Kystbyen Slemmestad 2030

Transkript

1 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse tema del 1 Sammendrag 2.februar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 3 Sammendrag... 4 Visjon for Slemmestad Planens hensikt... 4 Hovedgrep i planen... 4 Sonedeling, utbyggingsrekkefølge og bestemmelser... 4 Inndeling i delområder... 4 Bygge ut sentrum først bygge konsentrert... 4 Styrke eksisterende funksjonsdeling... 4 Bevare stedets identitet gjennom å verne karakteristisk bebyggelse og bygningsmiljøer... 5 Utnytte fjord og elv som ressurs... 5 Høy kvalitet på offentlige rom, bomiljøer og utearealer... 5 Tilrettelegge for næringsutvikling på flere områder... 5 Utvikle mer effektiv infrastruktur og kollektivtrafikk... 5 Avsette arealer til viktige fellesfunksjoner... 5 Bevare nære, verdifulle grøntarealer og friområder... 5 Ta vare på geologiske interessante lokaliteter med tanke på ettertiden Ta hensyn til miljøutfordringene... 5 Planområdet... 6 Sonedeling og delområder... 7 Inndeling i delområder... 7 Visjon og mål med planarbeidet... 8 Visjon for Slemmestad Målet med planen Planarbeidet rammer, bakgrunn og prosess Hvorfor kommunedelplan for Slemmestad Organisering og prosess Medvirkning i planleggingen Rammer og føringer Ny plan og bygningslov Gjeldende kommuneplan Slemmestad Kommuneplan og planstrategi Næringsplan for kommunen ROS analyse Konsekvensutredning Sentrumsutvikling, offentlige rom, gater og plasser Hovedmål Boligutvikling, bomiljø og universell utforming Hovedmål Uteoppholdsarealer

3 Forord Forslag til kommunedelplan for Slemmestad er nå kommet til fase høring og offentlig ettersyn. Innspill som måtte komme i høringsfasen vil bli bearbeidet og igjen fremlagt for politisk vedtak. Utarbeidelse av planen har hatt en lang og bred prosess som har gått over en periode på 2 ½ år. Et viktig moment i prosessen har vært den gode dialogen mellom kommunen og de store grunneierne. Hensikten med planen har vært å få til en helhetlig utvikling av Slemmestad som sentrum og vekstområde. Planen har også tittelen Kystbyen Slemmestad De viktige overordnede grepene for kommunen er å få en overordnet plan som gir føringer for utbyggingsrekkefølgen, rammer for utnyttelse, krav til utforming av reguleringsplaner, sikring av grøntsoner og miljø- og kulturskapende elementer for å nevne noen. Kommunedelplanens bestemmelser legger også opp til at en får en fleksibilitet rundt fremtidige reguleringsplaner og byggetiltak. Kommunedelplanen er bygget opp med en omfattende dokumentasjon. Del 1 sammendrag og planbeskrivelse temaer, Del 2 planbeskrivelse temaer forts, Del 3 Planbeskrivelse - Soner og delområder, forslag til arealbruk. Del 4 Bestemmelser. Plankart, temakart og konsekvensutredning samt delutredninger kommer i tilegg. Dokumentene vil være tilgjengelige fra kommunes hjemmeside Kommunen ser nå frem til de innspill som måte komme fra innbyggere, næringsliv og overordnede myndigheter. 3

4 Sammendrag Visjon for Slemmestad 2030 Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Planens hensikt Planens hensikt er å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig sentrumsutvikling, med fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling, og bomiljøer med høy kvalitet. Planen skal bidra til at stedet øker sin attraktivitet og styrker sitt omdømme. Arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser skal styrkes. Slemmestads sentrumsområde skal ha et pulserende, levende og mangfoldig liv som gir økt trivsel og livskvalitet for alle brukere. Hovedgrep i planen Sonedeling, utbyggingsrekkefølge og bestemmelser Formålet med inndeling i soner er å gi klare signaler om hvor man vil bygge ut først og hvor tett man vil bygge ut i de ulike områdene. (se kart med soner, merk: soner som angir utbyggingsrekkefølge og reguleringsbestemmelser er stort sette sammenfallende) Inndeling i delområder Planområdet er også delt inn i delområder for lettere å beskrive problemstillinger og foreslå tiltak. Soner og delområder fremkommer på illustrasjonskart. (se kart med delområder) Bygge ut sentrum først bygge konsentrert Planen legger opp til at man først konsentrere seg om å utvikle sentrum i Slemmestad. Utbyggingen starter i utbyggingssone 1, for senere å utvide sentrum ut i sone 2. Begrunnelsen for dette er at begrenset kapasitet på infrastruktur i dag setter klare grenser for utbygging i området de nærmeste årene. For å få høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom må utbyggingsprosjekter være med på å bidra til opparbeidelsen av dette. For å få til ønsket utvikling på lang sikt er det derfor viktig å få i gang utviklingen av sentrum først. Styrke eksisterende funksjonsdeling Planen foreslår å styrke eksisterende funksjonsdeling, gjennom å fokusere på prinsippet om de tre porter, dette underbygges gjennom begrepsbruk: Nyporten (dyrker det fornuftige): Ligger i området langs Slemmestadveien fra kommunegrensen med hovedfokus på krysset Vaterlandsveien /Slemmestadveien. Dette området preges i dag av næringsvirksomhet, dette er funksjoner som rendyrkes i dette området. Rortunet (dyrker det funksjonelle ): Dette området preges av nødvendige funksjoner som handel, private og offentlige service virksomheter og funksjoner. Havna (dyrker følelsene ): Sentrum ved havna preges i dag av nærheten til fjorden og de kvaliteter dette gir. Her er det grunnlag for å bygge videre på funksjoner knyttet til kultur og opplevelse. På disse tre stedene dyrkes ulike funksjoner på en måte som bidrar til at de tre bygger opp under hverandre istedenfor å konkurrere med hverandre, kontrastene mellom de ulike fokusområdene styrker hvert enkelt. Bruken av begrepet port henviser til tankegangen om en bymur med viktige adkomstpunkter gjennom ulike porter. Disse tre portene symboliserer og betoner tre viktige adkomster til Slemmestad gjennom en fiktiv bymur. Portene definerer den lille byen Slemmestad. 4

5 Bevare stedets identitet gjennom å verne karakteristisk bebyggelse og bygningsmiljøer Planen foreslår å bevare og/eller transformere en del av de mest betydningsfulle bygningene knyttet til industrivirksomheten i Slemmestad gjennom 100 år. Dette for å ivareta stedets identitet og særpreg. Utnytte fjord og elv som ressurs Utnytte mulighetene som åpner seg i forhold til nærheten til fjorden og til Bøbekken. Planen legger opp til økt fokus på å skape kvaliteter strandsonen og langs elva. Åpning av Bøbekken samt opprusting områdene rundt er fortsatt på agendaen, det åpnes imidlertid for å gjøre endringer i forhold til det forprosjektet som foreligger i dag. Høy kvalitet på offentlige rom, bomiljøer og utearealer Det skal planlegges for gode møteplasser og offentlige rom, gater, plasser og parker med høy kvalitet. God bomiljøer, og utearealer med høy kvalitet, i tilknytning til hver bolig. Tilrettelegge for næringsutvikling på flere områder Arenaer for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser skal styrkes. Utvikle mer effektiv infrastruktur og kollektivtrafikk Planen legger opp til å forbedre lokalt vegnett arbeide for opprusting av Slemmestadveien med bedre løsninger rundkjøringer med mer, samt tiltak som forbedrer trafikksikkerheten. Bedre kollektivtilbudet både med buss, tog(via matebusser) og båt Avsette arealer til viktige fellesfunksjoner Røykens befolkning passert høsten 2011, innbyggere. Ut fra prognoser og sannsynlighet forventes en stor befolkningsvekst i kommunen i årene som kommer. En stor del av denne veksten vil komme i Slemmestadområdet. Planen legger opp til å ivareta de økte behov for nødvendige fellesarealer som da etter hvert til komme. Bevare nære, verdifulle grøntarealer og friområder Når utbyggingspresset øker blir det stadig viktigere å sikre verdifulle arealer til rekreasjon og til nødvendige fellesfunksjoner. Det må derfor avsettes arealer som sikrer en robust grønnstruktur og som ivaretar behovene i en voksende befolkning. Trygg tilgang til lekeplasser for barn, gangsykkelstier er avgjørende. Nære grøntarealer, turområder og parker blir stadig viktigere. Ta vare på geologiske interessante lokaliteter med tanke på ettertiden. Enkelte områder avsettes til hensynssone geologi i planen. Det stilles dessuten krav til ytterligere undersøkelser av geologiske forhold i forbindelse med videre regulering i enkeltområder. Ta hensyn til miljøutfordringene Vil stille krav til utvikling av miljøvennlige energiløsninger. Det stilles krav til opprydding av forurensning og at det settes inn tiltak i forhold til eventuelle konsekvenser av klimaendringer. 5

6 Planområdet Røyken kommune passerte høsten innbyggere. Dette gjenspeiler en befolkningsvekst på omtrent 5000 innbyggere de siste 20 årene. Veksten i kommunen er høy i forhold til andre kommuner i Buskerud, men også på landsbasis. En av årsakene til den store veksten vi ser i kommunen er nærheten til Oslo samt til Asker og Bærum som er populære kommuner nær Oslo der prisnivået på boliger er relativt høyt. Prognoser for befolkningsutviklingen i Røyken tilsier at befolkningen vil øke og nærme seg frem mot 2030 i kommunen. For å kunne ta imot en slik befolkningsvekst i kommunen er det hverken mulig eller ønskelig å basere seg kun på bygging av eneboligfelter. Det vil gå ut over områder som i dag regnes som verdifulle landbruks - natur og friluftsområder. Ved å konsentrere veksten rundt kollektivknutepunktene er det mulig å ta imot et økt antall innbyggere uten å legge beslag på verdifulle områder. For å konsentrere veksten nær sentrum i kommunens største tettsted, er det nødvendig å tenke på tettere strukturer og dermed på bystruktur. Flyfoto viser avgrensning av planområdet, samt eiendommene til de største grunneierne. I dag bor omtrent 1/3 av Røykens befolkning i Slemmestadområdet. Med en befolkningsøkning på i hele kommunen frem mot 2030 kan dette tilsi en økning i Slemmestads befolkning på mellom 2500 og 5000 innbyggere. Dette er en naturlig utvikling av Stor - Oslo tettsted. Innenfor planområdet på ca 1580 dekar ( kvm) er det i dag registrert 819 boenheter og 1262 innbyggere. Det er noen store grunneeiere innenfor planområdet, der i blant Norcem, DnB NOR, Slemmestad brygge der kommunen er deleier. I tillegg besitter kommunen flere andre eiendommer i Slemmestad. Mye av disse arealene er i dag grøntarealer eller avsatt til veiformål. 6

7 Sonedeling og delområder Formålet med inndeling i soner er å gi klare signaler om hvor man vil bygge ut først og hvor tett man vil bygge ut i de ulike områdene. (se kart med soner, merk: soner som angir utbyggingsrekkefølge og reguleringsbestemmelser er stort sette sammenfallende) Inndeling i delområder Planområdet er også delt inn i delområder for lettere å beskrive problemstillinger og foreslå tiltak. Soner og delområder fremkommer på illustrasjonskart. (se kart med delområder) Sentrum - Vaterland - Fabrikkområdet ved havna - Fabrikktomta - Tåjestranda - Odden. - Næringsområdene langs Slemmestadveien og Eternittveien (Bjerkås). Rortunet og Boligveien - Heimannsåsen - Området Boligveien, Rortunet, Bøbekken og Odalsveien. Boligområder, idrett og grøntområder - Nyveien/ Ødegårdsmarka - Slemmestadåsen (ytterst på Odden og sørover). - Nilsemarka og ungdomsskolen - Tåjeåsen 7

8 Visjon og mål med planarbeidet Visjon for Slemmestad 2030 Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Visjonen for Slemmestad er forankret i stedets historie og dens identitet som industristed, samt i stedets unike beliggenhet. Betong som materiale er sterkt til stede og fungerer som et bindeledd til stedets industrihistorie. Geologien i området er også særpreget og unik. Slemmestad ligger sentralt i Oslofeltet (geologisk område), og det er mange svært interessante forekomster i området. Stolt industrihistorie - sementfabrikken 100 års - industrihistorie Et av hovedbudskapene i visjonene for Slemmestad er å ta var på stedets særegne identitet som industristed. Det som uttrykker denne identiteten sterkest er bygningene, både den rene industribebyggelsen, arbeiderboligene og de mer offentlige byggene. Byrommene, de små parkene, plassene og enkelte grøntdrag har også stor betydning som identitetsbærere. De mest sentrale og viktigste av disse bør bevares og utvikles for å ivareta nettopp identitet og særpreg. Tangogårda og badet. Foto: Ingrid Kirkerud Fabrikkbebyggelsen har også et stort potensial som transformasjonsobjekt. En vellykket transformasjon av deler av denne bebyggelsen kan vise seg å bli en stor attraksjon i seg selv. 8

9 Fabrikkbygninger på havna, sementsiloer slamsiloer og kran Prosjekt transformasjon: Slamsiloene bygges om til kunstsenter kunst i bassenget sidebyggene til atelier v/sivilarkitekt Ingrid Kirkerud. Utfordringene blir å finne de nye og riktige funksjon til denne bebyggelsen. I prosjektet Industri og identitet i endring lokaliter for transformasjon oppsummerer referansegruppen slik: Flere av lokalitetene vi har sett nærmere på, er også sefrak-registrerte. Dette gjelder blant annet Badet, Taxibua, Portvakta og Tangogårda. Disse bygningene er fullstendige og i god forfatning, og egner seg til varierende formål av mindre plasskrevende karakter. Bygningene har særpreg, egne navn og en plass i folks bevissthet. De kan brukes som de er - til kafé, restaurant, mindre utstillinger, kontor, museum - og gi identitet til tilstøtende plasser og nybygg. Det største transformasjonspotensialet finner vi imidlertid på fabrikktomta. Her blir det rom for tyngre funksjoner som hotell, geologi- og sementmuseum, bibliotek, auditorier, scenerom, kunsthall, svømmehall og treningssenter. Dette er funksjoner som krever stor grad av tilpasning, og møtet med en eksisterende struktur blir spesielt interessant. Størst egenverdi vil vi tillegge Slambassengene. Industripantheon har eksepsjonelle romlige og lydmessige kvaliteter, og er en attraksjon selv uten innhold. Med en bymessig utvikling av sentrum, og bedrede muligheter for kollektivtransport til Oslo og Drammen, kan Slambassengene utvikles som kunsthall på internasjonalt nivå. Spar dette gullet til noen gjør krav på det (som gull)! I første omgang ser vi for oss en transformasjon av kaiområdet, med hotell, gjestehavn, geologisenter, dykking og klatring? Her ligger i dag lastestasjon, dypvannskai, kantine, kontorer og siloer. Bygningene er sammensatte strukturer med varierende standard og anvendelighet, og gode utgangspunkt for gjendiktning og fortsettelser! 9

10 The Castle i London er Syd-Englands mest besøkte klatresenter, og holder til i en nedlagt pumpestasjon. Her finnes sjakter, store huler og piper som gjør det mulig å rappellere fra store høyder. I tilknytning til hovedrommet ligger også kafé som gjør senteret til et sted å være for å møte andre utover selve treningsøkten. Bilder fra nettsiden: Målet med planen Mål med planen er å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig sentrumsutvikling, med fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling, og bomiljøer med høy kvalitet. Planen skal bidra til at stedet øker sin attraktivitet og styrker sitt omdømme. Arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser skal styrkes. Slemmestads sentrumsområde skal ha et pulserende, levende og mangfoldig liv som gir økt trivsel og livskvalitet for alle brukere. 10

11 Planarbeidet rammer, bakgrunn og prosess Hvorfor kommunedelplan for Slemmestad I en kommunedelplan er det mulig for å gjøre planmessige vurderinger for et større område enn i en områdeplan eller en detaljert reguleringsplan. I Slemmestad er det behov for å se flere forhold i en større sammenheng det gjelder særlig for å få til en helhetlig plan for grønnstrukturen og transportsystem. I tillegg er det nødvendig å avsette areal til nødvendig fellesfunksjoner som det vil bli behov for i fremtiden. Det har også vært viktig å utrede verdien og betydningen av eksisterende bygninger og bygningsmiljø og å finne ut hvilke områder som har spesiell verdi med tanke på stedets spesielle historie og identitet. Organisering og prosess I Røyken kommunes handlingsplan for står det at kommunedelplan for Slemmestad skal basere seg på; en visjon om stedsutvikling basert på stedets naturgitte og kulturelle forutsetninger, som skal være med å fremelske kreativitet, positiv utvikling og unike levekår. Et forprosjekt ble utført våren Planprogram lå ute til høring/offentlig ettersyn i april - mai Planprogrammet ble endelig vedtatt 18.august Utredninger ble igangsatt samme høst og har pågått frem til våren Kommuneplanutvalget/formannskapet har fungert som styringsgruppe i planarbeidet planavdelingen rapporterer jevnlig til denne gruppen. Arbeidsgrupper har blitt benyttet på ulike måter og med ulike sammensetninger i løpet av planarbeidet. En referansegruppe har bestått av representanter fra ulike organisasjoner, lag, vel og foreninger, grunneiere og andre enkeltpersoner mfl. Et grunneierforum ble opprettet etter initiativ fra noen store grunneiere i området. kommunen og Røyken Næringsråd ar også deltatt i gruppen som har hatt jevnlig møter siden våren Medvirkning i planleggingen Kommunen har sørget for å involvere lokalbefolkningen i planprosessen i flere sammenhenger, både formelle, som høring og offentlig ettersyn og mer uformelle sammenhenger I forbindelse med forprosjektet til kommunedelplanen var representanter fra kommunen tilgjengelige på biblioteket to ettermiddager i mai Dette ble annonsert i lokalavisen. Vi mottok mange innspill, både muntlige og skriftlige fra lokalbefolkningen. Sentrale aktører, grunneiere og lokalbefolkning ble invitert til å delta på et seminar i Sekkefabrikken som ble arrangert 5. juni 2008 Barn og unge i Slemmestad har også, jfr. Rikspolitiske retningslinjer vedrørende barn og unges medvirkning i planprosesser, fått anledning til å komme til orde. Skoler og barnehager har registrert arealer som er av betydning for dem både i forbindelse med deres aktiviteter både på dagtid og i fritiden. Gjennom prosjektet Drømmefabrikken, et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Sekkefabrikken kulturhus har barn og unge fått mulighet for å formidle sine drømmer og ideer om fremtidens Slemmestad. Prosjektet ble gjennomført høsten Planprogrammet og planforslag lå ute til offentlig ettersyn i 6 uker i april - mai Da hadde lokalbefolkningen mulighet til å komme med skriftelige innspill. 11

12 Nytt seminar ble arrangert 11.juni 2010, på dette seminaret ble kommunens utredninger og temakart, samt grunneiernes ideskisser til utvikling av sine områder presentert både gjennom foredrag og i en utstilling. Denne utstillingen ble senere vist på rådhuset. Torsdag 14.oktober 2010 ble det arrangert et møte med en referansegruppe i Slemmestad, bestående av representanter fra ulike organisasjoner, lag, vel og foreninger. Rammer og føringer Ny plan og bygningslov Ny plandel i plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli Utarbeidelse av plan vil følge reglene i plan- og bygningsloven av Gjeldende kommuneplan Slemmestad I gjeldende kommuneplanen for ( ) er hele det gamle industriområdet både ved havna og fabrikktomten avsatt til fremtidig sentrumsområde. På fabrikktomten er det avsatt 300 leiligheter. I Tåjeåsen beliggende mellom Slemmestad sentrum og Bjerkås er det i gjeldende kommuneplan avsatt store arealer til bolig (150, blandet). Disse føringene er i forbindelse med kommunedelplanarbeidet lagt tilside for å være åpen for ta nye grep i forhold til en bærekraftig sted- og byutvikling. Kommuneplan og planstrategi Rullering av kommuneplanen er i gang. Kommuneplanstrategi vedtatt våren Næringsplan for kommunen Røyken har en overordnet plan for næringsutvikling i Næringsplan for Røyken Det er en kortfattet og konkret plan over mål og tiltak som vil føre til vekst i antall arbeidsplasser for kommunens innbyggere, gjennom en bevisst satsning på flere nye bedriftsetableringer og å beholde eksisterende bedrifter i kommunen. ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse Samfunnssikkerhet og beredskap ble utført i Røyken kommune i Konsekvensutredning Kommunedelplaner der det angis utbyggingsformål skal behandles i henhold til ( ) plan- og bygningslovens 4-2 planbeskrivelse og konsekvensutredning og Forskrift om konsekvensutredninger nr 855. Formålet er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn, ivaretas tidlig i planprosessen. I forbindelse med planforslag og KU skal virkninger av strategier og arealdisponeringer drøftes. Planens konsekvenser for resten av kommunen drøftes også. (se eget dok. KU) 12

13 Sentrumsutvikling, offentlige rom, gater og plasser Hovedmål Slemmestad sentrum er et attraktivt møtested; Utdrag fra Planprogrammet: Gater, plasser, parker og andre offentlige rom i Slemmestad utvikles med høy kvalitet, og byrommene skal være storstuen til de som bor i den lille byen. Folk skal ha mulighet for å bevege seg mellom forskjellige offentlige rom, for eksempel fra gaten og inn i kvartalet/gårdsrommet. Kvartalet er et halvoffentlig område til bruk først og fremst for beboerne i kvartalet, men også tilgjengelig for allmennheten. Herifra kan beboerne bevege seg inn i sitt private ute- og innerom, ute på trappa (egen trapp) eller ute på balkongen. Folk skal få muligheten for å se å bli sett i de offentlige rommene, samt mulighet til å trekke seg tilbake i de mer private områdene. For å skape gode møteplasser / uteområder i Slemmestad er følgende punkter viktig å ta hensyn til: trygge og gode trafikkløsninger sonedeling, mellom ulike trafikkanter; biler, busser, syklende, gående, rullestolbrukere etc. solide og gode materialer i gategulvet høy kvalitet hyppige innslag av grønt; blomster, busker og trær. mange og gode steder å sitte solide, funksjonelle og vakre gatemøbler; benker, belysning, lyktestolper, pullerter, sykkelstativ mm. kunst, skulpturer med mer tydelige skiller mellom private og offentlige soner klimatiske forhold god kontakt mellom inne- og utendørs arealer Estetikk i offentlige rom, gater, plasser og parker Landskapsarkitekt / foto: Nordconsult as, Sandvika Nedre Foss, Oslo Eksempel på utforming av offentlige rom. 13

14 I forbindelse med kommuneplanrulleringen 2011 er det planlagt å utarbeide en overordnet estetisk plan, en veileder som tar sikte på å bli et operativt redskap med veiledning og en kortfattet tekst med mer konkrete retningslinjer. I planen blir det utarbeidet fremtidige designløsninger. Det skal også utarbeides en designhåndbok slik at estetisk plan og designhåndbok overlapper hverandre. Designhåndboken vil i hovedsak være mer detaljert med forslag til produkter som egner seg i bestemte utvalgte områder. Det er i hovedsak produkter som for eksempel benker, sykkelstativ, rekkverk, søppelkasser, stammevern for trær, type belegningsstein, kantestein osv. Særtrekkene i Slemmestad og historien som preger stedet er det viktigste grunnlaget og føring for den estetiske utformingen. Valg av materialer som f.eks. betong har en sterk historisk forankring i Slemmestad. En videreføring av historien med design og ny teknologi vil være viktig, og transformasjon bør skje med klar forankring i de eksisterende strukturer i det gamle industriområdet. Slemmestads beliggenhet ved fjorden er en kvalitet, For å ivareta denne for allmennheten kan arealene langs fjorden utvikles med en sammenhengende havnepromenade. Havnepromenaden kan forbeholdes forgjengere og utformes med fokus på variasjon i kantene, flaten, rommet, bruken og aktivitetene. Med egenartet møblering og interessant tilnærming, utgjør havnepromenaden et godt og velegnet rekreasjonsområde. I tillegg vil det fungere som et sosialt møtested og en arena for publikumsrettede aktiviteter og virksomheter. Landskapsarkitekt/Foto: Grindaker AS Brygge Kadettangen, Sandvika i Bærum Eksempel på havnepromonade med unik møblering. Sjølyststranda byområde i Oslo: Eksempel på valg av flere type materialer satt sammen i forhold til kjørevei og gangvei som skaper interessant og praktiske avgrensninger. Lanskapsarkitekt/foto: Grindaker AS og Jiri Havran 14

15 Visjonene for Slemmestad innebærer at det legges til rette for et levende byliv i bygater med god utformning. Valg av type gatemateriale som asfalt med utsparinger i et annet materiale vil gjøre utrykket i bygaten mer variert og spennende. Gatebredder vil også bli vurdert samt på hvilken måte de myke trafikanter skal ledes igjennom byen. Hvilke gater som skal være trafikkerte, plassering av offentlige p-plasser og valg av gågater må vurderes. Vegetasjon er også et viktig element når det gjelder å skape intimitet, variasjon og trivsel. Vegetasjon skaper rom som både avgrenser gate- plassdannelser samt at den opptrer arkitektonisk og estetisk i sine omgivelser. Med forskjellig årstidsvariasjon i vegetasjon og beplantningen kan dette bli et spennende utrykk i by - og gatelivet i Slemmestad. Det kan benyttes tre forskjellig typer belysning; veibelysning, plassbelysning og effektbelysning. Veibelysning kan være fem meters master langs kjøre -gang og sykkelveier. Veibelysningen skal være i henhold til Statens Vegvesens retningslinjer. Plassbelysning er tenkt i form av parkarmaturer samt armaturer på fasade som vil kunne benyttes på utvalgte områder i form av torg plasser. Effektbelysning kan benyttes til for eksempel trær og andre objekter hvor det kan skapes et interessant og spennende utrykk. Lanskapsarkitekt/foto: Grindaker AS og Jiri Havran Arbeidersamfunnets plass Oslo. 15

16 Boligutvikling, bomiljø og universell utforming Hovedmål Slemmestad er et godt sted å bo for alle utdrag fra Planprogrammet Slemmestads særpreg som en liten by ved fjorden skal videreutvikles og raffineres ved at arealene langs sjøsiden gjøres tilgjengelige for kommunens innbyggere samt at byen åpnes mot fjorden. Sjøfronten med rekreasjonsarealer, kyststi og havnepromenader skal i hele sin lengde være offentlig tilgjengelig for ulike brukergrupper. Overordnet målsetning: Boligområdene i Slemmestad skal utformes slik at de fysiske omgivelser danner et godt bomiljø med trivsel for beboerne. Ved utforming av bomiljøene er følgende temaer viktige: - Bebyggelse og tetthet - Felles utearealer - Private utearealer i tilknytning til boligen - Klima og solforhold - Trafikksikkerhet og parkering - Universell utforming - Kriminalitetsforebygging Uteoppholdsarealer I boligområdene er gode uteoppholdsarealer avgjørende for bokvalitet og trivsel. Utearealene er viktige sosiale arenaer og har stor betydning for områdets identitet. I tillegg skaper utearealene romlighet og sikrer kvaliteter som lys og luft i bebyggelsen. I bymessige strøk er gode og tilstrekkelige utearealer en forutsetning for at boligområdene fungerer godt for alle beboergrupper, inkludert barnefamilier. Det er forellått flere lekeplasser innenfor planområdet, se eget temakart. Se kommuneplanen for utfyllende informasjon om krav til lekeplasser. 16