmåte, som for eksempel vist i Tabell 29. Skjemaet er en trinnvis modell for utvikling av en tiltaksplan med tanke på tiltaksgjennomføring. En detaljert forklaring av de ulike trinn og underaktiviteter i denne modellen er beskrevet nærmere i "Den grønne manualen" /13/. Hommelvikbukta befinner seg i henhold til modellen nå på overgangen mellom Trinn 2A og Trinn 3. De foregående Trinn 1A - 1E synes å være under god kontroll, med unntak av Trinn 1F. Arbeidet med en finansieringsplan for gjennomføring av fremtidige tiltak forventes å være under utvikling. Fremdriften i en slik plan er sterkt avhengig av Trinn 1C der tiltakshavere må identifiseres og samspillet med overordnede miljømyndigheter må etableres.

38 38 FORURENSET SJØBUNN - RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I HOMMELVIKBUKTA Tabell 29. Modell for utvikling av trinnvis tiltaksplan for miljøopprydding på landarealer og i sjøområder /15/. For å sikre effektiv utnyttelse av ressursene og størst mulig miljøgevinst av et fremtidig oppryddingstiltak, er det viktig med kunnskap om virkningene av forurensninger og effekten av tiltak. Enkelte faktorer er i praksis så avhengige av lokale forhold at sjablongverdiene i visse situasjoner kan være urealistisk konservative, slik at også beregningene blir svært strenge. Det bør derfor vurderes å gjennomføre en risikovurdering Trinn 3 med nødvendige stedsspesifikke målinger. Denne type videre arbeid utgjør deler av modellens Trinn 3, som allerede er påbegynt. Kostholdsrådene i Hommelvikbukta er utelukkende basert på PAH-konsentrasjoner i blåskjell. Supplerende undersøkelser som inkluderer krabbe, fisk og bunndyr, kan styrke

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1

Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1 Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1 Risikovurderingav sjøsedimenteri Nordrevågen,COWI rapport A044959-002 Vedlegg3 Beregningstabeller 1 Tab.1: Målt sedimentkonsentrasjon sammenlignet med trinn 1

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER Oppdragsgiver Moss kommune Rapporttype Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering 2010-05-04 MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER MILJØGIFTER I SEDIMENTER 2 (50) MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25

DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25 Rapport Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS Biologge AS Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev.

Detaljer

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser

Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Vedlegg A Oversiktskart med tilstandsklasser Delområde 1 Stasjonsfjæra PAH-16 (µg/kg) Figur A1. Oversiktskart over delområde 1 Stasjonsfjæra med tilstandsklasser for PAH-16 i sediment. Figuren er gitt

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

Kommentarer til høringssvar Moss havn

Kommentarer til høringssvar Moss havn NOTAT Oppdrag Søknad om utfylling i Moss havn Kunde Moss havn Notat nr. [xx] Dato 2014-10-16 Til Roger Johansen Fra Aud Helland Kopi Ole Martinsen, Karsten Butenschøn Kommentarer til høringssvar Moss havn

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6473-2013. Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012

RAPPORT L.NR. 6473-2013. Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012 RAPPORT L.NR. 6473-2013 Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Veileder RISIKOVURDERING AV FORURENSET SEDIMENT

Veileder RISIKOVURDERING AV FORURENSET SEDIMENT Veileder RISIKOVURDERING AV FORURENSET SEDIMENT 2230 2007 Forord Veilederen om risikovurdering av forurensede sedimenter er utarbeidet for saksbehandlere i forvaltningen, problemeiere, konsulenter og andre.

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden

Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden RAPPORT L.NR. 6672-2014 Vurdering av utlekking av PAH og tungmetaller fra sjøbunnen utenfor kaiområder i Indre Ranfjorden Foto: Sigurd Øxnevad, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

RAPPORT. Pronova BioPharma Norge AS v/ Trygve Christophersen & Anne Lindalen Stenerud Pronova BioPharma, Sandefjord, Sandefjordsfjorden

RAPPORT. Pronova BioPharma Norge AS v/ Trygve Christophersen & Anne Lindalen Stenerud Pronova BioPharma, Sandefjord, Sandefjordsfjorden RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Pronova BioPharma Norge AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Lokalitet: Pronova BioPharma

Detaljer

Veileder. Risikovurdering av forurenset sediment

Veileder. Risikovurdering av forurenset sediment Veileder Risikovurdering av forurenset sediment TA 2802 2011 2 Forord Veilederen om risikovurdering av forurensede sedimenter er utarbeidet for saksbehandlere i forvaltningen, ansvarlige for forurensning,

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Prosjekt 4824 SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE

Prosjekt 4824 SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE FEBRUAR 2014 MALVIK KOMMUNE Prosjekt 4824 SPORING AV MILJØGIFTER I HOMLA, MALVIK KOMMUNE MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE DELRAPPORT A039511-3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport Rambøll Norge AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport KS Tromsø Fiskeindustrier AS & Co Stakkevollveien 55 Tromsø Oppdrag nr. 6080739 Rapport nr. 1 2009-01-30 Sammendrag K/S Tromsø Fiskeindustri

Detaljer

Leirberg,Sola Supplerendemiljøteknisk e grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T VedleggA Analyserapport er fra EurofinsEnvironmentTestingNorwayAS Vedlegg_analyserapport.docx 30.01.2013 EurofinsEnvironmentTestingNorway

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER GRISEFJORDEN

MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER GRISEFJORDEN MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER GRISEFJORDEN MAI 2014 RENE LISTERFJORDER ADRESSE COWI AS Haugåsstubben 3 4016 Stavanger TLF +47 02694 WWW cowi.no TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER GRISEFJORDEN

Detaljer

KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING

KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING ADRESSE COWI AS Grensenveien 88 0663 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no KAMPEN SKOLE - GYMBYGNING Foreløpig grunnundersøkelse og tiltaksplan OKTOBER 2013 Undervisningsbygg Oslo KF OPPDRAGSNR. A044337 DOKUMENTNR.

Detaljer

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6319-2012. Miljøtekniske undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter utenfor STX Norway Florø AS.

RAPPORT L.NR. 6319-2012. Miljøtekniske undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter utenfor STX Norway Florø AS. RAPPORT L.NR. 6319-2012 Miljøtekniske undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan for marine sedimenter utenfor STX Norway Florø AS. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

02 2015 BERGEN KOMMUNE A040950-2015-01 FORURENSET SJØBUNN I PUDDEFJORDEN- RISIKOVURDERING

02 2015 BERGEN KOMMUNE A040950-2015-01 FORURENSET SJØBUNN I PUDDEFJORDEN- RISIKOVURDERING 02 2015 BERGEN KOMMUNE A040950-2015-01 FORURENSET SJØBUNN I PUDDEFJORDEN- RISIKOVURDERING 02 2015 BERGEN KOMMUNE ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no A040950-2015-001

Detaljer

Dokumentinformasjon. Fedafjorden - Trinn 2 risiko- og tiltaksvurdering Prosjektnummer: 132151

Dokumentinformasjon. Fedafjorden - Trinn 2 risiko- og tiltaksvurdering Prosjektnummer: 132151 Rene Listerfjorder Fedafjorden Trinn 2 Risiko- og tiltaksvurdering Fagrapport Juni 2011 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato: 26 juni 2011 Oppdragnr 132151 Utarbeidet: Arve Misund og Agnes Haker

Detaljer

PROSJEKT 4824 - HOMMELVIK RENERE SJØBUNN -

PROSJEKT 4824 - HOMMELVIK RENERE SJØBUNN - APRIL 214 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 - HOMMELVIK RENERE SJØBUNN - TILTAKSRETTET SEDIMENTUNDERSØKELSE OG KILDEEVALUERING DELRAPPORT A3911-1 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 6 Oslo

Detaljer

Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering av forurenset sediment og for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann

Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering av forurenset sediment og for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Bakgrunnsdokumenter for TA-2802/2011 og TA-2229/2007 Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering av forurenset sediment og for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann TA 2803

Detaljer

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften

Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Overvåking av norskekysten i forhold til vannforskriften Aktiviteter rundt VD Biologi Miljøgifter Norman Green, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bilde: Ferdi Rizkiyanto 2011 Et av havets «sluk»

Detaljer

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen

RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen RAPPORT Bussholdeplass ved Rema 1000 Lynghaugparken, Bergen OPPDRAGSGIVER Rambøll Norge AS EMNE Miljøgeologiske grunnuersøkelser Datarapport DATO / REVISJON: 6. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615788-RIGm-RAP-001

Detaljer

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Norsk vannforening og Miljøringen Onsdag 12. november 2014 Mari Moseid Prosjektleder NGI Prosjektfaser 2000 Sedimentundersøkelser 2002-2008 Pilotprosjekt,

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625 Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Delrapport 4 Tiltaksplan 20081794-00-62-R 5. juli 2011 Prosjekt Prosjekt: Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

FORURENSET SJØBUNN I VÅGEN OPPDATERT RISIKOVURDERING

FORURENSET SJØBUNN I VÅGEN OPPDATERT RISIKOVURDERING ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no BERGEN KOMMUNE FORURENSET SJØBUNN I VÅGEN OPPDATERT RISIKOVURDERING RAPPORT 2/69 OPPDATERT RISIKOVURDERING

Detaljer

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn

Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet. Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn 2426 2008 Miljøgifter i sedimenter rundt Ålesund havn Resultater fra supplerende prøver fra tiltaksplanområdet

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm) Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Områdebeskrivelse og historie...3 3. Utførte undersøkelser...3 3.1 Feltarbeid /prøvetaking...4 3.2 Laboratorieundersøkelser...4 4. Resultater...5 4.1 Sedimentbeskrivelser...5

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Utredning av muligheter

Utredning av muligheter Bruk av miljøgiftbudsjett ved gjennomføring av tiltak i forurenset sjøbunn Utredning av muligheter TA 2804 2011 Utført av: 2 Forord På anbefalinger fra Klifs konsultasjonsgruppe for forurenset sjøbunn

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune

DET NORSKE VERITAS. Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden. Sandefjord Kommune DET NORSKE VERITAS Rapport Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord Kommune Rapportnr.: 2010-0714/DNV Referansenr.: 12NT2ZH-3 Rev. 01, 2011-06-14 DET NORSKE VERITAS Rapport for

Detaljer

Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET

Vedlegg 3. Beregnet til Kystverket. Dokument type Datarapport-rev01. Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Vedlegg 3 Beregnet til Kystverket Dokument type Datarapport-rev01 Dato 18.05.2015 BORG 1 SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET SEDIMENTKARTLEGGING AV FORURENSNINGS- MEKTIGHET Revisjon 01 Dato

Detaljer

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner

TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner Grunnlaget for tillatelsen er lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

07 2015 MARIN EIENDOMSUTVIKLING AS TILTAKSPLAN FOR FORURENSET SJØBUNN I SØREVÅGEN, BERGEN

07 2015 MARIN EIENDOMSUTVIKLING AS TILTAKSPLAN FOR FORURENSET SJØBUNN I SØREVÅGEN, BERGEN 07 2015 MARIN EIENDOMSUTVIKLING AS TILTAKSPLAN FOR FORURENSET SJØBUNN I SØREVÅGEN, BERGEN ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no 07 2015 MARIN EIENDOMSUTVIKLING

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

SEILDUKSGATA 25/31 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE. Seilduksgata 25/31 AS. Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse 2013-03-20

SEILDUKSGATA 25/31 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE. Seilduksgata 25/31 AS. Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse 2013-03-20 Oppdragsgiver Seilduksgata 25/31 AS Rapporttype Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse 2013-03-20 SEILDUKSGATA 25/31 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE

Detaljer

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd

Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Verdal kommune Ressurssenter Helse, omsorg og velferd Oivind Holand pb 130 7601 Levanger Deres ref: Vår ref: KARI 2007/7139 Dato: 28.08.2007 Uttalelse fra kommunelege I: reguleringsplan Gartneriet, Håkon

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Borgundfjorden - Fase 2

Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Borgundfjorden - Fase 2 RAPPORT LNR 5142-2006 Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Borgundfjorden - Fase 2 Aspevågen, Buholmstranda og Fiskerstrand Ole Andreas Eikrem (1865-1955) Ålesund Museum Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA)

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) MILJØUNDERSØKELSE Sammenstilling av analyseresultatene August 2010 Tittel: Kirkenes Industrial and Logistics Area Miljøundersøkelse

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten: ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering

Detaljer

Horten Indre Havn - tiltaksrettede undersøkelser

Horten Indre Havn - tiltaksrettede undersøkelser RAPPORT Horten Indre Havn - tiltaksrettede undersøkelser VURDERING AV SEDIMENTKJERNER FOR Å DOKUMENTERE NATURLIG FORBEDRING DOK.NR. 20150500-01-R REV.NR. 0 / 2015-10-16 Ved elektronisk overføring kan ikke

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...

Detaljer

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik

NOTAT. Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker. Pål Kolstad. Elin O. Kramvik NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE 712690-RIGm-NOT-008 EMNE Risikovurdering Grunne 18.2 og 18.3 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Nadja

Detaljer

Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse

Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Miljøteknisk undersøkelse 20120531-01-R 30. januar 2013 Rev. nr.: 0 Prosjekt Prosjekt: Norsk Gjenvinning Metall AS, Drammen Dokumenttittel: Miljøteknisk undersøkelse

Detaljer

Metode: Skovel Kote terreng: 2,9 Dato: 17.09.2014 PrПй vetaker: Astri SПй iland DYP (m) PRПймVE BESKRIVELSE 0-0,05 Asfalt 0,05-1,2 SK1-A Brun sand, grus, stein, humusholdig 1,2-2,2 SK1-B Brun sand, grus,

Detaljer

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Eksempler på grunnforurensningssaker Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012 Hvor kommer vi fra og hvorfor er vi her? Multiconsult Kontor på Nenset i Skien Totalleverandør av rådgivningstjenester

Detaljer

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng. Datarapport

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng. Datarapport Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Datarapport 20081794-00-39-R 22. desember 2010 Rev.1 datert 17. juni.2011 Prosjekt Prosjekt: Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

NGU Rapport 2006.065. Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo NGU Rapport 2006.065 Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde Det Norske Veritas AS Rapportnr.2010-1461/DNV Referansenr.: / 127UXV3-13 Rev. 01, 2010-11-10 Dato: 2011-02-07 Side i av ii Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker

Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Peab AS Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Gnr: 790 Bnr: 368 og 376 2013-01-21 Oppdragsnr.: 5125019 Miljøteknisk grunnundersøkelse ved Ikea Nydalen, Ringsaker Gnr: 790 Bnr: 368

Detaljer