Tverrfaglighet. Seminar, Sogndal, 18, august Hans Chr Garmann Johnsen professor Institutt for arbeidsliv og innovasjon UiA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tverrfaglighet. Seminar, Sogndal, 18, august 2008. Hans Chr Garmann Johnsen professor Institutt for arbeidsliv og innovasjon UiA"

Transkript

1 Tverrfaglighet Seminar, Sogndal, 18, august 2008 Hans Chr Garmann Johnsen professor Institutt for arbeidsliv og innovasjon UiA

2 Hva foregår her? Francisco Goya; Den 3. mai 1808: Henrettelse i Madrid. Kilde: Wikipedia. Hans Chr Garmann Johnsen

3 Hovedtese 1. Trenden har gått fra spørsmålet: Hva er kunnskap? til spørsmålet: Hvordan produseres kunnskap? 2. I spørsmålet om hvordan kunnskap produseres har det vært økt vektlegging på kunnskapsproduksjon som en demokratisert, desentralisert og åpen prosess 3. Dermed er tverrfaglighet blitt et mer sentralt fenomen 4. I sin mest ytterligere form (postmodernisme) oppheves forestillingen om sann kunnskap fullstendig (anti-positivisme) Min posisjon 1. Det finnes mange typer av kunnskap 2. Spørsmålet: Hva er sant? er fremdeles relevant og viktig 3. Vi må kunne diskutere hva som er god og dårlig kunnskap, relevant og irrelevant kunnskap, meningsfull og meningsløs kunnskap og sann og usann kunnskap 4. Det gjør ikke tverrfaglighet uinteressant, men vektlegger at det må bygge på faglighet Hans Chr Garmann Johnsen

4 Tema 1. Historisk: utvikling av disipliner Normativt: bør vi være tverrfaglige Debatten om ekspertsystemer: (Holzner, Habermas) 2. Rigor/relevance debatten 3. Et kunnskapssosiologisk perspektiv: Paradigmer, etc Deskriptivt: hvordan skape vitenskap kunnskap 4. Aksjonsforskning som kritikk av konvensjonell forskning : anti-positivisme, post-modernisme, sosial-konstruktivisme, etc, 5. Organisering av universitetene og universitetenes 3. rolle (mode II, etc) Hans Chr Garmann Johnsen

5 Hvorfor står debatten der den gjør i dag? Utgangspunkt: Verden er kompleks Vitenskapen er fragmentert Leder til følgende utsagn: Der er konflikt mellom rigor og relevance Vitenskapen mister sin relevans Vitenskapen må bli mer tverrfaglig Hvordan håndterer vi spenningen mellom å være relevante og dermed tverrfaglige på den ene siden, og skrive forskningsmessig i in etablerte, disiplinære diskurser, på den andre? For å nære meg dette så kunne jeg tenke meg i mitt innlegg å trekke opp litt av bakgrunnen for at vi har ulike disipliner inne forskning, altså den vitenskapsteoretiske bakgrunnen. Jeg vil bruke en paradigme -tilgang og se på diskursene i og mellom paradigmene i et kunnskapssosiologisk perspektiv. Jeg tror det vi synliggjøre noen av disse utfordringene og dilemmaene. Hans Chr Garmann Johnsen

6 Tverrfaglighet endrer strukturen i forskningen Redusert tro på sann kunnskap: In transdisciplinary contexts, disciplinary boundaries, distinctions between pure and applied research, and institutional differences between, say, universities and industry, seem to be less and less relevant. Indeed, attention in focused primarily on the problem area or the hot topic, preference given to collaborative rather than individual performance and excellence judged by the ability of individuals to make a sustained contribution in open, flexible types of organisation in which they may only work temporarily. (Gibbons et al. 1994:30) Hans Chr Garmann Johnsen

