RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE

Transkript

1 Beregnet til Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dokument type Datarapport Dato Juli, 2017 Tilleggsdokument til søknad om tillatelse til mudring RAMME GÅRD, HVIT- STEN MILJØTEKNISK UNDER- SØKELSE

2 RAMME GÅRD, HVITSTEN MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE Revisjon 000 Dato 11/07/2017 Utført av Eivind Dypvik Kontrollert av Tom Jahren Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Miljøteknisk og marinbiologisk vurdering av planlagt mudringstiltak ved Ramme Gård i Hvitsten i Vestby kommune. Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F Z:\ Ramme Gård. Bolverksbrygge\7-PROD\M - Miljø og Helse\M-rap _Miljøteknisk undersøkelse_ramme Gård_godkjent_versjon.docx

3 Miljøteknisk undersøkelse FORORD Rambøll har fått i oppdrag av Ramme Gård v/prosjektleder HR Prosjekt AS å utføre en miljøteknisk sedimentundersøkelse, samt kunnskapsinnhenting av kartlagte naturverdier ved Ramme Gård i Hvitsten i Vestby kommune i forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven 11 og forurensningsforskriften 22-6 til mudring og etablering av brygge. Representant for oppdragsgiver er Håkon Hamberg Riddervold (HR Prosjekt AS). Oppdragsleder i Rambøll er Gunnar Tørnquist. Miljøteknisk sedimentundersøkelse er utført av Eivind Dypvik og Hanne Vidgren, Rambøll. Denne rapporten er utarbeidet av Eivind Dypvik, Rambøll. BEGRENSNINGER Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av sediment med hensyn på sedimentenes egenskaper og forurensning, og kunnskapsinnhenting av naturverdier i det aktuelle området. Undersøkelsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom områder ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapporten og det er gitt anbefalinger om ytterligere undersøkelser. ANSVAR Rambøll har utført de miljøtekniske sedimentundersøkelsene og innhentet kunnskap om kartlagte naturverdier i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning i tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påvist forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Denne rapporten er ikke tilstrekkelig som et grunnlag til hvordan mudringen skal gjennomføres rent teknisk. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll.

4 Miljøteknisk undersøkelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Geografisk beliggenhet Arealbruk og båttrafikk Dyp, strømmønster og bunntyper Naturmangfold 3 3. MATERIAL OG METODE Eksisterende data Innsamling av nytt prøvemateriale Analysemetoder Risikovurdering 5 4. RESULTATER OG DISKUSJON Kornfordeling og visuell beskrivelse av sedimentene Analyseresultater (risikovurdering trinn 1) Aktuelle tiltak Disponering av masser KONKLUSJON 10 FIGURER Figur 1. Lokalitet for mudring og reetablering av brygge Figur 2. Skisse av mudringsområdet for reetablering av Bolverksbrygge. Figur 3. Kartutsnitt fra Naturbase. Figur 4. Kartutsnitt fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil. Figur 5. Satellittbilde over tiltaksområdet med sedimentprøvestasjoner. Figur 6. Bilde av sedimentprøve 582 fra stasjon Ramme 3. Figur 7. Kornfordelingskurve. Sort linje indikerer kornfordelingen i sedimentprøven Ramme 1, rød linje indikerer Ramme 2 og blå linje indikerer Ramme 3. TABELLER Tabell 1. Tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016) Tabell 2Tabell 2. Analyseresultater fra sedimentprøver ved Ramme Gård. VEDLEGG Vedlegg 1 Visuell beskrivelse av sedimentprøver Vedlegg 2 Analysresultater (fra ALS) Vedlegg 3 Skisse over område for mudring og reetablering av Bolverksbrygge

5 Miljøteknisk undersøkelse 1 av INNLEDNING I forbindelse med utviklingen av hotell og kunstgalleri på Ramme Gård i Hvitsten i Vestby kommune, ønsker eieren (Petter Olsen) å reetablere eiendommens brygge, kjent som Bolverksbrygge, for at en shuttleferge kan frakte besøkende til og fra området. Bryggen har over tid forvitret bort og i dag er det kun rester igjen av den tidligere steinbryggen (Figur 1). HR Prosjekt AS leder prosjektet med utviklingen av eiendommen. Figur 1. Lokalitet for mudring og reetablering av brygge. Rester av tidligere brygge som ønskes reetablert kan sees i området som er markert. Utbedringen av bryggen medfører et behov for å mudre en begrenset mengde masser på sjøbunnen (ca. 280 m 3 ) i et område på ca. 185 m 2. Gjennom mudringstiltaket ønsker tiltakshaver å legge til rette for reetablering av en tidligere brygge. Mudringsområdet er illustrert i Figur 2. Figur 2. Skisse av mudringsområdet for reetablering av Bolverksbrygge, Ramme Gård (utklipp). Mudringsområde er ved den markert brygga (L-form ut fra land), og det er også tegnet inn hvor det er tenkt at shuttlefergen skal legge til. Originaldokument er vedlagt (se vedlegg 3).

6 Miljøteknisk undersøkelse 2 av 10 Tiltakshaver ønsker å gjennomføre mudringen ved sugemudring kombinert med grabbmudring før den nye brygga vil bli etablert. Mudringsarbeidet vil foregå over ca. én dag, og ønskes gjennomført høsten Vestby kommune har gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven (se Igangsettingstillatelse IG datert 29. mai 2017 (kommunens ref. 15/ )) godkjent gjennomføring av tiltaket under forutsetning av at krav i kommuneplanbestemmelsene og reguleringsplan/reguleringsbestemmelser oppfylles, samt at Fylkesmannen gir tillatelse i henhold til gjeldene forurensningsregelverk. Mudring, sprengning og dumping av masser kan medføre risiko for spredning av partikler og forurensning. Spredning er avhengig av bunnforholdene, mengde sediment, forurensningsgrad og lokale strømforhold. I henhold til forurensningsforskriften kapittel 22 krever mudring og dumping av masser tillatelse fra forurensningsmyndighetene og fra havne- og farvannsmyndighetene når tiltaket skjer fra skip. Dersom mudringstiltaket skal gjennomføres fra land kan det kreves tillatelse etter forurensningsloven 11. I søknaden om tillatelse må forurensningssituasjonen i sedimentene dokumenteres. I forbindelse med søknad om tillatelse til mudring og etablering av brygge etter forurensningsloven 11 og forurensningsforskriften 22-6 har Rambøll innhentet kunnskap om naturverdier i området, samt forurensningstilstanden i mudringsområdet. Resultatene er presentert og vurdert nedenfor. Foreliggende rapport vil følgelig danne grunnlag for utarbeiding av søknad til Fylkesmannen om gjennomføring av tiltaket. Forurensede og rene masser krever ulik håndtering og disponering. Ved tiltaksgjennomføring må det derfor redegjøres for håndtering og disponering av massene som skal fjernes. Målet med den miljøtekniske sedimentundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad sjøbunnen er forurenset. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av forurensning på sjøbunnen i tiltaksområdet, vurdering av mulig spredning av forurensning og kunnskapsinnhenting av kartlagte naturverdier. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Geografisk beliggenhet Det planlagte tiltaksområdet ligger ved Ramme Gård i Hvitsten i Vestby kommune. Området ligger eksponert til i ytre Oslofjord, ca. 750 m nord for Hvitsten brygge og ca. 400 m nord for nærmeste lille småbåthavn. 2.2 Arealbruk og båttrafikk Den nåværende arealbruken i området er i henhold til kommunens planbestemmelser (Vestby kommunestyrets vedtak K-52/12 datert 10. september 2012) friluftsområde i sjø og friluftsformål på de tilgrensende landområdene som er regulert gjennom det aktuelle vedtaket. Den aktuelle bryggen som ønskes oppført er en tidligere eksisterende brygge, som ikke har vært i bruk, eller i stand, på flere år. Gjennom de gjeldene planbestemmelser (godkjent av kommunestyret 10. september 2012) åpner kommunen for at grunneier kan gjenoppbygge den ødelagte bryggen med, så langt det er mulig, lik eksteriørutforming og materialbruk som tidligere, samt at den nye bryggen skal harmonere med stedets karakter. Kommunen har i mai i år gitt igangsettingstillatelse (se ovenfor).

7 Miljøteknisk undersøkelse 3 av 10 Pr. i dag brukes sjøområdet hovedsakelig av fritidsbåter, men igjennom utviklingen av Ramme Gård til et hotell og kunstgalleri ønsker grunneier at den nye bryggen skal kunne brukes av en shuttleferge som skal frakte besøkende til området. 2.3 Dyp, strømmønster og bunntyper Tiltaksområdet går fra land og ut til ca. 6 m dyp (se vedlegg 3 for dybdekartlegging). Som del av sedimentundersøkelsen som har blitt gjennomført er det funnet at sedimentene hovedsakelig består av sandige masser, med noe innslag av grus og silt (se nedenfor). Vi har ikke gjort undersøkelser av strømmønster, eller vurdert hvordan tiltaket kan påvirke strømmønsteret i området. 2.4 Naturmangfold Rambøll har på vegne av tiltakshaver innhentet kunnskap om naturverdier fra Naturbase og Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil (Figur 3 og Figur 4). Like nord (i underkant av 50 m), samt like sør (ca. 100 m), for tiltaksområdet er det kartlagt ålegresslokaliteter i kategorien lokalt viktig (C-lokaliteter) (Figur 3). Tiltaksområdet ligger også i et område som i Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil er kartlagt som fiskeplass for artene torsk, lyr, sei, rødspette og piggvar, som brukes av lokale og regionale yrkes- og fritidsfiskere (Figur 4). Fiskeplassene og rekefeltet Drøbaksundet og Nygrunnen er også registrert ca. 600 m lenger ut i sundet enn tiltaksområdet. Ingen andre hensynskrevende naturtyper eller arter er registrert i området. Tiltaket vil ikke medføre direkte inngripen i, og fragmentering av, de kartlagte ålegressforekomstene, men vil kunne medføre noe spredning av partikler. Imidlertid mener vi at siden tiltaket er av en så begrenset utstrekning og vil bli gjennomført på svært kort tid, vil det kunne gjennomføres uten nevneverdig påvirkning på ålegressforekomstene. Vi mener også at størrelsen på tiltaket tilsier at de registrerte fiskeplassene heller ikke vil bli negativt påvirket av tiltaket. Figur 3. Kartutsnitt fra Naturbase. Kartlagte naturtyper er markert i grønne skraverte områder. Mudringslokalitet er markert med en lyseblå sirkel.

8 Miljøteknisk undersøkelse 4 av 10 Figur 4. Kartutsnitt fra Fiskeridirektoratets kartverktøy Yggdrasil. Registrerte ålegressforekomster og fiskeplass fremkommer av kartet i henholdsvis grønt og grått skravert område. Skraverte områder til venstre i bilde indikerer fiskeplassene Drøbaksundet og Nygrunnen. Lokaliteten for mudring er markert med en lysblå sirkel. 3. MATERIAL OG METODE 3.1 Eksisterende data Rambøll er ikke kjent med om det er gjort undersøkelser av forurensningstilstanden på sjøbunnen i tiltaksområdet tidligere. I vann-nett er imidlertid vannforekomsten Hurum ( C) klassifisert med god kjemisk tilstand og moderat økologisk tilstand. Det kartlagt naturverdier ved tiltaksområdet, som nevnt ovenfor. 3.2 Innsamling av nytt prøvemateriale Onsdag 14. juni 2017 gjennomførte Rambøll prøvetaking av sediment ved 3 stasjoner i det planlagte mudringsområdet (se Figur 5). På forhånd var det planlagt å gjennomføre prøvetaking av 10 cm sediment i tre stasjoner i det planlagte tiltaksområdet, i tråd med Miljødirektoratets veileder Håndtering av sediment (M-350/2015) for mindre eller mellomstore tiltak. Da det ikke er noen kjente forurensningskilder i nærheten av det planlagte tiltaksområdet, vannforekomsten er kategorisert i kjemisk god tilstand og det planlagte tiltakets størrelse er av et begrenset omfang vurderte vi dette til å være i tråd med de gjeldene retningslinjene. Vi benyttet oss av en skjærgårdsjeep og en håndholdt Van Veen grabb (for prøvetaking av 10 cm sediment) fra KC Denmark under feltarbeidet. Sedimentenes egenskaper var imidlertid av en slik karakter at grabben ikke var i stand til å penetrere 10 cm ned i sedimentet, og sedimentdybden i prøvene varierer derfor fra ca. 2 5 cm. Ved hver av de tre stasjonene ble fire grabbprøver innsamlet. Hver prøve ble visuelt vurdert og beskrevet før de ble samlet i en blandprøve som representerer en respektiv stasjon. Blandprøvene ble lagt i en rilsanpose, som ble forseglet og umiddelbart plassert i en lystett kjølebag. Prøvene ble deretter sendt til analyse på ALS Laboratory Group Skøyen (se analyseresultater nedenfor og vedlegg 2).

9 Miljøteknisk undersøkelse 5 av 10 Under prøvetaking av prøve 575 på stasjon Ramme 1 hadde vi drevet et godt stykke fra der båten ble posisjonert til grabbprøven ble innhentet. Dette ble vi først klar over etter at feltarbeidet var gjennomført. Prøven var imidlertid visuelt sett relativ lik de øvrige prøvene på stasjonen (Ramme 1). Vi mener derfor at det er lite trolig at spredningen i prøvepunktene på denne stasjonen derfor gir noe vesentlig utslag i resultatene. Under prøvetakingen gjennomførte vi totalt ca. 20 bomskudd som resulterte i at grabben kun inneholdt en svært begrenset mengde sediment og mye vann, eller kun vann, da området trolig var dominert av steinbunn. For eksempel, i området markert som 580 i figur 5 klarte vi ikke å få opp noe som helst sediment, trolig grunnet steinbunn, og måtte derfor flytte oss noe nordover for prøveinnsamling på stasjon Ramme 3 (prøve ). Figur 5. Satellittbilde over tiltaksområdet med sedimentprøvestasjoner. Blå skraverte områder indikerer prøver som inngår i stasjon Ramme 1, Rosa skraverte områder indikerer prøver som inngår i stasjon Ramme 2, Grønne skraverte områder indikerer prøver som inngår i stasjon Ramme 3. Prøvepunkt 575 inngår i stasjon Ramme 1, men er lokalisert noe utenfor stasjonsområdet grunnet drift under prøvetaking. Området markert med oransje farge (prøve 580) indikerer området hvor vi møtte på rent fjell. GPSkoordinater for prøvepunktene er angitt i vedlegg Analysemetoder Hver enkelt prøve ble først visuelt vurdert om bord gjennom å studere farge, innhold av organismer, stein, organisk materiale, kornstørrelse og lukt. En oppsummering av den visuelle beskrivelse er gjengitt i kapittel 4.1. nedenfor, mens komplett visuell beskrivelse finnes i vedlegg 1. De innsamlete sedimentprøvene ble umiddelbart etter feltarbeidet fraktet til ALS Laboratory Group Skøyen for analyse av kornfordeling, TOC, vanninnhold og tørrstoff, og innhold av metaller (herunder As, Cd, Cr, Cu, Pb, Hg, Ni og Zn), PAH-16, PCB-7 og tinnorganiske forbindelser. En oppsummering av analyseresultatene er presentert i kapittel 4.2., mens de komplette analyseresultatene finnes i vedlegg Risikovurdering Basert på analyseresultatene fra ALS gjennomførte vi en tilpasset Risikovurdering Trinn 1 basert på veiledningsmateriale i veilederne Håndtering av sediment (M-350/2015) og Risikovurdering av forurenset sediment (M-409/2015). Dette ble gjort gjennom å sammenligne analyseresultatene for de analyserte parameterne med de gjeldene grenseverdiene for klassifisering av sediment

10 Miljøteknisk undersøkelse 6 av 10 (Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016)). Resultatene er presentert i kapittel 4.2. Det ble ikke gjort toksisitetstester, slik som det er anbefalt for en ren trinn 1 risikovurdering (jf. s i veileder M-409/2015). 4. RESULTATER OG DISKUSJON 4.1 Kornfordeling og visuell beskrivelse av sedimentene Generelt var sjøbunnen preget av sandig sediment med innslag av småstein, organisk materiale og knuste skjell. Vi observerte noe børstemark, snegl og makroalger (uidentifiserte brun- og rødalger) i prøvene. Det var relativt lite variasjon mellom de forskjellige prøvene, men i prøve 570 og 574 (i stasjon Ramme 1) registrerte vi hint av sulfidlukt, noe som kan tyde på anoksiske bunnforhold. Lukten var imidlertid ikke dominerende. I de øvrige sedimentprøvene registrerte vi ingen lukt utover normal salt sjøbunnslukt. Detaljert visuell beskrivelse med bilder av de enkelte prøvene finnes i vedlegg 1. Figur 6. Bilde av sedimentprøve 582 fra stasjon Ramme 3. Prøven inneholdt mye knust skjell og sand. Sedimentene i det planlagte tiltaksområdet ved Ramme Gård består i all hovedsak av sand (>63 µm) med innslag av grus (Figur 7). I blandprøvene fra de tre stasjonene som ble analysert (Ramme 1, Ramme 2 og Ramme 3) tilsvarte innholdet av leire mellom kun 0,25 % og 0,09 %, mens innholdet av silt varierte fra 4,05 % i Ramme 2 til 2,16 % og 1,58 % i henholdsvis Ramme 3 og Ramme 1 (Figur 7). På stasjonen Ramme 1 var det noe mer stein enn på de to andre stasjonene (Figur 7). Innholdet av TOC tilsvarte 1 % TS på stasjon Ramme 1, men var godt under 1 % på stasjonene Ramme 2 og Ramme 3 (henholdsvis 0,59 % TS og 0,16 % TS).

11 Miljøteknisk undersøkelse 7 av 10 Figur 7. Kornfordelingskurve. Sort linje indikerer kornfordelingen i sedimentprøven Ramme 1, rød linje indikerer Ramme 2 og blå linje indikerer Ramme Analyseresultater (risikovurdering trinn 1) Sedimentprøver fra de tre grabbprøvestasjonene ble analysert for metaller, PCB, PAH og TBT. Resultatene ble sammenlignet med tilstandsklassene som fremkommer i Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016) (Tabell 1) i en forenklet trinn 1 risikovurdering. Tabell 1. Tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016) Parameter Enhet Tørrstoff % Tilstandsklasser I II III IV V Ubetydelig forurenset / Bakgrunnsnivå Moderat forurenset / God kvalitet Markert forurenset / Moderat kvalitet Sterkt forurenset / Dårlig kvalitet Meget sterkt forurenset / Svært dårlig kvalitet Tørrstoff % Arsen mg/kg < >580 Bly mg/kg < >2000 Kobber mg/kg < > < Krom mg/kg >15500 Kadmium mg/kg <0,2 0,2-2,5 2, >157 Kvikksølv mg/kg <0,05 0,05-0,52 0,52-0,75 0,75-1,45 >1,45 Nikkel mg/kg < >533 Sink mg/kg < >6690 Naftalen µg/kg < >8769 Acenaftylen µg/kg <1,6 1, >8500 Acenaften µg/kg <2,4 2, >19500

12 Miljøteknisk undersøkelse 8 av 10 Fluoren µg/kg <6,8 6, > <6,8 6, Fenantren µg/kg >25000 Antracen µg/kg <1,2 1,2-4,6 4, >295 Fluoranthen µg/kg < >2000 Pyren µg/kg <5,2 5, >8400 Benzo[a]antracen µg/kg <3,6 3, >50100 Chrysen µg/kg <4,4 4, >2800 Benzo[b]fluoranten µg/kg < >10600 Benzo[k]fluoranten µg/kg < >7400 Benzo(a)pyren µg/kg < >13100 Dibenzo[ah]antracen µg/kg < >2730 Benzo[ghi]perylen µg/kg < >1400 Indeno[123cd]pyren µg/kg < > < PAH16 µg/kg >20000 PCB7 µg/kg <4,1 4, >430 0,002-0,016- <1 1-0,002 TBT Effektbasert µg/kg 0,016 0,032 >0,032 TBT forvaltningsmessig µg/kg < >100 Metaller For metaller ble det registrert overskridelser for metallene kobber og sink i Ramme 1, tilsvarende dårlig tilstand (tilstandsklasse IV mg/kg) for kobber og moderat tilstand (tilstandsklasse III mg/kg) for sink. På øvrige stasjoner ble det ikke registrert kobber og sink over bakgrunnsnivå. De resterende metallene overskred ikke tilstandsklasse I (bakgrunnsnivå), utenom kvikksølv i tilstandsklasse II (god tilstand) på Ramme 1 og Ramme 2. PAH På stasjonen Ramme 1 ble det kun registrert overskridelse av tilstandsklasse II for antracen (tilstandsklasse III moderat tilstand). På stasjonen Ramme 2 ble det registrert pyren og benzo(a)antracen i tilstandsklasse III (moderat tilstand) og antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(ghi)perylen og indeno(123cd)pyren i tilstandsklasse IV (dårlig tilstand). På stasjonen Ramme 3 ble det ikke registrert overskridelse av tilstandsklasse II (god tilstand) for noen PAH-forbindelser. I tabell 2 er imidlertid antracen markert som tilstandsklasse III (moderat tilstand). Dette fordi deteksjonsgrensen for antracen ligger i tilstandsklasse III, og konsentrasjonen av antracen på Ramme 3 var under deteksjonsgrensen. Selv om det ble registrert noen overskridelser av tilstandsklasse II for enkeltkomponenter av PAH i sedimentene ved Ramme Gård, er Sum-PAH16 godt innenfor tilstandsklasse II (god tilstand) for stasjonen Ramme 2, i nedre del av tilstandsklasse II (god tilstand) for Ramme 1 og i tilstandsklasse I (bakgrunnsnivå) for Ramme 3. PCB På ingen av stasjonene var PCB over deteksjonsgrensen på 4 µg/kg. Følgelig tilsvarer konsentrasjonen av PCB-7 tilstandsklasse II (god tilstand) eller bedre.

13 Miljøteknisk undersøkelse 9 av 10 TBT På stasjon Ramme 1 tilsvarte konsentrasjonen av TBT i sedimentene god tilstand (tilstandsklasse II) for forvaltningsmessig TBT-verdi, og bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I) på stasjonene Ramme 2 og Ramme 3 (Tabell 2). Tabell 2. Analyseresultater fra sedimentprøver ved Ramme Gård. Tilstandsklasser Parameter Enhet Ramme 1 Ramme 2 Ramme 3 Tørrstoff % 73,8 74,5 76,7 Tørrstoff* % 70 70,2 76 Arsen mg/kg <0,5 3,9 2,2 Bly mg/kg Kobber mg/kg 110 3,7 2,8 Krom mg/kg Kadmium mg/kg 0,1 <0,05 <0,05 Kvikksølv mg/kg 0,07 0,06 0,04 Nikkel mg/kg ,8 Sink mg/kg Naftalen µg/kg <10 <10 <10 Acenaftylen µg/kg <10 <10 <10 Acenaften µg/kg <10 <10 <10 Fluoren µg/kg <10 <10 <10 Fenantren µg/kg Antracen µg/kg <10 Fluoranthen µg/kg Pyren µg/kg Benzo[a]antracen µg/kg Chrysen µg/kg Benzo[b]fluoranten µg/kg Benzo[k]fluoranten µg/kg Benzo(a)pyren µg/kg Dibenzo[ah]antracen µg/kg <10 25 <10 Benzo[ghi]perylen µg/kg Indeno[123cd]pyren µg/kg PAH16 µg/kg PCB7 µg/kg <4 <4 <4 TBT forvaltningsmessig* µg/kg 3,91 <1 <1 *beregnet tørrstoff i del av prøver for TBT-analyse Oppsummering Basert på sedimentprøveanalysene som er gjennomført karakteriseres massene som skal mudres som lett forurenset. Dette på bakgrunn av at konsentrasjonen av metallene sink og kobber tilsvarer moderat og dårlig tilstand på stasjon Ramme 1, og at antracen overskrider tilstandsklasse II på samme stasjon, samt at konsentrasjonen av enkelte PAH-forbindelser tilsvarer moderat og

14 Miljøteknisk undersøkelse 10 av 10 dårlig tilstand på stasjon Ramme 2 (Tabell 2). For de fleste analyserte stoffene tilsvarer imidlertid konsentrasjonen bakgrunn eller god tilstand. Dette gjelder også for Sum-PAH Aktuelle tiltak Mudringstiltaket av de lett forurensede massene skal skje i nærhet av to C-lokaliteter av ålegress, og er planlagt gjennomført ved grabb og sugemudring. Ved sugemudring er det relativt lite partikkelspredning, men høyt vanninnhold i massene som tas opp. Ved grabbmudring vil det oppstå en god del partikkelspredning, men til gjengjeld vil massene som tas opp ha et lavere vanninnhold og således være enklere å håndtere. Stor grad av partikkelspredning og økt turbiditet i vannmassene over tid kan medføre at ålegressforekomster blir forstyrret og tildekket. Mudringstiltaket er av en begrenset størrelse både i arealutbredelse og volum, og er planlagt gjennomført i løpet av en dag. De aktuelle sedimentene er også relativt grovkornet, og vil således sedimentere ganske raskt. Massene planlegges levert til godkjent mottak på land. Følgelig er det ikke aktuelt å vurdere eventuelle avbøtende tiltak knyttet til dumping av massene. Sediment i området der Bolverksbrygge skal reetableres, skal fjernes for å danne et stabilt underlag til brygga. Det vil derfor være en relativt begrenset mengde sediment tilgjengelig for spredning under selve bryggereetableringen. Basert på det ovennevnte mener Rambøll at det er liten sannsynlighet for at tiltaket vil medføre noen langvarig påvirkning på de registrerte ålegressforekomstene eller langvarig forstyrrelse på fiskeplassen i området. Da området ligger eksponert i ytre Oslofjord, er det også vår vurdering av et såpass begrenset tiltak vil ha meget begrenset påvirkning på strømforhold i området. For å minimere påvirkningen på de nærliggende ålegressforekomstene og spredning av de lettere forurensede massene kan imidlertid tiltaksområdet avgrenses med en siltgardin, slik at partikkelspredningen minimeres. 4.4 Disponering av masser Massene skal leveres til godkjent mottak. Følgelig diskuteres ikke dette temaet noe nærmere. 5. KONKLUSJON Tatt i betraktning mengden sediment som skal mudres, tiltaksområdets beliggenhet, tid for tiltaksgjennomføring, sedimentenes fysiske egenskaper og innhold av forurensning, mener Rambøll at dersom tiltaket gjennomføres med bruk av siltgardin og skånsom mudringsmetode vil det ikke medføre nevneverdige spredning av forurensning og konsekvenser for de nærliggende naturtypene.

15 Miljøteknisk undersøkelse 0-1 VEDLEGG 1 VISUELL BESKRIVELSE AV SEDIMENTPRØVER VEDLEGG 2 ANALYSERESULTATER VEDLEGG 3 SKISSE AV MUDRINGSOMRÅDET OG OMRÅDET FOR REETABLERING AV BOLVERKSBRYGGE

16 Miljøteknisk undersøkelse 0-2 Vedlegg 1. Visuell beskrivelse av sedimentprøver Prøve Lokalitet Beskrivelse Bilde Stasjon Ramme 1 Prøve N Ø 2,5 cm dyp prøve. Sandig, homogen prøve med noe innslag av skjellsand. Gråsvart farge, ingen lukt. Noe innslag av småstein. Medium fast konsistens. Prøve 570 Prøve 574 Prøve N Ø N Ø N Ø Ganske lik prøve 568. Lite prøvemateriale (1 cm - bommet 6 ganger før vi fikk opp prøvemateriale.). Noe mer organisk materiale enn i prøve 568. Svartgrå farge. Innslag av sulfidlukt. Ganske lik prøve 568 og cm dyp prøve. En god del biota ble observert i prøven, bl.a. skjell og noe rødalger. Relativt homogent prøvemateriale. Grå/brun farge. En del stein og organisk materiale. Hint av sulfidlukt. 1,5 cm prøvemateriale bestående av knust skjell, sand og småstein. Homogen prøve. Grå farge. Ingen nevneverdig lukt.

17 Miljøteknisk undersøkelse 0-3 Stasjon Ramme 2 Prøve N Ø Ca. 2 cm prøvemateriale. Prøven var lik prøve 575. Ingen nevneverdig lukt. Prøve N Ø Ca. 2 cm prøvemateriale. Lik prøve 575 og 576, men noe mer organisk materiale og noe mindre stein. Ingen nevneverdig lukt. Prøve N Ø Ca. 2 cm prøvemateriale. Litt grovere partikler. Mye knust skjell, grus og småstein. Ingen nevneverdig lukt. Litt brunaktig i fargen. Prøve N Ø Lik prøve 578. Ca. 4 cm prøvemateriale. Inneholdt børstemark.

18 Miljøteknisk undersøkelse 0-4 Stasjon Ramme 3 Prøve N Ø Ukjent sediment dybde. Lik prøvene i stasjon Ramme 2. Mye knust skjell og stein. Ingen lukt. Prøve N Ø 4 cm prøvemateriale. Mye knust skjell og sand. Like prøve 581. Ingen lukt. Prøve N Ø 3 cm prøvemateriale. Helt lik prøve 582. Mye knust skjell. Ingen lukt. Prøve N Ø Ca. 3,5 cm prøvemateriale. Ganske lik prøve 583. Mye småstein og knust skjell. Grå farge. Ingen lukt.

19 Miljøteknisk undersøkelse 0-5 Vedlegg 2. Analyseresultater.

20 Miljøteknisk undersøkelse 0-6

21 Miljøteknisk undersøkelse 0-7

22 Miljøteknisk undersøkelse 0-8

23 Miljøteknisk undersøkelse 0-9

24 Miljøteknisk undersøkelse 0-10

25 Miljøteknisk undersøkelse 0-11

26 Miljøteknisk undersøkelse 0-12

27 Miljøteknisk undersøkelse 0-13

28 Miljøteknisk undersøkelse 0-14

29 Miljøteknisk undersøkelse 0-15 Vedlegg 3. Skisse over område for mudring og reetablering av Bolverksbrygge