HAMMERFEST HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENT- UNDERSØKELSE

Transkript

1 Beregnet til Hammerfest kommune Dokument type Rapport Dato HAMMERFEST HAVN MILJØTEKNISK SEDIMENT- UNDERSØKELSE

2 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 2 Revisjon 00 Dato Utført av Tom Jahren Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Vibeke Riis Beskrivelse Rambøll Norge AS er engasjert til å utføre miljøtekniske undersøkelser i de deler av Hammerfest havn som ikke er påvirket av havneaktivitet. Det undersøkte området er delt inn i 11 felter og sedimentprøver fra de forskjellige feltene er analysert for innhold av SFTs prioriterte metaller, PCB7, PAH16, TBT og THC. Det er også satt 2 grunnvannsbrønner på Fugleneset og det er tatt en prøve av sanden i Mollafjæra. Vår ref. TOJOSL

3 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 3 INNHOLD 1. INNLEDNING METODE Prøvetaking Sedimentkvalitet og risikovurdering Statistisk behandling av data RESULTATER Beskrivelse av sedimentene Risikovurdering trinn Hammerfest havn Dypere deler av bassenget Mollafjæra Grunnvann Fugleneset Risikovurdering Trinn Spredningsmekanismer DISKUSJON Sedimentenes miljøkvalitet Miljøkvalitet Mollafjæra Grunnvann Fugleneset Kilder til miljøgifter Homogenitet Relativ fordeling av PAH og PCA-analyse Olje PCB Tiltaksvurderinger KONKLUSJON OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEIDER REFERANSER Vedlegg 2. Beskrivelse av sedimentene fra de undersøkte områdene Vedlegg 3. Endring av stedsspesifikke data Vedlegg 4. Analyseresultater... 37

4 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 4 1. INNLEDNING Rambøll Norge AS er engasjert av Hammerfest kommune til å utføre en miljøteknisk undersøkelse av sedimentene i Hammerfest havn. Hammerfest er ett av 17 prioriterte områder i regjeringens handlingsplan for forurenset sjøbunn. SFT har bidratt med midler over 3 år til arbeidet med å rense opp forurenset sjøbunn i Hammerfest og å stoppe utslippene av miljøgifter til indre havn. Hammerfest kommune har ansatt en prosjektleder til å gjennomføre arbeidet. Rambøll har tidligere gjennomført en tilsvarende undersøkelse i områdene som er berørt av Hammerfest havn KFs virksomhet[1]. Det anbefales at foreliggende rapport ses i sammenheng med rapporten skrevet for Hammerfest Havn KF for å få et helhetlig bilde av miljøtilstanden i sedimentene i Hammerfest havn. Denne rapporten har som mål å dokumentere miljøtilstanden i de deler av havna som ikke ble undersøkt ved forrige undersøkelse[1]. Området utgjør den delen av Hammerfest havn som ikke er berørt av Hammerfest Havn KFs virksomhet. Rapporten omfatter også miljøtilstanden i grunnvann på Fugleneset og i sedimentene fra Mollafjæra.

5 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 5 2. METODE 2.1 Prøvetaking Prøvetaking av sedimenter og grunnvann ble utført 28. april og 3. juni Prøvetakingen av sedimenterfølger SFTs veileder for risikovurdering av forurenset sediment [2]. I følge veilederen bør hver sedimentprøve til analyse være en blandprøve bestående av 4 parallelle prøver tatt innenfor et område. Det kartlagte området ble derfor delt inn i felter hvor det var forventet at sedimentene var av samme karakter/sammensetning. Feltene varierer noe i størrelse. Sedimentprøvene ble tatt opp fra bunnsedimentene med en 20l og en 12l Van Veen grabb (Figur 1). Profilerende prøver ble tatt ut fra grabben ned til 10 cm sedimentdybde. Sedimentprøvene ble pakket i Rilsan-poser og transportert til analyse hos det akkrediterte analyselaboratoriet ALS Scandinavia NUF. Til prøvetakingen ble Hammerfest havn KF s båt Håja og Geo Finnmarks båt MS Geofjord benyttet. Til dette oppdraget ble 11 sedimentprøver (HK-1 HK-11), en sedimentprøve i Mollafjæra og 2 grunnvannsprøver fra Fugleneset sendt til analyse. Samtlige sedimentprøver ble analysert for 8 metaller, PAH16, PCB7, TBT, totalt organisk karbon og finstoff (<63µm og <2µm). Plassering av prøvepunkter og feltinndeling kan ses i Figur 2. I de prøvetatte feltene som lå nære land, varierte vanndypet mellom 0 og 25m. I den dypere delen av havnebassenget, varierte vanndypet mellom 35 og 45m. Figur 1. VanVeen-grabb som ble benyttet til prøvetaking i Hammerfest havn.

6 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 6 Figur 2. Oversikt over felter og punkter for sedimentprøvetaking i Hammerfest havn.

7 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE Sedimentkvalitet og risikovurdering Analyseresultatene av sedimentprøvene er sammenlignet med grenseverdier for ulike tilstandsklasser for sedimenter fastlagt i SFTs klassifiseringsveileder for forurenset sediment (SFT TA- 2229/2007) [3]. Tilstandsklasse I er som tidligere (SFT 97:03) et "antatt høyt bakgrunnsnivå" i marine sedimenter [4]. Dette er en anslått grense for konsentrasjoner av vedkommende miljøgift i diffust belastede områder, gjerne langt fra større identifiserbare punktkilder. Overskridelser av klasse I-nivå tyder på påvirkning fra en eller flere punktkilder. Tilstandsklasse II identifiserer dermed områder som kan være påvirket av lokale miljøgiftkilder. Den øvre grensen for klasse II representer den konsentrasjon som, dersom den overskrides over lang tid, er antatt å kunne gi negative effekter på enkelte arter i organismesamfunnene. Øvre grense for klasse III er den konsentrasjon som kan ventes å gi akutt toksiske effekter på enkelte arter i miljøet selv ved episodisk eksponering. Øvre grense for klasse IV er også relatert til akutt toksisitet, men angir en konsentrasjon hvor mer omfattende toksiske effekter kan forventes ved episodisk eller kontinuerlig eksponering (større grad av skade, eller effekt på et større antall arter). Hovedfunksjonen med klassifiseringen er å kunne identifisere områder som kan være påvirket av lokale miljøgiftkilder (kl. II) og hvor følgelig sedimentene utgjør en uakseptabel risiko for økologiske effekter (klasse III og høyere). Ved uakseptabel risiko bør tiltak vurderes. Det er en direkte sammenheng mellom øvre grense for klasse II i klassifiseringssystemet for sedimenter og grenseverdien for Trinn 1 i veileder for risikovurdering av forurensede sedimenter (TA2230/2007 [2]). Sedimenter som overskrider grenseverdien for Trinn 1 i risikovurderingene (tilstandsklasse II) skal gå videre til en trinn 2 risikovurdering. Trinn 2 risikovurdering har som mål å bedømme om risikoen for miljø- og helsemessig skade fra et sediment er akseptabel eller ikke. I trinn 2 bedømmes den risikoen sedimentene utgjør i forhold til miljømål og tilhørende akseptkriterier [2]. Veiledningen dekker tre uavhengige vurderinger som samsvarer med SFTs tre ambisjonsnivåer for den miljøkvalitet det kan være ønskelig å oppnå: Risiko for spredning: vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sediment til vannmassene. Risiko for human helse: vurderes ut fra aktuelle transportveier etter hvordan et sedimentområde brukes. Risiko for effekter på økosystemet: vurderes ut fra beregnede konsentrasjoner av miljøgifter som organismer kan eksponeres for. Konsentrasjonene sammenliknes med relevante grenseverdier for effekter. De aktuelle transportveiene fra sedimentet er vist i Figur 3. I den videre risikovurdering ses det på tre forskjellige spredningsveier[2]: Transport via organismer beregnes ut fra vevskonsentrasjoner av miljøgifter i potensielle byttedyr. Dette er foreløpig ikke målt i Hammerfest derfor benyttes sjablongverdier gitt av risikoveilederen[2]. Beregningene forutsetter at bunndyrbiomassen er konstant over tid.

8 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 8 Figur 3. Forenklet mønster for spredning av miljøgifter fra sediment til de øvrige deler av økosystemet [2]. Spredning via oppvirvling og erosjon skjer i all hovedsak på vanndyp grunnere enn 20m og i nærheten av kaianlegg. Denne rapporten omfatter delene av Hammerfest havn hvor det ikke er forventet at propellpåvirkning forekommer. Det er utført en tilsvarende undersøkelse rundt kaianleggene hvor dette forekommer? [1]. Porevannet i sedimentet lekker ut i de frie vannmassene enten som diffusjon (utjevning av konsentrasjonsforskjeller uten innflytelse av turbulens), adveksjon (transport av porevann til overliggende vannmasser drevet av svake strømmer gjennom sedimentet) eller biodiffusjon (en forsterket diffusjon i øvre del av sedimentet ved at bunnlevende dyr rører om sedimentet og bringer nytt porevann til overflaten [2]). Faktabokser fra risikoveilederen som viser hvordan spredningsmekanismene er beregnet er vist i Vedlegg Statistisk behandling av data Sammensetningen av PAH kan være forskjellig i ulike kildematerialer. Det kan være vanskelig å sammenligne komponentsammensetningen når det er store forskjeller i konsentrasjon. For bedre å sammenligne de ulike prøvene er derfor den relative forekomsten av de ulike komponentene beregnet og sammenlignet. For lettere å spore eventuelle forskjeller i komponentsammensetningen av PAH ble det benyttet en multivariat principal component analyse (PCA) ved hjelp av programmet Statgraphics. Analysen sammenligner alle prøver og orienterer prøver og variabler etter likhet i et aksesystem. Orienteringer langs akse 1 (PC-1) viser den mest fremtredende trenden, mens akse 2 (PC-2), akse 3 osv. representerer uavhengige, sekundære og tertiære trender med avtagende viktighet. I foreliggende analyse er kun relativ fordeling av PAH benyttet (prosentfordelingen av de ulike PAH-komponentene).

9 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 9 3. RESULTATER 3.1 Beskrivelse av sedimentene En beskrivelse av sedimentene er gitt i vedlegg 2. Originaler av analyserrapportene finnes i vedlegg 3. Generelt ble det observert få bunnlevende organismer. Det ble registrert en svak lukt av H 2 S og olje i sedimentene. Sedimentene i de undersøkte områdene mer finkornige, og hadde et høyere innhold av organisk materiale sammenlignet med sedimentene utenfor kaianleggene i (Hammerfest) havna. En oversikt over innhold av organisk karbon (TOC) og kornfordeling er gitt i Tabell 1. Sedimentene viste liten variasjon i utseende, med en lys oksygenert overflate og mørkere sedimenter nedover (Figur 4, 5, 6 og 7). Sedimentene fra HK- 4, 5 og 6 var tydelig antropogent påvirket. Ved noen tilfeller ble det observert olje i fri fase. Tabell 1. Innhold av total organisk karbon (%) og kornfordeling (%) i sedimentprøvene fra Hammerfest havn. Prøvemerking TOC >63µm 63-2µm <2µm HK HK HK HK HK HK HK HK HK HK HK Figur 4. Sediment fra HK-5 hvor det ble observert olje. Oljen som kan ses på bildet er sannsynligvis de lettere komponentene av bunkerolje.

10 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 10 Figur 5. Bilde av sedimentoverflaten på sedimetprøven fra HK Overflaten var dekket av en hvit matte av Beggiatoa bakterien. Lys sedimentoverflate Mørkere sedimenter Figur 6. Typisk sedimentprofil som ble observert i Hammerfest havn. Det kan observeres en lys overflate og mørkere sedimenter under.

11 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 11 Figur 7. Typisk sediment fra de dypere områdene i Hammerfest havn med et tynt gråbrunt overflatelag med mørke sedimenter under. Tettheten av skallfragmenter varierte mellom prøvepunktene. 3.2 Risikovurdering trinn 1 En trinn 1 risikovurdering innebærer at analyseresultatene sammenliknes med grenseverdier gitt av SFT s veileder for risikovurdering av forurensede sedimenter. Dersom en eller flere miljøgifter overskrider grenseverdiene, er det nødvendig å gå videre til en trinn 2 risikovurdering Hammerfest havn Det er analysert 8 sedimentprøver fra dette området. Analyseresultater for sedimentprøvene er vist i Tabell 2. Kopi av analyserapportene finnes i Vedlegg 4. Organiske miljøgifter peker seg ut med konsentrasjoner i tilstandsklasse III og høyere, og er representert i nesten alle prøvetakingsområdene. Innholdet av miljøgifter klassifiserer generelt sett i Høye tilstandsklasser (> tilstandsklasse II). I sediment fra HK 5 og tilstøtende områder ble det observert de høyeste konsentrasjonene av samtlige miljøgifter. Samtlige felter klassifiserer i tilstandklasse II eller lavere for arsen, krom og nikkel. Innholdet av PAH i HK-5 er 5 ganger høyere en nedre grense for tilstandsklasse V. Enkeltkomponenter av PAH (Tabell 3) forekommer generelt sett i høye konsentrasjoner. Sedimentprøven fra HK5 har konsentrasjoner i tilstandsklasse IV-V for samtlige PAH-komponenter det er analysert for. Innholdet av olje (THC) i overflatesedimentene varierte mellom 345 og 2880 mg/kg TS. Olje regnes ikke som en miljøgift, siden den er nedbrytbar og ikke oppkonsentreres i næringskjeden og inngår derfor ikke SFTs veileder for klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. Bakgrunnskonsentrasjon av olje i kystnære marine sedimenter regnes å ligge mellom 2 og 5 mg/kg TS [5]. Laveste konsentrasjon i Hammerfest havn på 345 mg/kg TS hvilket er ca 70 ganger høyere enn diffust belastede områder. For noen miljøgifter tilsvarer en slik økning tilstandsklasse IV. Nedre grense for tilstandsklasse V vil være på 100 ganger bakgrunnskonsentrasjonen. Olje i sedimentet i Hammerfest havn forekommer i konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse IV og V, som vist i Figur 8.

12 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 12 Tabell 2. Analyseresultater for sedimentprøver fra Hammerfest havn. Resultatene er fargekodet etter SFT s veileder TA2229/2007 [3]. Prøvetakings Prøvemerking dato TS As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg % mg/kg TS mg/kg TS TS TS TS TS mg/kg TS TS SFT 2230/2007 <20 <30 <0,25 <35 <70 <0,15 <30 <150 SFT 2230/ , ,15-0, SFT 2230/ , SFT 2230/ SFT 2230/2007 >580 >720 >140 >220 >59000 >1.6 >840 >4500 HK HK < HK HK HK HK HK < HK < < HK < HK < HK < Prøvemerking Prøvetakings dato THC Total mg/kg TS Benzo(a) pyren Sum PAH16 PCB7* TBT mg/kg mg/kg mg/kg TS TS TS ug/kg SFT 2230/2007 <0.006 <0,3 <0,005 <1 SFT 2230/ ,3-2 0,005-0, SFT 2230/ ,017-0, SFT 2230/ , SFT 2230/2007 >4.2 >20 >1.9 >100 HK HK HK HK HK HK HK HK HK HK HK

13 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 13 Tabell 3. Analyseresultater mhp. enkeltkomponenter av PAH fra Hammerfest havn. Resultatene er fargekodet etter SFT s veileder TA2229/2007 [3]. Prøvemerking Prøvetakings dato Naftalen mg/kg TS Acenaftylen mg/kg TS Acenaften mg/kg TS Fluoren mg/kg TS Fenantren Antracen mg/kg TS mg/kg TS Fluoranthen mg/kg TS Pyren mg/kg TS SFT 2230/2007 <0.002 < < < < < <0.008 < SFT 2230/ SFT 2230/ SFT 2230/ SFT 2230/2007 >2.0 >0.85 >3.6 >5.1 >2.3 >1.0 >2.6 >5.6 HK HK HK HK HK HK HK HK HK HK HK Prøvemerking Prøvetakings dato Benzo(a) antracen mg/kg TS Chrysen mg/kg TS Benzo(b) fluoranten mg/kg TS Benzo(k) fluoranten mg/kg TS Benzo(a) pyren mg/kg TS Indeno(12 3 cd)pyren mg/kg TS Dibenzo(ah) antracen mg/kg TS Benzo(ghi) perylen mg/kg TS SFT 2230/2007 < < <0.046 <0.006 <0.02 <0.012 <0.018 SFT 2230/ < SFT 2230/ SFT 2230/ SFT 2230/2007 >9.0 >0.56 >4.9 >4.8 >4.2 >0.7 >12 >0.31 HK HK HK HK HK HK HK HK HK HK HK

14 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 14 Figur 8. Miljøkvalitet mhp. metaller i sedimenter utenfor kaianleggene i Hammerfest havn. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser ihht. SFT s veileder 2229/2007 [3].

15 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 15 Figur 9. Miljøkvalitet i sedimentene mhp. organiske miljøgifter, samt innhold av olje (THC) utenfor kaianleggene i Hammerfest havn. Feltene er fargekodet etter tilstandsklasser ihht. SFT s veiledder 2229/2007 [3]. For THC, se kommentarer i kap Dypere deler av bassenget I de dypere delene av bassenget klassifiserer sedimentene i tilstandsklasse III-IV for PAH(16), PCB(7) og THC. For metaller klassifiserer sedimentene i tilstandsklasse I-II.

16 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE Mollafjæra Siden Mollafjæra blir mye brukt som et utfluktsmål av skoler og barnehager, ble sedimentene i området kontrollert for innhold av miljøgifter. Analyseresultatene sammenliknet med normverdier for mest følsomt arealbruk. Tabell 4 viser at sedimentene ikke overskrider normverdiene for mest følsomt arealbruk. Tabell 4. Innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter fra Mollafjæra. Tabellen viser også normverdier for mest følsomt arealbruk. Prøvemerking Prøvetakingsdato As mg/kg TS Pb mg/kg TS Cu mg/kg TS Cr mg/kg TS Cd mg/kg TS Hg mg/kg TS Ni mg/kg TS Zn mg/kg TS PCB7 mg/kg TS Benzo(a)py ren mg/kg TS Normverdi mest følsomt arealbruk MF1 9 Sediment <0.10 < n.d PAH16 mg/kg TS THC mg/kg TS Grunnvann Fugleneset Det er etablert to grunnvannsbrønner på Fugleneset. Prøver av grunnvann (Grunnvannsprøvene) ble tatt ved lavvann for at minst mulig sjøvann skulle påvirke prøven. På tross av dette ble det registrert sjøvann i brønnene. Fremtidige prøver fra disse brønnene vil i fremtiden bli analysert for ledningsevne/saltholdighet. Analyseresultatene er vist i Tabell 5. Tabell 5. Analyseresultater fra grunnvannsprøvene fra Fugleneset. Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser ihht. SFT's veileder 2229/2007 [3]. Prøvemerking Prøvetakings- As Pb Cu Cr Cd Hg Ni Zn dato µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l SFT 2229/2007 <2 <0.05 <0.3 <0.2 <0.03 <0.001 <0.5 <1.5 SFT 2229/ SFT 2229/ SFT 2229/ SFT 2229/2007 >85 >28 >7.7 >360 >15 >0.14 >120 >60 GV-FN < < GV-FN < < Prøvemerking Prøvetakingsdato Benzo(a)pyren PAH(16) PCB(7) µg/l µg/l µg/l SFT 2229/2007 < < SFT 2229/ SFT 2229/ SFT 2229/ SFT 2229/2007 >0.5 >319.1 GV-FN n.d GV-FN <0.020 n.d nd 3.3 Risikovurdering Trinn 2 Miljøgiftinnholdet i sedimentene viste en overskridelse av grenseverdiene i en Trinn 1 risikovurdering, og det måtte da gjøres en Trinn 2 risikovurdering. På dette nivået blir det tatt hensyn til stedsspesifikke forhold og human helse[2]. Veilederen for risikovurdering av forurensede sedimenter [2] opererer med et inntak av fisk og skalldyr lik 0,138 kg v.v./d for voksne og 0,028 kg v.v./d. Det innebærer et årlig inntak av sjømat fra området på hhv. 50,37 kg for voksne og 10,22kg for barn. Dette anses å være for høyt særlig i lys av at det allerede er kostholdsråd på skalldyr i Hammerfest havn. Som et mer realistisk mål anslår vi inntaket til 6 måltider per år av fisk og skalldyr fra området. Omregnet blir dette et daglig sjømatinntak av 0,005 kg v.v./d for voksne og 0,0015kg v.v./d. Tabeller hvor stedsspesifikke forhold er endret foreligger i Vedlegg 3.