7 Hva er kunnskap (fag)? It is for this reason that in Nietzsche we find the constantly recurring idea that knowledge is at the same time the most generalized and most particular things. Knowledge simplifies, possesses over differences, lumps things together, without any justification in regard to truth. It follows that knowledge is always a misconstruction [méconnaissance]. Moreover, it is always something that is aimed, maliciously, insidiously, and aggressively, at something like a single combat, a tête-à-tête, a dual is set up, contrived, between man and what he knows. There is always something in knowledge that is analogous to the dual and accounts for the fact that it is always singular. That is the contradictory character of knowledge, as it is defined in the Nietzsche texts that seem to contradict on another generalizing and always singular. (Foucault 1973, p. 14) Hans Chr Garmann Johnsen

8 Hvordan produseres kunnskap? Kuhn om paradigmer Particularly, I was stuck by the number and extent of the overt disagreements between social scientists about the nature of legitimate scientific problems and methods. Both history and acquaintance made me doubt that practitioners of the natural sciences possess firmer or more permanent answers to such questions than their colleagues in social science. Yet, somehow the practice of astronomy, physics, chemistry, or biology naturally fail to evoke controversies over fundamentals that today often seem endemic among us, say, psychologists or sociologists. Attempting to discover the source of that difference led me to recognize the role in scientific research of what I have since called paradigms. These I take to be universally recognized scientific achievements that for a time provide model problems and solutions to a community of practitioners. Thomas Kuhn [1962]. Preface to: The structure of Scientific Revolutions. Chicago: Chicago University Press. Hans Chr Garmann Johnsen

9 Types of explanation (from Jon Elster: Explaining Technical Change) Causal: explanation according to cause: natural science positivism? Functional: explanation according to effect: biology tautology? Intentional: explanation according to intention: social science interpretation? Hans Chr Garmann Johnsen

10 Knowledge paradigms in social science Constructivist Strong social constructivism Bounded rationality Ontology Realist Interpretivism Critical realism Subjective Objective Epistemology Hans Chr Garmann Johnsen

11 Action research carried out by a team encompassing a professional action researcher and members of an organisation or community seeking to improve their situation. Action research promotes broad participation in the research process and supports action leading to more just or satisfying situation for stakeholders (Greenwood and Levin 1998:4). At det er ulike diskurser vi snakker om, tydeliggjøres av de fora vi har henvendt til (internasjonal konferanser, workshops, etc). Forskjellen på la oss si Academy of Management (organisasjon og ledelse),egos (organisasjonsteori), Regional Studies (geografi) og Scancor(politisk-institusjonell teori) er slående. Videre er spennet fra disse overpå de aksjonsforskningsfora vi har deltatt i (inkl. EDWOR) stort. Diskursene, referansene, etc. er ulike. Feltet er fragmentert og består av en rekke ukoblede diskurser. Dette mangfoldet og denne kompleksiteten griper dypt inn i hele VRIsatsingen og er tydelig når vi er på felles samlinger i det nasjonale prosjektet, ikke minst nå sist (28. mai). Slik jeg ser det må vi finne en måte å arbeide på der: 1. spennet i de ulike diskusjonene ikke blir for stort 2. ikke en diskurs dominere over de andre 3. der vi likevel kan ha gjensidig nytte av å lære på tvers av diskursene? Hans Chr Garmann Johnsen

12 Dilemmas of relevant, close to practice research scientific rigor co-generated inter-diciplinary Unrealistic local relevance contribution to internatinal, scientific discource critical research Hans Chr Garmann Johnsen

13 Offentlige utredninger om forskning NOU 2008: 3 Sett under ett: Ny struktur i høyere utdanning (Stjernø-utvalget) NOU Norges offentlige utredninger 2006: 19 Akademisk frihet: Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov. NFR publikasjoner 2007: Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet NFR publikasjoner 2007: Forskning ved de statlige høgskolene, Forskningsrådets policy for St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning. NOU Norges offentlige utredninger 2001: 11 Fra innsikt til industri: Kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og Høgskoler. Hans Chr Garmann Johnsen

14 Regionale forskningsfond Om regionale forskningsfond, sier NFR: Grunnforskning må forankres i en nasjonal og internasjonal kontekst Forskningsrådets perspektiv: Grunnforskning er fundamentalt internasjonal, og regional grunnforskning er et uheldig begrep Høyere utdanning ved universiteter og høgskoler bygger på forskning og må være i tråd med den internasjonale kunnskapsfronten Egen forskningskompetanse er nødvendig for å kunne absorbere og nyttiggjøre seg resultater fra internasjonal forskning Konsekvenser for regionale forskningsfond: Regionale forskningsfond bør primært fokusere på forskning som er relevant for regional innovasjon og utvikling Regionale forskningsfond må kunne støtte langsiktig, grunnleggende kompetansebygging innenfor regionens prioriterte områder (NFR publikasjoner 2007: Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet) Hans Chr Garmann Johnsen

15 NFR publikasjoner 2007: Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet: Regional satsing og forankring er viktig for mobilisering til økt FoU-innsats Forskningsrådets perspektiv: Regionene har selv de beste forutsetninger for å prioritere sine innsatsområder Regionale klynger fremmer innovasjon og mobilisering til forskning Nasjonal kunnskapsinfrastruktur må utnyttes bedre for regional mobilisering Regionale ulikheter krever fleksibilitet i innretningen av fondene Konsekvenser for regionale forskningsfond: Regionalt nivå må prioritere innsatsområder for FoU gjennom en helhetlig FoU-strategi, hvor bruken av fondet også settes i sammenheng med øvrige FoU-satsinger Regionale forskningsfond bør ha et sett med finansieringsordninger å velge mellom Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Prinsipper som er lagt til grunn for utredningen Innenfor finansieringsordningene prioriterer fondet bruken av midlene mht tematikk og målgrupper Regionalt fond bør tildele FoU-midler etter råd fra nasjonale ekspertpaneler 5.4. Administrasjonen av FoU-midler krever særskilt kompetanse for å sikre kvalitet og effektivitet Forskningsrådets perspektiv: For å sikre samspill og koordinert FoU-innsats regionalt, nasjonalt og internasjonalt må Forskningsrådet ha en aktiv rolle i utviklingen av regionale forskningsfond Forskningsrådet har høy kompetanse og etablerte systemer for FoU-søknadsbehandling Konsekvenser for regionale forskningsfond: Forskningsrådets rolle nasjonalt: o Koordinere regionale, nasjonale og internasjonale satsinger o Prøve ut og godkjenne nye finansieringsordningene i de regionale fondene o Utpeke en gitt andel av styremedlemmene til regionale fondsstyrer o Fasilitere relevante nasjonale læringsarenaer for de regionale forskningsfondene o Anbefale fordeling av 15-20% av total fondsavkastning ut fra kvalitet i prosjektene og samarbeid mellom flere regionale fond o Fasilitere nasjonale ekspertpaneler Forskningsrådets rolle i regionene: o Stimulere til regional samhandling og strategiske valg av innsatsområder gjennom regional FoU-strategi o Bidra i fondssekretariater med faglig støtte og identifisere behov for nasjonale ekspertpaneler Etableringen av regionale forskningsfond bør følges opp med et opplegg for tidlig evaluering som grunnlag for læring og korrigering. Basert på denne erfaringen må finansieringsordningene i de regionale fondene tilpasses og de nasjonale FoU-virkemidlene videreutvikles. Hans Chr Garmann Johnsen

16 Om Visjon og mål for norsk høyere utdanning skriver Stjernøutvalget (NOU 2008: 3 Sett under ett: Ny struktur i høyere utdanning )bl.a.: Forskning på internasjonalt nivå Universitetene i Norge har forskningsmiljøer som er blant de fremste i verden på sine områder. Innenfor spesielle satsingsområder, som er en del av en nasjonal kunnskapsstrategi, er det lagt til rette for en langsiktig, sjenerøs finansiering som gjør det mulig å rekruttere og beholde norske og internasjonale talenter. Miljøene er integrert i institusjonene på en måte som kommer flest mulig ansatte og studenter til gode. Samtidig drives det forskning av høy kvalitet over hele bredden av fagområder, slik at internasjonale perspektiver og forskningsresultater raskt blir fanget opp i vårt eget lands økonomi og kultur. Samfunnsengasjerte institusjoner De høyere utdanningsinstitusjonene er nøkkelinstitusjoner i det samlede utdanningssystemet. De inngår i en tett dialog og samhandling med samfunnet omkring og i nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk. Det er levende diskusjoner i fagmiljøene og offentlige fora om hvordan de skal forholde seg til spenningsfylte forventinger og behov. Nyttehensyn søkes kombinert med fortolkende og kritiske bidrag til samfunnsmessig selvforståelse, identitet og etisk bevissthet. På denne måten er institusjonene også sentrale kulturbærere. Kvalitet Kvaliteten i høyere utdanning er økt gjennom konsentrasjon og arbeidsdeling. Samarbeid om doktorgrads- og mastergradsutdanning er utviklet på tvers av tidligere og nye institusjonsgrenser, og over landegrensene. Studentene møter institusjoner og fagmiljøer som utfordrer dem og krever deres tid, innsats og engasjement. Utdanningene stimulerer til en nysgjerrig, spørrende og forskende holdning til fag og yrkesfelt. Fagpersonalet kjennetegnes av høy kompetanse. Profesjonsutdanninger og yrkesutøvelse er kunnskapsbasert gjennom forskning og utviklingsarbeid tilpasset utdanningenes behov og en tett kobling mellom utdanning og praksis. All høyere utdanning kjennetegnes av et internasjonalt perspektiv. Innovasjon og skaperkraft De høyere utdanningsinstitusjonene har sterke bånd til samfunnet omkring og er en motor for innovasjon og utvikling i arbeids- og næringslivet, både i sine regioner og nasjonalt. Forsknings- og utviklingsarbeidet ved de tidligere statlige høyskolene er styrket, spisset og rettet inn mot de arbeids- og yrkesfeltene de utdanner til. Kunstnerisk utviklingsarbeid er faglig styrket og stimulert gjennom samling av fagmiljøer og videreutvikling og institusjonalisering av dagens stipendprogram. Hans Chr Garmann Johnsen

17 Hvorfor har vi profesjoner? Samfunnet mer komplekst Avhengig av ekspertsystemer forholdet til demokratiet faren ved for isolerte fagmiljøer Avhengig av spesialisering Overføring av kunnskap innenfor en spesialitet normstyrt taus kunnskap (ferdigheter) trening gjennom praksis Overføring av kunnskap mellom spesialiteter Jurgen Habermas and Jeremy J. Shapiro (1972): Knowledge and Human Interests tverrfaglighet læring på tvers Hans Chr Garmann Johnsen

18 Hvordan skapes kunnskap innen forskning? Bruno Latour (1988): Science in Action: How to Follow Scientists and Engineers through Society Karin Knorr Cetina (1999) Epistemic Cultures: How the sciences make knowledge Epistemiske kulturer: avgrensning, spesialisering og isolering kontra åpne prosesser og kommunikasjon med andre: teknologi og mekanikk kontra sosialvitenskap Hans Chr Garmann Johnsen

19 Hva er en profesjonell organisasjon? Organisasjoner som mer eller mindre tett koblede delsystemer Profesjonelle grupper er normstyrte, standardiserte og selvstendige Profesjonelle organisasjoner er derfor desentraliserte Profesjonelle organisasjoner trenger derfor mindre ledelse, mindre teknokrati, mer support staff. Fra Henry Mintzberg (1979): The structuring of organizations Hans Chr Garmann Johnsen

20 Universiteter som komplekse organisasjoner Uia og fire delsystemer: Studentadministrasjon, undervisning og eksamen: byråkratisk, sentralisert, regelstyrt Undervisning: dialogisk Forskning: profesjonelt, nettverk, desentralisert Randsone aktivitet: markedsdrevet, desentralisert Charles Perrow; also: Barbara Czarniawska (1992) Exploring Complex Organizations: A Cultural Perspective Hans Chr Garmann Johnsen

21 Analytisk ramme Fire paradigmer: Forvaltning Forhandling Marked Dialog lederrolle Autoritær ledelse, regel etterfølgelse og kontroll Ledelse gjennom forhandlinger, selvstyrte grupper Management, jobb og karrieredesign Dialogisk ledelse, utvikling av dialogisk regime makt Legal, autoritær makt Kollektiv forhandlings makt Individuell makt gjennom transaksjoner basert på interesser Symbolsk makt, makt i språk Kontroll system Målstyring Desentralisering, kvalitetskontroll Balansert målstyring Organisasjons læring Hans Chr garmann Johnsen (2005): Fra forvalting til dialog Hans Chr Garmann Johnsen

22 Trekk ved fire ulike organisasjonsformer (og universitetet) regelstyrt hierarki forhandlingsorganisasjonen markeds organisasjon dialogisk organisasjon Sentralstyrte funksjoner Desentraliserte aktiviteter (institutter) Randsone aktiviteter Forskning, undervisning, veiledning har en klar oppfatning av mål har full informasjon arbeider i stabile omgivelser er i stand til å forhåndsdefinere oppgavene kan bryte tjenesteproduksjonen ned i enkeltoperasjoner som tildeles den enkelte medarbeider har ikke noe motivasjonseller fortolkningsproblem er ikke avhengig av dialog med kundene definerer og detaljutformer oppgaver selv velger intern organisasjonsform står friere i kjøp av tjenester står friere i samarbeid med andre bedrifter og organisasjoner består av brukere og ansatte med klart definerte preferanser organisasjoner er ansamlinger av formell makt som kanaliserer energi mot visse, klart definerte oppgaver ledelse (management) er en aktivitet med det formål å optimalisere resultatene for organisasjonen forhandlinger om roller forhandlinger om tildeling av ressurser prosess snarere enn forhåndsdefinering åpenhet for improvisasjon styring gjennom mandat (kontra styring gjennom regler og ordre) Arbeide i team, nettverk Hans Chr Garmann Johnsen

23 Knowledge Stocks Organization Social Human Knowledge Flows Generate Transfer Integrate Knowledge generated through personalized experience, experiment or observation. Also includes acquisition of talent (Argyris & Shon). Generated via social interaction. Combine new ideas or recombine old ideas in new way (Schumpeter). Generated through analysis/synthesis of formalized experience (data mining, AI) Davenport/Prusak Knowledge shared through workforce mobility, rotational assignment, transfers, exchanges (cf., Dyer, 2000: Toyota). Knowledge exchange through internal and external relationships. Transferred/replicated via formal processes and systems (Bohmer & Edmundson, 2002). Implemented through replacement and/or assimilation of team members (Fulmer 2000; Buckman Labs) Knowledge may be legitimized through shared mindsets, reciprocity norms and influence. Knowledge codified, embedded and institutionalized in formalized processes, structures & systems. Noen mulige strategier Innspill fra Nicolai J. Foss, CBS Hans Chr Garmann Johnsen

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925

Saksframlegg. Trondheim kommune. REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Saksframlegg REGIONALE FORSKNINGSFOND - UTTALELSE TIL UTREDNING Arkivsaksnr.: 04/39925 Forslag til vedtak: Formannskapet i Trondheim kommune har behandlet Norges forskningsråds utredning om opprettelse

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA

Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Forskningsrådets rolle som rådgivende aktør - innspill til EUs neste rammeprogram, FP9 og ERA Workshop Kjønnsperspektiver i Horisont 2020-utlysninger Oslo, 31. august 2016 Tom-Espen Møller Seniorådgiver,

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH - sektoren. Tore Nepstad og Ole Arve Misund Evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag 2011 møte om oppfølging av evalueringen, Gardermoen 29.02.12 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon?

1) Introduksjon Dagens plan. Hva er strategisk kommunikasjon? 1) Introduksjon MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Mandag 23. januar, 2012 Foreleser: Øyvind Ihlen Dagens plan forelesning (1315-1500) emnebeskrivelse og læringsplan praktisk opplegg hva er strategisk

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen?

Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Kunnskapsdepartementet Utvikle kvalitet i høyere utdanning som å spikre syltetøy på veggen? Bjørn Haugstad UHR Representantskapsmøte 20 mai 2016 Kunnskapsdepartementet Norsk økonomi i omstilling Klimautfordringer

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Perspektiver på endring i organisasjoner Lean forum, Eyde-nettverket. Lindesenes nov 2009

Perspektiver på endring i organisasjoner Lean forum, Eyde-nettverket. Lindesenes nov 2009 Perspektiver på endring i organisasjoner Lean forum, Eyde-nettverket. Lindesenes 11. 12. nov 2009 Hans Chr Garmann Johnsen professor Institutt for arbeidsliv og innovasjon Universitetet i Agder Hva kan

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur

Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Fremragende forskning nyttig for næringslivet? Taran Thune TIK Senter for teknologi, innovasjon & kultur Agenda Er offentlig finansiert forskning nyttig for næringslivet? Hva slags næringer og bedrifter

Detaljer

Forskningbasert og arbeidslivsrelevant

Forskningbasert og arbeidslivsrelevant Unios konferanse for høyere utdanning og forskning 25. 26. mars 2015 Skyhøye ambisjoner hvordan leve opp til forventningene? Forskningbasert og arbeidslivsrelevant - Utdanninger for velferdsstatens behov

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen

Innhold. Forord... 3. Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Innhold Forord... 3 Innledning... 11 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapittel 1 Innovasjon, medvirkning og læring en norsk modell?... 15 Hans Chr. Garmann Johnsen og Øyvind Pålshaugen Kapitalisme

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Nye horisonter for forskning i VRI

Nye horisonter for forskning i VRI Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911

HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911 HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway.

WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. WP3: Innovation modes, geography of knowledge flows and social capital. Example from the Agder region, Norway. VEKSTFORSK konferanse NFR 22. september 2009 Ingrid Helene Garmann Johnsen PhD Student ingrid.h.johnsen@uia.no

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

Christine M Jacobsen Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK)

Christine M Jacobsen Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) Christine M Jacobsen Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) å initiere, koordinere og gjennomføre kvinneog kjønnsforskning innen ulike fagområder samarbeid med fagmiljøene om utvikling av undervisningstilbud

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Konsentrasjon for kvalitet Jeg skal si noe om: Utfordringen Forskningsrådets bidrag

Detaljer

Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene?

Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Per Grøttum Seksjon for medisinsk informatikk Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010

Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010 Endringsledelse Innledning Menighetsfakultetet 21. oktober 2010 Professor Harald Askeland Diakonhjemmet Høgskole 1 Disposisjon De sentrale begreper Utgangspunkt og mulighetsrom/utfordringer Det sentrale

Detaljer

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur

Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Grønn festival Nesodden, Hellviktangen, Søndag 30. August 2015 Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/hhb/uin

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren. Hans Fredrik Hoen Rektor

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren. Hans Fredrik Hoen Rektor Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) knyttet til instituttsektoren og UoH-sektoren Hans Fredrik Hoen Rektor Mine punkter Anbefaling fra biofagevalueringen Hvorfor er SAK så kult? Hva menes med

Detaljer

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden

Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Forskerutdanning for lærerutdanningene strategier for fremtiden Prof. Halla B. Holmarsdottir, leder for PhD program i utdanningsvitenskap for lærerutdanning NRLU rådsmøte 1-2 juni, 2016 Lærerutdanninger

Detaljer

Ledelse i forskning og utdanning

Ledelse i forskning og utdanning Ledelse i forskning og utdanning Per Morten Schiefloe NTNU Utdanningsledelse i høyere utdanning Trondheim 25.09.12 (Fotoillustrasjoner. www.colourbox.com) Basics of organization Every organized activity

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22.

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22. nov 2011 Hvorfor har de fleste land forskningsråd? Forskningsrådet skal

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai Ambisjoner og insentiver for kvalitet Statssekretær Bjørn Haugstad Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer