Kystbyen Slemmestad 2030

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kystbyen Slemmestad 2030"

Transkript

1 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse tema del 1 Sammendrag 2.februar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Forord... 3 Sammendrag... 4 Visjon for Slemmestad Planens hensikt... 4 Hovedgrep i planen... 4 Sonedeling, utbyggingsrekkefølge og bestemmelser... 4 Inndeling i delområder... 4 Bygge ut sentrum først bygge konsentrert... 4 Styrke eksisterende funksjonsdeling... 4 Bevare stedets identitet gjennom å verne karakteristisk bebyggelse og bygningsmiljøer... 5 Utnytte fjord og elv som ressurs... 5 Høy kvalitet på offentlige rom, bomiljøer og utearealer... 5 Tilrettelegge for næringsutvikling på flere områder... 5 Utvikle mer effektiv infrastruktur og kollektivtrafikk... 5 Avsette arealer til viktige fellesfunksjoner... 5 Bevare nære, verdifulle grøntarealer og friområder... 5 Ta vare på geologiske interessante lokaliteter med tanke på ettertiden Ta hensyn til miljøutfordringene... 5 Planområdet... 6 Sonedeling og delområder... 7 Inndeling i delområder... 7 Visjon og mål med planarbeidet... 8 Visjon for Slemmestad Målet med planen Planarbeidet rammer, bakgrunn og prosess Hvorfor kommunedelplan for Slemmestad Organisering og prosess Medvirkning i planleggingen Rammer og føringer Ny plan og bygningslov Gjeldende kommuneplan Slemmestad Kommuneplan og planstrategi Næringsplan for kommunen ROS analyse Konsekvensutredning Sentrumsutvikling, offentlige rom, gater og plasser Hovedmål Boligutvikling, bomiljø og universell utforming Hovedmål Uteoppholdsarealer

3 Forord Forslag til kommunedelplan for Slemmestad er nå kommet til fase høring og offentlig ettersyn. Innspill som måtte komme i høringsfasen vil bli bearbeidet og igjen fremlagt for politisk vedtak. Utarbeidelse av planen har hatt en lang og bred prosess som har gått over en periode på 2 ½ år. Et viktig moment i prosessen har vært den gode dialogen mellom kommunen og de store grunneierne. Hensikten med planen har vært å få til en helhetlig utvikling av Slemmestad som sentrum og vekstområde. Planen har også tittelen Kystbyen Slemmestad De viktige overordnede grepene for kommunen er å få en overordnet plan som gir føringer for utbyggingsrekkefølgen, rammer for utnyttelse, krav til utforming av reguleringsplaner, sikring av grøntsoner og miljø- og kulturskapende elementer for å nevne noen. Kommunedelplanens bestemmelser legger også opp til at en får en fleksibilitet rundt fremtidige reguleringsplaner og byggetiltak. Kommunedelplanen er bygget opp med en omfattende dokumentasjon. Del 1 sammendrag og planbeskrivelse temaer, Del 2 planbeskrivelse temaer forts, Del 3 Planbeskrivelse - Soner og delområder, forslag til arealbruk. Del 4 Bestemmelser. Plankart, temakart og konsekvensutredning samt delutredninger kommer i tilegg. Dokumentene vil være tilgjengelige fra kommunes hjemmeside Kommunen ser nå frem til de innspill som måte komme fra innbyggere, næringsliv og overordnede myndigheter. 3

4 Sammendrag Visjon for Slemmestad 2030 Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Planens hensikt Planens hensikt er å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig sentrumsutvikling, med fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling, og bomiljøer med høy kvalitet. Planen skal bidra til at stedet øker sin attraktivitet og styrker sitt omdømme. Arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser skal styrkes. Slemmestads sentrumsområde skal ha et pulserende, levende og mangfoldig liv som gir økt trivsel og livskvalitet for alle brukere. Hovedgrep i planen Sonedeling, utbyggingsrekkefølge og bestemmelser Formålet med inndeling i soner er å gi klare signaler om hvor man vil bygge ut først og hvor tett man vil bygge ut i de ulike områdene. (se kart med soner, merk: soner som angir utbyggingsrekkefølge og reguleringsbestemmelser er stort sette sammenfallende) Inndeling i delområder Planområdet er også delt inn i delområder for lettere å beskrive problemstillinger og foreslå tiltak. Soner og delområder fremkommer på illustrasjonskart. (se kart med delområder) Bygge ut sentrum først bygge konsentrert Planen legger opp til at man først konsentrere seg om å utvikle sentrum i Slemmestad. Utbyggingen starter i utbyggingssone 1, for senere å utvide sentrum ut i sone 2. Begrunnelsen for dette er at begrenset kapasitet på infrastruktur i dag setter klare grenser for utbygging i området de nærmeste årene. For å få høy kvalitet på infrastruktur og offentlige rom må utbyggingsprosjekter være med på å bidra til opparbeidelsen av dette. For å få til ønsket utvikling på lang sikt er det derfor viktig å få i gang utviklingen av sentrum først. Styrke eksisterende funksjonsdeling Planen foreslår å styrke eksisterende funksjonsdeling, gjennom å fokusere på prinsippet om de tre porter, dette underbygges gjennom begrepsbruk: Nyporten (dyrker det fornuftige): Ligger i området langs Slemmestadveien fra kommunegrensen med hovedfokus på krysset Vaterlandsveien /Slemmestadveien. Dette området preges i dag av næringsvirksomhet, dette er funksjoner som rendyrkes i dette området. Rortunet (dyrker det funksjonelle ): Dette området preges av nødvendige funksjoner som handel, private og offentlige service virksomheter og funksjoner. Havna (dyrker følelsene ): Sentrum ved havna preges i dag av nærheten til fjorden og de kvaliteter dette gir. Her er det grunnlag for å bygge videre på funksjoner knyttet til kultur og opplevelse. På disse tre stedene dyrkes ulike funksjoner på en måte som bidrar til at de tre bygger opp under hverandre istedenfor å konkurrere med hverandre, kontrastene mellom de ulike fokusområdene styrker hvert enkelt. Bruken av begrepet port henviser til tankegangen om en bymur med viktige adkomstpunkter gjennom ulike porter. Disse tre portene symboliserer og betoner tre viktige adkomster til Slemmestad gjennom en fiktiv bymur. Portene definerer den lille byen Slemmestad. 4

5 Bevare stedets identitet gjennom å verne karakteristisk bebyggelse og bygningsmiljøer Planen foreslår å bevare og/eller transformere en del av de mest betydningsfulle bygningene knyttet til industrivirksomheten i Slemmestad gjennom 100 år. Dette for å ivareta stedets identitet og særpreg. Utnytte fjord og elv som ressurs Utnytte mulighetene som åpner seg i forhold til nærheten til fjorden og til Bøbekken. Planen legger opp til økt fokus på å skape kvaliteter strandsonen og langs elva. Åpning av Bøbekken samt opprusting områdene rundt er fortsatt på agendaen, det åpnes imidlertid for å gjøre endringer i forhold til det forprosjektet som foreligger i dag. Høy kvalitet på offentlige rom, bomiljøer og utearealer Det skal planlegges for gode møteplasser og offentlige rom, gater, plasser og parker med høy kvalitet. God bomiljøer, og utearealer med høy kvalitet, i tilknytning til hver bolig. Tilrettelegge for næringsutvikling på flere områder Arenaer for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser skal styrkes. Utvikle mer effektiv infrastruktur og kollektivtrafikk Planen legger opp til å forbedre lokalt vegnett arbeide for opprusting av Slemmestadveien med bedre løsninger rundkjøringer med mer, samt tiltak som forbedrer trafikksikkerheten. Bedre kollektivtilbudet både med buss, tog(via matebusser) og båt Avsette arealer til viktige fellesfunksjoner Røykens befolkning passert høsten 2011, innbyggere. Ut fra prognoser og sannsynlighet forventes en stor befolkningsvekst i kommunen i årene som kommer. En stor del av denne veksten vil komme i Slemmestadområdet. Planen legger opp til å ivareta de økte behov for nødvendige fellesarealer som da etter hvert til komme. Bevare nære, verdifulle grøntarealer og friområder Når utbyggingspresset øker blir det stadig viktigere å sikre verdifulle arealer til rekreasjon og til nødvendige fellesfunksjoner. Det må derfor avsettes arealer som sikrer en robust grønnstruktur og som ivaretar behovene i en voksende befolkning. Trygg tilgang til lekeplasser for barn, gangsykkelstier er avgjørende. Nære grøntarealer, turområder og parker blir stadig viktigere. Ta vare på geologiske interessante lokaliteter med tanke på ettertiden. Enkelte områder avsettes til hensynssone geologi i planen. Det stilles dessuten krav til ytterligere undersøkelser av geologiske forhold i forbindelse med videre regulering i enkeltområder. Ta hensyn til miljøutfordringene Vil stille krav til utvikling av miljøvennlige energiløsninger. Det stilles krav til opprydding av forurensning og at det settes inn tiltak i forhold til eventuelle konsekvenser av klimaendringer. 5

6 Planområdet Røyken kommune passerte høsten innbyggere. Dette gjenspeiler en befolkningsvekst på omtrent 5000 innbyggere de siste 20 årene. Veksten i kommunen er høy i forhold til andre kommuner i Buskerud, men også på landsbasis. En av årsakene til den store veksten vi ser i kommunen er nærheten til Oslo samt til Asker og Bærum som er populære kommuner nær Oslo der prisnivået på boliger er relativt høyt. Prognoser for befolkningsutviklingen i Røyken tilsier at befolkningen vil øke og nærme seg frem mot 2030 i kommunen. For å kunne ta imot en slik befolkningsvekst i kommunen er det hverken mulig eller ønskelig å basere seg kun på bygging av eneboligfelter. Det vil gå ut over områder som i dag regnes som verdifulle landbruks - natur og friluftsområder. Ved å konsentrere veksten rundt kollektivknutepunktene er det mulig å ta imot et økt antall innbyggere uten å legge beslag på verdifulle områder. For å konsentrere veksten nær sentrum i kommunens største tettsted, er det nødvendig å tenke på tettere strukturer og dermed på bystruktur. Flyfoto viser avgrensning av planområdet, samt eiendommene til de største grunneierne. I dag bor omtrent 1/3 av Røykens befolkning i Slemmestadområdet. Med en befolkningsøkning på i hele kommunen frem mot 2030 kan dette tilsi en økning i Slemmestads befolkning på mellom 2500 og 5000 innbyggere. Dette er en naturlig utvikling av Stor - Oslo tettsted. Innenfor planområdet på ca 1580 dekar ( kvm) er det i dag registrert 819 boenheter og 1262 innbyggere. Det er noen store grunneeiere innenfor planområdet, der i blant Norcem, DnB NOR, Slemmestad brygge der kommunen er deleier. I tillegg besitter kommunen flere andre eiendommer i Slemmestad. Mye av disse arealene er i dag grøntarealer eller avsatt til veiformål. 6

7 Sonedeling og delområder Formålet med inndeling i soner er å gi klare signaler om hvor man vil bygge ut først og hvor tett man vil bygge ut i de ulike områdene. (se kart med soner, merk: soner som angir utbyggingsrekkefølge og reguleringsbestemmelser er stort sette sammenfallende) Inndeling i delområder Planområdet er også delt inn i delområder for lettere å beskrive problemstillinger og foreslå tiltak. Soner og delområder fremkommer på illustrasjonskart. (se kart med delområder) Sentrum - Vaterland - Fabrikkområdet ved havna - Fabrikktomta - Tåjestranda - Odden. - Næringsområdene langs Slemmestadveien og Eternittveien (Bjerkås). Rortunet og Boligveien - Heimannsåsen - Området Boligveien, Rortunet, Bøbekken og Odalsveien. Boligområder, idrett og grøntområder - Nyveien/ Ødegårdsmarka - Slemmestadåsen (ytterst på Odden og sørover). - Nilsemarka og ungdomsskolen - Tåjeåsen 7

8 Visjon og mål med planarbeidet Visjon for Slemmestad 2030 Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Visjonen for Slemmestad er forankret i stedets historie og dens identitet som industristed, samt i stedets unike beliggenhet. Betong som materiale er sterkt til stede og fungerer som et bindeledd til stedets industrihistorie. Geologien i området er også særpreget og unik. Slemmestad ligger sentralt i Oslofeltet (geologisk område), og det er mange svært interessante forekomster i området. Stolt industrihistorie - sementfabrikken 100 års - industrihistorie Et av hovedbudskapene i visjonene for Slemmestad er å ta var på stedets særegne identitet som industristed. Det som uttrykker denne identiteten sterkest er bygningene, både den rene industribebyggelsen, arbeiderboligene og de mer offentlige byggene. Byrommene, de små parkene, plassene og enkelte grøntdrag har også stor betydning som identitetsbærere. De mest sentrale og viktigste av disse bør bevares og utvikles for å ivareta nettopp identitet og særpreg. Tangogårda og badet. Foto: Ingrid Kirkerud Fabrikkbebyggelsen har også et stort potensial som transformasjonsobjekt. En vellykket transformasjon av deler av denne bebyggelsen kan vise seg å bli en stor attraksjon i seg selv. 8

9 Fabrikkbygninger på havna, sementsiloer slamsiloer og kran Prosjekt transformasjon: Slamsiloene bygges om til kunstsenter kunst i bassenget sidebyggene til atelier v/sivilarkitekt Ingrid Kirkerud. Utfordringene blir å finne de nye og riktige funksjon til denne bebyggelsen. I prosjektet Industri og identitet i endring lokaliter for transformasjon oppsummerer referansegruppen slik: Flere av lokalitetene vi har sett nærmere på, er også sefrak-registrerte. Dette gjelder blant annet Badet, Taxibua, Portvakta og Tangogårda. Disse bygningene er fullstendige og i god forfatning, og egner seg til varierende formål av mindre plasskrevende karakter. Bygningene har særpreg, egne navn og en plass i folks bevissthet. De kan brukes som de er - til kafé, restaurant, mindre utstillinger, kontor, museum - og gi identitet til tilstøtende plasser og nybygg. Det største transformasjonspotensialet finner vi imidlertid på fabrikktomta. Her blir det rom for tyngre funksjoner som hotell, geologi- og sementmuseum, bibliotek, auditorier, scenerom, kunsthall, svømmehall og treningssenter. Dette er funksjoner som krever stor grad av tilpasning, og møtet med en eksisterende struktur blir spesielt interessant. Størst egenverdi vil vi tillegge Slambassengene. Industripantheon har eksepsjonelle romlige og lydmessige kvaliteter, og er en attraksjon selv uten innhold. Med en bymessig utvikling av sentrum, og bedrede muligheter for kollektivtransport til Oslo og Drammen, kan Slambassengene utvikles som kunsthall på internasjonalt nivå. Spar dette gullet til noen gjør krav på det (som gull)! I første omgang ser vi for oss en transformasjon av kaiområdet, med hotell, gjestehavn, geologisenter, dykking og klatring? Her ligger i dag lastestasjon, dypvannskai, kantine, kontorer og siloer. Bygningene er sammensatte strukturer med varierende standard og anvendelighet, og gode utgangspunkt for gjendiktning og fortsettelser! 9

10 The Castle i London er Syd-Englands mest besøkte klatresenter, og holder til i en nedlagt pumpestasjon. Her finnes sjakter, store huler og piper som gjør det mulig å rappellere fra store høyder. I tilknytning til hovedrommet ligger også kafé som gjør senteret til et sted å være for å møte andre utover selve treningsøkten. Bilder fra nettsiden: Målet med planen Mål med planen er å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig sentrumsutvikling, med fremtidsrettet bolig- og næringsutvikling, og bomiljøer med høy kvalitet. Planen skal bidra til at stedet øker sin attraktivitet og styrker sitt omdømme. Arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser skal styrkes. Slemmestads sentrumsområde skal ha et pulserende, levende og mangfoldig liv som gir økt trivsel og livskvalitet for alle brukere. 10

11 Planarbeidet rammer, bakgrunn og prosess Hvorfor kommunedelplan for Slemmestad I en kommunedelplan er det mulig for å gjøre planmessige vurderinger for et større område enn i en områdeplan eller en detaljert reguleringsplan. I Slemmestad er det behov for å se flere forhold i en større sammenheng det gjelder særlig for å få til en helhetlig plan for grønnstrukturen og transportsystem. I tillegg er det nødvendig å avsette areal til nødvendig fellesfunksjoner som det vil bli behov for i fremtiden. Det har også vært viktig å utrede verdien og betydningen av eksisterende bygninger og bygningsmiljø og å finne ut hvilke områder som har spesiell verdi med tanke på stedets spesielle historie og identitet. Organisering og prosess I Røyken kommunes handlingsplan for står det at kommunedelplan for Slemmestad skal basere seg på; en visjon om stedsutvikling basert på stedets naturgitte og kulturelle forutsetninger, som skal være med å fremelske kreativitet, positiv utvikling og unike levekår. Et forprosjekt ble utført våren Planprogram lå ute til høring/offentlig ettersyn i april - mai Planprogrammet ble endelig vedtatt 18.august Utredninger ble igangsatt samme høst og har pågått frem til våren Kommuneplanutvalget/formannskapet har fungert som styringsgruppe i planarbeidet planavdelingen rapporterer jevnlig til denne gruppen. Arbeidsgrupper har blitt benyttet på ulike måter og med ulike sammensetninger i løpet av planarbeidet. En referansegruppe har bestått av representanter fra ulike organisasjoner, lag, vel og foreninger, grunneiere og andre enkeltpersoner mfl. Et grunneierforum ble opprettet etter initiativ fra noen store grunneiere i området. kommunen og Røyken Næringsråd ar også deltatt i gruppen som har hatt jevnlig møter siden våren Medvirkning i planleggingen Kommunen har sørget for å involvere lokalbefolkningen i planprosessen i flere sammenhenger, både formelle, som høring og offentlig ettersyn og mer uformelle sammenhenger I forbindelse med forprosjektet til kommunedelplanen var representanter fra kommunen tilgjengelige på biblioteket to ettermiddager i mai Dette ble annonsert i lokalavisen. Vi mottok mange innspill, både muntlige og skriftlige fra lokalbefolkningen. Sentrale aktører, grunneiere og lokalbefolkning ble invitert til å delta på et seminar i Sekkefabrikken som ble arrangert 5. juni 2008 Barn og unge i Slemmestad har også, jfr. Rikspolitiske retningslinjer vedrørende barn og unges medvirkning i planprosesser, fått anledning til å komme til orde. Skoler og barnehager har registrert arealer som er av betydning for dem både i forbindelse med deres aktiviteter både på dagtid og i fritiden. Gjennom prosjektet Drømmefabrikken, et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Sekkefabrikken kulturhus har barn og unge fått mulighet for å formidle sine drømmer og ideer om fremtidens Slemmestad. Prosjektet ble gjennomført høsten Planprogrammet og planforslag lå ute til offentlig ettersyn i 6 uker i april - mai Da hadde lokalbefolkningen mulighet til å komme med skriftelige innspill. 11

12 Nytt seminar ble arrangert 11.juni 2010, på dette seminaret ble kommunens utredninger og temakart, samt grunneiernes ideskisser til utvikling av sine områder presentert både gjennom foredrag og i en utstilling. Denne utstillingen ble senere vist på rådhuset. Torsdag 14.oktober 2010 ble det arrangert et møte med en referansegruppe i Slemmestad, bestående av representanter fra ulike organisasjoner, lag, vel og foreninger. Rammer og føringer Ny plan og bygningslov Ny plandel i plan- og bygningslov trådte i kraft 1. juli Utarbeidelse av plan vil følge reglene i plan- og bygningsloven av Gjeldende kommuneplan Slemmestad I gjeldende kommuneplanen for ( ) er hele det gamle industriområdet både ved havna og fabrikktomten avsatt til fremtidig sentrumsområde. På fabrikktomten er det avsatt 300 leiligheter. I Tåjeåsen beliggende mellom Slemmestad sentrum og Bjerkås er det i gjeldende kommuneplan avsatt store arealer til bolig (150, blandet). Disse føringene er i forbindelse med kommunedelplanarbeidet lagt tilside for å være åpen for ta nye grep i forhold til en bærekraftig sted- og byutvikling. Kommuneplan og planstrategi Rullering av kommuneplanen er i gang. Kommuneplanstrategi vedtatt våren Næringsplan for kommunen Røyken har en overordnet plan for næringsutvikling i Næringsplan for Røyken Det er en kortfattet og konkret plan over mål og tiltak som vil føre til vekst i antall arbeidsplasser for kommunens innbyggere, gjennom en bevisst satsning på flere nye bedriftsetableringer og å beholde eksisterende bedrifter i kommunen. ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse Samfunnssikkerhet og beredskap ble utført i Røyken kommune i Konsekvensutredning Kommunedelplaner der det angis utbyggingsformål skal behandles i henhold til ( ) plan- og bygningslovens 4-2 planbeskrivelse og konsekvensutredning og Forskrift om konsekvensutredninger nr 855. Formålet er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn, ivaretas tidlig i planprosessen. I forbindelse med planforslag og KU skal virkninger av strategier og arealdisponeringer drøftes. Planens konsekvenser for resten av kommunen drøftes også. (se eget dok. KU) 12

13 Sentrumsutvikling, offentlige rom, gater og plasser Hovedmål Slemmestad sentrum er et attraktivt møtested; Utdrag fra Planprogrammet: Gater, plasser, parker og andre offentlige rom i Slemmestad utvikles med høy kvalitet, og byrommene skal være storstuen til de som bor i den lille byen. Folk skal ha mulighet for å bevege seg mellom forskjellige offentlige rom, for eksempel fra gaten og inn i kvartalet/gårdsrommet. Kvartalet er et halvoffentlig område til bruk først og fremst for beboerne i kvartalet, men også tilgjengelig for allmennheten. Herifra kan beboerne bevege seg inn i sitt private ute- og innerom, ute på trappa (egen trapp) eller ute på balkongen. Folk skal få muligheten for å se å bli sett i de offentlige rommene, samt mulighet til å trekke seg tilbake i de mer private områdene. For å skape gode møteplasser / uteområder i Slemmestad er følgende punkter viktig å ta hensyn til: trygge og gode trafikkløsninger sonedeling, mellom ulike trafikkanter; biler, busser, syklende, gående, rullestolbrukere etc. solide og gode materialer i gategulvet høy kvalitet hyppige innslag av grønt; blomster, busker og trær. mange og gode steder å sitte solide, funksjonelle og vakre gatemøbler; benker, belysning, lyktestolper, pullerter, sykkelstativ mm. kunst, skulpturer med mer tydelige skiller mellom private og offentlige soner klimatiske forhold god kontakt mellom inne- og utendørs arealer Estetikk i offentlige rom, gater, plasser og parker Landskapsarkitekt / foto: Nordconsult as, Sandvika Nedre Foss, Oslo Eksempel på utforming av offentlige rom. 13

14 I forbindelse med kommuneplanrulleringen 2011 er det planlagt å utarbeide en overordnet estetisk plan, en veileder som tar sikte på å bli et operativt redskap med veiledning og en kortfattet tekst med mer konkrete retningslinjer. I planen blir det utarbeidet fremtidige designløsninger. Det skal også utarbeides en designhåndbok slik at estetisk plan og designhåndbok overlapper hverandre. Designhåndboken vil i hovedsak være mer detaljert med forslag til produkter som egner seg i bestemte utvalgte områder. Det er i hovedsak produkter som for eksempel benker, sykkelstativ, rekkverk, søppelkasser, stammevern for trær, type belegningsstein, kantestein osv. Særtrekkene i Slemmestad og historien som preger stedet er det viktigste grunnlaget og føring for den estetiske utformingen. Valg av materialer som f.eks. betong har en sterk historisk forankring i Slemmestad. En videreføring av historien med design og ny teknologi vil være viktig, og transformasjon bør skje med klar forankring i de eksisterende strukturer i det gamle industriområdet. Slemmestads beliggenhet ved fjorden er en kvalitet, For å ivareta denne for allmennheten kan arealene langs fjorden utvikles med en sammenhengende havnepromenade. Havnepromenaden kan forbeholdes forgjengere og utformes med fokus på variasjon i kantene, flaten, rommet, bruken og aktivitetene. Med egenartet møblering og interessant tilnærming, utgjør havnepromenaden et godt og velegnet rekreasjonsområde. I tillegg vil det fungere som et sosialt møtested og en arena for publikumsrettede aktiviteter og virksomheter. Landskapsarkitekt/Foto: Grindaker AS Brygge Kadettangen, Sandvika i Bærum Eksempel på havnepromonade med unik møblering. Sjølyststranda byområde i Oslo: Eksempel på valg av flere type materialer satt sammen i forhold til kjørevei og gangvei som skaper interessant og praktiske avgrensninger. Lanskapsarkitekt/foto: Grindaker AS og Jiri Havran 14

15 Visjonene for Slemmestad innebærer at det legges til rette for et levende byliv i bygater med god utformning. Valg av type gatemateriale som asfalt med utsparinger i et annet materiale vil gjøre utrykket i bygaten mer variert og spennende. Gatebredder vil også bli vurdert samt på hvilken måte de myke trafikanter skal ledes igjennom byen. Hvilke gater som skal være trafikkerte, plassering av offentlige p-plasser og valg av gågater må vurderes. Vegetasjon er også et viktig element når det gjelder å skape intimitet, variasjon og trivsel. Vegetasjon skaper rom som både avgrenser gate- plassdannelser samt at den opptrer arkitektonisk og estetisk i sine omgivelser. Med forskjellig årstidsvariasjon i vegetasjon og beplantningen kan dette bli et spennende utrykk i by - og gatelivet i Slemmestad. Det kan benyttes tre forskjellig typer belysning; veibelysning, plassbelysning og effektbelysning. Veibelysning kan være fem meters master langs kjøre -gang og sykkelveier. Veibelysningen skal være i henhold til Statens Vegvesens retningslinjer. Plassbelysning er tenkt i form av parkarmaturer samt armaturer på fasade som vil kunne benyttes på utvalgte områder i form av torg plasser. Effektbelysning kan benyttes til for eksempel trær og andre objekter hvor det kan skapes et interessant og spennende utrykk. Lanskapsarkitekt/foto: Grindaker AS og Jiri Havran Arbeidersamfunnets plass Oslo. 15

16 Boligutvikling, bomiljø og universell utforming Hovedmål Slemmestad er et godt sted å bo for alle utdrag fra Planprogrammet Slemmestads særpreg som en liten by ved fjorden skal videreutvikles og raffineres ved at arealene langs sjøsiden gjøres tilgjengelige for kommunens innbyggere samt at byen åpnes mot fjorden. Sjøfronten med rekreasjonsarealer, kyststi og havnepromenader skal i hele sin lengde være offentlig tilgjengelig for ulike brukergrupper. Overordnet målsetning: Boligområdene i Slemmestad skal utformes slik at de fysiske omgivelser danner et godt bomiljø med trivsel for beboerne. Ved utforming av bomiljøene er følgende temaer viktige: - Bebyggelse og tetthet - Felles utearealer - Private utearealer i tilknytning til boligen - Klima og solforhold - Trafikksikkerhet og parkering - Universell utforming - Kriminalitetsforebygging Uteoppholdsarealer I boligområdene er gode uteoppholdsarealer avgjørende for bokvalitet og trivsel. Utearealene er viktige sosiale arenaer og har stor betydning for områdets identitet. I tillegg skaper utearealene romlighet og sikrer kvaliteter som lys og luft i bebyggelsen. I bymessige strøk er gode og tilstrekkelige utearealer en forutsetning for at boligområdene fungerer godt for alle beboergrupper, inkludert barnefamilier. Det er forellått flere lekeplasser innenfor planområdet, se eget temakart. Se kommuneplanen for utfyllende informasjon om krav til lekeplasser. 16

Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk

Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk Utkast, 5.januar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse 7.juni 2011 HØRINGSFORSLAG Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 Vedtatt 01.12.2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden

Detaljer

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er

Detaljer

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5

FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 Kystbyen Slemmestad 2030 FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 7. JUNI 2011 HØRINGSFORSLAG Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by

Detaljer

BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE 4.februar.2011

BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE 4.februar.2011 Kystbyen Slemmestad 2030 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE 4.februar.2011 Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet Kommunestyret Planprogram for detaljregulering for Rortunet gnr/bnr 38/176 og 40/95 m.fl.

SAKSFREMLEGG. Formannskapet Kommunestyret Planprogram for detaljregulering for Rortunet gnr/bnr 38/176 og 40/95 m.fl. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 12/3791 Saksbehandler: Ann Kristin Røset Organ: Møtedato: Formannskapet 17.09.2013 Kommunestyret 17.10.2013 Planprogram for detaljregulering for Rortunet gnr/bnr 38/176 og 40/95

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan. DETALJREGULERING BODØSJØEN B4 Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan. Sjekklisten har med de samme punkter som innholdsfortegnelsen i MAL planbeskrivelse. Planlegger tar med de forhold som er relevant

Detaljer

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune ATTRAKTIVE VIKERSUND Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune 1. Hva er gjort siden sist? Tema i dag Informasjon om planprosessen Fagrapporter Det arbeides med reguleringsplan 2. Hvilke muligheter ser vi

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa

Detaljer

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes Folkemøte på Hadsel rådhus 28/2-2017 i kommunestyresalen. Innlegg v/ spesialrådgiver Hans Chr. Haakonsen v/ plan og utviklingsavdelingen Hensikten med innlegget

Detaljer

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Konsekvenser av planforslaget framgår av tabell nedenfor, foruten i planbeskrivelsen generelt. Konsekvensene av KDP for Lade og Leangen er utredet med bakgrunn

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2 Nr. Tema Kontroll Sammendrag Bakgrunn. Hensikten med planen. Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold. Tidligere vedtak i saken. Utbyggingsavtaler.5 Krav om konsekvensutredning? Planprosessen. Medvirkningsprosess,

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Tema som er spesielle krav for den enkelte kommune er angitt med kursiv. Tema som skal tas med/ikke tas med avklares i oppstartsmøte. 1 Sammendrag 2 Bakgrunn

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Det gode liv på dei grøne øyane

Det gode liv på dei grøne øyane Det gode liv på dei grøne øyane Hvordan skal vi sammen skape framtidens Rennesøy? Bli med! Si din mening. for Rennesøy kommune Det gode liv på dei grøne øyane Prosess Foto: Siv Hansen Rennesøy kommune

Detaljer

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017 Kommunedelplan for bynære områder Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017 Kommunedelplan for de bynære områdene (KDPB) Opprinnelig del av Lenvik kommunes arealplan vedtatt i

Detaljer

Innlandsbykonferansen 2012

Innlandsbykonferansen 2012 Innlandsbykonferansen 2012 Presentasjon av fortettingsstudie Lillehammer Nord - «Lillehammers nye bydel» v/gunhild Stugaard Kommuneplanen 2011-2024 Boligbygging i planperioden Kommunens totale boligbehov

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områderegulering for del av Hankøsundet, Fredrikstad kommune Dato: 01.07.2010 Sist revidert: 1.0. Innledning Hankøsundområdet har store naturgitte kvaliteter og er et svært attraktivt

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Lynghaugtjernet Kommuneplanens arealdel om bydelssentrene: «Attraktivt, mangfoldig og urbant møtested for bydelen»

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Bakgrunn, hensikt og mål HENSIKT OG HOVEDFOKUS MED EN STRATEGISK PLAN FOR HOVINBYEN - Oppfølging av forslag til

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 02.07.2014 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer

Detaljer

Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune

Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune Forslag til Planprogram Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune Foto: Ortofoto fra Norge i bilder Forord Foreliggende dokument er et forslag til planprogram og utarbeides som

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom

VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom VPOR - Veiledende plan for offentlige rom et planverktøy for kvalitet i uterom Plannettverk: Hordaland Fylkeskommune 25.09.14 v/ Ruth M C Holme Dammann Nolly planen over Roma viser de felles rom og når

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER SAKSFRAMLEGG Ark: L12 Arkivsaksnr.: 16/29 l.nr. 16/5987 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato Søndre Land Kommunestyret Rådhuset 20.06.2016 Saksbehandler: Renate Vestbakken Sak: REGULERINGSPLAN

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del Plannummer: 201506 Planbeskrivelse Vedtatt i Molde kommunestyre sak 49/16, 19.5.2016 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeid... 3 1.1 Hensikt

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel

Planprogram for kommuneplanens arealdel Høringsutkast Planprogram for kommuneplanens arealdel Dato. 23.05.2013 1 Innhold 1. Formål og bakgrunn... 3 Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel... 3 Om planprogrammet... 3 Kort

Detaljer

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 14.5.14 Helge Etnestad Presentasjon Mandat Utfordringer Bærekraftig lokalsamfunn i Horten Gruppedialog/ idédugnad Veien videre ny samling høsten -14

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kulturminneprosjektet 2011-2013 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 Røyken Tlf 31 29 60 00 postmottak@royken.kommune.no www.royken.kommune.no

Detaljer

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE

OMREGULERING NEXANS I. Detaljregulering PLANBESKRIVELSE OMREGULERING NEXANS I Detaljregulering PLANBESKRIVELSE Halden Arkitektkontor, 15. desember 2011 INNHOLD 1.0 BAKGRUNN.. s. 3 2.0 OVERORDNET PLANSTATUS.. s. 3 3.0 REGULERINGSSTATUS.. s. 4 4.0 PLANFORSLAGET

Detaljer

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ

LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ 2. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN...

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel. Forslag

Planprogram for kommuneplanens arealdel. Forslag Forslag 19.09.2013 Innhold 1. Formål og bakgrunn... 4 Formål og bakgrunn for rulleringen av kommuneplanens arealdel... 4 Om planprogrammet... 4 Kort om innholdet i kommuneplanens arealdel... 4 2. Viktige

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS, REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM Utredning ved Pir II AS, 19.06.2013 Fra planprogrammet: s1 Bakgrunnsinformasjon og premisser Kommuneplanens arealdel, parkeringsveilederen (4.12.2012): Utsnitt kommuneplanens

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Saksbehandler: Hjørdis Vatsvåg Arkiv: PLAID 354 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Hjørdis Vatsvåg Arkiv: PLAID 354 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hjørdis Vatsvåg Arkiv: PLAID 354 Arkivsaksnr.: 14/9608-29 Dato: 05.05.2015 26/370 M.FL. - DRAMMEN GLASSVERK - OMRÅDEREGULERING - 1.GANGSBEHANDLING AV PLANPROGRAM MED TILHØRENDE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byggesak og bydeler Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: 17.03.2009 Saksnr.: 200608220/25

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Konsekvensutredninger overordnede planer

Konsekvensutredninger overordnede planer Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2016/447-1 Arkiv: L12 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: 02.03.2016 Endring av reguleringsplan for Risør sentrumforslagsstiller: Risør kommune Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA Tema Arbeid med veilederen Byrom som infrastruktur og kvalitet i utearealer Refleksjoner rundt begrepet

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan

Detaljer

Hvilket samfunn skal vi bli?

Hvilket samfunn skal vi bli? Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer