FREMTIDIGE TERMISK KR A FTG ENE RE R! NGSF NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FREMTIDIGE TERMISK KR A FTG ENE RE R! NGSF NORGE"

Transkript

1 ti;i!«fcmk I' FREMTIDIGE TERMISK KR A FTG ENE RE R! NGSF NORGE Utarbeidet ved Statskraftverkene, Vanrøkraftavdelingen. : HOJSOEf* V/SDiJC-n/lOC Op K!.ei Vii STi": T«K KÅF.TVS I? ft f? N E

2 ill fi! We regret that some of the pages in the microfiche copy of this report may not be up to the proper legibility standards, even though the best possible copy was used for preparing the master fiche.

3 11

4 INNHOLD 1. INNLEDNING KRAFTGENERERINGSFORMER Kjernekraft Lettvannsreaktorer Høytemperatur gasskjørt reaktor (HTR) Formeringsreaktorer U Fusjonsreaktorer Oljefyrte danrpkraftverk Grunnlastverk Forenklet verk Gassfyrte dampkraffcverk Grunnlastverk Forenklet verk ' h Kullfyrte dampkraftverk Gassturbiner Kombinerte anlegg Kraftvarmeverk Øvrig kraftgenerering og energiomvandling Øvrige energiformer Energiomvandling 2-2*t

5 3. KJERNEKRAFT Kort beskrivelse av virkemåte Faktorer for valg av lokalisering 3-h Byggested-tekniske krav 3-^ Kraftoverføring 3~ Personalbehov ^ Resipientbehov Ferskvannsbehov Transport- og lagerbehov Sikkerhet - befolkningstetthet Samfunnsmessige målsetninger Påvirkning på samfunn og miljø.., Arealbehov og landskapspåvirkning Sysselsetting - påvirkning på service og næringsliv Utslipp - påvirkning på kjølevannsresipient h Transporter Ferskvinnsbehov Støy Endelig avstenging av verket ^ Aktivitetsutslipp til luft og vann under normal drift ^.1 Utslippstyper U.2 Radiologisk belastning som følge av aktivitetsutslipp It. 3 Normer og regler for tillatte utslipp '*+.i* Biologiske virkninger av ioniserende stråling Sikkerhetsmessige forhold Grunnleggende sikkerhets filosofi Dimensjonerende uhell Nødkjøling av reaktorkjernen 3-57

6 3.5.4 Sannsynlighet for og konsekvenser av hypotetisk maksimale uhell Innledning Sannsynligheten for hypotetisk maksimale reaktoruhell ^.3 Konsekvenser av hypotetisk maksimale reaktoruhell Tidligere uhellsvurderinger Konklusjon 3-8l Aktivt avfall Avfallstyper Transport Lagring og deponering av avfall Sikkerhetskontroll av nukleære materialer Ytre påvirkninger 3~ Jordskjelv Flystyrt Sabotasje Krigshandlinger Forlegning av kjernekraftverk i fjell Kostnadsstruktur og resurser Muligheter for norske leveranser til kjernekraftverk Forsyningssituasjonen for brensel 3~1O8 4. OLJEFYRTE DAMPKRAFTVERK Kort beskrivelse av virkemåte Faktorer for valg av lokalisering Byggested - tekniske krav Kraftoverføring 4-3

7 k Personalbehov k~3 h.2.k Resipientbehov i+ 3 h. 2.5 Ferskvannsbehov h-k k.2.6 Transport og lagerbehov k-h h.2.7 Samfunnsmessige målsetninger k-5 h. 3 Påvirkning på samfunn og miljø h-6 h. 3.1 Arealbehov og landskapspåvirkning k-6 U.3.2 Sysselsetning - påvirkning av service og næringsliv k-f k, 3. 3 Utslipp - virkninger på resipienten U-7 U.3.U Transport U-8. it. 3.5 Ferskvannsbehov k-8 k.3.6 Støy h-8 h. 3.7 Deponering av avfall U-9 J+.3.8 Sanering etter nedlegging av verket k-9 h.k Utslipp til luft og vann, normale driftsforhold U.U.l Utslippstyper og begrensningsmuligheter U-12 k.k.2 Konsekvenser av utslipp U-15 U. 5 Sikkerhetsmessige forhold U-27 h. 5.1 Analyse av mulige ulykker U GASSFYRTE DAMPKRAFTVERK Kort beskrivelse av virkemåte 5~1 5.2 Faktorer for valg av lokalisering Påvirkning på samfunn og miljø 5-h 5.k Utslipp til luft og vann, normale driftsforhold 5-10

8 5.k Utslipp til luft og vann, normale driftsforhold ^.1 Utslippstyper og begrensningsmuligheter ^.2 Konsekvenser av utslipp Sikkerhetsmessige forhold Analyse av mulige ulykker SAMMENLIGNENDE VURDERINGER Miljøbelastning og sikkerhet Utslipp til atmosfæren Utslipp til vann Fast avfall Beslagleggelse av landarealer Den yrkesmessige helsepåvirkning Teknologiske muligheter for å redusere miljøpåvirkningsfaktorene Allmenn helsepåvirkning Potensiell risiko for ulykker Resurstilgang og belastning Teknisk utviklingsnivå og videreutvikling 6-28 \ 6.h Økonomiske forhold * ^.1 Anleggskostnader k.2 Driftsavhengige kostnader REFERANSER BETEGNELSER 8-1

9

10 INNLEDNING Denne rapport utgjør et sammendrag av en rekke vurderinger av spesifikke forhold omkring ulike termiske kraftslag og bygger i noen utstrekning på mer detaljerte undeilagsrapporter. Man har likevel lagt vekt på at rapportene skal kunne leses i sammenheng uten å behøve å gå til det mer omfangsrike grunnlagsmaterialet annet enn for innhenting av mer detaljerte informasjoner. Kapittel 2 er en kort sammenfatning av teknisk status for ulike termiske kraftgenereringsformer. Her er også kort omtalt energiformer som kan tenkes spille en rolle i et mer langsiktig perspektiv samt nye energiomvandlingsprosesser som er under utvikling. I de etterfølgende kapitler har man mer detaljeit omhandlet de termiske kraftgenereringsformer som kan være aktuelle i Norge i et tidsrom som strekker seg fram til ca Man har her konsentrert beskrivelsene til kjernekraftverk med lettvannsreaktorer.,. oljefyrte verk og gassfyrte verk, slik disse er utformet i ét grunnlastverk med normal dampsyklus. Man har,forsøkt å belyse tekniske, sikkerhetsmessige og miljømessige sider ved de ulike kraftslagene. Spesielt for kjernekraftverkene har en behandlet mer detaljert de spørsmål som har vært sterkt framme i debatten i den senere tid. Dette gjelder i første rekke vurderinger av helse- og sikkerhetsmessige forhold omkring denne krafttype, men også slike spørsmål som lagring av avfall og spredning av spaltbart materiale. Denne del av rapporten er blitt relativt omfangsrik' og gjenspeiler også da i noen utstrekning det forhold at helse- og,sikkerhetsspørsmål for kjernekraft er ilitt gjenstand for nøyere undersøkelser og vurderinger enn for andre termiske kraftslag. I et avsluttende kapittel har man sammenlignet kraftslagene med hensyn til miljøbelastning og sikkerhet, resurstilgang og -belastning, teknologisk utviklingsnivå og økonomiske forhold. En har her så.langt mulig forsøkt å gi en sammenlignende vurdering av disse spørsmål for hvert k:.aftslag. Utviklingen innenfor de tema som rapporten omhandler, har gått meget raskt i de senere år, og man kan forutse at; de utviklingsinnsatser spm pågår også vil endre vurderingsgrunnlaget i framtiden. Det er altså i høyeste grad en dynamisk situasjon i et samspill mellom teknologi, økonomi

11 1-2 og miljøpåvirkning som en har forsøkt å vurdere. Denne rapport må da betraktes som en statusrapport der man også i viss utstrekning har forsøkt å bedømme utviklingstrender. Under utarbeidelsen av denne rapport med grunnlagsrapporter har ekspertise på ulike områder vært konsultert. Spesielt kan nevnes Institutt for Atomenergi, Scandpower A/S, Norsk Dampkjelforening og Norsk Institutt for Luftforskning.

12 KRAFTGENERERINGSFORMER 2.1 Kjernekraft Lettvannsreaktorer Markedssituasjonen Kjernekraftanlegg med lettvannsreaktorer, trykkvannsreaktorer eller kokvannsreaktorer, er idag helt dominerende på verdens kjemekraftmarked. Av de totalt 391 anlegg med kapasitet ca. 280 GW i drift, under bygging eller bestilt fram til midten av 1973 var 320 anlegg med kapasitet ca. 250 GW utrustet med lettvannsreaktorer. Lettvannsreaktorenes framgang ble grunnlagt i forbindelse med den sterke satsing USA tidlig gjorde i forbindelse med utvikling av reaktorer for ubåtdrift og som førte til at reaktortypen tidlig nådde kommersiell modenhet. Dette har også gitt det resultatet at så godt som alle leverandører av lettvannsreaktorer utenfor USA har - eller har hatt - lisensavtaler med de store amerikanske reaktorleverandørene. Teknologisk status Enda om grunnprinsippene i lettvannsreaktorenes konstruksjon har vært uforandret fra den første introduksjonen på markedet, har anleggene ellers gjennomgått store konstruksjonsendringer. Disse forandringer har dels sin grunn i en utvikling mot mer økonomiske og driftssikre anlegg og dels i krav om å møte de stadig strengere sikkerhetsfordringer som er blitt stilt. Blant de forandringer som er mest fremtredende når det gjelder forbedring av økonomien, er den kraftige økning av effekttettheten i reaktorkjernen som har skjedd. Dette har medført at man stadig har kunnet øke effektuttaket fra en gitt reaktortankstørrelse. Det ser nå ut som om man har nådd en grense for mulige økninger i effekttetthet. Denne grense er blant annet diktert av de begrensninger som er satt med hensyn til maksimalt tillatte brenselstemperaturer etter en ulykke med tap av kjølemiddel. Strengere sikkerhetskrav har resultert i bl.a. dobling og diversifiserang av alle sikkerhetssystem, fysisk separasjon og brannsikring av individuelle sikkerhetssystem, systemer for å oppnå lave aktivitetsutsiipp o.l. Også innenfor dette området synes det som man har nådd et stadium med mer langsom utvikling. Dette bestyrkes blant annet av at de store amerikanske reaktorleverandørene nå forelegger standardiserte sikkerhetsrapporter for myndighetene, hvilket da uttrykker en innstilling at man har kommet inn i en stabil situasjon n&r det gjelder anleggsutformning.

13 2-2 Aggregatstørrelsen for kjernekraftanlegg med lettvannsreak- torer har gjennomgått en voldsom utvikling mot stadig større enheter. De mest vanlige enhetsstørrelser på markedet idag er ca. 90 MWe og ca MWe. (I USA har myndighetene foreløbig satt en grense ved 3 800MWt eller ca MWe). Disse størrelser betraktes ikke som noen grense, og ferdige konstruksjoner for ennå større" enheter foreligger hos de store leverandørene. Motivet for økningen i aggregatstørrelsen er den senkning i investering pr. kwe installert man oppnår med økning i størrelse. Denne kostnadsredusering er betydelig mer markert enn for konvensjonelle termiske kraftverk, hvilket "bla. henger sammen med at kjernekraftverk har samme antall sikkerhetssystemer og sikkerhetsfunksjoner uavhengig av størrelse og med at de høye ingeniørskostnadene også varierer lite med aggregatstørrelsen. Aggregatstørrelse Driftserfaringer Driftstilgjengeligheten for de større kjernekraftverk med lettvannsreaktorer, som nu har vært igang i noen år, har vært sterkt varierende og tildels lav. I stor utstrekning har lav tilgjengelighet vært forårsaket av feil i konvensjonelle komponenter og av feil i den elkraftprduserende delen av anlegget. Lav tilgjengelighet kan i høy grad tilskrives den rivende utvikling som har foregått på reaktoranlegg både når det gjelder konstruktiv utforming og aggregatstørrelser. Man har således ikke i ønsket omfang kunnet dra nytte av erfaringer fra en anleggsgenerasjon før en ny generasjon er blitt introdusert. Det er nå likevel en klar tendens mot øket driftstilgjengelighet etter hvertsom et marked med et stort antall standard-anlegg har utviklet seg. Det synes således rimelig å vente seg at et anlegg bør oppnå en tilgjengelighet på 85 ~ 90 % etter noen får innledende år med lavere tilgjengelighet. Når det gjelder forholdet mellom de to typene lettvannsreaktorer, kokvannsreaktorer og trykkvannsreaktorer kan en ikke hevde at den ene har fordeler framfor den annen når det gjelder økonomi, driftstilgjengelighet eller sikkerhet. Bestillingsvolumet for de to typene totalt er da også stort sett det samme, med små utslag til fordel for den ene eller den andre fra år til år. Avgjørelse om type ved bestilling blir da i første rekke et spørsmål om kostnad o*g teknisk standard ved bestillingstidspunkt Høytemperatur gasskjølt reaktor (HTR) Generelt Denne reaktortype er ikke så teknisk utprøvet og så kommersielt etablert som lettvannsreaktorene, men det forventes at den kan komme sterkere inn i bildet i de nærmeste årene framover.

14 2-3 I en høytemperatur reaktor kjøles brenslet med sirkulerende heliumgass. Gassen som har en temperatur på ca. 750 C ved utløpet fra kjernen, sirkuleres deretter til et antall dampgeneratorer. I dampgeneratorene produseres på sekundærsiden damp av høyt trykk og temperatur (ca. 170 bar og ca. 500 C), og dampen driver et konvensjonelt dampturbinanlegg med høy virkningsgrad. Brensel I den HTR-variant som er dominerende på markedet idag, består brenselselementene av prismatiske grafittblokker der brenselsstaver er plasert i langsgående hull i blokkene. Brenselet er oppbygd av partikler som inneholder selve brenslet innkapslet av lag av silisiumkarbid og grafitt. Partiklene har diameter på ca. 1 mm. Brenslet kan enten bestå i en blanding av høyanriket uran 235 og thorium eller lavanriket uran 235 og plutonium. Den første "varianten som idag foretrekkes, gir mulighet for å utnytte thorium som brensel idet det ikke-spaltbare thorium 232 ved neutroninnfangning overføres til spaltbart thorium 233. Dette går siden etter reprosessering inn som nytt brensel i reaktoren. For syklus med høyanriket uran er anrikningsgraden 93 %* og den eneste forsyningskilde for så høyanriket uran i den vestlige verden er US Atomic Energy Commission. I en annen variant av HTR består kjernen av en samling kuler med ca. 6 cm diameter. Brenslet er da også innkapslet i silisiumkarbid og grafitt. Grafitt er således moderator i begge variantere og bortsett fra kontrollstavene, anvendes.det ikke metalliske materialer i kjernen. Kjerne, dampgeneratorer og gassvifter er bygget inn i en tank av forspent betong. HTR-fordeler Som fordeler ved denne reaktor i forhold til lettvannsreaktorene anføres bedre inherente sikkerhetsegenskaper, redusert termisk påvirkning på omgivelser, bedre brenselsutnyttelse, større utviklingspotensial. Sikkerhetsegenskaper anses inherent bedre hovedsakelig på grunn av kjernens høye varmelagringskapasitet ved bruk av grafitt som moderator'. og fordi hele prinwrsystemet holdes innenfor en forspent betongtank. Den termiske påvirkning er mindre fordi en kan anvende høye dampdata med tilsvarende høy prdsessvirkningsgrad, og dette reduserer kjølejirminsbéhovet tilsvarende. Brenselsutnyttelsen er bedre blant: 1 annet fordi det ikke er neutronabsorberende metalliske majterialer, i kjernen. Utviklingsmuligheter omfatter utvikling ay HTR til en direkte syklus basert på heliumturbin, utvikling av gasskjølt formeringsreaktor og'utvikling av HTR.for direkte bruk i industrielle prosesser»

15 2-1» HTR ulemper Ulemper ved denne reaktor i forhold til lettvannsreaktorene er at den foreløbig representerer mindre utviklet teknologi, og at den ennå ikke er overbevisende kommersielt etablert. I tillegg er det noe mer monopolbetonet brenselsituasjon for den HTR-variant som dominerer markedet idag. Utviklingsstatus Utviklingen av HTR har s,ærlig funnet sted i USA, England og Tyskland. I USA har et prototypanlegg på ko MW vært i tilfredsstillende drift siden Et anlegg på 330 MW forventes igangsatt våren *. Videre ble det i løpet av 1971 og -72 bestilt i alt 6 aggregater med en samlet effekt på omtrent MW, fordelt på enheter på 770 MW og MW. Det første forventes satt i drift omkring I England har en internasjonal eksperimentreaktor på 20 MW vært i drift siden Det anses videre mulig at CEGB i England vil treffe en beslutning om å bygge en HTR i kommersiell størrelse i løpet av 197^. I Tyskland har en eksperimentreaktor på 15 MW vært i drift siden Et demonstrasjonsanlegg på 300 MW er under bygging og forventes driftsklart i løpet av 1977, og det anses mulig at et kommersielt anlegg på MW av amerikansk type kan bli bestilt i løpet av Markedssituasjonen er foreløbig preget av at det bare er ett fabrikat HTR som tilbys. Dette er den type det amerikanske selskapet Gulf General Atomic (GGA) har utviklet. De typer som er utviklet i Tyskland og England er foreløbig ikke tilbudt på det åpne marked. Gulf har i løpet av 1972 og 1973 etablert samarbeidsforhold med tyske og?ranske industrigrupperinger, og er tilbudsklar med sin type også på det europeiske marked. GGA har videre gått inn i et samarbeide med Shell, der hver part deltar med 50 % i det nye firma. Samarbeidet Gulf/Shell vil representere en vesentlig styrking av HTRs muligheter for markedsekspansjon. Til tross for et meget stort bestillingsvolum av ny e reaktoranlegg i løpet av siste tiden har GGA fram til slutten av 1973 ikke lykkes å få noen ny bestilling. HTR's fordeler har således ikke hatt den gjennomslagskraft som var forventet. Dette kan til dels skyldes at lettvannsreaktorene lett har kunnet anpasses til nye strenge sikkerhetskrav som man kunne vente ville gi HTR fordeler. HTR i Norge I hvilken grad HTR kan bli aktuell for det første norske kjernekraftverk avhenger av oppstartingstidspunkt. Med eksempelvis oppstarting i 1982 kan denne type neppe anses aktuell. Om imidlertid markedsutviklingen de nærmeste 3 - k år skulle være gunstig for HTR, kan den bli interessant om oppstarting blir omkring 1965 eller noe senere. Om en imidlertid setter som krav at det skal foreligge driftserfaringer fra de store amerikanske anlegg som nå er under bygging- t hvilket man bør

16 2-5 gjøre før man bestiller et slikt anlegg, rykker tenkbart oppstartingstidspunktet utover mot Formeringsreaktorer Prinsipp Formeringsreaktoren vil produsere mer spaltbart materiale enn den forbruker ved at den ikke spaltbare isotopen uran 238 ved innfangning av neutroner overføres til spaltbart plutonium i hurtigere takt enn uran 235 eller plutonium 239 spaltes ved produksjon av varme i reaktoren. Formeringsreaktorene har således evne til å utnytte praktisk talt hele energiinnholdet i uran og kan da =;ikre kraftgenerering på kjernekraftbasis i århundrer med de uranresurser som foreligger. Teknologisk status Utviklingsarbeidet på formeringsreaktorer pågår flere steder i verden. Flere prinsipielt ulike typer har vært vurdert, men den uten sammenligning største satsingen gjøres idag på natriumkjølte formeringsreaktorer. I noen utstrekning studeres også gasskjølte formeringsreaktorer. Den natriumkjølte formeringsreaktoren, er som navnte angir, kjølt med flytende natrium og benytter som brensel en blanding av uran- og plutoniumoksyd. Natrium er valgt som kjølemiddel på grunn av gode varmetransportegenskaper, hvilket er nødvendig i den kompakte utformning kjernen i en formeringsreaktor får. Natrium kan videre oppvarmes til høye temperaturer uten å overskride kokepunktet ved atmosfærisk trykk, hvilket medfører at man selv ved lave driftstrykk i primærsystemet får gode dampdata i turbinsyklusen. Ulempene med natrium er at det reagerer voldsomt med vann, og systemene må derfor gjøres meget tette. Dette gjelder spesielt dampgeneratorene, der man har vann og vanndamp med høyt trykk på den ene siden og natrium ved nær atmosfæretrykk på den andre siden. Natrium blir videre aktivert og en mellomkjølekrets mellom primærsystem og turbinsystem er derfor nødvendig. En formeringsreaktor med helium som kjølemiddel vil ha fordelen av et ikke aktivt kjølesystem. På lang sikt kan dette utvikles mot direkte gassturbindrift eller direkte omvandling av varme til elektrisitet. Ulempene med helium som kjølemiddel er de høye trykk som er nødvendige i primærsystemet samt at vanskeligheter kan foreligge med kjøling av kjernen etter tap av kjølemiddel. I Europa pågår omfattende innsatser i første rekke på natriumkjølte foriiaeringsreaktorer. Frankrike har siden 1967 hatt i drift en mindre forsknings reaktor på 1+0 MWt. I 1972

17 2-6 var reaktoren i drift i 9 måneder og hadde da en tilgjengelighet på alt %. Brenslet i reaktoren har nå oppnådd energiuttak på over TO 000 MWd/t. Man har forhåpning om å kunne øke dette til MWd/t, hvilket burde gi optimal brenselsøkonomi for store kraftverksenheter. For kort tid siden oppnådde man også i Frankrike kritisitet i et prototypanlegg på 250 MWe. Man venter at driften av dette anlegg vil gi verdifulle erfaringer som basis for avgjørelse om bygging av kommersielle verk i størrelsesorden MWe. Et første slikt verk ventes å bli et samarbeidsprosjekt mellom Frankrike, Italia og Tyskland. Verket ventes å kunne komme : drift ca Det første engelske prototypanlegg ventes å bli satt i drift innen kort. Også dette anlegg er på 250 MWe med en natriumkjølt reaktor. Omfattende eksperimentelle studier har tidligere vært utført i et mindre forsøksanlegg. Videre planer går ut på å ha et første kommersielt anlegg i MWeklassen i drift omkring I USA begynte man tidlig med utviklingsarbeid på hurtige reaktorer. Erfaringene med spesielt et av de forsøksanlegg som har vært i drift, Enrico Fermi 1, har vært mindre gode. Bygging av et første demonstrasjonsanlegg med natriumkjølt reaktor på UOO MWe er nå planlagt å starte i begynnelsen av 197^9 og anlegget beregnes å være i drift omkring USA's president har nylig uttrykt at programmet med utvikling av hurtige formeringsreaktorer bør forseres. Tyskland, Holland og Belgia samarbeider om et natriumkjølt prototyp-anlegg på 300 MWe, der bygging startet i Anlegget ventes å være i drift i slutten av 70-årene. Sovjet tok i drift sitt første prototypanlegg i Anlegget er et kombinert anlegg med 150 MWe og avsalting av vann med kapasitet tonn/døgn ferskvann. Et anlegg på 600 MWe er videre under bygging og ventes i drift Utover de innsatser som her er antydet, pågår mindre forsknings- og utviklingsinnsatser i en rekke land, bl.a. i Japan, Sverige og Italia. Slik situasjonen fortoner seg idag, vil man i kommende år få erfaringer fra større prototypanlegg, som kan danne grunnlag for utforming av store kommersielle anlegg. De store

18 .IL 2-7 kommersielle enhetene kan ventes å komme tidligst i begynnelsen av 80-!,rene. Dette skulle indikere at en introduksjon i stor skala på kraftreaktormarkedet først kan tenkes mot slutten av 80-årene eller begynnelsen av 90-årene, siden det er rimelig at man vil avvente driftserfaringer fra de første store enheten før bestillinger i større omfang plaseres. Enda om mange tekniske problemer i forbindelse med natriumkjølte reaktorer har funnet løsninger, er det fremdeles en hel del spørsmål som man ennå ikke har tilfredsstillende svar på. Dette gjelder f.eks. brenselsmaterialefe svelling og deformasjon ved de høye enerpiuttak som man bør oppnå for å få god brenselsøkonomi, utvikling av effektive og pålitelige dampgeneratorer som fyller de krav på tetthet som man må stille, og materialforandringer ved de høye temperaturer og bestralinger som materialene utsettes for. Noen av disse spørsmål vil man kanskje først få svar på i forbindelse med drift av de store kommersielle anleggene fra begynnelsen av 1980-årene. Økonomi Formeringsreaktorenes økonomi i forhold til dagens reaktorer er i høy grad avhengig av deres brenselsykluskostnader. Det er sannsynlig at denne kostnad kan bli ca. halvparten av kostnadene i dagens termiske reaktorer, forutsatt at man oppnår et relativt stort volum på brenselsfabrikasjon. Den lavere ; brenselskostnaden kan da kompensere en ventet høyere kapital- j investering for f ormeringsreaktorer. Grunnlaget for en j økonomisk sammenligning er idag temmelig svakt, og det j eneste man egentlig med sikkerhet kan si er at forventede økninger i uranprisene vil favorisere formeringsreaktorene. Med de satsinger som gjøres idag er det overveiende sannsynlig at formeringsreaktorer vil overta en stadig større markedsandel fra,1990-årene. For å utnytte uranresursene bedre enn dagens.reaktorer gjør, bør formeringsreaktorer konme^ inn i.kraftproduksjonen siden vi ikke i dette tidsperspektiv kan vente at andre energikilder kan overta fisjonsreaktorens rolle i stor skala. Fus.i onsreaktorer Prinsipp Fusjonsreaktorenes funksjon baseres på energifrigjøring ved sanbenføring av lette atomkjerner slik at tyngre dannes. I dag konsentreres interessen til to brenselssykluser. Den ene utnytter de tunge hydrogenisotopene deuterium og

19 2-8 tritium for å danne helium (DT-reaksjonen), mens den andre baseres helt på deuterium for å danne helium (DD-reaksjonen). For å kunne starte og drive en funksjonsreaksjon kreves høye temperaturer, for DT-reaksjonen 100 millioner grader og for DD-reaksjonen millioner grader. Ved disse temperaturer består materien av fullstendig ioniserte partikler, såkalt plasma. For at videre fusjonsreaktoren skal fungere kontinuerlig og gi et netto energiutbytte, må plasmaet kunne holdes innesluttet i en viss tid og også opprettholde en viss tetthet. For å føre fram fusjonsenergien til en praletisk og kommer- siell energikilde, foreligger det et kompleks av problemer som må løses. For det første gjelder dette de grunnvitenskapelige spørsmålene omkring plasmafysikken og de prinsipielle løsninger som må utarbeides for å oppnå de forutsetninger som gjelder for å få en kontinuerlig fusjonsreaksjon. Man tenker seg nå to ulike metoder for inneslutning av plasma. Den ene metoden benytter magnetfelt for å holde plasmaet innenfor et avgrenset rom, mens den andre metoden går ut på å benytte laserstråler for å antenne plasmaet i et reaksjonskammer. Ingen av metodene har ennå gitt resultat i form av kontinuerlig fusjonsreaksjon selv om store framskritt er blitt gjort i de senere år. Teknologisk status Andre spørsmål som må løses, er de mer reaktorteknologiske problemene. Dette omfatter system for generering av sterke magnetfelt og produksjon av store oppvarmings- og laserpuls-effekter, problem med forurensninger i plasmaet, materialspørsmål, kjølesystem og metoder for energiuttak. Også på dette området er store framskritt blitt gjort. Et siste ledd i fusjonsforskningen er de problemer som henger sammen med investeringer og drifts- og brenselskostnader for kommersielle reaktorer. Det er helt klart at en vellykket utvikling av fusjonsreaktoren vil løse verdens energiproblem i uoverskuelig framtid. Det første skrittet vil sannsynligvis bestå i en utnyttelse av DT-reaksjonen, hvor man forutsetter at tritium utvinnes''fra litium-forekomstér. Forekomstene av litium utgjør da begrensningen for den energi som kan utvinnes. Litium forekommer likevel i et omfang som skal kunne gi et energiutbytte tilsvarende det man kan få fra formeringsreaktorer "basert på uranforekomster. Det neste skrittet med DD-reaksjon, forutsetter utvinning av deuterium fra havet og resursene blir da praktisk ubegrenset.

20 2-9 Fusjonsreaktoren vil ikke helt eliminere problemene med radio- aktiv stråling og avfall. Det er likevel sannsynlig at problemene spesielt når det gjelder avfall, blir betydelig mindre enn i dagens fisjonsreaktorer. En strålebelastning vil folk i omgivelsene av en fusjonsreaktor få på grunn av utlekkasje av tritium. Denne belastning mener man skal kunne begrenses til 1 mrem/år, eller stort sett det nivå man vil ha i normal drift av en fisjonsreaktor. Det radioaktive avfallet vil i hovedsak bestå i material som aktiviseres ved den intense neutronbestrålingen som det utsettes for. Man håper å kunne finne fram til material som begrenser denne aktivering og dermed også problemet med avfall. Fusjonsreaktorer hevdes ikke å behøve nødkjølesystemer samtidig som ukontrollerte kjedereaksjoner prinsipielt er umulig, Risikoen for store ulykker burde derfor være ytterst liten. Stråling og avfall Tidspunkt for introduksjon Tidspunktet når fusjonsreaktorer kan tenkes å være utviklet så langt at de kan gi. et vesentlig bidrag til verdens energiforsyning, er usikkert og bedømmes ulikt av eksperter. Dette avhender også av hvor store resurser som tildeles fusjonsforskningen. Det synes likevel være enighet om at selv med vesentlig større resurser enn hva som idag tildeles, kan man ikke vente de første resultater fra et forsøksanlegg før tidligst i år Kommersiell utnyttelse i større skala må da bedømmes å ligge minst et par tiår senere. Det synes således helt klart at formeringsreaktorer må introduseres som en garanti for energiforsyningen fram til den tid da fusjonsreaktoren kan komme inn i bildet. 2.2 Oljefyrte dampkraftverk Grunnlastverk Fossilt fyrte grunnlast dampkraftverk er fortsatt det dominerende kraftslag i de fleste utenlandske varmekraftbaserte elforsyningssystem. Slike verk bygges for fyring med olje, gass eller kull avhengig av brenselsmarked og nasjonale forhold, og utføres ofte med omvekselmulighet mellom flere brenselslag. Oljefyrte grunnlastverk er derfor utprøvet og anvendt teknologi i de fleste land. Som.regel anvendes tungolje som brensel i oljefyrte verk. Kjelanlegget i et slikt verk er mindre følsomt overfor kvalitet av. brensel enn eksempelvis gassturbiner, og i praksis er det mer miljøhensyn enn tekniske begrensninger i anlegget som setter grenser for kvaliteten. Med kvalitet menes her mengde og sammensetning av oljeasken. Råolje kan anvendes, éi. sant spesielle anleggstekniske tiltak er truffet når anlegget bygges. Fyring med råolje har funnet

21 2-10 en viss utbredelse i USA som følge av skjerpede krav til reduksjon av SCL-utslipp, og som følge av spesielle markedsforhold med uforholdsmessig lav pris på råolje. Et oljefyrt dampkraftverk optimert for grunnlastdrift vil normalt ha høye virkningsgrader. Restriksjoner i optimeringen utgjøres da av teknologiske og praktiske begrensninger inklusive vurderinger av driftstilgjengelighet. En representativ virkningsgrad for et oljefyrt dampkraftverk er området ko %. De 60 % som går tapt kan typisk omfatte 50 % varmetap i turbinanlegg, 8 % varmetap i kjelanlegg, 2 % øvrige tap. Det er særlig tapet i turbinanlegget som er søkt redusert med optimalisering av dampprosessen. Slike tiltak er omtalt i avsnitt k.l. I tillegg er imidlertid også tap i kjelanlegg søkt minimalisert ved så dyp nedkjøling av røkgassen fra kjel som praktisk mulig, og ved å holde luftoverskuddet ved forbrenning lavt. I Europa er det bygget et antall oljefyrte grunnlastverk med aggregatstørrelser opp til området MW, og slike aggregatstørrelser må anses som utprøvet teknologi. Det planlegges eksempelvis i Danmark flere aggregater i dette s-oørrelsesområde. Tall for forventbar tilgjengelighet for store grunnlastverk varierer, men en tendens synes å være at det for innkjørte anlegg forventes en tilgjengelighet omtrent som for store kjernekraftaggregater. Forliggende statistikk er imidlertid sparsom, og viser tildels meget avvikende resultater de enkelte anlegg imellom Forenklede verk Forenklede oljefyrte dampkraftverk adskiller seg fra det tilsvarende grunnlastverk særlig ved at virkningsgraden er lavere. For grunnlastverket var en representativ virkningsgrad U0 %. For et forenklet verk kan et tilsvarende tall være omkring %. Poenget med denne forenkling er at anleggskostnader reduseres, slik at sum.av faste kostnader og utgifter til brensel ved kortere brukstider kan bli mindre enn tilsvarende sum for grjunnlastverk. Denne type verk optimeres således for korte brukstider pr. år som topplastverk eller som tørrårsreserve i et vannkraftdominert system. Forenklingen går-særlig ut på å forenkle dampprosessen. I praksis medfører dette at varmetap i turbinanlegg øker noe i forhold til tilsvarende tap i grunnlastverket, og at røk gasstap i kjel også øker noe.

22 2-11 For bruk av forenklede verk til tørrårssikringsformål kan også ytterligere forenklinger som ikke påvirker den termiske prosessen komme på tale. Slike forenklinger kan eksempelvis være reduksjon i dubleringer av utstyr der en komponent er i drift og en står som automatisk. innkoplin.g,sklar reserve..dette kan eksempelvis "bety bruk av 2 X 100 / fuwfff JSt<?<2eXfør 2. x 1.00 % el-l-e-r S x. "5Q 4-» QR kan TOre akaes^exkaa. -i- AUSST-C Jffåfåfrlmitøfim ter lian. aksepteres. MRBfftåBSfo? (iml&ning av ^omponen- Hittil har forenklede oljefyrte dampkraftverk funnet beskjeden anvendelse for elforsyningsformål. For andre formål, eksempelvis fremdriftsxoasjcineri for skip er tilsvarende komplikasjonsgrad av dampprosess "brukt i utstrakt grad. Anlegg under bygging omfatter imidlertid 2 x 265 MW aggregater i Danmark, og i Norge har A/S Hafslund fremmet forslag om tilsvarende installasjon^ på Slagentangen. Aggregatstørrelser hittil har vært begrenset til området 300 MW. For turbinanlegget tillater dette bruk av spesielt enkle og billige turbinanlegg, og foreløbig synes dette å representere en lønnsomhetsgrense for forenklede verk. Teknisk er det imidlertid intet i veien for å lage større aggregater. Hva angår tilgjengelighet foreligger det ingen statistikk for. oljefyrte forenklede verk til elforsyningsformål. Som følge av enklere, prosess med lavere dampdata burde den prinsipielt kunne bli minst like god som for det oljefyrte grunnlastverket, og rimeligvis noe bedre. 2.3 Gassfyrte dampkraftverk Grunnlastverk Gassfyrte grunnlast,j dampkraftverk utføres i prinsippet som oljefyrte dampkraftverk,hva angår utforming av dampanlegget. Forskjellen i utfqrniing omfatter i alt, vesentlig.fcrenseltilførselsystem og brennere. Forlet rent gassfyrt verk faller utstyr for mottaging, lagring og forbéhandling av olje bort, istedet kommer utstyr for forbéhandling av gass. Det kan videre også bli aktuelt med mindre modifikasjoner på kjelanlegget. Disse; forhold er omtalt i avsnitt 5.1. Fyring av konvensjonelle; dampkraftverk med naturgass er utprøvet teknologi.; Slik fyring har, blant annet vært anvendt i stor;utstrekning i dfe sydlige, vestlige og østlige områder av USA* hvor distribusjonsnett har vart utbygget fra kildene i syd og vest. I Europa s er også gass amrendt i ét visst omfang. ; ".

23 2-12 Anvendelse av gass som brensel i grunnlastverk har generelt vært diktert av mulighet og kostnad for slik brenseltilgang. Prinsipielt er gass teknisk et enkelt og attraktivt brenselslag i varmekraftverk. Hva angår tilgjengelighet foreligger lite sammenlignende statistikk mellom oljefyrte og gassfyrte verk. Prinsipielt er det imidlertid rimelig å forvente at den er minst like god, sannsynligvis noe bedre for gassfyring. Dette skyldes særlig at risikoen for høytemperaturkorrosjon og lavtemperaturkorrosjon i kjelanlegget blir mindre Forenklet verk Gass har ikke funnet utbredelse som brensel for forenklede verk. Teknisk er det intet i veien for å bruke gass, men krav til jevnt, forutsigbart uttak av gass gjør slikt brensel uhensiktsmessig for anlegg med varierende og tilfeldig drift. For norske forhold måtte gass ifall ilandfjøring påregnes betalt med et større fast beløp uansett uttak, og dette ville øke brenselskostnadene i forhold til'et anlegg med jevnt forbruk. 2.\ Kullfyrte dampkraftverk Også kullfyrte dampkraftverk utføres i prinsippet som oljefyrte anlegg hva angår utforming av dampanlegget. Forskjeller i utforming omfatter igjen brenseltilførselssystem og brennere, men i tillegg kommer for kullfyrte verk også betraktelig tekniske installasjoner for å kunne håndtere de store askemengder i brenslet i For kull kan askemengden eksempelvis variere i området-, 5 - ; 20.vektprosent av tilført brensel, mens tilsvarende for tungolje kan være størrelsesorden 0,1 %. I det hele er kull et mer inhomogent brensel enn olje og naturgass, idet også vanninnhold 'og brennverdi kan variere betraktelig de enkelte kilder imellom. Kullfyring av dampkraftverk er vel utprøvet og etablert teknologi, og var tidligere den dominerende fyringsmåte. I de senere år har oljen fortrengt kull i endel områder av lønnsomhetsgrunner, men de siste hendinger på oljesektoren må forventes å endre på denne utvikling. Som illustrasjon på størrelsesorden av kullbehov vil det for et 60"0 MW kullfyrt grunnlastverk -kunne medgå vel 1 mill.'tonn kull pr.' år 1 av slik kvalitet som utvinnes på Svalbard. Til sammenligning ble det på Svalbard i 1972 utvunnet ca. ^00.000'tonn kull^, hvorav ca tonn ble brukt innenlands, og ca tonn solgt til utlandet som brensel i kullfyrte kraftverk. For tiden representerer derfor egne kull ikke grunnlag for vårmekraftproduksjon av noe omfang.,. " '

24 Gassturbiner Gassturbiner har i de senere år funnet økende anvendelse i utenlandsk elforsyning. Generelt har gassturbiner lave investeringskostnader og høye driftsavhengige kostnader i forhold til andre termiske kraftslag, og dette har gjort dem attraktive for dekning av belastningstopper av kort varighet. I den senere tid har kombineringen med dampkraftprosessen som omtalt i avsnitt 2.6, bidratt til at gassturbinen har fått utvidet sitt bruksområde. I Slike anlegg blir gassturbinen også attraktiv for grunnlastdekning. Energiomvandlingsprosessen fra kjemisk energi i brensel til elektrisk energi omfatter i en gassturbin færre trinn enn tilsvarende for et dampkraftverk. Vann-dampsystemet faller her bort. I prinsippet omfatter prosessen for turbiner for elforsyningsformål vanligvis at luft komprimeres, at komprimert luft varmes opp ved forbrenning av brensel direkte i luftstrømmen,, og ved at den oppvarmede blanding av luft og gass ekspanderer gjennom en turbin. Avgassen slippes så ut til luftresipient via en skorstein. Det er mange varianter til denne prosess, men i praksis synes denne enkle prosess etter hvert å bli dominerende for gassturbiner i elforsyningen. En større del av energien som utvikles i turbinen brukes til å drive kompressoren, den overskytende del driver den elektriske generatoren. Virkningsgraden for ovennevnte prosess avhenger av komponentvirkningsgrader, av trykkforhold og av temperatur inn på turbin. For turbiner i drift synes et representativt variasjonsområde for virkningsgrad å være %» Utvikling pågår bl.a. for å høyne turbininnløpstemperatur, og det anføres for noen tilbudsklare turbiner at virkningsgrader i området % kan påregnes. Hva angår aggregatstørrelser er det i drift enheter av industritype i området MW. Det er under bygging eller tilbudsklare anlegg i størrelsesorden MW. Tilgjengeligheten for gassturbiner må anses å være meget god, i hvert fall like god eller bedre enn tilsvarende for store dampkraft.verk. Dette fordi et gassturbinverk er enklere i oppbygging enn et dampkraftverk. Erfaringer fra enkelte anlegg har imidlertid vist noe avvikende resultater. Utslippsforhold fra gassturbiner er omtalt under avsnitt k.k. Hva angår brensel settes det strengere krav for gassturbiner énn for konvensjonelle varmekraftverk. Problemet er å unngå at eventuell aske i brenslet akkumulerer på skovler i turbinen, og å unngå at denne korrosjon. Krav til aske inneholder elementer som kan bevirke brensel går derfor vanligvis ut på å

25 r 2-lU holde askemengden lav, og å unngå korrcsjonsmessig kritiske "bestanddeler som natrium og vanadium. I praksis er gass det ideelle brensel, idet dette er helt askefritt. Lettere oljedestillater er også helt anvendelige. Det er derimot fortsatt avvikende syn de enkelte leverandører imellom om i hvilken grad tungolje kan anses praktisk anvendbar som brensel. I de tilfeller tungolje har vært anvendt, har den blitt spesielt forbehandlet. Forbehandlingen omfatter en vaskeprosess for å fjerne noen av de skadelige elementene, og en dosering av tilsatsstoffer for å nøytralisere andre. For norsk elforsyning er gassturbiner allerede i bruk i et beskjedent omfang som nødstrømsaggregater for mindre, isolerte elforsyningsområder. For framtidig bruk er installasjon av et visst omfang gassturbiner som effektreserve, eller tørrårssikring,sannsynlig. Muligheten* for anvendelse i kombinerte anlegg, som synes å representere en spesielt interessant anvendelsesform, er omtalt i avsnitt 2.6. A/S Kværner Brug og Norsk Hydro har videre også lagt fram et skisseprosjekt over gassturbiner installert på plattform i Friggfeltet for grunnlastproduksjon. På lang sikt kan gassturbiner også tenkes å finne anvendelse i norsk elforsyning i kombinasjon med en høytemperaturgasskjølt reaktor, se avsnitt

26 2.6 Kombinerte anlegg 2-15 I de senere år har de kombinerte gassturbin/dampturbinanlegg kommet sterkere inn i bildet som alternative kraftslag i utenlandsk elforsyning. Slike anlegg har både funnet anvendelse som kraftslag for midlere brukstid, og for grunnlastdrift. Prinsippet for kombinerte anlegg er at avgassvarme fra en gassturbin tas vare på i et tilkoplet dampkraftanlegg. Dette betyr at virkningsgraden for disse to prosesser slått sammen blir høyere enn virkningsgraden for enkeltprosessene. Prinsipielt kan de kombinerte anlegg deles opp i to hovedgrupper, nemlig det såkalte ufyrte anlegg og det fyrte anlegg. I et ufyrt anlegg er det bare varme i avgass fra gassturbinen som brukes 'i'det tilkoplede dampanlegg. I <*t fyrt anlegg tilføres ekstra varme utover dette til dampanlegget via tilsatsfyring i et kjelanlegg. I praksis er det utført alle varianter av anlegg, fra helt ufyrte til maksimalt fyrte. Ved maksimalt fyrte nyttes alt anvendbart surstoff i avgass fra gassturbinen til forbrenning i kjelanlegget. For begge anleggstyper kan det med allerede kommersielt etablerte gassturbiner, oppnås høye virkningsgrader. For et ufyrt anlegg kan der med enkel utforming oppnås omkring 39 %> altså i området som et oljefyrt grunnlastverk. For et anlegg under bygging med en høyere komplikasjonsgrad og turbininnløpstemperatur er det anført en virkningsgrad på vel 1+3 %. Med utviking mot høyere turbintemperaturer kan virkningsgraden økes ytterligere, eksempelvis til It5 % op vel så. det. Med tilsatsfyring kan en også få virkningsgrader høyere enn for konvensjonelle verk, men her koster virkningsgradøkningen mer. For fyrte anlegg, hvor gassturbineffekten utgjør en mindre del av samlet effekt, vil framtidig utvikling på gassturbinsiden ikke slå så sterkt ut i virkningsgraden som for ufyrte anlegg. Foreløbige indikasjoner antyder at det ufyrte anlegg har de laveste anleggskostnader og at de av de maksimalt fyrte som er konstruert for høy virkningsgrad har de høyeste anleggskostnader. Anleggskostnadene for det siste alternativ synes å ligge i størrelsesorden som for et tilsvarende konvensjonelt grunnlastverk. Videre synes endringen i spesifikke anleggskostnader med aggregatstørrelse mindre for kombinerte anlegg enn for konvensjonelle verk. Dette betyr a*t trykket mot store aggregatstørrelser avtar, idet mindre anlegg kan lages for enhetskostnader i størrelsesorden som for store. Ut fra dette kostnadsbilde synes ufyrte anlegg mest i hensiktsmessig om det brensel som disponeres uten merkostnad! også.kan anvendes i gassturbiner. Dette vil være tilfelle om naturgass er hbvedbrenslet, eller om det av miljøhensyn settes så skarpe krav til oljekvaliteten at oljen også er egnet

27 2-16 til gassturbinformål. Om det anvendes kostbarere spesialbrensel for gassturbinen, synes fyrte anlegg mer motivert. For maksimalt fyrte anlegg tilføres størrelsesorden 25 % av brenslet til gassturbinen, størrelsesorden 75 % til k j elanlegget. Det pågår imidlertid utvikling for å gjøre både de tyngste oljer og kull anvendbare- som gassturbinbrensel i kombinerte anlegg. Enkelte leverandører anser at tyngre oljer allerede idag er anvendbare som gassturbinbrensel. Denne'utvikling kan påvirke konkurranseevnen for det kombinerte anlegget, dg hva -om måtte anses som optimal utforming i det enkelte tilfelle. Oppnåelig effekt pr. sammenkoplet gassturbin-dampturbin varierer med grad av tiisatsfyring. For ufyrte anlegg under bygging utgjør gassturbineffekten størrelsesorden 70 % av samlet kombinert effekt, for fyrte anlegg %. Det største ufyrte anlegget under bygging har en samlet effekt på 325 MW, fordelt på flere parallelle enheter. Det største fyrte anlegget under bygging har en samlet effekt på 510 MW, basert på en gassturbin og en dampturbin. En annen egenskap som særmerker kombinerte anlegg i forhold til konvensjonelle varmekraftverk er at en får andre utslippsforhold til luftresipient og mindre utslipp av varme til kjølevannsresipient. Utslipp av SOg vil vanligvis bli lavere som følge av mindre innhold av svovel i brenslet. For ellers like forhold vil reduksjonen være størst for et ufyrt anlegg. Partikulære utslipp vil også reduseres tilsvarende. Utslippet av nitrogenoksyder kan også bli noe mindre. For et ufyrt anlegg er kjølevannsbehovet omtrent halvparten av det som trenges for et tilsvarende konvensjonelt anlegg. For et maksimalt fyrt kombinert anlegg blir imidlertid kjølevannsmengden omtrent som for det konvensjonelle verk, men fortsatt noe mindre. Mindre kombinerte anlegg har vært bygget allerede fra begynnelsen av 60--årene, og så tidlig som i 1970 ble et fransk anlegg på 2 x 320 MW satt igang. Det er imidlertid i de siste par år at bestilling av store kombinerte anlegg har skutt fart. I USA er det omtrent MW under bygging, i Tyskland omtrent MW under bygging eller i drift. I USA har en stort sett satset på ufyrte anlegg, i Tyskland på fyrte anlegg. De amerikanske anleggene er ikke kommet igang, men innledende resultater fra de tyske verk som er kommet igang, er gode. I løpet av de nærmeste par år burde erfaringsgrunnlaget kunne bli utvidet betraktelig. Hittil er det begrenset.

28 2-17 For norsk elforsyning synes kombinerte anlegg særlig å være et interessant alternativ om gass skulle ilandføres for el forsynings formål. Det burde også kunne tenkes å bli konkurrent til det forenklede varmekraftverk for tørrårssikringsformål. Det foreligger allerede forslag fra enkelte leverandører på kombinerte anlegg for norsk elforsyning. A/S Kværner Brug har utarbeidet et foreløbig prosjekt på en 1+50 MW stasjon, basert på h gassturbinenheter og en dampturbin. Stal-Laval antyder en enhetsstørrelse på 250 MW S basert på 2 gassturbiner og en dampturbin. Øvrige leverandører vil rimeligvis også kunne framlegg forslag til anleggsutformninger.

29 Kraftvarmeverk Arbeidsprinsipp Med begrepet kraftvarmeverk menes et verk som leverer -både elektrisk energi og varmeenergi. Varmeenergi fra kraftvarmeverk foreligger vanligvis i form av varmt vann. Energi i denne form er kostbar å transportere og fordele, og lønnsomheten i å fordele slik energi avhenger i stor grad av lokale forhold. Forhold som bidrar til å redusere transportkostnadene er begrenset geografisk utstrekning, stort varmebehov innen et område, gunstig topografi og gode markforhold. I praksis betyr dette at mulighetene for lønnsom utbygging av kraftvarmeverk er begrenset. Poenget med kraftvarmeverk er imidlertid at de er resursbevarende, idet overskuddsvarme som ellers går tapt kan anvendes til nyttige formål. I prinsippet kan kraftvarmeverk være basert på fossilt fyrte dampkraftverk, på kjernekraftverk, på gassturbinanlegg eller på dieselmotoranlegg. Hittil er det imidlertid bare de fossilt fyrte dampkraftverk som har funnet særlig anvendelse. Prosjekt basert på utnyttelse av overskuddsvarme fra kjernekraftverk til oppvarmingsformål er imidlertid under bearbeiding, eksempelvis i Sverige. I slike tilfeller planlegger en å legge kjernekraftverket et stykke fra forbruksområdet og overføre varmen dit via fjernledninger. Et eksempel på dette er det planlagte Haninge kjernekraftverk sydvest for Stockholm, der varme tenkes transportert til Stockholm sentrum via omtrent 30 km. lange fjernledninger. I den senere tid har også gassturbiner fått økende aktualitet og dieselmotorer har også blitt anvendt i en viss utstrekning. For fossilt fyrte dampkraftverk og kjernekraftverk er det kondensasjonsvarmen fra turbinanlegget som søkes utnyttet. For gassturbiner og dieselmotorer utnyttes først og fremst varmen i avgasser. For de to første er temperaturen ved normal kondenaasjon for lav for oppvarmingsformål, og for å øke den må ekspansjonen av dampen avbrytes på et tidligere trinn i turbinen. Dette betyr at produksjonen av elektrisk effekt avtar. I praksis kan anlegg utføres med. forskjellig grad av fjernvarmeuttak ved å variere den del av kondensasjonsvarmen som konverteres til fjernvarmeforhold. Oppbygging av Oppbyggingen av et fjernvarmesystem tar lang tid. I fjernvarmenett praksis kan det ha tatt år fra beslutning om fjernvarmeutbygging frem til utbygget system med kraftvarmeverk tilsluttet. Oppbyggingen har vanligvis skjedd i trinn, med begynnende utbygging av mindre områder tilkoplet mindre, midlertidige, konvensjonelle kjelrr anlegg. Etter hvert koples disse mindre nett sammen til

30 2-19 et større system, og når det er blitt stort nok til at bygging av kraftvarmeverk kan være lønnsomt, kan et slikt koples til. Dette blir da hovedleverandør av varme, og de midlertidige kjelanlegg kan koples ut. Et visst omfang konvensjonell kjelkapasitet vil fortsatt være bygget inn i systemet, både for å ha reserver, og for å dekke belastningstopper. Det er ulønnsomt å lage turbinanlegget i kraftvarmeverket så stort at kortvarige belastningstopper kan dekkes med kondensjonsvarme. En optimal utnytting av fjernvarme innen et område forutsetter at flest mulig er knyttet til fjernvarmesystemet. Bruk av andre oppvarmningsmetoder innen et område reduserer varmegrunnlaget, og øker spesifikke varmetransportkostnader for de gjenværende fjernvarmekonsumenter. Utbygging av fjernvarmesystem basert på tilslutning av kraftvarmeverk forutsetter derfor alt i alt en meget langsiktig og overordnet planlegging på kommunalt, interkommunalt eller høyere plan. Fjernvarme har funnet betraktelig utbredelse i våre nabo- land. Utbredelse av fjernvannesystem I Danmark er det ca f jern varme verk, hvorav 7 kraftvarmeverk. De siste ligger i byer med mer enn 5 ^O00 innbyggere. Rene varmeverk finnes i tettsteder med ned til innbyggere. Omtrent 30$ av alle husstander er tilknyttet fjernvarme. er det ca oo fjernvarmeverk, derav lu kraftvarmeverk. Idag antas ca. 30 % av antall leiligheter i flerfamiliehus og ca. 1 % av eneboligene å være tilsluttet fjernvarme. Utbyggingen av fjernvarme tok til rundt 50 tallet da utbyggingen av svensk varmekraft tok til. I Norge h :. vi hittil beskjedent omfang av fjernvarme. En sammenligning med utlandet kan tolkes noe forskjellig som følge av at det ikke er klart definert hvor stort et sentralvarmeanlegg mellom flere bygninger må være før det kan kalles fjernvarmeanlegg. Sammenlignet med svenske forhold har'vi antagelig bare ett anlegg, nemlig Oslo Lysverkers anlegg i Oslo sentrum. Sammenlignet med danske forhold har vi imidlertid ca. 30 fjernvarmeanlegg, hver for boligområder som dekker leiligheter. Av disse ligger 25 i Osloområdet, de øvrige i Bergen, Trondheim og Tromsø.

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,

Detaljer

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli

Detaljer

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk

Biobrensel. fyringsanlegg. Træpiller. - Flis, halm og pellets... Helautomatiske. www.linka.dk Biobrensel - Flis, halm og pellets... Træpiller Helautomatiske fyringsanlegg www.linka.dk Fyringsteknologi for Biobrensler Brennkammer Forbrenningsteknikk Fyringsteknologien til biobrensler er vesentlig

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Ressurser Ren forbrenning Resirkulering

Ressurser Ren forbrenning Resirkulering Ressurser Ren forbrenning Resirkulering 3R NÆRVARME LOKALT FRA LOKALE ENERGIKILDER 3R Bærekraftig kollektiv varmeforsyning lokalt fra lokale energikilder 3R varmeservice er den eneste varmeforsyningen

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag -

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag - NORGE Utlegningsskrift nr. 125070 Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20 Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Løpedag - Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.12.1968

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Varmekraftsjef Ingvald Haga Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) Oslo

Varmekraftsjef Ingvald Haga Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) Oslo S e m i n a r om V A R M E K R A F T V E R K 31. oktober og 1. november 1977 i Oslo V A R M E K R A F T V E R K - T Y P E R OG P L A N E R OM B Y G G I N G I N O R G E av Varmekraftsjef Ingvald Haga Norges

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

NORGE Utlegningsskrift nr. 126446

NORGE Utlegningsskrift nr. 126446 NORGE Utlegningsskrift nr. 126446 Int. Cl. li 04 h 7/20 Kl. 37f-7/20 Patentsøknad nr. 826/69 Inngitt 27.2.1969 Løpedag - STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig fra 28.8.1970

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Kjernekraft Engel eller demon?

Kjernekraft Engel eller demon? Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999

UTSLIPPSSØKNAD September 1999. Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 UTSLIPPSSØKNAD September 1999 Tilleggsopplysninger om utslipp til luft og vann Desember 1999 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Utslipp til luft...3 2.1 Vurdering av maksimal timemiddelkonsentrasjon

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging

Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør

Detaljer

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden

- 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden - 1 - Vedlegg 1: Utfyllende beskrivelse til enkelte punkter i søknaden 2.3 Kart Figur 1: Regionkart Figur 2: Lokalkart - 2 - Figur 3: Kart over kraftverkstomta 3.2 Produksjonsbeskrivelse Der er utarbeidet

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Underskriverne av dette dokumentet er enige om at kjernekraft ikke kan løse klimaproblemene i Norge og vil arbeide for å stanse innføring av kjernekraft

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

[B] (U) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 144054

[B] (U) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 144054 [B] (U) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 144054 [CJ (45)?åTEITT MEDDELT NORGE [NO] (51) lnr cl. 3 G 21 D 1/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN ( 21 ) Patentsøknad nr. 754254 (22) Inngitt 15.12.75 (23) Løpedag

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Int. Cl.G 21 c 7/32 Kl. 21g-21/31 G 21 c 1/08 2lg-21/20. Løpedag. Søknaden utlagt og utlegningsskrift utgitt 29.11.1971. Prioritet begjært fra:

Int. Cl.G 21 c 7/32 Kl. 21g-21/31 G 21 c 1/08 2lg-21/20. Løpedag. Søknaden utlagt og utlegningsskrift utgitt 29.11.1971. Prioritet begjært fra: MORGE Utlegningsskrift nr. 123496 Int. Cl.G 21 c 7/32 Kl. 21g-21/31 G 21 c 1/08 2lg-21/20 Patentsøknad nr. 1373/69 Inngitt 1.4.1969 Løpedag STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Dampdrevet energiverk

Dampdrevet energiverk Dampdrevet energiverk Fossilt brensel kan brukes i forbrenningsmotorer, eller som varmekilde til dampdrevne energiverk for elektrisitetsproduksjon. På verdensbasis er kull den mest vanlige fossile energikilden.

Detaljer

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle

Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

NATURGASS I YRKESBYGG

NATURGASS I YRKESBYGG NATURGASS I YRKESBYGG HAUGALAND VIDEREGÅENDE SKOLE I HAUGESUND - BRUKER NATURGASS OGSÅ I OPPLÆRINGEN. 2 3 2 1 Lavere pris per kwh omregnet fra naturgass, gir oss store besparelser på driftsbudsjettet og

Detaljer