Retre%en en presentasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retre%en en presentasjon"

Transkript

1 Retre%en en presentasjon

2 De#e er Retre#en Hovedmål: Retretten er et livssynsnøytralt og uavhengig ressurssenter med lav terskel, for rusmiddelavhengige, straffedømte og deres pårørende. Vi gir folk verktøy til varig endring på vei til en funksjonell hverdag, gjennom å takle sin avhengighet og ta i bruk hjelpeapparatet som er tilgjengelig. Brukerne våre veiledes av andre mennesker med erfaring gjenreisning e3er eget eller andres misbruk, og kursene bygger på 40 år med forskning innen avhengighet. Deltakerne på våre kurs slu3er med rus eller reduserer bruken av rusmidler i løpet av kursperioden Miljøet er trygt, åpent og rusfri3. Tilbudet er grabs, de kan komme uten BmebesBlling og bevarer sin anonymitet.

3 Vårt verdigrunnlag Retre3en skal Blby tjenester med høy kvalitet Vi er livssynsnøytrale Vi jobber kunnskaps- og erfaringsbasert Vi er ambisiøse på brukernes vegne

4 Om tjenestene våre Tjenestene skal fremme helse og selvstendighet. De skal bidra Bl bevisstgjøring, kompetanseheving og være løsningsorientert. Tjenestene synliggjør årsak og virkning for målgruppen. Retre3en har et sterkt ne3verk lokalt, nasjonalt og internasjonalt med andre tjenesteytere som alle bidrar akbvt for at brukergruppen skal lykkes. Brukerne er selv allbd akbvt Blstede i sin egen gjenreisning og Blfriskning. Tjenestene skal kunne Blbys Bl alle aktører som er i kontakt med målgruppen, de3e skal sikre en solid og forutsigbar økonomi som bidrar Bl at Retre3en utvikler seg i tråd med målsetningen.

5 Oppsummering av 7lbudet i fire punkter Veiledning Kompetanseheving av personer i målgruppen og deres pårørende, Akupunktur, pusterom, for refleksjon Et nøytralt, ikke- konfronterende sted å komme 7l

6 Akupunkturen Retre3en bruker NADAs a akupunkturprogram som har 40 års historie i Vesten, startet ved Lincoln Memorial Hospital, Bronx, NY. Akupunkturen har dokumentert effekt mot angst, depresjoner, stress, absbnenser og den styrker immunforsvaret b. Vi gir akupunktur grabs Bl målgruppen hver Bme. Nålene se3es i øret av serbfiserte NADA- utøvere. Akupunktur er anbefalt av verdens helseorganisasjon (WHO) a Na/onal Acupuncture Detoxifica/on Associa/on b The Lancet, The American Journal on Addic/ons, Archives of Internal Medicine m. flr.

7 ANTA - KURSET

8 Livet under rusen Mangel på kunnskap om egen sykdom - Avhengighetssyndromet- Masse tap og ubearbeidet sorg FaWgdom IdenBtetsproblemer Skyld og skam Mangelfull diagnostisering Tap av utviklingsmulighet Angst og depresjon Arvelighet - genetisk betinget

9 Programmet Akupunktur Påvirker stoffskiye, og homeostasen som bidrar Bl forebygging av angst, depresjon og fysiske plager i kroppen, evne Bl å ny3egjøre seg ny informasjon m.m Kilde: NADA Internasjonal Forelesning Aktuelle tema om avhengighet og tenkelige årsaker for misbruk Kilde: WHO, Psykodynamiske og kognibve teorier Vitaminer B- kompleks for å styrke nervene som forebygger aggressivitet og depresjon, samt alvorligere forstyrrelser som psykoser og Schizoide trekk (oye hos hasj- røykere). Magnesium for minske stress og kramper og lignende (stress påvirker hjerte og kar- systemet) Zink med C- vit. for immunforsvaret og hjernen (oppfa3elsesevne) Kilde: Immunolog Susanne Ehdin Lunsj VikBg med næring og bevisstgjøring ved selv å oppleve hva de3e gjør med kropp og sinn Oppgavene De må få verktøy Bl selv å forebygge Blbakefall læring om sykdommen og mestring av eget livs uaordringer. Kilde: Anker Rehab /W&B AB

10 Læring og mestring Læring handler om relabvt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring må ikke forveksles med undervisning. Undervisning gis av andre og kan ikke bli annet enn e3 av mange bidrag i læringsprosessen. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha kreyer Bl å møte uaordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv. AkBv og god mestring hjelper deg Bl å Blpasse deg den nye virkeligheten, og se3er deg i stand Bl å se forskjellen på det du må leve med.

11 Psykiske forstyrrelser Kvinnelige rusmisbruker 2/3 psykiske problemer (Beroendecentrum, Karolinska sjukhus. SE) 59 % PTSD (L. Najavits,USA) 84% voldsofre (Dommer, S. Murphy,California ) Mannlig rusmisbruker 22% Psykiske problemer(beroendecentrum, Karolinska sjukhus. SE ) 38 % PTSD (L. Najavits)

12 WHO ICD 10 Verdens Helse Organisasjon (WHO) - ICD - 10 (InternaBonal ClassificaBon of Diseases) WHO ICD- 10 F1x.2 Avhengighetssyndrom (syndrom= sammensa3 av flere symptomer) Et knippe av fysiologiske, adferdsmessige og kongnibve fenomen, som medfører at bruken av et substans eller en stubstansgruppe får mye høyere prioritet for et individ, enn andre typer aaerd som Bdligere hadde større verdi. Et sentralt karakterisbsk trekk ved avhengighetssyndromet er trangen (oye sterk, noen ganger overveldende) Bl å innta psykoakbve stoffer som kan være medisinsk foreskrevet eller ikke.. Det kan synes som om gjenopptak av substansen e3er en avholdperiode fører Bl raskere utvikling av andre symptomer ved syndromet enn Blfelle er for ikke- avhengige personer. Avhengighetskriterier: Tre eller flere av de følgende er enten erfart eller vist i løpet av 1 år En sterk trang, eller følelse av trang Bl å innta stoffet Problemer med å kontrollere aaerd kny3et Bl inntak; start/avslutning/mengde Fysiologiske absbnens når bruken har bli3 redusert eller stoppet, som viser seg ved: KarakterisBsk absbnenssyndrom for stoffet; eller bruk av stoffet/ nært beslektet stoff for å le3e eller unngå absbnenssymptomene Tegn på toleranse, slik at økte doser av psykoakbvt stoff er nødvendig for å oppnå effekter opprinnelig skapt av lavere doser (klare eksempl er alkohol, cannabis, benzodiazepiner og opiatavhengige individer som daglig kan innta doser som ville kunne ta livet av en ikke tolerant bruker) Stadig Bltakende forsømmelse av gleder eller interesser pga. bruk av psykoakbvt stoff, mer og mer Bd brukes på å skaffe seg eller innta stoffet, eller på å komme seg av virkningen. Fortsa3 inntak på tross av klare tegn på åpenbare skadelige konsekvenser, fysiske og psykiske lidelser.

13 Abs7nenser Kroppslige: RisBnger, skjelvinge, følelse av ustøhet, svewng, diaré, rennende nese, manglende, appeb3, fordøyelseprob muskelrykninger kroppslig smerte Psykiske: Tre3het, hukommelesproblemer, spiseforstyrr., konsentrasjonsvansker, overfølsomhet, mistenksomhet, usikkerhet, uvirkelighetsfølelse, fobier, angst, panikkfølelse, depresjon Kilde: NADA Norge

14 Faser i Abs7nens Kilde: Beroendecentrum, Sverige abs7nenser: (inntrer ca. hver 3 mnd flere år siste inntak) Vanskeligheter med å tenke klart Det er som om hjernen ikke fungerer - det er umulig å konsentrere seg Hukommelse problemer Alt og forstås, men i løpet av noen er alt glemt Søvnforstyrrelser: Vanskelig å sovne, urolig søvn, Følelsesmessig over- eller underreaksjo: Voldsomt sinne, irritasjon eller nedstemthet, depresjon Fysiske kordinasjonsproblemer: Problemer med balansen, øyne og hender vil ikke samarbeide, trege reflekser Stressømfintlige: Vanskelig å skille mellom mye og lite stress. (følelser = stress) Psaudo- abs7nens Om personen oppholder seg eller for 7ng som kan gi assosiasjoner 7l rusopplevelse, da kan utløse russug

15 Utvikling i avhengigheten og kriminaliteten: Menn Kilde: Ph.D, Glenn Walters,USA A Alder : 8 Alder: år Prøvestadiet Spenningssøkende og fasinert av lovbrudd og ulovligheter Varseltegn Skoleskulk Ufin oppførsel Seksuell vold Rømmer hjemmefra Slåss med grove våpen Tidlig fase Benytter ulovligheter for å få en identitet. Kriminelle forbilder Bruker lovbrudd regelmessig for å påvirke sin sinnsstemning Lærer ikke å handtere følelser og motgang på en normal måte Kontakter med innen de tyngre kriminelle miljø via bla. Fengselstraffer Utviklet fase Tap av kontroll. Klarer ikke å styre sin adferd og aggresjon. Forsøker å begrense sine lovbrudd, men begår handlinger han senere angrer på Finnes perioder der han avstår fra alle typer lovbrudd, kan til og med bli pedantisk lovlydig. Går siden tilbake til sine lovbrudd Utbrent fase Psykisk, sosialt og fysisk forfall. Stress, ulykker og skader. Pendler mellom grandiositet (store planer) og dypeste skam. Ensom, isolert, deprimert. Få planer og fremtidsdrømmer. Selvmordstanker. Langsiktige konsekvenser: Langtids soning, alvorlige skader, død, selvmord Tilfriskning Lovbrudd: Nasking, veskenapping, ødeleggelser, biltyveri, innbrudd, ildpåsettelser Lovbrudd: Grove forbrytelser, narkotika lovbrudd Lovbrudd: Alle former for destruktiv kriminalitet. Mange mislykkede lovbrudd som fører med at han blir tatt Lovbrudd: Heleri, små innbrudd, bedrageri Drivkraft: Spenning, kameratskap Drivkraft: Begjær, penger, status, evnt. rusmisbruk Drivkraft: Redsel, makt/kontroll Sinne Drivkraft: Redsel, spenning, begjær

16 Utvikling i avhengighet og kriminalitet: Kvinner Kilde: Ph.D, Glenn Walters,USA Alder:: 11 Alder: 30 Prøvestadiet Personen kan være spenningsøkende, innadvent og usikker Varseltegn Skoleskulk Kroppslige tegn (hodepine, magesmerter) Rømmer Hjemmefra. Nære relasjoner til betydelige eldre gutter Tidlig fase Kommer i kontakt med rusmisbruk og kriminalitet i omgang med eldre kriminelle gutter. Fasinert av de tøffe guttene og deres verden Deltar i lovbrudd for å bli akseptert. Utnytter sin seksualitet for å få samhørighet og relasjoner med kriminelle menn både frivillig og tvunget Avansert fase: Begrenset bevegelsesfrihet. Blir kontrollert av sin mann. Blir mishandlet psykisk og fysisk. Forsøker i perioder å bryte forholdet, men blir sammen med en annen misbruker eller kriminell. Periodevis desperate handlinger. Tider hvor hun avstår fra alt destruktivt pedantisk lovlydig. Lykkes i perioder med å bryte destruktive forhold. Går til bake sånn smått til selvskadende atferd Utbrent fase Psykisk, fysisk og sosialt forfall. Skam, psykiske problemer (angst, selvmordstanker) ensom, isolert, deprimert. Få planer og fremtidsdrømmer. Lovbrudd Nasking, veskenapping, ødeleggeser, biltyveri, innbrudd, Påtennelser Drivkraft: Spenning, usikker, avhengige av Andre Lovrudd: Forsiksingssvindel, bedrageri, innbrudd, heleri.,narkotika, prostitusjon,lovbrudd Drivkraft: Avhengig av å være i forhold, status, spenning evnt. rusmisbruk Lovbrudd: Forsikringsvindel, heleri, narkotika lovbrudd, tyveri, som fører til fengsel Drivkraft: Redsel, makt/kontroll Sinne Lovbrudd: Heleri, små innbrudd, bedrageri Drivkraft: Redsel, avhengig av å være i forhold, skam, begjær

17 Oppgavene i Basis- gruppa ANTA gruppa Selvbiografi Avhengigheter WHO/DSM + Jelleneks kurve Kortversjon av tankemønster King & Queen- baby Metoder for å unngå ansvar Postaku3e absbnenssymptomer (PAA) Overgangsfaser Moderat depressiv Stemningsforandrende midler Sorg mulige tap Følelseslisten Skyld og skam Angst og undertrykt sinne Privatliv og hemmeligheter Tilbakefallsutvikling og vedlikehold RuBner Hva vil jeg med mi3 liv? Oppsummering/evaluering Mål: Personen skal lære seg mer om sin egen livssituasjon og selv bli i stand 7l å forebygge 7lbakefall

18 KORTKURS

19 Familie og nærstående - helg Familiehelg WHO ICD- 10 DSM IV Kjennetegn hos den avhengige Kjennetegn hos de nærmeste Konsekvenser av rus Familiesystemer Kjennetegn hos barn ektefelle, nærstående FAS/FAE De 10 frykter Stemningsforandrende midler Tilbakfallsutvikling hos rusavhengige Tilbakefallstegn hos nære Følelseslisten Dysfunksjolle parfohold Mørke hemmeligheter Eget ansvar for å forebygge sine Blbakefall. Mål: Bedre kommunikasjonen mellom partene.

20 Support n Support n Del 1. Sosialt og familiært Tilfriskningsplan Ly3e Akseptere Sinne Ensomhet alene Misunnelse Ærlighet Takknemlighet Verdier Vennskap Åndelighet Økonomi Familie sosial omgang Stress InBmitet, nærhet, seksualitet Depresjon Del 2. Varseltegn på 7lbakefall Tilbakefall/vedlikehold Fase 1. Indre forandring Fase 2. Benektelse Fase 3. Unnvikelse/forsvar Fase 4. Oppbygging Fase 5 Fastlåsthet Fase 6. Forvirring/overreagering Fase 7. Depresjon Fase 8. Kontrolltap Fase 9. Tanker på Blbakefall Fase 10. Fallet Mål: arbeidet i 7lfriskningsprosessen 7l den rusavhengige og nærstående, samt å bidra 7l å forebygge 7lbakefall

21 Relasjonskurs Relasjonskurs Følelser Kjennetegn på dysfunksjonelle parforhold Den nedadgående spiralen i en destrukbv relasjon Intensitet kontra InBmitet Forholdsavhengige - Kjennetegn på destrukbv relasjonsavhengighet - Kjennetegn hos Blfriskende Relasjonshistorie Finn dine forsvarsroller Beskrivelse av rollermodellene Hva vold er - Illustrasjon - fysisk - psykisk - seksuell - materiell En mishandlers kjennetegn Overgrep Sex Grenser Sorgprosessen ved en separasjon Å elske for mye, Utvikling og Blfriskning Mål: Du skal få kunnskap, verktøy og mot 7l å forandre dine destruk7ve mønstre. Du vil også lære mer om hvordan en sunn relasjon kan være og det å ord på dine egen behov og ønsker.

22 Oppgavene i fengselsgruppa

23 Takk for meg

Tlf: 90690286 (direkte) Email: rita@retretten.no

Tlf: 90690286 (direkte) Email: rita@retretten.no Rita Nilsen, grunnlegger faglig ansvarlig i Retretten, har utdannelse i vestlig grunnmedisin, på sykepleienivå, med fordypning i Avhengighetssyndromet (WHO ICD-10) og supplerende støtteterapier med alternativ

Detaljer

Meg. Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no

Meg. Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no Meg Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no Hovedmål: RetreAen hjelper mennesker som har kommet inn i en vanskelig livssituasjon grunnet eget eller andres alkohol - og rusmiddelmisbruk

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende

De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Kriminalitet som livsstil. Øystein Halvorsen

Kriminalitet som livsstil. Øystein Halvorsen Kriminalitet som livsstil Øystein Halvorsen Teorier om kriminell adferd Personlighetsteorier: Antisosial personlighet (DSM-IV) Psykopati (Cleckley, Hare) Utviklingsmodeller: Hele livssyklusen vs begrenset

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus

Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Hvem er våre pasienter? - og hvilke behandling bør vi :lby Espen Ajo Arnevik Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Avdeling rus og avhengighetsbehandling Oslo Universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Rus og avhengighet. Foredrag for Leverforeningen 14.11.15 - Ungdomssamlingen. Psykiatrisk sykepleier Gerd Helene Irgens - grir@bergensklinikkene.

Rus og avhengighet. Foredrag for Leverforeningen 14.11.15 - Ungdomssamlingen. Psykiatrisk sykepleier Gerd Helene Irgens - grir@bergensklinikkene. Rus og avhengighet Foredrag for Leverforeningen 14.11.15 - Ungdomssamlingen Psykiatrisk sykepleier Gerd Helene Irgens - grir@bergensklinikkene.no Strever man med egne utfordringer blir man ofte mer oppmerksom

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Foreldrenes situasjon og erfaringer Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer