POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. Lærer vi av våre feil? PRESTHUS: Ny infofolder NR ÅRGANG for ledere i politi og. og lensmannsetasetaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLITILEDEREN. Lensmannsbladet. Lærer vi av våre feil? PRESTHUS: Ny infofolder NR. 4 2014 ÅRGANG 117. - for ledere i politi og. og lensmannsetasetaten"

Transkript

1 POLITILEDEREN NR ÅRGANG 117 Lensmannsbladet PRESTHUS: Lærer vi av våre feil? Ny infofolder onen for ledere i derfor fremme - for ledere i politi og lensmannsetaten ende samarbeid eidslivet mmelse og lensmannsetasetaten gis best område i politi- og msfordeler d-deg-inn eren.no nland, 0133 Oslo

2 Besøksadresse: Lakkegata 23, Oslo Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Forbundssekretær Geir Krogh Landsstyret Leder Jonny Nauste Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen Vara Frank Gran Sør-Vestlandet Kjetil Andersen Vara Anita Stenvik Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Alf-Erling Isaksen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen Oslo Knut Kværner Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha Buskerud Stein Olav Bredli Vestfold Petter Aronsen Agder Jan Sverre Krogstad Rogaland Edvin Gard Hordaland Tore Salvesen Sogn og fjordane Webjørn Moa Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen Nordmøre og Romsdal Alf Sollid Sør-Trøndelag Rune Halvorsen Midt-Norge Walter Pedersen Hålogaland Asbjørn Sjølie Finnmark Tarjei Mathiesen NY TRYKKERIAVTALE Norges Politilederlag har i mange år samarbeidet med Ekås Grafisk om layout og trykking av fagbladet. Dette samarbeidet avsluttet vi med forrige nummer av Politilederen Lensmannsbladet. Dette nummer er dermed det første hvor vår nye samarbeidspartner, Grøset Trykk AS, har ansvaret for ombrekking, layout, trykking og utsendelse. Ekås Grafisk vil fortsatt ha ansvaret for annonsene i bladet, men vi benytter anledningen til å takke Unni og Jan Ekholt for samarbeidet så langt. Samtidig ønsker vi Grøset ved daglig leder Jan Erik Pettersen velkommen som vår nye samarbeidspartner. Les mer om Grøset på 2 Politilederen/Lensmannsbladet nr

3 PORTRETTET innhold PORTRETTET Jan Egil Presthus, leder av Spesialenheten POLITIKK Kommunereform på Arendalsuka Generell bevæpning er ikke veien å gå LEDELSE Stinn brakke og politikultur på PHS Verdibaserte ledere i politiet SIVILE GJØREMÅL Reidar Foss: Etterlyser handlekraft Politifag og utvikling Helhetlig styring av IKT APRS er arvtageren til TTA Øvelse gjør mester ORGANISASJON Ekspertmiljø i kampen mot ID-forfalskere Politihistorien blir ikke til av seg selv Nye kollektive forsikringer Gjenvalg av leder og takk til tillitsvalgt i Agder Nordisk samarbeidskonferanse POLITILEDEREN - LENSMANNSBLADET UTGIVER: Norges Politilederlag, Lakkegata 23, Oslo. Pb 9096 Grønland, 0133 Oslo Tlf E-post: FORBUNDSLEDER: Jonny Nauste E-post: tlf JOURNALIST/FREELANCE: Lene Bovim E-post: tlf ANSVARLIG FOR FAGSIDER SIVILE GJØREMÅL: Birthe Pihl E-post: tlf ANSVARLIG REDAKTØR: Forbundssekretær Geir Krogh E-post: tlf PRODUKSJONSANSVARLIG: Grøset Trykk AS E-post: tlf ANNONSEANSVARLIG: Ekås Grafiske E-post: tlf FORSIDEFOTO: Geir Krogh FOR 50 ÅR SIDEN 32 Lensmannen ønsker fri brennevinsbrenning Redaktørens hjørne nr Lærer vi av våre feil? Spesialenheten for politisaker behandlet i fjor 1418 anmeldelser av ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Det ble fattet positive påtaleavgjørelse i 6 % av sakene (81 saker), en økning på 2 % fra tidligere år. I tillegg ble 47 saker returnert til politidistriktet eller særorganet for administrativ behandling. Det er ikke til å unngå at politiet og påtalemyndighet gjør feil i blant sier Jan Egil Presthus i portrettet av ham i dette nummer. Vi spurte ham om politiet er flinke nok til å lære av egne og andres feil. Selv om statistikken over anmeldelser og positive påtaleavgjørelser er ikke alarmerende, mente han at målet må være at politiet ikke begår noen alvorlig straffbare forhold. Politiets samfunnsoppdrag krever at den enkelte politimann og kvinne må ta stor risiko på befolkningens vegne. Dette er beundringsverdig. Samtidig er det svært viktig at ikke bare Presthus og hans kollegaer i Spesialenheten er opptatt av og stiller spørsmål ved politiet og påtalemyndighetens praksis. Dette er et klart lederansvar og Presthus gir i portrettet honnør til ledere som tør utfordre eksisterende praksis. Ledere skal være forbilder og må stille minst like høye krav til seg selv som sine ansatte. I praksis betyr dette at vi som ledere ikke kan akseptere at instrukser ikke følges eller at viktige verneutstyr ikke virker, for eksempel feil på overvåkningsutstyret i arresten eller slitte dekk på politibilen. Det kan tyde på at det er kulturelle forskjeller i landet på dette området. Presthus opplyste om at det i noen av landets politidistrikter er flere anmeldelse enn gjennomsnittet uten man har funnet noen åpenbar årsak til dette. Ledere i politi- og påtalemyndighet kan ikke slå seg til ro med en lemfeldighetskultur i forhold til lover og regler. Det er et klart lederansvar å sørge for læring både av egne og andes feil. Vi kan i så måte anbefale Spesialenhetens årsrapporter, ikke minst for 2013, som har et eget kapittel om ledelse i politiet. Vi siterer fra innledningen: «Spesialenhetens erfaringer tilsier at en mer engasjert og tydelig daglig ledelse er den faktoren som best vil kunne forebygge at det begås straffbare handlinger av ansatte i politiet og påtalemyndigheten». Politilederen/Lensmannsbladet nr

4 Bevæpning av norsk politi Generell bevæpning av norsk politi handler om hvilket verdigrunnlag politiet skal ha. Skal politiet ha et sivilt preg? Bevæpnet politi gir ikke politiet et sivilt preg. Dette er en av grunnene til at Norges Politilederlag er i mot en generell bevæpning av politiet. Under terrortrusselen i sommer var det riktig og nødvendig å høyne trusselvurderingen og bevæpne politiet. Flere patruljerende politifolk i by og land førte til redusert kriminalitet. Det er åpenbart at det var den økte tilstedeværelsen som gav denne effekten, ikke at politiet var bevæpnet. Vi har nå fått gode rammer og retningslinjer for bevæpning, med fremskutt lagring av våpen i bil og enklere innhenting av tillatelse til bevæpning. Dette gir polititjenestemenn rask tilgang på våpen, samtidig får de nødvendig tid til å tenke seg om før våpen blir tilgjengelig. Det er alminnelig enighet om at politiet skal være et enhetspoliti med sivilt preg, tett knyttet til sitt lokalsamfunn. Dette gir en tillitsfull og åpen relasjon til befolkningen som i seg selv har en meget stor verdi. Kommunikasjon og dialog må fortsatt være politiets viktigste våpen. Vi frykter at en fast og generell bevæpning av politiet vil skape større avstand mellom politiet og befolkningen. Generell bevæpning av politiet er en vanskelig sak. Forslag til ny våpeninstruks er på høring. To av forslagene er at politimesteren skal ha anledning til å innføre generell bevæpning i sitt distrikt og at operasjonsleder skal kunne gi bevæpning. Norge Politilederlag skal ha en grundig prosess før vi avgir høringsuttalelse i november. LOKALE LØNNSFORHANDLINGER I år er det avsatt 1,75 % av lønnsmassen til lokale lønnsforhandlinger per 1.august. Det er 0,6 % mer enn hva vi hadde ved hovedtariffoppgjøret i Norges Politilederlag gjennomfører opplæring av tillitsvalgte 4. september og alle våre forhandlingsutvalg deltar. Det er viktig med gode prosesser i lokallagene i forkant av forhandlingene, ryddighet under forhandlingene og en evaluering etter at forhandlingene er avsluttet. Vi skal opptre ryddig og tillitsskapende i samarbeid med øvrige organisasjoner og arbeidsgiver også i denne saken. Hva resultatet blir for hver enkelt kjenner vi først til etter at forhandlingene er avsluttet, men våre medlemmer skal være trygge på at forhandlingsutvalgene gjør sitt beste for å i vareta medlemmenes interesser. NY INFORMASJONSFOLDER Mange medlemmer har etterlyst en oppdatert informasjonsfolder for Norges Politilederlag. Det er derfor gledelig at vi nå har et ferdig produkt vedlagt i til dette nummer av Politilederen. Folderen beskriver hva Norges Politilederlag er og hvorfor ledere i politiet bør bli medlem. I tillegg har vi fått plass til vårt verdigrunnlag og en oversikt over en del av medlemsfordelene. Den siste tiden har det vært god tilgang på nye medlemmer, flere ser verdien av en forening for ledere i politi- og lensmannsetaten. Bruk derfor informasjonsfolderen aktivt for at flere kan bli kjent med Norges Politilederlag som den beste fagforeningen for ledere i etaten. Jonny Nauste Annonse 4 Politilederen/Lensmannsbladet nr

5 PORTRETTET Politiet kan fortsatt bli flinkere til å lære av egne erfaringer, mener sjef for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus. Politiets vokter Jan Egil Presthus, leder for Spesialenheten for politisaker, mener politietaten har hatt en positiv utvikling etter at han selv var en del av den på 90-tallet. Han er likevel bekymret over at flere politiansatte i de senere år har gjort seg skyldig i alvorlige straffbare handlinger. TEKST OG FOTO: LENE BOVIM Jan Egil Presthus har vært leder for Spesialenheten siden opprettelsen i 2005, og mener at selv om vi ser en positiv utvikling så er det også noe grunn til bekymring. I forhold til alle oppgavene politiet løser i løpet av et år, er ikke antallet hendelser som blir anmeldt til Spesialenheten høyt. Politiet er på oppdrag hver eneste dag, hele døgnet, året rundt og må gripe inn i mange vanskelige situasjoner. Mange av anmeldelsene vi mottar har også karakter av å være klager. Men, jeg har jo sagt og det mener jeg at vi har altfor mange straffesaker som har ført til dom for alvorlige forhold. Politiet bør ha som et av sine mål at det ikke skal komme flere slike saker, sier Presthus. Han framhever at det er viktig at polititjenestepersoner er seg bevisst at de har en viktig rolle i samfunnet med genuine fullmakter. Det meste av det politiet driver med er alvorlig og har stor konsekvenser for enkeltmennesker. Politiarbeidet må ikke bli for rutinemessig, og man må ikke tape av syne hva målet med virksomheten er, hvem man er til for. Det er et viktig samfunnsoppdrag som utføres. Alle som velger et yrke som innsatspersonell, fortjener vår beundring. De tar risiko for å sikre vår trygghet. MÅ LÆRE AV FEIL Presthus var en av foredragsholderne under Norges Politilederlags ledersamling i mai. Her tok han blant annet opp spørsmålet om hvorvidt politiet har vært flink nok til å lære av egne feil. Spesialenheten har blant annet med tanke på læring i politiet, lagt vekt på skriftlighet og åpenhet om sine avgjørelser. Sammendrag av sakene legges ut på Spesialenhetens nettside. Nyttig lesing for ansatte i etaten, ledere i sær. Domstolen er en annen læringsarena. Jeg tror det vil være av interesse for lederne å høre hva som kommer fram, både gjennom tiltaltes og vitners forklaringer, sier Presthus. Det finnes flere eksempler på at saker etterforsket av Spesialenheten har ført til endret praksis i politiet. Politiet lærte mye av Obiora-saken. Det tragiske dødsfallet under en pågripelse i Trondheim i 2006, førte til større bevissthet om faremomenter ved bruk av fysisk makt og at arrestasjonsteknikk som eget fag ble videreutviklet. Politihøgskolen tok godt tak i dette. At det var risiko forbundet med å legge pågrepne personer i mageleie, var da» Politilederen/Lensmannsbladet nr

6 PORTRETTET hendelsen inntraff, allerede godt kjent fra lignende hendelser i andre land. Det kan generelt sett være grunn til å stille spørsmål ved om politiet har vært flinke nok til å være i forkant og søke kunnskap for å bli bedre i sitt arbeid. At politiet i mange situasjoner evner å improvisere, er bra. Metodeutvikling bør imidlertid skje som en gjennomtenkt og kontrollert prosess, påpeker Presthus. FOKUS PÅ ARREST Han mener at Spesialenheten har bidratt til å rette fokus mot politiets bruk av arrest. Vi har blant annet stilt spørsmål ved om bruk av arrest har vært et nødvendig og forsvarlig tiltak. Vi har også ofte stilt oss kritisk til tilsynet av arrestanter og varighet av oppholdet i arrest. Det er eksempler på at personer har vært satt i arrest ut ifra rene hensiktsmessighetsbetraktninger. Noen politimestere har sett at det er stor forskjell i antall innsatte i arrest mellom sammenlignbare byer, og at det ikke uten videre kan forklares med ulikheter i befolkning, utelivstilbud eller andre lokale forhold. Det har derfor vært stilt spørsmål ved om bruken av arrest påvirkes av forhold i politiets egen metodebruk og arbeidskultur. Presthus berømmer en slik tenkning. At kultur kan være en faktor som påvirker hvordan oppdraget løses, er han ikke i tvil om. En analyse av hvordan anmeldelser til Spesialenheten fordeler seg mellom distrikter og tjenestesteder, vil nok også kunne brukes til å stille spørsmål om forskjeller i kulturer. At det er forskjell mellom by og bygd, er åpenbart. Polititjenesten i byer oppleves nok som mer risikofull. Det fører blant annet til at politiets terskel for å beslutte bruk av håndjern er lavere i byene. Vi ser også andre forskjeller. Noen politidistrikt blir oftere enn andre anmeldt for kritikkverdig forhold i arresten. Noen blir oftere enn andre anmeldt i sammenheng med bilforfølgelser. Hva skyldes det? Skyldes det forhold knyttet til tjenesteutførelsen, skyldes det forhold i det lokale kriminalitetsbildet, eller er det tilfeldigheter som styrer? Dette vet ikke vi i Spesialenheten noe om. Vi konstaterer bare at det er forskjeller, sier Presthus. POLITIHØGSKOLEN FØLGER MED I TIMEN Politihøgskolen bruker saker fra Spesialenheten i undervisningen. Våre saksframstillinger har blant annet vært brukt i arbeidet med å utvikle filmsekvenser til skytesimulatoren, sier Presthus fornøyd. Han har med stor tilfredshet også registrert at Som polititjenesteperson må du være forberedt på å bli avhørt av Spesialenheten. Det er nødvendig at offentligheten ettergår enkelte saker fordi politifolk er betrodd helt spesielle fullmakter, sier Jan Egil Presthus. flere avgjørelser fra Spesialenheten blir vist til i fagbøker. Presthus tror at noen av anmeldelsene som kommer til enheten har sammenheng med at det i deler av politistyrken fortsatt kan være en barskhetskultur. Selv om det kan være negative sider ved det, er det samtidig slik at politiet i mange sammenhenger har behov for å være barske og uredde. Det er ledernes ansvar å sørge for at rett mann er på rett plass og at det opptres innenfor de rammene som gjelder. Jeg har for øvrig noen ganger stusset litt over kvalifikasjonsvurderinger i politiet. Jeg tror ikke det er den som har en brennende interesse for våpen og som er ivrig våpensamler, som nødvendigvis er den best egnede for å arbeide med våpensaker. Det er heller ikke sikkert at det er den som driver med kampsport på fritiden som bør få jobben med å undervise i arrestasjonsteknikk, illustrerer Presthus. Det kan være langt mellom det som kan betegnes som forbilledlig politiatferd og den atferden som vil kunne føre til straffeansvar. En opptreden kan være kritikkverdig selv om det ikke er grunnlag for å reagere med straff. Spesialenheten sender mange saker til politiet for administrativ vurdering. Det gjelder blant annet når det anses å være behov for å endre rutiner eller når politiet på andre måter bør ta lærdom av en hendelse. Utfordringen er at det kan gå lang tid fra hendelsen til saken er ferdig etterforsket hos Spesialenheten. Det kan svekke muligheten for god læring. DET HANDLER OM LEDERSKAP I saker med alvorlig kritikk eller straffeforfølgelse, har det ofte vært grunnlag for å stille spørsmål om hvorfor ledelsen ikke har grepet inn. Hvorfor tok ikke ledere og kollegaer affære når tegnene på at noe var galt var tydelige? Politiet må ha en kultur og praksis som gjør det lett å reise spørsmål og søke oppklaring når det foreligger mulige avvik, enten det er knyttet til ustyr eller personer. Det bør ikke være rom for å tenke, det er nok ikke så alvorlig eller vi får vente og se det an litt, sier Presthus. Ledere i politiet på alle nivåer må opptre som forbilder for sine medarbeidere. De må vise hva gode holdninger er. Vi har sett flere eksempler på at ledere ikke stil-» 6 Politilederen/Lensmannsbladet nr

7 Det er ofte grunnlag for å stille spørsmål knyttet til ledelse og kultur i sakene Spesialenheten har til behandling, sier Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten for politisaker. Jurist Helle Gulseth jobber ved Oslokontoret til Spesialenheten, og benytter anledningen til å diskutere en aktuell sak med sjef Jan Egil Presthus, som har tatt turen fra Hamar. ler like strenge krav til seg selv som til sine medarbeidere. De følger noen ganger ikke instrukser som de selv har vært med på å utarbeide, avslører Presthus. Ledere må være årvåkne og ha, hvis nødvendig, et kritisk blikk på for eksempel makt og metodebruk. Ledere bør ikke akseptere at utstyr som er viktig for kvaliteten i tjenesteutførelsen forringes. Som at lyd- og bildeoverføringen fra arresten til vaktrommet ikke lenger virker, eller at mønsterdybden på bildekkene er så lav at bilen ikke lenger er egnet for utrykningskjøring. Det er ikke lenge siden vi etterforsket et trafikkuhell hvor Statens vegvesen kom til at dårlige dekk på politibilen var en medvirkende årsak til uhellet. Alt kan ikke alltid være flunkende nytt, men en for bred toleranse for mangler på utstyr kan innebære risiko for publikum og politiet selv, advarer Presthus. KUNNSKAPEN HAR VÆRT DER I 22. juli- kommisjonens rapport ble det pekt på flere mangler hos politiet. Presthus påpeker at en del av det som er trukket fram i rapporten, ikke var nye erfaringer. Underbemannede operasjonssentraler, uklarheter i kommando og ansvarsforhold, mangler i kjøretøyparken, var også erfaringer fra andre tidligere hendelser. - Det forferdelige angrepet 22. juli viste mye tydeligere enn før hva slike mangler kan bety. Et politi som skal takle framtidige utfordringer og imøtekomme publikums forventninger, må arbeide systematisk for å lære av erfaringer og være i stand til å omsette lærdommen i tiltak. Vi trenger da selvsagt også politikere som forstår politiets behov. EIRIK JENSEN-SAKEN Arrestasjonen av den betrodde politilederen Eirik Jensen sendte tidligere i år sjokkbølger gjennom hele Politi-Norge. Saken har fått enorm medieoppmerksomhet, og vil fortsatt medføre et voldsomt trykk på Spesialenheten i lang tid fremover. Pressen har kommet med skarp kritikk mot Spesialenheten for manglende åpenhet, og det er fremsatt påstander om at dette går på rettssikkerheten løs. Dagblad-redaktør John Olav Egeland hevder i en kronikk at en henleggelse eller frifinnelse i denne saken vil bety et prestisjenederlag for Spesialenheten. Presthus har imøtegått denne kritikken, der han minner om sakens utgangspunkt: I en politietterforsking av en narkotikasak, ble det rettet mistanke mot en polititjenestemann. For Spesialenheten var det ikke noe annet alternativ enn å ta mistanken på alvor og innlede etterforsking. Enten for å bekrefte eller for å avkrefte mistanken. En frifinnelse eller henleggelse vil ikke bety noe nederlag. Det som ville vært et nederlag, var om vi unnlot å ta opplysningene om mulig korrupsjon på alvor, og at vi ikke evnet å gjennomføre en adekvat og nødvendig etterforsking, fremholder Presthus. Kritikken om manglende åpenhet tar han også med stor ro. Denne saken er spesiell fordi siktede har arbeidet med noe av det mest sensitive av politiets oppgaver, poengterer Presthus. HAR LEVD MED KRITIKK I 10 ÅR Det er ikke noe nytt at Spesialenheten utsettes for kritikk i media. Dette har de levd med i hele sin 10-årige eksistens. Kritikk fra media har hovedsakelig gått på at båndene til politiet er for tette, og at det derfor er fare for at enheten blir for snill i sin bedømmelse av politiets opptreden. Kritikken har i det siste gått i begge retninger. Advokat Jens Ove Hagen, som har bred erfaring som forsvarer i mange av våre saker, har mange ganger gitt uttrykk for at 8 Politilederen/Lensmannsbladet nr

8 Et viktig budskap fra Jan Egil Presthus til politilederne under årets ledersamling på Gardermoen, var å være gode forbilder for sine ansatte. Gå foran som gode eksempler, oppfordret han engasjert. vi er for streng i vår bedømmelse, forteller Presthus. - Vi ser selvsagt viktigheten av at Spesialenheten har en korrekt distanse til politiet, men har av hensyn til kvaliteten i vårt arbeid rekruttert flertallet av våre etterforskere fra stillinger i politiet. Etterforsking er et fag. Vi er avhengig av kunnskapsrike og erfarne etterforskere og må kunne rekruttere fra de mest kompetente miljøene. Etterforskerne i Spesialenheten går inn i et bredt sammensatt miljø, forklarer Presthus. Vi har en rekke medarbeidere som aldri har vært ansatt i politiet. I Spesialenhetens arbeid deltar også personer som er oppnevnt på verv. Ti advokater og én psykolog er oppnevnt for tre år om gangen. Det er åpnet for at man kan ha verv i to perioder. Det har vært stor utskiftning i vervene siden oppstarten i Jo da sjefen selv har hatt en tett relasjon med politietaten. Presthus var ansatt som politijurist og etter hvert påtaleleder og kriminalsjef ved Asker og Bærum politidistrikt i nesten 10 år, frem til år Men det er nå 14 år siden, sier Presthus. Han mener det er en fordel at det er gått lang tid og at Spesialenheten har sitt hovedkontor utenfor Oslo. Mellom jobben i politiet og Spesialenheten, har han vært rådmann i nesten fem år. RÅDMANN PÅ TYNSET Etter embetseksamen i 1986 jobbet Presthus som saksbehandler i Justisdepartementet og deretter som saksbehandler og kontorsjef i Utlendingsdirektoratet. Før han inntok sjefsstillingen i den nyopprettede Spesialenheten for politisaker på Hamar, gikk han fra jobben som rådmann på Tynset. Rådmannsjobben på Tynset gikk han til fordi søsteren hans bodde der. Og fordi han hadde lyst til å prøve noe helt nytt. Bygutten Jan Egil fra Trondheim fant ut at han trivdes godt på landsbygda. Men jakt har aldri vært hans greie. Som rådmann på Tynset var jeg nesten alene som mann i rådhuset under jaktperioden. Nesten alle andre mannfolk var ute på jakt, avslører han. Presthus og hans juristkone Live hadde tre barn med på flyttelasset fra Nesodden til Tynset. De to eldste kom i 1986 og 1987, og nummer tre ble adoptert fra Etiopia i De har en pulje nummer to også. To barn født i 2003 og Flere barn har sin helt spesielle årsak; de mistet et barn. Den ene sønnen, barn nummer to, døde brått i 2002, kort tid etter at han ble konfirmert. Det var og er selvsagt tungt å forholde seg til. En faktor som kanskje har bidratt til at jeg har akseptert det som skjedde, er nok at jeg gjennom mitt arbeid, blant annet i politiet, har erfart at mange opplever å bli rammet av tragiske hendelser, sier Presthus. SMÅBRUK PÅ LØTEN Det er Lives hesteinteresse som har brakt Presthus-familien til småbruket på Løten. Der lever de midt iblant grønne enger og store gårder med et par islandshester, en hund og noen katter. I akkurat passe kjøreavstand til Spesialenhetens kontorer i Hamar. Live er aktiv med islandshest og har ambisjoner som i følge Presthus stadig er økende. Presthus driver ikke aktivt med hest, han er bare gårdsgutt. Ungene rir sjelden. De yngste deler pappas interesse for langrenn. Presthus er den typiske sportspappaen som glider ski. Det er visst mye jobb. Han har et eget rom på låven tilrettelagt for det arbeidet. Ferier tilbringes på hytta på Savalen i Tynset. Det med pass av islandshestene mens de er der, er ikke noe problem. Vi har ofte med hest på hytta, vi, sier Presthus og smiler. Politilederen/Lensmannsbladet nr

9 POLITIKK Generell bevæpning er ikke veien å gå AV JONNY NAUSTE, LEDER I NORGES POLITILEDERLAG - Generell bevæpning av norsk politi er ikke veien å gå, sa jeg til mediene 5. august og viste til at Norges Politilederlag er imot en generell bevæpning av norsk politi. Kriminaliteten gikk ned under terrortrusselen i sommer, men dette var på grunn av mer tilgjengelig og synlig politi i gatene, ikke det at de var bevæpnet, hevdet jeg. Bakgrunnen for denne nyhetssaken var en artikkel i Klassekampen 5. august hvor Politiets Fellesforbund v/ leder Sigve Bolstad tok til orde for en generell bevæpning av politiet. De har et landsmøtevedtak på dette. Norges Politilederlag har imidlertid i sitt handlingsprogram vedtatt at vi ønsker et ubevæpnet politi, men våpen må være tilgjengelig gjennom fremskutt lagring og tjenestemennene må ha rask tilgang til våpen. En generell bevæpning kan føre til større avstand til publikum og vi står i fare for å miste noe av det sivile preget som norsk politi har i dag. Under terrortrusselen var det imidlertid riktig og nødvendig å høyne trusselvurderingen og bevæpne politiet. Dette førte til flere politifolk i gatene og dermed en klart forebyggende effekt. Normalsituasjonen er imidlertid ikke slik og Norges Politilederlag mener at dagens ordninger med fremskutt lagring av våpen i bil og innhenting av tillatelse til bevæpning er godt nok. Justis- og beredskapsdepartementet har nå sendt på høring en ny våpeninstruks for Jonny Nauste frontet Norges Politilederlags synspunkter på bevæpning i flere kanaler tirsdag 5. august. politiet. Et av forslagene i den nye instruksen er «å åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen.» Jeg er i utgangspunktet også skeptiske til dette, men Norges Politilederlag skal ha en grundig prosess i denne saken før vi uttaler oss. Tiden vil alltid være en nøkkelfaktor i pressede situasjon. Tjenestemenn må ha lett tilgang til våpnene, samtidig som det kan være nødvendig å tenke seg om før våpen blir tilgjengelig. Det er alminnelig enighet om at politiet skal være et enhetspoliti med sivilt preg, tett knyttet til sitt lokalsamfunn. Dette gir en tillitsfull og åpen relasjon til befolkningen som i seg selv har en meget stor verdi. Kommunikasjon og dialog må fortsatt være politiets viktigste våpen. Jeg frykter at en fast og generell bevæpning av politiet vil skape større avstand mellom politiet og befolkningen. En annen fare er at de kriminelle også vil bevæpne seg i sterkere grad, og bruk av våpen vil forkomme hyppigere. Uansett vil politiet trolig gripe raskere til våpen om det henger i hylster på låret, med flere avgitte skudd og flere skadde og drepte som følge av dette. Statistisk løsnes det årlig svært få skudd fra politiet innenfor dagens regime. Det blir ganske sikkert avgitt flere skudd om vi som en varig løsning fester våpenet synlig til kroppen. Forskning fra Sverige viser at det blir avfyrt flere skudd per år i Sverige enn i Norge. I Sverige løsner politiet i snitt 30 skudd, mot i Norge tre skudd per år. Svensk politi skader åtte personer med våpen hvert år, mens i Norge er tilsvarende tall 0,3. Antall drepte av politiet i Sverige er tre ganger så høyt som i Norge. Selv med en justering for at det bor ca 9 millioner innbyggere i Sverige mot 5 millioner i Norge, er antall kun avfyrt, drepte og skadde prosentvis høyere i Sverige. Vi må imidlertid forholde oss til dagen og fremtidens kriminalitetsutvikling og være villige til å endre praksis. Vi skal derfor gå grundig inn i forslaget til ny våpeninstruks før vi gir vårt høringssvar. Kommunereformen var tema på Arendalsuka Etter å ha blitt arrangert tre ganger på rad ser det ut til at Arendalsuka er blitt en etablert institusjon. Norges Politilederlag deltok for andre gang og vi opplever det svært nyttig å være til stede på denne politiske møteplassen. I tillegg til å stå på YS-standen gikk vi rundt i den politiske gaten og snakket med politikere og andre organisasjonsfolk. Mange sentrale politikere kjenner ikke så godt til de ulike organisasjonene i politiet og det er derfor nyttig å kunne fortelle om oss og inviterer til nærmere samtaler om Politireformen, bevæpning mv. Som i fjor deltok lensmann og politistasjonssjef i Arendal, Jan Sverre Krogstad, både på standen og i de ulike arrangementene. Fredag morgen fikk vi være til stede på en interessant debatt om kommunestrukturen med statsråd Sanner i midten. Debatten ble arrangert i et samarbeid mellom KS og Arendalsuka og ble ledet av Terje Svabø. Innledere var professor og valgforsker Frank Aarebrot og forsker Geir Vindsand fra Niva. Frank Aarebrot ledes oss gjennom kommunenes historie og hvorfor det nå er behov for en ny reform på en glimrende måte. Han konkluderte bl.a. med at graden av interkommunale foretak har blitt et demokratisk problem fordi styring og kontroll ikke lenger ivaretas av kommunestyrene. Geir Vindsand pekte i sin innledning på hvor ulogiske dagens fylkesgrenser er. Norge har over 40 ulike statlige områder, med minst 20 ulike regionale inndelinger, hvor nesten ingen følger fylkesgrensene. Det var enighet blant deltakerne om at størrelsen på kommunene og de økonomiske rammene ikke går i hop med de oppgavene de har fått. For å ha et godt tjenestetilbud må man derfor se på størrelsen. Debatten ble svært god og gav oss et verdifullt innblikk i bakgrunnene og problemstillingen for den kommende kommunereformen. Det slo oss imidlertid at Politistasjonssjef og lokallagsleder Jan Sverre Krogstad i samtale med Jonny Nauste og seksjonssjef Per Juell Larsen. argumentene i kommunedebatten er svært like de vi hører i forbindelse med den kommende Politireformen. Stort er bra, det må være robust, gode fagmiljøer, men samtidig nært befolkning. - Alt henger sammen med alt, sa Sanner og siterte Gro Harlem Brundtland i debatten. Det er åpenbart at Politireformen og Kommunereformen bør sees i sammenheng. 10 Politilederen/Lensmannsbladet nr

10 LEDELSE Stinn brakka og politikultur Forskningskonferansen på Politihøgskolen er en etablert årlig samling for ledere og faginteresserte både i og utenfor politiet. I år handlet det om politikultur og oppslutningen tilsa at dette var relevant for svært mange. TEKST OG FOTO: GEIR KROGH - Hensikten med en forskningskonferanse er å utveksle erfaringer og dele gode løsninger, sa rektor Håkon Skulstad ved åpningen. Kunnskap om politikulturen og hvordan den påvirker tanker, følelse og handlinger har blitt mye omtalt etter hendelsene og er derfor et viktig tema på en forskningskonferanse. POST NOU 2012:14 Det var derfor også flott at Alexandra Gjørv gjorde en sjelden opptreden etter at hun for nesten to år siden la frem Gjørv rapporten. Hun var den første av mange gode foredragsholdere som med ulike perspektiver på politi- og organisasjonskultur. Alexandra Gjørv gjentok mye av kritikken i kommisjonsrapporten bl.a. et manglende balansert målbilde, evnen til å erkjenne risiko, lære, koordinere og samhandle. Inntrykket var at dag til dag ledelsen slukte hele ledelsens oppmerksomhet. - For å få resultater er anbefalingene til politiledere; prioriteringer, klare målsettinger, oversikt over utviklingen av prestasjonene, beslutningsfullmakter og handlingsrom til å kunne ta avgjørelser, sa hun. Gjørv fortsatt med å peke på at godt lederskap består i å forenkle uten å overforenkle og samtidig sørge for riktig retning ved å holde på målene over tid i et overordnet perspektiv. Hun mente dette ikke er vektlagt tilstrekkelig i lederutvelgelse og lederutvikling i politiet. FORSKNING PÅ KULTUR I ENGLAND Dr. Bethan Lofthus fra University og Manchester fortsatt med å gjennomgå ny forskning på hvordan politiet tenker og handler i forhold til omgivelsene og hvordan kultur endres av organisasjonsendringer. Det var trangt om plassen på årets forskningskonferanse på Politihøgskolen Hun hadde fulgt ulike vaktlag ved flere politistasjoner og intervjuet tjenestemenn og kvinner bl.a. i forhold til mangfold og rasisme. Lofthus fant dominante trekk i politiet i form av kriminalbekjempende tankesett, risiko- og faresøking, samhold, forutinntatt mistenksomhet (fordommer) og aversjon mot autoriteter. Men samtidig registrerte hun endringer i verdier og oppførsel ved at flere betjenter likte å jobbe med mindre spennende saker, et økt fokus på community policing og en søkning etter løsninger som ikke innebar maktbruk. Tett samhandling med lokalbefolkningen førte til mer refleksjon og positive kulturelle endringer. Årsaken til disse endringene i politikulturen mente Lofthus hadde en sammenheng med større sosialt mangfold i organisasjonen med flere kvinner og etniske minoriteter og et bedre klima for å ta diskriminering på alvor. Selv om politiet fortsatt var dominert av en hvit, heteroseksuelle, mannskultur var det heldigvis slutt på et rasistisk språk. Lofthus avsluttet med at det ikke er tvil at kulturen endres i politiet, med mer fokus på mangfoldstenkning og mer reflekterte politibetjenter. Støtte fra organisasjonen og ledelse er viktig bl.a. ved at det settes av tid til refleksjon etter vaktskiftet. - Politikulturen i et bredere samfunn er et resultat av miljøet politiet utfører sin dag til dag tjeneste, avsluttet dr. Bethan Lofthus. KRITISK BLIKK PÅ POLITIKULTUR! Professor Stig O. Johannessen ved Universitet i Nordland og høgskolen Oslo tok for seg politikultur og forandringsprosesser. Bakgrunnen var bl.a. en bok om politikultur som han gav ut i Han mente det ikke er mulig å vedta endringer i kulturen. Kultur er sosialt skapte og fortolkede aktiviteter som ikke kan designes og innføres, men bare påvirkes, med ukjent resultat. Organisasjonskultur er nødvendig når regler og prosedyrer ikke er tilstrekkelig. Det Handler om kunsten å bryte reglene, - å vite når man skal følge reglene og når man skal bryte dem, hevdet Johannessen. Han oppsummerte med at komplekse samfunnsendringer, konflikter og kriser medfører et politisk endringspress for politiet. Men løsningene som foreslås, bl.a. gjennom Politianalysen, er basert på en avleggs organisasjonstenkning og mytiske modeller og ikke på bred viten og erfaring om reell organisasjonsendring. Det er derfor behov for å legge ny kunnskap til grunn. ERFARINGER FRA PRAKTIKERE Etter disse faglige tunge foreleserne fikk vi høre tre gode erfaringsforedrag fra praktikere i politiet. Wictor Furøy, divisjonsleder ved Sentrum politistasjon i Oslo hadde erfart ulike parallelle kulturer i politiet med stor grad av autonomi, faglig stolthet og søken etter spenning og risiko. Samtidig er det i større grad fokus på selvrealisering, liten lese- og skrivekultur og fokus på krav og rettigheter. Politioverbetjent Asbjørn Rachlew ved Oslo politidistrikt tok utgangspunkt i en artikkel han har skrevet med tittelen: Norske politiavhør i et internasjonalt perspektiv 10 år senere. Han beskrev utviklingen av 12 Politilederen/Lensmannsbladet nr

11 LEDELSE på Politihøgskolen avhørsmetoden KREATIV (Kommunikasjon, Rettssikkerhet, Etikk og empati, Aktiv bevisstgjøring, Tillit gjennom åpenhet, Informasjon, Vitenskaplig forankring) - Kvaliteten på politiavhørene har blitt vesentlig bedre de siste 10 årene, men vi mangler fortsatt et evalueringssystem og en sertifisering av etterforskere, avsluttet Rachlew og viste til rapporten fra Riksadvokatens arbeidsgruppe (sept 2013). Politimester i Østfinnmark, Ellen Katrine Hætta, viste til at det er stor forskjell på hvordan vi gjør tingan i landet. - Geografien skaper en egen kultur. I et distrikt med store avstander og lite ressurser blir makkeren veldig viktig, det er bare han/hun som kan hjelpe deg, fortsatte hun. Derfor kan det å være til å stole på og lojalitet til makkeren bli sterkere enn begrunnelsen for å velge politiyrket. - Vi må anerkjenne og forholde oss mangfoldet i etaten, konkluderte Hætta. FORSKNING PÅ POLITISTUDENTENE Fra legalist til Dirty Harry, var tema for foredraget av Otto Petersson fra Universitet i Växjö og Silje Bringsrud Fekjær fra Politihøgskolen. De har forsket på hvordan synet på samfunnsoppdraget endres hos studentene fra oppstart og gjennom arbeidspraksis. Sammen har de fulgt 24 studenter fra start til de er ute i arbeid (3 år) i forhold til synet på legitim voldsutøvelse. De er ikke ferdige med arbeidet, men så langt viser undersøkelsene ikke overraskende at studentene ble mer autonome etter at de er uteksaminert. De fant relative små forskjeller mellom kjønn og arbeidssituasjon. Likevel viste undersøkelsene at de mest autonome var unge menn ansatt sentralt i en storby og som jobber på en ordensavdeling. - Typisk er en mann på 23 år på en ordensavdeling i en storby er mer autonom enn en kvinnelig etterforsker på 33 år i en småby, forklarte Fekjær. De Svenske politistudentene blir mer positive til å bruke ikke legaliserte midler når de har jobbet en stund, forklarte Petersson. Videre er man mer autonom når man vet at det er muligheter for backup. De var begge - Vi ønsker å utveksle erfaringer og dele gode løsninger, sa rektor Håkon Skulstad ved åpningen av forskningskonferansen Alexandra Beck Gjørv gjentok mye av kritikken i 22. juli kommisjonens rapport under åpningen av Politihøgskolens forskningskonferanse i juni. Annonse Politilederen/Lensmannsbladet nr

12 LEDELSE Professor Stig O. Johannessen er en kunnskapsrik og engasjert foredragsholder, med et kritisk blikk på politiets kultur og endringsprosesser. Asbjørn Rachlew er mannen bak KREATIV metoden, men mener vi fortsatt har en vei å gå i utviklingen av politiavhør i Norge. enige om at de norske politifolkene virker å være noe mer autonome enn de svenske. EN HISTORIE FRA LAUSANNE Høgskolelektor Rune Glomseth ved Politihøgskolen avsluttet torsdagen med en fortelling om politiet i Lausanne. Den handlet om endring av organisasjonskultur. Etter mange klager fra publikum var det tydelig at noe måtte gjøres. Metoden var bl.a. profesjonelle standarder, verdidokument, deling av beste praksiser og deltagende lederskap i tillegg til tett samarbeid med nøkkelpersonell (bl.a. fagforeningen). Politiet i Lausanne kunne rapportere om betydelige positive endringer, en utvikling fra politistyrke til politiservice. Evalueringene viste at endringene hadde ført til mer desentralisering, mer verdibasert og deltagende ledelse og nye samarbeidspartnere. POLITI OG AKADEMIA Grensen mellom politi og akademisk kontekst, var tema for Tom Cockcroft, senior lektor Canterbury Christian Church Universtity fredag morgen. Etter en grundig gjennomgang av konfliktlinjene mellom akademia og politipraksisen konkluderte han med at politikultur engasjerer både praktisere og akademikere. Det er viktig med begge perspektiv. Akademikerne representerer kreativitet og kritiske syn på politiets praksis, mens praktikerne minner oss om den virkelige verden. - Politikultur er både et sosialt og et sosiologisk problem, avsluttet Tom Cokcroft. VERDIBASERT LEDELSE I POLITIET? Tania Randby Garthus har nettopp avsluttet en master i verdibasert ledelse basert på intervju av ni ledere som deltok i lederutdanningen ved Politihøgskolen (LOU 1). (Se egen artikkel om masteroppgaven). Hun gjennomgikk masteroppgaven og beskrev politikulturen som en samholds-, respekt-, og kompetansekultur. Basert på hennes oppgave var respondentene imidlertid lite bevisste på lederverdiene i politiet, mens de personalpolitiske verdiene var godt innarbeidet. Einar Aadland er dosent ved Diakonhjemmet Høgskole og var veileder for Garthus. Han er en nestor i Norge innen verdibasert ledelse, både som foreleser og som forfatter av mange bøker. - Hvis alt er like gyldig blir alt likegyldig, påpekte han. - Det handler om verdibevisst ledelse fordi all ledelse er basert på verdier. - Verdibevisst ledelse handler om å mobilisere og motivere handlinger på basis av ønskede verdier og avdekke og begrense handlinger basert på uønskede verdier, forklarte Aadland. TRENINGSKULTUR Pål Lagestad er dosent ved Høgskolen i Nord Trøndelag. Han har tatt en doktorgrad og fysisk trening og verbal kommunikasjon i ordenstjenesten i politiet. Han kunne opplyse at studentene trener mer ved slutten av studiet enn ved starten, men det var en klar dreining mot styrkerelaterte øvelser. Mange ble faktisk dårligere i utholdenhet, men bedre i benkpress og bom. - Det kan synes å være en oppfatning av det å løfte mye i benk er en indikasjon på å være operativ, sa Lagestad. Dette kan selvfølgelig ha mye å gjøre med eksamensformen ved Politihøgskolen, fortsatte han og la til at norske politistudenter nok er de best trente i verden. Lagestads forskning viste at etter tre år trener de nyutdannede politibetjentene sjeldnere og mindre mål- og planmessig. Treningen består av mer utholdenhetstrening enn på slutten av studietiden. Årsaken til mindre trening ble oppgitt å være dårligere treningsforhold og liten tid i tjenesten. Lagestad har også gjennomført en undersøkelse av fysiske prestasjoner etter 16 år i tjenesten. Respondentene her var basert på frivillighet og det var bare 52 av 200 som stilte opp, antagelig kun de som selv mente de var i god form. - Prestasjonene hadde sunket med mellom 10 og 32 prosent, fortale han. Årsaken ble oppgitt å være manglende fysiske tester og ikke mulighet til å trene i arbeidstiden. - Hvem har ansvaret for at betjentene er i god fysisk form, spurte Lagestad forsamlingen. Fysiske ferdigheter i tjenesten er viktig både i forhold til generell helse, mental styrke og spesielt ved arrestasjonsteknikk, fortsatte Lagestad. Han hadde funnet klare sammenhenger mellom resultater av fysiske tester og prestasjoner i arrestasjonsteknikk. - Fysisk trening kan ikke imidlertid ikke erstatte trening på arrestasjonsteknikk, påpekte han. Hans arbeid viste for øvrig at politibetjenten generelt har mangelfulle ferdigheter i arrestasjonsteknikk. En av hans respondenter uttalte bl.a følgende: Om folk flest hadde visst hvor dårlige politiet er på bruk av fysisk makt hadde de blitt skremt. Legestads forskning utfordrer så vel Politihøgskolen som politidistriktene og den enkelte tjenestemann og kvinne. EFFEKTIVITETSKULTUR Førsteamanuensis Cato Alexander Bjørkli ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo var siste foreleser. Han samarbeider med Trond Myklebust ved Politihøgskolen 14 Politilederen/Lensmannsbladet nr

13 LEDELSE Einar Aadland og Tania Randby Garthus bidro begge med gode innlegg om verdibasert ledelse i politiet. Professor Tor-Geir Myhrer ledet konferansen med stø hånd. Her sammen med Dr. Bethan Lofthus fra Manchester. om forskning på effektivitetskultur i Norsk politi. De har gjennomført en spørreundersøkelse blant politietterforskere og politimestere for å måle effektivitet gjennom fire dimensjoner: - samarbeid - endring - kontroll - produksjon De hadde funnet at fokus på innsats i politiet er høy, mens fokuset på effektivitet ikke er god nok. Videre er det stor forskjell mellom politimestrenes og de ansattes oppfatninger. - Politimesterne mener målene er tydelige og gir gode tilbakemeldinger, mens dette ikke deles av etterforskerne, forklarte Bjørkli. Her er det tydelig et utgangspunkt for kulturendringer. Tor-Geir Myhrer ledet konferansen med stø og faglig god hånd. Han avsluttet det hele med en god oppsummering. Som deltagere vil vi berømme han og han kolleger på Politihøgskolen for en meget god konferanse med sentrale tema og gode foredragsholdere. Annonse Politilederen/Lensmannsbladet nr

14 SIVIL RETTSPLEIE Etterlyser handlekraft Hvor er fokuset på sivile gjøremål? I Politianalysen pekes det på behovet for en grundig gjennomgang av sivile gjøremål med tanke på å få dem ut av etaten. Nå er saksfeltet foreløpig fredet. Men behovet for en gjennomgang er like gjeldende. Og det haster, mener lensmann Reidar Foss. TEKST OG FOTO: LENE BOVIM Norsk politi har vært gjenstand for en grundig kartlegging. Flere svakheter er avdekket, og gjennom en rekke store prosjekter er man nå i gang med å ruste opp etaten. IKT og beredskap er to viktige områder som skal løftes. - Spørsmålene rundt hvordan vi skal drifte oppgavene innenfor de sivile gjøremålene, henger sammen med struktur-diskusjonen. Dette arbeidsfeltet er altfor viktig til at det blir liggende brakk i den store diskusjonen om hvordan fremtidens politi skal være, mener lensmann Reidar Foss ved Røyken og Hurum lensmannskontor i Søndre Buskerud politidistrikt. HAR SKREVET RAPPORT I forbindelse med høringssvaret til Politianalysen, fikk Foss i likhet med alle andre i oppdrag av sin politimester å se nærmere på Politianalysen. Siden så mange andre valgte å fokusere på det politioperative, mente Foss det var fornuftig å bruke tiden på å se på de sivile gjøremålene. Hvilke konsekvenser vil det å trekke ut disse fagfeltene fra politiets portefølje få både for politiet selv og for innbyggerne. I likhet med mange andre røster fra politiledere i distrikts-norge, konkluderte Foss i sin rapport med at det samfunnsmessige mest økonomiske vil være at politiet beholder de sivile gjøremålene. - Justisministeren har signalisert at de sivile gjøremålene fortsatt skal ligge under politiet inntil videre. Politidirektøren sier nå det samme. Men ingen av dem har sagt klart og entydig at oppgavene skal forbli i - I stedet for å skille ut sivil rettspleie, burde samarbeidet mellom sivil rettspleie og forebygging bli enda tettere, mener lensmannen i Røyken og Hurum, Reidar Foss. etaten, sier Foss, som etterlyser et tydelig signal fra toppnivået om at oppgavene og de ansatte som jobber med dem, er ønsket i etaten for fremtiden. Foss synes det er beklagelig på de ansattes vegne at de må leve med denne usikkerheten over lengre tid. Fagfeltet er altfor viktig til at det ikke skal få plass i diskusjonen om fremtidens politi, mener han. MYE Å HENTE PÅ EFFEKTIVISERING I plan- og rammeavtalen for 2015 står det veldig lite om sivil rettspleie. Kun et lite avsnitt hvor det anmodes om å effektivisere oppgavene og arbeidsrutinene på grunn av forventet økt tilfang av saker. Foss motsetter seg ikke at det vil være mye å hente på å effektivisere. Det kan godt finnes andre modeller å løse oppgavene på, og det bør være gode muligheter for å samordne flere av oppgavene innenfor hvert politidistrikt. Men det må være kvalitet i arbeidet. Det er tross alt mennesker involvert i alle saker, påpeker han. Det store spørsmålet i strukturdiskusjonen, er hvordan vi skal ivareta en god beredskap ute i distriktene. De ansatte i politiet som jobber med de sivile gjøremålene, utgjør en svært viktig ressurs for oss, også i forhold til beredskapen. Særlig i de små lokalsamfunnene, hevder Foss. - Vi snakker om godt kvalifiserte medarbeidere som jobber tett på politifaget og som har øyne og ører åpne. De fanger opp ting som har betydning for politiets oppgaveløsning. Ved hendelser vil alltid operasjonssentraler og operativt mannskap være avhengig av å bli «servet» lokalt. Kontorpersonell ved et lokalt lensmannskontor vet hvilke kjentmenn som skal kontaktes, hvilke ressurser man kan trekke på lokalt, illustrerer lensmannen. Tar du vekk sivil rettspleie, tar du vekk en viktig ressurs, både innenfor beredskap og forebygging, påpeker han. Etter hans mening er dette oversett i Politianalysen. DET MANGLER ETT VIKTIG PROSJEKT Det er mange baller i lufta for tiden, i opptakten til det som blir norsk politis største omorganisering. Politidirektøren har uttalt at det er tvingende nødvendig å kjøre flere store utviklingsprosjekter samtidig, fordi alt henger sammen. Lensmann Foss er enig. Han mener det mangler én ball i den pågående sjongleringsøvelsen: Et prosjekt som ser på hvordan sivil rettspleie kan utvikles og optimaliseres innenfor huset til fremtidens politi. Politilederen/Lensmannsbladet nr

15 SIVILE GJØREMÅL 5 grep for å holde saksbehandlingstiden nede på gjeldssaker 1. SJEKK SØKNADEN TIDLIG ÅPENBARE AVSLAGSGRUNNER Det er vel anvendt tid å sjekke søknadene så tidlig som mulig. Den dagen du mottar søknaden om gjeldsordning, kan det være fristende å tenke at det er lenge til fristen for behandling utløper. Men dersom det foreligger åpenbare avslagsgrunner, bør ikke saken være aktiv unødvendig lenge og telle saksbehandlingsdager. Kort saksbehandlingstid for disse sakene, gir tid til å jobbe med saker som trenger grundigere behandling og økt sannsynlighet for måloppnåelse. Her er to eksempler på åpenbare avslagsgrunner: Søknad om gjeldsordning krever at søkeren skal være bosatt i Norge. Dette følger av at søknaden må inngis der søkeren bor, jf. gol. 2-1, første ledd. Lovendring som gir skyldnere bosatt i utlandet adgang til å søke gjeldsordning, er ennå ikke trådt i kraft. Søknaden kan altså avvises. Et annet eksempel er der søkeren har hatt gjeldsordning tidligere. Det skal det svært mye til for å oppnå gjeldsordning på ny. Typisk er de tilfellene skyldneren har pådratt seg mye, ny forbruksgjeld. Dette er forhold som etter all sannsynlighet vil gi grunnlag for avslag, både fordi gjelden er ny og fordi det vil bli oppfattet som støtende om han igjen skulle få gjeldsordning. 2. RASK UTSENDELSE AV FORESPØRSLER TIL KREDITORENE Skyldneren oppgir som regel de fleste av kreditorene sine og størrelsen på gjelden i søknaden om gjeldsordning. Kanskje inneholder søknaden informasjon om så mye som 80 prosent av skyldnerens totale gjeld. Det er da ikke nødvendig å vente med utsendelse av kravsforespørsler til etter at du har hatt møte eller annen kontakt med søkeren. Ved rask utsendelse og tilbakemelding fra kreditorene, vil du ha en formening om hvorvidt det synes å være grunnlag for gjeldsordning på et tidlig stadium i saken. For det andre vil en utsendelse av kreditorforespørsler før første møte med søkeren gjøre at du sitter med et mer helhetlig bilde av søkerens gjeldssituasjon. Dersom det er oppgitt gjeldsposter som det kan være interessant å grave litt i, vil dette kunne tas allerede ved første kontakt. Et eksempel er skattegjeld. La oss si det er kr 2 millioner i skattegjeld. Når er denne gjelden oppstått? Er det unnskyldelige grunner som ligger bak gjeldsposten eller skal søknaden avslås etter gjeldsordningsloven 1-4. I andre saker har skyldner søkt om gjeldsordning tidligere og fått åpnet for gjeldsforhandlinger, men ikke møtt hos namsmannen for undertegning av avtalen. Da kan søkerens økonomiske situasjon allerede være godt dokumentert gjennom opplysninger lagret i saksbehandlingssystemet SIAN. I stedet for innkalling til møte, kan en telefon være tilstrekkelig for å få brakt på det rene om det har skjedd noen endringer siden siste søknad. Ofte har det ikke skjedd noen endringer, og opplysningene fra den tidligere saken kan kopieres inn i den nye. Dersom det er behov for oppdatert informasjon fra kreditorene, er det en fordel å raskt ta kontakt med dem. Det vil i mange tilfeller ikke være behov for ny simulering av betjeningsevnen for vurdering av varighetskriteriet. 3. HAR SØKEREN ALDERS-/ UFØREPENSJON VARIGE YTELSER Ved smart organisering og vurdering av de søknadene du skal behandle, legger du grunnlaget for god saksbehandlingstid. Ved å sortere egne saker, kan namsfullmektigen spare mye tid. Saker som oppfattes som enkle kan avgjøres tidlig i prosessen. Dette gjelder for eksempel der en søker kun mottar alders- eller uførepensjon. Dette er en varig ytelse. Ofte har disse skyldnerne gammel gjeld, stabile inntekts- og utgiftsforhold og få kreditorer. I disse tilfellene er det for eksempel ikke samme behov for å innhente de siste 3 års ligninger som i andre saker, hvor skyldner har hatt varierende inntekter. Det 18 Politilederen/Lensmannsbladet nr

16 SIVILE GJØREMÅL Politidirektoratet stiller krav om at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ved søknader om gjeldsordning ikke skal overstige 90 dager. Før fristens utløp skal det være åpnet for gjeldsforhandlinger eller gitt avslag på søknad om gjeldsordning. I tillegg kan distriktsenheter ha lokale mål om enda kortere saksbehandlingstid. Gjeldsordningsloven angir lengden på forhandlingsperioden. Samtidig skal et stort antall endringssaker, uten synlige frister for saksbehandlingstid, behandles. Her er 5 grep som har vist seg å ha effekt for å holde saksbehandlingstiden nede. Seksjonsleder Birthe Pihl ved Namsfogden i Oslo har ansvaret for fagsidene sivile gjøremål. Ta gjerne kontakt på samme gjelder nåværende inntekt. Det er kanskje tilstrekkelig å innhente siste måneds oversikt over alderspensjonen. Dette fører til færre dokumenter som må håndteres. I slike saker er det sannsynligvis heller ikke behov for en omfattende vurdering av varighetskriteriet. Dersom den behandlende namsfullmektig i slike tilfeller husker å åpne for gjeldsforhandlinger, fremfor å la saken ligge til kort tid før utløpet av 90 dagers fristen, påvirkes den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden positivt. I stedet kan tiden brukes på de sakene hvor det virkelig er behov for grundige vurderinger. 4. OVERSIKT OG KOMPETANSE- BYGGING Lag excel-oversikter eller arkivsystemer med oversikt over hvor enhver sak er i prosessen til enhver tid. Lag en kommentar til hver enkelt sak som angir hva som mangler for å få saken viderebehandlet. Da kan du raskt se hvor lang tid det er nødvendig å benytte på saksbehandlingen og lage egne og absolutte frister for oppfølgingen. På denne måten siler du ut de sakene som kun trenger kort tids behandling og får de unna. Gode rutiner er alfa omega for riktig tidsanvendelse på sakene. Systematiser og ta vare på kjennelser hvor det foretas vurderinger og drøftelser som kan benyttes i senere saker. Lag en kompetansebase som du kan høste av. 5. HODEPINEN ENDRINGS- SAKENE Et stort antall endringssaker skaper hodebry. I de fleste sakene dreier begjæring om endring av gjeldsordningen seg om fordringer/ fakturakrav som skulle vært med i gjeldsordningen, men som av en eller annen grunn er uteglemt. De fleste kravene er små fakturakrav som skyldneren har mistet oversikt over, eventuelt med tillegg av for eksempel renter og inkassosalær. Skyldneren kan foreslå endring av gjeldsordningen for kreditorene for å få innlemmet kravet i ordningen. Ordningen skal stadfestes av namsmannen, jf. gol. 6-1, fjerde ledd. Dersom kreditorene motsetter seg endringen, kan endringsbegjæring fremmes for domstolen, jf. gol. 6-1, tredje ledd. Krav på endring forutsetter at skyldneren ikke forsettlig eller på grov uaktsom måte har unnlatt å opplyse om fordringen, jf. tredje ledd. I en del saker er det problematisk å få tak i skyldner, både for avtale om møte og undertegning av endringsforslag. Dette betyr at saksbehandlingen trekker ut i tid og blir ressurskrevende, selv om det gjelder et spørsmål som i utgangspunktet kun krever enkel behandling. En løsning som vil føre til kortere saksbehandlingstid er at skyldneren gir namsmannen fullmakt til å utarbeide og fremme forslag til endring på bakgrunn av kurante uteglemte krav, uten at saksøkte selv involveres og undertegner forslaget. Namsfogden i Oslo har en slik fullmaktserklæring under utarbeidelse. Dersom skyldneren ikke har motforestillinger mot å gi namsmannen fullmakt, kan namsmannen i slike tilfeller utarbeide forslag, fremme det for kreditorene og eventuelt stadfeste endret ordning. Namsmannen er uansett pålagt å vurdere hvorvidt vilkårene for å innta det uteglemte kravet foreligger. Politilederen/Lensmannsbladet nr

17 SIVILE GJØREMÅL Barnebortføring og Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte den 24. oktober 2012 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å gjennomgå regelverket og håndteringen av internasjonale barnebortføringssaker i Norge. En rapport fra arbeidsgruppen ble avgitt 20. desember 2013 og sendt på høring 14. mai Rapporten behandler også saksbehandlingsregler og gjennomføring av tvangsfullbyrdelse av tilbakeleveringskrav. TILBAKELEVERINGSKRAV ETTER DAGENS SYSTEM Domstolen i Norge behandler tilbakeleveringskrav der barnet er bortført til Norge og kreves tilbakelevert til et annet land etter Haagkonvensjonen Kompetent domstol vil normalt være der barnet bor. Verken konvensjonen eller barnebortføringsloven inneholder detaljerte saksbehandlingsregler. Tvangsfullbyrdelseslovens regler skal anvendes ved behandlingen av krav om tilbakelevering så langt de passer, jf. barnebortføringsloven 11. I Norge er det tingrettene utenfor Oslo og Oslo byfogdembete i Oslo som behandler disse sakene. Målet er at sakene av hensyn til barnet skal behandles raskt. Saker som behandles etter tvangsfullbyrdelsesloven avgjøres normalt raskere enn saker etter tvisteloven. Det gjennomføres ingen hovedforhandling og domstolen avsier kjennelse i stedet for dom. Utgangspunktet er at tilbakelevering skal skje frivillig. Der det ikke skjer, er det namsmannen som er tvangsmyndighet. ARBEIDSGRUPPENS MANDAT Gruppens mandat var å gjennomgå regelverket på området, saksbehandlingen av barnebortføringssakene, plassering av sentralmyndigheten m.v. På bakgrunn av denne gjennomgangen skulle arbeidsgruppen komme med forslag til endringer. I rapporten sier arbeidsgruppen at den har lagt vekt på hensynet til barnet som opplever å bli bortført og har fremmet forslag på bakgrunn av ønsket om å se og styrke barnets stilling i en barnebortføringssak. I rapporten har arbeidsgruppen også sett på hvordan dette er organisert i Danmark, Sverige og Nederland. Arbeidsgruppen ble i tillegg bedt om å komme med innspill til problemstillinger reist av Anne Marie Selvaag. Hun er norsk kontaktdommer for barnebortføringer og har utarbeidet tre utredninger som ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet 15. mai Det lå også innenfor arbeidsgruppens mandat også å se på namsmannens behandling av barnebortføringssakene. Spesielt skulle gruppen se på om behandlingen av sakene er tilstrekkelig effektiv og om det er behov for ytterligere lovgivning på området. REGULERING To sentrale konvensjoner regulerer området. Haagkonvensjonen av 1980 regulerer de sivile sidene ved barnebortføring. Europarådskonvensjonen av 1980 regulerer anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og gjenopprettelse av foreldreansvar. Begge konvensjonene er implementert i norsk lov ved lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar mv og om tilbakelevering av barn av 8. juli 1988 (barnebortføringsloven). I tillegg foreligger ytterligere konvensjoner som delvis dekker samme område. Formålet med Haagkonvensjonen er at barn som er ulovlig bortført skal bli tilbakeført til sitt opprinnelige bostedsland så raskt som mulig. ANSVARLIG MYNDIGHET I Norge er det Justis- og beredskapsdepartementet ved sivilavdelingen som er sentralmyndighet for barnebortføringssaker. Haagkonferansen for privatrett 2003 har utgitt en Guide to Good Practice for nasjonenes sentralmyndigheter. Denne omhandler en del kriterier for sentralmyndighetens ansatte, både personlige og faglige. I arbeidsgruppens gjennomgang av forholdene i Norge, har de tatt utgangspunkt i disse prinsippene. Den har gjennomgått hvorvidt sentralmyndighetene oppfyller prinsippene i Haagkonvensjonen, hvor sentralmyndigheten bør ligge, oppgaver etc. ANBEFALINGER SOM ER AV BETYDNING FOR NAMSMANNEN Det innføres en ankefrist på to uker i tilbakeleveringssaker. Det lovfestes i barnebortføringsloven 16. (Punkt ) Selvaag fremmet forslag til lovendring i sin utredning om Hensiktsmessig behandling av barnebortføringssaker ved norske domstoler datert februar Barnebortføringsloven har ingen egne regler om ankefrist per i dag og følger derfor hovedregelen i tvisteloven 29-5 om fire ukers ankefrist. Selvaag foreslår imidlertid en ankefrist på en uke i saker der det besluttes tilbakelevering og to uker der det ikke besluttes tilbakelevering. Justis- og beredskapsdepartementet var positive til dette forslaget i brev av 15. mai Arbeidsgruppen tiltrer Selvaags forslag om kortere ankefrist, men mener imidlertid at ankefristen bør være lik uavhengig av kjennelsens resultat. De henviser til at et slikt skille ikke forekommer for andre typer avgjørelser i norsk rett. For øvrig ligger hensynet til barnet og rask behandling bak for forslaget til lovendring. Det innføres en regel om utsatt fullbyrding av kjennelser i barnebortføringssaker inntil de er rettskraftige. Dette lovfestes i barnebortføringsloven 13. (Punkt ) I henhold til dagens lovgivning kan en kjennelse om tilbakelevering tvangsfullbyrdes når kjennelsen er forkynt og eventuell oppfyllelsesfrist er oversittet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven Ved ankebehandling kan imidlertid domstolen gi kjennelsen oppsettende virkning til spørsmålet om tilbakelevering er rettskraftig avgjort i ankedomstolen. Det vil si at retten til tvangsfullbyrdelse utsettes. I Justisdepartementets rundskriv nr. 136/91 ble det anbefalt at det ikke ble gitt oppsettende virkning i denne typen saker. I rapporten poengteres at dette ikke har blitt fulgt i praksis. De viser til en avgjørelse fra Høyesterett, hvor domstolen uttalte at hensynet til at tvangsfullbyrdelse ville virke inngripende på den kjærende part (ankende part) og at kjæremålsutvalgets avgjørelse ville foreligge i løpet av kort tid ga grunnlag for oppsettende virkning (Rt. 1991, s. 1410). Arbeidsgruppen går inn for lovendring som innebærer utsatt fullbyrding av avgjørelsen om tilbakelevering. En kjennelse om tilbakelevering skal først kunne tvangsfullbyrdes når den er rettskraftig. Domstolen skal imidlertid kunne beslutte fullbyrding når kjennelsen er forkynt, jf. forslag til ny barnelov 13 fremmet av Selvaag. I henhold 20 Politilederen/Lensmannsbladet nr

18 SIVILE GJØREMÅL tvangsfullbyrdelse til rapporten har Justis- og beredskapsdepartementet stilt seg positive til slik lovendring, jf. departementets brev av 15. mai Det innføres en lovregel om at tingretten skal oversende kjennelse om tilbakelevering av barn til namsmyndighetene så snart kjennelsen er avsagt. (Punkt ) Arbeidsgruppen anbefaler at alle kjennelser om tilbakelevering oversendes stedlig namsmann. Den mener dette skal gjøres selv om det ikke er avklart hvorvidt det er nødvendig med tvangsfullbyrdelse. Gruppen mener dette gir namsmyndigheten tid til å gjøre nødvendige forberedelser før eventuell tvangsfullbyrdelse. Den ser betenkeligheter ved at namsmannen får kjennelser som ikke ender med tvangsfullbyrdelse, men mener hensynet til barnet og rask gjennomføring veier tyngre. For å sikre oversendelse av kjennelsene, mener arbeidsgruppen at dette bør lovreguleres i barnebortføringsloven og at sentralmyndigheten opplyser om dette ved oversendelse av søknad om tilbakelevering av barn til tingretten. Det innføres en lovregel som tilsvarer barneloven 57, om at tilbakeleveringssak kan reises for Oslo byfogdembete dersom barnet bor på sperret adresse eller det er fremsatt søknad om eller gitt tillatelse til å benytte fiktiv identitet for barnet. (Punkt ) I henhold til tvangsfullbyrdelsesloven 13-3, tredje ledd, skal begjæring om tilbakelevering fremmes på stedet der barnet bor. Arbeidsgruppen fremhever at saksbehandlingsreglene i slike tilfeller kan få uheldige konsekvenser for et barn som bor på en adresse som ikke skal avsløres eller barnet har fiktiv identitet. De legger vekt på at det er viktig å beskytte barnet og at barneloven 57 i tilsvarende tilfeller gir anledning til å fremme sak for Oslo tingrett. Sentralmyndigheten bør utarbeide skriftlig informasjon om hvordan en tilbakelevering av et barn kan gjennomføres, både med og uten bistand av namsmannen. (Punkt 7.6.4) Arbeidsgruppen påpeker at det må utarbeides bedre tilgjengelig informasjon om tvangsfullbyrdelse og om tilbakeleveringsavgjørelser i saker om bortføring av barn. De påpeker at det er lite og vanskelig tilgjengelig informasjon både for gjenværende i utlandet og utenlandske sentralmyndigheter. Til tross for at kjennelsens slutning inneholder noe informasjon om fremgangsmåte der krav om tilbakelevering ikke oppfylles, mener arbeidsgruppen at dette ikke er tilstrekkelig. Arbeidsgruppen fastslår at Justis- og beredskapsdepartementet, som sentralmyndighet, ikke har faste rutiner for informasjon som gis ved kontakt med gjenværende eller andre lands sentralmyndigheter. For øvrig har arbeidsgruppen inntrykk av at ivaretakelse av barnet står helt sentralt i planleggingen og gjennomføringen av en tilbakelevering slik det fungerer hos namsmyndighetene i dag. Gruppen erkjenner imidlertid at det kun i et lite antall saker er nødvendig med tvangsfullbyrding og at det derfor kan være vanskelig å skape en ensartet praksis og faste retningslinjer. Når det gjelder namsmyndighetenes interne informasjonsflyt, legger arbeidsgruppen til grunn at det er Namsfogden i Oslo som skal utarbeide retningslinjer for namsmennene i Norge og avgjøre behovet for at informasjon legges ut på politiets intranett. Under samme punktet påpeker arbeidsgruppen at det ikke er tilstrekkelig at barnet følges av flyselskapets personell på reisen ut av Norge til bestemmelsesstedet. Dette ble lagt til grunn som tilstrekkelig i Justisdepartementets rundskriv G136/91. Arbeidsgruppen mener en voksenperson må følge barnet hele veien. Dersom ikke den gjenværende i FAKTA utlandet har økonomisk mulighet til selv å hente barnet, mener arbeidsgruppen kostnadene til reisen bør dekkes av rettshjelpsordningen. De er av den oppfatning at det bør være grunnlag for dette etter rettshjelpsloven 14, annet ledd og 22, annet ledd. Spesielt om sentralisert jurisdiksjon, én kompetent domstol Arbeidsgruppen har behandlet spørsmålet om sentralisering av jurisdiksjonen i barnebortføringssakene, slik at én domstol er rett verneting og skal behandle alle disse sakene. Dette går arbeidsgruppen mot. Den underbygger blant annet standpunktet med at nærhet mellom domstolen og namsmannen på stedet for gjennomføring av tvangsfullbyrdelsen gjør samarbeidet og gjennomføringen enklere. Dersom myndighetene likevel velger å utpeke én domstol til å behandle disse sakene, går arbeidsgruppen inn for at Oslo byfogdembete blir valgt. De begrunner ståstedet med at Oslo byfogdembete har en dommergruppe som spesielt skal ta seg av disse sakene og at dette er den domstolen som behandler flest slike saker i dag. I tillegg er det allerede foreslått av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at Oslo tingrett skal være sentralt verneting for Haagkonvensjonen av 1996 som gjelder foreldreansvar og beskyttelse av barn. Med utgangspunkt i et representantskapsforslag fra 2002 (Dokument 8:96 ( )), har Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, KRIPOS og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet iverksatt ulike tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av barnebortføringssakene. I LØPET AV DE SISTE ÅRENE ER DET utarbeidet en nettportal om barnebortføring (www.barnebortføring.no) utnevnt to kontaktdommere for barnebortføringssaker utpekt egen kontaktperson i påtalemyndigheten etablert en liste over advokater som har særlig kompetanse og kjennskap til barnebortføring foretatt en endring av rettshjelpsordningen for barnebortføringssaker ved å sentralisere behandlingen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus foretatt en utvidelse av straffansvaret i barnebortføringssaker (Kilde: Rapport fra arbeidsgruppe, Internasjonal barnebortføring 2013) Politilederen/Lensmannsbladet nr

19 LEDELSE Verdibaserte ledere i politiet? TANIA RANDBY GARTHUS gikk ut Politiskolen i 1993, det siste kullet med etatsutdanning. Hun var da allerede utdannet som sykepleier. Etter pliktåret i Kirkenes har hun hovedsakelig jobbet på ordensavdeling ved Sentrum politistasjon i Oslo. Fra november 2009 har hun vært lærer i emnene ordenstjeneste og yrkesetikk på Bacheloravdelingen ved Politihøgskolen. Hun er gift og har 4 barn. Tania Randby Garthus er politioverbetjent og lektor ved Politihøgskolen. Hun har levert en mastergradsavhandling i verdibasert ledelse i politiet ved Diakonhjemmets Høgskole. Hun har bl.a. bakgrunn som divisjonsleder ved Sentrum politistasjon og har vært lærer ved Politihøgskolen siden Tema for masteroppgaven er «Verdibaserte ledere i politiet?»: Hvilke verdier er ledere i politietaten opptatt av og på hvilke måter utøver de verdibasert ledelse i sin praksis? Garthus har gjennomført undersøkelser med utgangspunkt i ni ledere, som deltok på Politihøgskolens lederutdanning (LOU 1). Hennes funn er derfor svært relevant og for førstelinjeledelsen i politiet. HER ER ET SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN: Politietaten har tatt i bruk begrepet verdibasert ledelse i den overordnede personalpolitikken. Etaten har også formulert noen fellesverdier som går igjen i organisasjonens styringsdokumenter. Denne masteroppgaven har sett på hvilke verdier ledere i politiet er opptatt av og på hvilke måter de utøver verdibasert ledelse i sin praksis. Gjennom fokusgruppeintervju har noen ledere delt sine tanker om og refleksjoner rundt verdier og egen praksis. Funnene er knyttet opp mot teorier om verdier, kultur og verdibasert ledelse. Funnene i denne oppgaven viser at informantene er opptatt av verdier selv om deres refleksjon og bevissthet rundt verdier i et verdibasert perspektiv kan synes mangelfull. De legger vekt på verdier som viser at de er opptatt av relasjonsledelse. Omsorg og det å være en synlig og troverdig leder er viktig for dem selv om dette er verdier de opplever kan komme i konflikt med en travel lederhverdag. De verdsetter kompetanse og kvalitet og er opptatt av å følge regler, påvirke og ha kontroll. Funnene kan tyde på at informantene er lite bevisste på politietatens fellesverdier og at verdier og handlingsregler i lederplattformen ikke i tilstrekkelig grad er gjort kjent for dem og dermed oppleves som kun «fine ord på et papir». Samtidig kan det synes som om verdiene i de personalpolitiske styringsdokumentene er godt integrert hos lederne. Lederne er opptatt av å påvirke medarbeiderne sine gjennom samtale og veiledning, men fokuset på etisk refleksjon rundt praksis, i møte med organisasjonsverdiene, kan synes mangelfull. Hvis politi- og lensmannsetaten skal kunne tas på alvor som en verdibasert organisasjon må den ta noen flere nødvendige skritt inn i den praksis som er en forutsetning for verdibasert ledelse. Da kan ikke verdibasert ledelse som styringsverktøy begrenses til det personalpolitiske området, men må tas i bruk i alle ledd i organisasjonen. Last ned masteroppgaven her: handle.net/11250/ Politilederen/Lensmannsbladet nr

20 POLITIFAG OG UTVIKLING Helhetlig styring av IKT IKT-direktør Cato Rindal har mange prosjekter og program i porteføljen og behovet for oversikt og kontroll er påtrengende. På sentralt IDF-møte den 25. juni redegjorde han for planene om mer helhetlig styring av IKT feltet i politiet. Rindal fortalte at han har igangsatt en utredning av ulike konsepter for helhetlig styring og organisering av IKT. Med dagens organisering er ansvar og styring fragmentert og uklart. - Hensikten med arbeidet er å få en mer enhetlig og bedre kvalitetsmessig tjeneste uansett hvor i landet man befinner seg, sa Rindal. Målsettingen er å få en sikker og stabil drift og en bedre og felles brukerstøtte også etter normalarbeidstid. - Det er nødvendig å redusere kompleksiteten og få til en bedre prioritering og styring av teknologiområdet og ikke minst hva vi bruker pengene på, fortsatte han. Vi ønsker å bidra til mer kompetente og fornøyde medarbeidere i politiet! Rindal forklarte at utredning vil pågå frem mot jul og ende opp med et beslutningsgrunnlag. Prosjektleder er Arild Gjerdseth. De viktigste praktiske temaene er: - organisasjonsmessig tilhørighet for medarbeidere i etaten - driftsmidler for systemer og utstyr - økonomi, avtaler og innkjøp - helhetlig styring og samhandling Vi gav Rindal en tilbakemelding på at flere medarbeidere med ansvar for IKT har uttrykt usikkerhet knyttet til denne saken. Han kunne love at beslutningen om organisasjonsmessig tilhørighet vil bli tatt til slutt i prosessen og lovet å være tydelige på dette i kommunikasjonen med politidistriktene. IKT-direktør Cato Rindal utreder konsepter for helhetlig styring og organisering av IKT-feltet i politiet. APRS er arvtageren til TTA Denne arbeidsskissen viser noe av kompleksiteten for det nye systemet for arbeidsplanlegging og ressursstyring (APRS). - APRS må dere lære dere fordi det er det skal overta for TTA, kunne delprosjektleder Ståle Versland fortelle på orienteringsmøte i Politidirektoratet onsdag 20. august. APRS står for ArbeidsPlanlegging og RessursStyring og inngår som et av fem delprosjekter under overbygningen Helhetlig HR portefølje. Tema for møte i Politidirektoratet var gjennomgang av kravspesifikasjonen til det nye APRS systemet. Prosjektgruppen har arbeidet med dette siden februar i år og bl.a. vært på flere besøk i organisasjoner og bedrifter for å lære hvordan andre holder orden på turnusarbeidere. Ståle Versland har med seg flere fra etaten i arbeidet. Dette er Solveig Ravn fra Agder, Leif Helge Stålen fra Haugaland og Sunnhordland, Geir Haugevik fra Østfold og Frøydis Broch fra Hordaland. I tillegg er Knut Ellingsen fra Deloitte med som prosjektstøtte og Øistein Gulbrandsen som faglig ansvarlig fra Politiets IKT tjenester (PIT). Etter at kravspesifikasjonen er kvalitetsjekket skal prosjektet starte med anskaffelsesprosessen. Det vil bli lagt ut på anbud i høst. Planen er å starte med utviklingen av det nye APRS systemet så fort som mulig. Målsetting er å ha det nye systemet i drift i alle politidistrikter i Hensikten med APRS er å få et mer helhetlig og brukervennlig system. Registrering av data skal bli gjort ett sted og bare en gang. I tillegg vil prinsippene om registrering i sanntid bli videreført ved tilstedeværelse og fravær, sammen med sanntidsoverføringer til SAP og PO. Målsettingen med et nytt og moderne turnus og ressursstyringssystem er økt effektivitet og kvalitet. Bl.a. vil kvaliteten i ledelse og oppgaveutførelse økes gjennom mer tilgjengelig styringsinformasjon. 24 Politilederen/Lensmannsbladet nr

21 POLITIFAG OG UTVIKLING ØVELSE GJØR MESTER! Observatørene med Riksadvokaten i spissen. Alarmen går! En kvinne er funnet hardt skadd i sin egen leilighet i Drammen sentrum. Det utløser hektisk aktivitet på politihuset. Innsatsleder og operative mannskaper er på stedet og melder fortløpende inn til operasjonssentralen om situasjonen på åstedet. Samtidig, på politihuset, rigges det som etter hvert skal bli etterforsknings-ko i de neste timene! TEKST OG FOTO: STEIN OLAV BREDLI Etterforsknings-ko med etterforskningsleder, Erik Nuven til høyre. Innledningen beskriver en hendelse som like gjerne kunne vært hentet fra virkeligheten, men som kun var en øvelse. En øvelse i etterforskningsledelse og oppstart av etterforskning de første timene i en større hendelse. For deltagerne og etterforskningsleder, politioverbetjent Erik Nuven, var det derimot blodig alvor! At øvelsen blir fulgt av nærmere 20 observatører med riksadvokaten selv, sammen med førstestatsadvokat Kjerstin Kvande og kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard i spissen, spilte ingen rolle. Nuven tok grep om organiseringen av sitt team, og det ble tidlig klart at hendelsen var krevende, spesielt når det eskalerte med et «bilran», mange vitneobservasjoner og etterretningsinformasjon. Ressurs-koet, ledet av politioverbetjent Bård Olav Fossan, ble hurtig pepret med henvendelser fra etterforsknings-koet. Operasjonsleder og innsatsleder hadde sin fulle hyre med å følge utviklingen. Det var i det hele tatt lite som skilte øvelsen fra virkeligheten. Det var et tydelig fokus på å pågripe gjerningsmannen. Øvelsen satte etterforsknings-koet på mange prøver, både faglig, taktisk og juridisk. Det ble jobbet på spreng og det berømte tunellsynet gjorde sitt til at øvelsen ble både krevende og realistisk. Øvelsen ble en viktig erfaring i bruk av planverk, organisering, kommunikasjon, ansvarsområder, roller og samhandling. Observatørene kunne gjennom tre timer følge hvert eneste skritt som etterforsknings-koet foretok seg, og dermed gi en konstruktiv og svært så matnyttig tilbakemelding på evalueringen. At riksadvokaten valgte å ta med to av sine medarbeidere på en etterforskningsøvelse betyr mye for mannskapene. Det gir oss ute en ekstra boost og det viser nok en gang at vi har en riksadvokat som er oppriktig engasjert i faget. Bra gjort og et eksempel til etterfølgelse! Nå, når adrenalinet er ute av kroppen, gjenstår det å se om vi utvikler oss videre, og om vi tar lærdom av våre erfaringer. At øvelse virker, har vi aldri vært i tvil om innenfor det operative. Det er nok like åpenbart at det også gjør seg gjeldende innenfor etterforskning. I tillegg gir det økt motivasjon. Kort sagt, ØVELSE GJØR MESTER! 26 Politilederen/Lensmannsbladet nr

22 ORGANISASJON Ekspertmiljø i kampen mot ID-forfalskerne Det er god utsikt over Jølstervannet på lensmannskontoret i Skei. Fra venstre Arne Isak Tveitan, Ronny Iden Tormod Hvattum, Hans Rune Strandos, Arne Roti, Webjørn Moa, Knut Skurtveit og Jonny Nauste. - Vi er et ekspertmiljø som skal ta opp kampen mot ID-forfalskerne, sa Arne Isak Tveitan på medlemsmøte i Jølster 17. juni. Tveitan er leder for Nasjonalt ID-senter og var invitert til møte for å snakke om Helhetlig ID-forvaltning. Norges Politilederlag i Sogn og Fjordane inviterte til faglig medlemsmøte på Skei, med lensmann Knut Skurtveit som vert. Leder av lokallaget, Webjørn Moa, ønsket medlemmer og gjester velkommen. Politimester Ronny Iden hadde også tatt seg tid til å delta på møte. Fra forbundskontoret deltok Jonny Nauste og Geir Krogh. ALT HENGER SAMMEN MED ALT - Alt henger sammen med alt, fortsatte Arne Isak Tveitan, får du rettigheter et sted kan du bruke det et annet sted. Norge har en stor tiltrekningskraft fra hele verden fordi vi har det fantastisk godt her. - Men dessverre er det utenlandske borgere her med ukjent eller falsk ID. Det er nå snart fire år siden Nasjonalt ID-senter ble opprettet, nettopp for å styrke arbeidet med å avsløre identiteten til utlendinger som kommer til Norge, forklarte han. - Det er mange måter å bygge opp en falsk identitet på, hevdet Tveitan. Noen sørger til og med for å bli tatt av politiet for bagateller for å få et forelegg. Det er ikke alltid identiteten blir sjekket så nøye og et slikt forelegg kan de bruke videre som en slags legitimasjon i veien mot en falsk identitet i Norge. En falsk ID kan brukes for å få opphold i Norge, men også til kriminalitet som hvitvasking og bedrageri. GYLDIG LEGITIMASJON? - Hva er egentlig en gyldig legitimasjon, spurte Tveitan medlemmene. Bankkort har ikke lenger bilde og førerkortet er en bekreftelse på førerrett, ikke et ID-kort. Pass er derfor nå eneste gyldige legitimasjon, samtidig som vi har passfrihet innenfor Schengen. Snart vil nasjonalt ID-kort innføres, men dette ser ut til å bli en frivillig ordning. Nasjonalt ID-senter jobber med disse spørsmålene i ID-nettverket som består av en rekke offentlige organisasjoner. BEHOV FOR ET EKSPERTORGAN Nasjonalt ID-senter har i dag ca 35 medarbeidere og arbeider primært med ID-utfordringer i utlendingsforvaltningen. Begrunnelsen for opprettelsen av Nasjonalt ID-senter var behovet for et ekspertorgan og kunnskapssenter for å ta tak i mange av de ID-utfordringene man så i utlendingsforvaltningen og politiet. Særlig innenfor asylsaksbehandlingen er vanskelig å returnere utlendinger når Politiets utledningsenhet ikke vet hvem vedkommende er, opplyste Tveitan. I dag er det et stort antall personer som oppholder seg på asylmottak som vi ikke vet helt sikkert hvem er. I Norge generelt oppholder det seg svært mange utenlandske borgere vi ikke vet at er her De oppholder seg her ulovlig i Norge med både falsk og ukjent ID. Mange Leder av Nasjonalt ID-senter besøkte medlemmene i Sogn og Fjordane 17. juni. Han anbefalt den nye publikasjonen ID-kontroll i veikanten av disse er dessverre offer for ulike former for kriminell virksomhet. - Vi representerer et ekspertmiljø som skal ta opp kampen mot ID-forfalskerne, fortsetter han. Nasjonalt ID-senter utviklet metoder, vurderer dokumentekthet og analyserer, men det er også behov for å stryke kompetansen i hele politi- og lensmannsetaten. Tveitan mener derfor ID-kompetanse må komme inn som fag på Politihøgskolen og at det gjennomføres systematisk opplæring i politidistriktene. Dette er et viktig ansvar for politiledere, bemerket han. ID-KONTROLL I VEIKANTEN Arne Isak Tveitan avsluttet med å dele ut opplærings- og informasjonsmateriell, bl,a, håndboken ID-kontroll i veikanten, som allerede har blitt flittig brukt av UP mannskaper. Han henviste også til hjemmesiden, www. nidsenter.no hvor alle politiansatte kan logge seg på den lukkede delen ved bruk av sin politimail-adresse. Politilederen/Lensmannsbladet nr

23 ORGANISASJON Nye kollektive forsikringer Pensjonistene Magnar Skaret og Oddmund Dale fra Norsk Politihistorisk selskap ble svært interessert i de gamle protokollene fra Norges Lensmannslag. Her var det mye historie det kan være interessant å dykke ned i. Fra venstre: Magnar Skaret, Jonny Nauste (med budstikka) og Oddmund Dahle Representantskapet i Norges Politilederlag vedtok torsdag 22. mai 2014 å utvide de kollektive forsikringsordningene i Gjensidige for medlemmer i Norges Politilederlag. De nye kollektive forsikringene omfatter alle medlemmer og pensjonistmedlemmer ut det kalenderåret man fyller 67 år. Oppstart av ordningen var 1. august Forsikringene består i følgende: Politihistorien blir ikke til av seg selv - Politihistorien går i glemmeboken hvis ikke vi tar vare på den, sa Magnar Skaret formann i Norsk Politihistorisk Selskap. Som historisk interesserte personer har vi derfor engasjert oss NPHS. De to pensjonerte polititjenestemennene Magnar Skaret og Oddmund Dahle besøkte oss på forbundskontoret tirsdag 19. august. De var begge opptatt av at også vi i Norges Politilederlag bidrar til at politihistorien blir bevart og tatt vare på, spesielt under den kommende Politireformen. Dette handler både om gjenstander, foto (også negativer) og skriftstykker med historisk verdi. I tillegg er det svært interessant med beskrivelse av hvordan de enkelte gjenstander og utstyr ble brukt. Skaret var også interessert i fortellinger om ulike arbeidsmetoder og ikke minst om hvordan politihverdagen var i tidligere tider. Norsk Politihistorisk selskap har 20 års jubileum neste år og vil markere dette med et større fokus på viktigheten av å sikre politihistorien. Organisasjonen får driftsstøtte fra Politidirektoratet og samarbeider tett med Norsk Rettsmuseum i Trondheim. Skaret påpekte at alle gjenstander med historisk verdi bør registreres og kategoriseres av museet. Etter avtale med museet kan det fortsatt være lokale utstillinger på lensmannskontor eller politistasjoner. På den måten kan vi alle være med å sikre historien. NPHS kan være behjelpelig med kontaktpunkt og fremgangsmåte. Politidirektoratet har opprettet en ordning med kontaktpersoner i hvert politidistrikt og særorgan for ivaretagelse av politihistorien. Skaret beklaget at denne ordningen ikke fungerer etter hensikten. Han ba oss derfor være med å holde denne ordningen varm og slik at kontaktene fikk mulighet for å utføre dette arbeidet. Han var spesielt opptatt av at det kommer inn et punkt om sikring av politihistorien i de kommende planene for sammenslåing av lensmannskontor, politistasjoner og politidistrikter. Skaret kunne anbefale et besøk på Norsk Rettsmuseum i Trondheim som nå er det eneste offisielle politimuseet i Norge. Se hjemmesiden: no med link til Digitalt Museum. Besøk Norsk Politihistorisk selskap på Obligatorisk dødsfallsforsikring på 5 G (f.t. kr ) med avtrapping 0,25 G pr år fra 51 til 60 år. Deretter 2,5 G (f.t kr ) ut det året man fyller 67 år. Obligatorisk ulykkesforsikring med kr ved død og kr ved invaliditet. Forsikringene virker parallelt med hverandre og med eventuelt andre private personforsikringer. For å finansiere disse ordningene ble det besluttet å øke medlemskontingenten for aktive medlemmer med 0,2 %. Pensjonister under 67 år må betale enkeltvis for å være omfattet av forsikringene. Alle vil få tilsendt faktura via mail hvis vi har registrert mailadresse. - Vi er svært glade for å ha fått til denne unike avtalen med Gjensidige, sier forbundsleder Jonny Nauste. Ordningen har blitt tatt godt imot av både medlemmer og pensjonister. Tilbakemeldingene har vært svært positive til tross for at medlemskontingenten har økt. Last ned forsikringsbevis på 30 Politilederen/Lensmannsbladet nr

24 ORGANISASJON INTERNASJONALT SAMARBEID 2014 NSO konferansen Nordiske Statstjenestemenns organisasjon består av representanter fra alle de Nordiske landene, inkludert Færøyene. Nordiske Statstjenestemenns organisasjon (NSO) arrangerer hvert år en samarbeidskonferanse. I år var den lagt til idylliske Tällberg ved Siljansjøen i Dalarne, Sverige, juni. Norges Politilederlag deltar med en representant hvert 2. år og jeg var heldig å få være med sammen med YS-Stat leder, Pål N. Arnesen og representanter fra de andre forbundene. TEKST OG FOTO: GEIR KROGH De norske deltagerne på NSO konferansen Fra venstre: Erik-Bredo Schelbred, Norsk Tollforbund, Pål N Arnesen, YS-stat, Anne S. Henriksen, Avyo, Fredrik Støtvik, Norsk Tollforbund, Ingunn Bråten, YS-stat, Oddbjørn Tønder, arbeidsgiverrepr. KMD, Eivind R. Solberg, Befalets fellesorganisasjon og Geir Krogh, Norges Politilederlag. Konferansen inneholdt mange gode faglige forelesninger med innlagt gruppediskusjoner og plenums debatter. Som førstereisgutt var det mye å lære og mange å bli kjent med. Jeg var imponert over det faglige nivået med bl.a. forskere fra statsforvaltningen i Norden. For meg som leder var det mest spennende å høre, Lena Marcusson, professor emeritus i forvaltningsrett - Uppsala Universitet. Hun snakket om et godt lederskap som en menneskerettighet i velferdsstaten og en forutsetning for god forvaltning. Marcusson er ordfører i Verdigrunnlagsdelegasjonen i Sverige, som arbeider med hva som skal være de grunnleggende verdiene i staten. Overbygningen er den demokratiske rettsstaten hvor verdier er viktig fordi det ikke alltid er mulig å finne en regel som passer. En god forvaltning betyr ivaretagelse av borgernes rettigheter og objektiv saksbehandling. Verdigrunnlagsdelegasjonen i Sverige ble opprettet i 2013 og skal være ferdig i Målgruppen er ledere i staten. Så langt har de utformet felles grunnleggende verdier for staten; demokrati (offentlig makt utgår fra folket) legalitet (den offentlige makten utøves etter lov) objektivitet (likhet for loven, saklighet og upartiskhet skaper tillit) fri meningsdannelse (intern ytringsfrihet, offentlighetsprinsippet, vern for varslere, lojalitet til folket og ikke nødvendigvis til overordnede) respekt for likeverd, frihet og verdighet (diskrimineringsforbud og vern av personlig integritet) effektivitet og service (informasjon, tilgjengelig, samarbeid) Marcusson avsluttet med de Sveriges utfordringer ved at effektivitet nevnes først. Fokuset på mål og resultatstyring utgjør en risiko for at man kan miste grunnleggende rettigheter. Norge bidro med en gjennomgang av IA-avtalen. YS- stat leder og Pål N. Arnesen og departementsråd i KMD Oddbjørn Tønder gikk gjennom bakgrunnene og status i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er reduksjon av sykefraværet, få arbeidstakere til å stå lenger i jobb og hindre utstøting av folk med nedsatt funksjonsevne. Resultatene av avtalen har vært en reduksjon i sykefraværet, noen står lenger i arbeidet, men vi har ikke klart å få flere med redusert funksjonsevne i jobb. De var imidlertid begge enige om at IA-avtalen har sørget for en mobilisering i arbeidslivet og partene har derfor fortsatt stor tro på arbeidet. Se også en annen artikkel fra NSO konferansen med tittelen En dum og effektiv stat : YS-stat leder Pål N. Arnesen og departementsråd Oddbjørn Tønder redegjorde for den norske IA-avtalen. 32 Politilederen/Lensmannsbladet nr

25 ORGANISASJON Gjenvalg av leder og takk til en gammel sliter Norges Politilederlag Agder arrangert årsmøte og medlemsmøte fredag 6. juni på Politihuset i Kristiansand. Jan Sverre Krogstad har vært leder siden han overtok etter Bent Moland i Han stilte for en ny periode og ble enstemmig valgt. På medlemsmøte etter årsmøte fikk Krogstad mulighet til å takke av sin forgjenger. Han har avsluttet sin karriere som lensmann i Tvedestrand og ble pensjonist fra 1. mai. Moland har også vært med i landsstyret i en periode. Norges Politilederlags skjold ble høytidelig overrakt Moland med stor takk for innsatsen. Bent Moland fikk overrakt Norges Politilederlag skjold av Jan Sverre Krogstad, som takk for innsatsen. Annonse Politilederen/Lensmannsbladet nr

26 FOR 50 ÅR SIDEN Lensmannen ønsket fri brennevinsbrenning Klipp fra Lensmannsbladet nr Noen blir vel forskrekket over denne overskriften og la oss derfor raskt fortelle at det hendte for 150 år siden. Dermed er vi tilbake i grunnlovsåret Kringkasting og aviser har i lengre tid vært opptatt av begivenhetene på Eidsvoll, og meget interessant stoff er kommet fram. Av det stoff som legges fram, er det ikke alt som er av Norgeshistorisk betydning. En del av opplysningene er av mer kuriøs natur. Signaturen OH forteller i Verdens Gang for 8. april om det grunnlovsforslag som en av lensmennene på riksforsamlingen fremmet. At han fremla et grunnlovsforslag er ikke så imponerende som det høres ut til, for det blir sagt med en viss overdrivelse at hver mann møtte med sin grunnlov. Forsalget som lensmann Anders Lysgaard fra Biri framla, er blitt kalt vårt første bondeprogram. Han ble av dagbokforfatter på Eidsvoll karakterisert som en ekte opplandsk bonde-kakse, og han var en av de få bønder som turde synge ut. Han krevet først og fremst respekt for odelsretten. Dernest ville han ha opphevet alle sagbruksprivilegier og innføre fri brennevinsbrenning. Videre skule det bygges en kanal fra Mjøsa til sjøen. Han forlangte innskrenkning i embetsmenns innflydelse og akk o ve alle prester skulle settes på fast lønn i stede for å oppebære prestetiende! Med prestene er det jo gått som Lysgaard ønsket, men noen kanal i Mjøsa her vi ikke fått. Man kan jo mene hva man vil om disse forslagene, men det som er vanskeligst å forstå, er hva disse ting egentlig hadde i en grunnlov å gjøre. Men Lysgaard var langt fra alene om merkelige forslag i så måte. En kjøpmann fra Kristiansund hadde et forslag til statsforfatning, hvor størstedelen gitt ut på å fastsette regler for befraktning av skip. Det var store diplomatiske problemer på Eidsvoll å få manøvrert det slik at disse besynderlige idéer ikke kom opp til realitetsbehandling. Selv den meget stridige lensmann fra Biri måtte nøye seg med å få en skriftlig kvittering fra presidentskapet for at han hadde lagt fram sitt forslag. Det hadde han da i hvert fall å vise for seg når han kom hjem. Det var jo også flere andre lensmenn på riksforsamlingen, bl.a. den sterke mann fra Robygdelaget, lensmann Tvedten, ham hvem stiftamtmann Schouboe har kalt en kjempe fra oldtiden. En dag Tvedten var i godt humør, fikk han det innfall å løfte en av Carsten Ankers brukshester på akslene for så å bære den tvers over plassen forn Riksforsamlingens bygning. Vi må tro at en slik ekstraordinær styrke kom godt med for en lensmann i hine hårde dager. 34 Politilederen/Lensmannsbladet nr

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014.

Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014. Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014. 1 Lærer vi av våre feil? Lærer politiet av sine feil? Hvordan kan ledere i politiet opptre for å redusere antallet kritikkverdige

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

Referat fra representantskapsmøte. 22.5.2014 kl 10-14. Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen Referat fra representantskapsmøte 22.5.2014 kl 10-14 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen REFERAT Nr Sak Saksordfører Vedlegg 1 Åpning av representantskapsmøtet Leder 2 Navnopprop Leder 3 Godkjenning

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI REFLEKSJONER ETTER 22. JULI NORGES KOMMUNEREVISORFORBUND ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen

PROTOKOLL. Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen PROTOKOLL Representantskapsmøte 305.2013 Scandic Oslo Airport Hotel Gardermoen SAKLISTE Nr Sak Merknad/saksordfrer i Åpning av representantskapsmøtet Jonny Nauste 2 Navneopprop Jonny Nauste 3 Godkjenning

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet

- ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Fagorganisasjonen for ledere i politi- og lensmannsetaten - ansvarlig, åpen og fremtidsrettet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Organisasjon... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Mål... 3 Tiltak... 4 Politisk

Detaljer

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten

Sak 5: Endring og omstilling i politi- og lensmannsetaten Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013

Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Presentasjon i forbindelse med at kommisjonen mottar DSBs samfunnssikkerhetspris 4. februar 2013 Kommisjonen ble oppløst 13. august 2012. Presentasjonen står for Alexandras regning Mandatet Oppnevnt av

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Politilederundersøkelsen 2008-2010

Politilederundersøkelsen 2008-2010 Politilederundersøkelsen 2008-2010 En studie av politiledere og deres oppfatning om vilkår for ledelse i politiet Presentasjon av et utsnitt Norsk Politilederlag Gardermoen, 16.6.2010 Rune Glomseth Politihøgskolen

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Gunnar Hallager MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Ole Gunnar Hallager MEDL AP-KRF Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyrsalen, Verdal Rådhus Dato: 19.09.2013 Tid: 09:00 12:00 Til stede: 9 representanter Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG

HANDLINGSPROGRAM NORGES POLITILEDERLAG Stiftet 1893 HANDLINGSPROGRAM 2009 2011 NORGES POLITILEDERLAG Fagorganisasjon for ledere i politi- og lensmannsetaten Representantskapsmøtet den 12.6.09 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN 2009 2011 1 Innledning

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 Godkjent av Justis- og politidepartementet 10. juli 2007 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28. april 2009 Ref. nr.: 08/41711 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2013 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MAI 2014, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2007 Ref. nr.: 07/8730 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 33/07 i tvisteløsningsnemnda,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP

22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP 22. JULI; - HOLDNINGER, KULTUR OG LEDERSKAP FORVALTNINGSKONFERANSEN 2012 ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Direktør

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring.

Handlingsplan 2015. Visjon. Fokus. Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Visjon Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Fokus Hovedmålet for årets handlingsplan er samhandling, samordning og forutsigbarhet. Den

Detaljer

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling

Detaljer

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014

Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi. med tiltaksplan 2014 Sørum Kommune Merkevare- og kommunikasjonsstrategi med tiltaksplan 2014 Januar 2014 Avdeling for kommunikasjon- og IKT Side 2 av 12 INNLEDNING MERKEVARESTRATEGI FORMÅL VÅRT UTGANGSPUNKT I 2012 ØNSKET POSISJON

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3

Røde Kors ANALYSE. Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger. Rapport 2009, 3 Røde Kors ANALYSE Foreningsprofiler: 12 typiske Røde Kors-foreninger Rapport 2009, 3 Forsker Dag Wollebæk har utarbeidet analyser på oppdrag for Norges Røde Kors. Dag Wollebæk er Ph.D., Forsker II ved

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program

Sak 7: Handlingsprogram og strategisk program Politiets Fellesforbund Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto:

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI!

FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! FORENINGEN MERPOLITI VI VIL HA SYNLIG POLITI! September 2013 - ny tekst, nye bilder! UNGDOM ØNSKER ET SYNLIG OG LOKALT POLITI! Du kan lese mer om Politianalysen på side 6-7 www.merpoliti.no Se også vår

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING

HAUGALAND OG SUNNHORDLAND POLITIDISTRIKT. Rogalandsbenken. 3. februar 2014. Politireformen utfordringer i nordfylket ENHET/AVDELING Rogalandsbenken 3. februar 2014 Politireformen utfordringer i nordfylket Kart HSPD Oversikt over Haugaland og Sunnhordland pd i dag: Høringsuttalelsen til HSPD: s. 3: Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenestene - masterprogram Ledelse og organisering i offentlig sektor Skreddersydde videreutdanningsprogram BI skreddersydd program for Rådmenn, Skole- og barnehagesektoren,

Detaljer

NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene

NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene Lillehammer 8. mars 2016 Helga Arianson Fylkeslege i Hordaland Utgangspunkt For mange pasienter, brukere og pårørende

Detaljer

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4

VOLDTEKTSUTVALGET NOU 2008:4 Justisdepartementet Politiavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200801226-/Ibf PEL/swb,jof Mandag 16. juni 2008 VOLDTEKTSUTVALGET

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

strategi for PDMT 2011-2015

strategi for PDMT 2011-2015 strategi for PDMT 2011-2015 Politiets data- og materielltjeneste Postboks 8031 Dep NO-0030 OSLO Besøksadresse Oslo: Sørkedalsveien 27b, 0369 OSLO Besøksadresse Jaren: Rognebakken 8, 2770 JAREN Telefon:

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer