Beskrivelse av soner, delområder og hensynssoner Kommunedelplan for Slemmestad Vedlegg til planbeskrivelse, 7.juni 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beskrivelse av soner, delområder og hensynssoner Kommunedelplan for Slemmestad Vedlegg til planbeskrivelse, 7.juni 2011"

Transkript

1 Kystbyen Slemmestad 2030 Beskrivelse av soner, delområder og hensynssoner Kommunedelplan for Slemmestad Vedlegg til planbeskrivelse, 7.juni 2011 Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten. Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Innholdsfortegnelse Betegnelser på soner og delområder... 2 Beskrivelse av soner og delområder forslag til arealbruk... 4 Sone 1A: Sentrum... 4 Slemmestad sentrum A-S01 - Vaterland A-S02 - Fabrikkområdet ved havna A-S03 - Fabrikktomta A-S04 - Odden A-S05 - Havnepark og havnepromenade... 6 Sone 1B: Nærings- og kjøpesenter område langs Slemmestadveien og Eternitveien B-N01-Næringsbebyggelse Eternitveien B-K01- Kjøpeseterområde med innfartsparkering B-N02-Næringsbebyggelse langs Slemmestadveien, nord for Vaterlandsveien B-N03- Næringsbebyggelse langs Slemmestadveien, syd for Vaterlandsveien... 7 Sone 1C: Industriområdet til Norcem... 7 Sone 1E: Båthavn... 7 Sone 1F: Slemmestad badepark

2 Sone 2 Rortunet og Boligveien... 8 Boligveien, Rortunet, Bøbekken og Odalsveien... 8 Heimannsåsen - beskrivelse... 8 Sone 3 Boligområder, idrett og grøntområder Nyveien/Ødegårdsmarka Slemmestadåsen (ytterst på Odden og sørover) Tåjeåsen Nilsemarka og ungdomsskolen Beskrivelse av hensynssoner ( 11-8) Sikrings-, støy og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko( 8-11a) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse( 8-11c) Bevaring naturmiljø - geologi: Bevaring biologisk mangfold: Bevaring grønnstruktur: Hensynssoner bygnings- og kulturmiljøer Betegnelser på soner og delområder B = Bolig, O = Offentlig, S = Sentrumsområde, FG = Felles grønt/park, FL = Felles lekeareal G = Grønnstruktur, N = Næring, K = Kjøpesenter, P = Parkering, I = Idrettsanlegg LNF = Landskap, natur og friluftsområde Betegnelsene kan se slik ut: 2 B01 2 (sone), B (Boligformål) 01(nummer) SONE 1 Sone 1A: Sentrum 1A-S01 - Vaterland 1A-S02 - Fabrikkområdet ved havna 1A-S03 - Fabrikktomta 1A-S04 - Odden 1A-S05 - Havnepark og havnepromenade Sone 1B: Nærings- og kjøpesenter område langs Slemmestadveien og Eternitveien (Bjerkås) 1B-N01-Næringsbebyggelse Eternitveien 1B-N02-Næringsbebyggelse langs Slemmestadveien, nord for Vaterlandsveien 1B-N03- Næringsbebyggelse langs Slemmestadveien, syd for Vaterlandsveien) 1B-K01- Kjøpeseterområde med innfartsparkering. Sone 1C: Industriområdet til Norcem 1C-N01 - Industriområdet til Norcem Sone 1D: Boligområdet Tåjeveien/Tåjestranda 1D-B01- Boligområdet Tåjeveien/Tåjestranda Sone 1E: Båthavn 1E-BS01 - Båthavn Sone 1F: Slemmestad badepark 1F-FG01 - Slemmestad badepark 2

3 SONE 2 Offentlige formål: 2-O01- Skole, barnehage, eldresenter, kirke mm 2-O02- Barnehage 2-O03- Helseinstitusjon Grønnstruktur: 2-G01- Høydedrag Heimannsåsen 2-G02- Grønt ved enden av Boligveien 2-G03-Turveitrasee 2-G04 - Grøntstruktur langs Bøbekken. Boligområder: 2-B01-Heimannsåsen, Boligveien 2-B02- Odalsveien småhusbebyggelse 2-B03- Odalsveien- konsentrert boligbebyggelse 2-B04- Doktorboligen 2-B05 Heimen Kjøpesenterområde: 2-K01 Rortunet kjøpesenter Parkering: 2-P01- Evjetun, eiendom syd for Rortunet SONE 3 Offentlige formål i området: 3-O01- Nilsemarka mot Asker grense 3-O02- Lillelien, ved ungdomsskolen 3-O03- Areal ved idrettsbanen 3-O04- Ungdomsskolen 3-O04- Gant på Slemmestadåsen Grønnstruktur: 3-G01- Høydedrag, Nilsemarka på grensen til Asker 3-G02- Høydedrag mellom idrettsparken og Slemmestadveien 3-G03- Høydedraget på Tåjeåsen Felles grøntområder/parker: 3-FG01-Nilsemarka folkepark 3-FG02-Odden parkanlegg Idrettsanlegg: 3- I01- Idrettsparken Boligområder: 3-B01-Nilsemarka 3-B02- Nilsemarka 3-B03- Ved skolene og Slemmestadveien 3-B04- Nyveien Ødegårdsmarka LNF-områder: 3

4 3-LNF01-Tåjeåsen 3-LNF02-Odden/Nesset husmannsplass 3-LNF03- Odden/Slemmestadåsen 3-LNF04- Slemmestadåsen Beskrivelse av soner og delområder forslag til arealbruk Her følger en beskrivelse av eksisterende situasjon i de ulike soner og delområder, hvilke nye formål som foreslås og noen forslag til hvordan områdene kan utvikles videre. Her vurderes også hvilke verdier man bør ta vare på. Enkelte områder er avsatt til hensynssone; naturmiljø(geologi) og kulturmiljø, enkelte objekter, bygninger regnes som verneverdige. Sone 1A: Sentrum 1A-S01 - Vaterland 1A-S02 - Fabrikkområdet ved havna 1A-S03 - Fabrikktomta 1A-S04 - Odden 1A-S05 - Havnepark og havnepromenade Slemmestad sentrum Etter nedleggelsen av sementfabrikken på tallet har det skjedd lite utvikling i sentrum ved havna. Etter at Rortunet kjøpesenter ble bygget har det meste av næringsliv, handel og folkeliv flyttet seg dit. Noe aktivitet er imidlertid skapt rundt Sekkefabrikken, dette takket være at Slemmestad har blitt utpekt til et kulturelt sentrum i Røyken kommune. 1A-S01 - Vaterland Området består visere av det gamle sentrumskvartalet med sekkefabrikken, biblioteket med geologisenter, kulturskole, Gamle slemmestad pub samt noe annen næring. Området ligger i hjertet av gamle Slemmestad og grenser mot havna og sjøen. I området er det flere verneverdige bygg, gateløp, plasser, parker som bør bevares/utvikles videre. Dette området vil preges av stor variasjon både i bygningstyper og byggehøyder. Denne blandingen mellom nytt og gammelt vil være noe som vil gi dette området sin spesielle karakter. Av viktig bebyggelse finner vi Sekkefabrikken Kulturhus, bygd som tønnefabrikk (tønnene ble brukt til lagring av sement) etter en brann i 1921, seinere omgjort til sekkefabrikk. Like ved ligger det tidligere fyrhuset, nå pub, hvor deler av pipa er bevart. På hver sin side av Vaterlandsveien ligger det karakteristiske badet fra 1922 og den lille bensinstasjonen. Knussestua i Nyveien 2 er blant de få bygningene på Slemmestad bygd før sementfabrikken ble anlagt. Den første arbeiderboligen, kalt Enerboligen, bygd i 1889, står i tilnærmet uendret stand. Området gården Store Slemmestad har tidligere ligget åpent slik at gården kunne nyte godt av utsikten mot fjorden, nå er det helt igjengrodd her. I Vaterlandsveien (Vaterlandsgata) finner vi noen av de viktigste bygningene som foreslås bevart; Taksibua og Badet, Tangogårda, Portnerstua og administrasjonsbyggene. Vaterlandsgata kan sees på som byens hovedgate, den er supplert med et sjarmerende smug mellom badet og torget. Torget defineres klarere, har uklare grenser i dag. 4

5 Boligveien kan utvikles til miljøgate, ved å rette opp aksen kan kontakten med fjorden styrkes! Deler av området rundt Store Slemmestad gård kan opparbeides til park, som naturlig kan knytte seg sammen med parkarealet rundt Portnerstua, kontorbygget og laboratoriet. Sekkefabrikken, Vaterlandsgata og Taksibua. Foto: Ingrid Kirkerud 1A-S02 - Fabrikkområdet ved havna En forutsetning for byutvikling på dagens industriområde ved havna er at Norcem enten flytter sin virksomhet lenger ut i havneområdet. Planen åpner for at Norcem kan fortsette sin virksomhet lenger ut. Hele Norcems areal er på ca 38 dekar. Hvis areal frigjøres vil ca 19 dekar være tilgjengelig for utbygging. De mest spektakulære byggverk i dette området er de fire siloene fra slutten av åra, hele 72 meter høye. Disse og den øvrige fabrikkbebyggelsen har stor betydning for området/stedets karakter og identitet. I forbindelse med detaljplan i området bør mulighetene for gjenbruk av bygninger utredes. I dette området vil spørsmålet om riving og/eller transformasjon bli aktuelt. Transformasjon innebærer en forvandling av en bygning gjennom tilpasning til ny bruk, og skiller seg fra ombygging, rehabilitering og modernisering ved at det nye innholdet representerer et kraftig brudd med tidligere bruk. Ved endring av selve hensikten med bygningen, blir identitetsverdien løftet fram på en ny måte. Bygningsmassen representerer idag en viktig miljøverdi, gjenbruk av solide konstruksjoner i stål og betong sparer miljøet for enorme mengder avfall fra riving, og hindrer utslipp fra ny produksjon. En del av bygningene har en sterk identitetsverdi, som bærer av sosialhistoriske og industrihistoriske minner. (fra rapport Ingrid Kirkerud). Industriområdet ved havna, et transformasjonsområde?(foto: Dagny Bakke) - Miljøboliger v/rainer Stange 5

6 1A-S03 - Fabrikktomta Det er i dag noe næring på området, Kranor er den bedriften som bruker størstedelen av tomta. Foruten Kranor er finner man bil og verkstedsbedrifter samt menigheten Livets ord. I området er det noen bygninger som tidligere var del av sementfabrikken. Slambassengene fra åra er svært karakteristiske der de ligger i skråningen opp mot Tåjeåsen. Ved inngangen til fabrikktomta ligger Portnerstua fra 1920, kontorbygningen fra 1911 (ombygd 1945) og laboratoriet fra 1909 (også ombygd) i et lite parkanlegg danner et fint miljø ved inngangen til fabrikken. Parkmiljø ved inngangen til fabrikktomta, Portnerstua og administrasjonsbygget. Foto Dagny M Bakke Deler av dette kan utvikles videre som en sentrumspark med forbindelse ned til sjø/kaiområdet og opp mot Store Slemmestad. Det kan opprustes, belyses og vil da være en grønn lunge i hjertet av sentrum. Tomta har et stort potensial mht. utbygging, det vil være naturlig å benytte den bratte bakveggen mot Tåjeåsen på ca 40 meter som bakvegg for høy bebyggelse (7 11etasjer). Fra denne bebyggelsen kan det etableres direkte kontakt og adkomstmulighet til naturområdene i bakkant; Tåjeområdet. Den resterende delen av den gamle fabrikktomta kan bebygges med næring, bolig og andre sentrumsfunksjoner. Det er store høydeforskjeller på tomten, det er derfor naturlig å benytte arealer under bakken til parkering og kjøpesenter. Det kan tilrettelegges for adkomst til Norcems industrianlegg og til båthana lengre ut, i tillegg til adkomst til kjøpesenter og boliger på tomten. 1A-S04 - Odden I dette området ble det på 80-tallet bygd opp 92 leiligheter(odden boligsameie), med noe service og næringsfunksjoner som legesenter og advokatkontor. I bukta ligger båthavna Odden Marina, deler av denne fungerer også som gjestebrygge. Hurtigbåten mot Oslo går herfra, og det er holdeplass for busser her med forbindelse mot Drammen, Hurum, Asker og Oslo. På kort sikt kan en bedre forholdene for båttrafikkanter, utvikle friområdet og badeplassen samt bedre tilgjengeligheten langs kysten/i strandsonen. 1A-S05 - Havnepark og havnepromenade Langs Odden boligsameie er det idag tilgjengelig for allmennheten langs bryggene. På motsatt side er hele området stengt på grunn av virksomheten til Norcem. Innerst i havna ligger en stor gressplen i tilknytning til utløpet av Bøbekken. Området må være tilgjengelig for allmennheten, havnepromenaden vil vær en del av kyststitraseen gjennom sentrum. 6

7 Sone 1B: Nærings- og kjøpesenter område langs Slemmestadveien og Eternitveien 1B-N01-Næringsbebyggelse Eternitveien Dette området ligger på grensen mot Asker kommune og går under navnet Bjerkås næringspark. Her er hovedsakelig forskjellige typer næringsvirksomhet, alt fra detaljhandel som dagligvare og konfeksjon til mer plasskrevende handel som Byggform as. Det er kun får boligbygg i området. 1B-K01- Kjøpeseterområde med innfartsparkering. På Bjerkås er det i dag et mindre kjøpesenter, eierne; Wahl Eiendom ønsker en vesentlig utvidelse av dette senteret og har i sine planer lagt inn plass til innfartsparkering. 1B-N02-Næringsbebyggelse langs Slemmestadveien, nord for Vaterlandsveien I området finner vi i dag bensinstasjon med tilhørende funksjoner og bussoppstilling med fasiliteter for vask og vedlikehold av busser. Eiendommen eies av Kappa Eiendom, de har en 14 års kontrakt med Ruter om leie av dette arealet. De har foreslått å regulere området for å legge til rette for denne virksomheten i tillegg til kolonialbutikk ut mot Slemmestadveien. Dette er ikke ønsket funksjon her. Det er allerede flere kolonialbutikker etablert langs Slemmestadveien, en i Bjerkås næringspark og tre i tilknytning til Rortunet kjøpesenter. Bussoppstilling er ikke en ønsket funksjon på denne eiendommen. Areal og transportkrevende virksomheter skal først og fremst plasseres i Follestad næringspark. Dette har vært intensjonen i kommuneplanen og i næringsplaner i kommunen. På lang sikt er det ønskelig med andre virksomheter her. 1B-N03- Næringsbebyggelse langs Slemmestadveien, syd for Vaterlandsveien Her er det avsatt noen eiendommer til næring, to av disse med eksisterende boliger. Sone 1C: Industriområdet til Norcem 1C-N01 - Industriområdet til Norcem. Norcem har fortsatt til hensikt å drive sement terminal på Slemmestad, dvs. mottak av sement fra båt og videre distribusjon med bulkbil til nærområdet. Frigjøring av bukta betinger at det etableres en ny kai for mottak av bulkbåter. De ønsker å deponere restbetong og alunskifer i nytt kaiområde. (området er båndlagt for videre regulering) Kaien vil sannsynligvis være helt eller delvis avstengt for fri ferdsel. Sone 1D: Boligområdet Tåjeveien/Tåjestranda 1D-B01- Boligområdet Tåjeveien/Tåjestranda I planen åpnes for at dette området fortettes. Det er naturlig med småhusbebyggelse inntil eksisterende eneboliger, men innerst i veien, nærmest sentrum og industriområdet kan det bygges tettere, mer konsentrert. Det åpnes for inntil 50 nye enheter i området, men dette må vurderes i en reguleringsplan. Sone 1E: Båthavn 1E-BS01 Båthavn Området er båndlagt for videre regulering, samme som Norcem sin eiendom. I området kan det anlegges servicefunksjoner tilknyttet båthavn og badepark. Mulighet for restaurantvirksomhet eller annen servering in området vurderes i forbindelse med reguleringsplan. I grenseområdet mot Norcem, langs kaifronten bør mulighet for plassering av et signalbygg vurderes. 7

8 Sone 1F: Slemmestad badepark 1F-FG01 - Slemmestad badepark Nedenfor Tåjeveien med spredt boligbebyggelse i dag, ligger Tåjestranda. Deler av dette området er avsatt til Naturvernområde. Den ytterste odden er en fylling etter sementfabrikken. Eiendommen eies i dag av Røyken kommune. Eiendommen utvikles til badepark. En del av servicefunksjonene kan samkjøres med båthavna. Det foreligger et ideprosjekt for utvikling av parkområdet. Dette kan inngå i en videre regulering av området. Sone 2 Rortunet og Boligveien Boligveien, Rortunet, Bøbekken og Odalsveien Dette området utgjøres av en del av en Parkakse, offentlig akse i Slemmestad. Denne aksen strekker seg gjennom tre soner opp mot idrettsanlegget. I Sone 2 finner vi nærmest Slemmestadveien, Rortunet kjøpesenter med 45 butikker og servicetjenester. Langs Boligveien ligger offentlige institusjoner, Slemmestad barneskole, barnehage, omsorgssenter, kirke, lege, tannlege, samt annen næring som bilutleie og eiendomsmegler. Det er variert bebyggelse i området med alt fra eneboliger til lav blokkbebyggelse. De er det en blanding av gammel og ny bebyggelse i området. Eksempler på hvordan man kan utnytte det potensialet som nærhet til vann gir, fra bo 01 i Malmø. Foto Dagny M Bakke Bøbekken med Rordammen renner igjennom området og ned til gamle sentrum. Deler av bekken ligger i dag i kulvert, men denne er i dårlig forfatning og det er planlagt og satt av midler til åpning av denne. Bøbekken er ett viktig element i Slemmestad, og det er langs deler av bekken opparbeidet gang/sykkelsti. Området langs Bøbekken er i dag svært gjengrodd og lite tilgjengelig. Her ligger et stort potensial som kan unyttes bedre (se foto over, eksepler fra Malmø). Boligveien som miljøgate Mellom sentrum og Rortunet går Boligveien, det er en svært viktig gate og et bindeledd mellom det kommersielle sentrum; Rortunet og opplevelsessentrum ved fjorden ; Vaterland. I området mellom disse punktene legger flere viktige kulturmiljøer (hensynssone kulturmiljø) med arbeider, og funksjonærboliger mm. Denne bør opparbeides som miljøgate med høy kvalitet. Heimannsåsen - beskrivelse Området innbefatter i tillegg til Heimanssåsen også Vaterlandsveien fra Slemmestadveien og ned til gamle sentrum. Heimannsåsen som bygges ut i regi av OBOS som består av blokkbebyggelse (med en befolkning på 50+) vil, ferdig utbygget ha 170 leiligheter til sammen. I forbindelse med dette prosjektet opparbeides lekeplass ned mot Boligveien på eiendommen 38/564. Oldtidsveien går gjennom dette området. Den starter i sentrum ved skogen nedenfor gården Store Slemmestad. 8

9 Offentlige formål i området: 2-O01- Skole, barnehage, eldresenter, kirke mm 2-O02- Barnehage 2-O03- Helseinstitusjon 2-O04- Doktorboligen Dette er eiendommer og institusjoner som ligger på sletta i nærheten av Rortunet. De ligger spredt med mye rom rundt seg og de fleste eiendommene utenom kirken kan utnyttes mer. Det er stort potensial for utvidelse særlig av skolen og helse- omsorgsinstitusjonen(bygge i høyden). Grønnstruktur: 2-G01- Høydedrag Heimannsåsen Her ligger i dag et vannreservoar som ikke er særlig barnevennlig. Man må anta at dette området vil bli hyppigere besøkt i fremtiden, med økende befolkning, det bør derfor opparbeides som park/rekreasjonsareal med benker og bord etc. 2-G02- Grønt ved enden av Boligveien Dette er et restareal som kan benyttes til lekeplass eller annet. 2-G03- Turveitrasee Dette området mangler i dag brukbare tverrforbindelser, derfor er denne traseen er lagt inn. Her må det bygges ny en bru over bekken. 2-G04 - Grønnstruktur langs Bøbekken. 10 meters sone langs bekken. I tilknytning til dette området anlegges gang- og sykkelsti. Boligområder: 2-B01-Heimannsåsen, Boligveien 2-B02- Odalsveien småhusbebyggelse Dette er et selvgrodd boligområde, veien er smal og humpete og i dag stengt for gjennomkjøring. 2-B03- Odalsveien - konsentrert boligbebyggelse Nye boliger i mer konsentrert bebyggelse er allerede etablert og et nytt felt er under planlegging. 2-B04 Heimen Dette er et boligkompleks med et stort parkareal rundt seg som benyttes av eldre som har hatt tilknytning til sementfabrikken. Kjøpesenterområde: 2-K01 Rortunet kjøpesenter Eiendommen til Rortunet kjøpesenter er under utvikling, 6000 nye kvm kommer til her og området opparbeides og vil da bli på ca kvm. I den forbindelse opparbeides rundkjøring i krysset mellom Slemmestadveien og Sundbyveien. Parkering: 2-P01- Evjetun, eiendom syd for Rortunet Eiendommen avsettes i planen til næring i første etasje, innfartsparkering og parkering. 9

10 Sone 3 Boligområder, idrett og grøntområder Nyveien/Ødegårdsmarka Området består hovedsakelig av eneboligbebyggelse for det meste fra 1920 årene. Her er flere villaer i sveitserstil og tomtene er store. Nyveien som ble anlagt på samme tid går fra gamle Slemmestad sentrum til Sundbyveien (Morbergtoppen). Langs Nyveien finner man i det som tidligere var Folkets hus i Slemmestad, med festasal og kino, et Hindutempel(Foreningen Sanatan Mandir Sabha). 1. mai-feiring utenfor Folkets Hus rundt Foto utlånt av Cementmuseet, Slemmestad. Bolighuset på Karlstad (Odalsveien 9)var en typisk sveitserstilsbygning. Foto utlånt av Henning Kristoffersen. Dette området er i dag stort sett ferdig utbygd, men det er mulighet for noe fortting, men kun innenfor enkelttomter. Gjeldende reguleringsplan har 15 % utnyttelse. Dette kan økes noe hvis det tillates fortetting hvis dette ikke endrer områdets karakter. Ved en tettere og mer variert bebyggelse i andre deler av Slemmestad er det viktig å opprettholde noe av den tradisjonelle eneboligbebyggelsen. Ved en variert bebyggelse vil en ha boligtyper for alle deler av befolkningen, noe som igjen er grunnlaget for gode bomiljøer der en har plass til alle samfunnslag. Slemmestadåsen (ytterst på Odden og sørover) Dette er ett grøntdrag som går i en ås langs Oslofjorden. Deler av området er naturvernområde med som ligger inne i verneplan for Oslofjorden og er vernet pga sitt spesielle biologiske mangfold med sjeldne forekomster av bla.a orkideen flueblomst. Kommunen har ikke myndighet til å overstyre nasjonale verneplaner. Området ligger som en grønn buffer mellom fjorden og Slemmestad, og store deler av bebyggelsen i Slemmestad er derfor lite synlig fra Oslofjorden. I området Odden som er mye brukt som bade- og rekerasjonsområde. Her har Slemmestads innbyggere lange tradisjoner med å samles til blåskjellspising på skjæl-torsdag. Det er noen bolighus innenfor området, samt ett næringsbygg der bedriften Gant har lokaler, som er avsatt til eksisterende næring. Med disse unntakene har området vært avsatt til LNF-område i kommuneplanen. Området forblir dels et LNF-område som i dag, deler av området endrer formål til park. 10

11 Tunet på Odden sett fra sørvest, med uthuset nærmest og bolighuset lengst bak (se hensynssone). Foto Jørn Jensen Tåjeåsen Tåje er et stort område som ligger mellom Slemmestad sentrum og Bjerkås. Tåjeåsen er en ubebygd ås, med unntak av husmannsplassen Dølstua, Slemmestads eldste bygning. I kommunedelplanen avsettes Tåjeåsen til LNF- området foreløpig med hensynssone/båndlegging for videre planlegging. Det bør vurderes å avsette deler av Tåjeåsen til park- rekreasjonsareal. Når sentrumsområdene bygges med høy utnyttelse og stor tetthet, er det viktig å bevare noen nære rekreasjonsarealer. Dette er verdier som blir stadig sjeldnere og dermed også viktig å ta vare på. I hjertet av dette området kan det anlegges naturstier med informasjon om de forekomster som befinner seg i området. Nilsemarka og ungdomsskolen Dette området ligger på oversiden av Slemmestadveien og består av noen offentlige bygg, boliger, ungdomsskole, idrettsanlegg og park. SONE 3 Offentlige formål i området: 3-O01- Nilsemarka mot Asker grense Fremtidig offentlig formål 3-O02- Lillelien, ved ungdomsskolen Fremtidig offentlig formål, skole 3-O03- Areal ved idrettsbanen Her avsettes areal til fremtidig offentlig formål. Dette arealet tilhører Røyken kommune. Der det i dag er midlertidige brakker for ungdomsskolen (38/2). Når det etableres ny virksomhet på denne tomten må ny adkomst via Snipeveien opprustes. 3-O04- Ungdomsskolen Eksisterende skoleformål. 3-O04- Gant på Slemmestadåsen Eksisterende privat tjenesteyting. Grønnstruktur: 3-G01- Høydedrag, Nilsemarka på grensen til Asker 3-G02- Høydedrag mellom idrettsparken og Slemmestadveien 11

12 3-G03- Høydedraget på Tåjeåsen Disse tre åsene er viktige elementer i Slemmestads grønnstruktur, se eget kapittel om grønnstruktur. Felles grøntområder/parker: 3-FG01-Nilsemarka folkepark Nilsemarka park (eksisterende) er opprettet der det tidligere har vært fylling i mange år. Det er opparbeidet med turstier, akebakker, skimuligheter, snowbordmuligheter og lignende. Dette kan bli ett godt aktivitetsområde for både barn, unge, voksne og eldre. Ved en videreutvikling av dette området kan en få ett sentralt område i forbindelse med både skole, barnehage og boligbebyggelse som tilrettelegger for aktiviteter litt utenom det man tradisjonelt finner i forbindelse med andre offentlige parker. Med en tettere bebyggelse i Slemmestad er det viktig å ta vare på de områder med høy kvalitet som også kan gi variert utfoldelse for de unge beboerne. (Det er usikkert om eller når dette området egner seg for bebyggelse. Med tilrettelegging og tilpasning kan muligens deler av dette, hvis nødvendig benyttes til f.eks nærings- eller offentlig formål i fremtiden). 3-FG02-Odden parkanlegg Arealet mellom eiendommene38/949 og 38/536 avsettes til offentlig parkområde. Dette arealet er hagen til den tidligere villaen som hadde navnet Sans Suosi (Sorgenfriparken). I tillegg kan kanten av eiendommen hvor det er utsikt ned til sentrum omdannes til et parkområde, med utsiktspunkter og benker, denne byparken kan f.eks kalles Utsikten. Tilgjengeligheten fra sentrum styrkes gjennom å sette opp et trappeanlegg. Denne kan få en naturlig kobling til kyststien. Kyststitrasee opprustes i området, det samme gjelder Ungdomsstranda. Parkområdet strekker seg helt ned til sjøkanten. Idrettsanlegg: 3- I01- Idrettsparken Eksisterende anlegg, nylig utbygget/utvidet (se beskrivelse grønnstruktur). Boligområder: 3-B01-Nilsemarka Eksisterende boligområde med konsentrert bebyggelse, kan bebygges mer. 3-B02- Nilsemarka Nytt område avsatt til boligformål (tidligere avsatt til næring) 3-B03- Ved skolene og Slemmestadveien Se beskrivelse av hensynssone. 3-B04- Nyveien Ødegårdsmarka Se egen omtale om området over. LNF-områder: 3-LNF01-Tåjeåsen I kommunedelplanen avsettes Tåjeåsen til LNF- området foreløpig med hensynssone/båndlegging for videre planlegging. Det er flere forhold i området som ikke er avklart / Utredet. Tåjeområdet er i tillegg et verdifullt område både med hensyn til geologi og botanikk, biologisk mangfold. 3-LNF02-Odden/Nesset husmannsplass Omtalt i forbindelse med hensynssoner 3-LNF03- Odden/Slemmestadåsen 3-LNF04- Slemmestadåsen Se områdebeskrivelse over. 12

13 Beskrivelse av hensynssoner ( 11-8) I hensynssoner gjelder hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Det kan være angitt flere soner for samme areal. I dette avsnittet beskrives disse sonene og det foreslås retningslinjer til noen av dem. Sikrings-, støy og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko( 8-11a) Støy langs Slemmestadveien, Rustadveien og Sundbyveien, rød sone Sikringssone Fremtidige stigning av havnivå Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse( 8-11c) Bevaring naturmiljø - geologi: Kjedekorall fra Langøya, tegning av Hedvig Østern. Bilder fra Geologimuseets hjemmeside Geologer og geologistudenter fra hele verden kommer til Slemmestad for å studere avsetninger i bergartene. Innenfor et ganske lite område finnes et rikt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid, bl.a. med rike fossilforekomster. Fra siste istid er det også bevart løsmasser som er viktig for landskapsutforming og jordbruk i Røyken. Slemmestad er en del av Oslofeltet. Dette ble dannet i slutten av jordens oldtid, for ca. 280 millioner år siden. På denne tiden førte vulkansk aktivitet til jordskjelv, og det ble dannet store synkeforkastninger. På grunn av disse, er det bevart smeltebergarter og avsetningsbergarter som kalkstein, skifer og sandstein. I avsetningsbergartene finnes fossiler. (Fra Geologimuseets hjemmeside) Generell retningslinje: Lokaliteter knyttet til verdifull geologi eller biologisk mangfold, som ligger i nærheten av områder med mye ferdsel vurderes inngjerdet for å sikre forekomsten mot slitasje. Sprengning, påfylling av masser, skjæringer m.v. for tilrettelegging for ferdsel (kanalisering) skal ikke forekomme i disse sonene. Noen av lokalitetene bør vurderes gitt en status som sikrer forekomstene eller artene bedre vern(eventuelt bør de vurderes i forhold til vern etter naturvernloven). Enkelte geologiske lokaliteter bør ikke vernes etter naturvernloven, men beskyttes på andre måter. Det er viktig for videre forskning at enkelt områder er tilgjengelig for mindre inngrep knyttet til fossil leting. Følgende områder er avsatt i planen: Slemmestadveien nord for Statoil Slemmestadveien sør for Statoil 13

14 Heimannsåsen, østsiden av veien mot nytt boligfelt. Det kan gjelde deler områder knyttet til skjæringen ved adkomstveien til boligfeltet samt hellingen mot nord på østsiden av den samme veien mot Vaterlandsveien Vaterlandsveien i svingen ved Slemmestad gård Lillelien /Skolebakken rasmark Bevaring biologisk mangfold: Bøbekken Det er avsatt 10 meter fra hver kant. Bevaring grønnstruktur: Havneparken Dette området er avsatt til hensynssone for å sikre natur og rekreasjonsverdier i sentrum av Slemmestad ved utløpet av Bøbekken. Området vil samtidig inngå i en reguleringsplan for sentrum av Slemmestad. Hensynssoner bygnings- og kulturmiljøer Bakgrunnen for disse vurderingene er en utredning utført av Jørn Jensen i Buskerud fylkeskommune. I denne utredningen ble rundt 130 bygninger på ca. 90 eiendommer vurdert og gitt lav, middels eller høy verneverdi. Planområdet ble delt inn i 15 kulturmiljøer også disse vurdert etter lav, middels og høy verdi. Kulturminner ble også registrert i forbindelse med dette arbeidet, alt dette er å finne på temakart og i rapporten, bygninger og bygningsmiljøer vurdering av verneverdi utredning til kommunedelplanen for Slemmestad. I den foreliggende planen er også enkeltbygninger med høy verneverdi avmerket på kartet med rødt. Av 15 kulturmiljøer har 9 fått høy verdi, disse er avmerket som hensynssone på kartet. (viser til utredning av Jørn Jensen BFK, se vedlegg) Liv Holmesland, bibliotekssjef er også kilde til noen av beskrivelsene. Forslag til retningslinjer: Verneverdig bebyggelse Ved nybygging skal det tas særlig hensyn til verneverdige bygninger, kulturmiljøer og kulturminner. Nye bygninger skal i høyde og utforming ta hensyn til områdets bebyggelsesstruktur, karakter og identitetsverdi. Ny bebyggelse skal fortrinnsvis trappes ned mot og tilpasses verneverdig bebyggelse. Nye tiltak skal ikke redusere områdets miljø- og verneverdi, men heller fremheve disse kvalitetene. Ved utbedring og vedlikehold skal opprinnelige og eldre bygningsdeler i størst mulig grad bevares og gjenbrukes i sin rette sammenheng. Ubebygd areal innenfor hensynssone bygnings- og kulturmiljøer: Ubebygd areal innenfor hensynssonen kan benyttes til oppføring av nye bygninger under forutsetning av at områdets miljø og verneverdi reduseres. Nybygg skal gis en utforming mht størrelse, form, materialbruk, detaljering og fargebruk som harmonerer med eller gir en meningsfull kontrast til eksisterende verneverdig struktur og bebyggelse i området. Bygninger merket med rødt på plankartet: Eksisterende bygg kan utbedres, moderniseres, ombygges og istandsettes under forutsetning av at form, volum, takform, materialbruk, fasader og annen detaljering opprettholdes eller i mest mulig grad tilbakeføres til opprinnelig utseende. Beskrivelse av hensynssonene: Slambassengene mulighet for transformasjon av industribygg 14

15 Slambasseng I og II. Ved Christiania Portland Cementfabrik (CPC) hadde man allerede fra 1913 fremstilt sement etter våt - metoden. Det vil si at kalkstein ble blandet med vann til slam i møllene. Fordelene ved våt - metoden var at støvplagen ble begrenset. I tillegg fikk produktet bedre og jevnere kvalitet siden råstoffet ble bedre blandet. Slammet inneholdt ca 70 % råmel og 30 % vann. I bassenget ble slammet holdt i bevegelse, eller rørt rundt ved hjelp av et rørverk en slags enorm mixmaster som hindret kalksteinen i å synke til bunnen og stivne. Slambassenget virket som et reservoar som hindret driftstans ved et eventuelt opphold i råmaterialleveransen eller problemer med ovnene som brant slammet til klinker. Slambasseng I ble bygget i 1950 og rommet opp til 5000m3 slam. Slambasseng II rommet hele 12000m3. Slambasseng I ble åpnet som galleri i september 2006 da kunstneren Svanhild Rohdin Tvedt stilte ut malerier her. Etter mange års planlegging og mer enn ett års hardt arbeid, ble drømmen hennes til virkelighet. Åpningsutstillingen av Vestregionprosjektet Kunst rett vest holdt til i slambassenget høsten DNB Nor som eier lokalene, er positive til at slambassenget blir brukt til kulturformål Siloene, nye og gamle mulighet for transformasjon Til lagring av ferdig sement - ulike kvaliteter i ulike siloer. Siloene rommet på det meste tonn til sammen. Siloene på kaien med det blå Norcem-merket er fra 1938, de største som er 70 m høye, er bygget i 1970-årene. De fleste er fortsatt i bruk til lagring av sement fra Brevik sementfabrikk før det transporteres videre til hele Østlandsområdet med bil. Siloene har vært og er fortsatt dominerende i bybildet i Slemmestad Administrasjonsbygningene mm Kontoret har fungert som administrasjonsbygg for sementfabrikken gjennom alle år. Opprinnelig en ett etasjes bygning med inngang fra bjerkelunden (der lastemaskinen nå står). Laboratoriet. Laboratoriet var fabrikkens hjerte. Her ble sementkvaliteten utprøvd gjennom kjemisk behandling, strekk- og trykkbelastning. Portnerstua. Gjennom denne måtte arbeiderne for å stemple inn og ut til arbeid. Bygget omkring 1920 og brukt frem til fabrikken ble nedlagt i Huset har i en periode på tallet fungert som turistkontor, senere har det også vært benyttet som atelier Store Slemmestad gård Både bygninger og kulturmiljø har fått høy verdi i utredning. Tunet på gården har ligget litt utradisjonelt til i forhold til innmark (utredning) på en tomt med god utsikt mot fjorden Tangogårda og Drosjebua (V5) Både bygninger og miljø har høy verdi. Er oppkalt etter Tango`n, snekkeren som bygget husene. Husene ble også kalt Rødgårda. Fem arbeiderboliger i tre bygget omkring 1900 i Vaterlandsveien. Husene ble opprinnelig bygget for fire familier. Nr 2 var i mange år stedet for utlevering av apotekervarer fra Asker Apotek. I nr 5 ble førsteetasjen benyttet som lasarett under krigen, hovedsakelig for barn med difteri og skarlagensfeber. I nr 6 holdt sykesøster Edith, senere søster Åse, til. Også tollere fra Oslo hadde kontor her i mange år. Slemmestad hadde hyppige skipsanløp fra Europa, Sør- og Nord-Amerika. Disse båtene fraktet ofte brennevin med for salg til folk i hele distriktet. Drosjebua Bua til`n Karl ble bygget i midten av 1930-årene. Funkis-taket kom etter krigen. Den har fungert som bensinstasjon, som varesentral for Schøyenbussene og som drosjebu Formannsgårda i Boligveien 4,6,7 og 9 nærmest sentrum Formannsgårdene, bygget mellom 1914 og 1919 utgjør et kulturmiljø med høy verneverdi, til tross for at enkeltbygningene har fått middels verdi, på grunn av at nye bygningsdeler ikke er tilbakeført til opprinnelig utseende.(utredning) 15

16 570-7 Brungårda Boligveien 11a, 11 b, 11c, 12,14,16 og 18 Brungårda bygget mellom 1914 og 1919 utgjør også et kulturmiljø med høy verneverdi til tross for at de fleste enkeltbygningene har fått middels verdi, en bygning med høy verdi. Disse ligger som naboer til barneskolen. Gjennom dette området planlegges en ny tverr/gangforbindelse Heimannsgårda Dette er et kulturmiljø med høy verneverdi, til tross for at enkeltbygningene fra 1910 har fått middels verdi, på grunn av at nye bygningsdeler ikke er tilbakeført til opprinnelig utseende.(utredning) Kirken og Heimen Heimen ble bygget av sementfabrikken og gitt som gave til Slemmestad arbeiderforening, det består av tre bygninger med til sammen 36 leiligheter bygget 1952, og 62. Heimen utgjør et helhetlig miljø i tilnærmet opprinnelig stand og regnes som viktig del av industrisamfunnet på Slemmestad. Slemmestad kirke ligger sør for Heimen og nær Bøbekken. Kirken ble bygget med bidrag fra sementfabrikken og innviet i 25.august Bygget etter tegninger av Ivar Næss. Slemmestad kirke og Heimen danner et lite miljø med store bygninger med god plass rundt. Området parkmessig opparbeidet Skolene Kulturmiljøet Skolene ligger på oversiden av Slemmestadveien på høyre side før man kommer opp til idrettsanlegget og ungdomsskolen. Både bygningene og kulturmiljøet regnes som svært verdifullt (jfr. Utredning). Det er også noe nyere boligbygg i området Odden/Nesset Eiendommen Odden ble bygd opp som et småbruk rundt 1800, både våningshus og uthus er bevart. Seinere ble eiendommen kjøpt av sementfabrikken, og blant annet brukt som sommerbolig for direktører ved fabrikken. Fra den tida er det bevart rester etter et spesielt hageanlegg ned mot fjorden. Kjemikerboligen, tegnet av arkitekt Esben Poulsson og bygd i 1947, funksjonærboligen på Casablanca fra 1941 og driftsbestyrerboligen på Nesset fra 1940 er alle tre gode eksempler på funkisstilen. Kultur- og naturverdiene gjør dette til et interessant område.(utredning Jørn jensen BFK) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet( 8-11a) Tåjeåsen Før det kan settes i gang tiltak i disse områdene må det utredes i forhold til annet lovverk; naturmangfoldsloven. I områdene er det forhold knyttet til geologi og biologisk mangfold som må utredes nærmere (se sammendrag utredninger, vedlegg) Odden Før det kan settes i gang tiltak i disse områdene må det utredes i forhold til annet lovverk; naturmangfoldsloven. I områdene er det forhold knyttet til geologi og biologisk mangfold som må utredes nærmere Næringsområder og båthavn Før det kan settes i gang tiltak, eventuelt utfylling i dette området må det konsekvensutredes i forhold til annet lovverk; forurensningsloven. I eksisterende områder må det ryddes opp i farlig avfall Området vest for idrettsbanen 16

17 Geologisk forekomst, området skal vernes etter naturvernloven Slemmestadveien gjennom planområdet Planlegge for etablering av gang-sykkelvei, kollektivfelt og kryssløsninger 17

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 Vedtatt 01.12.2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden

Detaljer

FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5

FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 Kystbyen Slemmestad 2030 FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 7. JUNI 2011 HØRINGSFORSLAG Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse del 3 Soner og delområder - forslag til arealbruk 4. februar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med

Detaljer

Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk

Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk Utkast, 5.januar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011

Planarbeid for Markveien. Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Planarbeid for Markveien Åpent informasjonsmøte 21.6.2011 Agenda Bakgrunn for arbeidet Planprosessen Rammer og føringer Overordnede myndigheter Aktuelle temaer i planarbeidet Opplysninger Spørsmål og synspunkter

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

Vedtakssak til politisk utvalg

Vedtakssak til politisk utvalg Vedtakssak til politisk utvalg Saksnummer: 11/33 Saksbehandler: Dagny Marie Bakke Organ: Kommuneplanutvalget 11.01.2011 Kommuneplanutvalget 17.02.2011 Eldrerådet 04.04.2011 Kommuneplanutvalget 16.06.2011

Detaljer

Urbant friluftsliv i Oslo

Urbant friluftsliv i Oslo Urbant friluftsliv i Oslo Oslo Europas sunne og grønne hovedstad Byen med sunt hjerte, grønne lunger og blå årer Historisk tilbakeblikk 1875-1916 - Oslo har et beplantningsvæsen - Hovedfokus er forskjønnelse

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HARESTUA SENTRUM PLAN NUMMER 0533 LUNNER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HARESTUA SENTRUM PLAN NUMMER 0533 LUNNER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR HARESTUA SENTRUM PLAN NUMMER 0533 LUNNER KOMMUNE Dato: 24.05.2011 Sist revidert: dd.mm.åååå Vedtatt av kommunestyret: dd.mm.åååå, sak nr. yy/zz. Roa Ordfører 1 Planens formål

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE Plankart datert 06.02.2014 Plan ID 201407 GENERELT 1 Det planlagte området er vist på

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Endret iht. 1 gangs behandling, utgave D, 26.11.2010 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

3 Fellesbestemmelser I tillegg til bestemmelser kommer felles bestemmelser som gjelder for hele området.

3 Fellesbestemmelser I tillegg til bestemmelser kommer felles bestemmelser som gjelder for hele området. REGULERINGSPLAN FOR GAMLE-HOKKSUND 28.11.2005 revidert 15.09.2006 og 26.04.07 egengodkjent 23.05.2007, mindre vesentlig endring, egengodkjent 04.06.2008 1 Det regulerte området vises på planen med reguleringsgrense.

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020 Kommunestyrets endelige vedtak 8. oktober 2008, 10. desember 2008, og 11. mars 2009. Juridiske bindende bestemmelser er uthevet med henvisning

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

perfekt beliggenhet Velkommen til Morbergtoppen - din plass i solen!

perfekt beliggenhet Velkommen til Morbergtoppen - din plass i solen! Solrike boligtomter En tilnærmet perfekt beliggenhet Like ovenfor idylliske Nærsnes og med nærhet til badeplasser og et yrende båtliv ligger Morbergtoppen. Du snører på deg skoene og tar deg en løpetur

Detaljer

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner:

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål og hensynssoner: 1 Generelt 1.1 I henhold til Plan- og bygningslovens 12-7 gjelder disse bestemmelsene for det regulerte området som er avgrenset med reguleringsgrenser på plankartet, datert 10.08.2011 og sist revidert

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune

Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune Forslag til reguleringsplan for Gressholman i Harstad kommune Beskrivelse m/bestemmelser hålogaland plankontor a/s Nessevegen 6, 9411 HARSTAD Tlf. 77 07 30 40 Fax. 77 07 35 58 haalogaland.plankontor@c2i.net

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Tegningssett vedrørende opprusting av Boligveien, Slemmestad

Tegningssett vedrørende opprusting av Boligveien, Slemmestad Tegningssett vedrørende opprusting av Boligveien, Slemmestad Side 1 av 1 A2 TEGNINGSLISTE Prosjekt: Boligveien 30.05.2012 Arkiv nr. Tegn. nr. Betegnelse Tegningsdato Revisjoner A B C D E F A1 Forside A2

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 Sammendrag delutredninger og temarapporter Kommunedelplan for Slemmestad Vedlegg til planbeskrivelse, 7.juni 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TROMSDALEN IDRETTSPARK (REVIDERT) - PLAN NR. 1832

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TROMSDALEN IDRETTSPARK (REVIDERT) - PLAN NR. 1832 Tromsø kommune BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TROMSDALEN IDRETTSPARK (REVIDERT) - PLAN NR. 1832 Dato: 26.06.2002 Dato for siste revisjon: 20.08.2014 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER Plankart datert 13.10.2014 Revidert 28.10.14 i hht. 1. gangs beh Plan ID 201405 GENERELT 1 Det planlagte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

Arkivkode: PLAN 1620201601

Arkivkode: PLAN 1620201601 1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN 1620201601 Arkivsaksnr: 16/1314 Gradering: Behandling: 77/16 Hovedutvalg for forvaltning 16.06.2016 / Hovedutvalg

Detaljer

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse Vestby Kommune Krusebyveien 82-84 Forslagstillers utkast til planbeskrivelse 1 Formål Bjerkeli Eiendom AS har inngått avtale med Norges Speiderforbund avdeling Vestby om kjøp av deres eiendom gnr 5 bnr

Detaljer

Verktøy i plan- og bygningsloven

Verktøy i plan- og bygningsloven Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap Riksantikvaren Line Bårdseng Verktøy Generelle bestemmelser Hensynssoner Retningslinjer Bestemmelser Samisk vannseide, Karasjok Busskuret

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 REGULERINGS REGULERINGSPLAN FOR GJUVSJÅ Revidert etter høring 08.08.02 Vedtatt i kommunestyret 29.08.02 1 BYGGEOMRÅDE ( 20-4 NR 1) 1.1 Plankrav: Før det gies tillatelse til fradeling eller til tiltak etter

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10. Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.2015 Sak: 128/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 14/35361 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE Plan-, bygg- og oppmålingsenheten

RØYKEN KOMMUNE Plan-, bygg- og oppmålingsenheten RØYKEN KOMMUNE Plan-, bygg- og oppmålingsenheten Forprosjekt til kommunedelplan for Slemmestad Røyken kommune Utkast 4. juni 2008 Forprosjekt rapport - Innhold Innledning Industristedet Slemmestad - Sementfabrikken

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde

Kulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde Kulturminnedokumentasjon Nesttunbrekka 86, boligområde Oktober 2012 1 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr/bnr 42/85 i Nesttunbrekka 86 i Bergen kommune, Fana bydel. Formålet med planen

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune. Planid: 01201204

REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune. Planid: 01201204 REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN FOR TVERRLIE 5 gnr. 56 bnr. 24, Nes kommune Planid: 01201204 Dato: 05.04.13 Sist revidert (dato): 25.02.14 Egengodkjent i kommunestyret 11.09.2014, sak 42/14 Tilhørende

Detaljer

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte 11.12.18 1. Hensikt 2. Avgrensning og definisjoner 3. Hovedpunkter forslag til retningslinjer 1. Hensikt Hensikten

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser

Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser Reguleringsplan for Skei Havneområde - Leka kommune Planbestemmelser Planens dato: 25.04.2000 Sist endret: 03.07.2000 Status: Revidert etter høring og vedtak i kommunestyre Bestemmelsene sist endret 03.07.2000

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

eneboligtomter til salgs www.malvik.kommune.no Tomteområdet i svebergmarka Naturskjønne omgivelser nærhet til flotte friluftsområder

eneboligtomter til salgs www.malvik.kommune.no Tomteområdet i svebergmarka Naturskjønne omgivelser nærhet til flotte friluftsområder eneboligtomter til salgs Tomteområdet i svebergmarka Naturskjønne omgivelser nærhet til flotte friluftsområder Beliggenhet: Området ligger mellom fjorden og E6 rett nord for Sveberg skole, med Trondheim

Detaljer

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Forslagsstiller: for Michael Z. Uchto Arendal kommune, mars 2011 0 DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Siste revisjonsdato

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse.

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FARTANGEN ( AVGRENSET AV E. SUNDTSGT., H. BØTTGERSGT., FARELVA OG FALKUMELVA ). DAT. 14/3-85. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 22.6.2012.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 22.6.2012. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Revidert i tråd med vedtak i kommunestyret 31.5.2012, sak nr. 12/37 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER. BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram

Detaljer

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE

HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til

Detaljer

Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen.

Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen. Reguleringsbestemmelser detaljplan for område ved Jentoftbukta, eiendom gnr: 11, bnr: 1, 14 og 19, i Sandnesdalen. Dato: 22.01.2013 Revidert: Det regulerte området, som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense,

Detaljer

Oppstart av reguleringsplanarbeid (jf. pbl. 12-8) OPPSTARTSMØTE REFERAT

Oppstart av reguleringsplanarbeid (jf. pbl. 12-8) OPPSTARTSMØTE REFERAT Deltakere: Geir Rødseth Utbygger Finn Dyb-Sandnes Utbygger, OBOS Synnøve Devold Arkitekt, Plot Grete Valen Blindheim Arkitekt, Plot John Fylling Plan og bygning Terje Bratholm Eidsvik Plan og bygning (ref.)

Detaljer

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.

Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om

Detaljer

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-

Detaljer

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM

OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM 1145 OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR STOKKE SENTRUM FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Vedtatt av Stokke kommunestyre den Hensikten med områdereguleringen er å legge til rette for videre planlegging og utvikling

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/489-66 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/489-66 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: L12 07/489-66 Dato: 22.01.2013 REGULERINGSPLAN FOR GNR. 45/11 - SOKN - PLANID: 2007 008 NY FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversiktskart

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Dato:... 01.12.2011 Dato for siste revisjon:... 05.10.2015 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... 26.08.2015

Dato:... 01.12.2011 Dato for siste revisjon:... 05.10.2015 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... 26.08.2015 Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER FOR SKIPSVERFTSTOMTA I SENTRUM - PLAN NR. 1498 Dato:... 01.12.2011 Dato for siste revisjon:... 05.10.2015 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... 26.08.2015

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 60, bnr.36, Sannarnes, Eigersund SAKEN GJELDER Planforslaget omfatter område HF i gjeldende kommuneplan. Formålet i planen er fremtidig byggeområde for fritidsbebyggelse

Detaljer

Romsås. senter. Grorud. senter

Romsås. senter. Grorud. senter 4 Romsås Romsås senter Grorud senter 32 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 4.1 Romsåsbyen Romsås historie Romsåsbyen sto ferdig bygget i 1974. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var

Detaljer

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner 05.03.2019 Aida Strand, Drammen kommune, Byplan Kulturminner, historikken 1960-tallet Diskusjon om tårnbygningene 1970-tallet Tanker om bevaring og betydningen

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign:

Føresegner. Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014. Endringar: Saknr. Dato: Sign: Føresegner Plan: Privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K-40 Planid: 20120109 Arkiv nr.: 12/2108 Utarbeidet av: Dato: 13.11.2014 Revisjon i prosess: 26.01.2015, 15,05.2015, 26.05.2015 Vedtak/stadfesting:

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13

GRØNLIA HYTTEFELT OMRÅDEREGULERING. Planbeskrivelse og bestemmelser. Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 OMRÅDEREGULERING GRØNLIA HYTTEFELT Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av Meldal kommunestyre 05.09.2013, saksnr. KS-051/13 Plannavn: Grønlia hyttefelt Nasjonal PlanID: 1636 20130003 Meldal kommune

Detaljer

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011

Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor

Detaljer

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3

Detaljer

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE

BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRÅTEN, BEGBY FREDRIKSTAD KOMMUNE Reguleringsplan datert: 10.02.03, rev 01.09.04 Reguleringsbestemmelser datert: 10.02.03, rev. 01.09.04 Planutvalgets vedtak,

Detaljer