HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER"

Transkript

1 Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Miljøteknisk rapport HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

2 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 2 (39) HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Hammerfest havn Risikovurdering av delområder i havna Dokument nr.: M-rap-001 Filnavn: M-rap-001-Hammerfest havn-risikovurdering av delområder Revisjon Dato Utarbeidet av Hans Olav O. Sømme Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Risikovurdering av delområder i Hammerfest havn Sammendrag: er engasjert av Hammerfest kommune til å utføre en risikovurdering av delområder i Hammerfest havn. Hammerfest havn er en av 17 prioriterte havneområder i regjeringens handlingsplan for forurenset sjøbunn. Eksisterende sedimentdata ble vurdert for å utføre en risikovurdering av hele havneområdet med bakgrunn i Klifs veileder TA2802/2011. Basert på eksisterende kunnskap om forurensningsgrad i sedimentene, sedimentasjon og mulige kilder på land ble havna delt inn i delområder og risikobidraget fra hvert delområdet ble beregnet. Det ble vurdert tiltak og gevinst av tiltak i hvert delområde. Her menes tiltakskostnader i forhold til miljøgevinst og med sistnevnte menes grad av renhet. Hammerfest havn ble delt inn i fem delområder. Risikovurderingen viste at alle delområdene i havna hadde miljøgifter overskridende tilstandsklasse III. Delområder ved havner og tidligere skipsverft var mest forurenset. Delområde 4 hadde flest overskridende miljøgifter og hadde høyest risiko for spredning, human helse og økologisk effekt og ble rangert som det mest forurensede området. Delområde 1 ble rangert som det minst forurensede området, men hadde likevel svært høye TBT-verdier. Simuleringer viste at tiltak i tre delområder ville ha stor positiv effekt på det samlede miljøbildet i havna. Dersom tiltak gjennomføres i grunnområdet og kilder på land håndteres vil forurensningssituasjonen i dypområdet forbedres med tiden. Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen 0213 Oslo

3 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 3 (39) FORORD På bakgrunn av tilbudet Risikovurdering av delområder i Hammerfest havn, datert , har på oppdrag fra Hammerfest kommune gjennomført en vurdering av eksisterende sedimentdata og en risikovurdering av havneområdet. Kontaktperson hos Hammerfest kommune har vært Tor Harry Bjørn. Oppdragsleder hos har vært Tom Jahren. Foreliggende rapport er utarbeidet av Hans Olav O. Sømme. Ramboll

4 4 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER INNHOLD 1. INNLEDNING Målsetting OMRÅDEBESKRIVELSE Geografisk beliggenhet Dyp, strømmønster, bunntyper Dagens miljøtilstand Forurensningskilder Skipstrafikk Sjømat og kostholdsråd Planlagte tiltak i Hammerfest havn Miljømål METODE Datagrunnlag Inndeling i delområder Risikovurdering trinn Risikovurdering trinn Risikovurdering trinn 3 og bruk av stedsspesifikke data Rangering av delområder Effekt av tiltak innfor delområder Kostnadsestimater RESULTATER Inndeling i delområder Risikovurdering trinn 1, delområder Risikovurdering trinn Risiko for spredning Risiko for human helse Risiko for økologisk effekt Risikovurdering trinn 3 med porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden Rangering av delområder Effekt av tiltak Kostnadsestimater DISKUSJON Inndeling i delområder Risikovurdering Rangering av delområder Effekt av tiltak Kostnadsestimater Spredning fra grunnområdet til dypområdet PAH og kobber TBT KONKLUSJON REFERANSER... 35

5 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 5 (39) FIGUROVERSIKT Figur 1. Hammerfest havn, Finnmark. Havneområdet er avgrenset med en linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen. Foreliggende rapport omhandler et grunnområde (<20 m vanndyp) og et dypområde (30-40 m vanndyp) Figur 2. Kart over Hammerfest havn med tilstandsklasser for arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Fargekoder i henhold til Klifs klassifiseringssystem er gitt nede i venstre hjørne Figur 3. Kart over Hammerfest havn med tilstandsklasser for PAH 16, PCB 7, TBT og b[a]p. Fargekoder i henhold til Klifs klassifiseringssystem er gitt i nede i venstre hjørne. 11 Figur 4. Forurensningskilder i Hammerfest havn (hentet fra Hammerfest kommunes hjemmesider, 13 Figur 5. Planlagte tiltak i Hammerfest havn (markert med rødt) og områder påvirket av skipstrafikk (markert med blått) Figur 6. Hammerfest havn. Risikovurderingen omfattet havneareal grunnere enn 20 m (grunnområdet) og havneareal avgrenset av 30 m koten og en rett linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen Figur 7. Forenklet spredningsmønster av miljøgifter fra sediment til de øvrige deler av økosystemet Figur 8. Delområder i Hammerfest havn. Delområde 1 til 5 representerer grunnområdet, mens delområde 6 representerer dypområdet TABELLOVERSIKT Tabell 1. Klassifisering av delområder i Hammerfest havn. For hvert delområde er miljøgiftkonsentrasjonene gjennomsnitt av alle prøver innenfor det området. Resultatene er fargekodet etter Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007) Tabell 2. Stedsspesifikke parameterverdier brukt i risikovurdering av delområder i Hammerfest havn Tabell 3. Risikovurdering trinn 2 av delområder. Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Overskridende komponenter er vist i rødt.. 24 Tabell 4. Risikovurdering trinn 2, human risiko for delområder. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10%. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 5. Risikovurdering trinn 2 av delområder. Økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 6. Risikovurdering trinn 3 av delområder ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 7. Risikovurdering trinn 3 ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden, human risiko for delområder. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10%. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 8. Risikovurdering trinn 3 av delområder ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 9. Effekt av simulert tiltak innenfor de mest forurensede delområdene. Kolonne to viser dagens tilstandsklasser for hele grunnområdet. Kolonne tre, fire, fem og seks viser tilstandsklasser for hele grunnområdet etter simulert tiltak innenfor de mest forurensede Ramboll

6 6 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER delområdene. Konsentrasjonene er fargekodet etter Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007) Tabell 10. Estimerte kostnader for mudring, deponering og transport av masser fra delområder i Hammerfest havn VEDLEGG Vedlegg 1. Eldre oversikt over areal i Hammerfest havn med henhold til båttrafikk. 38 Vedlegg 2. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter (Bakke et al., 2007)

7 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 7 (39) 1. INNLEDNING er engasjert av Hammerfest kommune til å utføre en risikovurdering av delområder i Hammerfest havn. Hammerfest er ett av 17 prioriterte områder i regjeringens handlingsplan for forurenset sjøbunn. Det er utført en rekke undersøkelser av miljøgifter i sedimentene i Hammerfest havn de siste ca. 20 år (jf. kap. 3.1). Kvaliteten av disse dataene er vurdert og om de kan benyttes i risikovurdering av sedimentene i havna (jf. kap 4). De siste undersøkelsene ble utført i 2009 og 2012 (Jahren og Helland 2009a,b og Jahren og Helland 2012) og anses å gi oversikt over dagens miljøtilstand i sedimentene (jf. kap. 2.3). 1.1 Målsetting Foreliggende rapport har som mål å vurdere eksisterende sedimentdata for å utføre en risikovurdering av hele havneområdet med bakgrunn i Klifs veileder TA2802/2011. Basert på eksisterende kunnskap om forurensningsgrad i sedimentene, sedimentasjon og mulige kilder på land er havna delt inn i delområder og risikobidraget fra hvert delområdet er beregnet. Videre vurderes tiltak i hvert delområde og hvilke tiltak som vil gi størst gevinst. Her menes tiltakskostnader i forhold til miljøgevinst og med sistnevnte menes grad av renhet. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Geografisk beliggenhet Hammerfest havn ligger ved Hammerfest by vest på Kvaløya i Finnmark (Figur 1). Det totale havneområdet er ca. 700 km 2. Foreliggende rapport dekker 530 km 2 av det totale havneområdet og omfatter et grunnområde (<20 m vanndybde) og et dypområde (30-40 m vanndybde) (jf. kap. 4.2). Vest i havna er det en industrihavn og sørøst i havna er det sentrumshavn med gjestebrygge og dampskipskai hvor Hurtigruta anløper to ganger i døgnet. På østsiden av havna har Storelva sitt utløp. Elva renner fra Storvannet som har et areal på 0,235 km 2 og maksimaldyp på 15 m. Elva er 8 til 13 m bred og 295 m lang. Høydeforskjellen mellom Storvannet og sjøen er 6,8 m.

8 8-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Storelvas utløp Fuglenes molo Batterimoloen Figur 1. Hammerfest havn, Finnmark. Havneområdet er avgrenset med en linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen. Foreliggende rapport omhandler et grunnområde (<20 m vanndyp) og et dypområde (30-40 m vanndyp). 2.2 Dyp, strømmønster, bunntyper Fra land blir havna raskt dyp og 20-meterkoten ligger m fra land. Midt i havna er det m dypt. Strømmålinger i området har vist at strømmen i området har en sør-sørvestlig retning. Strømmen er sterk og tidevannsstyrt (Pedersen 2002). Innenfor 20-meterkoten består sedimentene i havna for det meste av sand. Her finnes også en del skrot. Også i de dypere områdene består sedimentene for det meste av sand. I begge områdene har sedimentene innslag av snegler, muslinger og skallfragmenter (Jahren og Helland 2009ab). 2.3 Dagens miljøtilstand Figur 2 og Figur 3 viser dagens miljøtilstand i sedimentene basert på metaller og organiske miljøgifter i sedimentene (Jahren og Helland 2009ab og Jahren og Helland 2012). Miljøgiftkonsentrasjonene er klassifisert etter Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007). Sedimentprøvene fra 2009 ble tatt med Van Veen grabb, mens prøvene fra 2012 ble tatt med kjerneprøvetaker. Seksten stasjoner har sediment med tilstand III markert forurenset eller IV sterkt forurenset med hensyn på kobber. Av disse ligger de fleste stasjonene vest eller øst i havna. Seks stasjoner har sedimenter i tilstandsklasse III med hensyn på kvikksølv. Fire stasjoner har sedimenter i tilstandsklasse III eller IV med hensyn på bly. Øst i havna har én stasjon sediment i tilstandsklasse III med hensyn på sink. Gjenstående metaller er i tilstandsklasse I ubetydelig forurenset eller II moderat forurenset. Alle stasjoner har sedimenter i tilstandsklasse III, IV, eller V meget sterkt forurenset med hensyn på organiske miljøgifter. Vest i havna har åtte stasjoner sedimenter i tilstandsklasse V

9 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 9 (39) med hensyn på TBT. Nord og øst i havna har 15 stasjoner sedimenter med tilstandsklasse III, IV eller V med hensyn på PAH 16. Hele havna har 11 stasjoner med sedimenter i tilstandsklasse III eller IV med hensyn på PCB 7. Nord og øst i havna har åtte stasjoner sedimenter i tilstandsklasse III, IV eller V med hensyn på b[a]p (benso(a)pyren). I de to kjerneprøvene fra dypområdet klassifiserer kobber og kvikksølv til tilstandsklasse III og V. Alle stasjonene i dypområdet har tilstandsklasse III eller IV med hensyn på PAH 16, PCB 7 og TBT. To stasjoner har sedimenter i tilstandsklasse III med hensyn på b[a]p. Det foreligger svært lite mektighetsmålinger av sedimentene i Hammerfest havn. Fra undersøkelser utført i 2005 (Kramvik, 2005) lyktes det å ta ut én sedimentkjerne på ca. 12 m vanndyp sørøst i havna. Kjernen var på ca. 40 cm og dokumenterte konsentrasjoner av metaller, PAH, PCB og TBT tilsvarende tilstandsklasse III, IV og V helt ned til 40 cm. I undersøkelsene fra 2012 (Jahren og Helland 2012) ble det tatt to kjerneprøver, KH1 og KH2, på henholdsvis 17 og 12 cm i dypområdet i havna. Analysering av kjerneprøvene viste at sedimentene i dette områdene er forurenset ned til minst 17 cm (Figur 2 og Figur 3).

10 10-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Kjerneprøve fra 2005 Figur 2. Kart over Hammerfest havn med tilstandsklasser for arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Fargekoder i henhold til Klifs klassifiseringssystem er gitt nede i venstre hjørne.

11 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 11 (39) Figur 3. Kart over Hammerfest havn med tilstandsklasser for PAH 16, PCB 7, TBT og b[a]p. Fargekoder i henhold til Klifs klassifiseringssystem er gitt i nede i venstre hjørne.

12 12-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Forurensningskilder På bakgrunn av tidligere miljøundersøkelser og historisk kartlegging har Hammerfest kommune laget et kart over forurensningskilder i Hammerfest havn (Figur 4). Tidligere var det skips- og fiskeriindustri nær sjøen i Hammerfest havn. I dag karakteriseres havnen som en stor petroleums- og fiskerihavn. Det finnes én slipp i havna i dag, men tidligere har det vært flere slipp ved andre lokaliteter i havna. Mesteparten av den gjenværende industrien befinner seg i dag på Fuglenesest. Grunnen på Fugleneset består av utfylte masser som kan være en kilde til forurensning. I sjøen utenfor Storelva går urenset kloakk ut (Figur 1 og Figur 4). Under krigen ble Hammerfests befolkning tvangsevakuert og byen brent ned. Etter krigen ble byen gjenreist på den brente grunnen. Den brente grunnen mistenkes for å være en kilde til forurensning.

13 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 13 (39) Figur 4. Forurensningskilder i Hammerfest havn (hentet fra Hammerfest kommunes hjemmesider,

14 14-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Skipstrafikk Figur 5 viser hvilke områder av Hammerfest havn som er mest påvirket av skipstrafikk. Der er hovedsakelig havnene vest og sørøst i havna som er mest påvirket av skipstrafikk. En eldre oversikt over arealbruk i havna med henhold til båttrafikk er gitt i Vedlegg Sjømat og kostholdsråd På bakgrunn av høye konsentrasjoner av kobber, bly og PAH i skjell har Mattilsynet innført kostholdsråd for Hammerfest indre havn (sist vurdert i 2003). Rapporten Miljøgifter i marine organismer 2011 viser en forbedring av forholdene. 2.5 Planlagte tiltak i Hammerfest havn Det er planlagt flere tiltak som vil føre til endring av sjøbunnen i Hammerfest havn (Figur 5). Fra Hammerfest kommune har fått opplyst at det i bukta ved HMS-slippen planlegges utfylling i sjø. I Fuglenesbukta vil det bli foretatt utfyllinger ved bygging av rundkjøring i forbindelse med riksveiutbygging (RV 94). I samme område planlegger Hammerfest Havnevesen utfylling av buktene i forbindelse med nytt kaianlegg. Det planlegges også utfylling i sjø nord for Storelva. Langs land på østsiden av havna planlegger Hammerfest kommune å bygge strandpromenade som vil medføre tiltak på sjøbunnen. Planlagt utfylling Storelva Figur 5. Planlagte tiltak i Hammerfest havn (markert med rødt) og områder påvirket av skipstrafikk (markert med blått).

15 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 15 (39) 2.6 Miljømål Hammerfest kommune har som mål at en opprydning i havna skal hindre spredning av helse- og miljøfarlige stoffer fra forurensede bunnsedimenter i havneområdene. Videre skal en opprydning gi en reduksjon i tilførselen av miljøgifter til sjøbunnen, og reduksjon av miljøgifter i sjøbunnen, og på sikt bidra til at Mattilsynets kostholdsråd for Hammerfest havn kan oppheves. Kommunen har satt følgende langsiktige miljømål: - Forurensningen i sedimentene i havneområdet skal tilfredsstille tilstandsklasse III, moderat forurenset sediment. - De lokale kildene til forurensning i havneområdet skal stoppes eller avgrenses så langt som mulig. 3. METODE 3.1 Datagrunnlag Hammerfest kommune har utarbeidet oversikt over utførte miljøundersøkelser i Hammerfest havn. har mottatt fra kommunen relevante rapporter og data utarbeidet i perioden 1994 til Noen av rapportene er utført i sammenheng med planlagte utbyggingstiltak, mens andre er utført som miljøtekniske undersøkelser i forbindelse med planlagte miljøtiltak i havna. Rapportene fra 2009 ble gjort på grunnlag av SFTs (Klif) pålegg om sedimentundersøkelse, risiko- og tiltaksvurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn. Etter at relevante data var samlet inn ble det gjort en evaluering av hvilke data som kunne danne grunnlag for inndeling av havna i delområder og videre risikovurdering. Datagrunnlag for risikovurdering ble hentet fra følgende rapporter: Miljøgifter i sedimenter på strekningen Ramsund-Kirkenes SFT/NIVA rapport 608/95 Miljøgifter i marine sediment og organismer i Havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg Akvaplan-niva rapport 786/00. TA- 1697/ Miljøgifter i marine sedimenter ved Storelva i Hammerfest Havn Akvaplan-niva rapport APN Hammerfest Havn. Miljøundersøkelser i sjøbunnsedimenter Multiconsult rapport Miljøgifter i marine sedimenter, Båtsfjord og Hammerfest havn Akvaplanniva rapport nr Miljøundersøkelse av eiendom nr 21/86 (Nestle Norge-Slippen) i Hammerfest Akvaplan-niva rapport nr APN Hammerfest Havn KF. Miljøteknisk undersøkelse og tiltaksvurdering rapport /7. Hammerfest Havn. Miljøteknisk sedimentundersøkelse. Hammerfest kommune rapport /7. Hammerfest havn. Datering av sedimentkjerne fra dypområdet rapport Data fra tidligere undersøkelser som kunne inngå i risikovurdering ble valgt på bakgrunn av når undersøkelsen ble gjort, hvordan sedimentprøvene representerte havnearealet og i hvilken grad innsamling og analyser tilfredsstilte Klifs risikoveileder for forurenset sediment (Bakke et al.

16 16-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 2011). Etter gjennomgang av datagrunnlaget ble det klart at undersøkelser utført før 2009 ikke ga nok grunnlag for en god risikovurdering. Dette skyltes blant annet at flere av de tidligere undersøkelsene manglet viktige miljøparametere som brukes i risikovurdering. På bakgrunn av dette ble rapportene fra 2009 og 2012 brukt som datagrunnlag for videre risikovurdering. Datagrunnlaget bestod av 26 grabbprøver fra 2009 og tre prøver fra 2012, hvorav to var kjerneprøver og én var grabbprøve. Grabb-prøvene representerer de 10 øverste cm av sedimentet, mens de to kjerneprøvene ble analysert i 2 cm intervaller fra henholdsvis 0-14 cm sedimentdyp og 0-17 cm sedimentdyp. Fra datagrunnlaget ble det hentet ut data for innhold av tungmetaller, PAH, PCB og TBT samt informasjon om sedimentenes kornstørrelse. 3.2 Inndeling i delområder Bunnarealet som ble tatt med i risikovurderingen omfatter havneareal grunnere enn 20 m på innsiden av Fuglenes molo og Batterimoloen (ca. 290 km 2 ). Risikovurderingen omfatter også et dypområde avgrenset av 30 m koten og en rett linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen (240 km 2 ) (Figur 6). For å rangere områder etter hvor det kan være mest hensiktsmessig å gjennomføre tiltak ble havna delt inn i delområder. På denne måten kan man vurdere effekten av tiltak i de ulike delområdene på det samlede havnearealet. I områder grunnere enn 20 m kan hver sedimentprøve representere inntil m 2 bunn (Bakke et al. 2011). I områder dypere enn 20 m kan hver prøve representere inntil m 2 bunn. Fuglenes molo Batterimoloen Figur 6. Hammerfest havn. Risikovurderingen omfattet havneareal grunnere enn 20 m (grunnområdet) og havneareal avgrenset av 30 m koten og en rett linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen.

17 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 17 (39) 3.3 Risikovurdering trinn 1 Det ble gjort en risikovurdering for forurensede sedimenter trinn 1 for hvert delområde og for hele havna. Risikovurderingen har blitt utført i tråd med Klifs risikoveileder for forurenset sediment (Bakke et al. 2011). Trinn 1 er en enkel risikovurdering hvor miljøgiftkonsentrasjon i sediment sammenlignes med grenseverdier for økologiske effekter ved kontakt med sedimentene. Grenseverdiene er gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007). Risikovurderingen i trinn 1 er generell og tar ikke for seg risiko for human helse og risiko for spredning. Med unntak av TBT er grenseverdien for hver miljøgift satt til øvre grense for tilstandsklasse II. For TBT er det en forvaltningsmessig grenseverdi på 35 μg/kg. Tilstandsklassene for hver miljøgift er gitt i Vedlegg 2. For at kjerneprøvene skulle kunne sammenliknes med grabb-prøvene og inkluderes i risikovurderingen ble gjennomsnittet av hver miljøgift for de øverste 10 cm benyttet. 3.4 Risikovurdering trinn 2 Trinn 2 risikovurdering har som mål å vurdere risiko for miljø- og helsemessig skade fra sedimenter. Risikoen sedimentene utgjør bedømmes opp mot miljømål og akseptkriterier. Trinn 2 dekker tre uavhengige vurderinger for miljøkvalitet: 1. Risiko for spredning: vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sediment til vannmassene. 2. Risiko for human helse: vurderes ut fra aktuelle transportveier etter hvordan et sedimentområde brukes. 3. Risiko for effekter på økosystemet: vurderes ut fra beregnede konsentrasjoner av miljøgifter som organismer kan eksponeres for. Konsentrasjonene sammenliknes med relevante grenseverdier for effekter. De aktuelle transportveiene fra sediment er vist i Figur 7. Figur 7. Forenklet spredningsmønster av miljøgifter fra sediment til de øvrige deler av økosystemet.

18 18-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER I den videre risikovurdering ses det på tre forskjellige spredningsveier. Transport via organismer beregnes ut fra vevskonsentrasjoner av miljøgifter i potensielle byttedyr. Dette er ikke målt i Hammerfest og sjablongverdier gitt av risikoveilederen (Bakke et al. 2011) ble benyttet. Beregningene forutsetter at bunndyrbiomassen er konstant over tid. Spredning via oppvirvling og erosjon skjer i all hovedsak på vanndyp grunnere enn 20 m og i nærheten av kaianlegg. Denne rapporten omfatter deler av Hammerfest havn hvor det er forventet at propellpåvirkning forekommer, og deler hvor propelloppvirvling ikke forekommer. Porevannet i sedimentet lekker ut i de frie vannmassene enten som diffusjon (utjevning av konsentrasjonsforskjeller uten innflytelse av turbulens), adveksjon (transport av porevann til overliggende vannmasser drevet av svake strømmer gjennom sedimentet) eller biodiffusjon (en forsterket diffusjon i øvre del av sedimentet ved at bunnlevende dyr rører om sedimentet og bringer nytt porevann til overflaten) Risikovurdering trinn 3 og bruk av stedsspesifikke data Mens en trinn 2 risikovurderingen benytter sjablongverdier for konstanter og koeffisienter som er oppgitt i risikoveiledereen (Bakke et al. 2011), benyttes stedsspesifikke data i en trinn 3 risikovurdering. Tidligere undersøkelser i Hammerfest havn omfatter imidlertid ikke stedsspesifikke undersøkelser av eksempelvis K d -verdier for sedimentene. K d -verdien viser hvor stor del av miljøgiftene som er knyttet til sedimentet og hvor stor del som er knyttet til vannfasen. Det betyr at når konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentet er kjent så kan man beregne hvor mye som vil kunne spres til vannfasen. Sjablongverdiene for K d oppgitt i Klifs veileder er konservative og gir ofte en urealistisk høy spredning av miljøgifter til vannfasen. I mangel av stedsspesifikke K d -verdier er K d -verdier fra forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden benyttet (Laugesen 2011). I denne rapporten er derfor risikovurderingen utført to ganger; én gang med sjablongverdier fra risikoveilederen (trinn 2) og én gang med K d -verdier fra undersøkelser i Sandefjordsfjorden (trinn 3) (Laugesen 2011). 3.5 Rangering av delområder Delområdene i Hammerfest havn ble rangert på bakgrunn av følgende vurderinger Miljøgiftkonsentrasjoner sammenliknet med Klifs grenseverdier (Bakke et al. 2007). Spredning av miljøgifter forårsaket av skipstrafikken alene i forhold til definerte akseptgrenser. Betydningen av miljøgiftspredning forårsaket av skipstrafikken i forhold til de andre transportveiene (biodiffusjon og transport i næringskjeden) innenfor det skipspåvirkede området. Betydningen av samlet spredning fra skipspåvirket område i forhold til samlet spredning fra det øvrige risikoområdet. Betydningen av miljøgiftspredning forårsaket av skipstrafikken i forhold til total spredning innenfor hele risikoområdet. 3.6 Effekt av tiltak innfor delområder Det ble utarbeidet et eget system for å kunne analysere hva den samlede effekten av tiltak innfor et bestemt delområde ville ha på hele havna i sin helhet. Det ble satt opp et regneark hvor hvert delområde ble vektet i forhold til arealet området representerte. Vekting ble gjort ved at hvert

19 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 19 (39) delområde ble tilegnet et antall ruter tilsvarende arealet delområdet representerte og hvor hver rute tilsvarte m 2 sjøbunn. Summen av rutene for alle delområder tilsvarte det totale havnearealet i risikovurderingen. Eksempel: et delområde på m 2 vil representeres med fire ruter, mens et delområde på m 2 vil representeres av seks ruter. Det totale arealet vil bli m 2. For hvert delområde ble gjennomsnittet av hver miljøgift regnet ut. Hvis tiltaket er tildekking er det etter gjennomføring av tiltaket rimelig å anta at den nye tilstandsklassen for sedimentene i delområdet ikke vil overskride tilstandsklasse I. Tiltak i et delområde ble derfor simulert ved at den gjennomsnittlige miljøgiftkonsentrasjonen ble erstattet med øvre grense for tilstandsklasse I for hver miljøgift. Den samlede effekten for hele havna ble deretter regnet ut som gjennomsnittet av alle delområder etter simulert tiltak. I analysen ble det simulert tiltak i det mest forurensede delområdet først, deretter i det nest mest forurensede delområdet osv. 3.7 Kostnadsestimater Kostnadsestimater har til hensikt å gi informasjon om hva man oppnår for hver krone man investerer i et sedimenttiltak. Det kan være til hjelp når en skal velge mellom flere tiltaksalternativer. Kostnadsestimater for mudring ble for Hammerfest havn regnet ut på bakgrunn av priser oppgitt i rapporten Mudringsmetoder for forurenset sjøbunn (Laugesen og Nygård, 2008). Faktorer som påvirker kostnaden er - Massenes forurensningsgrad mer forurensede masser gir økt kostnad - Massenes vanninnhold - høyere vanninnhold gir høyere kostnad - Disponeringsløsning transportavstand, deponiavgift og krav til massene har normal stor betydning for kostnadene - Innblanding av fremmedlegemer i massene Selve mudringsprosessen utgjør i Norge ca % av den totale kostnaden av tiltaket. Disponering av de forurensede massene utgjør de øvrige % av den totale kostnaden (Laugesen og Nygård, 2008). Miljømudring i Norge vil normalt koste kr/m 3. Deponeringskostnader er styrt av markedet og vil variere. De senere årene har kostnader til godkjent deponi variert fra kr/tonn. For typiske sedimentmasser som leveres til deponi tilsvarer dette kr/m 3. Transportkostnader avhenger av avstanden fra mudringslokalitet til deponeringssted. Typisk pris i Norge er kr/m 3 (Laugesen og Nygård, 2008). I kostnadsestimatene er det regnet ut priser for den laveste og den høyeste prisen oppgitt i nevnte rapport (Laugesen og Nygård, 2008). Det er en betydelig usikkerhet ved disse prisene og de skal derfor brukes kun som en antydning av hva tiltaket kan koste. Man vet ikke hvor langt ned i sedimentene forurensingen går. Det er derfor vanskelig å anslå hvor langt ned i sedimentene man må mudre. Fra kjerneprøve fra 2005 tatt sørøst i havna ble det dokumentert miljøgifter i tilstandsklasse V ned til 40 cm sedimentdyp (Kramvik 2005) (se også avsnitt 2.3). er ikke kjent med hvordan forurensingen er fordelt i sedimentene ved andre lokaliteter i havna. Det er i kostnadsestimatene tatt utgangspunkt i et mudringsdyp på 50 cm ned i sedimentene. Dette mudringsdypet er ment som en antydning av hva det reelle mudringsdypet kan bli. Reelt mudringsdyp kan undersøkes ved ytterligere prøvetakning. Det understrekes at en endring av mudringsdyp kan ha stor påvirkning på estimerte kostnader og at disse kan bli høyere eller lavere enn det som er estimert.

20 20-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 4. RESULTATER 4.1 Inndeling i delområder Figur 8 viser inndeling av Hammerfest havn i delområder. Delområde 1 er ca m 2, delområde 2 er ca m 2, delområde 3 er ca m 2, delområde 4 er ca m 2, delområde 5 er ca m 2 og delområde 6 er ca m 2. Delområde 1 til 5 følger 20 m koten og representerer grunnområdet (<20 m). Delområde 6 følger 30 m koten og representerer dypområdet (30-40 m). Intervallet mellom 20 og 30 m er ikke dekket av denne inndelingen. Foruten delområde 1 var alle delområder større en det totale arealet prøvene representerte. mener likevel prøveantallet gir en god representasjon av sedimentene innenfor hvert delområde (se avsnitt 5.1 i diskusjon). 20 m 30 m Fuglenes molo Batterimoloen Figur 8. Delområder i Hammerfest havn. Delområde 1 til 5 representerer grunnområdet, mens delområde 6 representerer dypområdet. 4.2 Risikovurdering trinn 1, delområder Tabell 1 viser gjennomsnitt for hver miljøgift innenfor hvert delområde i Hammerfest havn. Klassegrenser for miljøgiftkonsentrasjoner er gitt i Vedlegg 2. Tabell 1 viser at delområde 4 er det mest forurensede området. Her klassifiserer ni PAH-komponenter til tilstandsklasse V, mens seks komponenter klassifiserer til tilstandsklasse IV. Bare dibenzo[ah]antracen klassifiserer til tilstandsklasse II. TBT-konsentrasjonene følger ikke samme forurensningsmønster som PAH-komponentene. Delområde 1 og 2 har de klart høyeste TBT-konsentrasjonene (henholdsvis 615 µg/kg og 116,2 µg/kg) som klassifiserer til tilstandsklasse V. Delområde 3, 4, 5 og 6 har alle TBTkonsentrasjoner i tilstandsklasse IV.

21 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 21 (39) Tabellen viser at konsentrasjonen av benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren, benzo(ghi)perylen og TBT klassifiserer til tilstandsklasse IV eller V i alle delområder. Dermed oppfyller ingen av delområdet målet om tilstandsklasse III-sedimenter. Tabell 1. Klassifisering av delområder i Hammerfest havn. For hvert delområde er miljøgiftkonsentrasjonene gjennomsnitt av alle prøver innenfor det området. Resultatene er fargekodet etter Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007). Tilstandsklasser for delområder Parameter Arsen 5,05 7,71 7,67 14,81 5,24 7,24 Bly 43,32 57,40 43,82 83,55 64,00 55,78 Kadmium 0,31 0,39 0,12 0,83 0,36 0,15 Kobber 60,55 52,26 44,24 93,68 63,68 50,59 Krom 16,78 20,72 21,18 28,86 18,90 22,86 Kvikksølv 0,46 0,55 0,29 0,53 0,54 0,88 Nikkel 12,68 13,26 9,80 16,05 11,28 13,47 Sink 89,17 91,48 85,10 271,70 87,83 93,08 Naftalen 0,02 0,02 0,07 0,71 0,03 0,06 Acenaftylen 0,01 0,02 0,10 0,49 0,02 0,06 Acenaften 0,03 0,04 0,07 0,56 0,05 0,04 Fluoren 0,03 0,03 0,14 1,05 0,05 0,12 Fenantren 0,20 0,33 1,35 3,24 0,37 1,07 Antracen 0,06 0,10 0,46 2,65 0,14 0,37 Fluoranthen 0,32 0,55 2,60 11,52 0,65 1,74 Pyren 0,28 0,52 2,21 8,86 0,57 1,54 Benzo[a]antracen 0,16 0,28 0,77 4,71 0,30 0,54 Chrysen 0,19 0,30 0,79 4,37 0,31 0,52 Benzo[b]fluoranten 0,20 0,34 0,80 3,69 0,28 0,58 Benzo[k]fluoranten 0,13 0,24 0,63 3,19 0,23 0,34 Benzo(a)pyren 0,18 0,30 0,91 3,02 0,29 0,59 Indeno[123cd]pyren 0,08 0,15 0,57 2,46 0,14 0,31 Dibenzo[ah]antracen 0,03 0,05 0,14 0,53 0,05 0,09 Benzo[ghi]perylen 0,10 0,23 0,65 2,34 0,16 0,38 PAH16 2,02 3,49 12,24 53,46 3,62 8,37 PCB7 0,01 0,01 0,03 0,20 0,01 0,03 TBT forvaltningsmessig ,2 20,2 44,875 62,75 46, Risikovurdering trinn 2 Miljøgiftinnholdet i sedimentene i delområdene viste en overskridelse av grenseverdiene i trinn 1 risikovurderingen. I trinn 2 blir det tatt hensyn til stedsspesifikke forhold og human helse. Tabell 2 viser de stedsspesifikke dataene brukt i risikovurderingen av delområdene i Hammerfest havn.

22 22-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER For å få et inntrykk av risikoen ved de ulike delområdene er det valgt å summere risikoen for hvert delområde. For hvert delområde er summeringen gjort for (1) alle komponenter ekskludert TBT og (2) alle komponenter inkludert TBT. Tabell 2. Stedsspesifikke parameterverdier brukt i risikovurdering av delområder i Hammerfest havn Parameter Totalt organisk karbon (TOC)% Totalt sedimentarea l m 2 Vannvolum m 3 over sedimentene Areal påvirket av skipstrafikk Antall skipsanløp per år Trasélengde for skipsanløp m Oppvirvlet sediment per anløp kg Oppholdstid til vannet i bassenget per år Fraksjon leire i sedimentet Sjablong verdi Anvendt verdi, delområde Kommentar ,05 2,65 2,26 4,46 1,08 1,66 Målt fra sedimentprøver Ingen 240 Beregnet fra standard 000 kart Ingen Beregnet fra standard kart og dyp Ingen Beregnet fra standard kart Oppgitt av Ingen Hammerfest standard kommune Beregnet fra kart Fra Ingen risikoveileder standard (Bakke et al. 2011). 0,02 0,019 0,019 0,019 0,019 0,019 0,019 [1,2] Ingen Målt fra 0,28 0,16 0,22 0,17 0,35 0,07 standard sedimentprøver Risiko for spredning Tabell 3 viser overskridelse av tillatt spredning fra delområdene. Beregningene viser at delområde 4 har flest komponenter overskridende tillatt spredning. Ser man bort fra TBTkonsentrasjonen har delområde 4 også høyest samlet spredning. Inkluderer man TBT har delområde 1 høyest samlet spredning. Tabell 3 viser også at konsentrasjonene av antracen, fluoranten, pyren, benzo[a]antracen, chrysen, benzo[b]fluoranthen og benzo[k]fluoranthen overskrider tillat spredning i alle delområder.

23 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 23 (39) Risiko for human helse Tabell 4 viser human risiko for hvert delområde. Delområde 4 har den høyeste totale risikoen også med TBT inkludert. Av delområdene i grunnområdene har delområde 3 den nest høyeste risikoen. I hvert delområde er det komponenter som overskrider tillat livstidsdose (MTR). I delområde 3, 4 og 6 er det PCB 7 som utgjør det høyeste bidraget til den totale risikoen, mens TBT utgjør det høyeste bidraget i delområde 1, 2 og Risiko for økologisk effekt Tabell 5 viser økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner for de ulike delområdene. Tabellen viser at delområde 4 har flest komponenter overskridende PNEC w. Delområde 1 og 2 har færrest overskridende komponenter. I alle delområdene utgjør TBT det høyeste bidraget til den totale risikoen. Ser man bort fra TBT-konsentrasjonene utgjør delområde 4 høyst risiko for økologisk effekt. Inkluderer man TBT utgjør delområde 1 den høyeste risikoen.

24 24-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 3. Risikovurdering trinn 2 av delområder. Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 2 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 3 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 4 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 5 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 6 F tot i forhold til tillatt spredning Stoff Arsen 0,14 0,10 Bly 0,85 0,52 Kadmium 0,15 0,12 Kobber 2,12 1,19 Krom totalt (III + VI) 0,04 0,03 Kvikksølv 1,10 0,73 Nikkel 0,51 0,28 Sink 0,62 0,25 Naftalen 0,10 0,06 Acenaftylen 0,48 0,24 Acenaften 0,29 0,19 Fluoren 0,19 0,12 Fenantren 1,04 0,50 Antracen 4,69 2,27 Fluoranten 6,97 3,48 Pyren 3,50 1,71 Benzo(a)antracen 11,88 5,53 Krysen 3,88 1,84 Benzo(b)fluoranten 3,92 2,19 Benzo(k)fluoranten 3,53 1,64 Benzo(a)pyren 2,12 1,11 Indeno(1,2,3-cd)pyren 6,58 3,30 Dibenzo(a,h)antracen 0,23 0,10 Benzo(ghi)perylen 23,28 12,27 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) 28222, ,70 Sum uten TBT 36,53 Sum med TBT 17930,23 0,18 0,15 1,14 0,69 0,18 0,15 1,23 1,03 0,05 0,04 1,19 0,87 0,36 0,29 0,32 0,26 0,05 0,03 0,34 0,26 0,23 0,14 0,12 0,06 0,68 0,42 3,50 2,16 4,39 3,21 2,10 1,62 6,71 5,18 1,82 1,42 2,45 1,87 2,07 1,50 1,25 0,92 5,65 3,72 0,13 0,10 18,76 13, , ,38 35, ,94 0,20 0,15 0,84 0,57 0,14 0,05 1,15 0,89 0,05 0,04 0,68 0,48 0,29 0,21 0,39 0,29 0,20 0,10 2,53 1,46 0,30 0,24 0,45 0,29 2,55 1,58 15,80 8,58 24,43 15,46 10,59 6,74 26,81 18,35 6,90 4,77 8,55 6,20 8,07 5,54 5,99 4,02 34,89 22,59 0,67 0,44 83,41 57,46 339,53 274,34 152,74 427,08 0,38 0,29 1,78 1,09 0,51 0,32 2,53 1,88 0,07 0,05 1,37 0,86 0,45 0,35 1,59 0,92 1,92 0,56 12,30 3,65 2,59 0,91 3,32 1,09 4,03 1,92 80,45 25,10 106,15 34,74 41,28 13,65 182,54 56,56 40,68 13,27 44,45 14,38 44,57 14,21 19,56 6,74 156,45 49,39 2,65 0,86 330,35 105,51 543,02 308,45 343,16 651,62 0,11 0,10 1,74 0,77 0,23 0,14 1,41 1,25 0,04 0,03 1,25 0,86 0,30 0,25 0,33 0,24 0,18 0,11 1,14 0,50 0,50 0,31 0,31 0,21 1,50 0,85 9,61 4,97 8,60 4,91 4,37 2,69 10,20 6,21 2,70 1,67 2,63 1,69 2,72 1,60 1,66 0,99 6,90 3,49 0,16 0,09 18,56 10, , ,12 39, ,14 0,18 0,14 0,95 0,73 0,11 0,06 1,32 1,01 0,05 0,04 1,66 0,66 0,41 0,29 0,46 0,32 0,39 0,14 4,11 1,28 0,45 0,19 1,17 0,34 5,26 1,70 29,59 9,51 35,32 14,09 14,93 6,35 39,84 17,56 8,52 4,24 13,92 6,03 5,88 4,11 7,67 3,53 27,42 16,78 0,58 0,39 66,48 45, ,10 912,66 132, ,70

25 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 25 (39) Tabell 4. Risikovurdering trinn 2, human risiko for delområder. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10%. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 2 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 3 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 4 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 5 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 6 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Stoff Arsen 0,33 0,23 Bly 3,25 2,01 Kadmium 0,01 0,01 Kobber 0,45 0,25 Krom totalt (III + VI) 0,08 0,06 Kvikksølv 0,40 0,26 Nikkel 0,07 0,04 Sink 0,50 0,20 Naftalen 0,26 0,15 Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren 3,15 1,53 Antracen 0,69 0,34 Fluoranten 3,02 1,51 Pyren Benzo(a)antracen 11,36 5,29 Krysen 3,06 1,45 Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten 16,39 7,63 Benzo(a)pyren 4133, ,45 Indeno(1,2,3-cd)pyren 3,24 1,63 Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen 1,50 0,79 Sum PCB7 1431,96 675,28 Tributyltinn (TBT-ion) , ,35 Sum uten TBT 2860,78 Sum med TBT ,12 0,42 0,35 4,39 2,66 0,01 0,01 0,26 0,22 0,09 0,07 0,43 0,32 0,05 0,04 0,26 0,21 0,12 0,09 1,87 1,14 0,46 0,28 1,62 1,19 5,33 4,12 1,36 1,07 9,00 6, , ,49 2,14 1,41 1,09 0,81 329,86 267, , , , ,82 0,47 0,35 2,98 2,03 0,01 0,00 0,24 0,19 0,09 0,07 0,24 0,17 0,04 0,03 0,26 0,19 0,55 0,27 7,60 4,72 2,29 1,24 8,92 5,65 17,00 11,63 4,06 2,80 25,11 17, , ,11 8,15 5,28 3,32 2, , , , , , ,38 0,90 0,68 6,30 3,87 0,03 0,02 0,53 0,39 0,12 0,10 0,49 0,31 0,06 0,05 1,06 0,62 5,15 1,51 12,03 5,74 11,66 3,64 38,76 12,69 115,77 35,87 23,92 7,80 138,59 44, , ,91 36,54 11,54 13,16 4, , , , , , ,49 0,25 0,24 6,68 2,97 0,01 0,01 0,30 0,27 0,07 0,06 0,45 0,31 0,04 0,03 0,27 0,20 0,47 0,30 4,83 2,72 1,51 0,78 5,12 2,93 15,33 9,33 3,62 2,24 22,48 13, , ,61 5,36 2,71 2,11 1,20 564,07 471, , , , ,58 0,43 0,33 3,36 2,59 0,01 0,00 0,28 0,21 0,09 0,08 0,59 0,24 0,05 0,04 0,31 0,21 1,05 0,37 15,71 5,09 4,29 1,38 12,90 5,14 25,26 11,13 5,01 2,49 18,29 12, , ,96 6,40 3,92 2,65 1, , , , , , ,30

26 26-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 5. Risikovurdering trinn 2 av delområder. Økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w (antall ganger): Delområde 2 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 3 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 4 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 5 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 6 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Stoff Arsen 0,23 0,16 Bly 0,21 0,13 Kadmium 0,01 0,01 Kobber 6,91 3,88 Krom totalt (III + VI) 0,06 0,04 Kvikksølv 0,14 0,10 Nikkel 1,51 0,81 Sink 1,04 0,42 Naftalen 0,88 0,52 Acenaftylen 0,42 0,21 Acenaften 0,17 0,11 Fluoren 0,16 0,10 Fenantren 1,34 0,65 Antracen 3,65 1,76 Fluoranten 3,55 1,77 Pyren 40,64 19,83 Benzo(a)antracen 5,57 2,59 Krysen 1,38 0,65 Benzo(b)fluoranten 1,39 0,78 Benzo(k)fluoranten 1,24 0,58 Benzo(a)pyren 0,78 0,41 Indeno(1,2,3-cd)pyren 3,31 1,66 Dibenzo(a,h)antracen 0,11 0,05 Benzo(ghi)perylen 9,15 4,82 Sum PCB7 mangler PNEC mangler PNEC Tributyltinn (TBT-ion) , ,88 Sum uten TBT 36,31 Sum med TBT ,19 0,29 0,24 0,28 0,17 0,02 0,01 4,03 3,35 0,07 0,05 0,16 0,11 1,06 0,85 0,55 0,43 0,41 0,29 0,30 0,23 0,13 0,08 0,10 0,05 0,79 0,49 2,41 1,48 1,91 1,40 21,83 16,86 2,61 2,02 0,61 0,48 0,81 0,62 0,68 0,49 0,43 0,32 2,18 1,44 0,05 0,04 6,69 4,94 mangler PNEC mangler PNEC , ,53 31, ,01 0,32 0,24 0,19 0,13 0,01 0,00 3,67 2,83 0,07 0,05 0,09 0,06 0,86 0,63 0,54 0,40 1,86 0,92 2,24 1,29 0,17 0,14 0,38 0,24 3,23 2,01 12,05 6,54 10,48 6,63 113,87 72,44 8,33 5,70 1,83 1,26 2,02 1,46 1,90 1,30 1,45 0,97 8,30 5,38 0,16 0,11 20,32 14,00 mangler PNEC mangler PNEC , ,49 120, ,33 0,62 0,47 0,40 0,25 0,04 0,03 8,07 6,00 0,09 0,07 0,18 0,11 1,32 1,03 2,22 1,28 17,54 5,14 10,89 3,23 1,52 0,54 2,82 0,93 5,11 2,44 61,33 19,13 45,54 14,90 443,81 146,72 56,70 17,57 10,79 3,52 10,49 3,39 10,46 3,33 4,74 1,63 37,23 11,75 0,63 0,20 80,46 25,70 mangler PNEC mangler PNEC , ,52 266, ,29 0,18 0,17 0,42 0,19 0,02 0,01 4,59 4,08 0,05 0,05 0,16 0,11 0,89 0,72 0,55 0,41 1,60 1,01 1,01 0,44 0,30 0,19 0,27 0,18 2,05 1,16 7,92 4,09 6,02 3,44 62,53 38,58 7,51 4,57 1,63 1,01 1,66 1,07 1,70 1,00 1,08 0,64 5,46 2,76 0,12 0,07 12,91 7,32 mangler PNEC mangler PNEC , ,33 69, ,41 0,30 0,23 0,21 0,16 0,01 0,00 4,22 3,24 0,07 0,06 0,21 0,09 1,20 0,86 0,65 0,44 3,57 1,24 3,64 1,14 0,26 0,11 0,99 0,29 6,68 2,16 22,56 7,25 15,15 6,04 160,47 68,26 12,37 5,45 2,26 1,12 3,28 1,42 1,38 0,96 1,86 0,86 6,52 3,99 0,14 0,09 16,19 11,16 mangler PNEC mangler PNEC , ,51 112, ,01

27 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 27 (39) Risikovurdering trinn 3 med porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Ved bruk av eksterne porevannkonsentrasjoner er det flere metaller som overskrider tillatt spredning. Risikovurdering med eksterne verdier gir generelt lavere risiko enn ved bruk av sjablongverdiene i risikoveilederen. Rangering av delområder etter total spredning endres likevel ikke og gjenspeiler risikovurdering trinn 1 og risikovurdering trinn 2 med sjablongverdier. Tabell 6 viser overskridelse av tillatt spredning fra delområdene. I delområde 3, 4 og 6 overskrider seks metaller tillat spredning. Ser man bort fra TBT-konsentrasjonen har også delområde 4 den høyeste totale spredningen. Dersom man inkluderer TBT har delområde 1 den høyeste spredningen. Tabell 7 viser human risiko for delområdene. Delområde 4 har høyest samlet risiko for human helse. Delområde 1 har lavest risiko. I delområde 1, 2 og 5 er det benzo[a]pyren som utgjør høyest risiko, mens PCB 7 utgjør høyest risiko i delområde 3, 4 og 6. Tabell 8 viser økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner for delområdene. Ser man bort fra TBT er det høyest økologisk risiko i delområde 4. Lavest risiko er det i delområde 2. Inkluderer man TBT har delområde 1 høyest risiko for økologisk effekt.

28 28-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 6. Risikovurdering trinn 3 av delområder ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 2 F tot i forhold til tillatt spredning (antall Delområde 3 F tot i forhold til tillatt spredning (antall Delområde 4 F tot i forhold til tillatt spredning (antall Delområde 5 F tot i forhold til tillatt spredning (antall Delområde 6 F tot i forhold til tillatt spredning Stoff Arsen 0,52 0,36 Bly 0,88 0,55 Kadmium 0,33 0,26 Kobber 2,80 1,57 Krom totalt (III + VI) 0,08 0,05 Kvikksølv 1,06 0,70 Nikkel 0,42 0,23 Sink 0,87 0,35 Naftalen 0,00 0,00 Acenaftylen 0,00 0,00 Acenaften 0,01 0,00 Fluoren 0,01 0,00 Fenantren 0,07 0,03 Antracen 0,37 0,18 Fluoranten 1,29 0,64 Pyren 0,44 0,21 Benzo(a)antracen 3,08 1,43 Krysen 0,66 0,32 Benzo(b)fluoranten 0,82 0,46 Benzo(k)fluoranten 0,74 0,34 Benzo(a)pyren 0,40 0,21 Indeno(1,2,3-cd)pyren 2,53 1,27 Dibenzo(a,h)antracen 0,08 0,04 Benzo(ghi)perylen 4,93 2,60 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) 155,57 98,63 Sum uten TBT 6,87 Sum med TBT 105,50 0,46 0,39 1,17 0,71 0,29 0,24 1,44 1,20 0,07 0,05 1,17 0,86 0,32 0,26 0,39 0,31 0,00 0,00 0,01 0,01 0,02 0,01 0,02 0,01 0,15 0,09 0,93 0,57 2,15 1,57 0,76 0,59 4,08 3,15 0,84 0,66 1,30 1,00 1,10 0,79 0,63 0,47 4,17 2,75 0,09 0,07 10,21 7,54 104,22 36,70 16,21 52,91 1,70 1,28 2,25 1,53 7,69 2,60 4,57 3,53 2,11 1,60 0,11 0,08 0,10 0,07 3,75 2,77 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,01 0,01 0,05 0,03 0,26 0,14 1,83 1,16 0,83 0,53 1,05 0,72 0,71 0,49 0,91 0,66 0,91 0,63 0,28 0,19 1,82 1,18 0,05 0,04 1,89 1,30 0,04 0,03 16,96 16,96 3,31 2,47 4,76 2,92 28,18 17,61 10,06 7,48 2,78 2,18 0,22 0,14 0,16 0,12 15,28 8,85 0,07 0,02 0,01 0,00 0,05 0,02 0,12 0,04 0,14 0,07 2,62 0,82 15,75 5,15 6,42 2,12 14,15 4,38 8,25 2,69 9,37 3,03 9,97 3,18 1,83 0,63 16,15 5,10 0,43 0,14 14,77 4,72 0,13 0,07 71,89 71,89 0,17 0,16 1,75 0,78 0,28 0,16 1,48 1,32 0,04 0,04 1,25 0,85 0,29 0,24 0,35 0,26 0,01 0,00 0,06 0,03 0,06 0,03 0,05 0,04 0,45 0,25 3,32 1,72 4,93 2,81 1,87 1,15 7,12 4,33 1,44 0,89 1,59 1,03 1,64 0,96 0,99 0,59 5,57 2,82 0,12 0,07 11,95 6,78 79,48 60,82 21,96 82,78 1,58 1,21 2,54 1,95 5,92 3,26 5,26 4,04 2,10 1,72 0,27 0,11 0,14 0,10 4,46 3,03 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,07 0,02 0,36 0,12 1,95 0,78 0,86 0,37 1,15 0,51 0,64 0,32 1,09 0,47 0,49 0,34 0,27 0,12 1,05 0,65 0,03 0,02 1,11 0,76 0,16 0,08 15,21 15,21

29 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 29 (39) Tabell 7. Risikovurdering trinn 3 ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden, human risiko for delområder. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10%. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 2 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 3 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 4 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 5 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 6 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Stoff Arsen 2,39 1,67 Bly 8,44 5,21 Kadmium 0,17 0,13 Kobber 1,75 0,98 Krom totalt (III + VI) 1,64 1,18 Kvikksølv 0,11 0,07 Nikkel 0,03 0,01 Sink 4,75 1,92 Naftalen 0,00 0,00 Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren 0,03 0,01 Antracen 0,01 0,00 Fluoranten 0,11 0,05 Pyren Benzo(a)antracen 0,21 0,10 Krysen 0,15 0,07 Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten 0,87 0,40 Benzo(a)pyren 91,51 47,92 Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,08 0,04 Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen 0,02 0,01 Sum PCB7 5,64 3,38 Tributyltinn (TBT-ion) 23,57 14,95 Sum uten TBT 61,28 Sum med TBT 76,22 3,04 2,55 11,39 6,90 0,21 0,17 1,02 0,85 1,96 1,46 0,12 0,09 0,02 0,02 2,50 1,97 0,00 0,00 0,03 0,02 0,01 0,00 0,12 0,09 0,21 0,16 0,14 0,11 1,02 0,74 108,52 80,17 0,11 0,07 0,02 0,02 3,30 3,03 8,02 2,82 96,09 98,91 3,37 2,53 7,72 5,27 0,16 0,05 0,93 0,72 1,97 1,49 0,07 0,05 0,02 0,01 2,48 1,84 0,01 0,00 0,14 0,09 0,04 0,02 0,67 0,42 0,67 0,46 0,42 0,29 2,84 1,95 367,12 246,46 0,43 0,28 0,08 0, , ,01 0,61 0, , ,56 6,55 4,90 16,35 10,05 0,57 0,36 2,04 1,51 2,60 2,03 0,14 0,09 0,02 0,02 10,12 5,86 0,18 0,05 0,43 0,21 0,38 0,12 5,76 1,88 9,00 2,79 4,85 1,58 31,02 9, ,11 816,31 3,79 1,20 0,59 0, , ,53 1,92 1, , ,62 1,84 1,73 17,31 7,70 0,27 0,16 1,16 1,03 1,55 1,33 0,13 0,09 0,02 0,01 2,53 1,90 0,00 0,00 0,04 0,02 0,01 0,01 0,18 0,11 0,29 0,18 0,18 0,11 1,22 0,72 131,19 78,22 0,13 0,07 0,02 0,01 3,10 2,86 1,99 1,53 94,76 96,29 3,13 2,39 8,72 6,71 0,12 0,07 1,07 0,82 1,96 1,61 0,17 0,07 0,02 0,02 2,96 2,01 0,01 0,00 0,21 0,07 0,05 0,02 0,71 0,28 0,73 0,32 0,38 0,19 1,53 1,07 345,98 159,54 0,25 0,15 0,04 0, , ,35 2,38 1, , ,87

30 30-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 8. Risikovurdering trinn 3 av delområder ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w (antall ganger): Delområde 2 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 3 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 4 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 5 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 6 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Stoff Arsen 0,23 0,16 Bly 0,21 0,13 Kadmium 0,01 0,01 Kobber 6,91 3,88 Krom totalt (III + VI) 0,06 0,04 Kvikksølv 0,14 0,10 Nikkel 1,51 0,81 Sink 1,04 0,42 Naftalen 0,88 0,52 Acenaftylen 0,42 0,21 Acenaften 0,17 0,11 Fluoren 0,16 0,10 Fenantren 1,34 0,65 Antracen 3,65 1,76 Fluoranten 3,55 1,77 Pyren 40,64 19,83 Benzo(a)antracen 5,57 2,59 Krysen 1,38 0,65 Benzo(b)fluoranten 1,39 0,78 Benzo(k)fluoranten 1,24 0,58 Benzo(a)pyren 0,78 0,41 Indeno(1,2,3-cd)pyren 3,31 1,66 Dibenzo(a,h)antracen 0,11 0,05 Benzo(ghi)perylen 9,15 4,82 Sum PCB7 mangler PNEC mangler PNEC Tributyltinn (TBT-ion) , ,88 Sum uten TBT 36,31 Sum med TBT ,19 0,29 0,24 0,28 0,17 0,02 0,01 4,03 3,35 0,07 0,05 0,16 0,11 1,06 0,85 0,55 0,43 0,41 0,29 0,30 0,23 0,13 0,08 0,10 0,05 0,79 0,49 2,41 1,48 1,91 1,40 21,83 16,86 2,61 2,02 0,61 0,48 0,81 0,62 0,68 0,49 0,43 0,32 2,18 1,44 0,05 0,04 6,69 4,94 mangler PNEC mangler PNEC , ,53 31, ,01 0,32 0,24 0,19 0,13 0,01 0,00 3,67 2,83 0,07 0,05 0,09 0,06 0,86 0,63 0,54 0,40 1,86 0,92 2,24 1,29 0,17 0,14 0,38 0,24 3,23 2,01 12,05 6,54 10,48 6,63 113,87 72,44 8,33 5,70 1,83 1,26 2,02 1,46 1,90 1,30 1,45 0,97 8,30 5,38 0,16 0,11 20,32 14,00 mangler PNEC mangler PNEC , ,49 120, ,33 0,62 0,47 0,40 0,25 0,04 0,03 8,07 6,00 0,09 0,07 0,18 0,11 1,32 1,03 2,22 1,28 17,54 5,14 10,89 3,23 1,52 0,54 2,82 0,93 5,11 2,44 61,33 19,13 45,54 14,90 443,81 146,72 56,70 17,57 10,79 3,52 10,49 3,39 10,46 3,33 4,74 1,63 37,23 11,75 0,63 0,20 80,46 25,70 mangler PNEC mangler PNEC , ,52 266, ,29 0,18 0,17 0,42 0,19 0,02 0,01 4,59 4,08 0,05 0,05 0,16 0,11 0,89 0,72 0,55 0,41 1,60 1,01 1,01 0,44 0,30 0,19 0,27 0,18 2,05 1,16 7,92 4,09 6,02 3,44 62,53 38,58 7,51 4,57 1,63 1,01 1,66 1,07 1,70 1,00 1,08 0,64 5,46 2,76 0,12 0,07 12,91 7,32 mangler PNEC mangler PNEC , ,33 69, ,41 0,30 0,23 0,21 0,16 0,01 0,00 4,22 3,24 0,07 0,06 0,21 0,09 1,20 0,86 0,65 0,44 3,57 1,24 3,64 1,14 0,26 0,11 0,99 0,29 6,68 2,16 22,56 7,25 15,15 6,04 160,47 68,26 12,37 5,45 2,26 1,12 3,28 1,42 1,38 0,96 1,86 0,86 6,52 3,99 0,14 0,09 16,19 11,16 mangler PNEC mangler PNEC , ,51 112, ,01

31 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 31 (39) 4.4 Rangering av delområder På bakgrunn av risikovurdering trinn 1 kommer det frem at delområde 4 er mest forurenset med tanke på PAH-komponenter. Ser man bare på TBT er derimot delområde 1 klart mest forurenset. Risikovurdering trinn 2 og trinn 3 gir samme bilde som trinn 1. Ser man bort fra TBT har delområde 4 høyest risiko for spredning, human helse og økologisk effekt. I rangeringen av delområder har valgt å fokusere på det overordnede forurensningsbildet. På bakgrunn av risikovurdering trinn 1 og 2 foreslås følgende rangering av delområdene i Hammerfest havn: Forurensning Høyest Lavest Delområde Effekt av tiltak Tabell 9 viser hvilken effekt et simulert tiltak i de mest forurensede delområdene vil ha på hele grunnområdet (<20 m) i Hammerfest havn. Tabellen viser at grunnområdet i dag overskrider Hammerfest kommunes mål om sedimenter i tilstandsklasse III. Etter simulert tiltak i delområde 4 vil det være en klar forbedring av forurensningstilstanden. Konsentrasjonen av kobber, acenaftylen og benzo[a]pyren som før tiltak klassifiserer til tilstandsklasse IV vil etter tiltak være i tilstandsklasse II. Etter tiltak klassifiserer likevel antracen, benzo[a]antracen, chrysen, indeno[123cd]pyren, benzo[ghi]perylen og TBT til tilstandsklasse IV og V. Etter simulert tiltak i delområde 4 og 3 vil ikke benzo[a]antracen, indeno(123cd)pyren, benzo(ghi)perylen og TBT oppfylle målet om tilstandsklasse III. Et tiltak i disse delområdene vil likevel være en klar forbedring av dagens miljøtilstand. Kolonne 5 og 6 viser simulert effekt av tiltak i tre delområder, henholdsvis delområde 4, 3 og 5 og delområde 4, 3 og 2. Dersom tiltak skal utføres innenfor tre delområder viser tabellen at tiltak i delområde 4, 3 og 2 vil ha størst effekt på grunnområdet. Benzo[a]antracen, benzo[ghi]perylen og TBT vil likevel ikke oppfylle målet om tilstandsklasse III. Kolonne 7 viser effekt av tiltak innenfor fire delområder (4, 3, 5 og 2). Etter simulert tiltak i disse områdene tilfredsstiller alle, unntatt to miljøgifter tilstandsklasse II. Konsentrasjonene av benzo[ghi]perylen og TBT klassifiserer fremdeles til henholdsvis tilstandsklasse IV og V. For at alle miljøgifter i Hammerfest havn skal kunne klassifiseres til tilstandsklasse II må det gjøres tiltak i alle delområder. Ved tiltak i mindre enn 5 delområder vil konsentrasjonene av benzo[ghi]perylen og TBT overskride målet om tilstandsklasse III sedimenter i grunnområdene. Ramboll

32 32 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 9. Effekt av simulert tiltak innenfor de mest forurensede delområdene. Kolonne to viser dagens tilstandsklasser for hele grunnområdet. Kolonne tre, fire, fem og seks viser tilstandsklasser for hele grunnområdet etter simulert tiltak innenfor de mest forurensede delområdene. Konsentrasjonene er fargekodet etter Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007). Parameter Grunnområdet i dag Grunnområdet etter tiltak i delområde 4 Grunnområdet etter tiltak i delområde 4 og 3 Grunnområdet etter tiltak i delområde 4, 3 og 5 Grunnområdet etter tiltak i delområde 4, 3 og 2 Grunnområdet etter tiltak i delområde 4, 3, 5 og 2 Arsen 8,04 8,04 8,04 8,04 8,04 8,04 Bly 57,34 48,11 44,77 38,91 38,16 32,30 Kadmium 0,38 0,28 0,28 0,26 0,25 0,23 Kobber 60,86 50,75 48,52 43,57 44,35 39,41 Krom 21,24 21,24 21,24 21,24 21,24 21,24 Kvikksølv 0,47 0,4 0,37 0,3 0,27 0,20 Nikkel 12,46 12,46 12,46 12,46 12,46 12,46 Sink 119, ,00 Naftalen 0,15 0,03 0,01 0,01 0,01 0,00 Acenaftylen 0,12 0,03 0,01 0,01 0,01 0,00 Acenaften 0,14 0,04 0,02 0,02 0,02 0,01 Fluoren 0,24 0,06 0,02 0,02 0,02 0,01 Fenantren 1,06 0,5 0,18 0,12 0,1 0,04 Antracen 0,63 0,17 0,06 0,04 0,03 0,01 Fluoranthen 2,91 0,93 0,3 0,19 0,17 0,06 Pyren 2,33 0,81 0,27 0,18 0,15 0,05 Benzo[a]antracen 1,14 0,33 0,15 0,1 0,08 0,03 Chrysen 1,1 0,35 0,16 0,11 0,09 0,04 Benzo[b]fluoranten 1 0,37 0,18 0,14 0,11 0,07 Benzo[k]fluoranten 0,82 0,31 0,21 0,2 0,2 0,20 Benzo(a)pyren 0,89 0,37 0,15 0,11 0,08 0,04 Indeno[123cd]pyren 0,64 0,22 0,08 0,06 0,05 0,03 Dibenzo[ah]antracen 0,15 0,06 0,03 0,02 0,02 0,02 Benzo[ghi]perylen 0,66 0,26 0,11 0,08 0,06 0,03 PAH16 13,99 4,82 1,94 1,37 1,17 0,60 PCB7 0,05 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 TBT forvaltningsmessig 157,51 149,95 145,32 134,67 117,51 106, Kostnadsestimater Tabell 10 viser estimerte kostnader for mudring, deponering og transport av sedimenter fra Hammerfest havn. Total estimert kostnad ved mudring, deponering og transport av sedimenter fra det mest forurensede området, delområde 4, er kr.

33 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 33 (39) Tabell 10. Estimerte kostnader for mudring, deponering og transport av masser fra delområder i Hammerfest havn. Produkt Pris kr/m 3 Pris delområder (i millioner kroner) 4 4 og 3 4, 3 og 5 4, 3 og 2 4, 3, 5 og 2 Mudring Deponering Transport Sum DISKUSJON 5.1 Inndeling i delområder Fra Klifs risikoveileder for forurensede sedimenter (Bakke et al. 2011) kan en blandprøve representere inntil m 2 sjøbunn i områder grunnere enn 20 m. I områder dypere enn 20 m kan hver prøve representere inntil m 2 bunn. Datagrunnlaget satte begrensinger på dette og delområde 2-6 er representert av færre prøver enn størrelsen på delområdene tilsier. Erfaringsmessig og basert på tidligere observasjoner i felt mener at datagrunnlaget likevel gir tilstrekkelig grunnlag for en god risikovurdering. 5.2 Risikovurdering Risikovurderingen viste at delområde 4 var mest forurenset med hensyn på metaller og PAHer. Med hensyn på TBT var delområde 1 mest forurenset. Delområde 1 ligger ved Hammerfest Maritime Service AS hvor det har vært verftsaktivitet siden 1950-tallet (Danilsberg et al. 2005). Der er rimelig å anta at skipsverfts-aktiviteter har forurenset sedimentene med TBT i dette området. Det kan for eksempel være sandblåsing av skrog, påføring av bunnstoff og opplagring av båter. 5.3 Rangering av delområder I rangeringen av delområdene har valgt å legge vekt på det generelle forurensingsmønsteret. Summerer man risiko for spredning, human helse og økologiske effekter vil utfallet av rangeringen avhenge av om man inkluderer TBT i beregningene eller ei. 5.4 Effekt av tiltak Simulerte sedimenttiltak i Hammerfest havn viste at et tiltak innenfor delområde 4 ville ha stor samlet miljøgevinst. Likevel ville 12 stoffer, hovedsakelig PAH-komponenter, fremdeles klassifisere til tilstandsklasse III, IV og V (Tabell 9). Simuleringen viste at et tiltak i delområde 4, 3 og 2 ville gi større miljøgevinst enn tiltak innenfor delområde 4, 3 og 5. Etter tiltak i disse områdene vil de fleste miljøgiftene klassifisere til tilstandsklasse I og II. Likevel vil seks miljøgifter klassifisere til tilstandsklasse III eller høyere. Tiltakssimuleringen (Tabell 9) viste liten effekt av enkelttiltak på den samlede TBTkonsentrasjonen i havna. Dette skyldes at de høyeste TBT konsentrasjonene er målt i delområde 1. Ønsker man en effektiv redusering av TBT-konsentrasjonene bør tiltak også gjennomføres i delområde 1. Valg av delområder for tiltaksgjennomføring vil være en prioriteringssak. Man kan se bort fra TBT og gjennomføre tiltak i de delområdene som generelt er mest forurenset. Et slikt tiltak vil ha størst effekt på de enkelte miljøgiftene. Ramboll

34 34 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Det er derimot mye som tyder på at de miljømål som er satt ikke kan brukes for TBT. I 1990 ble det forbudt å bruke tinnorganiske forbindelser i bunnstoff for båter under 25 m. I 2003 ble forbudet utvidet til også å omfatte påføring av TBT-holdig bunnstoff på skip over 25 m. Disse forbudene forventes å medføre en reduksjon av TBT i sedimentene. Likevel påføres det fremdeles gammel TBT-holdig bunnstoff på båter og skip og TBT tilføres fremdeles marint miljø fra kaianlegg, båtslipper og marinaer. De høyeste TBT-konsentrasjonene ble funnet i det delområdet som ble rangert som minst forurenset av miljøgifter (delområde 1). Siden TBT er forbudt og aktive kilder fases ut vil problemet trolig reduseres av seg selv. Det anbefales ikke å utføre sedimenttiltak bare på grunn av høye TBT-konsentrasjoner, men kan for eksempel utføres i sammenheng med de planlagte utfyllingene i delområde Kostnadsestimater Kostnadsestimatene (Tabell 10) gir et grovt overslag over hva mudring, transport og deponering av sedimenter fra Hammerfest havn kan koste. Kostnadsestimatene er usikre blant annet fordi levering til godkjent deponi er markedsstyrt og varierer fra prosjekt til prosjekt. Videre er ikke den vertikale utbredelsen til forurensingen kjent; forurensingen kan gå grunnere eller dypere en 50 cm og vil mest sannsynlig variere fra lokalitet til lokalitet. 5.6 Spredning fra grunnområdet til dypområdet Der er rimelig å anta at mye av forurensingen i dypområdene er et resultat av spredning fra kilder på land og fra grunnområdene. Hammerfest by ble brent ned etter andre verdenskrig og er trolig en stor kilde for PAH-komponenter til grunnområdene. Andre kilder til forurensing i grunnområdene kan være tidligere og nåværende industri, utslipp og havnevirksomhet. Propelloppvirvling av sedimenter kan videre spre forurensning til dypområdene. Når kildene på land er under kontroll og tiltak er gjennomført i grunnområdene er det rimelig å anta at sedimentene som transporteres til dypområdene vil være reine. På denne måten vil miljøtilstanden i sedimentene i dypområdene bedres på sikt. I rapport fra 2012 (Jahren og Helland 2012) ble naturlig restitusjon av sedimentene vurdert. Med naturlig restitusjon menes naturlig sedimentasjon av ikke-forurensede partikler. Når kildene på land er under kontroll vil sedimentene som transporteres til sjø være rene og derved på sikt bidra til at miljøkvaliteten i sedimentene bedres PAH og kobber Undersøkelser av sedimentkjerner fra 2012 (Jahren og Helland, 2012) viste at det fortsatt foregår sedimentasjon av PAH-forurensede partikler. Med mindre PAH-kildene håndteres, vil det ikke forekomme sedimentasjon av rene sedimenter. Dersom den fremtidige sedimentasjonen består av tilstandsklasse III for PAH, vil det ta over 100 år å nå miljømålet om tilstandsklasse III i sedimentene i dypområdene (>20 m). Håndteres kilder slik at den fremtidige sedimentasjonen i dypområdene tilsvarer tilstandsklasse II eller I vil miljømål nås om år. Naturlig restitusjon for PAH-komponenten b[a]p vil ta like lang tid som for PAH 16. Dersom kildene håndteres slik at sedimentasjonen tilsvarer tilstandsklasse 2 eller 1, vil miljømål for b[a]p nås i henholdsvis 2025 og 2019 (Jahren og Helland 2012) TBT Beregninger fra 2012 (Jahren og Helland 2012) viste at dersom kilder håndteres og tiltak gjennomføres på grunnområdene slik at sedimentasjonen klassifiserer til tilstandsklasse 3 eller 2,

35 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 35 (39) vil miljømål nås om henholdsvis 15 og 80 år ved KH-2 (se Figur 2 og Figur 3). Ved KH-1 er miljømålet allerede nådd. 6. KONKLUSJON Ut fra analysering av tidligere data, risikovurdering trinn 1, 2 og 3 samt rangering av delområdene i Hammerfest havn kan det trekkes følgende konklusjoner: - Alle delområdene i Hammerfest havn har i dag miljøgifter overskridende tilstandsklasse III. - Trinn 1 risikovurdering viser at delområde 4 har flest miljøgifter overskridende tilstandsklasse III. Delområde 1 har svært høye TBT-konsentrasjoner. - Trinn 2 risikovurdering viser at delområde 4 har høyest risiko for spredning, human helse og økologisk effekt dersom man ser bort fra TBT. - Bruk av eksterne K d -verdier i trinn 3 risikovurdering gir generelt lavere risiko enn trinn 2 risikovurderingen. Trinn 3 risikovurdering gir samme forurensingsbilde som trinn 2. Rangering av delområder etter total spredning endres likevel ikke og gjenspeiler risikovurdering trinn 1 og risikovurdering trinn 2 med sjablongverdier. - På bakgrunn av risikovurdering trinn 1, 2 og 3 rangerer delområdene i grunnområdet som følgende, fra mest forurenset til minst forurenset: 4, 3, 5, 2, 1. - Simulering av tiltak i delområde 4 og 3 viser at tiltak her vil ha stor gevinst på miljøbildet i havna. Etter tiltak vil de fleste miljøgiftene tilfredsstille miljømålet om tilstandsklasse III-sedimenter - For å oppnå miljømålet om tilstandsklasse III må det gjøres tiltak i alle delområdene i grunnområdet. Dette skyldes svært høye TBT-konsentrasjoner i delområde 1. Sedimenttiltak bør derimot ikke gjennomføres bare på bakgrunn av høye TBTkonsentrasjoner, men kan utføres i sammenheng med planlagte utfyllinger. - Dersom det gjøres tiltak i grunnområdet og kildene på land håndteres vil spredning av miljøgifter fra grunnområdet avta og forurensningssituasjonen i dypområdet (delområde 6) vil på sikt forbedres. 7. REFERANSER Bakke, T., Breedveld, G., Källquist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., Hylland, K Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter TA-2229/2007, Klif Bakke, T., Breedveld, G., Källquist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., Laugesen, J Veileder for risikovurdering av forurenset sediment TA-2802/2011, Klif Danielsberg, A., Williksen, T., Jørgensen, N M Kartlegging av skipsverft: Steder hvor det kan ha oppstått forurensingsproblemer knyttet til bygging, vedlikehold og reparasjon av skip og offshoreinstallasjoner, SFT Jahren, T., Helland A. 2009a. Hammerfest Havn KF - Miljøteknisk undersøkelse og tiltaksvurdering, Jahren, T., Helland A. 2009b. Hammerfest Havn - Miljøteknisk sedimentundersøkelse, Ramboll

36 36 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Jahren, T., Helland A Hammerfest Havn - Datering av sedimentkjerne fra dypområdet, Kramvik, E. O Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter, Multiconsult Laugesen, J., Nygård, B Mudringsmetoder for forurenset sjøbunn, DNV Laugesen, J Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden, DNV Pedersen, G Miljøfaglige undersøkelser i Rypefjord, Hammerfest kommune, Akvaplan-niva

37 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 37 (39) VEDLEGG Vedlegg 1. Eldre oversikt over areal i Hammerfest havn med henhold til båttrafikk. 38 Vedlegg 2. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter (Bakke et al., 2007) Ramboll

38 38 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Vedlegg 1. Eldre oversikt over areal i Hammerfest havn med henhold til båttrafikk.

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER

ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER Oppdragsgiver Kvinnherad kommune Rapporttype Tilleggsutredning 2013-03-13 ROSEN DAL HAVN RI SI KOVU RDERI N G GRUN N E OG DYP E OMRÅD ER RISIKOVURDERING GRUNNE OG DYPE OMRÅDER 3 (14) ROSE N DAL H AVN

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy

RAPPORT L.NR Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy RAPPORT L.NR. 6570-2013 Forurensningstilstand i sedimentene i Hølen, Tromøy Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER Oppdragsgiver Moss kommune Rapporttype Miljøtekniske undersøkelser og risikovurdering 2010-05-04 MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER MILJØGIFTER I SEDIMENTER 2 (50) MOSSESUNDET MILJØGIFTER I SEDIMENTER

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

GRUNNUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK. ROM Eiendom AS - Brakerøya PRØVETAKING OG RISIKOVURDERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER

GRUNNUNDERSØKELSE MILJØTEKNISK. ROM Eiendom AS - Brakerøya PRØVETAKING OG RISIKOVURDERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER 17.11.2015 PRØVETAKING OG RISIKOVURDERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER ROM Eiendom AS - Brakerøya MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Sendt til: ROM Eiendom AS v/ Lise Kristin Sunsby Rapportnummer 0850910005-6

Detaljer

Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag

Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag Drammen Havn - Vurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag 20110218-00-2-R 31. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Havn Dokumentnr.: 20110218-00-2-R Dokumenttittel: Drammen Havn - Vurdering av

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

HAMMERFEST HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENT- UNDERSØKELSE

HAMMERFEST HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENT- UNDERSØKELSE Beregnet til Hammerfest kommune Dokument type Rapport Dato 2009-10-02 HAMMERFEST HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENT- UNDERSØKELSE MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 2 Revisjon 00 Dato 2009-10-02 Utført av Tom

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

Beregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak

Beregnet mengde håndterte helse- og miljøfarlige stoffer ved tiltak Teknisk notat Til: Trondheim kommune v/ Silje Salomonsen Kopi til: Dato: 2017-01-31 Rev.nr. / Rev.dato: 2 / 2017-05-12 Dokumentnr.: 20130339-73-TN Prosjekt: Renere Havn Prosjektleder: Mari Moseid Utarbeidet

Detaljer

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene. NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket

Detaljer

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket

Analyserapport. Moss. COWI AS Oddmund Soldal Pb.6051 Postterminalen 5892 Bergen. Kundenummer Prøvetyp Oppdragsmerket CWI AS ddmund Soldal ppdragsmerket rdrenr. 122175, ods@cowi.no Tørrstoff bensen diklormetan triklormetan 1,1,1-trikloretan 1,2-dikloretan trikloreten tetrakloreten 1,2-dibrometan klorbensen 1,4-diklorbensen

Detaljer

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ

HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ Oppdragsgiver Helgeland Eiendom Båsmo AS Rapporttype Forurensede sedimenter i Båsmosjyen HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE SEDIMENTER VED OPPFYLLING I SJØ HELGELAND PLAST HÅNDTERING AV FORURENSEDE

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr. Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Notatnr.: Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5122650 Til: Norconsult Molde Fra: Norconsult /Gaute Rørvik Salomonsen

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

RAPPORT L.NR propelloppvirvling av sedimenter ved Herøya industripark

RAPPORT L.NR propelloppvirvling av sedimenter ved Herøya industripark RAPPORT L.NR. 6280-2012 Revidert risikovurdering av propelloppvirvling av sedimenter ved Herøya industripark Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT

BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport 2012-01-22 BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT Datarapport 2 Vedlegg 2 Oppdragsnr.: 1110438 Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket - Røsvikrenna Dokument nr.: M-rap-017

Detaljer

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene

Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene RAPPORT L.NR. 6483-2013 Kartlegging av miljøgifter i sedimenter og blåskjell i indre Ranfjorden i 2012. Risikovurdering av forurenset sediment utenfor kaiområdene Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA

PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA APRIL 2014 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT 4824 RENERE SJØBUNN, RISIKOVURDERING AV 3 DELOMRÅDER I INDRE HOMMELVIKBUKTA RISIKOVURDERING TRINN 1 OG 2 DELRAPPORT A039511-5 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412

Detaljer

NOTAT Vå r ref.: OKL-02344 Da to: 12. juli 2016 Miljøundersøkelser Molo Nord, Åmøy havn i Rennesøy kommune 1 INNLEDNING På forespørsel fra Åmøy havn v/andreas Kleppe har Ecofact foretatt miljøundersøkelser

Detaljer

FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN

FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN BERGEN KOMMUNE FORURENSNING I SANDFANGSEDIMENTER, LAKSEVÅG VED NORDREVÅGEN FAGRAPPORT RAP A040950-2015-08 Forurensning i sandfangsedimenter, Laksevåg ved Nordrevågen, 22.12.15, Versjon 1 2 Dokumentinformasjon

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

RAPPORT. Pronova BioPharma Norge AS v/ Trygve Christophersen & Anne Lindalen Stenerud Pronova BioPharma, Sandefjord, Sandefjordsfjorden

RAPPORT. Pronova BioPharma Norge AS v/ Trygve Christophersen & Anne Lindalen Stenerud Pronova BioPharma, Sandefjord, Sandefjordsfjorden RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Pronova BioPharma Norge AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Lokalitet: Pronova BioPharma

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25

DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01, 2009-11-25 Rapport Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS Biologge AS Rapportnr 2009-1912/DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev.

Detaljer

Prosjekt REN HAVN: Opprydding og havneutvikling. Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune

Prosjekt REN HAVN: Opprydding og havneutvikling. Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt REN HAVN: Opprydding og havneutvikling Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Lite tilbakeblikk Hammerfest havn er en av 17 prioriterte områder i nasjonale oppryddingsplaner Kostholdsråd på blåskjell

Detaljer

Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien

Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien RAPPORT L.NR. 5600-2008 Miljøundersøkelser - Union fabrikker i Skien Risikovurdering trinn 2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra

Detaljer

Forprosjekt Sjøfronten Molde

Forprosjekt Sjøfronten Molde Molde kommune Forprosjekt Sjøfronten Molde Miljøundersøkelser Forurensningssituasjon i sedimentet, overordnet risikovurdering og anbefalt tiltak 2015-06-25 D01 2015-06-25 For godkjennelse hos oppdragsgiver

Detaljer

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625 Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i

Detaljer

VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT BCKV og ODS ODS ODS

VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT BCKV og ODS ODS ODS BERGEN KOMMUNE MILJØFAGLIG PRIORITERING AV DELOMRÅDER I RENERE PUDDEFJORD ADRESSE COWI AS Postboks 2422 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Risikovurdering av forurenset sjøbunn

Detaljer

T6 Pt h; Vi viser til avtale om å foreta utvidede miljøtekniske undersøkelser for området øst for verftet (Gaddevågen).

T6 Pt h; Vi viser til avtale om å foreta utvidede miljøtekniske undersøkelser for området øst for verftet (Gaddevågen). ESl'El.'.lN Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga Njøsav. 2 6863 Leikanger Attn. Gøsta Hagenlund/Torun Hønsi O1/115 "40 HT). T6 Pt h; Deres ref.: 2007/2730-472 Vår ref.: Anders Myklebust Florø,

Detaljer

RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE

RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE Beregnet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dokument type Datarapport Dato Juli, 2017 Tilleggsdokument til søknad om tillatelse til mudring RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE RAMME GÅRD,

Detaljer

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn

Rissa kommune. Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Rissa kommune Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn Utgave: 1 Dato: 29. april 2013 Supplerende prøvetaking ved Hysnes havn II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rissa kommune Rapportnavn: Supplerende

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Miljøundersøkelser i Barbubukt, Arendal Risiko og tiltaksvurdering av forurensede sedimenter

Miljøundersøkelser i Barbubukt, Arendal Risiko og tiltaksvurdering av forurensede sedimenter RAPPORT L.NR. 5833-2009 Miljøundersøkelser i Barbubukt, Arendal Risiko og tiltaksvurdering av forurensede sedimenter Barbubukt Tromøysundet Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter

Hammerfest Havnevesen. Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter Avd. NOTEBY Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Hammerfest Havnevesen Hammerfest Havn Emne: Dato: 2. november 2005 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 710256-2 Oppdragsleder: Elin O. Kramvik Sign.: Saksbehandler:

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6473-2013. Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012

RAPPORT L.NR. 6473-2013. Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012 RAPPORT L.NR. 6473-2013 Risiko og tiltaksvurdering av sedimenter i sjø utenfor tidligere Hurum fabrikker basert på data fra 2012 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Rapport. Statens Vegvesen avdeling Telemark. OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland. EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Rapport Statens Vegvesen avdeling Telemark OPPDRAG Fylkesveg 153 Folkestadjuvet Sommerland EMNE Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan DOKUMENTKODE 813918 RIGm RAP 001 Med mindre annet er skriftlig

Detaljer

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien

Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien RAPPORT L.NR. 5641-2008 Sedimentundersøkelse ved Kjeøya, Skien Sedimentundersøkelse ved etablering av utslipp fra Norsk Metallretur Skien AS Foto: Kystverket/Norge Digitalt Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

RAPPORT LNR Sedimentundersøkelser i dypområdene i indre del av Drammensfjorden 2005

RAPPORT LNR Sedimentundersøkelser i dypområdene i indre del av Drammensfjorden 2005 RAPPORT LNR 5138-2006 Sedimentundersøkelser i dypområdene i indre del av Drammensfjorden 2005 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø over forurensede sedimenter på gnr. 44, bnr. 1091, Lenvik kommune

Tillatelse til utfylling i sjø over forurensede sedimenter på gnr. 44, bnr. 1091, Lenvik kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Lisa Bjørnsdatter Helgason 77642203 23.11.2015 2014/892-4 461.5 Deres dato Deres ref. Leiknes AS Postboks 257 9305 FINNSNES Tillatelse til utfylling i

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Miljømål... 4 3. Vurdering av tiltaksomfanget... 5 3.1 Vurdering i forhold til kommunens miljømål... 5 3.2 Tiltaksomfang i forhold til utførte risikovurderinger...

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

BORG 1 RØ SVI KREN N A MI LJØ GI FTB UDSJETT

BORG 1 RØ SVI KREN N A MI LJØ GI FTB UDSJETT Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport 2013-03-04 BORG 1 RØ SVI KREN N A MI LJØ GI FTB UDSJETT MILJØGIFTBUDSJETT 3 (35) BORG 1 RØSVIKREN M ILJØGIFTBUDSJETT N A Oppdragsnr.: 1110438 Oppdragsnavn:

Detaljer

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm) Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Områdebeskrivelse og historie...3 3. Utførte undersøkelser...3 3.1 Feltarbeid /prøvetaking...4 3.2 Laboratorieundersøkelser...4 4. Resultater...5 4.1 Sedimentbeskrivelser...5

Detaljer

DATARAPPORT MILJØUNDERSØKELSE HAVNA HYSNES RISSA UTVIKLING

DATARAPPORT MILJØUNDERSØKELSE HAVNA HYSNES RISSA UTVIKLING Oppdragsgiyer Rissa Utvikling KF Rapporttype Datarapport med miljøfaglig vurdering 2011-04-15 DATARAPPORT MILJØUNDERSØKELSE HAVNA HYSNES RISSA UTVIKLING MILJØUNDERSØKELSE HAVNA HYSNES - RISSA UTVIKLING

Detaljer

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN

TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE 1/6 FREDRIKSTAD KOMMUNE GUNNAR NILSENSGATE TILTAKSPLAN FOR GRAVING I FORURENSET GRUNN 2/6 TILTAKSPLAN GUNNAR NILSENSGATE INNHOLD 1 Innledning 3 2 Tiltaket 3 3 Gjennomførte

Detaljer

FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE SUPPLERENDE UNDERSØKELSER AV. Forsvarsbygg FO/ NIVA

FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE SUPPLERENDE UNDERSØKELSER AV. Forsvarsbygg FO/ NIVA . Foto: Merete Schøyen, NIVA Foto: Merete Schøyen, NIVA Foto: Merete Schøyen, NIVA Forsvarsbygg FO/ NIVA 41 FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 FBSE-2011/34 SUPPLERENDE UNDERSØKELSER AV SUPPLERENDE MILJØGIFTER I

Detaljer

Forurensingsstatus i Bergen havn

Forurensingsstatus i Bergen havn Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og

Detaljer

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng Delrapport 4 Tiltaksplan 20081794-00-62-R 5. juli 2011 Prosjekt Prosjekt: Trondheim havn. Helhetlig tiltaksplan for Trondheim havnebasseng

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle. Risikovurdering av sedimenter

A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle. Risikovurdering av sedimenter R Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle A P P O R Risikovurdering av sedimenter T Rådgivende Biologer AS 2428 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ny E16 og jernbane Arna Stanghelle. Risikovurdering

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges

Detaljer

Kommentarer til høringssvar Moss havn

Kommentarer til høringssvar Moss havn NOTAT Oppdrag Søknad om utfylling i Moss havn Kunde Moss havn Notat nr. [xx] Dato 2014-10-16 Til Roger Johansen Fra Aud Helland Kopi Ole Martinsen, Karsten Butenschøn Kommentarer til høringssvar Moss havn

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT

SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region Nord Rapporttype Datarapport 2015-07-13 SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT SEILINGSLED OG FERGEKAJ MINDTANGEN MILJØTEKNISK DATARAPPORT Oppdragsnr.:

Detaljer

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt Side 1 av 5 Fra: Hammer, Ragnhild Marie[Ragnhild.Marie.Hammer@arendal.kommune.no] Dato: 14:38:41 Til: FMAA Postmottaket Tittel: Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Detaljer

Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1

Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1 Vedlegg2 Målingerav lokalfiskog skalldyr 1 Risikovurderingav sjøsedimenteri Nordrevågen,COWI rapport A044959-002 Vedlegg3 Beregningstabeller 1 Tab.1: Målt sedimentkonsentrasjon sammenlignet med trinn 1

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Fürstlia Interesselag 1367 Snarøya Ansvarlig entreprenør:

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Miljøundersøkelse med tiltak

Miljøundersøkelse med tiltak Brunvoll Strandgata A.S. Miljøundersøkelse med tiltak 2015-11-05 B01 05-11-2015 Til kommentar/ godkjenning hos oppdragsgiver Glhau Grs Mabon A02 04-11-2015 Med Tiltaksplan glhau grs A01 13-04-2015 Til

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDI- MENTUNDERSØKELSE

ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDI- MENTUNDERSØKELSE Oppdragsgiver Rissa kommune Dokumenttype Datarapport med tilstandsvurdering Dato 2017-11-17 ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDI- MENTUNDERSØKELSE Kråkøysundet ROAN KOMMUNE MILJØTEKNISK SEDIMENTUNDERSØKELSE

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser)

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER 1. Generell informasjon Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser) Tiltakshaver Navn:Helge Klitzing Adresse:Lahelleveien 18, 3140

Detaljer