Tverrfaglighet. Seminar, Sogndal, 18, august Hans Chr Garmann Johnsen professor Institutt for arbeidsliv og innovasjon UiA

Transkript

1 Tverrfaglighet Seminar, Sogndal, 18, august 2008 Hans Chr Garmann Johnsen professor Institutt for arbeidsliv og innovasjon UiA

2 Hva foregår her? Francisco Goya; Den 3. mai 1808: Henrettelse i Madrid. Kilde: Wikipedia. Hans Chr Garmann Johnsen

3 Hovedtese 1. Trenden har gått fra spørsmålet: Hva er kunnskap? til spørsmålet: Hvordan produseres kunnskap? 2. I spørsmålet om hvordan kunnskap produseres har det vært økt vektlegging på kunnskapsproduksjon som en demokratisert, desentralisert og åpen prosess 3. Dermed er tverrfaglighet blitt et mer sentralt fenomen 4. I sin mest ytterligere form (postmodernisme) oppheves forestillingen om sann kunnskap fullstendig (anti-positivisme) Min posisjon 1. Det finnes mange typer av kunnskap 2. Spørsmålet: Hva er sant? er fremdeles relevant og viktig 3. Vi må kunne diskutere hva som er god og dårlig kunnskap, relevant og irrelevant kunnskap, meningsfull og meningsløs kunnskap og sann og usann kunnskap 4. Det gjør ikke tverrfaglighet uinteressant, men vektlegger at det må bygge på faglighet Hans Chr Garmann Johnsen

4 Tema 1. Historisk: utvikling av disipliner Normativt: bør vi være tverrfaglige Debatten om ekspertsystemer: (Holzner, Habermas) 2. Rigor/relevance debatten 3. Et kunnskapssosiologisk perspektiv: Paradigmer, etc Deskriptivt: hvordan skape vitenskap kunnskap 4. Aksjonsforskning som kritikk av konvensjonell forskning : anti-positivisme, post-modernisme, sosial-konstruktivisme, etc, 5. Organisering av universitetene og universitetenes 3. rolle (mode II, etc) Hans Chr Garmann Johnsen

5 Hvorfor står debatten der den gjør i dag? Utgangspunkt: Verden er kompleks Vitenskapen er fragmentert Leder til følgende utsagn: Der er konflikt mellom rigor og relevance Vitenskapen mister sin relevans Vitenskapen må bli mer tverrfaglig Hvordan håndterer vi spenningen mellom å være relevante og dermed tverrfaglige på den ene siden, og skrive forskningsmessig i in etablerte, disiplinære diskurser, på den andre? For å nære meg dette så kunne jeg tenke meg i mitt innlegg å trekke opp litt av bakgrunnen for at vi har ulike disipliner inne forskning, altså den vitenskapsteoretiske bakgrunnen. Jeg vil bruke en paradigme -tilgang og se på diskursene i og mellom paradigmene i et kunnskapssosiologisk perspektiv. Jeg tror det vi synliggjøre noen av disse utfordringene og dilemmaene. Hans Chr Garmann Johnsen

6 Tverrfaglighet endrer strukturen i forskningen Redusert tro på sann kunnskap: In transdisciplinary contexts, disciplinary boundaries, distinctions between pure and applied research, and institutional differences between, say, universities and industry, seem to be less and less relevant. Indeed, attention in focused primarily on the problem area or the hot topic, preference given to collaborative rather than individual performance and excellence judged by the ability of individuals to make a sustained contribution in open, flexible types of organisation in which they may only work temporarily. (Gibbons et al. 1994:30) Hans Chr Garmann Johnsen

7 Hva er kunnskap (fag)? It is for this reason that in Nietzsche we find the constantly recurring idea that knowledge is at the same time the most generalized and most particular things. Knowledge simplifies, possesses over differences, lumps things together, without any justification in regard to truth. It follows that knowledge is always a misconstruction [méconnaissance]. Moreover, it is always something that is aimed, maliciously, insidiously, and aggressively, at something like a single combat, a tête-à-tête, a dual is set up, contrived, between man and what he knows. There is always something in knowledge that is analogous to the dual and accounts for the fact that it is always singular. That is the contradictory character of knowledge, as it is defined in the Nietzsche texts that seem to contradict on another generalizing and always singular. (Foucault 1973, p. 14) Hans Chr Garmann Johnsen

8 Hvordan produseres kunnskap? Kuhn om paradigmer Particularly, I was stuck by the number and extent of the overt disagreements between social scientists about the nature of legitimate scientific problems and methods. Both history and acquaintance made me doubt that practitioners of the natural sciences possess firmer or more permanent answers to such questions than their colleagues in social science. Yet, somehow the practice of astronomy, physics, chemistry, or biology naturally fail to evoke controversies over fundamentals that today often seem endemic among us, say, psychologists or sociologists. Attempting to discover the source of that difference led me to recognize the role in scientific research of what I have since called paradigms. These I take to be universally recognized scientific achievements that for a time provide model problems and solutions to a community of practitioners. Thomas Kuhn [1962]. Preface to: The structure of Scientific Revolutions. Chicago: Chicago University Press. Hans Chr Garmann Johnsen

9 Types of explanation (from Jon Elster: Explaining Technical Change) Causal: explanation according to cause: natural science positivism? Functional: explanation according to effect: biology tautology? Intentional: explanation according to intention: social science interpretation? Hans Chr Garmann Johnsen

10 Knowledge paradigms in social science Constructivist Strong social constructivism Bounded rationality Ontology Realist Interpretivism Critical realism Subjective Objective Epistemology Hans Chr Garmann Johnsen

11 Action research carried out by a team encompassing a professional action researcher and members of an organisation or community seeking to improve their situation. Action research promotes broad participation in the research process and supports action leading to more just or satisfying situation for stakeholders (Greenwood and Levin 1998:4). At det er ulike diskurser vi snakker om, tydeliggjøres av de fora vi har henvendt til (internasjonal konferanser, workshops, etc). Forskjellen på la oss si Academy of Management (organisasjon og ledelse),egos (organisasjonsteori), Regional Studies (geografi) og Scancor(politisk-institusjonell teori) er slående. Videre er spennet fra disse overpå de aksjonsforskningsfora vi har deltatt i (inkl. EDWOR) stort. Diskursene, referansene, etc. er ulike. Feltet er fragmentert og består av en rekke ukoblede diskurser. Dette mangfoldet og denne kompleksiteten griper dypt inn i hele VRIsatsingen og er tydelig når vi er på felles samlinger i det nasjonale prosjektet, ikke minst nå sist (28. mai). Slik jeg ser det må vi finne en måte å arbeide på der: 1. spennet i de ulike diskusjonene ikke blir for stort 2. ikke en diskurs dominere over de andre 3. der vi likevel kan ha gjensidig nytte av å lære på tvers av diskursene? Hans Chr Garmann Johnsen

12 Dilemmas of relevant, close to practice research scientific rigor co-generated inter-diciplinary Unrealistic local relevance contribution to internatinal, scientific discource critical research Hans Chr Garmann Johnsen

13 Offentlige utredninger om forskning NOU 2008: 3 Sett under ett: Ny struktur i høyere utdanning (Stjernø-utvalget) NOU Norges offentlige utredninger 2006: 19 Akademisk frihet: Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov. NFR publikasjoner 2007: Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet NFR publikasjoner 2007: Forskning ved de statlige høgskolene, Forskningsrådets policy for St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning. NOU Norges offentlige utredninger 2001: 11 Fra innsikt til industri: Kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter og Høgskoler. Hans Chr Garmann Johnsen

14 Regionale forskningsfond Om regionale forskningsfond, sier NFR: Grunnforskning må forankres i en nasjonal og internasjonal kontekst Forskningsrådets perspektiv: Grunnforskning er fundamentalt internasjonal, og regional grunnforskning er et uheldig begrep Høyere utdanning ved universiteter og høgskoler bygger på forskning og må være i tråd med den internasjonale kunnskapsfronten Egen forskningskompetanse er nødvendig for å kunne absorbere og nyttiggjøre seg resultater fra internasjonal forskning Konsekvenser for regionale forskningsfond: Regionale forskningsfond bør primært fokusere på forskning som er relevant for regional innovasjon og utvikling Regionale forskningsfond må kunne støtte langsiktig, grunnleggende kompetansebygging innenfor regionens prioriterte områder (NFR publikasjoner 2007: Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet) Hans Chr Garmann Johnsen

15 NFR publikasjoner 2007: Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Utredning bestilt av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet: Regional satsing og forankring er viktig for mobilisering til økt FoU-innsats Forskningsrådets perspektiv: Regionene har selv de beste forutsetninger for å prioritere sine innsatsområder Regionale klynger fremmer innovasjon og mobilisering til forskning Nasjonal kunnskapsinfrastruktur må utnyttes bedre for regional mobilisering Regionale ulikheter krever fleksibilitet i innretningen av fondene Konsekvenser for regionale forskningsfond: Regionalt nivå må prioritere innsatsområder for FoU gjennom en helhetlig FoU-strategi, hvor bruken av fondet også settes i sammenheng med øvrige FoU-satsinger Regionale forskningsfond bør ha et sett med finansieringsordninger å velge mellom Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Prinsipper som er lagt til grunn for utredningen Innenfor finansieringsordningene prioriterer fondet bruken av midlene mht tematikk og målgrupper Regionalt fond bør tildele FoU-midler etter råd fra nasjonale ekspertpaneler 5.4. Administrasjonen av FoU-midler krever særskilt kompetanse for å sikre kvalitet og effektivitet Forskningsrådets perspektiv: For å sikre samspill og koordinert FoU-innsats regionalt, nasjonalt og internasjonalt må Forskningsrådet ha en aktiv rolle i utviklingen av regionale forskningsfond Forskningsrådet har høy kompetanse og etablerte systemer for FoU-søknadsbehandling Konsekvenser for regionale forskningsfond: Forskningsrådets rolle nasjonalt: o Koordinere regionale, nasjonale og internasjonale satsinger o Prøve ut og godkjenne nye finansieringsordningene i de regionale fondene o Utpeke en gitt andel av styremedlemmene til regionale fondsstyrer o Fasilitere relevante nasjonale læringsarenaer for de regionale forskningsfondene o Anbefale fordeling av 15-20% av total fondsavkastning ut fra kvalitet i prosjektene og samarbeid mellom flere regionale fond o Fasilitere nasjonale ekspertpaneler Forskningsrådets rolle i regionene: o Stimulere til regional samhandling og strategiske valg av innsatsområder gjennom regional FoU-strategi o Bidra i fondssekretariater med faglig støtte og identifisere behov for nasjonale ekspertpaneler Etableringen av regionale forskningsfond bør følges opp med et opplegg for tidlig evaluering som grunnlag for læring og korrigering. Basert på denne erfaringen må finansieringsordningene i de regionale fondene tilpasses og de nasjonale FoU-virkemidlene videreutvikles. Hans Chr Garmann Johnsen

16 Om Visjon og mål for norsk høyere utdanning skriver Stjernøutvalget (NOU 2008: 3 Sett under ett: Ny struktur i høyere utdanning )bl.a.: Forskning på internasjonalt nivå Universitetene i Norge har forskningsmiljøer som er blant de fremste i verden på sine områder. Innenfor spesielle satsingsområder, som er en del av en nasjonal kunnskapsstrategi, er det lagt til rette for en langsiktig, sjenerøs finansiering som gjør det mulig å rekruttere og beholde norske og internasjonale talenter. Miljøene er integrert i institusjonene på en måte som kommer flest mulig ansatte og studenter til gode. Samtidig drives det forskning av høy kvalitet over hele bredden av fagområder, slik at internasjonale perspektiver og forskningsresultater raskt blir fanget opp i vårt eget lands økonomi og kultur. Samfunnsengasjerte institusjoner De høyere utdanningsinstitusjonene er nøkkelinstitusjoner i det samlede utdanningssystemet. De inngår i en tett dialog og samhandling med samfunnet omkring og i nasjonale og internasjonale kunnskapsnettverk. Det er levende diskusjoner i fagmiljøene og offentlige fora om hvordan de skal forholde seg til spenningsfylte forventinger og behov. Nyttehensyn søkes kombinert med fortolkende og kritiske bidrag til samfunnsmessig selvforståelse, identitet og etisk bevissthet. På denne måten er institusjonene også sentrale kulturbærere. Kvalitet Kvaliteten i høyere utdanning er økt gjennom konsentrasjon og arbeidsdeling. Samarbeid om doktorgrads- og mastergradsutdanning er utviklet på tvers av tidligere og nye institusjonsgrenser, og over landegrensene. Studentene møter institusjoner og fagmiljøer som utfordrer dem og krever deres tid, innsats og engasjement. Utdanningene stimulerer til en nysgjerrig, spørrende og forskende holdning til fag og yrkesfelt. Fagpersonalet kjennetegnes av høy kompetanse. Profesjonsutdanninger og yrkesutøvelse er kunnskapsbasert gjennom forskning og utviklingsarbeid tilpasset utdanningenes behov og en tett kobling mellom utdanning og praksis. All høyere utdanning kjennetegnes av et internasjonalt perspektiv. Innovasjon og skaperkraft De høyere utdanningsinstitusjonene har sterke bånd til samfunnet omkring og er en motor for innovasjon og utvikling i arbeids- og næringslivet, både i sine regioner og nasjonalt. Forsknings- og utviklingsarbeidet ved de tidligere statlige høyskolene er styrket, spisset og rettet inn mot de arbeids- og yrkesfeltene de utdanner til. Kunstnerisk utviklingsarbeid er faglig styrket og stimulert gjennom samling av fagmiljøer og videreutvikling og institusjonalisering av dagens stipendprogram. Hans Chr Garmann Johnsen

17 Hvorfor har vi profesjoner? Samfunnet mer komplekst Avhengig av ekspertsystemer forholdet til demokratiet faren ved for isolerte fagmiljøer Avhengig av spesialisering Overføring av kunnskap innenfor en spesialitet normstyrt taus kunnskap (ferdigheter) trening gjennom praksis Overføring av kunnskap mellom spesialiteter Jurgen Habermas and Jeremy J. Shapiro (1972): Knowledge and Human Interests tverrfaglighet læring på tvers Hans Chr Garmann Johnsen

18 Hvordan skapes kunnskap innen forskning? Bruno Latour (1988): Science in Action: How to Follow Scientists and Engineers through Society Karin Knorr Cetina (1999) Epistemic Cultures: How the sciences make knowledge Epistemiske kulturer: avgrensning, spesialisering og isolering kontra åpne prosesser og kommunikasjon med andre: teknologi og mekanikk kontra sosialvitenskap Hans Chr Garmann Johnsen

19 Hva er en profesjonell organisasjon? Organisasjoner som mer eller mindre tett koblede delsystemer Profesjonelle grupper er normstyrte, standardiserte og selvstendige Profesjonelle organisasjoner er derfor desentraliserte Profesjonelle organisasjoner trenger derfor mindre ledelse, mindre teknokrati, mer support staff. Fra Henry Mintzberg (1979): The structuring of organizations Hans Chr Garmann Johnsen

20 Universiteter som komplekse organisasjoner Uia og fire delsystemer: Studentadministrasjon, undervisning og eksamen: byråkratisk, sentralisert, regelstyrt Undervisning: dialogisk Forskning: profesjonelt, nettverk, desentralisert Randsone aktivitet: markedsdrevet, desentralisert Charles Perrow; also: Barbara Czarniawska (1992) Exploring Complex Organizations: A Cultural Perspective Hans Chr Garmann Johnsen

21 Analytisk ramme Fire paradigmer: Forvaltning Forhandling Marked Dialog lederrolle Autoritær ledelse, regel etterfølgelse og kontroll Ledelse gjennom forhandlinger, selvstyrte grupper Management, jobb og karrieredesign Dialogisk ledelse, utvikling av dialogisk regime makt Legal, autoritær makt Kollektiv forhandlings makt Individuell makt gjennom transaksjoner basert på interesser Symbolsk makt, makt i språk Kontroll system Målstyring Desentralisering, kvalitetskontroll Balansert målstyring Organisasjons læring Hans Chr garmann Johnsen (2005): Fra forvalting til dialog Hans Chr Garmann Johnsen

22 Trekk ved fire ulike organisasjonsformer (og universitetet) regelstyrt hierarki forhandlingsorganisasjonen markeds organisasjon dialogisk organisasjon Sentralstyrte funksjoner Desentraliserte aktiviteter (institutter) Randsone aktiviteter Forskning, undervisning, veiledning har en klar oppfatning av mål har full informasjon arbeider i stabile omgivelser er i stand til å forhåndsdefinere oppgavene kan bryte tjenesteproduksjonen ned i enkeltoperasjoner som tildeles den enkelte medarbeider har ikke noe motivasjonseller fortolkningsproblem er ikke avhengig av dialog med kundene definerer og detaljutformer oppgaver selv velger intern organisasjonsform står friere i kjøp av tjenester står friere i samarbeid med andre bedrifter og organisasjoner består av brukere og ansatte med klart definerte preferanser organisasjoner er ansamlinger av formell makt som kanaliserer energi mot visse, klart definerte oppgaver ledelse (management) er en aktivitet med det formål å optimalisere resultatene for organisasjonen forhandlinger om roller forhandlinger om tildeling av ressurser prosess snarere enn forhåndsdefinering åpenhet for improvisasjon styring gjennom mandat (kontra styring gjennom regler og ordre) Arbeide i team, nettverk Hans Chr Garmann Johnsen

23 Knowledge Stocks Organization Social Human Knowledge Flows Generate Transfer Integrate Knowledge generated through personalized experience, experiment or observation. Also includes acquisition of talent (Argyris & Shon). Generated via social interaction. Combine new ideas or recombine old ideas in new way (Schumpeter). Generated through analysis/synthesis of formalized experience (data mining, AI) Davenport/Prusak Knowledge shared through workforce mobility, rotational assignment, transfers, exchanges (cf., Dyer, 2000: Toyota). Knowledge exchange through internal and external relationships. Transferred/replicated via formal processes and systems (Bohmer & Edmundson, 2002). Implemented through replacement and/or assimilation of team members (Fulmer 2000; Buckman Labs) Knowledge may be legitimized through shared mindsets, reciprocity norms and influence. Knowledge codified, embedded and institutionalized in formalized processes, structures & systems. Noen mulige strategier Innspill fra Nicolai J. Foss, CBS Hans Chr Garmann Johnsen