Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk"

Transkript

1 Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk Utkast, 5.januar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. 1

2 Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten Innholdsfortegnelse 1. Forord Utbyggingsstrategier og alternativer strategier og bygrep Prinsipper for funksjonsdeling - alternativer Fordeling av ulike funksjoner/ formål i planområdet Alternativ 1: Fri flyt av funksjoner Alternativ 2: De tre porter Sonedeling og utbyggingsrekkefølge - alternativer Alternativ 1 - indre og et ytre sentrum Alternativ 2 - Skolen er sentrum Alternativ 3 - De tre porter Bebyggelsesstruktur, byggehøyder og tetthet Bakgrunn - akser og siktlinjer landskap Bebyggelse og landskap Prinsipper for utbygging i sentrum - alternativer Grid / kvartalstruktur eller lameller, rekkehus? Prinsipp 1: Amfi bygg med landskapet Prinsipp 2: Mur Kombinasjon av amfi og mur Vurdering av tetthet og byggehøyder Utbygging og tetthet føringer fra planprogrammet Tetthet, byggehøyder og kvalitet Generelt om byggehøyder Soner og delområder Forslag til arealbruk på sentrale områder/eiendommer alternativer Vaterland Industriområdet ved havna og fabrikktomta Eiendom på Odden eiet av Dnbnor Nilsemarka Dnbnor sin eiendom Tåjeåsen Dnbnor sin eiendom Forord Dette dokumentet er ment som bakgrunn for diskusjon i kommuneplanutvalget 11. januar 2011 om alternative løsninger på flere forhold i forbindelse med Slemmestad - planen. Etter forrige samling i Malmø / København har det skjedd en del utvikling i planarbeidet. Det ble arrangert en Workshop i oktober, ledet av profesjonelle konsulenter. Etter dette har de levert en rapport, hvor de foreslår en del hovedgrep/prinsipp (DRMA arkitekter, Rambøll, vedlagt). Avklaring av begrepsbruk: Vi har benyttet begrepet soner i flere sammenhenger; Sentrumssoner og andre soner(sone1): de angir områder med særskilte bestemmelser, f.eks sentrumssone, med bestemmelser og retningslinjer som er egnet for sentrumsområder. Sone 2 kan f.eks være områder med blandet bebyggelse som; enebolig, tomannsbolig, tett/lav og lavblokk? 2

3 Utbyggingssoner som angir rekkefølge i en fremtidig utbygging, sone 1 er det området som er prioritert først. (på den måten kan sentrumssoner og utbyggingssoner ofte være sammenfallende, men ikke alltid). I teksten nedenfor er det også angitt soner / områder, med ulike funksjoner, og det er foreslått å skille mellom dem. 2. Utbyggingsstrategier og alternativer strategier og bygrep I plan og bygningsloven 4-1. Planprogram, er det beskrevet hvilke krav som stilles til planer av vesentlig virkning for miljø og samfunn: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas og være særlig berørt. Hvilke alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes til høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Ulike alternativer skal vurderes i forbindelse med planarbeidet. I det følgende drøftes også andre typer alternativer enn det som ble skissert i planprogrammet. 3. Prinsipper for funksjonsdeling - alternativer 3.1 Fordeling av ulike funksjoner/ formål i planområdet. I en overordnet plan av denne typen er det naturlig å vurdere hvor man skal plassere ulike typer funksjoner, som næring, handel, boliger og service. Skal man plassere ulike funksjoner jevnt fordelt i hele planområdet, eller skal man legge hovedvekten av boligene mot sjøen, handel og næring langs Slemmestadveien? Her følger noen alternative utviklingsstrategier: Alternativ 1: Fri flyt av funksjoner Næring, handel, bolig og service plasseres der det faller seg naturlig ettersom stedet gror frem, og interessenter melder seg. Det kan etableres en sentrumssone(med bestemmelser) hvor det åpnes for en blanding av funksjoner med en jevnt tett utnyttelse, for å få til en bymessig utvikling. For å få til god utvikling må man la markedet bestemme hvor ulike funksjoner plasseres, uten for mye innblanding. Kommunens oppgave blir å legge til rette for det. Dette alternativet kan kombineres med å satse på å gjøre barneskolen i Slemmestad (se Fig.3). Den ligger i sentrum av det definerte planområdet. Skolen og området rundt utvikles med høy kvalitet og det legges vekt å gjøre skolen til et viktig møtested for hele befolkningen i Slemmestad. Ved å la utviklingen springe ut fra dette punktet vil man benytte seg av en tradisjonell skolekretstankegang, samtidig vil kontakten mellom sentrum og Rortrunet styrkes Alternativ 2: De tre porter Hvert av de tre områdene rendyrker noen spesielle funksjoner/kvaliteter, dette tydeliggjøres gjennom begrepsbruk (se Fig.3). 3

4 Nyporten (dyrker det fornuftige): Ligger i området langs Slemmestadveien fra kommunegrensen med hovedfokus på krysset Vaterlandsveien /Slemmestadveien. Dette området preges i dag av næringsvirksomhet, dette er funksjoner som rendyrkes i dette området. Rortunet (dyrker det funksjonelle ): Dette området preges av nødvendige funksjoner som handel, private og offentlige service virksomheter og funksjoner. Havna (dyrker følelsene ): Sentrum ved havna preges i dag av nærheten til fjorden og de kvaliteter dette gir. Her er det grunnlag for å bygge videre på funksjoner knyttet til kultur og opplevelse. På disse tre stedene dyrkes ulike funksjoner på en måte som bidrar til at de tre bygger opp under hverandre istedenfor å konkurrere med hverandre, kontrastene mellom de ulike fokusområdene styrker hvert enkelt. Bruken av begrepet port henviser til tankegangen om en bymur med viktige adkomstpunkter gjennom ulike porter. Disse tre portene symboliserer og betoner tre viktige adkomster til Slemmestad gjennom en fiktiv bymur. Portene definerer den lille byen Slemmestad. 3. Sonedeling og utbyggingsrekkefølge - alternativer Med sone menes i denne sammenhengen: Det er flere formål med sonedelingen, den skal angi rekkefølge i utbygging og den skal gi mulighet til å fastsette ulike bestemmelser de forskjellige sonene. Det kan relateres til en ønsket utvikling fremover, angi retning på videre utbygging. Utbygging starter i Sone 1, med mulighet for å utvide sone 1 til et større område etter hvert, f.eks gjøre utbyggingssone 2 om til 1 og la sentrumsbestemmelsene gjelde, hvis det er naturlig. I Slemmestad kan det tenkes at utbyggingssone 3 aldri vil bli en del av sentrum (med bestemmelser) 4.1 Alternativ 1 - indre og et ytre sentrum Alternativ 1a: utbyggingen starter i indre sentrum, utbygging fortsetter ut i ytre sentrum når indre sentrum er ferdig utbygget, sone 1 utvides (se Fig.1). Alternativ 1b: Prinsipp med et indre og et ytre sentrum, de plasseres begge i sone 1(sentrumsbestemmelser) for å få til en dynamisk utbygging, man vektlegger utbygging av indre sentrum, men åpner opp for utbygging i hele området, med samme bestemmelser og rekkefølgekrav Ulemper med denne siste varianten er at man i liten grad kan styre utviklingen slik at sentrum kan bygges ut først. 4

5 Fig 1: Indre og ytre sentrum 4.2 Alternativ 2 - Skolen er sentrum Sentrumssone og rekkefølge i utbygging struktureres i forhold til dette prinsippet. Skolen blir et sentrum (0-punkt i en sirkel), som både utbyggingsrekkefølge og bestemmelser bestemmes ut fra. Fig 2: Skolen i sentrum 5

6 4.3 Alternativ 3 - De tre porter Soner og rekkefølge i utbygging struktureres i forhold til dette prinsippet. Vi får utbyggingssone 1 på tre steder, men med vekt på ulike funksjoner. I området rundt Rortunet er det allerede et press på å bygge tettere og høyere, så her vil det være en naturlig utvikling. Næringsutvikling er også ønsket langs Slemmestadveien i området fra Eternitveien til Vaterlandsveien. En sone 1 her vil være positivt for en utvikling i retning av en bystruktur med høyere estetisk kvalitet. (se nærmere beskrivelser nedenfor). Utbyggingssone 1 - sentrum ved havna - bestemmelser for sentrumssone 1 Utbyggingssone 1 - sentrum ved Rortunet- bestemmelser for sentrumssone 1 Utbyggingssone 1 - næringsutvikling langs Slemmestadveien- bestemmelser for næringsområder Fig 3: Utvikling med utgangspunkt i de tre portene 4. Bebyggelsesstruktur, byggehøyder og tetthet 5.1 Bakgrunn - akser og siktlinjer landskap Slemmestad har en flott beliggenhet med nærhet til fjorden og til åsene og det grønne rundt, til attraktive rekreasjonsområder. Beliggenheten helt i vannkanten er unik med den visuelle kontakten inn mot Oslo og utsikten videre utover fjorden er viktig å ivareta. Samtidig er det viktig å opprettholde synligheten ut til friområder og grønne drag fra sentrumsområdet gjennom åpninger i bebyggelsen. Det er noen viktige akser og siktlinjer som bør ivaretas i planen. Landskapet gir føringer, det er viktig å utnytte stedlige kvaliteter for å styrke kontakten mellom byen og fjorden. Et viktig grep vil være å åpne opp aksen mellom Rortunet og sentrum, slik at Boligveien kan passere Sekkefabrikken og fortsette ned mot havna. Aksen og sikten fra Vaterlandsveien mot fjorden er også viktig, samme gjelder siktlinjer på tvers av landskapsrommet, dalen. 6

7 Fig 5: Viktige siktlinjer i Slemmestad 5.2 Bebyggelse og landskap En sentral oppgave i forbindelse med utviklingen av Slemmestad er å vektlegge kontakten, visuelt og funksjonelt, mellom byen, bebyggelsen og landskapet. Topografien er spesiell i Slemmestad, med flere karakteristiske øst- vestgående koller og åser. Det er naturlig at bebyggelsen inspireres av landskapet. (se kart over topografi nedenfor)som landskapet, så bebyggelsen, den kan variere i høyde, det kan være høyhus ved siloene og høyhus i Vaterland osv. (varierende høyder som Slemmestad Brygges skisse til utforming av Vaterland se figur 6) 7

8 Fig 6: Topografien i Slemmestad 5. Prinsipper for utbygging i sentrum - alternativer 5.1 Grid / kvartalstruktur eller lameller, rekkehus? Hovedprinsipp: Grid/kvartalstruktur; den kan f.eks bestå av bygg med jevn høyde i hele planområdet på 3-5 etasjer, med gater plasser, torg og parker, med en blanding av offentlige, halvoffentlige og halvprivate og private som som kjennetegner en by Hovedprinsipp: Lameller/rekkehus; (eks på fabrikktomten) Fig 7-9: Sentrumsgrid, kvartalstruktur eller lameller 5.2 Prinsipp 1: Amfi bygg med landskapet Landskapet i Slemmestad er formet som et naturlig amfi. Dette prinsippet innebærer at man bygger med landskapet i dette tilfellet betyr det at det er naturlig å bygge mye høyere når man kommer inn mot Tåjeskråningen enn lenger ute. Man bygger lavere ned mot sentrum og havna (amfiet) og åpner mot fjorden. 8

9 5.3 Prinsipp 2: Mur Ideen er å bygge høyt og monumentalt i sentrum mot havna og satse på å skape en variasjon av større og mindre rom innenfor dette (en liten idyllisk middelalderby ) slik vi finner eksempler på i Bo 01 i Malmø 5.4 Kombinasjon av amfi og mur høyt mot fjellet, kvartaler i resten av fabrikktomta og Vaterland, men kvartalene varierer i høyde, er mulig også, spørsmålet er da hvordan vi da skaper kvalitetene i mellomrommene. Fig 10: Amfi og mur ulike prinsipper for utbyggig i sentrum Foto 1: Vågen i Arendal: Man kan bygge høyt mot havna og samtidig beholde amfiets virkning. I tillegg beholdes gode siktlinjer. Foto: Dagny Marie Bakke 9

10 6. Vurdering av tetthet og byggehøyder I planprogrammet til denne planen ble det satt opp tre ulike alternative forslag til tetthet, lav, middels og høy utnyttelse. I løpet av den tiden som har gått siden det har blitt et større fokus på viktigheten av å utvikle Slemmestad bymessig. Det er nå et politisk ønske om en større tetthet og høyere utnyttelse i de sentrale deler av Slemmestad, enn det som ble forutsatt i arbeidet med planprogrammet. Planprogrammets vurderinger i forhold til tetthet er fortsatt aktuelle i forhold til en realistisk utbygging de nærmeste årene. En utbygging vil på kort sikt begrenses av den til enhver tid gjeldende kapasitet på infrastruktur i området, det gjelder både VA og vei. På lang sikt kan man tenke seg tett bystruktur i området mellom Rortunet og sentrum, på kort sikt, hvis man ønsker en tett bymessig bebyggelse i sentrum så bør denne i første omgang konsentreres om Vaterland, fabrikkområdet og i mindre grad om utkantene. 6.1 Utbygging og tetthet føringer fra planprogrammet 1) LAV Ca. 200 nye boliger, maks. 3 etasjer, vekst i område 1,2 og 3, svak fortetting forøvrig 2) MIDDELS (i tråd med gjeldende kommuneplan) BOLIG NÆRING KULTUR Som i dag, men ikke lagervirksomhet på fabrikktomten, detaljhandel i sentrum boliger. Tett/lav bebyggelse 2-4 etasjer. Tettest i områdene 1,2, eneboliger på Tåje. Noe fortetting 3) HØY boliger, maks 4 6 etasjer. Tettest innenfor 1 og 2, blandet på Tåje. Stor fortetting, utbygging i Nilsemarka Fig 11: Matrise fra planprogrammet Større tilbud av verksted, service, handel og kontor virksomhet på fabrikktomten, mer detaljhandel, restauranter og kafeer i sentrum. Storhandel og større arbeids- plasser på fabrikktomten. Detaljhandel, kontor, hotell og restauranter i sentrum. Vekst på Bjerkås og på Rortunet. Som i dag; kulturhus og kulturskole Nytt bibliotek og geologisenter Lokalt kulturhus Kommunens kulturhus med kino, bibliotek mm. Svømmehall Geologisenter Regionalt senter for kultur! Matrisen viser ulike alternativer; lav, middels og høy tetthet, med varierende innslag av bolig, næring og kultur. Dette er prinsippalternativer med skissering av boligantall og aktuelle virksomheter. I forbindelse med videre planlegging og konsekvensutredning vil disse tingene drøftes på et mer detaljert nivå. Da vil man også gå inn i nærmere drøfting av de ulike delområdene. Hvor tett og omfattende skal man bygge ut? Skal man satse på lav, som i dag (uten ny plan), middels eller høy (planmessig) utnyttelse av de sentrale eiendommene? Hvor stort innslag skal man ha av bolig, næring og kultur? Det er i dag de sentrale områdene i Slemmestad, sentrum og fabrikktomten som har det største potensial for utbygging. 10

11 6.2 Tetthet, byggehøyder og kvalitet Vi har også gjort en skjønnsmessig vurdering av utbyggingspotensialet på de ulike eiendommene (se tabell). Når man tar med den totale eiendommen, så må man i tillegg til tomtearealet legge til gateareal samt areal til parker og offentlige plasser. En tomt kan f.eks være et storkvartal, innenfor dette igjen vil det være behov for adkomstveier, gangveier, lekeplasser felles og privat uteareal og areal til parkering. P-plasser og veiareal kan ikke regnes med i regnestykket som gjelder felles uteareal. For å utnytte tomtene så godt som mulig er det best å plassere det meste av parkeringen i kjeller. På bakken vil det konkurrere med det utearealet som er en begrenset ressurs i forhold til maksimal utnyttelse (tetthet) Hvilke bebyggelsesstruktur man velger er også helt avgjørende for hvor tett men kan bygge (enebolig kontra blokk). Høyde på bygninger må sees i sammenheng med bredde på gater. Jo høyere bygninger jo bredere må gatene være for å få inn tilstrekkelig lys og luft. Noen steder kan man tillate smale smug og høye hus men det må være unntaket, ikke regelen (eks fra Asker). På et overordnet plannivå kan vi derfor ikke (bør ikke) for hver enkelt eiendom fastsette eksakte utnyttelsesgrader. Det må komme som følge av en mer detaljert områdereguleringsplan for sentrumsområdet. I en slik plan må hovedgatestruktur og offentlige plasser parker avsettes i tillegg til tomtene. Eventuelt kan man på dette plan- nivået lage visse skissemessige føringer for gate og tomtestruktur for deretter å lage detaljreguleringsplaner for stortomter eks. Fabrikktomta eller Vaterland som hver sin stortomt. Det viktigste vi gjør på dette plannivået er å stille krav til kvalitet på det som planlegges/ bygges, samt gi føringer til valg av bebyggelsesstruktur byggehøyder og tetthet. 11

12 Fig 11: Sentrale eiendommer i Slemmestad. Mulig utbyggingspotensial i utvalgte områder i Slemmestad Eiendom Areal i daa Vaterland, deler av fabrikktomta, Slemmestad Brygge 23 57,5 82,8 112,7 Fabrikktomta, DNB Nor sin eiendom , ,5 Nytt anlegg for Norcem 19 47,5 68,4 93,1 Industritomt ved havna - Norcem sin eiendom 19 47,5 68,4 93,1 Nilsemarka - DNB Nor sin eiendom ,2 205,8 Tåje - DNB Nor sin eiendom (antatt størrelse - mye grønt) % BYA 30% BYA 35% BYA SUM ,8 1362,2 Det er lagt følgende forutsetninger til grunn: 100 kvm pr boenhet(ved en dobling halveres antallet boenheter) Det bygges i snitt 4 etasjer med boenheter 25% BYA gir 2,5 boenheter pr dekar Det forutsettes at parkering skjer i form av P-kjeller. 12

13 6.3 Generelt om byggehøyder I kommunedelplanen foreslås overordnede rammer for byggehøyder i de nye utbyggingsområdene i Slemmestad. Med overordnede rammer menes angivelse om maksimal gesims/mønehøyde og gjennomsnittlig etasjeantall for ny bebyggelse innenfor et nærmere angitt område eller felt. Hensikten med å fastlegge maksimale byggehøyder er først og fremst å sikre viktige kvaliteter, som for eksempel siktlinjer, god tilpassing til særskilt viktige bygningsmiljøer, kontinuitet og sammenheng mellom bebyggelse i de forskjellige områdene, sjøen osv. Videre er det også viktig å angi byggehøyder for å sikre riktig utnyttelse av sentralt beliggende tomter. Vanlig praksis er at byggehøyder fastlegges i den enkelte reguleringssak. Erfaring fra andre områder og andre kommuner viser imidlertid at dette skaper liten forutsigbarhet, både for kommunen og for utbyggere og naboskap. Praksisen kan også føre til at byggehøydene øker fra prosjekt til prosjekt, og at etablerte byggehøyder i et område utfordres i hver enkelt påfølgende reguleringsplan. Vurderingene som gjøres i en kommunedelplan er overordnede og det bør tas høyde for at vurderinger om byggehøyder i forbindelse med detaljplaner kan konkludere med at kommunedelplanen bør fravikes. Dette må i så fall begrunnes med utgangspunkt i de mål for byutviklingen som fastlegges i kommunedelplanen. Videre må det dokumenteres at viktige kvaliteter ikke reduseres som følge av økte byggehøyder. 7. Soner og delområder Her følger et forslag til inndelinger av planområdet i delområder Sentrum - Vaterland - Fabrikkområdet ved havna - Fabrikktomta - Tåjestranda - Odden. Rortunet og Boligveien - Heimannsåsen - Området Boligveien, Rortunet, Bøbekken og Odalsveien. Boligområder, idrett og grøntområder - Nyveien/ Ødegårdsmarka - Slemmestadåsen (ytterst på Odden og sørover). - Nilsemarka og ungdomsskolen - Næringsområdene langs Slemmestadveien og Eternittveien (Bjerkås). - Tåjeåsen 13

14 8. Forslag til arealbruk på sentrale områder/eiendommer alternativer. 8.1 Vaterland Dette er det viktigste sentrumsområdet, her er det flere verneverdige bygg, gateløp, plasser, parker som bør bevares/utvikles videre. Dette området vil preges av stor variasjon både i bygningstyper og byggehøyder. Denne blandingen mellom nytt og gammelt vil være noe som vil gi dette området sin spesielle karakter. Vaterland, skisse Slemmestad Brygge sin egen skisse for området viser en variert bebyggelse både i høyde og volum. De forslår å bygge også på det grønne området ved havnen. Ved å gjøre dette flyttes havnefronten utover, på den måten vinner de dybde til å ta imot rutebåten til/fra Oslo. Istedenfor et stort åpent rom så forflyttes fokuset nærmere havna. Mange mindre små og intime rom og plasser oppstår innenfor. Skissen viser også at det er tatt hensyn til verneverdig bebyggelse, ved nedtrapping av nabobebyggelse. Det er også foreslått noen høyere bygninger. Disse kan fungere som svar til høye bygg i fabrikkområdet. De kan antakelig uten at det virker problematisk for helheten være noe høyere enn det som er vist i skissen. Spørsmålet om vi bør beholde havneparken slik den er i dag eller utvikle havnefronten(som i eksempelet), må drøftes videre i en detaljplan for sentrum 8.2 Industriområdet ved havna og fabrikktomta En forutsetning for byutvikling på dagens industriområde ved havna er at Norcem enten flytter sin virksomhet lenger ut. Hele Norcems areal er på ca 38 dekar. Hvis areal frigjøres som vist på skissen vil ca 19 dekar være tilgjengelig for sentrumsbebyggelse. Det vil være plass til mer enn 110 boenheter på dette arealet. 14

15 Flytting av Norcem sitt anlegg Forslag til utnyttelse av Fabrikktomta samt Norcems eiendom ved havna Alternativ 1: Rive eksisterende bebyggelse ved havna. Alternativ 2: Transformere eksisterende industribebyggelse ved havna. Denne bebyggelsen har stor betydning for området/stedets karakter og identitet. Før detaljplan i området utredes mulighetene for gjenbruk av bygninger. Utlysning av arkitektkonkurranse. Transformasjon innebærer en forvandling av en bygning gjennom tilpasning til ny bruk, og skiller seg fra ombygging, rehabilitering og modernisering ved at det nye innholdet representerer et kraftig brudd med tidligere bruk. Ved endring av selve hensikten med bygningen, blir identitetsverdien løftet fram på en ny måte. Bygningsmassen representerer idag en viktig miljøverdi, gjenbruk av solide konstruksjoner i stål og betong sparer miljøet for enorme mengder avfall fra riving, og hindrer utslipp 15

16 fra ny produksjon. En del av bygningene har en sterk identitetsverdi, som bærer av sosialhistoriske og industrihistoriske minner. (fra rapport Ingrid Kirkerud) Industriområdet ved havna, et transformasjonsområde?(foto: Dagny Bakke) Miljøboliger( ill: Rainer Stange) På fabrikktomta er det i dag svært åpent, foruten slambassengene og tilhørende konstruksjoner er det ikke bygninger med vesentlige verdier i dette området. Her er det mulig å benytte den bratte bakveggen på ca 40 meter som bakvegg for høy bebyggelse (7 11). Fra denne bebyggelsen kan det etableres direkte kontakt og adkomstmulighet til parkområder i bakkant; Tåjeområdet. 8.3 Eiendom på Odden eiet av Dnbnor Alternativ 1: Området forblir et LNF-område som idag. Opprusting av parker i området bekostes av utbygging i sentrumsområdet. Alternativ 2: Eiendommen reguleres til boligformål. Forutsetninger er at bebyggelsen tar hensyn til silhuettvirkningen fra sjøen og at de bidrar til opprusting av veier oa. Forslag til utnyttelse av eiendom på Odden 16

17 Forslag til utnyttelse av eiendom på Odden 8.4 Nilsemarka Dnbnor sin eiendom Alternativ 1: Dnbnor sin eiendom som ligger nedenfor Nilsemarka borettslag er dag avsatt til næringsformål. Dnbnor Eiendomsutvikling foreslår utbygging med næring. Alternativ 2: Det foreslås at området endres til boligformål Forslag til utnyttelse av eiendom i Nilsemarka 17

18 8.5 Tåjeåsen Dnbnor sin eiendom Forslag til utnyttelse av eiendom på Tåje Alternativ 1: Dnbnor foreslår en utbygging i Tåjeområdet med opp mot 185 enheter fordelt på eneboliger, blokker, rekkehus, tett/lav bebyggelse. Dnbnor har tatt utgangspunkt i gjeldende kommuneplan. (Kommunen har ikke kunnet la tidligere planer være førende på denne måten. Etter igangsetting av planarbeid i 2008, måtte hele planområdet gjennom ny vurdering av flere forhold, blant annet grønnstruktur, biologisk mangfold etc.) Alternativ 2: Hjertet av Tåjeåsen / Tåjekogen avsettes til park- rekreasjonsareal. Når sentrumsområdene bygges med høy utnyttelse og stor tetthet, er det viktig å bevare noen nære rekreasjonsarealer. Tåjeområdet er i tillegg et verdifullt område både med hensyn til geologi og botanikk, biologisk mangfold. Dette er verdier som blir stadig sjeldnere og dermed også viktig å ta vare på. I hjertet av dette området kan det anlegges naturstier med informasjon om de forekomster som befinner seg i området. Deler av Tåje foreslås bygget ut til bolig og næring: Hellingen mot sjøen: Langs Tåjeveien fortettes med eneboliger innerst i Tåjeveien i skrenten bak Norcems nye anlegg åpnes det opp for terrassehus/leilighetsblokk. Adkomst Eternittveien: I dette området (se kart) åpnes det opp for bygging av enkelte av de delfeltene som Dnbnor foreslår. Bak Statoil har de også avsatt tomt til barnehage, dette burde istedenfor benyttes til næring og kobles til næringsområdet langs Slemmestadveien. 18

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 Vedtatt 01.12.2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse tema del 1 Sammendrag 2.februar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne

Detaljer

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Saksframlegg. Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen

Saksframlegg. Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2715-4026/2015 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: 23.02.2015 Saksframlegg Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015 MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Samlet saksfremstilling Arkivsak 1766/14 92/56, 92/24 DETALJPLAN - LOSJEVEGEN 3 Saksansvarlig Kjersti Dalen Stæhli Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Formannskapet 27.05.2014 PS 45/14 Formannskapet 24.06.2014

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407

Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Hamreheia områderegulering Bestemmelser. Plan nr. 1407 Dato: 12.8.2014 / 02.02.2015 Denne planen erstatter reguleringsplan for Hamreheia, planid 29, stadfestet 24.10.1951, og for Hamreheia nord, planid

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09.

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 30.09. 2014 REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 30.09.2014 Navn på plan/tiltak: Ruud Leknes Gården Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana Adresse\,

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse 3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som

Detaljer

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl

Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Kort resymé etter off. infomøte ang. reguleringsplanforslag R272: Nordholmen og Strandgata 18-26. GNR/BNR 8/74, 8/84, 8/249 mfl Den 19/10 2015 varslet Voll Arkitekter i brev om oppstart av privat detaljreguleringsplan

Detaljer

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010 N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR NÆRINGSOMRÅDE BRUGÅRD, DEL AV EIENDOMMEN, 201/1 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av

Detaljer

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE

NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE NYTT PASIENTHOTELL TROMSØ FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE 10.12.2012 Sammendrag/ Beskrivelse av planforslaget Planens intensjon er å tilrettelegge for utbygging av nytt pasienthotell ved UNN, og å foreslå

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 16.04.2013 110/13 Kommunestyret 29.04.2013 61/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 16.04.2013 110/13 Kommunestyret 29.04.2013 61/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 16.04.2013 110/13 Kommunestyret 29.04.2013 61/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Ingebjørg

Detaljer

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR BU2 3113/15 Vår saksbehandler Erlend Wold -19 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Alfred Trønsdals veg

Detaljer

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden

Hias IKS. Planprogram for Hias Nordsveodden Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave: 1 Plannummer: 0417 312 Dato: 18.05.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram for Hias Nordsveodden Utgave/dato: 1/ 18.5.2016 Filnavn:

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAGEBAKKEN, MOELV - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR HAGEBAKKEN, MOELV - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR HAGEBAKKEN, MOELV - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 14/282 14/42212 K2 - L12 Gunn Alice Lersveen DokumentNR:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG.

REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG. REGULERINGSPLAN FOR FLUGSRUD SKOG, GALTERUD SKOG OG SØRE ÅL SKOLE ENDRING SOM ANGÅR FELT B13, B14 OG B15 I FLUGSRUD SKOG Planbeskrivelse 9. mai 2014 2 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 FORHOLDET TIL KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Markastå Sekse. Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt

Markastå Sekse. Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt Markastå Sekse Varsling om planoppstart og forslag til planprogram for regulering av bustadfelt Plan- og ressursutvalet vedtek oppstart av reguleringsplanarbeid for etablering av bustadfelt Markastå på

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring. VURDERING AV UTNYTTELSE Detaljregulering for boliger på tun, Sander Østre Ski kommune Bakgrunn Området ble regulert til boliger på reguleringsplan for Sander Østre i 1989. Det er laget et forslag til detaljregulering

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. Navn Adresse Poststed Deres ref Vår ref. 19.08.2014 Detaljregulering for Greåkerveien 121 123 i Sarpsborg kommune, planid 0105 22065. Varsel om oppstart av planarbeid. I medhold av plan- og bygningsloven

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 159/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.08.2015 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KLØFTA STADION OG DYRSKUEPLASSEN - 1. GANGS BEHANDLING Vedtak

Detaljer

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy)

Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) OPPGAVEN Området består av ca 4000 daa er sentrumsnær utmark i dag (Fornebu, Bygdøy) y) Jessheim Tomteutvikling Da (som er oppdragsgiver) har samarbeidsavtaler med flere av grunneierne Hensikten med oppgaven

Detaljer

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering

Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta - oppstart av detaljregulering Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/7388-9 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp - Ranemsletta

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN

DETALJREGULERINGSPLAN DETALJREGULERINGSPLAN TRÆDAL Gnr 20 Bnr 49, Froland verk Froland kommune PLANBESKRIVELSE Utsikt fra området Plankartets dato: 12.05.2011 Sist revidert: 06.09.2011 Innledning Strandli Bygg og Eiendom har

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1 Skaun kommune Arkivkode: L13 &21 Arkivsaksnr.: 15/1623 Saksbehandler: Olav Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 63/15 Plan og miljøutvalget 18.08.2015 SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Arkivsaksnr.: 12/1962-3 Arkivnr.: GNR 59/125 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19.

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Krav om. med 65/622 65/763 65/1350 65/1358 26/1195 65/1181 65/1180. Om planområdet. rette for. parkeringsplass.

Krav om. med 65/622 65/763 65/1350 65/1358 26/1195 65/1181 65/1180. Om planområdet. rette for. parkeringsplass. Høringsparter Namsos 11.10.2013 Jon A. Olsen Arkitektkontor AS Pb 435 sentrum, 7801 Namsos Tlf 916 21 9209 905 90 420 post@jonark.no jonark.no NO 992 618 590 MVA OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15

Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Behandles av: Møtedato: Utv. Saksnr: Planutvalget 03.02.2015 006/15 Bystyret 11.02.2015 003/15 Arkivnr: K2 - L13 Saksbehandler: Mariann Skei Fossheim Dok.dato: 21.01.2015 Arkivsaksnr.: 14/1528-15 Tittel:

Detaljer

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601 2023), I-I r[ii A/\I),.t\. I IV IX 3 LANDSKAPSARKITEKTER MNLA. Røyken kommune Deres ref.: Vår ref.: TH Drammen, 28.10.2013 OMRÅDEREGULERING AV BÅTSTØ - VARSEL OM PLANOPPSTART OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 15/4913-3. 0605_390 Detaljregulering for Klekkenhagen boligområde - 1.gangs behandling

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 15/4913-3. 0605_390 Detaljregulering for Klekkenhagen boligområde - 1.gangs behandling SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 15/4913-3 Arkiv: L12 0605_390 Detaljregulering for Klekkenhagen boligområde - 1.gangs behandling Forslag til vedtak: 1. Forslag til

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet

Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FISKUMLIA, VESTFOSSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FISKUMLIA, VESTFOSSEN REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR FISKUMLIA, VESTFOSSEN Gnr/Bnr: 39/38, 39/455, 39/456, 39/457, 39/458, 39/459, 39/460, 39/462, 39/501, 39/465, 39/493, 39/491, 39/492, 39/494, 39/495, 39/484,

Detaljer