Sammendrag av høringsuttalelser med rådmannens kommentarer

Transkript

1 Sammendrag av høringsuttalelser med rådmannens kommentarer Avsender Innhold Rådmannens kommentar Offentlige myndigheter og instanser Fylkesmannen i Oslo og Akershus Parkeringsnorm Fylkesmannen fremmer innsigelse til parkeringsnorm for trafikkgenerende virksomhet som kontor, forretning og skole, begrunnet med at hensynet til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Akseptable maks.tall er i følge Fylkesmannen: - 10 plasser/1000 m 2 BRA kontor - 17 plasser/1000 m 2 BRA forretning - 14 plasser/1000 m 2 BRA for plasskrevende varer - Barne- og ungdomsskole: 0,7 plasser pr årsverk - Videregående skole: 0,3 p-plasser pr årsverk Forslag til arealbruksendringer Fylkesmannen vil sterkt fraråde å legge inne nye boligområder i sør. Utbygging bør primært skje nord i kommunen, i tilknytning til bybåndet, der kollektivtilbudet er bedre og lettere vil kunne forbedres. Videre har Fylkesmannen følgende kommentarene til forslag til arealendringer i planen: - Det er positivt å ta ut Grini og ikke legge inn Tjonåsen. Dette er i tråd med samordnet areal- og transportplanlegging. - Hansefellåsen ligger i hovedsak mindre enn 1 km fra Fjerdingby og kan ses i sammenheng med dette tettstedet. Parkeringsnorm Tas til følge. Parkeringsnormen for kontor, forretning og skole vil bli endret i tråd med de angitte maks. tall Fylkesmannen anbefaler. Konkret parkeringsdekning må vurderes i den enkelte reguleringsplan. Forslag til arealbruksendringer Arealdelen legger ikke opp til vesentlig økt utbygging sør i kommunen utover det som allerede er avsatt. Det er kun et mindre areal mellom Ulleråsen og Fjellstad som legges inn i planen. Frem til 2019 vil det vesentligste av boligbyggingen foregå sør for Fjerdingby, med rundt 350 boenheter på Smestad/Hektner og 80 på Nordby. Potensialet rundt Fjerdingby i samme periode er anslått til kun 120 enheter. Dersom det skal tilrettelegges for boligbygging på Grini og i Tjonåsen også vil

2 - Strømsdalen er god plassering av næringsareal, men Fylkesmannen forventer at det settes av tilstrekkelig areal til grønnstruktur ved utbygging. - Slynga bør få høyere utnyttelse enn stipulert i planforslaget, ettersom området er svært sentralt med tanke på kollektivknutepunktene Strømmen og Lillestrøm. Biologisk mangfold Fylkesmannen anbefaler å ta ut områdene Myrvold sør og Støtterudvegen, på bakgrunn av henholdsvis viktig gammel barskog og viktige rødlistede sommerfulgarter. I tillegg har begge områdene en usentral beliggenhet og kommer inn under kategorien tettstedsspredning. Området Norum ved Longsdalen må utredes grundig med tanke på naturverdiene før det kan tas en beslutning om utbygging. Videre har Fylkesmannen følgende kommentarer til hvordan foreslått bebyggelse vil påvirke biologisk mangfold: - Område 5: Det bør gjøres undersøkelser og vurderes hvordan dammen i Hansefellåsen 2, hvor det er registrert småsalamander, kan ivaretas. - Område 16: Det bør gjøres nye undersøkelser av amfibiearter i dammen. Det bør ses på om det er et mulig nettverk av dammer, særlig med tanke på dammen som er registrert rett sør for området mellom Stormyra og Skogvegen. - Område 22: Ved området mellom Stormyra og Skogvegen er det viktig at dammen og arealene rundt undersøkes grundig og at det planlegges og stilles krav til avbøtende tiltak. Det bør undersøkes om dammen er en del av et nettverk av dammer. Dammen bør bevares og det bør sikres egnede leve- og overvintringsarealer rundt dammen samt vurderes behov for vandringskorridorer. utviklingen av kommunen fortsatt foregå sør for Fjerdingby i lang tid fremover. Hvor mye grøntareal som skal avsettes avklares i reguleringsplanen. Området ved Slynga ligger sentralt til, utnyttelsen som planen legger til rette for er tilpasset utnyttelsen i nærområdet. Biologisk mangfold Tas ikke til følge. Hvordan naturverdiene i området skal hensyn tas må vurderes i forbindelse med regulering av områdene. Begge områdene er en naturlig utvikling av Smestad/Hektnerområdet Ytterligere kartlegging og avklaring av hvordan naturverdier i området skal hensyntas vil bli en del av arbeidet med reguleringsplan for området. Nærmere kartlegging av biologisk mangfold og avklaring av hvordan verdiene i områdene skal hensyntas vil bli avklart ved regulering av områdene. 2

3 Jordvern og kulturlandskap Fylkesmannen er positiv til at planforslaget ikke legger opp til å bygge ut nye områder på dyrket mark og til forslag om å ta 5 eksisterende og fremtidige byggeområder ut av arealdelen. Samfunnssikkerhet Dammensvika med Rud og Nitelva Henrik Sørensens veg kan være utsatt for 200-års flom. Utbygging i området forutsetter at NVEs retningslinjer legges til grunn for utvikling av områdene. Fylkesmannen forutsetter at fare for uønskede hendelser som er avdekket i ROS-analysen innarbeides i kommunens helhetlige ROSanalyse ved første rullering. Støy I plankartet er det lagt inn avvikssoner langs trafikkerte veier hvor det i dag ligger et fåtall bygninger/boliger. Dette er i følge Fylkesmannen ikke i tråd med intensjonene i T Det er i områder hvor det planlegges boligfortetting og forventes lydnivåer for vei og bane over de anbefalte grenseverdiene i T-1442, at det skal vises avvikssoner i kommuneplanens arealdel. Et avviksområde i Rælingen er et område som fortettes nær kollektivknutepunkt og hvor området har støy fra vei over 55 db eller fra jernbane over 58 db. Vassdrag Det vises til kommuneplanens bestemmelser 9.1. Fylkesmannen vil anbefale kommunen å legge inn særskilte bestemmelser for bruk av sjø, jf. pbl pkt. 3 og 11-7 pkt. 6. Marka Fylkesmannen mener at skytebanen Fellemyra ikke er i tråd med markalovens formål idrett, men at eksisterende skytebane kan avsettes som LNF med hensynssone fareområde. Jordvern og kulturlandskap Tas til orientering. Samfunnssikkerhet Det må tas spesielle hensyn ved regulering og utbygging av de områdene som er flomutsatte innenfor begge de to utbyggingsområdene. Retningslinjene fra NVE vil bli lagt til grunn ved utvikling av områdene. Støy Det er angitt avvikssoner for støy i de områdene det er planer om økt fortetting, noe som er i tråd med intensjonene i T Vassdrag Bestemmelsens 6.2, 6.3, 9.1 og verneforskriftene til Nordre Øyeren naturreservat ivaretar hensynene til vassdraget. Marka Tas til følge. Arealdelen endres i tråd med Fylkesmannens anbefaling. Området avsettes som LNF område og Skytebanen Fellemyra angis på plankartet med hensynssone fareområde. 3

4 Akershus fylkeskommune Utbyggingsmønster Fylkeskommunen er positive til tilrettelegging for mer konsentrert utbyggingsmønster i nord. Nye boligområder som foreslås sør for Fjerdingby innebærer tettstedsspredning til usentrale områder med lav kollektivdekning og vil gi økt transportbehov økt bilbruk. Fylkeskommunen anbefaler kommunen å ta ut hele eller deler av Hansefellåsen og Myrvold sør som boligformål. Områdene kan evt. tas opp til ny vurdering ved neste kommuneplanrullering. Parkeringsnorm Parkeringsnormene er noe høye for forretning, kontor, skoler. De bør angis som maksimaltall, og vurderes konkret i reguleringsplanene for de sentrale områdene. Bestemmelser til kulturminner og kulturmiljø Det bør tilføyes til de generelle bestemmelsene for kulturminner og kulturmiljø at dersom kulturminnene innehar regional og/eller nasjonal verdi skal saken oversendes fylkeskommunen for uttalelse. Hensynssone for bevaring av kulturmiljø Til hensynssone c kan det kun utarbeides retningslinjer i kommuneplan. Utbyggingsmønster Tas til orientering. Tas til orientering. Hansefellåsen ligger tett opp mot Fjerdingby er et viktig område å utvikle i tilknytning til de planer kommunen har for tettstedsutviklingen på og rundt Fjerdingby. Selv om den sydligste delen av området ligger ca 1,2 km sør for Fjerdingbykrysset vurderes det som et av de mest sentrale fremtidige utbyggingsområdene som kan utvikles når tilstrekkelig skolekapasitet er etablert på Fjerdingby. Myrvold er en naturlig videreutvikling av Smestad og er på grunn av skolekapasiteten forutsatt utbygd sent i planperioden. Parkeringsnorm Se kommentarer til Fylkesmannens innsigelse vedrørende maksimaltall for parkering. Bestemmelser til kulturminner og kulturmiljø Tas til følge. Det er tilføyd i de generelle bestemmelsene at dersom kulturminnene innehar regional og/eller nasjonal verdi skal saken oversendes fylkeskommunen for uttalelse. Hensynssone for bevaring av kulturmiljø Tas til følge. Dette er rettet opp slik at det for hensynssoner for bevaring av kulturmiljøer i 11.1 til 11.5 er gitt retningslinjer og ikke bestemmelser. 4

5 Statens vegvesen Utbyggingsrekkefølge Kommuneplanen bør ha en bestemmelse om utbyggingsrekkefølge som sikrer at nye boliger blir bygget i områder med kort avstand til skoler, idrettsanlegg, forretninger, servicetilbud og i områder med godt kollektivtilbud, før kommunen tillater boligbygging i områder som ligger mer usentralt i kommunen. Merknader til foreslåtte utbyggingsområder Område 6: Vegvesenet fraråder kommunen å legge inn Hansefellåsen 3 som fremtidig boligområde fordi beliggenheten gjør at beboerne blir avhengig av bil. I tillegg vil utbygging ikke være i tråd med kommunens arealstrategiske retningslinjer som sier at framtidig utbyggingsmønster skal begrense transportomfanget, redusere bilbruken og øke muligheten for bedret kollektivtilbud. Område 4 og 5: Kommunen bør legge inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at Hansefellåsen 1 bygges ut før Hansefellåsen 2, begrunnet med at Hansefellåsen 1 har kortets avstand til Fjerdingby. Område 7 og område 9: Vegvesenet fraråder kommunen å legge inn Myrvold sør og Hektneråsen sør som boligområde på grunn av trafikksikkerhetshensyn og fordi beboerne i stor grad vil bli avhengig av Utbyggingsrekkefølge I bestemmelsene til arealdelen 3.6 d er kapasitet på skole og barnehage et rekkefølgekrav for utbygging. Det synes vanskelig å sette rekkefølgekrav om god kollektivdekning, da dette i liten grad er en faktor kommunen har mulighet til å påvirke og kollektivdekningen gjerne er noe som følges opp etter at områder er bygget ut. I tråd med de arealstrategiske retningslinjene skal all utbygging i hovedsak skje i nord og i sammenheng med allerede etablerte utbyggingsområder innenfor grønn strek. Det skaper forutsigbarhet og mulighet for å samordne areal- og transportplanlegging bedre. I bestemmelsene 3.6 står det også at boligbyggeprogrammet som er fastsatt i forbindelse med kommuneplanen skal legges til grunn for den rekkefølgen det gis rammetillatelse for nye boligområder i kommunen. Foreslåtte utbyggingsområder Område 6: Det vises til kommentaren til fylkesmannens uttalelse over. Hansefellåsen 3, som er den sydligste delen av Hansefellåsen og siste byggetrinn i dette delområdet, har en avstand til Fjerdingby som tilsier at det kan tilrettelegges for at fremtidige beboere både kan gå, sykle og benytt offentlig kommunikasjon til daglige gjøremål. Det er også etablert gang- og sykkelvei langs fylkesveien forbi området. Område 4 og 5: Boligbyggeprogrammet fastsetter hvilken rekkefølge det er ønskelig å bygge ut områdene i. Det er i bestemmelsenes 3.7 inntatt føringer om at fastsatt boligbyggeprogram skal følges. Rekkefølge på utviklingen av delområder innenfor Hansefellåsen vil bli avklart i områderegulering for hele Hansefellåsen. Område 7 og 9: Både Myrvold sør og Hektneråsen sør er områder som ligger i tilknytning til eksisterende boligområder på Smestad/Hektner. Begge områdene ligger innenfor grønn 5

6 bil. Selv om man bygger undergang eller gangbru vil det være risiko for at barn velger å krysse veien i plan til og fra Smestad skole. Hensynssone sikringssone over Rælingstunnelen For å forebygge skader på Rælingstunnelen, i forbindelse med eksisterende eller nye byggeområder over tunnelen, må det vises hensynssone/sikringssone transport over Rælingstunnelen på kommuneplankartet. Sikringssonen må ha en bredde som strekker seg 50 m fra tunnelveggen i begge kjøreretninger. Det må også tas med bestemmelser om sikringssoner (pbl a) i kommuneplanen. Eksempler på bestemmelser er som følger: Hensynssoner H130_1: Innen 50 m fra ytterkant tunnelvegg for rv. 159/Rælingstunnelen er det ikke tillatt med arbeider og tiltak som kan medføre rystelser eller på annen måte skade tunnel eller tunnelinnredningen. Før slike arbeider utføres må det foreligge tillatelse fra Statens vegvesen. Hensynssone H130_2: Innen 15 m fra ytterkant tunnelvegg for rv. 159/Rælingstunnelen kan det utføres sikrings- og tetningsarbeider for tunnel. Inngrep i denne fjellsonen som utføres av andre enn vegholder, krever tillatelse fra Statens vegvesen. Avviksområder for støy Statens vegvesen anbefaler kommunen å være restriktiv med å avsette områder til avviksområder for trafikkstøy i kommuneplanen. I planbestemmelsene 5.4 står det bl.a. at «Alle boenheter skal ha minst halvparten av oppholdsrommene og minst ett soverom mot en stille fasade (støynivå under L den 55 db utenfor fasaden).» Dette er ikke helt i tråd med T-1442/2012. Bad og kjøkken er oppholdsrom som ikke er regnet som rom med støyfølsomt bruksformål, og det er derfor ikke samme krav til maks. støynivå utenfor disse rommene som til soverom og stue. Dersom kommunen vil tillate bygging av boliger innenfor rød strek og berører ikke dyrka mark. Det er tilrettelagt for trafikksikre kryssinger av fylkesveien ved skolen og det må i forbindelse med regulering av området etableres trafikksikre løsninger for gående og syklende langs fylkesveien på strekningen. Hensynssone sikringssone over Rælingstunnelen Hensynssonene/sikringssone transport med tilhørende bestemmelser vil ikke bli lagt inn i planen i denne omgang. I stedet vil en sikringssone, med de dimensjoner vegvesenet nevner, bli lagt inn som et restriksjonsområde i kommunens digitale kartgrunnlag, slik at det blir hensyntatt i forbindelse med søknad om tiltak og ved behandling av reguleringsplaner. Avviksområder for støy Merknaden tas til etterretning. Bestemmelsene til avviksområder for støy, 5.4, endres i tråd med vegvesenets anbefalinger, men med unntak av krav om gjennomgående boenheter. 6

7 støysone/avviksområder for støy mener vegvesenet at kommunen må endre ordlyden i bestemmelsen slik at følgende krav er med: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side (støynivå under L den 55 db utenfor fasade/vindu). Minimum halvparten av antall rom til støyfølsom bruksformål (soverom og stue) i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minst et soverom ligge mot stille side. Resten av ordlyden behøver ingen endring. Norges vassdrags- og energi direktorat (NVE) Grunnforhold og kvikkleire/skredfare NVE gjør kommunen oppmerksom på at kartlagte faresoner for kvikkleireskred bare omfatter større soner over 10 da og bare løsneområde (områder som kan skli ut). Store deler av kommunens areal langs Nitelva og Øyeren er dekket av tykke havavsetninger og det kan være forekomster av mindre kvikkleiresoner og utløpsområde for skred, selv om kommunen ikke har kartlagte faresoner. ROS-analysen avdekker flere områder hvor det, på bakgrunn av informasjon fra NGUs løsmassedatabase, bør kreves grunnundersøkelser i forbindelse med nye planer/tiltak. NVE anbefaler at det legges inn bestemmelse med et generelt krav til geoteknisk vurdering/utredning av kvikkleireskredfare ved utarbeidelse av reguleringsplaner eller ved søknad om byggetillatelser i områder med marine avsetninger. NVEs veileder Flaum- og skredfare i arealplanar kan benyttes. Inngrep i vassdrag og flomfare NVE ser gjerne at kommunen, i tillegg til flomsonen til Nitelva og Øyeren med tilhørende bestemmelser, gir generelle bestemmelser i forhold til flom til belte langs elver/bekker som ikke er flomsonekartlagt. Det er flomfare langs alle bekker og elver og at klimaframskrivningene viser at flomfaren for mindre vassdrag bare vil øke i framtiden. Dersom man ikke har vannføringsdata eller annen kunnskap om flomforholdene anbefaler NVE at det avsettes et belte på Grunnforhold og kvikkleire/skredfare Merknaden tas til etterretning. Det inntas bestemmelser om at geoteknisk vurdering skal gjennomføres i områder med marine avsetninger. Inngrep i vassdrag og flomfare Merknaden tas til etterretning. Det inntas følgende bestemmelser: På grunn av flomfare kreves det at ved søknad om bygging og ved andre tiltak i et belte på 20 m på hver side av mindre bekker/elver gjøres vurderinger av flomfare for tiltaket eller om tiltaket vil ha innvirkning på bekk/elv oppstrøms eller nedstrøms. 7

8 min. 20 m på hver side av bekker for å dekke områder med potensiell flomfare, jf. NVEs veileder. NVE anbefaler at kommunen innarbeider dette som et generelt plankrav til 20-meters beltet langs mindre bekker/elver i bestemmelsene. Hafslund Nett AS Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) Energianlegg Overføringsledninger for kraft med spenning over 22 kv (regional- og sentralnett) bør avmerkes på plankartet med hensynssone, jf. pbl. 11-8, og tilknyttes nødvendige bestemmelser. Av NVEs kartsystemer fremgår det at det er to overføringsledninger nord i kommunen som bør legges inn i plankartet. Det anbefales og ta kontakt med netteier slik at det kan tas hensyn til evt. planlagte nye kraftledninger eller oppgraderinger av eksisterende. Hafslund Nett AS mener at hensynssone faresone med planbestemmelse bør etableres på de regionale høyspenningsluftlinjene i kommunen, samt at det tas inn bestemmelser om oppføring og plassering av nettstasjoner Merknad til bestemmelser og retningslinjer: Avfall/renovasjon: Brannsikkerhet må ivaretas ved valg av avfallsløsning. Riktig løsning kan redusere risiko for bygningsbrann. Krav til teknisk infrastruktur som skal være på plass før utbygging: - For å sikre hygieniske forhold og tilstrekkelig mengde brannvann må overordnet VA-plan inngå i alle reguleringsplaner. Energianlegg Det vises til kommentar til Hafslund nett. Hensynssonen faresone med tilhørende bestemmelser vil ikke bli lagt inn i planen i denne omgang. I stedet vil en sone, med de dimensjoner Hafslund nevner, bli lagt inn som et restriksjonsområde i kommunens digitale kartgrunnlag, slik at det blir hensyntatt i forbindelse med søknad om tiltak og ved behandling av reguleringsplaner. Det er heller ikke tatt inn bestemmelser om nettstasjoner da dette er noe som blir ivaretatt i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og for detaljert til å legges inn i bestemmelsene til arealdelen til kommuneplanen. Forsalg til bestemmelser om magnetfelt er endret noe i ordlyden i henhold til Hafslunds anbefalinger. I alle større byggeprosjekter inngår brannteknisk prosjektering. Hvordan avfallsløsningen det er krav til innplasseres i bygget for å unngå risiko for brannspredning vil være en del av prosjekteringen. I forbindelse med utvikling av boligområder utarbeides VA planer som en del av grunnlaget for reguleringsplanen og 8

9 - God tilgjengelighet for brannvesen og andre utrykningskjøretøy må vektlegges og alle bebygde areal bør ha to uavhengige adkomstveier. Vei- gatenorm kan ikke følges hvis den er i strid med NRBRs retningslinjer. - Før det kan gis igangsettingstillatelse må det foreligge plan som ivaretar tilstrekkelig tilgang på slokkevannsmengde, slokkevannsuttak og adkomst for brannvesenet iht. TEK10 og brannvesenets retningslinjer, både i anleggsfase og i ettertid. Omkringliggende områder må også ivaretas. - Videre utbygging av Blystadlia krever alternativ adkomst for utrykningskjøretøy. Uavhengig av fremtidig utbygging er det i dag et problem med ensidig adkomst, dersom veien stenges samtidig med behov for akutt bistand. Det samme er observert ved Smestad/Hektner. Større utbyggingsområder med ensidig adkomst eller uten tilfredsstillende brannvannsdekning bør merkes som hensynssone med særlig krav til infrastruktur, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. I tillegg har NRBR følgende merknader: - I ROS-analysen/egnethetsvurdering av nye byggeområder er risikoen ved ensidig adkomst ikke vektlagt tilstrekkelig. For Blystadlia står det at beredskapssituasjonen ble vurdert til å være tilstrekkelig ivaretatt ifm. kommunedelplan Fjerdingby. NRBR er ikke enig i den vurderingen. - I trafikkanalysen er et mulig tiltak mot økte trafikkavviklingsproblemer på Nedre Rælingsveg kollektivfelt. Kollektivfelt vil også være positivt med tanke på fremkommelighet og beredskap for utrykningskjøretøy. - Planbeskrivelsen: Under punkt Overordnede føringer foreslår NRBR å legge inn St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet. Under punkt Kommunale føringer og Andre kommunale føringer utbyggingsavtalen som inngås med utbygger. Både tilstrekkelig brannvannsdekning og tilgjengelighet for brannvesenets utrykningskjøretøy ivaretas i den enkelte reguleringsplan. Det etterstrebes også å få etablert to uavhengige adkomstveier i boligområdene. Ved utarbeidelse av planer for utvikling av områdene i randsonen ned mot Sandbekken må det vurderes en alternativ forbindelse til Blystadringen for utrykningskjøretøy. Hektnerområdet vil kunne få en alternativ adkomst når områdene i sør utvikles. Etablering av en beredskapsvei mellom Blystadlia og Fjerdingby var et tema i kommunedelplanen for Fjerdingby. Overordna myndigheter konkluderte da med at kommunens ønsker om å bedre beredskapssituasjonen ved å etablere veiforbindelsen ikke var tungtveiende nok til at natur- og friluftsinteressene skulle vike. Kollektivfelt på strekninger av Nedre Rælingsveg, spesielt inn mot Rælingstunellen, er prioritert tiltak i kommunens dialog med samferdselsmyndighetene i forbindelse med planer for tiltak på veinetett. Dette kan vurderes tatt inn som viktige føringer ved neste rullering av kommuneplanen. 9

10 Jernbaneverket Direktoratet for mineralforvaltn ing (DMF) foreslår NRBR å føye til Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. - Temaet samfunnssikkerhet og beredskap bør vurderes særskilt som en del av planarbeidet. Virksomheter med likeverdig risikobilde bør samlokaliseres. Jernbaneverket er enig i en boligutviklingsstrategi som bygger opp om kollektivknutepunktene nord i kommunen, for jernbanens del dreier det seg om stasjoner på Lillestrøm, Sagdalen og Strømmen. Ettersom parkeringsdekningen ved stasjonene er veldig begrenset ser de behov for et kommunalt samarbeid som tilrettelegger for god tilgjengelighet til stasjonene for gående og syklende. Togtilbudet til og fra Lillestrøm stasjon via Romeriksporten vil bli forbedret i den nye ruteplanen i 2015, derav øke togavganger via Hovedbanen fra Lillestrøm til Oslo. Jernbaneverket minner om et deres eget innspill som tidligere er blitt sendt til reguleringsplanforslaget for Strandveien 22 og Skjerva brygge. De krever at reguleringsområde bør bygges med 30 m byggegrense fra jernbanespor, samt at utbyggingen må hensynta miljø. DMF anbefaler alle kommuner å kartlegge potensielle mineralressurser med særlig vekt på byggeråstoff. Med den befolkningsveksten som er skissert for Oslo og Akershus de neste 20 årene vil leveranser av byggeråstoff bli en utfordring i regionen. Rælingen er ikke noe unntak med kommuneplanens arealdel som foreslår utbygging av både næringsareal og boligområder. DMF påpeker at det ifølge Norges geologiske undersøkelse ikke er kartlagt mineralske forekomster i Rælingen kommune. Samtidig ser DMF at kommunen er i særstilling i og med at store deler av kommunens areal ligger innenfor markagrensen. Dersom kommunen ikke setter av egne områder for råstoffutvinning i kommuneplanen, anbefales det å skaffe seg oversikt over hvilke andre kommuner og råstoffuttak som skal dekke det framtidige behovet for byggeråstoff i forbindelse med utbygging. Det er under utarbeidelse en ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, som vil ligge til grunn ved neste rullering av kommuneplanen. Etablering av gang- og sykkelveier er prioriterte tiltak både i Rælingen og nabokommunene. Jernbaneverkets behov for 30 m byggegrense vil bli ivaretatt i reguleringsplanen for det aktuelle området som nå er under utarbeidelse. Det vil ikke bli avsatt egne uttaksområder for byggeråstoff til utbygging. De fleste boligområder som skal utvikles vil ha bestemmelser om massebalanse og flere av områdene ligger i områder med mye fjell der interne masser kan benyttes til opparbeiding av veier og tomteareal. 10

11 Romerike Avfallsforedling IKS, ROAF Dersom uttaket ved Grinifeltet skal fortsette sin aktivitet, anbefales det å avsette til område til råstoffutvinning. ROAF ønsker justering av når hvilke typer renovasjonsløsning kreves etableres, i bestemmelsene til planen, i tråd med tabellen nedenfor. Bakgrunnen for dette er at kostnadene ved etablering av avfallsløsning fordeles på flere boenheter med ROAF sitt forslag. Renovasjonsløsninger Antall boenheter Småbeholdere på hjul < 10 boenheter Avfallsbrønner boenheter Mobilt boenheter avfallssug/avfallsbrønner til papir Stasjonært avfallssug > 250 boenheter Uttaksområde for leire sør i kommunen er ferdig utnyttet og områdene er tilbakeført til landbruk. ROAFs ønske om justering av krav til renovasjonsløsninger tas til etterretning. Bestemmelsene 3.2 endres i tråd med anbefalte krav til når mobile og stasjonære avfallssug skal etableres. Lørenskog kommune Lørenskog kommune merker seg at utbygging nord i kommunen er et av hovedgrepene i arealstrategien. Det støtter opp om overordnede regionale føringer og forsterker behovet for et høystandard kollektivtilbud i nordøstkorridoren av bybåndet, herunder Ahusbanen. Konsentrert bebyggelse nord i kommunen, nært kollektivknutepunkt, bidrar til å videreutvikle et felles bolig- og arbeidsmarked for hovedstadsregionen, og gjør at flere kan gå, sykle, eller kjøre kollektivt til jobb og daglige gjøremål. Trafikkanalysen viser god kollektivdekning på Løvenstad og Blystadlia og Lørenskog mener videre utbygging i nord vil understøtte nye kollektivtransporttilbud. Lørenskog merker seg at noe av utbyggingen også vil skje sør i kommunen, da Fjerdingby skal videreutvikles som kommunesenter. Det er positivt at framtidig utvikling i Rælingen ikke vil berøre Marka eller produktiv landbruksjord. 11 Rådmannen tar uttalelsen fra Lørenskog kommune til orientering.

12 Avsender Innhold Rådmannens kommentar Private, utbyggere, lag og foreninger Styret i Rådyrveien Vel Uttalelser knyttet til områder i Blystadlia (område 1, 13 og 14) Område 1 På vegne av beboerne i Rådyrveien Vel krever de at området som omtalt som område 1, gnr/bnr 103/415 ved Elgtråkket i Blystadlia i planbeskrivelsen ikke endres fra friområde til boligformål på grunn av at området har hatt formell status som friområde siden bebyggelsen i Blystadlia stod ferdig tidlig på 80-tallet, og det forventer de at det fortsatt skal ha. De hevder følgende grunner for kravet om at området fortsatt skal være friområde: - Stedet benyttes som utgangspunkt og tilgang til Marka for mange beboere i Blystadlia. - Det er et parkeringsproblem i området i dag og at ytterliggere utbygging vil gi større parkeringsbehov, noe som ikke er hensyntatt i ny arealdel til kommuneplan. - Det vises til forslag til kommuneplanens bestemmelser 6.1, pkt. 4 «Ved tiltak i områder med enhetlig bebyggelse skal hoveduttrykket og områdets karakter beholdes». De mener at en utbygging med blokkbebyggelse bryter med disse bestemmelsene og at friområdet er et naturlig skille mellom eksisterende blokkbebyggelse på den ene siden og eneboligene på den andre siden. - Flere av vellets beboere vil få endret utsyn og lysforhold. - Utbyggingen vil gi økt støy, trafikk, ulykkesrisiko og redusert trivsel for beboere. Ny arealdel til kommuneplanen gir ikke tilstrekkelige løsninger i forhold til økt trafikk i Blystadringen som vil være 12 Område 1 Område 1 er i plan for Blystadlia regulert til byggeområde for bolig. I utbyggingsplanene for området fremgår det at arealet var tenkt disponert til parkeringsareal for flere av borettslagene i området. Ettersom området ikke ble opparbeidet til dette formålet ble det etter hvert avsatt til friområde i kommuneplanen. - Det vil bli kort vei til Marka selv om dette området skulle bebygges med boliger. - Parkeringsbehovet for Elgtråkket og Bjørnefaret borettslag må ivaretas i forbindelse med utvikling av området. - Dette er et forholdsvis avgrenset område og det er allerede blokkbebyggelse i området. - Det vil ved en utbygging her sannsynligvis bli endret utsyn, innsyn og lysforhold for noen av de nærmest beliggende boligene. - Det vil i forbindelse med en reguleringsplan for området utarbeides rekkefølgebestemmelser for eventuelle trafikksikrings- og støyreduserende tiltak.

13 innfartsåren til området som foreslås utbygget. - Det er vesentlig ved en ytterligere utbygging å beholde grøntdrag og grønne lunger da Blystadlia allerede er et tett utbygd område. - Det er i Blystadlia store grønne arealer inne i blokkbebyggelsen. Det vil bli noe mindre naturareal i bebyggelsen ved en boligbygging på området, men det er kort vei ut til store naturområder rundt hele Blystadlia. John Ivar Mæhle, eier av Harastien 3 i Blystadlia Anne Sofie Sanden, eier av Harastien 1 i Blystadlia Bjørn Tore Simensen, eier Område 14 Styret i Rådyrvegen Vel har forståelse for at Rælingen kommune planlegger en utbygging i område omtalt som område 14 i planbeskrivelsen, det vil si området mellom Blystadvegen og Blystadringen da dette er et område hvor trafikkavvikling og støy ikke vil påvirke beboere i særlig grad og som gir mulighet for langt flere boenheter enn område 1 på gnr/bnr 103/415. John Ivar Mæhle, viser til brev fra Rådyrveien Vel av , der de krever at område omtalt i planbeskrivelsen som område 1 ikke endrer status fra friområde til boligformål, og han støtter dette kravet. Han viser til at det vil bli direkte innsyn i deres hage fra ny blokkbebyggelse og at utbyggingen vil føre til redusert sol og utsynsforhold for dem og mener at dette vil redusere verdien på deres eiendom i betydelig grad. Han viser til sin merknad til forslag til reguleringsplan for utbygging av området for 5 år siden. Anne Sofie Sanden, viser også til brev fra Rådyrveien Vel av , der de krever at område omtalt i planbeskrivelsen som område 1 ikke endrer status fra friområde til boligformål. Hun mener at utbyggingen vil bli en stor forringelse av hennes eiendom da hun vil miste utsikten, og viser til at det er nok blokkbebyggelse i Blystadlia og at det heller bør være pene grøntarealer rundt blokkene og eneboligene. Bjørn Tore Simensen, protesterer mot forslag om endring av område som i planbeskrivelsen er omtalt som område 1, fra friområde til Område 14 Effektiv utnyttelse av områder både i Blystadlia og Løvenstad vurderes som riktige grep for å tilrettelegge for befolkningsøkning i sentrale områder med god kollektivdekning. Det vises her til rådmannens kommentarer til bemerkninger fra styret i Rådyrveien Vel. Det vises her til rådmannens kommentarer til bemerkninger fra styret i Rådyrveien Vel. Det vises her til rådmannens kommentarer til bemerkninger fra styret i Rådyrveien Vel. 13

14 av Rådyrvegen 4 i Blystadlia Finn Ski, eier av Rådyrvegen 6 i Blystadlia Birgit og Arne Hedenstad, eiere av Harastien 10 i Blystadlia Annika og Øystein Flesland, eiere av Rådyrvegen 36 i Blystadlia, boligformål. Han viser til tidligere merknader til forslag til reguleringsplan for utbygging av området i Det ble ikke noe av utbyggingen da og han mener dette er et nytt forsøk på endring til boligformål. Finn Ski, protesterer mot endring av område som i planbeskrivelsen er omtalt som område 1, fra friområde til boligformål da han mener dette vil berøre mange hus i Rådyrvegen og Harastien med forringelse av disse eiendommene, og som det kan bli stilt erstatningskrav for. Han mener at fortettingen vil skape et dårlig bomiljø. Birgit og Arne Hedenstad, ber om at forslaget om utbygging som i planbeskrivelsen er omtalt som område 1 revurderes for beboernes beste og trekkes tilbake. Begrunnelsen deres for dette er at området allerede er friområde i arealdelen til kommuneplanen og er et naturlig skille mellom blokkbebyggelsen og eneboligene i Harastien og Rådyrvegen. De mener at blokkene vil berøre flere eneboliger som vil få redusert lysforhold på grunn av blokkenes høyde og nærhet, mer trafikk, mer ulovlig parkering, noe som i dag er et stort problem og som setter trafikksikkerheten i fare. Boligene som berøres vil sannsynligvis falle i verdi og de er sikre på at det finnes andre alternativer for slik utbygging. Annika og Øystein Flesland mener at planen inneholder mye som virker fornuftig. De har imidlertid sterke motforestillinger mot forslaget til endring fra friområde til boligformål på området som i planbeskrivelsen er omtalt som område 1. Begrunnelsen deres for dette er at trafikken i området allerede er ganske stor og at det betraktes som farlig å bygge ut uten at det bygges fortau og sykkelbane. Å bygge utenfor kjøreveien Blystadringen som ligger som en halvsirkel rundt Blystadlia der mennesker kan ferdes trygt, vil bl.a. føre til at barn får en farlig skolevei. De mener at utbygging i område 1 vil endre dette viktige prinsippet, og de mener at Blystadlia alt er tettbebygd i dag og at mer utbygging vil gå Det vises her til rådmannens kommentarer til bemerkninger fra styret i Rådyrveien Vel. Det vises her til rådmannens kommentarer til bemerkninger fra styret i Rådyrveien Vel. Det vises her til rådmannens kommentarer til bemerkninger fra styret i Rådyrveien Vel. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for områdene vil det bli lagt til rette for og stilt krav om opparbeidelse av trafikksikre løsninger for gående og syklende. Rådmannen er enig i at det bilfrie indre området i Blystadlia er en kvalitet som det er viktig å bygge videre på. Utvikling av områder i randsonen vil uansett dra nytte av gangveisystemet som er etablert inne i området og det vil ikke bli nødvendig med opparbeidelse av lange strekninger med gang- og sykkelveier for å oppnå 14

15 Bjørnefaret Borettslag v/ styreleder James Bell Ocampo ut over miljø, helse og trivsel. Styret i Bjørnefaret Borettslag har bemerkninger til 3 stk. områder som er foreslått lagt ut til boligområder i ny arealdel til kommuneplanen: Område 13, del av gnr/bnr 103/315, Blystadlia - nord for fotballbanen er det foreslått utbygging av 40 blokkleiligheter Beboere i Bjørnefaret borettslag ønsker ikke en fortetting ved å bygge på område 13. Årsakene de viser til er følgende: - Området fungerer i dag som et viktig grønt friområde. - Området ligger nært inntil fotballbanen som benyttes til idrettsaktivitet og lek særlig etter skoletid, og som skøyteplass for alle beboere i Blystadlia om vinteren. - Blystadlia skole og SFO bruker området til fotballbanen til fotball, slåball o.l. - Fotballbanen er et viktig samlingspunkt for alle beboere i forbindelse med større arrangement, som f.eks. Blystadliadagene og fyrverkerioppskyting på nyttårsaften. Bebyggelse av området 13 vil forhindre beboere i Blystadlia i å benytte fotballbanen. - En utbygging vil forverre trafikkforholdene på veien Elgtråkket og gi uønsket støy. - En utbygging i området vil forverre de eksisterende parkeringsproblemene i området. trafikksikre skoleveier. Rådmannen har følgende kommentarer til punktene i bemerkningen fra styret i Bjørnefaret borettslag: Område 13, Blystadlia - nord for fotballbanen - Grøntarealet vil bli noe redusert ved en utbygging, men ny bebyggelse vil ikke beslaglegge den delen som er i bruk som friområde. - Rådmannen mener at området er såpass stort at arealet sør for område 13 fortsatt kan inneholde aktiviteter som f.eks. fotball-/slåball og brukes som skøytebane om vinteren. Det må gjøres tiltak for å redusere støy og settes opp nett for å hindre baller inn på nye private uteoppholdsarealer. - Fotballbanen og arealet som i dag benyttes til ulike aktiviteter vil ikke bli redusert i størrelse. Beboerne i området vil ikke bli forhindret fra benytte arealet til de aktiviteter som foregår der i dag, men det må tas hensyn til beboerne i ny bebyggelse på samme måte som i øvrig bebyggelse som ligger tett innpå fotballbanen. - Etablering av flere boliger vil føre til noe mer trafikk. Regulering av området vil avdekke om det er behov for utbedring av veinettet i området. Trafikksikkerheten vil bli godt ivaretatt med gangveier internt i det bilfrie området både til bussholdeplass og skole/barnehage. - Det forutsettes at parkering skal foregå i parkeringskjeller og det er også mulig å bygge denne med noe overkapasitet slik at eventuelt underskudd på parkering i nærliggende borettslag kan ivaretas. Ellers vil detaljregulering av området avklare 15

16 Borettslagets innstilling Generalforsamlingen i Bjørnefaret borettslag vedtok i 2014 at borettslaget inngår forhandlinger med Rælingen kommune om å få endret gnr/bnr 103/314, beliggende sør for Bjørnefaret borettslag, fra bolig til friareal/fellesareal for borettslaget i den nye arealdelen. Dette på grunn av at del av gnr/bnr 103/315 kanskje vil gå tapt som friareal ved fotballbanen. Borettslaget ønsker eventuelt å kjøpe gnr/bnr 103/314 fra kommunen og utvikle området til en park og et samlingssted for arrangementer med tanke på folkehelse perspektiv. Dersom område 13 nord for fotballbanen endres til boligformål mener de at en reguleringsplan for området må ta med seg veien Elgtråkket fra krysset med Rådyrvegen og sidearealene til den da de ønsker å overta driften av disse arealene og bygge parkeringsplasser langs vegen og eventuelt flytte fortauet til østsiden av veien, samt utvide veien. Styret i borettslaget mener at adkomst til nytt byggeområde vil gå gjennom Bjørnefaret borettslag sin eiendom. Område 14, del av gnr/bnr 103/10 og 102/176, område mellom Blystadveien og Blystadringen er det foreslått utbygging av 45 terrasseleiligheter i nord og 25 rekkehus-/kjedehus i sør Det er ikke tatt noen formel kontakt fra borettslaget om forhandlinger om kjøp av arealet som kommunen eier i Blystadlia. Ved tidspunkt for oppstart og varsling av eventuelt reguleringsarbeid for bygging av boliger på område 13, vil dette arealet sammen med det ubebygde arealet i samme skråning som eies av Bjørnefaret borettslag, vest for dette arealet, tas med innenfor avgrensning av reguleringsplanen. I risiko- og sårbarhetsanalysen / egnethetsvurdering for område 13 fremgår det atkomst må vurderes nærmere i reguleringsplan, men at det mest aktuelle er fra Elgtråkket. Det er da sannsynlig at atkomst til nytt byggeområde 13 vil gå gjennom Bjørnefaret borettslag sin eiendom. Videre må eventuelle andre nye utbyggingsområder vurderes i sammenheng med en regulering av område 13 i forhold til trafikksikkerhet m.m. Det vil da ved varslingen av oppstart av reguleringsplan for område 13 bli vurdert hvor mye av tilstøtende veier og gangveier som må tas med for å sikre dette gjennom reguleringen. Kommunen ønsker imidlertid ikke å gi fra seg eierskapet til veien Elgtråkket da dette er en viktig offentlig vei med fortau for blant annet skolebarn som skal til Blystadlia barneskole. Område 14, område mellom Blystadveien og Blystadringen I risiko- og sårbarhetsanalysen / egnethetsvurdering for område 14 fremgår det at området kan bli noe utsatt for støy- 16

17 Styret i Ekornvegen Borettslag v/ styreleder Bjørn Ryen Styret i Bjørnefaret borettslag viser til tidligere gitte uttalelser til detaljregulering av Blystadlia senter der styret ber kommunen utrede mulighetene for omkringliggende arealer. Styret i Bjørnefaret borettslag ønsker likevel å understreke at: - En fortetting på disse to arealene betyr økt trafikk på Blystadveien. En utbygging må derfor suppleres med gode løsninger for adkomst fra Sandbekken og Blystadveien. - Økt trafikk vil også bidra til mer sjenerende støy, lukt og forurensning. Støyskjermer vil være nødvendig for å begrense dette. Borettslagets innstilling Styret i Bjørnefaret borettslag vil ikke motsette seg at de to arealene innenfor område 14 blir avsatt til boligformål, men presiserer at ovenstående tiltak må følge en eventuell utbygging. Område 1, gnr/bnr 103/415, Elgtråkket i Blystadlia - Privat arealinnspill. Det er foreslått utbygging av ca. 30 blokkleiligheter Styret i Bjørnefaret borettslag har ingen kommentarer til privat arealinnspill. Borettslagets innstilling Innstillingen til styret er betinget av at deres forslag om omregulering og utbedring av veien Elgtråkket som nevnt over tas med i reguleringsplan. Uten at dette tas hensyn til vil det bli en forverret trafikk og parkeringssituasjon for hele området. Styret i Ekornvegen Borettslag ber om at foreslått byggeområde, område 13, del av gnr/bnr 103/315, tas ut av arealdelen til kommuneplanen. Begrunnelsene for dette er som følger: - Det aktuelle området fungerer i dag som et viktig areal for barns lek og fritidsaktiviteter, sommer som vinter. - Området benyttes også i regi av skole og skolefritidsordning. - Området brukes også årlig i forbindelse med Blystadliadagen og til og støv problemer, og at dette kan begrenses med støyskjerming. Konkret behov for støyskjerming vil bli vurdert i forbindelse med en reguleringsplan for området. Hvor adkomst til en foreslått ny bebyggelse bør legges for å få god trafikkflyt, trafikksikkerhet, m.m. må også vurderes gjennom reguleringsplanarbeidet for området. Område 1, Elgtråkket i Blystadlia Som for område 13 må eventuelle andre nye utbyggingsområder vurderes i sammenheng med regulering av område 1 i forhold til trafikksikkerhet m.m. Det vil da ved varslingen av oppstart av reguleringsplan for område 13 bli vurdert hvor mye av tilstøtende veier og gangveier som må tas med innenfor avgrensning av reguleringsplanen for å sikre dette gjennom reguleringen. Utbygging av område 1 forutsetter at parkeringsbehovet for Elgtråkket og Bjørnefaret borettslag er tilfredsstillende. - Det vises til rådmannens kommentarer til bemerkninger fra styret i Bjørnefaret borettslag vedrørende område Arealet som foreslås som byggeområde omfatter ikke arealer som er i bruk til lek og fritidsaktiviteter. Det som er 17

18 Nina Holmen, eier av Bjørnefaret 3C i Blystadlia felles fyrverkerioppskyting på nyttårsaften. Begge arrangementer er viktige for nærmiljøet og stedsidentiteten. - En utbygging vil forverre parkerings- og trafikkforholdene i Blystadlia. - Dersom området bygges ut vil beboere i Ekornvegen borettslag miste utsikt og få redusert de bomiljømessige kvalitetene, samt sannsynligvis oppleve verdiforringelse av sine boliger. Nina Holmen foreslår at eiendommen gnr/bnr 103/314 endres fra byggeområde for bolig til friområde i ny arealdel til kommuneplan. Begrunnelsen for dette er at det vil være en naturlig følge av kommunestyrets vedtak der BK Invests reguleringsplanforslag til utbygging av senteret og grøntarealet ble nedstemt. Område 13, del av gnr/bnr 103/315 Blystadlia nord for fotballbanen Område 13 som er vist som friområde i arealdelen til kommuneplanen bør etter Nina Holmens mening ikke endres til boligformål. Begrunnelsene for dette er som følger: - I kommuneplanens samfunnsdel er god folkehelse et overordnet hensyn i kommunens virksomhet. Ved en utbygging vil fotballbanen bli berørt, noe som vil være ødeleggende for barn (og voksne) som benytter området til fotball og skøytegåing, og dermed være negativt ut fra et folkehelseperspektiv. - Det årlige arrangementet Blystadliadagen på fotballbanen vil bli skadelidende, også sett i et folkehelseperspektiv. - Det vises til at det i ROS-analysen kommer fram at adkomst til utbyggingsområdet vil være mest aktuell fra veien Elgtråkket. Denne veien benyttes av mange skoleelever til skolen. - Dersom området likevel blir avsatt til byggeområde for bolig bør det bygges rekkehus istedenfor maks. 40 blokkleiligheter. vurdert som aktuelt å bebygge er en sterkt skrånende helling beliggende mellom fotballbanen og gangveien og som i dag er skogkledt. - Utbygging av området vil sannsynligvis medføre noe endret utsikt for noen av de nærmest beliggende boligene. Det vises til kommentarer til bemerkning fra Bjørnefaret borettslag vedrørende arealet sør for Bjørnefaret borettslag, gnr/bnr 103/314, som eies av kommunen: Område 13, Blystadlia - nord for fotballbanen - Det vises kommentarer til bemerkninger fra styret i Bjørnefaret borettslag vedrørende område 13 der området som er friområde i kommuneplanen er vurdert til være såpass stort at arealet sør for område 13 fortsatt kan inneholde de aktiviteter som drives i området i dag. Rådmannen mener heller at et mer avgrenset og mer attraktivt opparbeidet areal for ulike aktiviteter vil innby til mer bruk av arealet og dermed være positivt i et folkehelse perspektiv. - Som det står i Risiko- og sårbarhetsanalysen / egnethetsvurderingen for område 13 i forhold til trafikksikkerhet for gående, så bør parkering legges i kjeller og at det ikke benyttes g/s-veier for adkomst til en slik garasjekjeller. Det kan være en mulighet å benytte nedkjøringen til garasjekjeller i blokken 11A-C i 18

19 Bjørnefaret borettslag for en adkomst til området under bakkenivå. Dette er noe som også Sigbjørn Lia viser til som en mulighet, se merknad under. En mer trafikksikker fotgjengerkryssing av veien i enden av veien Elgtråkket er likevel nødvendig å få på plass. - Ved fortetting i områder med god kollektivdekning, som på Blystadlia, bør det være en høy utnyttelsesgrad. Det er derfor foreslått bygging av 40 stk. blokkleiligheter. Område 14, del av gnr/bnr 103/10 og 102/176, området mellom Blystadvegen og Blystadringen Med forbehold om at sikkerheten ivaretas/bedres for beboerne i nåværende boligområde, er dette området etter Nina Holmens mening godt egnet som område for boligbygging. Begrunnelsene for dette er som følger: - Utbygging i dette området oppfyller overordna myndigheters forventninger vedrørende transformasjon/fortetting rundt områder der kollektivdekning er god. - Dersom sikkerheten skjerpes for de som allerede bor i Blystadlia i forhold til beredskap og ved en annen fordeling av type boliger mener hun at område 14 kan utnyttes i større grad enn i rådmannens forslag. Her vises det til tidligere vurderinger av behov for beredskapsvei, men der argumentene for beredskapsvei ikke var gode nok for at en inngripen i Marka kunne skje. Område 1, gnr/bnr 103/415 Elgtråkket i Blystadlia Nina Holmen er ikke positiv til endring fra friområde til boligformål på område 1, selv om arealet er i privat eie. Begrunnelsene for dette er som følger: - Det vises til begrunnelse om adkomstveien nevnt tidligere. - Etter at parkeringsforbud ble innført i veien Elgtråkket er parkeringssituasjonen per i dag vanskelig for beboere i Bjørnefaret og Elgtråkket borettslag. En ny utbygging vil antakelig forverre Område 14, området mellom Blystadvegen og Blystadringen: - Om område 14 kan ha en høyere utnytting enn foreslått vil man kunne vurdere gjennom et reguleringsplanarbeid for området. Område 1, Elgtråkket i Blystadlia Det vises her til kommentarer til bemerkninger fra Bjørnefaret borettslag og Rådyrveien Vel. 19

20 denne situasjonen. - Utbyggingen vil være til ulempe for de som bor i eneboligene, fordi vegetasjonen på området som danner et naturlig skille mellom eneboligene og blokkene vil forsvinne. Sigbjørn Lia, eier av Elgtråkket 1C i Blystadlia Knut Richard Martinsen, eier av Bjørnefaret 1f i Blystadlia Sigbjørn Lia er skeptisk til at friområdet innenfor del av gnr/bnr 103/315 Blystadlia nord for fotballbanen blir avsatt til byggeområde for bolig med følgende begrunnelse: - En av kvalitetene med Blystadlia er at det er et bilfritt område innenfor den omkransende Blystadringen/Elgtråkket. Å få en ny kjøreadkomst til dette området vil være en risiko i forhold til myke trafikanter og være et tilbakeslag i forhold til det trygge, bilfrie området Blystadlia er i dag. En eventuell adkomst bør anlegges i kulvert for eksempel fra Elgtråkket 11 og rett i kjeller, og ingen parkering i dagen. - En tett blokkbebyggelse kan han ikke se for seg skal tilføre Blystadlia nye kvaliteter. - Det foreslåtte området ligger tett på skole, barnehage og fotballbanen. Aktiviteter her vil komme i konflikt med et nytt boligområde tett på, der det vil kreves ro og fred. - Ballbanen i Blystadlia er det eneste området som er egnet til å gjennomføre større fellesaktiviteter som for eksempel Blystadliadagen. Ballbanen blir også benyttet av skolen til aktiviteter som krever plass, samt at vinterstid er det skøytebane her. Det må sikres at denne aktiviteten kan opprettholdes også i framtiden. Innspill til område i kommuneplanen som ikke er foreslått endret eiendom gnr/bnr 103/314, grøntarealet mellom Bjørnefaret og Blystadringen Eiendommen gnr/bnr 103/314 ønskes tatt ut som boligområde og vist som friområde i arealdelen til kommuneplanen. Begrunnelsen for dette er at det ansees som en naturlig konsekvens av kommunestyrets vedtak - Adkomst må etableres slik at prinsippet om det bilfrie indre området blir opprettholdt og parkering må etableres i kjeller under boligene. Dette kan i praksis løses slik Lia foreslår - med en forbindelse til enden av Elgtråkket under bakken. Det vises for øvrig til kommentarer til bemerkninger fra Bjørnefaret borettslag og Nina Holmen. Det vises her til rådmannens kommentarer til bemerkninger fra Bjørnefaret borettslag, Styret i Rådyrveien vel og Nina Holmen. 20

21 om reguleringsforslaget fra BK-invest som ved behandlingen ble nedstemt. Det vises her også til kommunens ansvar for folkehelse. Område 13, del av gnr/bnr 103/315, Blystadlia - nord for fotballbanen Knut Richard Martinsen viser til at området er avsatt til friområde og spesielt skal ivareta barn og ungdoms naturlige behov for utfoldelse og lek. Det vises også her til kommunens ansvar for å ivareta god folkehelse. Han mener at fortetting vil medføre direkte inngrep i barns trygge og kjente skolevei og at den tette bebyggelsen i Blystadlia krever de utearealene som er tilgjengelige i dag. Område 14, del av gnr/bnr 103/10 og 102/176, området mellom Blystadvegen og Blystadringen fra friområde til boligformål: Knut Richard Martinsen mener at en endring av område 14 reiser spørsmål om trafikk, vei og sikkerhet i forhold til at det er bare en vei til Blystadlia og spør om det vil være langsiktig og god utvikling å fortette i Blystadlia. Det vises her til at krav om fortetting i nasjonal plan er at dette kan utvikles der det er egnet. Slik han ser dette er Blystadlia ikke egnet til fortetting, grunnet sikkerhet, miljø og folkehelse. Område 1, gnr/bnr 103/415 Elgtråkket i Blystadlia, fra friområde til boligformål: Knut Richard Martinsen mener at det har liten betydning hvem som er eier av dette arealet, og at det er mer viktig med gode bomiljø enn kommersielle hensyn. Han mener at fortetting vil gi mer trafikk og behovet for parkering legger press på både miljø og sikkerhet, og mener at Blystadlia som er så tett befolket ikke er egnet for dette uten at kommunes politikere er villige til å gamble med godt etablerte bomiljø og folkehelsen. En fortetting vil heller ikke tilføre nye kvaliteter slik nasjonal plan om fortetting legger opp til og han mener at en fortetting vil kunne medføre negative konsekvenser som mindre kontroll og mer kriminalitet, dersom Blystadlia utvikles til «et nytt Holmlia» på Nedre Romerike. Generelt sett er det behov for å få økt andelen universelt utformede boliger i Blystadlia. At det investeres i ny bygningsmasse og at utearealer oppgraderes vil påvirke til at området blir mer attraktivt og dermed motvirke den utviklingen Martinsen frykter. 21