RØYKEN KOMMUNE Plan-, bygg- og oppmålingsenheten

Transkript

1 RØYKEN KOMMUNE Plan-, bygg- og oppmålingsenheten Forprosjekt til kommunedelplan for Slemmestad Røyken kommune Utkast 4. juni 2008

2 Forprosjekt rapport - Innhold Innledning Industristedet Slemmestad - Sementfabrikken Bygninger knyttet til fabrikken industrielle kulturminner Geologien i Slemmestadområdet Slemmestad ulike tanker om fremtidig utvikling - Norcem AS og Norbetong - Dnbnor - Slemmestad Brygge - Røyken Næringsråd - Sekkefabrikken kulturhus Registreringer, temakart - Utsnitt av kommuneplanen - Eiendomsforhold i Slemmestad - Geologiske forhold - Veier og gater registreringer - Grøntarealer, parker, gangstier, viktige tråkk registreringer - Bygningsmiljøer, bebyggelsesstruktur, bevaringsverdige bygg (sefrak) registreringer Mulige utviklingsscenarier 1) Som i dag samt utvikling uten innblanding 2) Utygging av boliger, Slemmestad som boligby 3) Utbygging av Slemmestad som en levende by (vår visjon!) - Visjon - veier og gater - Visjon - Bybane fra Slemmestad til Oslo! - Visjon - bebyggelse og grønt - Visjon - fremtidens Slemmestad Forslag til noen konkrete prosjekter 2

3 Forprosjekt til kommunedelplan for Slemmestad Innledning De som kjenner litt til Slemmestad forbinder nok stedet først og fremst med sement, sementfabrikk og store betongsiloer. De som har opplevd Slemmestad når fabrikken var i full drift tenker kanskje på det miljøet, på lydene, en spesiell atmosfære? Selv om sementfabrikken er nedlagt så foregår det fortsatt virksomhet knyttet til distribusjon av sement og betong (det er fortsatt et betongblandeverk i full drift på Slemmestad) Slemmestad er også nærhet til sjøen. Det er en god havn og det er idylliske områder ned mot sjøen. Idag er det også, for de som bor i Slemmestad et trygt sted der barn kan vokse opp og der man kan tilbringe sin fritid I dag kan man forbinde Slemmestad med kultur! Slemmestad har blitt et kultursentrum i Røyken kommune. Biblioteket og kulturskolen har flyttet hit og det er opprettet et kulturhus i Sekkefabrikken. Prosjektet kunst rett vest ble sommeren 2007 arrangert i en av de gamle slamsiloene og ble en stor suksess. Etter nedleggelse av fabrikken har det vært mange planer for Slemmestad. I 1988 det blitt avholdt arkitektkonkurranse om Slemmestad sentrum (etter kommunedelplan 1987) Ingen av forslagene ble gjennomført, men det ble bygget boliger på odden. I dag er det planer om åpning av Bøbekken og opprusting av områdene rundt utløpet av bekken og deler av infrastrukturen. Røyen kommunes politikere har bestilt en kommunedelplan for Slemmestad. Den formelle delen av dette arbeidet vil først ta til høsten Det virket naturlig i startfasen av dette planarbeidet og begynne med et forprosjekt hvor vi kartlegger natur- og kulturgitte forhold i området, samtidig som vi undersøker ulike forventinger og tanker om hvordan Slemmestads fremtid kan eller burde se ut. Vi har snakket med noen av de viktigste grunneierne i Slemmestad, med planleggere, med lokale historieinteresserte, med folk knyttet til biblioteket og til sekkefabrikken Kommunen har satt igang et medvirkningsprosjekt. Vi oppfordrer folk til å uttale seg, tegne og skrive på kart, sende mail eller snakke med oss når vi møter opp på biblioteket. Vi ser det dessuten som svært viktig å høre på hva barn og unge har på hjertet med tanke på fremtiden i Slemmestad. Hvordan kan vi sammen finne en visjon for Slemmestad som favner vidt og som tar hensyn til det særegne ved Slemmestads, karakter, historie og identitet? Forprosjektet inneholder også noen registreringer av grønne områder av veier og bebyggelse. Vi har dessuten prøvd å tenkt litt fremover, litt visjonært om hvordan ting kan bli bedre i Slemmestad på kort og litt lengre sikt. Leserne oppfordres til å mene noe om dette også! Dagny M Bakke Arkitekt /planlegger Røyken kommune 3

4 Sementfabrikken Industristedet Slemmestad Slemmestads tid som industristed varte i ca 100 år. I løpet av denne tiden ble det skapt mye historie. Fabrikken og livet rundt den er i dag fortsatt tilstede både i folks bevissthet og konkret form av fabrikkbygninger, installasjoner, arbeiderboliger mm Fabrikken i nært samarbeid med frivillige organisasjoner, hadde stått for bygging av boliger, skole, idrettsanlegg, badeanlegg og kirke. Bedriften sørget for renovasjon og det var vaskeri knyttet til fabrikken. Sementfabrikken var i mange år en sentral maktfaktor og en viktig inntektskilde for Røyken kommune. Før industriens inntog var Slemmestad et lite samfunn med noen få gårder. I 1875 det bodde bare 69 mennesker i området. Det ble eksportert tømmer og props (til gruvene) fra området til Storbritannia og ved til Kristiania og i årene var det allerede etablert båtforbindelse til Christiania. Industristedet Slemmestad utviklet seg og vokste frem i en dynamikk mellom dyktige ingeniører, industriledere og en stadig mer bevisst og organisert gruppe med arbeidere. Historien viser at det ikke alltid var enkelt. Motgang og problemer etterfulgte perioder med fremgang. De første som prøvde seg var noen svensker og tyskere som så muligheten til å utnytte kalkholdig fjell i området til sementproduksjon, de kjøpte opp eiendommer og i 1888 ble Christiania Cement Aktie-Bolag etablert. Det gikk ikke etter forventningene, råvarene var ikke gode nok og selskapet ga seg etter 2 år. I 1892 ble Christiania Portland Cement (CPC) grunnlagt, nå med norske eiere. Fra 1895 hentet man råvarer av bedre kvalitet fra Langøya utenfor Holmestrand, dette bidro til bedre lønnsomhet. I 1907 ble det produksjonsrekord etter at fabrikken ble bygget om for produksjon av en ny type spesialsement. Året etter brant fabrikken ned til grunnen, men allerede i 1909 ble fabrikken bygget opp igjen på ruinene av den gamle. I den forbindelse benyttet man seg av nye og bedre tekniske løsninger. I 1920 var over 580 personer ansatt ved fabrikken, i tillegg var det 120 i kalksteinbruddene på Langøya. Slemmestad var i perioder, som mange industristeder i Norge på samme tid, preget av streik og arbeidskonflikter. Slemmestad Arbeiderforening som ble stiftet i 1896 gikk gjennom en radikalisering i årene før og under 1. verdenskrig. Gjennom lønnskonflikter som ble stadig mer turbulente, fikk de presset seg til bedre lønns- og arbeidsforhold. Arbeiderbevegelsen med tilknyttede lag og foreninger ble etter hvert en maktfaktor i industristedet (industribyen!) Slemmestad. 4

5 Poeten og kommunisten Rudolf Nilsen besøkte Slemmestad 1. mai 1925 og rapporterer bla:..tilslutt maa det nevnes at Norges kommunistiske parti har en meget sterk og arbeidsdyktig avdeling paa Slemmestad som er det øvrige arbeiderparti langt overlegen.foruten partiavdeling drives barnelag, ungdomslag og kvinnegruppe..saa og si all samfundsvirksomhet i den lille by Slemmestad drives av arbeiderbevegelsen, og på en utmerket maate. Etter andre verdenskrig var produksjonsutstyret nedslitt og man valgte å bygge en helt ny fabrikk oppå den gamle. Fra ble bedriften modernisert uten at produksjonen stanset. I 1960 ble produksjonen ytterligere utvidet og i 1967 ble det bygget nye siloer, ny dypvannskai og lasteanlegg for 1000 tonn i timen. CPC med datterselskaper hadde da tilsammen 958 ansatte, hvorav 287 på sementfabrikken. I 1968 fusjonerte Norges tre sementfabrikker under navnet Norcem. 14 juli 1985 stanset den siste ovnen på Slemmestad fabrikker og i 1989 var all produksjon nedlagt. Det var flere forhold som hadde betydning for nedleggelsen bla.; høye oljepriser og overproduksjon. Produksjonen av sement dekket mer enn markedet innenlands og det var ikke lønnsomt å eksportere. Sementfabrikken i Brevik hadde høyere produksjon og lavere energiforbruk enn i Slemmestad. Norcem valgte derfor å legge ned fabrikken i Slemmestad og fortsette produksjonen i Brevik og Kjøpsvik. Kilder: Terje Martinsen, Liv Holmesland, Cementmuseet - Slemmestad, Wikipedia. Dagny M Bakke 5

6 Bygninger knyttet til fabrikken industrielle kulturminner Vaterland rundt Liv Holmesland, ved biblioteket, ønsker å lage et formidlingsopplegg med tur langs skiltede punkter i Slemmestad sentrum, også kalt Vaterland. Meningen er å se på bolighus, bygninger, industrielle kulturminner, skulpturer og viktige geologilokaliteter. Dette for å øke kunnskapen om Slemmestads historie og forhåpentlig se stedet med nye øyne og derved styrke følelsen av tilhørighet. Håpet er at innbyggerne i Slemmestad vil få øynene opp for at teknisk-industrielle steder har en egen sjarm og er en viktig del av historien som er grunnlaget for vårt moderne samfunn. Skal man rive det gamle og bygge nytt eller videreutvikle og bygge på det eksisterende? Holmesland mener man bør ta vare på de mest særegne delene av det gamle, rehabilitere og videreutvikle dette. Det kan bli et spennende sted der betong og sement fortsetter å være de viktigste elementene i et fremtidig bolig- og handelssted. Man bør ikke prøve å lage en sørlandsidyll eller et Aker Brygge, men utvikle det Slemmestad er kjent for og som fremtidige generasjoner kan være stolte over. 1) Lastemaskinen Laste- og gravemaskin innkjøpt fra Tyskland i 1927 til bruk i kalksteinsbruddene på Langøya utenfor Holmestrand. Maskinens effektivitet førte til at 80 mann mistet arbeidet. Maskinen ble flyttet til Slemmestad og restaurert i Den veier ca 100 tonn slik den er i dag. Drivhjulet. Drev fra roterovn på fabrikken. Brukt til ovn 9. Teknisk industrielt kulturminne. Steinknuser. Innkjøpt til CeNo-Lier, men ble aldri tatt i bruk. 6

7 2) Siloene Til lagring av ferdig sement - ulike kvaliteter i ulike siloer. Siloene rommet på det meste tonn til sammen. Siloene på kaien med det blå Norcem-merket er fra 1938, de største som er 70 m høye, er bygget i 1970-årene. De fleste er fortsatt i bruk til lagring av sement fra Brevik sementfabrikk før det transporteres videre til hele Østlandsområdet med bil. Siloene har vært og er fortsatt dominerende i bybildet i Slemmestad. Siloer 3) Slambasseng I og II. Ved Christiania Portland Cementfabrik (CPC) hadde man allerede fra 1913 fremstilt sement etter våt - metoden. Det vil si at kalkstein ble blandet med vann til slam i møllene. Fordelene ved våt - metoden var at støvplagen ble begrenset. I tillegg fikk produktet bedre og jevnere kvalitet siden råstoffet ble bedre blandet. Slammet inneholdt ca 70 % råmel og 30 % vann. I bassenget ble slammet holdt i bevegelse, eller rørt rundt ved hjelp av et rørverk en slags enorm mixmaster som hindret kalksteinen i å synke til bunnen og stivne. Slambassenget virket som et reservoar som hindret driftstans ved et eventuelt opphold i råmaterialleveransen eller problemer med ovnene som brant slammet til klinker. Slambasseng I ble bygget i 1950 og rommet opp til 5000m3 slam. Slambasseng II rommet hele 12000m3. Slambasseng I ble åpnet som galleri i september 2006 da kunstneren Svanhild Rohdin Tvedt stilte ut malerier her. Etter mange års planlegging og mer enn ett års hardt arbeid, ble drømmen hennes til virkelighet. Åpningsutstillingen av Vestregionprosjektet Kunst rett vest holdt til i slambassenget høsten DNB Nor som eier lokalene, er positive til at slambassenget blir brukt til kulturformål. 7

8 Slambassengene 4) Pipen til tønnefabrikken / fyrhuset. Er eneste teknisk-industrielle kulturminne fra fabrikkens første år ca Den er bygget av ca teglstein, laget på Slemmestad teglverk, som i nærmere ti år var en viktig del av sementfabrikken. Eies i dag av eierne av Gamle Slemmestad Pub. Suppekjøkken. Andre viktige bygninger 5) Kontoret. Administrasjonsbygg for sementfabrikken gjennom alle år. Opprinnelig en ett etasjes bygning med inngang fra bjerkelunden (der lastemaskinen nå står). 6) Laboratoriet. Laboratoriet var fabrikkens hjerte. Her ble sementkvaliteten utprøvd gjennom kjemisk behandling, strekk- og trykkbelastning. 7) Portnerstua. Gjennom denne måtte arbeiderne for å stemple inn og ut til arbeid. Bygget omkring 1920 og brukt frem til fabrikken ble nedlagt i Huset turistkontor en periode i annen halvdel av 1990-tallet. Fra høsten 2007 brukt av Svanhild Rohdin Tvedt som atelier og kunstopplæring for barn. Drosjebua og de fem Tango-gårda. 8) Drosjebua 8

9 Bua til`n Karl ble bygget i midten av 1930-årene. Funkis-taket kom etter krigen. Den har fungert som bensinstasjon, som varesentral for Schøyenbussene og som drosjebu. 9) Tangogårda. Er oppkalt etter Tango`n, snekkeren som bygget husene. Husene ble også kalt Rødgårda. Fem arbeiderboliger i tre bygget omkring 1900 i Vaterlandsveien. Husene ble opprinnelig bygget for fire familier. Nr 2 var i mange år stedet for utlevering av apotekervarer fra Asker Apotek. I nr 5 ble førsteetasjen benyttet som lasarett under krigen, hovedsakelig for barn med difteri og skarlagensfeber. I nr 6 holdt sykesøster Edith, senere søster Åse, til. Også tollere fra Oslo hadde kontor her i mange år. Slemmestad hadde hyppige skipsanløp fra Europa, Sør- og Nord-Amerika. Disse båtene fraktet ofte brennevin med for salg til folk i hele distriktet. Badet 10) Badet Her fantes badstue, badekar og dusjer til arbeiderne og deres familier. Formennene hadde egne avlukker og selv om disse stod ubrukt, fikk ikke arbeiderne benytte dem. Badet ble bygget omkring 1920 og fungerte som folkebad helt frem til Da fikk folk etter hvert bad og dusj hjemme. Trappen fungerte som et speakers corner. 11) Sekkefabrikken. Bygget omkring Her ble laget tønner inntil produksjonen av papirsekk tok over ca 1930 og varte til ca I denne delen ble sekkene brettet av bretter n og limt av kliner n. Sidebygningen, som i dag huser Kulturskolen (tidligere Bank, Puls m.fl.), ble bygget i 1960-årene. Her stod sekkemaskinen kapper n. Sekkefabrikken ble utvidet med snekkerverksted ca I denne delen holder i dag museet og biblioteket til. Fra ca 1978 av ble det innkjøpt sekker fra Norsk Papiremballasje/ Petterson & sønner i Moss. 12) Hotell Norge. Huset ble bygget mellom 1910 og 1915 til tørking av tønnestaver, kalt tørkeriet. Rett etter 2. verdenskrig ble annen etasje bygget på. Fabrikken ble bygget ut ganske kraftig mellom Da ble det behov for arbeidsfolk utenfra. Flere kom fra entreprenørfirmaene Selmer, Høyer Ellefsen og elektriske firma. Hele huset ble til hybler for arbeiderne. Huset ble også brukt til innlosjering av ingeniører fra København. Det var på denne tiden bygget fikk navnet Hotell Norge. Det bodde opp til femti mennesker på hybel her samtidig. Huset har fungert som hybelhus også i årene etter at fabrikken ble nedlagt. I 2007 flyttet den kommunale Kulturskolen 13) Kjøbmand Asbjørn Lilleliens forretningsgaard. Huset ser fortsatt nesten ut som det gjorde da det ble bygget tidlig på1900-tallet. I dag holder tannlege til her. Liv Holmesland 9

10 Flyfoto over Slemmestad med markering (nummerering) av viktige bygninger, som vist over. Skråfoto Slemmestad sentrum 10

11 Trilobitt Geologien i Slemmestad-området Slemmestad geologisenter er laget for å presentere den spennende og mangfoldige geologien i og rundt Slemmestad. Hvert år kommer geologistudenter og profesjonelle geologer for å studere Slemmestad området. Hvorfor kommer de akkurat hit? Fossiler. Turene: Geologien i området er verdensberømt. Rett utenfor sine stuedører har innbyggerne her rike fossilforekomster og et variert utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid. Disse er til stede innenfor et ganske lite område, og fra siste istid er det også bevart løsmasser som er viktige for jordbruk og landskapsutforming i Slemmestad og Røyken. Geologitur 1, som går fra Slemmestad til Bjerkåsholmen, er tilrettelagt med plakater og et eget hefte som fås kjøpt i biblioteket. På turens ni punkter, følger vi geologiens historie fra eldste bergart, gneisen i Prekambrium (ca. 900 mill år gammel ) over skifer og kalkstein i Kambrium og Ordovicium, med masse fossiler, og til de vulkanske bergartene fra Permtid ( mill. år siden). Denne turen kalles fossilturen. Flere av stoppene her er fredet, dvs. det er ikke lov til å hakke med hammer her. Det finnes også to andre turer, en går fra Slemmestad til Nærsnes og en fra Ramton til Åros. Oslofeltet: I Permtiden ble Oslofeltet dannet. Det er navnet på et område fra Langesund i sør til Hamar i nord. Strekking og fortynning av jordskorpen ga aktiv vulkanisme og jordskjelv i dette området. Lava strømmet fra sprekker og åpninger i skorpen. Grunnen ble forkastet, med glidning på opptil 1000 m på enkelte blokker. Det ble dannet grabener. ( graver ) I dette grabensystemet har sedimenter fra kambrium, ordovicium og silur ( Kambro-silurtiden )og bergarter fra perm blitt bevart. 11

12 Steindag Den kaledonske fjellkjedefolding: Den kaledonske fjellkjedefolding som foregikk etter Kambrosilurtiden, i Devontiden, (for ca. 400 mill. år siden) hadde sin forklaring i at Norge og Grønland kolliderte og alle fjell i Norge ble skjøvet sammen og foldet. Vi ser resultater på tur 1 i form av store folder i kalksteinen og skråstilling av bergartene. Slemmestad har et rikt vindu mot Oslofeltet. Nina Width På guidet tur Guidene 12

13 Slemmestad, ulike forventninger til fremtidig utvikling I forbindelse med dette forprosjektet har vi forsøkt å skaffe oss en nærmere forståelse for noen sentrale aktørers forventninger til utviklingen av Slemmestad. Vi har hatt samtaler med noen store grunneiere Røyken Næringsråd presenterer også noen av sine visjoner for Slemmestad i denne rapporten. Norcem AS Norcem AS er i dag et selskap eid av Heidelberg cement group og er en del av dette konsernets avdeling i Nord Europa.(leder Gunnar Syversen) Produksjonssteder for sement i Norge ligger i Brevik (produserer 10 ulike sementkvaliteter)og i Kjøpsvik (2 ulike kvaliteter). Det er i tillegg nylig opprettet tilsvarende anlegg på Island og på Kola halvøya. Norcem leverer sement til store prosjekter i hele landet rørledning fra Kårstø til England, til Snøhvit anlegget, veibygging senketunnel etc. De driver i tillegg til produksjon og distribusjon av sement med jordstabilisering, opprydding i havneområder, behandling av miljøfarlig avfall etc Anlegget i Slemmestad er i dag kun et lager og distribueringsanlegg for sement. Det kommer sement på lastebåter, (hvor mange pr år?) fyller opp siloene for deretter å laste dette over på sementbiler for videre distribusjon i østlandsområdet. Det er 30 slike anlegg totalt i Norge. Konflikten bolig og Industri/sementdistribusjon er ikke en uvanlig problemstilling for Norcem. Det er lignende problemer flere steder i landet, blaa. i Stavanger og i Bergen. Det gjøres derfor mye for å forbedre forholdene knyttet til dette mht støy og støv. 13

14 Nor Betong Nor Betong har et eget anlegg for produksjon og blanding av betong som distribueres til byggevirksomhet i nærområdet. Det er en volumbransje - høyt volum gir god inntjening. Til denne produksjonen trengs sement, som allerede er på stedet og tilslag (sand og stein) som blir transportert hit på båter (ca 20 båtanløp pr år). Selve virksomheten er bygget inn og genererer derfor verken støy eller støv. Alt produksjonsutstyret må vaskes hver dag og dette er med å produsere slam, til gjengjeld er ikke restbetong giftig. Miljøproblemene er knytter seg til det visuelle og til biler som bråker. På grunn av ulike interesser som lever side om side er det opprettet varslingssystem. Naboene får vite når det kommer båter (varsling på mail) og det er også opprettet en vektteleforn som folk kan ringe hvis det oppstår spesielle situasjoner. I tillegg losses kun å hverdager og det er også restriksjoner om natten mellom 22 og 07. Kommunelegen er konsultert og mener at de grensene som nå er satt er innenfor et akseptabelt nivå. Betongverket som er fra 1972 må fornyes. Nor Betong har søkt om å bygge nytt, moderne og mer miljøvennlig anlegg ved siden av det gamle. Saken er ikke gått igjennom og ligger nå hos fylkesmannen. Det søkes om et modulbasert anlegg som enkelt kan flyttes hvis det er aktuelt. For å imøtekomme behovene for å frigjøre arealer sentralt rundt østsiden av havna er Norcem og Nor Betong villige til å flytte sin virksomhet til øst/nordsiden av de store siloene. Betong verket kan bygges inn mot fjellet i bakkant og vil ikke bli synlig fra haveområdet. Kai og anløp for lastebåter flyttes lenger ut, østover mot grensen til friområdet. 14

15 Dnbnor - Eiendom Representantene fra dnbnor synes at eksisterende kommuneplan er grei nok, er skeptisk til nye og lange prosesser og lurer på om det egentlig er nødvendig? Det ønskes klarere signaler fra administrasjon og politikere i kommunen. Har gode erfaringer med et nærmere samarbeid mellom pol. adm og utbyggere. Mener at Slemmestad må utvikles fra sjøen, det er her potensialet ligger. Det er uinteressant å utvikle fabrikktomta før man får en utvikling fra sjøen. Hva heter egentlig bukta? Slemmestads ansikt Tåje: Her tenker man seg en utvikling med eneboliger mot sjøen og tettere og høyere bebyggelse i retning Slemmestadveien og næringsarealer inn mot veien. Tåjeåsen er lettere å utvikle nå enn fabrikktomta. Fabrikktomta: Her ønske tyngre og tettere utbygging, med bymessig karakter, forretning og næring samt boliger. Intervju med og på Slemmestad brygge Utsikt over havna mot Oslo Slemmestad Brygge AS Representantene fra Slemmestad Brygge AS synes det er viktig at folk i Slemmestad engasjerer seg i en kommuneplanprosess. Alle må føle at de er en del av utviklingen, bla. For å unngå at folk blir negativt innstilte til prosjekt. Det er dessuten viktig at man blir enige om en visjon og en felles utvikling. Arbeidet med sekkefabrikken er et godt eksempel. De ønsker at Slemmestad skal bli et levende sted. For å oppnå det må det skapes energi, kanskje gjennom et kulturhus, kino, bibliotek, teater, hotell/konferanse lokaler. Kultur skal være en del av Slemmestad for å skape liv og muligheter for felleskap og minske motsetninger. Slemmestad Brygge er først og fremst grunneiere og har økonomiske interesser i en utvikling av Slemmested. En kommuneplan må også gi økonomiske muligheter for grunneierne. De ønsker en byutvikling i Slemmestad. Før å muliggjøre dette er de opptatt av å finne de faktorer som bidrar til å skape en by. Slemmestad Brygge har engasjert AsplanViak før å utvikle saken videre. Asplan fikk i oppgave at ta grep om de faktorer som er viktige for å skape en byutvikling. Det finnes allerede mange kvaliteter i Slemmestad. Fjorden er en viktig. Det er viktig å skape en nærhet mellom sjøen og resten av Slemmestad. Siktlinjer mot sjøen er viktig. I de sentrale områdene ved havnen ønsker de forretninger og service i første etasje og næring i 2 etasje, kanskje boliger i de øverste etasjene. For å ta vare på det særpregede i Slemmestad på identiteten, kan nye bygninger gjerne bygges i betong. 15

16 Røyken Næringsråd Røyken Næringsråd arbeider for å legge til rette for næringslivet og samtidig kunne tilby innbyggerne i Røyken de samme gode tilbudene som man har feks i Asker sentrum. Flere tiltak for å bedre kommunens attraksjonskraft og omdømme er beskrevet i Næringsplan for Røyken Flere prosjekter er iverksatt og ulike grupper arbeider for tiden med ulike tiltak som på sikt vil bidra til at kommunen blir mer attraktiv for innbyggerne og besøkende til kommunen. I den forbindelse er det sentralt å satse på kultur, natur og reiseliv. Hvordan kan man gjøre Slemmestad mer attraktiv for flere grupper? Næringsrådet har følgende forslag: - Geologisenter Det er allerede i dag mange som kommer til Slemmestad for å studere geologien i området, så vel fra det norske som det internasjonale geologimiljøet. Videre er det helt klart elementer som kan videreutvikles fra dagens tilbud, slik at det blir enda mer attraktiv for privatmarkedet og dermed trekke folk til Slemmestad og andre tilbud i området. - Kurs og konferansehotell Det bør avsettes en egnet tomt beliggende nær sjøen i Slemmestad til et Kurs- og konferansehotell. En slik tilbud finnes i dag ikke i kommunen og vil kunne tiltrekke seg mange kunder fra et stort marked fra både privatmarkedet, men ikke minst bedriftsmarkedet med sin beliggenhet nær Oslo og Drammen. - Tilbud til urbane mennesker som daglig pendler ut av kommunen, flere kafeer restauranter og butikker. - Bredere tilbud av forretninger, slik at handelslekkasjen til nabokommunene reduseres. - Legge til rette for opprettelse av flere arbeidsplasser og på den måten redusere utpendling fra kommunen. - Det er i dag mange små bedrifter i Røyken, mer enn 1000 enkeltmannforetak. For disse bør det være muligheter for å leie seg inn i et kontorfellesskap, gjerne i Slemmestad - Boliger er viktig for å skape liv i Slemmestad, de bør også være attraktive, med fjordgløtt Hilde Thorud, leder Røyken næringsråd 16

17 Sekkefabrikken Slemmestad har et uutnyttet potensial for opplevelsesnæring og kulturaktiviteter. Inkluderende kulturaktiviterer i ulike former har positive ringvirkninger for innbyggere i hele kommunen og for Slemmestad som tettsted spesielt. Vi ønsker en bevisst satsning på kultur som omdømmevirkemiddel og som et samlende og sunt styringsverktøy når Slemmestad igjen skal få en renessanse som et attraktivt sted å bo og leve. Slemmestad skal posisjonere seg som kultursentrum i kommunen og i regionen. Røyken kommune skal fremstå som en kommune med en sterk identitet og et levende variert kulturmiljø. Vi ønsker oss et levende sentrumsområde i Slemmestad. Et levende sentrum handler om mennesker. Vi ønsker oss lyder av barn og unge i utfoldelse. Eldre mennesker i samtale på benkene nede ved vannet. Barselgrupper på trilletur ned til den koselige kaffebaren. Vi vil ha et hotell og attraktive aktører i opplevelsesnæringen og ellers i næringslivet med en bevisst holdning til den estetiske utformingen av omgivelsene. Vi vil at det skal synes at Slemmestad har en sterk industrihistorie. Vi ønsker å ta vare på enkelte objekter som har nærmest skulpturelle kvaliteter; som fundamentene til det gamle transportbåndet. Vi mener det finnes mange muligheter til å ferdes i vakre friområder i Røyken kommune. Både i marka og ved sjøen. Slemmestad derimot har ikke et slikt kulturlandskap. Her har vi et område med urbane kvaliteter og med stor åpning ut i Indre Oslofjord. Dette er etter vår mening et helt unikt sted å utvikle til det beste for Røyken kommune og dets innbyggere. Vi gleder oss til å være med på denne reisen sammen med Gamle Slemmestad. Hilsen Kultursoldatene på Sekkefabrikken Kulturhus Rolf Mulen Karlsen og Hilde Eriksen. 17

18 Kart - registreringer Tegnforklaring til kommuneplanen, se neste side! 18

19 Utsnitt av kommuneplanen 19

20 Eiendomsforhold i Slemmestad 20

21 Geologiske forhold Dette kartet er hentet fra ekskursjonsguide 1 - Slemmestad 21

22 Veier og gater - registreringer 22

23 Grøntarealer, parker, gangstier, viktige tråkk, registreringer Viktige områder til friluftsformål og rekreasjon Oslofjorden (blå), Bøbekken og Rordammen (blå annen) 1) Havneparken 2A) Hageanleggene på Nesset 2B) Slemmestadodden 2C) Nesset og Kirkerudbakken 2D) Kirkerudtoppen og ned til kysten til Grundvik 4) Den grønne sletta med barneskolen, Eldresenteret, Kirken, Heimen og G/S med tusenårstrerekken 5) Heimannsåsen 6) Nilsemarka Naturpark 7) Tåjeskogen med 7A) Gapahuk og bålplass 7B) Høydedraget med Slambassengene 7C). Eksisterende turveier/stier og adkomst til Tåje friluftsområde Viktige friluftsanlegg Kyststien Oldtidsveien Andre anlegg Båthavnen Bryggen langs Odden Boligsameie Bygningsmiljøer, bebyggelsesstruktur, bevaringsverdige bygg (sefrak) registreringer 1) Sentrum rundt havnene. I dag: Biblioteket, kulturskolen, sekkefabrikken, narvesen, pub med mer. Plen mellom bebyggelse og havnen. Fabrikkområde, mest gammel fabrikkbebyggelse som ikke er i bruk? på nordsiden. 1B) Fabrikktomta - stort areal som i dag leies av kranor. 1C) Fabrikkområde 2)Spredt bebyggelse med bolig/hytter i verdifulle skogsområder, i LNF- områder 3)Karakteristisk småskala boligbebyggelse med noe fortetting 4)Sentrum, sentrumsfunksjoner, kjøpesenter skole, barnehage, kirke og boliger 5)Innkjøringen til Slemmestad, er i dag ikke spesielt innbydende, skilting ikke god 6)Noe næringsarealer, bla bussentral? Næringsarealer mot Bjerkås 7)Tåje skogsområde og områder mot sjøen, her finnes noen eldre eksisterende boliger, bla. Slemmestads eldste husmannsplass. 23

24 Grøntarealer, parker, gangstier, viktige tråkk, registreringer 24

25 Bygningsmiljøer, bebyggelsesstruktur, bevaringsverdige bygg (sefrak ) registreringer 25

26 Mulige utviklingsscenarier Vi har sett nærmere på noen: 1) Som i dag samt utvikling uten innblanding 2) Utygging av boliger, Slemmestad som boligby 3) Utbygging av Slemmestad som en levende by. Vår visjon: Den lille by Slemmestad. 1) Som i dag samt utvikling uten innblanding Det kan føre til: - Spekulanter kjøper opp eiendommer som tilfeldigvis er til salgs og bygger ut disse med tanke på maksimal fortjeneste. - Utearealene til de enkelte boliger blir ikke gode - Det kan bli store parkeringsproblemer i veier og gater - Verdifulle hageanlegg og skogsområder settes under press og kan gå tapt - Forsøpling og forfall i de offentlige rommene 2) Utygging av boliger, Slemmestad som boligby kan føre til: - Ytterligere deling mellom bolig og servicefunksjoner. Folk blir avhengig av bil til de fleste ærender. - Sovebyfenomen 3) Vår visjon for: Den lille by Slemmestad Vi ønsker at Slemmestad skal være en levende by. For å oppnå dette er det viktig å plassere ulike funksjoner sammen i sentrum, både bolig, næring, forretning. Kulturfunksjoner som trekker folk må plasseres sentralt og de offentlige rommene må rustes opp. Man må samtidig sikre gode rekreasjonsområder rundt sentrum for å styrke og opprettholde områdets attraktivitet. Kommunikasjonene må også fungere godt. Det må tilrettelegges for alle: gående, syklister, biler, busser og rutebåter. Veier og gater - visjoner. Slemmestadveien Røyken kommunes entre Slemmestadveien fungerer i dag som en entre inn til Røyken kommune. Det er derfor viktig at veien ser tiltrekkende ut. Faktorer som kan øke attraktiviteten er god veibelegning, tiltalende gang- og sykkelveier, god belysning og trerekker langes veien. Den fremtidelige bebyggelsen langs veien bør også ha en god estetisk utforming. Langs Slemmestadveien finnes i dag enkelte trafikkproblemer som snarest bør løses, veien er tungt belastet ved kryssene Vaterlandsveien og Rustadveien. Vaterlandsveien Vaterlandsveien utgjør i sin tur entreen til Slemmestad. Vaterlandsveien bør strammes opp og utformes som en bygate, kantet med parkeringsplasser, treplanteringer og gang- og sykkelveier. Tung transport skal henvises til en fremtidelig tunnel som går gjennom fjellet ut til Eternitveien. 26