Perspektiver på endring i organisasjoner Lean forum, Eyde-nettverket. Lindesenes nov 2009
|
|
- Ingebjørg Evensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Perspektiver på endring i organisasjoner Lean forum, Eyde-nettverket. Lindesenes nov 2009 Hans Chr Garmann Johnsen professor Institutt for arbeidsliv og innovasjon Universitetet i Agder
2 Hva kan bedrifter forvente av forskning? Er all forskning sann? positivismens dilemma: rigor/relevance, Induksjonsproblemet sann kunnskap er uten innhold, verifisering kontra falsifisering, etc. forskning som samfunnskritikk forskning som konseptutvikling forskning som diskurs demokrati og forskning: ekspertsystem i demokratiet sannhet som konsensus? samhandling kontra rettsstat? Feyerabend og Galilei i dag Sannhet som resultat kontra prosess (stille de riktige, kritiske spørsmål) Kilde: Wikipedia HCGJ
3 Utgangspunkt i en klassisk dualisme Frederick W. Taylor Richard Florida Michael Porter HCGJ
4 Ulike endringsprosesser Indre / ytre prosesser Påvirkelige / upåvirkelige prosesser Det betyr: planlagte endringer er prosesser man har innflytelse på, andre prosesser må man ofte tilpasse seg, ta i betraktning, etc. I praksis er endringsprosesser integrerte, og krever stor samlet forståelse, og ulike evner til læring og utvikling. Jeg vi kalle det evne til å håndtere kompleksitet I dag er mye av dette inkludert i begrepet innovasjon Den norske tradisjonen: andre måter å løse monitorering og kontroll problemet (sterke koblinger til andre konsepter slik som LEAN) HCGJ
5 Endring som svar på innovasjonspress Hva er innovasjon? «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» Ref.: St.meld. nr. 7 (2008/2009): Et nyskapende og bærekraftig Norge HCGJ
6 Større fokus på utfordringene som integrerte the strategy tripod Industry-based competition Firm-specific resources and capabilities Strategy Performance Institutional conditions and transitions Kilde: Peng 2009 HCGJ
7 Mintzbergs perspektiv: HCGJ
8 Kaplan and Norton: Finne balanse mellom utvikling, monitorering og kontroll HCGJ
9 Styringsdilemma: kontroll vs innovasjon Robert S. Kaplan and David P. Norton 1996) The Balanced Scorecard: Translating Strategy into Action Forvaltningsorg. Hierarki regelstyrt prosessuelle garantier legalitet Forholde seg passivt maskinbyråktrati Innovative organisasjoner (Drucker): Knowledge cannot be managed because it is between peoples ears. Sosial kapital betyr mer Nettverk og åpne systemr betyr mer Autoritet som formell makt betyr mindre Behov for å tenke nytt om ledelse Kan ledelse påvirke (snarere enn styre?) gjennom å skape: lærende organisasjoner kultur for kunnskapsdeling kultur for samhandling kolaborativ ledelse HCGJ
10 Styring og medvirkning i ulike organisasjonsformer Kunnskaps Tradisjonell motivasjons teori X scientific managment Z Organisasjonskultur Y Human resource organisasjoner Økt betydning av human kapital Såkalt absorbtive capasity blir Motivasjon /kontroll Ekstern kontroll, Gruppe-(sosial) kontroll Selvkontroll viktigere Viktig å forstå hvordan kunnskapsmedarbeider arbeider Ledelse Autoritær ledelse Selvstyrte grupper, helhetsledelse Styringssyste m Jobbregime/ev aluering Målstyring Endimensjonal oppgave Desentralisering, kvalitetskontroll (ledelse) Fleredimensjonal oppgave Teamoppgaver Jobb og karriere-design Balansert målstyring insentivlønn Økt betydning av nettverk: hvordan styre tettverksressurser Hvordan ivareta eiendomsrett i åpne innovasjonsprosesser Hvem eier relasjonene Taus kunnskap og relasjoner Sterkt behov for delegering, øker muligheten for misbruk HCGJ
11 Dialog Bilde kilde: Google HCGJ
12 Ulike dialogformer Dialogkonferansen: Er en type konferanse der man prøver å skape en mest mulig uhindret (dominansfri) kommunikasjon i form av regler, der alle etter tur tar ordet rundt et tema, alle innspillene blir skrevet ned, det prioriteres mellom dem i en åpen prosess. Det er et poeng i en dialogkonferanse å sette sammen mennesker som ikke normalt arbeider sammen, slik at nye stemmer, mangfold og kreativitet kommer fram. Søkekonferansen: Dette er en dialogkonferanse, men med fokus på å avklare områder for forbedring og løse oppgaver. I motsetning til dialogkonferansen, kan det her være nyttig å sette sammen folk som har likt fokus. Modelleringskonferansen: Denne konferansen går mer detaljert inn i det å modellere løsningsprosedyrer på et gitt problem. I denne typen konferanse er det et poeng å få fram mest mulig kreativitet, men knyttet til de konkrete arbeidsoppgavene. Verdenskafeen: Denne konferansen baserer seg på læringsteknikker som har til hensikt å sørge for at alle deltakerne har den samme forståelsen av en problemstilling. Her arbeider parallelle grupper med samme problem, for så å utveksle synspunkter på sine respektive løsninger. Historieverkstedet: Denne konferansen bruker lærings- og narrative teknikker for å få fram felles forståelse av bakgrunn og hendelser og felles fortelling om organisasjonen. Her kan man tenke seg tverrfaglige grupper og kombinasjoner av team og plenum. Fremtidsverksted (foresight): Dette er en konferanseform som bruker scenarioteknikker for å få fram fremtidsbilder og mulighetsbilder. Formen kan ligne historieverkstedet. En form er at man først har et plenum som trekker opp noen rammer og perspektiver, så går man i grupper og arbeider ut forslag og kommer tilbake til plenum med ideer. Man velger så ut det som gruppene skal arbeide videre med. HCGJ
13 Ledelse i et utvidet fokus: Governance Ledelse som kommunikasjon Ledelse som motivasjon Ledelse som meningskonstruksjon Ledelse som evne til å lese et marked, lese en kompleks virkelighet HCGJ
14 Læringsmetaforer: læringens ulike former selvrealisering deltagelse kultur/identitet kommunikativ prosess systemisk Dette må forstås som: Læring gjennom selvrealisering Dette må forstås som: Læring gjennom ansvarliggjøring Dette må forstås som: Organisasjonslæring Dette må forstås som: Læring gjennom språklig bevissthet Dette må forstås som: Læring gjennom deling av kunnskap i nettverk Dominerende teorier som støtter dette er: Sosial-psykologisk læringstenkning Dominerende teorier som støtter dette er: Institusjonalisering av læringsprosesser, læring og makt, læring gjennom forhandling Dominerende teorier som støtter dette er: Organisatorisk læring i form av freudiansk psykologi, psykososial system teori Dominerende teorier som støtter dette er: Læring som kommunikativ prosess, kognitiv teori om læring og språk Dominerende teorier som støtter dette er: Læring på system nivå, ulike system forståelser, indirekte læringseffekter Læringen skjer i: Selvstyrte gruppe Læringen skjer i: Representative organer Læringen skjer i: Organisasjonskulture n Læringen skjer i: Dialogbaserte organisasjoner Læringen skjer i: Nettverks-baserte organisasjoner Hva læres: Egne ferdigheter Hvem lærer: Den enkelte arbeidstaker Hvordan læres det: Gjennom kollektive prosesser og meningskonstruksjon Hva fører læringen til: Økt produktivitet Hva læres: Samhandling, demokratisk deltagelse Hvem lærer: Partene i arbeidslivet Hvordan læres det: Gjennom deltagelse Hva fører læringen til: Medvirkning, felles løsninger, konfliktløsning, legitimitet Hva læres: Innsikt i organisatoriske prosesser Hvem lærer: Individer enkeltvis og i grupper Hvordan læres det: Gjennom prøving og feiling og refleksjon Hva fører læringen til: Bedre kvalitet, bedre tilpasning av organisasjonen til markedet/omgivelsene Hva læres: Språklig forståelse, kommunikativ kompetanse Hvem lærer: Den enkelte samt at diskursen utvikles Hvordan læres det: Gjennom språklig deltagelse Hva fører læringen til: Revurdering av forestillinger, evne til på se nye koblinger av kunnskap og nye sammenhenger. Hva læres: Systemisk forståelse Hvem lærer: Organisasjoner Hvordan læres det: Gjennom tilpasning, utprøving Hva fører læringen til: Bedre tilpasning til omgivelsene HCGJ
15 Ulike handlingsformer og arena typer Arenatype / Motiv Arena for forhandling og ressursfordeling Arena for læring og kontekstforståelse Strategisk, rasjonell handling A: Beslutningsarenaer C: Konflikt mellom holding og arena Kommunikativ, reflekterende handling B: Konflikt mellom holdning og arena D: Læringsarenaer, reflekterende prosesser, utviklingskoalisjon, agora Intermediate, temporary organizations: uklare mht regler, roller, myndighet HCGJ
16 Praksisfellesskap som selvregulerende og lærende systemer peer review kommunikasjon/dialog læring profesjonsfellesskap normutvikling Dialogisk organisasjon desentralisert lærende individ, subjekt autonomi diskursiv etikk autentisitet forstå ad hocrati Etienne Wenger (1999) Communities of Practice: Learning, Meaning, and Identity Wenger: teori om sosial læring: identitet, mening, praksis, fellesskap Praksis: A) felles rutiner: stil, historier, konsepter, redskaper, etc. B) gjensidig engasjement: gjøre ting sammen, relasjoner, vedlikeholde fellesskapet, engasjerende mangfold, etc. C) Felles oppgaver: gjensidig forpliktelser, lokale fortolkninger og leveranser, rytme, etc. HCGJ
17 Å leve med kompleksitet: Universiteter som komplekse organisasjoner Fire delsystemer: Studentadministrasjon, undervisning og eksamen: byråkratisk, sentralisert, regelstyrt Undervisning: dialogisk Forskning: profesjonelt, nettverk, desentralisert Randsone aktivitet: markedsdrevet, desentralisert Charles Perrow; also: Barbara Czarniawska (1992) Exploring Complex Organizations: A Cultural Perspective HCGJ
18 Læringstypologier: ulike kilder til innovasjon Læring forstått som menneskelig/sosial prosess Læring forstått som strukturell/teknologisk prosess Læring på individ nivå Læring type 1: Personlige erfaringer, kognitiv utvikling Læring type 2: Ytre, relasjonelle betingelser for læring Læring på et organisasjonsnivå Læring på system nivå Læring type 3: Sosiale betingelser for læring Læring type 5: Endring i legitimitetsforståelse Læring type 4: Rutiner, teknologi, funksjonelle rammer for læring Læring type 6: Endring i funksjonelle forutsetninger HCGJ
19 Læring på ulike nivå: aggregering og grad av abstraksjon fra enkelt læring til systemforståelse Nivå forstått som grad av abstraksjon kontra som aggregering; Læring som: Konkret (dialogisk) Generelt (transaktorisk) Abstrakt (systemisk) Den enkelte Nye innsikter og erfaringer Endringer i individets referanser Endring av verdier, sammenhenger Gruppe /organisasjonen /samfunnet Endringer i syn på saker Endringer av allmenne normer /oppfatninger /holdninger Endringer i sosiale grenser og rammer Strukturen /institusjonene Endring av regler Endring av tolkninger Endring av forutsetninger, rammer, funksjonelle begrensinger HCGJ
20 Ansatt-verdi, kundeverdi og økonomisk resultat Verdi Ansatt Kunde Økonomisk resultat Tid HCGJ
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
Detaljer1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN
1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER
DetaljerDEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...
DetaljerIndividorienterte tradisjoner
Individorienterte tradisjoner Fram til 1950-tallet: Lette etter forklaringer knyttet til personlighet. Hvem er i høyrisikogruppene? 1960- og -70 tallet: Økt oppmerksomhet på trening av praktisk atferd.
DetaljerInnhold. Forord, 6. utgave... 11
5 Forord, 6. utgave.......................................... 11 Del I Introduksjon... 13 Kapittel 1 Organisasjon og ledelse en helhetsmodell... 15 1.1 Hva er en organisasjon og hva er organisering?...
DetaljerInnhold. Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13
Innhold Del 1 Konseptuell bakgrunn... 13 Gro Ladegård og Signy Irene Vabo Kapittel 1 Ledelse og styring teoretisk rammeverk... 15 Innledning... 15 Definisjoner av ledelse og styring... 17 Ledelse og styring
DetaljerDet nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.
Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerGod formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011
God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011 Odd.A.Thunberg@uit.no Consommé royal 2 Bakgrunn Formidling = Få
DetaljerBestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.
Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som
DetaljerForskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv
Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant
DetaljerLedelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse
Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse
DetaljerBente Storfjell / fagakademiet.no / 1
Barns medvirkning - med utgangspunkt i Temahefte om barns medvirkning, utgitt av Kunnskapsdepartementet, og temaer fra Hverdagslæring i barnehagen og Rammeplanen og hverdagen i barnehagen, begge skrevet
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerInnspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?
Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning
DetaljerKunnskapsutvikling i nettverk
Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør
DetaljerKort innholdsfortegnelse
Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerLedelse og organisering av klyngeprosjekter
Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det
DetaljerDESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON
DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerInstitutt for medskapende ledelse
1 Hva krever IHR av ledelse? 14. januar 2011 Claus H. Jebsen 2 Et mulig UiO-paradoks En organisasjon som er meget sterk på tankekraft! Bidrar til klartenkthet og erkjennelse for endring Samtidig er det
DetaljerInduco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU
Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Hanne Hægh, VISKOM (tlf Arne Krokan, NTNU (tlf 970 11 835) Kontaktperson NTNU Sjur Larsen sjur.larsen@ntnu.no tlf 958 52 913 Programmet
DetaljerGlobalisering og kunnskapsdeling i klynger
Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper
DetaljerFra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema. Henrik Kvadsheim IRIS/UiS
Fra rettighet til lønnsomhet - Medvirkning som undervisningstema Henrik Kvadsheim IRIS/UiS Hvorfor medvirkning? 1. Medvirkning som middel i demokratiseringen av samfunnet. Arbeidslivet som læringsarena
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerHvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen
Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerBARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV 2017 https://www.youtube.com/watch?v=5s0ucjpqzjg&t=86s
BARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV 2017 https://www.youtube.com/watch?v=5s0ucjpqzjg&t=86s Hvilket barn var du? Filosofen Flink pike Urokråka Sjefen Dagen i dag Starter Lærende nettverk-teori Erfaringsdeling
DetaljerMobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag
Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.
DetaljerRektorrollen - ledelse for viderekomne. Willy Haukedal, NHH Professor
Rektorrollen - ledelse for viderekomne Willy Haukedal, NHH Professor 1 Hovedmomenter Ledelse Kunnskapsarbeid Utfordringer Rekruttering Produktivitet Motivasjon Organisatorisk læring v/kunnskapsdeling.
DetaljerKritikkens forgreninger
Hans Chr. Garmann Johnsen, Terje Dragseth, Oddbjørn Johannessen og Hans Kjetil Lysgård (red.) Kritikkens forgreninger Om samfunnskritikk i litteratur og samfunnsvitenskap Høyskoleforlaget N O R W E G I
DetaljerLedelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april 2012. Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB
Ledelse og styring Studenter i ledelse, 11. april 2012 Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB 13. aug. 2010 Trenger soldatene mer styring? - i såfall av hva? Trenger soldatene mer ledelse? - isåfall
DetaljerInnhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerEndringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole
Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................................... 11 Kapittel 1 Lederrollen i barnehagen fortid, nåtid og fremtid... 13 Innledning... 13 Fremveksten av barnehager... 13 Reformer og styringsdokumenter...
DetaljerHvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.
Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt Det er utfordrende å få en ledergruppe til å
DetaljerNMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt
DetaljerNasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring
Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring En illustrerende historie Fagfornyelsen og matematikkfaget Hvorfor dybdelæring? Hva er dybdelæring? Hvordan skape dypere læringsprosesser
DetaljerHvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet?
KULTUR FOR SAMHANDLING: NÆRINGSLIV OG KUNNSKAPSMILJØER SKAPER STERKE REGIONER FORSKNING FOR INNOVATIVE REGIONER JENS KRISTIAN FOSSE Hvilken rolle har VRI spilt i det regionale innovasjonsarbeidet? Utvikling
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerVERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN
VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerNarrativer. Dagny Stuedahl
Narrativer Dagny Stuedahl Fortellinger som brukermedvirkende metode Scenarier; John M.Carroll 1995 Scenarier brukt av mange grunner Oppsummering av brukeradferd Hypotese modellering Behovsanalyse Kommunikasjon
DetaljerLæreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerFra teori til praksis. Helga Bognø
Fra teori til praksis Helga Bognø - Må lære av arbeidslivet Forskningsminister Tora Aasland (SV): Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Studier ved høgskoler og universitet
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerFagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen
Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen DEKOM, Nyvågar, skoleledersamling Vesterålen 17 18 OKTOBER 2018 Lisbeth.Flatraaker@NORD.no Summegrupper på tre - fire Hva vet dere om fagfornyelsen? Bli enige
DetaljerNettverk. Hanne Jahnsen
Nettverk Hanne Jahnsen 2017.01.24 Hva skal fylkesmennene gjøre i prosjektet? (Sven Eirik Nilessen 12.01.16) Fylkesmennene: Samle informasjon om utviklingen i kommunene. Gi nødvendig veiledning. Velge ut
DetaljerHvordan forstår vi organisasjon?
Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver
DetaljerINTUISJON DISKURS ANALYSE
INTUISJON DISKURS ANALYSE For deg som vil snakke fremtidens språk IDA er en språklig handlingsramme som maktfritt utvikler fremtidsbilder og innovativ handlingsadferd privat og i arbeid Individ Gruppe
DetaljerForskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:
Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerLederskap for å skape relevans for framtiden 1
Kværner Verdal Ledersamling Snåsa, 28. februar 1. mars Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 Plan for de neste to timene: 1. Innramming: Mål og gjennomføring 2. Hva kjennetegner Kværner Verdal?
DetaljerUt fra hvilke perspektiver kan Universitetene forstås? ARK-konferansen 2018 Scandic Airport Hotel, Gardermoen,
ARK-konferansen 2018 Scandic Airport Hotel, Gardermoen, 19.06.2018 Øystein Rennemo rofessor i Ledelse ved Nord niversitet akultet for Samfunnsvitenskap, faggruppeleder Tema: Tillit og trygghet i ARK-prosessen
DetaljerErkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien
Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerDypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE
Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor
DetaljerKeitsch 2001 Seminar Lecture
Problemløsnings-diskursen Utfordrer ikke økonomisk vekst og den liberale kapitalismen (reformistisk) Miljøproblemene kan løses med tradisjonelle virkemidler (prosaisk) Tre måter å løse miljøproblemene
DetaljerLærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.
Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner?
DetaljerBalansert Målstyring (1. generasjons BMS)
Balansert Målstyring (1. generasjons BMS) 1 Innhold Balansert Målstyring i offentlig sektor sektor Historien bak Balansert Målstyring Elementene i styringsverktøyet Styringskortet Suksessfaktorer Litteratur:
DetaljerHJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerKjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF
Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha
DetaljerKULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013
KULTUR OG SYSTEM FOR LÆRING 2012-2013 NÆRING FOR LÆRING Jorunn E Tharaldsen, prosjektleder PhD Risikostyring og samfunnssikkerhet Petroleumstilsynet, Arbeidsmiljø/organisatorisk HMS jet@ptil.no Bakgrunn
DetaljerNye horisonter for forskning i VRI
Nye horisonter for forskning i VRI Av Professor Arne Isaksen, UiA og Agderforskning VRI-storsamling 21-22. sept., Trondheim Programplanen til VRI VRI ( ) kombinerer både et systemperspektiv og et bedrifts-/aktørperspektiv
DetaljerVEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU August 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret
DetaljerMennesker og maskiner i samspill
Mennesker og maskiner i samspill Muligheter og trusler for deg som leder i en digital verden Observasjoner fra en digital verden Hva som kreves for å håndtere nødvendige endringer Læringspunkter for å
DetaljerENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE
ENDRINGS- OG UTVIKLINGSLEDELSE GODE PASIENTFORLØP Gardermoen, 30.8.17 Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos UiT, Norges arktiske universitet BETINGELSER FOR Å LYKKES MED ENDRINGS- OG UTVIKLINGSPROSESSER
DetaljerREALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund
REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak
DetaljerLavterskelkonferansen 2015
Lavterskelkonferansen 2015 Noen refleksjoner Gus Strømfors Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Hva skal jeg snakke om? Noen sentrale trekk ved utviklingen I rusfeltet. Betydning for praksis Hvordan kan
DetaljerHva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det?
Hva er tillitsbasert lederskap og hvorfor virker det? IA-konferansen 2018 IA-rådet i Nordland og Nordland Legeforening Grete Johansen Partner - Great Place to Work Norge Copyright 2017 Great Place to Work
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerFerdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut
Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut Hva kjennetegner den gode miljøterapeutiske organisasjon? Erik Larsen Professor emeritus Spesialist i klinisk psykologi
DetaljerLP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.
LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.
DetaljerSkoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om?
Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om? Skolen i digital utvikling, 2015 Kirsten Foshaug Vennebo k.f.vennebo@ils.uio.no School leadership in innovative work. Places and spaces Begrepene ledelse
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Marianne Lindheim, KS Et nytt læreplanverk fra 2020 hvorfor? 1. Overordnet del 2. Fag- og timefordeling 3. Læreplaner for fag Globaliseringens muligheter
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerIntroduksjon til - LEDELSE -
Introduksjon til - LEDELSE - Hva er ledelse og hva gjør ledelse så vanskelig? Hva er god ledelse og hvilke lederoppgaver står en leder ovenfor? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon:
DetaljerStudieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering
Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å
DetaljerHva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:
Detaljer