17 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 17 Resultater av risikovurdering trinn 2 er vist i Tabell 6, 7 og 8. Beregningene viser at konsentrasjonene av benzo(a)antracen, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren sum PCB7 og tributyltinn i sedimentene gir en overskridelse av tillatt livstidsdose (MTR 10 %) ved inntak av sjømat fisket i Hammerfest havn. Analyseresultatene viser overskridelser av tillatt spredning og økologisk risiko for metaller, PAH og TBT i porevann. En spredning av miljøgifter fra sedimentene vil fortynnes i overliggende vann. Beregningene av konsentrasjoner av miljøgifter i overliggende vann er vist i Tabell 10. Beregningene viser at pyren og TBT overskrider grensen for uakseptabel risiko. Det har blitt benyttet en oppholdstid av vann i bassenget på 1 uke (Vedlegg 3). Tabell 6. Risikovurdering Trinn 2, Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Analyserte komponenter som ikke viser overskridelser er utelatt av tabellen. Beregnet spredning Spredning dersom C sed er lik grenseverdi for trinn 1 (mg/m 2 /år) F tot overskrider tillatt spredning med: F tot, maks F tot, middel Stoff (mg/m 2 /år) (mg/m 2 /år) Maks Middel Bly 6.24E E E % -24 % Kobber 2.73E E E % 25 % Kvikksølv 5.53E E E % -23 % Sink 3.52E E E % -57 % Naftalen 4.36E E E % -63 % Acenaftylen 1.34E E E % 150 % Acenaften 5.45E E E % -51 % Fluoren 6.36E E E % -41 % Fenantren 5.90E E E % 31 % Antracen 5.97E E E % 1285 % Fluoranten 6.00E E E % 1090 % Pyren 9.89E E E % 479 % Benzo(a)antracen 1.04E E E % 1189 % Krysen 1.71E E E % 160 % Benzo(b)fluoranten 9.68E E E % 168 % Benzo(k)fluoranten 8.69E E E % 162 % Benzo(a)pyren 7.29E E E % 39 % Indeno(1,2,3-cd)pyren 2.26E E E % 842 % Dibenzo(a,h)antracen 5.76E E E-01 2 % -83 % Benzo(ghi)perylen 4.89E E E % 2038 % Tributyltinn (TBT-ion) 1.18E E E % % Tabell 7. Risikovurdering Trinn 2, human risiko. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10 %. Analyserte komponenter som ikke viser overskridelser er utelatt av tabellen. Stoff Beregnet total livstidsdose DOSE maks (mg/kg/d) DOSE middel (mg/kg/d) Grense for human risiko, MTR/TDI 10 % (mg/kg/d) Beregnet total livstidsdose overskrider MTR 10 % med: Maks Middel Benzo(a)antracen 7.23E E E % % Benzo(k)fluoranten 8.58E E E % % Benzo(a)pyren 7.20E E E % % Sum PCB7 7.64E E E % % Tributyltinn (TBT-ion) 2.66E E E % %

18 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 18 Tabell 8. Risikovurdering Trinn2, Økologisk risiko ved forhøyede porevannskonsentrasjon. Analyserte komponenter som ikke viser overskridelser er utelatt av tabellen. Beregnet porevannskonsentrasjon Målt porevannskonsentrasjon Grenseverdi for økologisk risiko, PNEC w Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon overskrider PNEC w med: Stoff C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) (ug/l) Maks Middel Kobber 5.16E E-03 ikke målt ikke målt % % Nikkel 2.91E E-03 ikke målt ikke målt % % Sink 6.42E E-03 ikke målt ikke målt % % Naftalen 6.85E E-03 ikke målt ikke målt % % Acenaftylen 2.30E E-03 ikke målt ikke målt % % Acenaften 9.42E E-03 ikke målt ikke målt % % Fluoren 1.14E E-03 ikke målt ikke målt % % Fenantren 1.08E E-03 ikke målt ikke målt % % Antracen 1.10E E-03 ikke målt ikke målt % % Fluoranten 8.89E E-03 ikke målt ikke målt % % Pyren 1.66E E-03 ikke målt ikke målt % % Benzo(a)antracen 1.11E E-04 ikke målt ikke målt % % Krysen 1.23E E-04 ikke målt ikke målt % % Benzo(b)fluoranten 5.12E E-05 ikke målt ikke målt % % Benzo(k)fluoranten 4.59E E-05 ikke målt ikke målt % % Benzo(a)pyren 3.85E E-05 ikke målt ikke målt % 40.4 % Indeno(1,2,3-cd)pyren 1.21E E-05 ikke målt ikke målt % % Dibenzo(a,h)antracen 3.09E E-06 ikke målt ikke målt % % Benzo(ghi)perylen 2.62E E-05 ikke målt ikke målt % % Tributyltinn (TBT-ion) 3.25E E+00 ikke målt ikke målt % %

19 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 19 Tabell 9. Fortynning av miljøgifter fra sediment til overliggende vannmasser. Csv er beregnet konsentrasjon i overliggende vannmasser. Overskridelse i % er sett i forhold til PNECw som tilsvarer SFTs øvre grense for tilstandsklasse II i vann [3]. F tot, middel F diff, middel F skipnormert, F org, middel Stoff middel % [mg/m 2 /år] [mg/m 2 /år] [mg/m 2 /år] [mg/m 2 /år] Csv µg/l PNECw µg/l overskridelse Arsen 2.00E E+01 mangler data 2.35E Bly 6.24E E+00 mangler data 6.07E % Kadmium 4.97E E-02 mangler data 9.95E % Kobber 2.73E E+01 mangler data 7.86E % Krom totalt (III + VI) 1.35E E-01 mangler data 1.26E Kvikksølv 5.53E E-02 mangler data 1.45E % Nikkel 1.42E E+00 mangler data 1.09E Sink 3.52E E+01 mangler data 6.32E % Naftalen 4.70E E+01 mangler data 2.65E % Acenaftylen 1.41E E+01 mangler data 5.17E % Acenaften 5.67E E+00 mangler data 3.02E % Fluoren 6.54E E+00 mangler data 4.55E % Fenantren 5.87E E+01 mangler data 1.37E % Antracen 5.96E E+00 mangler data 6.97E % Fluoranten 4.41E E+00 mangler data 3.29E % Pyren 8.24E E+01 mangler data 4.09E % Benzo(a)antracen 5.04E E-01 mangler data 8.69E % Krysen 5.59E E-01 mangler data 1.91E % Benzo(b)fluoranten 2.17E E-01 mangler data 1.29E % Benzo(k)fluoranten 1.95E E-01 mangler data 1.12E % Benzo(a)pyren 1.63E E-01 mangler data 1.14E % Indeno(1,2,3-cd)pyren 4.82E E-02 mangler data 3.07E % Dibenzo(a,h)antracen 1.22E E-02 mangler data 8.37E % Benzo(ghi)perylen 1.04E E-01 mangler data 7.13E % PCB E E-03 mangler data 7.69E PCB E E-02 mangler data 8.31E PCB E E-03 mangler data 3.36E PCB E E-04 mangler data 2.48E PCB E E-03 mangler data 2.53E PCB E E-04 mangler data 3.34E PCB E E-03 mangler data 1.34E Tributyltinn (TBT-ion) mangler data %

20 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE Spredningsmekanismer Figur 9. viser at diffusjon er den dominerende spredningsmekanismen for metaller og de lettere PAH ene og TBT. Dominerende spredningsmekanisme for de tyngre PAH ene og PCB er gjennom opptak i organismer. Fargekodingen viser hvor stor andel av spredningen som hver mekanisme har. Siden prøvene denne undersøkelsen omfatter kommer fra områdene i Hammerfest havn uten skipsaktivitet, er skipsnormert spredning minimal. Figur 10. Beregnede spredningsmekanismer for miljøgifter i sedimentene i Hammerfest havn. F org betyr spredning via organismer, F skipsnormert betyr spredning via propelloppvirvling og F diff betyr spredning via diffusjon.

21 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE DISKUSJON Det er tatt prøve av de 10 øvre cm av sedimentet. Analyseresultatene er representative for hva som betraktes som tilgjengelig for bunngravende organismer, og et gjennomsnitt av miljøgiftene som er tilført de siste årene. For å få kunnskap om hva som tilføres i dag, må det benyttes andre metoder, som for eksempel passive prøvetakere (SPMD og DGT). 4.1 Sedimentenes miljøkvalitet Av metallene er det bly og kobber som klassifiserer i de høyeste tilstandsklassene. De organiske miljøgiftene klassifiserer generelt sett i høye tilstandsklasser. Samtlige organiske miljøgifter overskrider grenseverdiene for spredning og økologisk risiko. For human helse overskrider benzo(a)pyren, Sum PCB7 og TBT MTR 10 %. Benzo(a)antracen og benzo(k)fluoranten har maksimumsverdier som overskrider MTR 10 %. Det er allerede kostholdsråd for skalldyr på grunn av PAH i Hammerfest havn [6]. Man kan derfor anta at det ikke omsettes eller spises fra området. Beregnede konsentrasjonene av metaller og organiske miljøgifter i porevann viser at kobber, PAH og TBT overskrider grenseverdiene for økologisk risiko. Maksimumskonsentrasjonene av nikkel og sink overskrider også grenseverdiene. Ved spredning fra sedimentene til overliggende vannmasser (spredning via diffusjon og skipserosjon) vil konsentrasjonene av miljøgifter fortynnes. Ved en slik fortynning vil pyren og TBT fortsatt utgjøre en uakseptabel risiko (Tabell 9) Miljøkvalitet Mollafjæra Analysen av sedimentet fra Mollafjæra viser ingen overskridelser av Normverdier for mest følsomt arealbruk. Sedimentet som ble prøvetatt ble funnet under et lag av grovere stein. Rekreasjon i Mollafjæra er derfor ikke forbundet med noe risiko. I forhold til grenseverdier i en Trinn 1 Risikovurdering av forurensede sedimenter er det ingen overskridelser. Sedimentene klassifiserer i tilstandsklasse I-II Grunnvann Fugleneset Grunnvannet på Fugleneset er sterkt til meget sterkt forurenset av bly, kobber, nikkel og sink. Grunnvannsbrønnen var tydelig påvirket av sjøvann, som vil fortynne miljøgiftkonsentrasjonen. Tidligere analyser av sjøvann i Hammerfest havn viste lave konsentrasjoner av metaller, med unntak av kvikksølv [7]. 4.2 Kilder til miljøgifter Med kjennskap til Hammerfests historie, er det mange potensielle kilder på land i Hammerfest. Det er utført miljøundersøkelser i og rundt Storevatnet og det er påvist til dels høye miljøgiftkonsentrasjoner. I Hammerfest sentrum kan bygninger være plassert på kilder for miljøgifter. En kildekartlegging på land vil derfor være komplisert. Det anbefales at det legges vekt på dette når det skal utføres gravearbeider i Hammerfest sentrum. Det vil alltid være en misstanke om forurensning. Det bør derfor settes krav om at det utarbeides en tiltaksplan for gravearbeidene. I tilsvarende undersøkelse som er utført for Hammerfest Havn KF [1] er det vist at propellpåvirkning av sedimentene fører til spredning av sedimenter som inneholder miljøgifter. Områdene som omfattes av

22 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 22 denne undersøkelsen er høyst sannsynelig områdene hvor sediment resuspendert av propellerosjon akkumuleres. Skipstrafikken bidrar altså til spredning av miljøgiftene, men er ikke den primære kilden. Så lenge det finnes landbaserte kilder som tilfører havna miljøgifter, vil skipsaktivitet bidra til å spre miljøgiftene videre Homogenitet Homogeniteten av prøvene i risikovurderingen (Tabell 10) viser at det er at det er stor variasjon i konsentrasjoner mellom prøvene. Det er spesielt PAH-komponentene som viser de største ujevnhetene. For disse komponentene varierer homogenitetsindeksen mellom 6,8 og 38,1. Med stor variasjon menes at det er stor forskjell på maksimumsverdien og medianen av verdien. Det er flere faktorer som kan påvirke homogeniteten på miljøgiftinnholdet: Sedimentasjonsmiljø Kildesammensetning Kornfordeling Vanndyp Tabell 10. Maksimum- og middelkonsentrasjon av miljøgiftene i sedimentprøvene. Tabellen viser også homogeniteten på prøvene. Målt sedimentkonsentrasjon Kontroll av homogenitet Stoff Antall prøver C sed, max (mg/kg) C sed, middel (mg/kg) C sed, max / C sed, median (Verdi større enn 2 kan tyde på inhomogenitet/ hotspot) Arsen E E Bly E E Kadmium E E Kobber E E Krom totalt (III + VI) E E Kvikksølv E E Nikkel E E Sink E E Naftalen E E Acenaftylen E E Acenaften E E Fluoren E E Fenantren E E Antracen E E Fluoranten E E Pyren E E Benzo(a)antracen E E Krysen E E Benzo(b)fluoranten E E Benzo(k)fluoranten E E Benzo(a)pyren E E Indeno(1,2,3-cd)pyren E E Dibenzo(a,h)antracen E E Benzo(ghi)perylen E E PCB E E PCB E E PCB E E PCB E E PCB E E PCB E E PCB E E DDT E+00 #DIV/0! #NUM! Tributyltinn (TBT-ion) E E

23 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE Relativ fordeling av PAH og PCA-analyse Relativ fordeling av enkeltkomponenter av PAH kan brukes for å sannsynliggjøre om de forskjellige prøvene har ulik kjemisk sammensetning og derved ulikt opphav. Sammenfallende PAH-profiler viser likheter i sammensetning og kan tyde på en eller flere like kilder, mens ulike profiler kan type på flere ulike kilder. Sammensetningen av PAH i sedimentene er sammenlignet med prøver fra land og områder hvor en har mistanke om spredning av miljøgifter. Figur 10 viser at prøvematerialet fra HK 5 skiller seg fra de øvrige prøvene ved et relativt lavere innhold av fenantren, fluoranthen og pyren, og et noe høyere innhold av naftalen, benso(a)antracen og chrysen. Det samme sees i PCA analysen (Figur 11), HK-5 skiller seg fra de andre prøvene, men har likhet med HK-6. Begge karakteriseres av chrysen, benso(a)antracen, naftalen og antracen Prøvefelt HK-5 og HK-6 ligger inntil hverandre geografisk, ved utløpet av Storelva. Det er derfor nærliggende å tro at sedimentene i området HK-5 og 6 er påvirket av Storelva og kilder som drenerer til denne. Figur 11 viser også at prøver fra de dypere delene av havna, HK-9 og HK-10 karakteriseres av tyngre PAH komponenter som benso(ghi)perylen og dibenso(a)antracen, og skiller seg fra øvrige prøver i havna. Sedimentene nærere land (HK-4, HK-7 og HK-8) er karakterisert av mer lette PAH-komponenter, som fenantren, fluoranten og pyren. Årsaken til forskjeller i PAH-profil fra grunne til dype områder kan ha sammenheng med at de lettere PAH-komponentene er mer vannløslig og vil kunne brytes ned ved transport fra grunnområdene til sedimentasjon i dypområdene. For sammenligning kan nevnes at sedimentene utenfor kaianleggene i Hammerfest havn [1] domineres av de tyngre PAH- komponentene, altså motsatt av sedimentene fra øvrige grunne områder (denne undersøkelsen). Sedimentene utenfor kaiene er påvirket av propellaktivitet, som kan føre til at de lettere PAH-komponentene forsvinner. Samlet tyder analysene på at Storelva representerer en kilde til PAH i havenområdet, og denne er forskjellig fra øvrige del av havna. Forskjellene i PAH-sammensetning i øvrige del av havna fra grunnområdet til dypområdet betyr nødvendigvis ikke tilførsel fra ulike kilder, men kan forklares ved naturlige nedbrytnings- / omfordelings-prosesser som følge av erosjon, resuspensjonog transport. Område HK-1 skiller seg noe fra de øvrige områdene med forekomst av benso(b,k)fluoranten, og kan bety at dette området påvirkes av ytterligere en kilde.

24 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 24 Figur 11. Relativ fordeling av PAH i sedimentprøvene fra Hammerfest havn. Figur 12. PCA-analyse av PAH-sammensetningen i sedimentprøvene fra Hammerfest. Akse 1 forklarer 41 % av modellen og akse 2 forklarer 33 % av modellen Olje Innholdet av olje i sedimentene tilsvarer tilstandsklasse IV og V (ref. kap ). Høyest innhold av olje ble funnet i HK-5 og HK-6. Samtlige felter rundt Storelvas utløp klassifiserer i nivåer som tilsvarer tilstandsklasse V. Foruten Storvatnet, så er det verksted og bensinstasjon langs Fuglenesveien som kan være mulige kilder. Oljen som er funnet i sedimentprøvene er de tyngre oljene. Disse oljefraksjonene

25 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 25 har lengre kjeder og er mindre flyktige enn bensin. I samtlige prøver er det høyest konsentrasjon av fraksjon >C16-35, noe som tyder på at oljen i sedimentet er diesel eller motorolje. Tabell 11. fordeling av de forskjellige fraksjonene av olje i sedimentprøver fra Hammerfest havn. Prøvenr >C5-C8 >C8-C10 >C10-C12 >C12-C16 >C16-35 <C35-C40 HK1 <10 <10 < i.a HK2 <10 <10 < i.a HK3 <10 <10 < i.a HK4 <10 <10 < i.a HK5 <10 < i.a HK6 <10 <10 < i.a HK7 <10 <10 < i.a HK8 <10 <10 < i.a HK9 i.a i.a HK10 i.a i.a HK11 i.a i.a Feltene i de dypere delene av bassenget inneholder de tyngste komponentene av olje. Eldre bunkersolje inneholder tyngre komponenter enn hva som er tilfelle for nyere bunkerolje. De lettere komponentene av olje fra de dypere feltene er sannsynligvis nedbrytningsprodukter av de tyngre komponentene i eldre bunkersolje PCB PCB overskrider grenseverdien for human risiko i en Trinn 2 risikovurdering. Høyeste konsentrasjoner av PCB finnes i HK- 4, 5 og 6. Feltene er plassert ved utløpet av Storelva. Det er derfor nærliggende å tro at Storevatnet er kilden til PCB i denne delen av Hammerfest havn. Sammen med HK 9 og 11 er dette de eneste prøvene som har PCB 28 over deteksjonsgrensen. Ved beregning av relativ fordeling av PCB i sedimentprøvene er analyser under deteksjonsnivå satt til halve deteksjonsgrensen. Den relative fordelingen av PCB i de forskjellige sedimentprøvene er vist i Figur 12. PCA-analysen er vist i Figur 13. Figuren viser at prøvene fra de dypere delene av bassenget samler seg med en viss likhet om aksen for PCB 28 som er en av de lette kongener av PCB. Siden HK 10 inneholder PCB28 under deteksjonsgrensen, tyder det på at den øvrige sammensetningen av PCB i prøvene fra dypbassenget er relativt lik. Dypområdet i bassenget regnes som et akkumulasjonsområde for sedimenter og miljøgifter. Kildesammensetningen i denne delen av bassenget er kompleks.

26 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 26 Figur 13. Relativ fordeling av PCB i sedimentprøvene fra Hammerfest havn. Figur 14. PCA-analyse av PCB sammensetningen i sedimentprøvene fra Hammerfest. Akse 1 forklarer 76,13 % av modellen og akse 2 forklarer 16,8 % av modellen. PCA-analysen underbygger også teorien om at Storvatnet er en kilde for miljøgifter. Ut i fra bilder og sedimentbeskrivelser (Vedlegg 3) er HK 4 det området hvor påvirkning av kloakk er tydeligst å se. Det ble observert sanitærartikler i sedimentet og på sedimentoverflaten ble det observert svovelbakterien Beggiatoa som er typisk for områder med stor organisk tilførsel (Figur 14). I Figur 13 vises det at HK 4 er dominert av de lavklorerte PCB ene, noe som tyder på at man befinner seg nær kilden. De øvrige sedimentprøvene plasserer seg i diagrammet med økende avstand fra HK 4, samt økende kloreringsgrad. PCA-analysen av den relative fordelingen av PCB i sedimentene viste noe av samme trenden som fordelingen av PAH i sedimentene. Stasjonene HK-9, 10 og 11 skiller seg fra øvrige stasjoner ved forekomst av PCB 28 (Figur 13). Øvrige stasjoner fordeler seg langs prinsipal komponentakse 1 (76,13%) med relativt større dominans av de lettere PCB-komponentene (PCB 52, 101, 118) i HK-4 og HK-5. Både høy konsentrasjon av PCB og relativ større forekomst av de lette kongenerene på disse stasjonene kan tyde på nærhet til en PCB-kilde. Kildene kan være Storelva med Storvatnet og eller grunnforurensning i sjønæreområder (nær AKS-tomta).

27 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE Tiltaksvurderinger Gjennomføring av tiltak i Hammerfest havn må sees i sammenheng med miljømålene for havna. Disse er formulert som følger [8]: Kortsiktig mål: Landbaserte kilder skal ikke ha utslipp som fører til at konsentrasjoner i havneområdet øker i forhold til de nivå som ble funnet ved undersøkelsen i Langsiktig mål: Forurensningen i havneområdet skal tilfredsstille tilstandsklasse II, moderat forurenset sediment. De lokale kildene til forurensning i havneområdet skal stoppes eller avgrenses så langt som mulig. Undersøkelsene som nå er gjennomført omfatter områder i Hammerfest havn som ikke er direkte påvirket av den daglige havneaktiviteten. Resultatene viser at sedimentene utgjør en uakseptabel risiko for human helse? Spredning?. For å innfri det langsiktige målet for havna må tiltak vurderes. Å utføre tiltak i sjøen før dagens bidrag fra landbaserte kilder er vurdert og stoppet vil imidlertid være lite kostnadseffektivt. Rambøll har utført en tilsvarende undersøkelse som denne i områdene i Hammerfest havn som er berørt av havnedriften[1]. Hammerfest kommune arbeider med kartlegging av aktive kilder til Hammerfest havn. Noen kilder som peker seg ut er Storvatnet med tilliggende deponi, områder som har vært utsatt for brann (branntomter) og industritomter som skipsverft. Skipsverftene i havna (pågående og nedlagte) er sannsynligvis den største landbaserte kilden til kobber og TBT i sedimentene. For å avklare hvorvidt disse områdene representerer aktive kilder til forurensning anbefales det gjennomføring av miljøtekniske undersøkelser på land og spredningsberegninger fra disse områdene. Dersom det er nødvendig å gjennomføre tiltak i sedimentene, finnes det flere metoder å velge i. Veileder for håndtering av forurensede sedimenter [9] skisserer følgende tiltaksløsninger for forurensede sedimenter: Arealbruksrestriksjoner Tildekking Fjerning I de tilfeller hvor det er aktuelt å fjerne de forurensede sedimentene er det nødvendig å se på hvordan de mudrede sedimentene disponeres på land. Alternative løsninger for massedisponering er: Sortering, bortkjøring og levere på godkjent mottak: Sedimentene mudres og masse <50mm sorteres ut. Masse >50mm legges i lekter og transporteres til nærmeste mottak som ligger i Mo i Rana. Enhetspris for bortkjøring kan være NOK/tonn (deponi kost NOK/tonn + transport NOK/tonn, avhengig av mengde). Legge sedimentene innkapslet i en filterduk i et strandkantdeponi over sjønivå, for å unngå tidevannspåvirkning. Dersom denne løsningen velges, må det finnes et område lokalt hvor sedimentene kan legges. Et slikt strandkantdeponi må legges inn i reguleringsplan for det aktuelle området. Det er vanskelig å si noe om enhetspris på et tiltak som dette, men dersom dette er akseptabelt for miljøet og egnet areal finnes, vil dette være en rimelig løsning.

28 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 28 Stabilisering av forurenset sediment i et strandkantdeponi. Mudret sediment blandes med et egnet bindemiddel (f.eks flyveaske og sement) og legges bak en barriere i en grop i sjøkanten. Blandingen vil redusere utlekking av miljøgifter til et minimum, og stabilisert sediment vil kunne utgjøre byggegrunn eller fyllmasse i ny kaikonstruksjon. Pris for et slikt tiltak kan være mellom 150 og 300 NOK/tonn avhengig av volum. Denne metoden vil redusere transport til et minimum og har tidligere blitt benyttet på deler av byggegrunnen ved Arktisk kultursenter i Hammerfest. In situ rensing av forurensede sedimenter. Metoden innebærer å tilføre bakterier som er designet til å bryte ned de aktuelle miljøgiftene.

29 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE KONKLUSJON OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEIDER Ut i fra undersøkelsene og observasjoner som er gjort i Hammerfest havn, kan det trekkes følgende konklusjoner: Sedimentene i de undersøkte områdene er sterkt til meget sterkt forurenset av organiske miljøgifter og olje. En Trinn 2 risikovurdering for sedimentene viser overskridelser av stedsspesifikke grenseverdier for tillatt spredning, human helse og økologisk risiko. Miljøgiftene spres fra sedimentene og vil fortynnes med overliggende vannmasser. Ved en slik fortynning er det pyren og TBT som overskrider grensen for akseptabel risiko organismer som lever i vannmassene. Komponentsammensetningen av PAH antyder at det er flere landbaserte kilder. Høyest innhold av miljøgifter er funnet i HK-5 som er feltet utenfor Storelvas utløp. Høyest innhold av PCB i feltene nær Storelvas utløp antyder at Storelva og landområdene rundt utløpet kan være kilder for PCB til sedimentene i Hammerfest havn. Feltene langs Fuglenesveien har lavere innhold av miljøgifter, men innholdet av olje er høyt. Potensielle kilder for miljøgifter for olje og miljøgifter i disse feltene er industrieiendommer langs Fuglenesveien. For å få ytterligere kjennskap til de landbaserte kildene, anbefales det at det utføres kartlegging og prøvetaking rundt mistenkte kilder. Storvatnet skiller seg ut som en betydelig kilde til miljøgifter. Videre overvåkning og kildekartlegging i og rundt vannet vil være viktig. Storevatnet er høyst sannsynelig en betydelig kilde til miljøgiftene som finnes i sedimentene i Hammerfest havn. Det vil være nødvendig å kartlegge og overvåke miljøtilstanden i Storevatnet. Tatt i betraktning Hammerfests historie, er det sannsynlig at det finnes flere uavklarte kilder på land, særlig med tanke på PAH. Det er derfor viktig at det tas ut representative jordprøver når det graves i Hammerfest sentrum. Til sammenlikning kan det nevnes at det stilles krav til en tiltaksplan for et hvert gravearbeid i Oslo sentrum, fordi man vet at man her har mange uavklarte kilder.

30 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE REFERANSER 1. Jahren, T.H., A, Hammerfest Havn KF - miljøteknisk undersøkelse og tiltaksvurdering. 2009, Rambøll Norge AS. p Källqvist, T.O., Amy M. P.; Eek, Espen; Ruus, Anders; Kibsgaard, Anne; Helland, Aud; Hylland, Ketil; Bakke, Torgeir; Breedveld, Gijs, Veileder for risikovurdering av forurenset sediment. 2007, Statens forurensningstilsyn: Oslo. p Bakke, T., Breedveld, G., Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, N.g.i.N. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Editor. 2007, Statens forurensningstilsyn. p Jarle Molvær, J.K., Jan Magnusson, Brage Rygg, Jens Skei, Jan Sørensen, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. 1997, SFT. 5. Helland, A.B., T. Schøyen, M., Oljeforurensning i sedimentene utenfor Sjursøya Oljehavn , NIVA: Oslo. p N/A, Miljøstatus i Norge Håøya, A.O., STSO av forurenset jord og sediment - Sluttrapport og overvåkning. 2009, Rambøll Norge AS. 8. Johnsen, V.J., E, Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Hammerfest, Sluttrapport Fase II. 2006, Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Finnmark: Hammerfest. p Ingunn Midttun Systad, J.L., Thomas Møskeland, Turid Winther-Larsen, Andreas Pihlstrøm, Anne K. Arnesen, Veileder for håndtering av forurensede sedimenter. 2003, SFT, DNV.

31 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 31 Vedlegg 1. Faktabokser fra Risikoveileder for forurenset sediment [2]som viser hvordan transportmekanismene er beregnet.

32 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 32

33 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 33

34 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 34 Vedlegg 2. Beskrivelse av sedimentene fra de undersøkte områdene Felt Prøvepunkt Prøvetakingsdato Posisjon Prøvebeskrivelse HK1 HK :28 N E Gråbrun finsand som blir mørkere nedover. Svak lukt av H2S. HK :33 N E Brunt sediment. Mer homogent enn 1.1 og med høyere innhold av levende organismer. Ingen lukt. HK :37 N E Gråbrun finsand med få organismer. Ingen lukt. HK :41 N E Likt sediment som 1.3, men med en del skrot (Støvel og plast). HK2 HK :46 N E Gråbrunt til grønt sediment med få organismer (noen sjøpølser). Ingen lukt. HK :53 N E Gråbrunt til grønn finsand. Ingen lukt. HK :57 N E Gråbrun finsand med en god del finstoff. Ingen lukt. HK3 HK :02 N E HK :09 N E Gråbrunt sediment. Gråbrun finsand med en god del finstoff. Levende musling på sedimentoverflaten. Ingen lukt. HK :16 N E Gråbrunt sediment. Tomt skall av Andefotsnegl. HK :20 N E Gråbrunt sediment som blir noe mørkere nedover. Ingen lukt. HK :24 N E Gråbrunt sediment som blir noe mørkere nedover. Ingen lukt. HK4 HK :29 N E Gråbrun finsand som blir mørkere nedover. Lukter svakt av bunkersolje. HK5 HK :17 N E HK :21 N E HK :27 N E HK :34 N E HK :39 N E HK :43 N E Grå sand med Hvite bakteriematter. Sedimentet er noe grovere enn 4.1 og lukter H2S. Gråsvart sediment som lukter sterkt H2S. Oljefilm på vannet i grabben og en del flis i sedimentet. Hvite bakteriematter på sedimentoverflaten. Grå sand med mørkt finstoff. Sanitærartikler i sedimentet. Lukter H2S. Gråbrun finsand med en del finstoff. Sedimentet lukter olje (diesel). Børstemark i overflaten og oljefilm på vann og friske brudd av sediment. Gråbrun finsand med høyt innhold av olje. Lukter bunkersolje og svakt av H2S Gråbrun finsand som er ganske homogen. Blir noe mørkere nedover. Ingen lukt. HK6 HK :35 N E Gråbrun finsand med en del trebiter og noen tomme muslingskall. Ingen lukt. HK :40 N E Gråbrun finsand med en del grovere partikler. Skrot (huntonittplate). HK :45 N E Gråbrunt finkornig sediment som blir mørkere nedover. Ingen lukt. HK :51 N E Gråbrunt finkornig sediment med skrot (såpeflaske). Ingen lukt. HK :54 N E Gråbrun finsand med flis og skrot (tekstiler). Ingen lukt.

35 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 35 Felt Prøvepunkt Prøvetakingsdato Posisjon Prøvebeskrivelse HK7 HK :04 N E Gråbrunt sediment med høyere innhold av leire. HK :07 N E Gråbrunt sediment med flis. Sedimentet er mer seigt, noe som tyder på høyere leireinnhold. HK :13 N E Gråbrun sand med leire. Levende slangestjerne. Svak lukt av H2S. HK :19 N E Gråbrun finsand med leire. HK8 HK :24 N E Gråbrunt sediment med tydelig høyere innhold av leire. Ingen lukt. HK :29 N E Grabrunt sediment med høyere leireinnhold og kalkskall (rur) og større stein. Ingen lukt. HK :32 N E Gråbrunt, noe grovere sediment. Mørkere nedover i sedimentet. HK9 HK :37 N E HK :00 N E HK :11 N E HK :36 N E Gråbrunt sediment med høyt innhold av fragmenter av muslingskall. Noe lysere sediment enn tidligere. Ingen lukt. Gråbrunt sediment med skallfragmenter av muslinger og koraller. Svart til koksgrå under sedimentoverflaten. Svak lukt av bunkersolje og H2S. Gråbrunt sediment som blir mørkere nedover. En del tomme muslingskall. Ingen lukt. Gråbrunt sediment som blir mørkere nedover. En del tomme muslingskall. Ingen lukt. HK10 HK :44 N E Gråbrunt sediment som blir mørkere nedover. En del tomme muslingskall. Lukter "kjemi". HK :54 N E Gråbrun overflate med noen skallfragmenter og små stein (grus). HK :17 N E Gråbrun overflate, mørkere nedover. Ingen lukt. Skallfragmenter. HK :31 N E Gråbrun overflate, mørkere nedover. Ingen lukt. Skallfragmenter. HK11 HK :48 N E Gråbrunt sediment med store skallfragmenter. Mørkere nedover. Ingen lukt. HK :03 N E Grått sediment uten skallfragmenter. Ingen lukt. HK :16 N E HK :24 N E Gråbrunt sediment med lav tetthet av skallfragmenter. Levende børstemark. Ingen lukt. Gråbrun overflate. Blir mørkere nedover. Levende børstemark, ingen lukt. HK :31 N E Lik 11.3, men høyere tetthet av skallfragmenter.

36 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 36 Vedlegg 3. Endring av stedsspesifikke data GENERELLE PARAMETERE Vannvolumet over sedimentet, V sed [m 3 ] ingen standard Oppholdstid til vannet i bassenget, t r [år] ingen standard 0, Antatt gjennomsnittsdybde på 15m ca. 1 uke SPREDNING Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OC sed [g/m 2 /år] Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OC resp [g/m 2 /år] Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det bioaktive laget, t tom Mektighet av bioturbasjonsdyp, d sed (mm/m 2 ) Tetthet av vått sediment, ρ vv (kg/l) Fraksjon tørrvekt av vått sediment HUMAN HELSE Begrunnelse Begrunnelse Anvendt verdi Grunnleggende sedimentparametere Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse TOC Gjennomsnittsverdi analyserte prøver Bulkdensitet til sedimentet, ρ sed [kg/l] Porøsitet, ε Korreksjonsfaktor For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon Generelle områdeparametere Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Sedimentareal i bassenget, A sed [m 2 ] ingen standard Målt fra kart Parametere for transport via biodiffusjon, F diff Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Tortuositet, τ 3 3 Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a Diffusjonslengde, Δx [cm] 1 1 Parametere for oppvirvling fra skip, F skip Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Antall skipsanløp per år, N skip ingen standard 5000 Hentes fra havnemyndigheter Mengde oppvirvlet sediment per anløp, m sed [kg] ingen standard 200 Sett inn verdi fra faktaboks 6 i veileder Sedimentareal påvirket av oppvirvling, A skip [m 2 ] ingen standard 0 Fraksjon suspendert f susp = sedimentfraksjon < 2µm ingen standard 0.17 Parametere for transport via organismer, F org Sjablongverdi Anvendt verdi Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OC cbio [g/g] Sjablongverdi Generelle parametere (gjelder for både barn og voksen) Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Absorpsjonsfaktor, af 1 1 Matriksfaktor, mf Innhold partikulært materiale i vann [kg/l] Kontaminert fraksjon, KF f Generelle parametere (ulike for barn og voksen) Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Kroppsvekt, KV [kg] Parametere for oralt inntak av sediment, DEI sed Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, f exp,ised [d/d] 8.22E E E E-02 Inntak av sediment, Di sed [kg/d] Parametere for inntak av overflatevann, DEI sv Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, f exp,isv [d/d] 8.22E E E E-02 Inntak av sjøvann, Di sv [l/d] Parametere for inntak av partikulært materiale, DEI pm Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, f exp,ipm [d/d] 8.22E E E E-02 Inntak av sjøvann, Di sv [l/d] Parametere for hudkontakt med sediment, DEH sed Se inntak av overflatevann. Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, f exp,hsed [d/d] 8.22E E E E-02 Hudareal for eksponering med sediment, HA sed [m 2 ] Hudhefterate for sediment, HAD sed [kg/m 2 ] Hudabsorpsjonsrate for sediment HAB sed [1/timer] Eksponeringstid hud med sediment, ET sed [timer/d] Parametere for hudkontakt med vann, DEH sv Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Fraksjon eksponeringstid, f exp,hsv [d/d] 8.22E E E E-02 Beregnet fra kart Tas fra siktekurve (dersom 5 % er mindre enn 2 µm, er f = 0,05) Begrunnelse Hudareal for eksponering med sediment, HA sv [m 2 ] Eksponeringstid hud med sjøvann, ET sv [timer/d] Parametere for eksponering via inntak av fisk/skalldyr, IEI f Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Daglig inntak av fisk og skalldyr, DI f [kg v.v./d] Endret til mer realistisk verdi

37 MILJØTEKNISK SEDIMENT-UNDERSØKELSE 37 Vedlegg 4. Analyseresultater

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54