Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk"

Transkript

1 Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk Utkast, 5.januar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. 1

2 Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten Innholdsfortegnelse 1. Forord Utbyggingsstrategier og alternativer strategier og bygrep Prinsipper for funksjonsdeling - alternativer Fordeling av ulike funksjoner/ formål i planområdet Alternativ 1: Fri flyt av funksjoner Alternativ 2: De tre porter Sonedeling og utbyggingsrekkefølge - alternativer Alternativ 1 - indre og et ytre sentrum Alternativ 2 - Skolen er sentrum Alternativ 3 - De tre porter Bebyggelsesstruktur, byggehøyder og tetthet Bakgrunn - akser og siktlinjer landskap Bebyggelse og landskap Prinsipper for utbygging i sentrum - alternativer Grid / kvartalstruktur eller lameller, rekkehus? Prinsipp 1: Amfi bygg med landskapet Prinsipp 2: Mur Kombinasjon av amfi og mur Vurdering av tetthet og byggehøyder Utbygging og tetthet føringer fra planprogrammet Tetthet, byggehøyder og kvalitet Generelt om byggehøyder Soner og delområder Forslag til arealbruk på sentrale områder/eiendommer alternativer Vaterland Industriområdet ved havna og fabrikktomta Eiendom på Odden eiet av Dnbnor Nilsemarka Dnbnor sin eiendom Tåjeåsen Dnbnor sin eiendom Forord Dette dokumentet er ment som bakgrunn for diskusjon i kommuneplanutvalget 11. januar 2011 om alternative løsninger på flere forhold i forbindelse med Slemmestad - planen. Etter forrige samling i Malmø / København har det skjedd en del utvikling i planarbeidet. Det ble arrangert en Workshop i oktober, ledet av profesjonelle konsulenter. Etter dette har de levert en rapport, hvor de foreslår en del hovedgrep/prinsipp (DRMA arkitekter, Rambøll, vedlagt). Avklaring av begrepsbruk: Vi har benyttet begrepet soner i flere sammenhenger; Sentrumssoner og andre soner(sone1): de angir områder med særskilte bestemmelser, f.eks sentrumssone, med bestemmelser og retningslinjer som er egnet for sentrumsområder. Sone 2 kan f.eks være områder med blandet bebyggelse som; enebolig, tomannsbolig, tett/lav og lavblokk? 2

3 Utbyggingssoner som angir rekkefølge i en fremtidig utbygging, sone 1 er det området som er prioritert først. (på den måten kan sentrumssoner og utbyggingssoner ofte være sammenfallende, men ikke alltid). I teksten nedenfor er det også angitt soner / områder, med ulike funksjoner, og det er foreslått å skille mellom dem. 2. Utbyggingsstrategier og alternativer strategier og bygrep I plan og bygningsloven 4-1. Planprogram, er det beskrevet hvilke krav som stilles til planer av vesentlig virkning for miljø og samfunn: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas og være særlig berørt. Hvilke alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes til høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Ulike alternativer skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. I det følgende drøftes også andre typer alternativer enn det som ble skissert i planprogrammet. 3. Prinsipper for funksjonsdeling - alternativer 3.1 Fordeling av ulike funksjoner/ formål i planområdet. I en overordnet plan av denne typen er det naturlig å vurdere hvor man skal plassere ulike typer funksjoner, som næring, handel, boliger og service. Skal man plassere ulike funksjoner jevnt fordelt i hele planområdet, eller skal man legge hovedvekten av boligene mot sjøen, handel og næring langs Slemmestadveien? Her følger noen alternative utviklingsstrategier: Alternativ 1: Fri flyt av funksjoner Næring, handel, bolig og service plasseres der det faller seg naturlig ettersom stedet gror frem, og interessenter melder seg. Det kan etableres en sentrumssone(med bestemmelser) hvor det åpnes for en blanding av funksjoner med en jevnt tett utnyttelse, for å få til en bymessig utvikling. For å få til god utvikling må man la markedet bestemme hvor ulike funksjoner plasseres, uten for mye innblanding. Kommunens oppgave blir å legge til rette for det. Dette alternativet kan kombineres med å satse på å gjøre barneskolen i Slemmestad (se Fig.3). Den ligger i sentrum av det definerte planområdet. Skolen og området rundt utvikles med høy kvalitet og det legges vekt å gjøre skolen til et viktig møtested for hele befolkningen i Slemmestad. Ved å la utviklingen springe ut fra dette punktet vil man benytte seg av en tradisjonell skolekretstankegang, samtidig vil kontakten mellom sentrum og Rortrunet styrkes Alternativ 2: De tre porter Hvert av de tre områdene rendyrker noen spesielle funksjoner/kvaliteter, dette tydeliggjøres gjennom begrepsbruk (se Fig.3). 3

4 Nyporten (dyrker det fornuftige): Ligger i området langs Slemmestadveien fra kommunegrensen med hovedfokus på krysset Vaterlandsveien /Slemmestadveien. Dette området preges i dag av næringsvirksomhet, dette er funksjoner som rendyrkes i dette området. Rortunet (dyrker det funksjonelle ): Dette området preges av nødvendige funksjoner som handel, private og offentlige service virksomheter og funksjoner. Havna (dyrker følelsene ): Sentrum ved havna preges i dag av nærheten til fjorden og de kvaliteter dette gir. Her er det grunnlag for å bygge videre på funksjoner knyttet til kultur og opplevelse. På disse tre stedene dyrkes ulike funksjoner på en måte som bidrar til at de tre bygger opp under hverandre istedenfor å konkurrere med hverandre, kontrastene mellom de ulike fokusområdene styrker hvert enkelt. Bruken av begrepet port henviser til tankegangen om en bymur med viktige adkomstpunkter gjennom ulike porter. Disse tre portene symboliserer og betoner tre viktige adkomster til Slemmestad gjennom en fiktiv bymur. Portene definerer den lille byen Slemmestad. 3. Sonedeling og utbyggingsrekkefølge - alternativer Med sone menes i denne sammenhengen: Det er flere formål med sonedelingen, den skal angi rekkefølge i utbygging og den skal gi mulighet til å fastsette ulike bestemmelser de forskjellige sonene. Det kan relateres til en ønsket utvikling fremover, angi retning på videre utbygging. Utbygging starter i Sone 1, med mulighet for å utvide sone 1 til et større område etter hvert, f.eks gjøre utbyggingssone 2 om til 1 og la sentrumsbestemmelsene gjelde, hvis det er naturlig. I Slemmestad kan det tenkes at utbyggingssone 3 aldri vil bli en del av sentrum (med bestemmelser) 4.1 Alternativ 1 - indre og et ytre sentrum Alternativ 1a: utbyggingen starter i indre sentrum, utbygging fortsetter ut i ytre sentrum når indre sentrum er ferdig utbygget, sone 1 utvides (se Fig.1). Alternativ 1b: Prinsipp med et indre og et ytre sentrum, de plasseres begge i sone 1(sentrumsbestemmelser) for å få til en dynamisk utbygging, man vektlegger utbygging av indre sentrum, men åpner opp for utbygging i hele området, med samme bestemmelser og rekkefølgekrav Ulemper med denne siste varianten er at man i liten grad kan styre utviklingen slik at sentrum kan bygges ut først. 4

5 Fig 1: Indre og ytre sentrum 4.2 Alternativ 2 - Skolen er sentrum Sentrumssone og rekkefølge i utbygging struktureres i forhold til dette prinsippet. Skolen blir et sentrum (0-punkt i en sirkel), som både utbyggingsrekkefølge og bestemmelser bestemmes ut fra. Fig 2: Skolen i sentrum 5

6 4.3 Alternativ 3 - De tre porter Soner og rekkefølge i utbygging struktureres i forhold til dette prinsippet. Vi får utbyggingssone 1 på tre steder, men med vekt på ulike funksjoner. I området rundt Rortunet er det allerede et press på å bygge tettere og høyere, så her vil det være en naturlig utvikling. Næringsutvikling er også ønsket langs Slemmestadveien i området fra Eternitveien til Vaterlandsveien. En sone 1 her vil være positivt for en utvikling i retning av en bystruktur med høyere estetisk kvalitet. (se nærmere beskrivelser nedenfor). Utbyggingssone 1 - sentrum ved havna - bestemmelser for sentrumssone 1 Utbyggingssone 1 - sentrum ved Rortunet- bestemmelser for sentrumssone 1 Utbyggingssone 1 - næringsutvikling langs Slemmestadveien- bestemmelser for næringsområder Fig 3: Utvikling med utgangspunkt i de tre portene 4. Bebyggelsesstruktur, byggehøyder og tetthet 5.1 Bakgrunn - akser og siktlinjer landskap Slemmestad har en flott beliggenhet med nærhet til fjorden og til åsene og det grønne rundt, til attraktive rekreasjonsområder. Beliggenheten helt i vannkanten er unik med den visuelle kontakten inn mot Oslo og utsikten videre utover fjorden er viktig å ivareta. Samtidig er det viktig å opprettholde synligheten ut til friområder og grønne drag fra sentrumsområdet gjennom åpninger i bebyggelsen. Det er noen viktige akser og siktlinjer som bør ivaretas i planen. Landskapet gir føringer, det er viktig å utnytte stedlige kvaliteter for å styrke kontakten mellom byen og fjorden. Et viktig grep vil være å åpne opp aksen mellom Rortunet og sentrum, slik at Boligveien kan passere Sekkefabrikken og fortsette ned mot havna. Aksen og sikten fra Vaterlandsveien mot fjorden er også viktig, samme gjelder siktlinjer på tvers av landskapsrommet, dalen. 6

7 Fig 5: Viktige siktlinjer i Slemmestad 5.2 Bebyggelse og landskap En sentral oppgave i forbindelse med utviklingen av Slemmestad er å vektlegge kontakten, visuelt og funksjonelt, mellom byen, bebyggelsen og landskapet. Topografien er spesiell i Slemmestad, med flere karakteristiske øst- vestgående koller og åser. Det er naturlig at bebyggelsen inspireres av landskapet. (se kart over topografi nedenfor)som landskapet, så bebyggelsen, den kan variere i høyde, det kan være høyhus ved siloene og høyhus i Vaterland osv. (varierende høyder som Slemmestad Brygges skisse til utforming av Vaterland se figur 6) 7

8 Fig 6: Topografien i Slemmestad 5. Prinsipper for utbygging i sentrum - alternativer 5.1 Grid / kvartalstruktur eller lameller, rekkehus? Hovedprinsipp: Grid/kvartalstruktur; den kan f.eks bestå av bygg med jevn høyde i hele planområdet på 3-5 etasjer, med gater plasser, torg og parker, med en blanding av offentlige, halvoffentlige og halvprivate og private som som kjennetegner en by Hovedprinsipp: Lameller/rekkehus; (eks på fabrikktomten) Fig 7-9: Sentrumsgrid, kvartalstruktur eller lameller 5.2 Prinsipp 1: Amfi bygg med landskapet Landskapet i Slemmestad er formet som et naturlig amfi. Dette prinsippet innebærer at man bygger med landskapet i dette tilfellet betyr det at det er naturlig å bygge mye høyere når man kommer inn mot Tåjeskråningen enn lenger ute. Man bygger lavere ned mot sentrum og havna (amfiet) og åpner mot fjorden. 8

9 5.3 Prinsipp 2: Mur Ideen er å bygge høyt og monumentalt i sentrum mot havna og satse på å skape en variasjon av større og mindre rom innenfor dette (en liten idyllisk middelalderby ) slik vi finner eksempler på i Bo 01 i Malmø 5.4 Kombinasjon av amfi og mur høyt mot fjellet, kvartaler i resten av fabrikktomta og Vaterland, men kvartalene varierer i høyde, er mulig også, spørsmålet er da hvordan vi da skaper kvalitetene i mellomrommene. Fig 10: Amfi og mur ulike prinsipper for utbyggig i sentrum Foto 1: Vågen i Arendal: Man kan bygge høyt mot havna og samtidig beholde amfiets virkning. I tillegg beholdes gode siktlinjer. Foto: Dagny Marie Bakke 9

10 6. Vurdering av tetthet og byggehøyder I planprogrammet til denne planen ble det satt opp tre ulike alternative forslag til tetthet, lav, middels og høy utnyttelse. I løpet av den tiden som har gått siden det har blitt et større fokus på viktigheten av å utvikle Slemmestad bymessig. Det er nå et politisk ønske om en større tetthet og høyere utnyttelse i de sentrale deler av Slemmestad, enn det som ble forutsatt i arbeidet med planprogrammet. Planprogrammets vurderinger i forhold til tetthet er fortsatt aktuelle i forhold til en realistisk utbygging de nærmeste årene. En utbygging vil på kort sikt begrenses av den til enhver tid gjeldende kapasitet på infrastruktur i området, det gjelder både VA og vei. På lang sikt kan man tenke seg tett bystruktur i området mellom Rortunet og sentrum, på kort sikt, hvis man ønsker en tett bymessig bebyggelse i sentrum så bør denne i første omgang konsentreres om Vaterland, fabrikkområdet og i mindre grad om utkantene. 6.1 Utbygging og tetthet føringer fra planprogrammet 1) LAV Ca. 200 nye boliger, maks. 3 etasjer, vekst i område 1,2 og 3, svak fortetting forøvrig 2) MIDDELS (i tråd med gjeldende kommuneplan) BOLIG NÆRING KULTUR Som i dag, men ikke lagervirksomhet på fabrikktomten, detaljhandel i sentrum boliger. Tett/lav bebyggelse 2-4 etasjer. Tettest i områdene 1,2, eneboliger på Tåje. Noe fortetting 3) HØY boliger, maks 4 6 etasjer. Tettest innenfor 1 og 2, blandet på Tåje. Stor fortetting, utbygging i Nilsemarka Fig 11: Matrise fra planprogrammet Større tilbud av verksted, service, handel og kontor virksomhet på fabrikktomten, mer detaljhandel, restauranter og kafeer i sentrum. Storhandel og større arbeids- plasser på fabrikktomten. Detaljhandel, kontor, hotell og restauranter i sentrum. Vekst på Bjerkås og på Rortunet. Som i dag; kulturhus og kulturskole Nytt bibliotek og geologisenter Lokalt kulturhus Kommunens kulturhus med kino, bibliotek mm. Svømmehall Geologisenter Regionalt senter for kultur! Matrisen viser ulike alternativer; lav, middels og høy tetthet, med varierende innslag av bolig, næring og kultur. Dette er prinsippalternativer med skissering av boligantall og aktuelle virksomheter. I forbindelse med videre planlegging og konsekvensutredning vil disse tingene drøftes på et mer detaljert nivå. Da vil man også gå inn i nærmere drøfting av de ulike delområdene. Hvor tett og omfattende skal man bygge ut? Skal man satse på lav, som i dag (uten ny plan), middels eller høy (planmessig) utnyttelse av de sentrale eiendommene? Hvor stort innslag skal man ha av bolig, næring og kultur? Det er i dag de sentrale områdene i Slemmestad, sentrum og fabrikktomten som har det største potensial for utbygging. 10

11 6.2 Tetthet, byggehøyder og kvalitet Vi har også gjort en skjønnsmessig vurdering av utbyggingspotensialet på de ulike eiendommene (se tabell). Når man tar med den totale eiendommen, så må man i tillegg til tomtearealet legge til gateareal samt areal til parker og offentlige plasser. En tomt kan f.eks være et storkvartal, innenfor dette igjen vil det være behov for adkomstveier, gangveier, lekeplasser felles og privat uteareal og areal til parkering. P-plasser og veiareal kan ikke regnes med i regnestykket som gjelder felles uteareal. For å utnytte tomtene så godt som mulig er det best å plassere det meste av parkeringen i kjeller. På bakken vil det konkurrere med det utearealet som er en begrenset ressurs i forhold til maksimal utnyttelse (tetthet) Hvilke bebyggelsesstruktur man velger er også helt avgjørende for hvor tett men kan bygge (enebolig kontra blokk). Høyde på bygninger må sees i sammenheng med bredde på gater. Jo høyere bygninger jo bredere må gatene være for å få inn tilstrekkelig lys og luft. Noen steder kan man tillate smale smug og høye hus men det må være unntaket, ikke regelen (eks fra Asker). På et overordnet plannivå kan vi derfor ikke (bør ikke) for hver enkelt eiendom fastsette eksakte utnyttelsesgrader. Det må komme som følge av en mer detaljert områdereguleringsplan for sentrumsområdet. I en slik plan må hovedgatestruktur og offentlige plasser parker avsettes i tillegg til tomtene. Eventuelt kan man på dette plan- nivået lage visse skissemessige føringer for gate og tomtestruktur for deretter å lage detaljreguleringsplaner for stortomter eks. Fabrikktomta eller Vaterland som hver sin stortomt. Det viktigste vi gjør på dette plannivået er å stille krav til kvalitet på det som planlegges/ bygges, samt gi føringer til valg av bebyggelsesstruktur byggehøyder og tetthet. 11

12 Fig 11: Sentrale eiendommer i Slemmestad. Mulig utbyggingspotensial i utvalgte områder i Slemmestad Eiendom Areal i daa Vaterland, deler av fabrikktomta, Slemmestad Brygge 23 57,5 82,8 112,7 Fabrikktomta, DNB Nor sin eiendom , ,5 Nytt anlegg for Norcem 19 47,5 68,4 93,1 Industritomt ved havna - Norcem sin eiendom 19 47,5 68,4 93,1 Nilsemarka - DNB Nor sin eiendom ,2 205,8 Tåje - DNB Nor sin eiendom (antatt størrelse - mye grønt) % BYA 30% BYA 35% BYA SUM ,8 1362,2 Det er lagt følgende forutsetninger til grunn: 100 kvm pr boenhet(ved en dobling halveres antallet boenheter) Det bygges i snitt 4 etasjer med boenheter 25% BYA gir 2,5 boenheter pr dekar Det forutsettes at parkering skjer i form av P-kjeller. 12

13 6.3 Generelt om byggehøyder I kommunedelplanen foreslås overordnede rammer for byggehøyder i de nye utbyggingsområdene i Slemmestad. Med overordnede rammer menes angivelse om maksimal gesims/mønehøyde og gjennomsnittlig etasjeantall for ny bebyggelse innenfor et nærmere angitt område eller felt. Hensikten med å fastlegge maksimale byggehøyder er først og fremst å sikre viktige kvaliteter, som for eksempel siktlinjer, god tilpassing til særskilt viktige bygningsmiljøer, kontinuitet og sammenheng mellom bebyggelse i de forskjellige områdene, sjøen osv. Videre er det også viktig å angi byggehøyder for å sikre riktig utnyttelse av sentralt beliggende tomter. Vanlig praksis er at byggehøyder fastlegges i den enkelte reguleringssak. Erfaring fra andre områder og andre kommuner viser imidlertid at dette skaper liten forutsigbarhet, både for kommunen og for utbyggere og naboskap. Praksisen kan også føre til at byggehøydene øker fra prosjekt til prosjekt, og at etablerte byggehøyder i et område utfordres i hver enkelt påfølgende reguleringsplan. Vurderingene som gjøres i en kommunedelplan er overordnede og det bør tas høyde for at vurderinger om byggehøyder i forbindelse med detaljplaner kan konkludere med at kommunedelplanen bør fravikes. Dette må i så fall begrunnes med utgangspunkt i de mål for byutviklingen som fastlegges i kommunedelplanen. Videre må det dokumenteres at viktige kvaliteter ikke reduseres som følge av økte byggehøyder. 7. Soner og delområder Her følger et forslag til inndelinger av planområdet i delområder Sentrum - Vaterland - Fabrikkområdet ved havna - Fabrikktomta - Tåjestranda - Odden. Rortunet og Boligveien - Heimannsåsen - Området Boligveien, Rortunet, Bøbekken og Odalsveien. Boligområder, idrett og grøntområder - Nyveien/ Ødegårdsmarka - Slemmestadåsen (ytterst på Odden og sørover). - Nilsemarka og ungdomsskolen - Næringsområdene langs Slemmestadveien og Eternittveien (Bjerkås). - Tåjeåsen 13

14 8. Forslag til arealbruk på sentrale områder/eiendommer alternativer. 8.1 Vaterland Dette er det viktigste sentrumsområdet, her er det flere verneverdige bygg, gateløp, plasser, parker som bør bevares/utvikles videre. Dette området vil preges av stor variasjon både i bygningstyper og byggehøyder. Denne blandingen mellom nytt og gammelt vil være noe som vil gi dette området sin spesielle karakter. Vaterland, skisse Slemmestad Brygge sin egen skisse for området viser en variert bebyggelse både i høyde og volum. De forslår å bygge også på det grønne området ved havnen. Ved å gjøre dette flyttes havnefronten utover, på den måten vinner de dybde til å ta imot rutebåten til/fra Oslo. Istedenfor et stort åpent rom så forflyttes fokuset nærmere havna. Mange mindre små og intime rom og plasser oppstår innenfor. Skissen viser også at det er tatt hensyn til verneverdig bebyggelse, ved nedtrapping av nabobebyggelse. Det er også foreslått noen høyere bygninger. Disse kan fungere som svar til høye bygg i fabrikkområdet. De kan antakelig uten at det virker problematisk for helheten være noe høyere enn det som er vist i skissen. Spørsmålet om vi bør beholde havneparken slik den er i dag eller utvikle havnefronten(som i eksempelet), må drøftes videre i en detaljplan for sentrum 8.2 Industriområdet ved havna og fabrikktomta En forutsetning for byutvikling på dagens industriområde ved havna er at Norcem enten flytter sin virksomhet lenger ut. Hele Norcems areal er på ca 38 dekar. Hvis areal frigjøres som vist på skissen vil ca 19 dekar være tilgjengelig for sentrumsbebyggelse. Det vil være plass til mer enn 110 boenheter på dette arealet. 14

15 Flytting av Norcem sitt anlegg Forslag til utnyttelse av Fabrikktomta samt Norcems eiendom ved havna Alternativ 1: Rive eksisterende bebyggelse ved havna. Alternativ 2: Transformere eksisterende industribebyggelse ved havna. Denne bebyggelsen har stor betydning for området/stedets karakter og identitet. Før detaljplan i området utredes mulighetene for gjenbruk av bygninger. Utlysning av arkitektkonkurranse. Transformasjon innebærer en forvandling av en bygning gjennom tilpasning til ny bruk, og skiller seg fra ombygging, rehabilitering og modernisering ved at det nye innholdet representerer et kraftig brudd med tidligere bruk. Ved endring av selve hensikten med bygningen, blir identitetsverdien løftet fram på en ny måte. Bygningsmassen representerer idag en viktig miljøverdi, gjenbruk av solide konstruksjoner i stål og betong sparer miljøet for enorme mengder avfall fra riving, og hindrer utslipp 15

16 fra ny produksjon. En del av bygningene har en sterk identitetsverdi, som bærer av sosialhistoriske og industrihistoriske minner. (fra rapport Ingrid Kirkerud) Industriområdet ved havna, et transformasjonsområde?(foto: Dagny Bakke) Miljøboliger( ill: Rainer Stange) På fabrikktomta er det i dag svært åpent, foruten slambassengene og tilhørende konstruksjoner er det ikke bygninger med vesentlige verdier i dette området. Her er det mulig å benytte den bratte bakveggen på ca 40 meter som bakvegg for høy bebyggelse (7 11). Fra denne bebyggelsen kan det etableres direkte kontakt og adkomstmulighet til parkområder i bakkant; Tåjeområdet. 8.3 Eiendom på Odden eiet av Dnbnor Alternativ 1: Området forblir et LNF-område som idag. Opprusting av parker i området bekostes av utbygging i sentrumsområdet. Alternativ 2: Eiendommen reguleres til boligformål. Forutsetninger er at bebyggelsen tar hensyn til silhuettvirkningen fra sjøen og at de bidrar til opprusting av veier oa. Forslag til utnyttelse av eiendom på Odden 16

17 Forslag til utnyttelse av eiendom på Odden 8.4 Nilsemarka Dnbnor sin eiendom Alternativ 1: Dnbnor sin eiendom som ligger nedenfor Nilsemarka borettslag er dag avsatt til næringsformål. Dnbnor Eiendomsutvikling foreslår utbygging med næring. Alternativ 2: Det foreslås at området endres til boligformål Forslag til utnyttelse av eiendom i Nilsemarka 17

18 8.5 Tåjeåsen Dnbnor sin eiendom Forslag til utnyttelse av eiendom på Tåje Alternativ 1: Dnbnor foreslår en utbygging i Tåjeområdet med opp mot 185 enheter fordelt på eneboliger, blokker, rekkehus, tett/lav bebyggelse. Dnbnor har tatt utgangspunkt i gjeldende kommuneplan. (Kommunen har ikke kunnet la tidligere planer være førende på denne måten. Etter igangsetting av planarbeid i 2008, måtte hele planområdet gjennom ny vurdering av flere forhold, blant annet grønnstruktur, biologisk mangfold etc.) Alternativ 2: Hjertet av Tåjeåsen / Tåjekogen avsettes til park- rekreasjonsareal. Når sentrumsområdene bygges med høy utnyttelse og stor tetthet, er det viktig å bevare noen nære rekreasjonsarealer. Tåjeområdet er i tillegg et verdifullt område både med hensyn til geologi og botanikk, biologisk mangfold. Dette er verdier som blir stadig sjeldnere og dermed også viktig å ta vare på. I hjertet av dette området kan det anlegges naturstier med informasjon om de forekomster som befinner seg i området. Deler av Tåje foreslås bygget ut til bolig og næring: Hellingen mot sjøen: Langs Tåjeveien fortettes med eneboliger innerst i Tåjeveien i skrenten bak Norcems nye anlegg åpnes det opp for terrassehus/leilighetsblokk. Adkomst Eternittveien: I dette området (se kart) åpnes det opp for bygging av enkelte av de delfeltene som Dnbnor foreslår. Bak Statoil har de også avsatt tomt til barnehage, dette burde istedenfor benyttes til næring og kobles til næringsområdet langs Slemmestadveien. 18

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 Vedtatt 01.12.2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden

Detaljer

BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE 4.februar.2011

BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE 4.februar.2011 Kystbyen Slemmestad 2030 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE 4.februar.2011 Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse tema del 1 Sammendrag 2.februar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse del 3 Soner og delområder - forslag til arealbruk 4. februar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram

Detaljer

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

MERKNADER TIL PLANFORSLAGET KYSTBYEN SLEMMESTAD 2030 KOMMUNEDELPLAN SLEMMESTAD

MERKNADER TIL PLANFORSLAGET KYSTBYEN SLEMMESTAD 2030 KOMMUNEDELPLAN SLEMMESTAD Odden Marina Boligsameie og Odden Marina Båtforening Bryggeveien 3470 Slemmestad Røyken Kommune Røyken Rådhus 3440 Røyken MERKNADER TIL PLANFORSLAGET KYSTBYEN SLEMMESTAD 2030 KOMMUNEDELPLAN SLEMMESTAD

Detaljer

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Reguleringsplan for Brøttet: - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8) Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Maria Bryksina L.nr.: 27943/2015 Arkivnr.: 20150004/L13 Saksnr.: 2015/4060 Reguleringsplan for "Brøttet": - politisk behandling av råd gitt

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Næringsforeningen Sentrumsutvikling på Nord-Jæren 09.12.15 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper vi den grønne landsbyen Spørsmål:

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Vår saksbehandler Trine Gjessen -17 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Tomset, B3, detaljregulering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles?

Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Hvordan sikre helheten når delplaner skal utvikles? Forenklede planprosesser for sikring av områdekvalitet Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 7. november 2013 1 Disposisjon 1. Situasjonen

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

T R O D A H L A R K I T E K T E R

T R O D A H L A R K I T E K T E R Forslag til planprogram Reguleringsplan 0483 Detaljregulering Havnevegen 16, gnr/bnr 3/36, med konsekvensutredning. Sola kommune 19.06.2012 3/36 Forslag i samsvar med Plan- og bygningsloven av 27.06.2008

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

Vedtakssak til politisk utvalg

Vedtakssak til politisk utvalg Vedtakssak til politisk utvalg Saksnummer: 11/33 Saksbehandler: Dagny Marie Bakke Organ: Kommuneplanutvalget 11.01.2011 Kommuneplanutvalget 17.02.2011 Eldrerådet 04.04.2011 Kommuneplanutvalget 16.06.2011

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09.

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09. 2014 REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 30.09.2014 Navn på plan/tiltak: Ruud Leknes Gården Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana Adresse\,

Detaljer

DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART

DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART 2015 DETALJ- REGULERINGSPLAN FOR GNR 9 BNR 1 FNR 269 OG 313, SAMISK HELSEPARK PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 05.06.2015 Navn på plan: Detaljregulering for Gnr 9 bnr 1 fnr 269

Detaljer

Saksframlegg. Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen

Saksframlegg. Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2715-4026/2015 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: 23.02.2015 Saksframlegg Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010 N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter

Detaljer

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag

Figur 57 Løkkeveien nord i dag. Figur 58 Løkkeveien midtre parti i dag 3.3.1.6.1 Løkkeveien Løkkeveien i dag Løkkeveien markerer allerede i dag overgangen mellom sentrum og boligbebyggelsen på Vestre platå, samtidig som den er en viktig kommunikasjonsåre nord syd. Løkkeveien

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet Kommunestyret Planprogram for detaljregulering for Rortunet gnr/bnr 38/176 og 40/95 m.fl.

SAKSFREMLEGG. Formannskapet Kommunestyret Planprogram for detaljregulering for Rortunet gnr/bnr 38/176 og 40/95 m.fl. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 12/3791 Saksbehandler: Ann Kristin Røset Organ: Møtedato: Formannskapet 17.09.2013 Kommunestyret 17.10.2013 Planprogram for detaljregulering for Rortunet gnr/bnr 38/176 og 40/95

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Områderegulering for Levanger Havn Levanger kommune

Områderegulering for Levanger Havn Levanger kommune Områderegulering for Levanger Havn Levanger kommune PLANBESKRIVELSE revisjon av gjeldende områderegulering. Forslag til planområde 2 2016-09-07 Utvidet planområde Jann Fossum Roger Snustad Håvar Brøndbo

Detaljer

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse 3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: 06.03.2014. 1 Forord: Lesja kommune har utarbeidet forslag til planprogram for områdereguleringsplan for

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret

Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Roy Vindvik, tlf 37013774 Referanse: 2010/7929 / 25 Ordningsverdi: 1106pua2 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Reguleringsplanforslag

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr.

FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER. Utvalg Møtedato Saksnr. SAKSFRAMLEGG FORTETTING I EKSISTERENDE BOLIGOMRÅDER - UTVIKLING AV STRATEGIER OG RETNINGSLINJER Saksbehandler: Leif Sølve Bjørkevoll Arkiv: 144 Arkivsaksnr.: 13/19 Løpenr.: 3772/14 Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA - L12, PLID , GBNR - 57/162

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA - L12, PLID , GBNR - 57/162 SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA - L12, PLID - 20160001, GBNR - 57/162 16/35 Holstadåsen Øst - Planprogram for oppstart av detaljplan Saksnr Utvalg Type

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen

Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen Havneparken Sandnes i Stavanger-regionen Sandnes Indre Havn Havneparken Sandnes Nøkkelelementer i utviklingen av området i tidlig ide- og planfase Havnen ble i 2003 vedtatt flyttet ut av sentrum. Åpnet

Detaljer

Planen faller ikke inn under oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredninger og skal derfor ikke konsekvensutredes.

Planen faller ikke inn under oppfangskriteriene i forskrift om konsekvensutredninger og skal derfor ikke konsekvensutredes. Norsk ornitologisk forening naturvernkontakt@nofoa.no Prosjekt Prosjektnr. A-lab Saksnummer PBE Forslagsstiller Eterveien 50-14-6941 201407135 A-lab på vegne av JM Norge AS Oslo, 17.12.2014 ETERVEIEN 10,

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Offentlig ettersyn av områdereguleringsplan for ny atkomst til Meekelva - Djupdalen, vestre del

Offentlig ettersyn av områdereguleringsplan for ny atkomst til Meekelva - Djupdalen, vestre del Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201506 Saksmappe: 2015/2804-13 Saksbehandler: Halvard Vevang Straume Dato: 08.01.2016 Saksframlegg Offentlig ettersyn av områdereguleringsplan for ny atkomst til Meekelva

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAVNA, LEKNESSJØEN, VESTVÅGØY KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR HAVNA, LEKNESSJØEN, VESTVÅGØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR HAVNA, LEKNESSJØEN, VESTVÅGØY KOMMUNE Planbestemmelser 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelser er: Å regulere eiendommen 18/24, 108, 750 til boligbebyggelse.

Detaljer

INNKOMNE MERKNADER STAMNESØRA BOLIGFELT Merknadsfrist: Nordland fylkeskommune, brev datert

INNKOMNE MERKNADER STAMNESØRA BOLIGFELT Merknadsfrist: Nordland fylkeskommune, brev datert INNKOMNE MERKNADER STAMNESØRA BOLIGFELT Merknadsfrist: Nordland fylkeskommune, brev datert 23.07.2015 - Nordland fylkeskommune anser det som svært viktig at de avbøtende tiltakene som sikrer allmennhetens

Detaljer

BORGEN. Aktuelle planer Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig. Ullensaker kommune

BORGEN. Aktuelle planer Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig. Ullensaker kommune BORGEN Aktuelle planer 04.11.2014 Vekstkommunen - tilgjengelig, 1 Vekstkommunen - tilgjengelig, 2 PLANPROSESSEN KUNNGJØRING AV OPPSTART AVISER OG BREV TIL NÆRMESTE NABOER (FRIST MIN.4 UKER) 1. GANGS BEH.

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 19.04.2013 Saksnr.:

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/2140 Arkiv: GBNR 9/2 Saksbehandler: Morten Lysheim SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato

Detaljer

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan

Detaljer

ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE

ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE Kommunedelplan for Ødegården, vedtatt av Komunestyret 29.09.2010 Forslag til planavgrensning for helhetsplan for Lørenskog stasjonsområde Kommunedelplan for Ødegården:

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Planconsult AS Niels Juels Gt. 33 A 0257 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM. Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning

FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM. Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning 1 FORLSAG TIL REVIDERT PLANPROGRAM Nore og Vanem - områderegulering med konsekvensutredning Forslagsstiller: Moss kommune sammen med grunneiere og interessenter Revidert 26.02.2013 2 Innhold 1. Bakgrunn

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

DETALJREGULERING AV RANDABERG SENTRUM DELFELT S2-2. GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK, PLANID

DETALJREGULERING AV RANDABERG SENTRUM DELFELT S2-2. GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG VEDTAK, PLANID Saksframlegg Arkivsak: 14/2615-36 Sakstittel: Saken skal behandles av: Kommuneplanutvalget Kommunestyret DETALJREGULERING AV RANDABERG SENTRUM DELFELT S2-2. GANGS BEHANDLING OG INNSTILLING TIL ENDELIG

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 16.04.2013 110/13 Kommunestyret 29.04.2013 61/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 16.04.2013 110/13 Kommunestyret 29.04.2013 61/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 16.04.2013 110/13 Kommunestyret 29.04.2013 61/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Ingebjørg

Detaljer

Sentrumsutvikling i Randaberg

Sentrumsutvikling i Randaberg Sentrumsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år, men hva nå? Sentrumsutvikling i randsonen mulighet og inspirasjon Viste Strandhotell 29.04.2015 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Vår saksbehandler Erlend Wold -19 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Alfred Trønsdals veg

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

OMRÅDEPLAN FOR VAGLE NÆRINGSOMRÅDE BESKRIVELSE AV ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN.

OMRÅDEPLAN FOR VAGLE NÆRINGSOMRÅDE BESKRIVELSE AV ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN. OMRÅDEPLAN FOR VAGLE NÆRINGSOMRÅDE BESKRIVELSE AV ENDRINGER ETTER OFFENTLIG ETTERSYN. Denne opplistingen beskriver de endringene som er gjort og forklarer kort bakgrunn for endringene. I tillegg har bestemmelsene

Detaljer

NOTAT - ENDRINGER I PLANFORSLAG ETTER OFFENTLIG ETTERSYN

NOTAT - ENDRINGER I PLANFORSLAG ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Oppdragsgiver: TT Eiendomsutvikling AS Oppdrag: 513761 Endring og utvidelse av reg.plan Hatlestad-Valle 3.188.00.00 Del: Dato: 2012-02-21 Skrevet av: Karianne Eriksen/Torhild Wiklund Kvalitetskontroll:

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer