EKSAMENSFORSIDE. Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM

Transkript

1 EKSAMENSFORSIDE Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM Kandidatnummer: 324 Emnekode/-navn: Utdanning: Bacheloroppgave / BIB3900 Bibliotek og informasjonsvitenskap Dato innlevert: Antall sider, inkl eksamensforsiden: 54 Vedrørende fusk eller forsøk på fusk X Jeg har gjort meg kjent med forskrift om studier og eksamen ved HiOA: Fusk og er klar over at dette blir sett alvorlig på og kan medføre strenge sanksjoner X Denne besvarelsen: er utført av personen som fyller ut dette skjemaet, eller av gruppens medlemmer dersom dette er et gruppearbeid har ikke vært brukt til en annen eksamen/innlevering ved dette eller andre læresteder innenlands eller utenlands gjengir ikke tidligere eller andres arbeid uten å ha oppgitt kilde har oppgitt alle kilder og referanse i litteraturlisten * sett en X her i

2 324 Fremtidsdebatten En argumentasjonsanalyse av debattinnlegg om biblioteket i den digitale tidsalderen Bacheloroppgave 2016 Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ii

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Problemstilling Valg av tema og metode Oppgavens struktur Teori Relevant forskning Bakgrunnslitteratur Tekstbegrepet Analyse av avistekster Debattinnlegg som sjanger Brodersen et als argumentasjonsanalyse Metode Valg av metode Utfordringer ved samfunnsvitenskapelige undersøkelser og tekstanalyse Valg av argumentasjonsanalyse som metode Beskrivelse av analysemetoden Tilpasning av Brodersen et als metode Utvelgelse av debattinnlegg Kommentarer til metoden i etterkant av analysen Analyse Analyse av Kai A. Olsens «Trenger vi Universitetsbiblioteket?» Sammendrag Hovedsynspunkt Oppstilling av Olsens argumentasjon Formulering av argumentene Vurdering av resonnement: troverdighet Analyse av Kristian Meisingsets «Bibliotekene står for fall» Sammendrag av teksten Hovedsynspunkt Oppstilling av Meisingsets argumentasjon Formulering av argumentene Vurdering av resonnement: tetthet Analyse av Anne Hustads «Gårsdagens bibliotek eller dagens?» iii

4 4.3.1 Sammendrag Hovedsynspunkt Oppstilling av Hustads argumentasjon Formulering av argumentene Vurdering av resonnement: slark Analyse av Martin Kristoffer Bråthens «Fra fremtidens skraphaug» Sammendrag Hovedsynspunkt Oppstilling av Bråthens argumentasjon Formuleringer av resonnementene Vurdering av resonnement: utvalg av holdbarhetsargumenter Drøfting Olsen og Hustad Sammenstilling av argumentasjonen Vurdering av Hustads svar Meisingset og Bråthen Sammenstilling av argumentasjonen Vurdering av Bråthens svar Konklusjon Litteraturliste Vedlegg iv

5 1 Innledning 1.1. Bakgrunn De siste årene har bibliotek stadig vært et tema for debatt i det norske samfunnet. Et kjent eksempel er debatten som oppsto i 2015 i forbindelse med byggingen av Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika. Etter at det nye byrådet ønsket å vurdere kostnadene ved et nytt bibliotekbygg, kom forfattere, bibliotekarer, politikere og mange andre på banen med debattinnlegg og ledere som ble trykket i landet største aviser (Fossen, 2015; Jenssen, 2015; Madsen, 2015; Pedersen, 2015). Dette var en debatt som favnet brett og vekket engasjement hos mange, og som utviklet seg til å handle bibliotekets innhold og funksjon i samfunnet. I 2015 oppsto det også debatt rundt Deichmanske biblioteks ansettelse av personer uten bibliotekfaglig bakgrunn. Etter at det ble lyst ut stillinger uten krav om fagutdannelse, ble det blant annet skrevet kronikker i Klassekampen (Danielsen, 2015; Moe & Iversen, 2015). Denne debatten kan karakteriseres som mer profesjonsrettet og smal, da den handlet om hvilken kompetanse bibliotekene faktisk har behov for, og fikk ikke like stor oppmerksomhet. Denne oppgaven vil ta for seg innspill fra to debatter som vekket en del engasjement fra ulikt hold, nemlig diskusjonen om bibliotekets fremtid i den digitale tidsalderen. I en tid da så å si alle aspekter ved samfunnet påvirkes av digitaliseringen har en av historiens viktigste informasjonsforvaltere, biblioteket, også blitt sterkt berørt. Fra å være et av de selvfølgelige stedene for uthenting av informasjon, har biblioteket i dag en rekke utfordrere som konkurrerer om denne oppgaven. Informasjon kan søkes fram på Google, og bøker og artikler kan lastes ned og leses på skjerm. Bibliotekene har derfor måttet tilpasse seg en ny hverdag, og jobber stadig med utvikling og endring (Dillon, 2012; Mathews, 2014; Stoffle, Renaud & Veldof, 2015). Debattene som skal undersøkes utspilte seg siste halvdel i Den første ble utløst av informatikkprofessor Kai A. Olsens innlegg «Trenger vi Universitetsbiblioteket?» (2012). Dette ble publisert på Aftenposten.no , og trykket i Aftenposten Morgen Olsen argumenterte for at man ikke lenger har behov for fagbibliotekene ved landets utdannelsesinstitusjoner når bøker og artikler enkelt kan digitaliseres og søkes fram. Den andre debatten ble utløst i forbindelse med forhandlinger om en avtale av e-bokutlån i folkebibliotekene. Forhandlingene (mellom Forfatterforeningen og Forleggerforeningen på den ene siden og blant andre Norsk bibliotekforening på den andre) hadde pågått i halvannet år, og man slet 1

6 med å få på plass rammebetingelsene. Siden Åndsverksloven ikke nevnte e-bøker, hadde bibliotekene heller ingen rettigheter til å drive med digitale utlån (Møller, 2012). Direktør i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, ønsket ikke å forhaste en e-bokavtale, da han mente at man da kunne havne i samme situasjon som i Sverige og Danmark. I Danmark hadde forlagene trukket 4000 titler etter at bibliotekenes tjeneste ereolen.dk hadde blitt for populær (Ericson, 2012). I Sverige hadde betal-per-lånsmodellen også ført til store problemer, da den ga bibliotekene betalingsproblemer og førte til at forlagene måtte sette karantene på nyutgivelser (Møller, 2012). I Norge så man for seg å ta i bruk en lisensmodell, men det vanskelig å finne en løsning som gjorde at hverken bibliotekene, forlagene eller forfatterne ville tape på det. Med utgangspunkt i e-bokproblematikken skrev Kristian Meisingset innlegget «Bibliotekene står for fall». Dette ble publisert på Aftenposten.no Innlegget hadde tidligere blitt publisert på Minervanett.no, nettsiden til det konservative tidsskriftet Minerva, der Meisingset var kulturredaktør. Meisingsets argumentasjon gikk ut på at bibliotekene sto i veien for å få på plass en god e-boktjeneste, og konkluderte med at de hørte til på «historiens skraphaug» (Meisingset, 2012a). 1.2 Problemstilling Begge disse innleggene førte til debatter i media. Debattene fikk flere ledd, da både Olsen og Meisingset skrev svar til motinnleggene. Temaet fikk med andre ord avisdekning over en tidsperiode i slutten av Denne typen medieoppmerksomhet kan ha en potensiell samfunnsmessig påvirkningskraft, og det gjør det interessant å undersøke tekstene som skapte den. Hvordan er de bygget opp, og hvordan argumenteres det? Flere yrkesgrupper skrev svar til både Meisingset og Olsen. Mange av disse var bibliotekarer, representantene for institusjonen som ble utfordret. Selv om det er viktig å ha støtte fra flere ulike hold i samfunnet, er det til syvende og sist viktig at medlemmer fra biblioteksektoren kan forsvare sitt eget felt. Det ble derfor mest interessant å lese de debattinnleggene som ble skrevet av representanter for dette feltet. Hvilke argumenter valgte de å følge opp, og hvordan blir dette gjort? Problemstillingen for oppgaven er derfor denne: Hvordan argumenteres det i utvalgte innlegg fra to debatter om bibliotekenes fremtid, og hvordan forholder svarinnleggene seg til den opprinnelige argumentasjonen? Som man kan se vil denne oppgaven altså ta for seg argumentasjon. Formuleringen «Hvordan argumenteres det» viser til at argumentasjonen vil undersøkes i dybden. Oppgavens metode er med 2

7 andre ord argumentasjonsanalyse. På grunn av begrensninger i bacheloroppgavens omfang, er det gjort et lite utvalg av tekster som grunnlag for analysen. Dette reflekteres i formuleringen av problemstillingen. 1.3 Valg av tema og metode Grunnen til jeg har valgt å utføre argumentasjonsanalyse av debattinnlegg i denne oppgaven, er at jeg anser det som et viktig tema å kunne noe om i forbindelse med bibliotekarprofesjonen. I årene som kommer, er det sannsynlig at bibliotekene vil være tema for nye debatter. Bibliotekene har lenge jobbet med å utvikle tilbud tilpasset dagens behov. I 2013 ble Lov om folkebibliotek endret slik at den skulle reflektere bibliotekenes formål i tiden framover. En av endringene ble gjort i formålsparagrafen, der man inkluderte setningen «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt» (Folkebibliotekloven, 1985, 1). Mange folkebibliotek jobber i dag aktivt for å omdefinere hva folk legger i begrepet «bibliotek». Et eksempel er Deichmanskes arbeid med Tøyenbiblioteket i Fagbibliotekene har også gjennomgått endringer, og mange har i dag et fokus på pedagogikk, gjennom veiledning og utvikling av brukernes informasjonskompetanse (LaGuardia, 2012). Det er likevel her noe av problemet ligger. Selv om bibliotekene ønsker å endre folks oppfatning av hva de gjør og hvilke verdier de skaper, har mange likevel et gammeldags syn på hva et bibliotek er (Anglada, 2014, s. 609). Folkebibliotekene er en av de kommunale tjenestene som får høyest score på grad av tilfredshet i Innbyggerundersøkelsen (Direktoratet for forvaltning og IKT, 2015). Biblioteksjef Kristin Danielsen har hevdet at denne graden av fornøydhet imidlertid fort fører til likegyldighet og at mange ikke er klar over hva bibliotekene tilbyr (Tennes, 2015). Dette gjør det viktig å være i stand til å kunne formulere gode svar til kritiske utsagn om bibliotekene. En måte gjøre det på er å kunne analysere argumentasjonen som brukes, og forsøke å rekonstruere forfatterens resonnement. Da vil man være bedre rustet til å tilbakevise feil, og kommentere eventuelle logiske brister i argumentasjonen. Alle profesjoner og sektorer vil fra tid til annen måtte forsvare seg i offentlige debatter, men som nevnt anser jeg det for å være sannsynlig at biblioteksektoren blir nødt til å gjøre det igjen. 3

8 1.4 Oppgavens struktur Oppgaven følger en vanlig struktur med innledning, teori, metode, analyse, drøfting og konklusjon. I teorikapitlet vil det gjøres rede for relevant forskning, og begreper og litteratur som har blitt benyttet i arbeidet. I metodekapitlet vil det diskuteres valg av metode, og analysemetoden vil gjøres rede for. Analysekapitlet er strukturert slik at hvert debattinnlegg får sitt eget kapittel, med sammendrag, valg av hovedsynspunkt, oppstilling av argumentasjonen og kommentarer til argumentene. I drøftingskapitlet vil debattinnleggene sees i lys av hverandre, og svarinnleggene vil vurderes kort. Konklusjonen oppsummerer hovedfunnene. 2 Teori 2.1 Relevant forskning Selv om jeg har utført flere grundige søk etter forskning og litteratur som kunne være relevant for denne oppgaven, har jeg funnet relativt lite. Det finnes mange avhandlinger og studentoppgaver som tar for seg ulike typer argumentasjonsanalyse, men det er ingen som bruker det i bibliotekfaglig sammenheng. Derfor har jeg ikke hatt noen konkrete forskningsartikler å støtte meg på når jeg utførte metoden, men i stor grad måttet stake ut veien selv. Potensielle årsaker til at det ikke er utført så mye forskning på akkurat dette kan være at det ikke er tradisjon for det i bibliotekfaget. Siden det er et relativt lite fagfelt, er det begrenset hvor stort spenn det er i metodene som benyttes i forskningssammenheng. Bibliotekforskning kan ha mange innfallsvinkler, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og realistiske, men det finnes nok en rekke uprøvde metoder. Det har imidlertid blitt utført noe forskning på bibliotek og presse. Et eksempel er arbeidet til italienske Anna Galluzzi, professor i bibliotek og informasjonsvitenskap ved Universitetet i Roma. I boka Libraries and public perception: a comparative analysis of the European press (2014a) beskriver hun hvordan hun har brukt analyse av pressetekster som metode for å finne ut hvordan offentligheten oppfattet bibliotekene i perioden , etter at finanskrisen rammet Europa (2014a, s. 21) Målet med undersøkelsen var å finne ut hvilke emner som ble mest diskutert i pressen, og om det var store forskjeller på hva de ulike europeiske landene og avisene diskuterte (2014b, s. 46). Galluzzi samlet inn svært mange artikler (41611) og kategoriserte og undersøkte de mest relevante (3659) (2014b, s. 50). Arbeidet gjorde henne i stand til å undersøke framstillinger av bibliotek systematisk. 4

9 Galluzzi kom blant annet fram til at Frankrike er det eneste landet der nasjonalbibliotek omtales mer en folkebibliotek, at det skrives mest om fagbibliotek i Storbritannia, og at de mest utbredte emnene som omtales i biblioteksammenheng er politiske/strategiske (28 %), nedleggelse av biblioteker (17 %) og digitalisering (11 %) (2014b, s. 59). I tillegg til slike oversiktsundersøkelser, har det blitt utført analyser av debatter om bibliotekene. Et eksempel på dette er Åse Hedemarks avhandling Det föreställda folkbiblioteket: En diskursanalytisk studie av biblioteksdebatter i svenska medier (2009). Hedemark undersøkte her hvilke forestillinger om folkebibliotek som kom til uttrykk i debatter i media i det angitte tidsrommet og hva som karakteriserte diskursene som preget debatten. Hun undersøkte også hvilke posisjoner de ulike aktørene i debattene hadde, og hva som kjennetegnet relasjonene mellom ulike posisjoner og diskurser (Hedemark, 2009, s. 17). Hedemarks formål med avhandlingen var altså å studere bibliotekdebatter i media. Hun diskuterer massemedienes rolle som kognitive autoriteter (2009, s. 13), og hvilken innflytelse media faktisk kan ha. Denne innflytelsen kan ha konsekvenser for bibliotekenes legitimitet i samfunnet, og politiske beslutninger som påvirker biblioteksektoren (Hedemark, 2009, s. 16). I sitt forskningsarbeid kom Hedemark fram til rådende diskurser for de ulike tiårene hun studerte. Den viktigste var den hun kaller «Den bokliga diskursen», som går igjen i debattene i hele perioden fra (Hedemark, 2009, s. 153). Galluzzi og Hedemarks forskning er eksempler på ulike tilnærminger til å undersøke bibliotek i media. Der Galluzzi gir et bredt bilde av tilstanden i Europa med et systematisk oppsett, undersøker Hedemark mer i dybden hvilke diskurser som har vært gjeldene i Sverige over tid. Min tilnærming er annerledes, da jeg fokuserer på noen få tekster i en bestemt debatt. Årsakene til at jeg ikke valgte diskursanalyse eller breddeundersøkelser vil gjøres rede for i det kommende metodekapitlet. 2.2 Bakgrunnslitteratur Tekstbegrepet Begrepet tekst brukes mange forskjellige steder på mange forskjellige måter. Yann De Caprona skriver i Norsk etymologisk ordbok at tekst kommer av det latinske textus, som betyr sammenføying eller vev. Tekst betyr derfor ifølge ham «veving, sammenføyning av ord» (Caprona, 2013, s. 642). Professor i medievitenskap Jostein Gripsrud beskriver dette som en «vev av tegn», en tett sammenknytning av enkeltelementer til en helhet (2015, s. 128). Disse tegnene har hver for seg flere 5

10 mulige betydninger, og kan også settes sammen på måter som øker antall tolkningsmuligheter (2015, s. 140). Gripsrud bruker begrepet polysemi, eller betydningsmangfold, for å beskrive dette. Mary Brekke skiller mellom snevre og vide tekstdefinisjoner (Brekke, 2006). Den vide definisjonen «alt er tekst/språk» gir for eksempel rom for å undersøke og tolke ulike fenomener med samfunnsvitenskapelige redskaper. Dette kan gi en god inngang til forskning på blant annet sosiale situasjoner, hendelser, kunstuttrykk m.m. (Brekke, 2006, s. 20). I min oppgave vil jeg imidlertid arbeide med tekster i ordets mer tradisjonelle forstand, og velger å bruke definisjonen: «tekst må være sammenhengende, ha et overordnet emne, være en del av en kommunikativ handling og basere seg på en tekstnorm eller en sjanger» (Vagle et al., gjengitt etter Brekke, 2006, s. 19). Denne forutsetter en rekke ting. For det første må teksten ha en mer eller mindre klar sammenheng. Sammenhengen kan skapes av mye forskjellig, blant annet struktur, samlende emne m.m. For det andre legger den vekt på at kommunikasjon/samhandling mellom mennesker er en viktig del tekster (2006, s. 20). Teksten må ha en kommunikativ funksjon, og være meningsbærende. Denne meningen kan godt komme av sammenhengen teksten forekommer i konteksten (Brekke, 2006, s. 21). Denne sammenhengen er situasjonell, knyttet til den konkrete kommunikasjonssituasjonen teksten forekommer i, samt kulturelt betinget (2006, s. 21). Tekst blir altså ikke til i et vakuum (Brekke, 2006, s. 22) Brodersen et al, 2007, s. 76). Tekster står i forbindelse med andre tekster, enten de distanserer seg fra dem eller er videreføringer av dem (2007, s. 76). Like viktig som teksten selv er lesningen av den. Gripsrud definerer lesing som «legering», å føre sammen ulike elementer til en helhet (2015, s. 140). Dette er ikke en passiv aktivitet, men bruk av leserens forståelseskompetanse for å skape mening (2015, s. 141). Leseren møter teksten med en sin forståelse av verden, og bruker denne når hun tolker tegnene i teksten. Dette er en hermeneutisk forståelse av lesning, basert på filosofen Hans-Georg Gadamers hermeneutikkbegrep. Gadamer hevdet at det ikke finnes noen sikker begynnelse, eller et trygt grunnlag for all forståelse (Krogh, Theil, Iversen, Reinton & Egeland, 1998, s. 234). Forståelse er kontekstavhengig, kulturelt og sosialt. Et viktig begrep her er fordommer. Fordommer betyr i denne sammenheng alle de «dommer» man har gjort seg opp, summen av livserfaringer og kunnskap man har når man møter en tekst. Ifølge Gadamer er ikke fordommer noe negativt, men noe som endres i møte med ny kunnskap. Forståelse skapes altså når leseren (med sine fordommer) leser en tekst, får 6

11 fordommene sine revidert og kan møte nye tekster med den reviderte forståelsen (Krogh et al., 1998, s. 237). Dette er en enkel beskrivelse av Gadamers hermeneutiske sirkel. Fordommene utgjør en samlet sum, en horisont som avgrenser menneskets forståelse av verden rundt seg. Det er ikke mulig å overskue denne forståelseshorisonten fullstendig, men den kan endres. I møte mellom en leser og et verk, kan man si at to horisonter møtes, og til en viss grad smelter sammen (Krogh et al., 1998, s. 240). Selv om man ikke kan ha en fullstendig oversikt over egen forståelseshorisont, er det viktig for forskere å forsøke å ha et kritisk blikk på de deler av den som er relevante i samfunnsvitenskapelig sammenheng. Dette vil diskuteres nærmere i metodekapitlet. I kritisk, akademisk tekstanalyse er det strenge krav til lesningen av tekster. Man er ikke ute etter å finne ut hva en tekst sier, men hva som står «mellom linjene». Dette kan man blant annet gjøre ved å peke på hvilke uttrykksformer som er valgt eller hvordan en mening er uttrykt i bestemte situasjoner (Brekke, 2006, s. 22). Det finnes mange metoder for akademisk tekstanalyse, blant annet diskursanalyse, retorisk analyse, lingvistiske analyser m.m. I mitt arbeid med debattinnleggene har jeg valgt å utføre en argumentasjonsanalyse, slik den beskrives i boka Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia (Brodersen, Bråten, Reiersgaard, Slethei & Ågotnes, 2007). De viktigste begrepene presenteres i kapittel 2.2.3, og hvordan jeg har utført analysen beskrives i metodekapitlet Analyse av avistekster Gripsrud skriver at en av de viktigste institusjonene for sekundærsosialisering (sosialiseringen som foregår utenfor familien) etterhvert har blitt massemediene (2015, s. 14). Mediene står for daglige inntrykk og informasjon som er med på å forme menneskers identitet, både som individer og som deler av større samfunn. På det nasjonale planet er mediene skapere av det briten Benedict Anderson kaller imagined communities, forestilte fellesskap (2015, s. 16). Disse kan gi en sterk følelse av å ha noe til felles med folk man ikke kjenner, som kan bo spredt over store geografiske områder. På denne måten bidrar mediene til å skape en følelse av et nasjonalt fellesskap, og derfor en nasjonal identitet (Gripsrud, 2015, s. 16). Selv om forbrukere av medier har innflytelse på produktene de tilbys, har produsentene likevel en stor potensiell påvirkningsmakt (Gripsrud, 2015, s. 313). Hvor sterk denne makten faktisk er, har vært en av de viktige faglige diskusjonene innen medievitenskap de siste tiårene (2015, s. 313). Siden oppgaven min ikke går ut på å undersøke medienes påvirkningskraft, vil jeg ikke gjøre rede for denne 7

12 diskusjonen her. Den potensielle påvirkningsmakten er likevel nevnt, fordi den bidrar til å gjøre det hensiktsmessig å utføre tekstanalyser av det som skrives i avisene. Yngve Benestad Hågvar gir i boka Å forstå avisa: innføring i praktisk presseanalyse (2007) flere grunner til å analysere pressetekster. For det første, skriver han, blir de mye lest. Aviser i papir og på nett er en viktig del av nordmenns «massemedierte skriftlige tekster» (Hågvar, 2007, s. 16). Tall fra Statistisk sentralbyrås Norsk mediebarometer 2012 (da Meisingsets og Olsens tekster ble publisert) viser at 55 % av respondentene oppga å lese papiraviser daglig (Vaage, 2013, s. 5). I tillegg oppga 75 % å lese nyheter på nett i løpet av et gjennomsnittsdøgn (2013, s. 5). Det var med andre ord en stor del av befolkningen som leste ulike former for aviser i løpet av en dag. For det andre skriver Hågvar at avistekster utgir seg for å formidle virkeligheten (2007, s. 16). Dette er en spesielt viktig grunn til å studere pressetekster kritisk, siden det kan være mange ulike måter å formidle «sann» virkelighet på. Redaksjonelle prioriteringer har altså stor innflytelse på hvilken «sannhet» leserne får presentert via pressetekster (Hågvar, 2007, s. 16). Dette bringer oss til den tredje årsaken; avistekster har potensielt stor påvirkningskraft (2007, s. 16). De er med på å forme lesernes virkelighetsbilder og identiteter (jf. hermeneutikken). Hågvar hevder at pressens utvalg av temaer vil vise leserne hvilke saker det er legitimt å engasjere seg i, samtidig som de gir viktige signaler om hvilke saker lesere antas å være opptatt av (2007, s. 17). Både Gripsrud og Hågvar peker altså på utbredelse og påvirkningskraft som viktige grunner til å rette et kritisk blikk både mot hvilke saker som får oppmerksomhet i media, og hvordan de framstilles og bygges opp. Å kunne identifisere bestanddeler og virkemidler for å utvikle en kritisk leseevne regnes altså som viktig kompetanse. Det er dette jeg tar sikte på å gjøre i løpet av mitt arbeid med denne oppgaven Debattinnlegg som sjanger Debattinnlegg er korte, argumenterende tekster som har som formål å overbevise leseren. Den som skriver tar utgangspunkt i et standpunkt, og bygger opp argumentasjon som støtter dette. Selv om det er strenge regler som må følges i muntlige, formelle debatter, har man ikke de samme kravene i skriftlige debatter. Utover vanlige høflighets- og saklighetsregler finnes det ikke mange andre (Berg, 2009). Mange aviser stiller krav til lengde, at forfatteren oppgir fullt navn og rettigheter til å endre innleggene (Tornes, 2016). 8

13 2.3 Brodersen et als argumentasjonsanalyse Brodersen et al. (2007) presenterer fem tekstanalytiske redskaper: sammendrag, argumentasjonsanalyse, retorikk, sjanger og kontekst. Siden boken i hovedsak tar sikte på å analysere akademiske tekster, har jeg gjort et utvalg av redskaper i mitt arbeid (dette utdypes i metodedelen). Jeg vil her beskrive hva de legger i argumentasjonsanalyse. Argumentasjonsanalyse krever en forståelse av hvordan argumentasjonen i en tekst bygges opp. Brodersen et al. skriver at språk innehar en logisk tvang som gjør det mulig å overføre troverdighet fra en påstand til en annen (2007, s. 28). Slik kan man bruke troverdige påstander til å støtte andre påstander. Slike påstander kaller Brodersen et al. synspunkter, og den viktigste, forfatterens budskap, er følgelig hovedsynspunktet. Påstandene som skal støtte dette synspunktet, kalles argumenter. Brodersen et al. opererer med to typer; holdbarhetsargumenter og relevansargumenter. Til sammen utgjør disse tre delene det som kalles et resonnement (2007, s. 29). Brodersen et al. tegner en enkel modell for å vise hvordan de tre henger sammen: Figur 1. Resonnementet: synspunktet støttes av holdbarhetsargumentet, og holdbarhetsargumentet gjøres relevant og troverdig av relevansargumentet. Her henter Brodersen et al. inspirasjon fra den britiske filosofen og vitenskapsteoretikeren Stephen Toulmin. I skjemaet han utviklet for å vurdere resonnementer finner man et overpremiss (relevansargument) som skal vise hvordan underpremisset (holdbarhetsargumentet) støtter synspunktet (Brodersen et al., 2007, s. 45). Ordene Toulmin bruker er claim (synspunkt), data (holdbarhetsargument) og warrant (relevansargument). Warrant oversatt til norsk betyr «hjemmel», 9

14 og illustrerer hvordan relevansargumentet skal hjemle, eller gi en rett til å trekke forbindelsen mellom holdbarhetsargument og synspunkt. Toulmins skjema er mer komplekst enn dette, men siden jeg skal vurdere debattinnlegg, ville det blitt for avansert å bruke. Brodersen et als modell er her tilstrekkelig for å vise hvordan resonnementet er bygget opp. Det stilles to krav til holdbarhetsargumenter; de skal ha sannsynlighetsovervekt og beskrive noe som faktisk foreligger utenfor teksten (2007, s. 29). Med sannsynlighetsovervekt menes det helt enkelt at det er mer sannsynlig at argumentet er sant enn usant. Holdbarhetsargumenter er påstander i tekstlig form, altså ikke ting eller fenomener i seg selv. Det ligger derfor alltid en fortolkning i dem, og man bør følgelig stille seg kritisk både til hvilke holdbarhetsargumenter forfatteren har tatt med, og hvordan de er formulert (Brodersen et al., 2007, s. 29). Relevansargumentet er den delen av argumentasjonen som skal vise hvordan holdbarhetsargumentet kan knyttes til synspunktet (2007, s. 30). Disse skal også være akseptable og troverdige i seg selv, ellers sikrer de ikke forbindelsen mellom holdbarhetsargument og synspunkt (s. 32). Brodersen et al. skriver videre at relevansargumentet må være tett på synspunkt og holdbarhetsargument (2007, s. 33). Med dette mener forfatterne at det må omtale det samme saksforholdet, enten direkte eller indirekte. Dersom relevansargumentet ikke er tett nok på resten av resonnementet, oppstår det som kalles slark. Slark er helt enkelt det som åpner for flere sannsynlige forklaringer, og svekker resonnementet. Et eksempel hentet fra Brodersen et al.: Synspunkt: Det brenner. Holdbarhetsargument: Jeg ser røyk over åsen. Relevansargument: Ingen røyk uten ild. Her kan man raskt finne et problem med relevansargumentet. Røyk kan nemlig oppstå uten ild, den kan like gjerne stamme fra en fabrikk som driver kjemisk produksjon av ett eller annet slag. Man må da moderere relevansargumentet slik: det er ofte slik at røyk skyldes ild. Her faller noe av den logiske språklige tvangen bort, og resonnementet blir svakere. Man bør imidlertid ikke tvinge fram tette resonnementer. Selv om man velger å formulere det slik: «røyk betyr alltid ild», blir ikke resonnementet sikrere. Slike bastante relevansargumenter vil ofte skade troverdigheten. Man må altså finne en balanse mellom tetthet og troverdighet (Brodersen et al., 2007, s. 34). Relevansargumenter er ofte ikke uttalte i tekst, særlig når forfatteren anser dem som selvfølgelige. I eksempelet over (mørke skyer betyr regn), ville man antagelig godtatt holdbarhetsargumentet uten å 10

15 måtte forklare det med et relevansargument. Disse implisitte relevansargumentene er ofte tidkrevende og vanskelige å hente fram, men dette er en av de viktige delene av i argumentasjonsanalysen. En ting som kan skape slark i resonnementet, men som likevel ofte er nødvendig, er forfatterens forbehold. Dette er vurderinger av sannsynlighet, og viser seg i formuleringer som «det er trolig at...», «kanskje...», «sannsynligvis er det slik at...» o.l. Disse kan forekomme forskjellige steder i resonnementet, og vil påvirke leserens inntrykk av argumentasjonens styrke (Brodersen et al. 2007, s. 36). Dette er kort oppsummert en beskrivelse av begrepene som er brukt i arbeidet med argumentasjonsanalysen. Hvordan de er brukt, samt tilpasset til oppgavens formål, vil beskrives nærmere i metodekapitlet. 3 Metode I denne delen av oppgaven vil jeg gjøre rede for valg av kvalitativ metode og utfordringer ved samfunnsvitenskapelig forskning. Deretter vil det gis en beskrivelse av analysemetoden, utvelgelsen av svarinnlegg og noen korte kommentarer til hvordan det var å utføre analysen. 3.1 Valg av metode Asbjørn Johannessen, Per Arne Tufte og Line Christoffersen skriver i boka Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (2010) at samfunnsvitenskapelig forskning har som mål å studere den sosiale virkeligheten. Denne defineres som «den virkeligheten som på en eller annen mate dreier seg om samhandling mellom mennesker» (2010, s. 35). Sagt på en annen måte er det dette man kan kalle «hverdagsvirkeligheten», den virkeligheten alle mennesker opplever, og ofte tar for gitt. For å kunne undersøke denne virkeligheten systematisk og empirisk, er det utviklet en rekke samfunnsvitenskapelige metoder. Et viktig skille ga r mellom kvalitativ og kvantitativ metode. Forskjellene ga r blant annet i hva slags data man samler inn, og hvordan disse tolkes. Et viktig begrep her er fenomener. Fenomener er de sentrale gjenstandene for undersøkelsene, for eksempel ideer eller begivenheter (2010, s. 396). Både kvalitativ og kvantitativ metode tar sikte på å studere fenomener, men på litt ulike måter. Kvantitative metoder ofte som mål å kategorisere fenomener gjennom opptelling og undersøkelse av utbredelse (Johannessen et al. 2010, s. 99). Kvantitativ metode går ofte ut på å bruke spørreundersøkelser til å samle inn data, for så å behandle dette datamaterialet statistisk. Dette gir mulighet til å trekke generelle slutninger om en populasjon (undersøkelsens målgruppe) (2010, s. 11

16 241). Man kan også studere årsakssammenhenger, noe som innebærer å undersøke om det er sammenhenger mellom fenomener eller hendelser (2010, s. 306). Ved kvalitative undersøkelser er det vanlig fortolke data i tekstform, for å skape ny forståelse av fenomener. Det finnes ulike måter å samle inn kvalitative data på, blant annet gjennom observasjon eller intervjuer (2010, s. 101). Dataene i kvalitativ forskning er som regel i form av tekst, bilder eller lyd, som må tolkes av forskeren (2010, s. 99). Man trenger imidlertid ikke å generere dataene selv. Mange kvalitative forskningsarbeider tar utgangspunkt i publiserte tekster, og bruker dem som datamateriale. Grunnen til at jeg har valgt en kvalitativ metode, nærmere bestemt argumentasjonsanalyse, er altså fordi jeg arbeider med analyse og tolkning av tekstlig innhold. I mitt arbeid har jeg valgt debattinnlegg som datamateriale. Slik jeg forstår det, er det dette Johannessen et al. kaller dokumentanalyse, der man analyserer rene tekster som brev, dagbøker, bøker o.l. (2010, s. 164). Det er mulig å bruke kvantitativ metode for å studere tekster, for eksempel undersøke forekomsten av bestemte ord i bestemte dokumenter. Da denne oppgaven går ut på å analysere argumentasjon i til sammen fire tekster, var ikke kvantitative redskaper hensiktsmessige å ta i bruk, siden datamaterialet er relativt lite. Målet med oppgaven er ikke å trekke slutninger om bibliotekdebatter generelt, men å kunne si noe om argumentasjonsoppbyggingen i spesifikke tekster Utfordringer ved samfunnsvitenskapelige undersøkelser og tekstanalyse Johannessen et al. nevner flere problematiske sider ved å studere den sosiale virkeligheten. Blant annet er samfunnsvitenskapelige forskere selv en del av denne virkeligheten, i motsetning til naturvitenskapen, der de står utenfor som tilskuere og betrakter fenomener. Samfunnsforskere må anerkjenne sin egen subjektivitet, sitt eget ståsted som menneske som studerer andre mennesker. Selv om forskningsmessig objektivitet skal etterstrebes, vil man alltid være påvirket av erfaringer og fortolkninger av virkeligheten (2010, s. 31). På den måten vil forskere alltid være påvirket av sin forståelseshorisont (se kap ). Dette påvirker hva forskeren observerer, og hvordan observasjonene vektlegges og tolkes (2010, s. 38). I mitt tilfelle i arbeidet med denne oppgaven, er jeg altså nødt til å være bevisst på at jeg i flere år har studert et fagfelt med bestemte tenkemåter og diskurser. Jeg studerer bibliotek og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus og er ansatt i et fagbibliotek, og dette vil prege store deler av min forforståelse. Min utfordring blir da å lese Olsen og Meisingsets 12

17 bibliotekkritiske tekster, og forsøke å trekke ut argumentasjonen så likt som mulig som de har intendert den. Samtidig er det umulig for meg å fjerne meg fra min forståelseshorisont, og det er heller ikke meningen. Mine funn vil være et resultat av min forforståelse, samtidig som de vil være med på å utvide eller forskyve den. Det finnes en rekke utfordringer ved å arbeide med tekst som datamateriale. For det første er språket flertydig. Denne polysemien, eller betydningsmangfoldet, fører til at det vil være mange mulige tolkninger når man setter sammen språklige uttrykk til tekst (Gripsrud, 2015, s. 140). Selv om målet med å studere tekster er en form for horisontsammensmelting, der noe av tekstens betydning vil avsløres for leseren, er det i praksis umulig å finne fram til akkurat den betydningen forfatteren har intendert. Min analyse og tolkning vil som nevnt være resultater av mine forutsetninger, og kun en av mange mulige. Det er hverken lett å få oversikt over informasjonen som ligger i et tekstmateriale eller vite hvor man skal begynne analysen av det (Johannessen et al., 2010, s. 165). Det er her metoden skal bidra, både for å gjøre arbeidet enklere for den som utfører undersøkelsen, og for å sette andre i stand til å ettergå og vurdere resultatene. 3.2 Valg av argumentasjonsanalyse som metode Det finnes flere typer tekstanalyse. En av de utbredte er diskursanalyse, der man i samfunnsvitenskapelig sammenheng undersøker forholdet mellom språk og virkelighet. Sagt med andre ord er en diskurs et språklig system som former måten man oppfatter virkeligheten på, og analysen av den bidrar til bevissthet rundt hvordan diskursen gjør dette (Johannessen et al., 2010, s. 221). I Hedemarks undersøkelse nevnt tidligere i oppgaven, brukte hun diskursanalyse for å undersøke en rekke utsagn i form av uttalelser om folkebibliotek i debatter. Hun undersøkte relasjonene mellom disse utsagnene og begrepene som knyttet dem sammen (Hedemark, 2009, s. 32). Resultatet er som beskrevet i kapittel 2.1 at hun ble i stand til å si noe om hvilke emner som var viktigst i ulike perioder og hvordan disse ble diskutert. Som nevnt i innledningen er formålet med oppgaven å studere debatter rundt bibliotekets fremtid i møte med det digitale, og jeg kunne brukt diskursanalyse for å gjøre dette. Selv om det finnes få debatter rundt dette i norske medier, kunne jeg trukket inn debatter fra andre land, eller fra bibliotekfaglige kretser. Jeg kunne også undersøkt hvilke diskurser forfatterne av debattinnleggene var en del av. En annen mulighet hadde vært å utføre en breddeundersøkelse av biblioteket i media, og kategorisert etter emne og avis, slik Galluzzi gjorde (kap. 2.1). 13

18 Jeg har valgt å ikke bruke noen av disse metodene fordi jeg ønsket å undersøke noen få tekster i dybden, og analysere argumentasjonens oppbygning. Som nevnt i innledningen anser jeg denne typen analysekompetanse som nyttig for alle profesjoner, og spesielt viktig i biblioteksammenheng. Årsaken til at jeg valgte Brodersen et als argumentasjonsanalysemodell som grunnlag for mitt arbeid, er altså fordi den er laget for undersøke argumenterende tekster. Forfatterne skriver at selv om deres hovedfokus ligger på analyse av akademiske tekster, kan redskapene de presenterer brukes på alle tekster som tar sikte på å fremme et synspunkt ved å argumentere for det (Brodersen et al., 2007, forord). Det er nettopp dette Olsen og Meisingset gjør i sine tekster, og som kjennetegner debattinnleggsjangeren. Nettopp fordi disse tekstene er debattinnlegg, og ikke nyhetsartikler eller notiser, falt valget på å ikke bruke modeller for analyse av pressetekster. Yngve Benestad Hågvar presenterer en rekke slike redskaper i boken nevnt i teorikapitlet (Hågvar, 2007), men ingen av disse ga grunnlag for å analysere tekstene slik at oppgaven svarer på problemstillingen. Man kan argumentere mot valget om å bruke analyseredskaper som hovedsakelig er beregnet på akademiske tekster til å undersøke en annen sjanger. Debattinnlegg har ikke like strenge krav til struktur, saklig argumentasjon, og mer eller mindre nøktern fremstilling av synspunkter basert på forskningsresultater, slik akademiske tekster ofte har (Brodersen et al., 2007, s. 13). Dette valget kan begrunnes med at Brodersen et al. som nevnt åpner for analyse av alle argumenterende tekster. Delene av forfatternes analyseredskaper som er tilpasset akademiske tekster, er forsøkt utelukket. Som man kan lese i kapittel om beskrivelse av metoden, har det blitt gjort tilpassinger der det har vært hensiktsmessig for oppgaven. Man kan også hevde at det burde settes strenge krav til debattinnlegg som publiseres i riksdekkende presse, og som gis den potensielle påvirkningskraften som beskrives i kapittel om massemedier. Her bør forfatterne stille høye krav til synspunktene de fremmer, og sørge for at argumentasjonen holder vann. Samtidig er man nødt til å formidle det man ønsker å si over et visst antall ord, siden mange av avisene har strenge krav til lenge på innlegg. Argumentasjonen bør likefult holde et høyt nivå. 3.3 Beskrivelse av analysemetoden For å analysere tekster må man selvsagt kjenne dem godt. Dette krever mange gangers lesning (Brodersen et al., 2007, s. 20). I begynnelsen av analysearbeidet lå fokuset derfor på å lese Olsens og 14

19 Meisingsets tekster grundig gjentatte ganger. Målet var både å bli kjent med tekstenes ordlyd, og å forsøke å forstå hva som lå i de ulike argumentene. Etter å ha lest innleggene, lot jeg dem ligge noen dager, for så å lese dem på nytt. Etter å ha blitt kjent med tekstene, forsøkte jeg å skrive sammendrag av dem. Dette for å skape oversikt over hva de inneholdt. Brodersen et al. beskriver sammendraget som en god måte å finne fram til tekstens hovedsynspunkt (2007, s. 14). Å trekke ut hovedsynspunktet er nemlig første steg i å stille opp argumentasjonen (2007, s. 40). Hovedsynspunktet er det alle de andre argumentene skal forholde seg til, så uten et formulert hovedsynspunkt er det i denne sammenheng ikke spesielt interessant å lese de andre argumentene. Hovedsynspunktet kan ofte være en treffende formulering i teksten, gjerne mot slutten (2007, s. 40). Dersom man er nødt til å formulere synspunktet selv, skal man trekke ut essensen av teksten og helst ikke bruke mer enn en setning på å gjøre det. Etter å ha funnet hovedsynspunktet, skal man trekke ut holdbarhetsargumentene som gir det belegg. Man skal da lete etter setninger som uttrykker fakta, men ikke inkludere absolutt alle faktasetninger i teksten. Det vanskelige her er å velge ut de argumentene som virkelig har med synspunktet å gjøre (Brodersen et al., 2007, s. 40). I tillegg kan det hende at det finnes ulike typer holdbarhetsargumenter. Disse bør da kategoriseres (2007, s. 41). Holdbarhetsargumentene bør også formuleres så kort og presist som mulig. Deretter skal man finne relevansargumentene. Relevansargumenter er de argumentene som skal vise hvordan holdbarhetsargumentet har med synspunktet å gjøre. De er argumenter som kan stå for seg selv, og som gjerne sier noe allment om forholdene på et område (2007, s. 41). For å finne relevansargumentene, satte jeg opp synspunktet og holdbarhetsargumentene som egne, små resonnementer slik: S: Synspunkt H: Holdbarhetsargument R: Relevansargument(er) Først lette jeg etter eksplisitte relevansargumenter i teksten. Etter det formulerte jeg implisitte relevansargumenter. Brodersen et al. skriver at man kan gjøre dette ved å spørre hva resonnementet krever for å utgjøre en sammenhengende helhet (2007, s. 35). Her må man være lojal mot forfatterens tankegang og ikke tillegge vedkommende meninger de ikke kan ha. Som man kan se i oppstillingen 15

20 i kapittel 4, er det satt opp flere relevansargumenter til mange av resonnementene. Mange av disse er implisitte, og viser det forfatteren anser som selvsagt og ikke gir plass til i teksten. Til slutt vurderte jeg noen av debattinnleggenes resonnementer. Dette vil gjorde jeg hovedsakelig ved å undersøke relevansargumentene og hvordan de forbinder synspunkt og holdbarhetsargument, som beskrevet i teorikapitlet Tilpasning av Brodersen et als metode Brodersen et al. skriver at argumentasjonsanalysen skal brukes til å vurdere teksters helhet. Dette betyr ikke at alt skal med, men at tekstenes hovedargumentasjon skal kunne trekkes ut og vurderes (2007, s. 39). Min forståelse og oppstilling av Brodersens modell vises i Vedlegg 1. I denne oppgavens analyse er det gått litt grundigere til verks. Dette vises blant annet ved at holdbarhetsargumentene har beholdt en del av sin opprinnelige form, og ikke er så nedkortede og konsise som Brodersens metode tilsier. Noen steder er argumenter fra ulike steder i teksten trukket sammen fordi de formidler det samme. I tillegg er det satt opp flere relevansargumenter per resonnement, noe som ikke står eksplisitt i Brodersen et als tekst. Resultatet er som man kan se i kap. 4 en grundig gjennomgang av tekstene. Dette er gjort fordi hensikten med oppgaven hovedsakelig er å stille opp argumentasjonen så grundig som mulig, for så å se tekstene i lys av hverandre i diskusjonskapitlet. Siden metoden som beskrives i Tekstens autoritet først og fremst tar sikte på å vurdere den helhetlige styrken i akademiske teksters argumentasjon, er det forståelig at man skal holde argumentasjonsoppstillingen til et minimum, og heller gi grundige begrunnelser for hvorfor man har tatt de ulike valgene underveis. Siden jeg bruker metoden for å stille opp argumentasjon i kortere tekster, for så å se på denne argumentasjonen sammenstilt, falt valget på å inkludere så mye som mulig av originaltekstene. 3.4 Utvelgelse av debattinnlegg Valget av Olsen og Meisingsets innlegg som grunnlag for analysen ble gjort fordi de tar for seg ulike deler av biblioteklandskapet. Olsens innlegg handler om bibliotekene i Universitets- og høgskolesektoren, mens Meisingset tar for seg e-bokavtalen i folkebiblioteksektoren. De tar altså for seg ulike typer bibliotek, men har liknende konklusjoner. Grunnen til at valget falt på innlegg fra en fire år gammel debatt, er at den er interessant og viktig. Etter lange søkeprosesser fant jeg få artikler om bibliotekets fremtid og digitalisering som har fått samme oppmerksomhet. I tillegg er temaene som tas opp fortsatt relevante. For eksempel er avtaler 16

21 om folkebibliotekenes utlån av e-bøker er stadig i endring (Nasjonalbiblioteket, 2016). Så selv om tekstene er noen år gamle, er det fortsatt interessant å undersøke dem nærmere. Etter å ha bestemt at oppgaven skulle ta utgangspunkt i Olsen og Meisingsets tekster, utførte jeg et litteratursøk for å få et overblikk over debattene. Dette ble delvis utført i Retrievers database Atekst, der det ligger PDF-utgaver at tekstene publisert i mange norske aviser. Her har man muligheten til å søke på bestemte fraser og avgrense på år, måned eller avis. I tillegg søkte jeg i nettutgavene av avisene for å få et mer fullstendig resultat. Siden oppgaven ikke går ut på å undersøke debatten som helhet, vil det ikke vies plass til å gi en fullstendig oversikt over alle innleggene. Analysemetoden som benyttes i oppgaven krever at man går i dybden av tekstene, noe som er både omfattende og tidkrevende. Derfor valgte jeg å finne og analysere kun ett svar til hvert av innleggene. For å velge hvilke satte jeg opp noen kriterier: - Innleggene må kun svare på tekstene som analyseres (altså ledd nummer to i debatten) - Innleggene må være skrevet av noen fra bibliotekfeltet - Innleggene må være trykket i en av de riksdekkende avisene eller publisert tilhørende nettaviser I søkeprosessen kom det fram en rekke innlegg som svarte Meisingset og Olsen. Mange av disse viste seg imidlertid å være svar til flere tekster. Bibliotekarene Per Pippin Aspaas og Mona Magnussens innlegg «Universitetsbibliotekenes rolle i dag og i morgen» i Morgenbladet (2012) svarte både Olsens innlegg, samt et annet innlegg han hadde skrevet i UiBs nettavis. Mange av svarene Meisingset fikk var både til innlegget som analyseres, samt hans oppfølgende «La bibliotekene hvile i fred» (2012b). Disse svarer da i tillegg på en rekke andre argumenter, og blir mindre interessante å analysere. Journalister, redaktører og selv rektor ved Universitetet i Oslo skrev innlegg i debattene. Disse ble valgt bort fordi noe av hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan ansatte i bibliotek svarer. Temaet ble også diskutert i bibliotekfaglige blader og nettsteder. Blant annet skrev professor Ragnar Audunson artikkelen «Dette har vi visst lenge» i Bok og Bibliotek (2012), der han nevner både Olsen og Meisingset. Siden oppgaven skulle ta for seg tekster publisert i de største avisene slik at de potensielt ville bli lest av mange, var denne typen innlegg utelukket. Anne Hustads tekst «Gårsdagens bibliotek eller dagens?» (2012) ble valgt som svar til Olsens tekst. Denne fyller alle kriteriene nevnt over. Teksten ble publisert i Aftenposten den , nevner kun Olsens innlegg, og forfatteren er biblioteksjef ved Høgskolen i Molde. Som svar til Meisingset ble 17

22 «Fra fremtidens skraphaug» av Martin Kristoffer Bråthen valgt. Det ble publisert i Aftenposten den , og Bråthen er ansatt ved utviklingsavdelingen på Deichmanske bibliotek. 3.5 Kommentarer til metoden i etterkant av analysen Brodersens analysemetode har vist seg å være veldig anvendelig for å trekke ut argumentasjon. Den er praktisk anrettet, og etter en del øvelse ganske enkel å utføre på mange forskjellige typer tekster. I starten krevde det imidlertid en del arbeid å bruke den på debattinnleggene. Dette kan ha vært fordi de er skrevet annerledes enn akademiske tekster som metoden er utviklet for, og fordi en del av resonnementene var ufullstendige. Det var blant annet vanskelig å velge ut relevante argumenter og å vite hvor mye jeg kunne omformulere. Jeg fant etterhvert en god balanse for hvor mye som kunne omformuleres uten å miste hovedinnholdet, og etter å ha formulert ferdig hovedsynspunktet ble det lettere å vite hvilke argumenter som støttet opp om det og derfor skulle tas med. Med synspunkt og holdbarhetsargumenter på plass, fant jeg enkelt mange relevansargumenter. Alt arbeidet med å sette opp argumentasjonen på denne måten ga en god inngang til sammenstillingen av debattinnleggene. Det var enkelt å se hvilke argumenter som kunne relateres til hverandre, og hvilke av argumentene i Hustad og Bråthens svar som bryter med Olsen og Meisingsets forutsetninger. Alt i alt har analysemetoden vært nyttig i arbeidet med å undersøke debattene. 4 Analyse I denne delen av oppgaven vil virkemidlene beskrevet i teori- og metodekapitlet tas i bruk. Først presenteres tekstene i korte sammendrag. Deretter følger delkapitler med begrunnelse for valgt hovedsynspunkt og oppstilling av argumentasjon. Til slutt gjøres det rede for valg tatt i forbindelse med formuleringer av resonnementene, samt kommentarer til enkelte av holdbarhetsargumentene og relevansargumentene. 4.1 Analyse av Kai A. Olsens «Trenger vi Universitetsbiblioteket?» Sammendrag Aftenposten publiserte den 12. august 2012 Kai A. Olsens debattinnlegg «Trenger vi Universitetsbiblioteket?» I innlegget argumenterer Olsen hovedsakelig for at de fleste av universitetsbibliotekenes oppgaver faller bort i møte med den informasjonsteknologiske utviklingen. 18

23 Dette er ifølge Olsen fordi biblioteket baserer sin virksomhet på papirbøker. Når faglitteratur kan lagres og søkes fram digitalt, trenger man ikke det fysiske bibliotekrommet, katalogsystemer, bibliotekets tidsskriftsamlinger eller ansatte som kan organisere alt dette. Olsen fremmer et forslag om at departementet burde fremforhandle felles løsninger for elektronisk faglitteratur, samt at biblioteket burde starte en gradvis nedbemanning. Han avslutter med å nevne en rekke yrker som har mistet oppgaver som kan bygges inn i dataprogrammer, og hevder at bortfallet av universitetsbibliotek er en av de smertelige, men uunngåelige, konsekvensene av dette Hovedsynspunkt Som nevnt i metodekapitlet beskriver Brodersen et al. en fremgangsmåte for å identifisere resonnementet i en argumenterende tekst. For det første må man finne hovedsynspunktet (2007, s. 40). Brodersen et al. beskriver resonnementet som en pil, der hovedsynspunktet er spissen. Resten av pilen kan godt være knust og spredt over flere steder (sider), og det blir leserens oppgave å sette denne pilen sammen til en meningsbærende enhet (2007, s. 40). I Olsens tekst kan hovedsynspunktet formuleres slik: fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem. Denne formuleringen støttes av Olsens argumentasjon (utdypes under) og artikkelens overskrift «Trenger vi Universitetsbiblioteket?». Formuleringen forsterkes særlig av det avsluttende avsnittet, et sted Brodersen et al. trekker frem som et godt sted å lete etter hovedsynspunkt (Brodersen et al., 2007, s. 40). Hvordan begrunnes dette hovedsynspunktet? For å svare på dette skriver Brodersen et al. at man må hente ut hovedargumentene forfatteren har valgt å gi plass (2007, s. 41). I Olsens tekst kan man for eksempel definere to hovedgrupper argumenter: 1. Informasjonsteknologisk utvikling fører til bortfall av bibliotekets tradisjonelle arbeidsoppgaver 2. De bibliotekoppgavene som fortsatt er nødvendige å utføre, bør utføres sentralt eller annerledes Den første gruppen viser til hvordan bibliotekene blir overflødige som følge av IT-utvikling. Som beskrevet i metodekapitlet, har jeg her valgt å tilpasse Brodersens metode, og analysere hvert av argumentene som et eget resonnement. Det vil først og fremst innebære at jeg setter opp relevansargumenter for alle holdbarhetsargumentene, og ikke bare for hver gruppe av hovedargumenter. 19

24 Den andre gruppen inneholder argumenter som ikke handler direkte om at IT-utvikling fører til bortfall av bibliotekoppgaver, men om fornuftige omorganiseringer av oppgaver som fortsatt er nødvendige å utføre. Dette innebærer enten at oppgavene fjernes fra biblioteksektoren eller at biblioteket får nye ansvarsområder Oppstilling av Olsens argumentasjon I dette delkapitlet vil jeg sette opp Olsens argumenter på denne måten: S: synspunkt H nr.: holdbarhetsargument R: relevansargument(er) Målet er her å tydeliggjøre hvordan argumentasjonen er bygget opp. Jeg vil så langt det er mulig forsøke å bruke Olsens egne formuleringer, men som nevnt i metodekapitlet vil jeg noen ganger måtte formulere deler av resonnementene selv. For å gjøre lesingen av resonnementene enklere, kan det lønne seg å ha Figur 1 (side 9) i minne. Det oppgis hvilket avsnitt argumentene er hentet fra. 1. Informasjonsteknologisk utvikling fører til bortfall av bibliotekets tradisjonelle arbeidsoppgaver Avsnitt 1 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H1: Selv om biblioteket gjerne vil fokusere på innholdet i bøkene, er institusjonen bygget på det faktum at bøker er trykket på papir R: Bøker er trykket på papir R: Bibliotekene vil helst fokusere på innhold R: Når en institusjon er bygget på papirformat, hindrer det den i å fokusere på innhold R: Bibliotekinstitusjonen kan ikke endre seg Avsnitt 1 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem 20

25 H2: Biblioteket har inntil i dag behøvd mange bokhyller, samt ansatte for å organisere det hele, det blir unødvendig når boken kan lagres som en datafil og tilgjengeliggjøres over alt R: Å organisere fysiske bøker i bibliotekrommet er en av bibliotekinstitusjonens hovedoppgaver R: Man trenger ikke bibliotekansatte for å organisere elektroniske bøker R: Bøker lagret som datafiler vil kunne tilgjengeliggjøres over alt Avsnitt 2 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H3: Man trenger ikke avanserte katalogsystemer for å organisere de tallrike fysiske samlingene når datamaskinen kan finne frem til det vi søker på en brøkdel av et sekund R: Katalogsystemer brukes for å organisere og søke i fysiske eksemplarer R: Elektroniske bøker behøver ikke å sorteres i et avansert katalogsystem R: Datamaskiner er i stand til å finne det man søker på en brøkdel av et sekund Avsnitt 3 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H4: Fysiske tidsskriftsamlinger er en sentral del av et fagbibliotek, det tar langt tid å lete i dem, noe som begrenser antallet som gjennomgås. Dette blir unødvendig når datamaskinen overtar søkejobben R: Fysiske tidsskrifter er en av bibliotekenes sentrale oppgaver R: Det går raskere å søke fram interessant fagstoff digitalt R: Det er ikke like krevende å finne noe interessant når datamaskinen søker for en Avsnitt 3 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H5: Når datamaskinen overtar søkejobben vil vi lete i alt, fra vår egen kontor-pc. R: Man har tilgang til å søke i alt fra egen kontor-pc 21

26 R: Det finnes elektroniske utgaver av all litteratur Avsnitt 4 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H6: De IT-løsningene (lånekort, biblioteksystem, utlånsautomater osv.) biblioteket har blir unødvendige når boken eller artikkelen er representert digitalt R: Digitale bøker og artikler trenger ikke distribueres, lånes ut eller behandles med bibliotekets ITløsninger Avsnitt 6 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H7: Fagbibliotekene kommer til å gå samme vei som platebutikkene R: Platebutikkene solgte medieformater som ble utdatert i møte med IT-utviklingen, og det gjør bibliotekene også Avsnitt 6 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H8: Fordelene med å ha en elektronisk versjon altfor store til at fagboken og fagartiklene i det lange løp vil overleve på papir R: Det er større fordeler ved å ha elektroniske versjoner enn fysiske versjoner av faglitteratur R: Det fordelaktige trumfer det ufordelaktige, og tar på sikt over Avsnitt 8 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H9: Å beholde biblioteket for å utføre søking blir som å beholde skrivemaskinoperatører, når søking er en så sentral aktivitet at alle fagfolk må kunne søke selv R: Søking er en enkel aktivitet på nivå med tastaturskriving 22

27 R: Alle fagfolk må kunne søke selv Avsnitt 9 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H10: Mange arbeidsoppgaver overtas av datamaskiner, det som står igjen krever høy kompetanse og kan ikke så lett bygges inn i dataprogrammer R: Mange av bibliotekenes oppgaver kan tas over av datamaskiner R: Oppgaver som ikke kan bygges inn i dataprogrammer krever høy kompetanse R: Bibliotekoppgaver krever ikke høy kompetanse 2. De bibliotekoppgavene som fortsatt er nødvendige å utføre, bør utføres sentralt eller annerledes Avsnitt 5 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H11: Departementene burde for lengst ha fremforhandlet løsninger som kunne gjelde alle undervisningsinstitusjonene i Norge, så ikke hver eneste institusjon gjorde dette lokalt R: Det er bedre å ha en felles løsning for elektronisk fagstoff på et nasjonalt nivå R: Det er mulig å ha en felles løsning for elektronisk fagstoff på et nasjonalt nivå R: Det er negativt at hver eneste utdanningsinstitusjon bygger opp elektroniske samlinger lokalt Avsnitt 7 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H12: Dersom hensikten er å få ansatte og studenter til å lese faglitteratur, vil det være langt lurere å bruke pengene på å inngå rabattavtaler med dem som selger bøker, enn å bruke store midler på å opprettholde det fysiske biblioteket R: Ansatte og studenter bør lese mer faglitteratur R: Tilgang til mange bøker vil få ansatte og studenter til å lese mer enn opprettholdelse av fysiske bibliotekrom 23

28 Avsnitt 8 S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H13: Det som er igjen av universitetsbiblioteket etter at samlingene og utlånsvirksomhet er borte, kan i større grad få ansvar for det forskerne publiserer. Det vil kreve høy kompetanse R: Bibliotekene har i liten grad ansvar for det forskere publiserer R: Bibliotekene utfører ikke den arbeidsoppgaven som faktisk trengs R: Forskningspublisering krever høyere kompetanse enn arbeid med samlinger og utlånsvirksomhet Formulering av argumentene For å sette opp resonnementene på en ryddig, oversiktlig måte, har det vært nødvendig å omformulere enkelte holdbarhetsargumenter. Dette ble gjort for å gjøre argumentene tydeligere, og for å kunne se sammenhengene mellom dem og hovedsynspunktet på en enkel og rask måte. Dette er i tråd med Brodersen et als metode (2007, s. 41). Det har hovedsakelig blitt gjort to typer endringer: nedkorting av setninger og omformuleringer av setninger. Dette har vært et tidkrevende arbeid, da det er viktig å forsøke å ikke miste noe av tekstens innhold, eller gi den ny betydning. Alle resonnementene inneholder formuleringer som ikke er forfatterens egne. Da det ville vært veldig omfattende å gjøre rede for alle disse, er det kun gjort et utvalg som viser eksempler på hvordan dette har blitt gjort. Som med det meste tolkningsarbeid, er det mulighet for at leseren ikke nødvendigvis deler forfatterens forståelse av argumentene eller hvordan de er bygget opp. Det er viktig å huske at tolkningen av en tekst ikke reflekterer forfatterens egne tanker, men leserens forståelse av dem (se metodekap ). Endringen av Olsens formuleringer er derfor basert på en mulig tolkning av dem. Et eksempel på en nedkorting av Olsens setninger finner man i holdbarhetsargument 13 (H13). Olsens opprinnelige formulering lyder slik: «Da har jeg mer tro på at Universitetsbiblioteket, det som er igjen etter at samlingene og utlånsvirksomheten er borte, i større grad får ansvar for det vi publiserer. Det vil kreve høy kompetanse» (2012). Her ble første del («Da har jeg mer tro på») kuttet fordi det ikke tilføyer noe til argumentet, og gjør setningen unødvendig lang. I en tekst sørger denne typen fyll for at språket flyter naturlig, men når argumentene skal stilles opp har man ikke det samme behovet. 24

29 Et eksempel på en omformulering er H10. Der lå argumentet over to setninger, og ble forsterket av sammenkoblingen av disse. De originale setningene lyder slik: «Det som tidligere var fornuftige oppgaver for ansatte, i bomstasjoner, banker, trykkerier, meglerhus, reisebyrå eller offentlig forvaltning, blir overtatt av datamaskinen. Det som står igjen er oppgaver som krever høy kompetanse, og som ikke så lett kan bygges inn i et dataprogram» (Olsen, 2012). I oppstillingen (kap ) er setningene kortet ned, og essensen trukket ut. Formuleringen «Det som står igjen» kan vise til at disse to er knyttet sammen. Argumentet fullføres først når setning 2 utdyper innholdet setning 1: grunnen til at datamaskiner kan ta over en rekke oppgaver er at de ikke krever høy kompetanse og kan skrives inn i programmer. Videre har det vært nødvendig å formulere mange av relevansargumentene, da disse ikke står eksplisitt i teksten. Relevansargumentene er som tidligere nevnt overordnede argumenter som kan stå for seg selv og gjør holdbarhetsargumentene relevante for synspunktet (Brodersen et al, 2007, s. 31). Forfatteren er ofte så innforstått med disse at de ikke finnes uttalte i teksten. I et debattinnlegg har man også begrenset med plass, slik at forklarende mellomledd ofte må kuttes. Et eksempel finner man under H8. Olsen utdyper ikke at dersom noe har mange fordeler, vil det på sikt ta over for det som har færre fordeler, men tar for gitt at det framgår av holdbarhetsargumentet. Noen steder har det vært vanskelig å skille holdbarhetsargumentene fra relevansargumentene. Et eksempel er H1, der hver del av setningen framstår som relevansargumenter. Først når disse to føres sammen, skaper de et holdbarhetsargument som støtter synspunktet Vurdering av resonnement: troverdighet I dette kapitlet har jeg valgt Olsens H9 for å vise hva relevansargumentets troverdighet har å si for resonnementet som helhet: S: Fagbibliotekene er ikke lenger nødvendige i dagens utdanningssystem H9: Å beholde biblioteket for å utføre søking blir som å beholde skrivemaskinoperatører, når søking er en så sentral aktivitet at alle fagfolk må kunne søke selv R: Søking er en enkel aktivitet på nivå med tastaturskriving Her ligger relevansargumentet implisitt i teksten. Der man før i tiden hadde ansatte som skrev og kopierte brev og andre tekster for hånd på skrivemaskiner, har datamaskiner, tastatur og kopimaskiner tatt over jobben i dag. Det er i dag hver enkelt ansattes ansvar å skrive selv, og dette er noe de fleste 25

30 får til. Det samme gjelder ifølge Olsen søking, og den logiske tvangen i språket tilsier da at søking er en ensartet, enkel aktivitet. Dette relevansargumentet kan kritiseres. For det første viser det ikke at det finnes mange typer søking, utover det å skrive inn en frase i Google og få et vektet resultat fra det søkemotoren har indeksert (Fransson, 2009). I akademisk sammenheng er det ofte ikke så enkelt å finne noe, og man må ha kunnskap om databaser, avanserte søkemetoder m.m. (Bell, 2015). Det tas heller ikke høyde for at folk ikke alltid har informasjonsbehovet uttalt når de begynner søket, og kan trenge hjelp til å formulere det (Rosenfeld, Morville & Arango, 2015, s. 45). På denne måten blir relevansargumentet utroverdig. Det sørger derfor ikke for en forbindelse mellom holdbarhetsargument og synspunkt, fordi det ikke kan godtas i seg selv. Når søking ikke lenger ses på som en enkel aktivitet, er ikke holdbarhetsargumentet om at man ikke trenger ansatte for å søke like sterkt, og bidrar ikke til å støtte synspunktet om å avskaffe de som søker. Man kan argumentere for at mange av Olsens relevansargumenter ikke sørger for troverdighet. Blant annet finnes det ikke elektroniske versjoner av all litteratur (H5), mange fagbibliotek har allerede ansvar for forskningspublisering (H11). I tillegg vil ikke elektroniske bøker kunne tilgjengeliggjøres over alt (H2) så lenge forlagene begrenser tilgangen til dem for å unngå tap av inntekter på opphavsrettsbeskyttet informasjon. Dette, og mer, svekker innleggets troverdighet. 4.2 Analyse av Kristian Meisingsets «Bibliotekene står for fall» Sammendrag av teksten Den 17. oktober 2012 publiserte Aftenposten Kristian Meisingsets debattinnlegg «Bibliotekene står for fall». Her skriver Meisingset at bibliotekene ikke lenger er relevante i den moderne digitale verden. Hovedargumentasjonen går ut på at bibliotekene ikke er i stand til å skape en god e- bokløsning. Meisingset skriver at e-bokløsningen bibliotekene har mulighet til å skape, vil være lite intuitiv og brukervennlig, fordi de ikke kan ta betalt for den og få ressurser til å lage et godt produkt. Samtidig står de i veien for at kommersielle aktører kan innovere fram en god e-boktjeneste. Meisingset trekker frem strømmetjenester som Spotify og Wimp som gode eksempler på hvordan bokbransjen burde utvikles, og hevder at bibliotekene ikke har mulighet til å gjøre dette. Meisingset konkluderer derfor med at bibliotekene hører til på «historiens skraphaug». 26

31 4.2.2 Hovedsynspunkt Der Olsens hovedsynspunkt framgår relativt klart av teksten, viste Meisingsets seg å være mer komplisert å trekke ut. Etter Brodersen et als beskrivelse av framgangsmåte, skal man se etter setninger som inneholder treffende formuleringer, og mot slutten av teksten (2007, s. 40). En av formuleringene som virker megetsigende finner man i setningen under overskriften: «Digitaliseringen etterlater bibliotekene på historiens skraphaug» (Meisingset, 2012). Mot slutten av teksten gjentas denne metaforen. Videre skriver Meisingset at «Det blir stadig tydeligere hvor håpløst akterutseilte bibliotekene er i den digitale tidsalderen» (2012). Med utgangpunkt i dette kunne man tenke seg at hovedsynspunktet var at bibliotekene har blitt utdaterte i møte med digitaliseringen. Nærmere lesning viste imidlertid at de fleste avsnittene inneholder argumenter om at bibliotek skal være gratis, og dette hindrer dem i å utvikle en god e-bokløsning. Meisingset argumenterer blant annet for at man burde kunne lage abonnementsbaserte e-boktjenester som likner strømmetjenester fra musikkbransjen (avsnitt 3 og 9), at bibliotekene ikke kan finansiere en god e-bokløsning (avsnitt 3 og 4) og at så lenge bibliotekene finnes, hindrer de også private aktører fra å skape gode e- bokløsninger (avsnitt 5, 6, 7 og 8). Tilsammen støtter argumentasjonen opp om et hovedsynspunkt som lyder slik: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning. Meisingset lister altså ikke opp en rekke argumenter som viser at bibliotekene er utdaterte i møte med digitaliseringen, men bygger opp et resonnement med dette som konklusjon. Videre kan man kategorisere hovedargumentgruppene slik: 1. Bibliotekets lisensløsning vil gi en dårlig e-boktjeneste 2. Abonnementsbaserte strømmetjenester er fremtidens e-bokløsninger 3. Biblioteket kan ikke finansiere en god løsning 4. Bibliotekene står i veien for at private aktører kan lage gode e-bokløsninger I neste delkapittel vil argumentasjonen settes opp på samme måte som i kap med synspunkt, holdbarhetsargument og relevansargument Oppstilling av Meisingsets argumentasjon 1. Bibliotekets lisensløsning vil gi en dårlig e-boktjeneste Avsnitt 3 27

32 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H14: Løsningen som skisseres er at bibliotekene kjøper en lisens som gir dem lov til å leie ut et visst antall digitale filer R: Lisensløsningen er svak R: Løsninger som skisseres er det sannsynlighet for at man ender opp med Avsnitt 4 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H15: At en digital fil bare skal kunne «lånes ut» et visst antall ganger er en svært lite intuitiv løsning, og bare nødvendig fordi utgangspunktet er så dårlig R: Lite intuitive løsninger er dårlige R: Digitale filer kan spres til mange samtidig R: Bibliotekets utgangspunkt er dårlig R: Dårlige utgangspunkt gir dårlige løsninger 2. Abonnementsbaserte strømmetjenester er fremtidens e-bokløsninger Avsnitt 3 og 9 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H16: Det er ikke lenger noen grunn til at bøker skal tilbys gratis av bibliotekene når det finnes billige, abonnementsbaserte strømmeløsninger (eksempel: Spotify og Wimp). Disse staker ut veien bokbransjen bør gå. R: Biblioteket kan ikke bruke abonnementsmodellen fordi det skal være gratis R: Nærmest gratis er bedre enn gratis R: Man får bedre løsninger hvis man kan ta penger for det R: Løsninger som fungerer for musikkbransjen vil også fungere for bokbransjen 28

33 3. Biblioteket kan ikke finansiere en god løsning Avsnitt 3 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H17: Biblioteket skal være gratis for kunden, det gjør at de ikke har penger til å finansiere en skikkelig modell R: Når kunder ikke betaler, får aktører dårlig finansiering R: Uten ordentlig finansiering kan man ikke lage et godt produkt Avsnitt 4 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H18: Man vil ikke få nok ressurser i et bibliotekskapt system til å skape en god og brukervennlig modell for digital utleie R: Lite ressurser hindrer utvikling av gode løsninger R: Lite ressurser hindrer utvikling av brukervennlige løsninger 4. Bibliotekene står i veien for at private aktører kan lage gode e-bokløsninger Avsnitt 5 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H19: Om det ble åpnet opp for at bibliotekene kunne ta betaling, ville det også være svært uheldig, siden de da i praksis ville blitt en kommersiell aktør med masse offentlige subsidier i ryggen R: Offentlig subsidierte kommersielle aktører vil hemme innovasjon i det private markedet R: Dersom bibliotekene begynner å ta betalt, vil de fortsatt få offentlige subsidier Avsnitt 5 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning 29

34 H20: Det private markedet er erfaringsmessig er langt dyktigere på å innovere frem nyskapende løsninger R: Når noen erfaringsmessig er dyktigere, er det sannsynlig at de vil være dyktigere Avsnitt 6 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H21: Så lenge bibliotekene er der, er det vanskeligere for private aktører å etablere seg på markedet R: Offentlige aktører hindrer private aktører i å etablere seg på et marked Avsnitt 7 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H22: I Danmark har bibliotekene kommet lenger med en e-bokløsning og står for 90 % av nedlastingen av alle e-bøker totalt, til stor misnøye for den kommersielle bransjen R: Bibliotekenes e-boktjeneste gjør at e-bøker ikke lastes ned fra forlagene R: Lavt antall nedlastinger av e-bøker gjør at forlagene taper inntekter R: Forlagenes inntekter vil brukes til å utvikle en e-bokløsning Avsnitt 8 S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H23: Bibliotekene er en direkte konkurrent til private aktører som har mulighet og ressurser til å innovere og skape fremtidens leserløsninger R: Mulighet og ressurser gjør at private aktører vil innovere og skape fremtidens leserløsninger Formulering av argumentene På samme måte som i Olsens tekst, har det vært hensiktsmessig å omformulere enkelte deler av Meisingsets innlegg. H22 om e-boksituasjonen i Danmark har blant annet blitt trukket sammen til en oppsummerende setning, fra et helt avsnitt i teksten. Her er lite av meningsinnholdet fjernet, annet 30

35 enn en referanse til at forhandlinger mellom bibliotekene og forlagene har brutt sammen. Essensen er likevel beholdt, bibliotekene står i veien for private aktører. H16 er satt sammen av argumenter fra ulike deler av teksten. Dette er gjort fordi disse argumentene var så å si identiske: bøker trenger ikke å være gratis når det finnes billige strømmetjenester. I avsnitt 9 er denne påstanden formulert mer som en oppsummering av teksten enn et argument. Dette ble likevel inkludert, da formuleringen «og staker ut en vei som bokbransjen også bør gå» var treffende og poengtert. Mange av Meisingsets egne formuleringer er imidlertid beholdt. Dette er fordi Meisingset har en annen skrivestil enn Olsen, der argumentene noen ganger kommer tydeligere fram over kortere tekstlengder. Olsen bruker gjerne hele avsnitt på å formidle et argument. Eksempler finner man i Olsens avsnitt 4 og 5 (H5 og H11). Eksempler på Meisingsets egne formuleringer finner man i H14, H15, H21 og H23. I H6 har kun fyllordene «på den andre siden» blitt fjernet. Noen av relevansargumentene går eksplisitt fram av Meisingsets tekst. Det første relevansargumentet til H19 er for eksempel bare omformulert slik at det viser hva Meisingset skriver i holdbarhetsargumentet. Isteden for «Det vil hemme...» står det nå «Offentlig subsidierte kommersielle aktører vil hemme...». Ellers har det vært nødvendig å formulere en del implisitte relevansargumenter, som de tre nederste under H3. Meisingset skriver ikke at musikkbransjen og bokbransjen er sammenliknbare, men den logiske tvangen i argumentasjonen hans tilsier det Vurdering av resonnement: tetthet Her vil jeg se nærmere på Meisingsets H18: S: Bibliotekenes gratisprinsipp står i veien for utvikling av en god e-bokløsning H18: Man vil ikke få nok ressurser i et bibliotekskapt system til å skape en god og brukervennlig modell for digital utleie R: Lite ressurser hindrer utvikling av gode løsninger R: Lite ressurser hindrer utvikling av brukervennlige løsninger Dette er et godt eksempel på at det er viktig å finne en balanse mellom tetthet og troverdighet. Meisingsets argumentasjon viser tetthet mellom holdbarhetsargument og synspunkt fordi relevansargumentet er formulert uten forbehold. Ifølge formuleringens logikk vil lite ressurser 31

36 ALLTID hindre utvikling av gode løsninger. Det er vanskeligere for lesere å godta slike argumenter, fordi ytterst få ting noensinne er så sikre. Hadde Meisingset tatt forbehold og skrevet at lite ressurser OFTE er til hinder, ville resonnementet blitt lettere å godta. Denne typen bastant argumentasjon går igjen i flere av Meisingsets formuleringer (H20, H21, H23), og gjør helhetsinntrykket noe mindre troverdig. 4.3 Analyse av Anne Hustads «Gårsdagens bibliotek eller dagens?» Sammendrag Anne Hustad fikk den 17. august 2012 publisert sitt debattinnlegg «Gårsdagens bibliotek eller dagens?» i Aftenposten. Hun svarer der på Kai Olsens innlegg «Trenger vi Universitetsbiblioteket?» trykket i samme avis noen dager før. Hustad hevder at Olsen har et foreldet syn på universitetsbibliotekene. Deretter skriver hun om dagens situasjon, og tar opp bibliotekets digitale løsninger, samt at bibliotek ikke kan erstattes av en nettside og at det er behov for et fysisk bibliotekrom. Videre skriver hun at søking er en aktivitet som må læres og at biblioteket har en demokratisk funksjon ved å stille nødvendige tjenester til disposisjon gratis Hovedsynspunkt Hustad bruker teksten sin for å vise hvordan fagbibliotekenes situasjon ikke stemmer med Olsens fremstilling, og at han derfor har en foreldet forståelse av hva et universitetsbibliotek er. Flere steder i teksten referer hun til ham ved navn (avsnitt 1 og 3). Andre steder kommer hun med motargumenter til Olsens argumentasjon uten å nevne ham eksplisitt (avsnitt 2, 4, 5 og 6) eller argumenter som bryter med Olsens premisser (avsnitt 1, 3, 4 og 7). Dette vil utdypes i diskusjonskapitlet. Kort fortalt kan Hustads synspunkt formuleres slik: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner. Dette synspunktet reflekterer for det første at Olsens tekst ikke fremstiller et riktig bilde av funksjonene og oppgavene biblioteket har ansvar for (for eksempel avsnitt 4 om bibliotekrommets funksjon). For det andre viser det at Olsen misforstår hvilke premisser som ligger til grunn for bibliotekenes situasjon (for eksempel avsnitt 2 om hvordan den digitale realiteten faktisk er). Siden argumentene handler om relativt ulike ting, har de ikke blitt kategorisert. 32

37 4.3.3 Oppstilling av Hustads argumentasjon Avsnitt 1 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H24: En diskusjon om universitetsbibliotekene bør ta utgangspunkt i dagens bibliotek. Kai Olsens debattinnlegg nylig dreier seg om gårsdagens. R: En diskusjon om dagens forhold bør ha oppdatert, aktuell informasjon R: Situasjonen i dagens bibliotek er ikke den samme som i gårsdagens bibliotek R: Olsen har et utdatert syn på bibliotekene Avsnitt 2 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H25: Noen bibliotek tilbyr 97 prosent av tidsskriftene i digital form og er i forkant i å tilby digitalt innhold. Felles lisensforhandlinger har pågått i mange år og bør utvides for å øke tilbudet R: Bibliotekene har tatt i bruk digitale løsninger for tidsskrifter R: Digitale tidsskrifter er en stor del av bibliotekenes samling R: Ikke alle biblioteker forhandler fram egne lisenser for fagstoff Avsnitt 3 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H26: Var mennesket en maskin, ville Olsens ønske om å erstatte bibliotekene med en nettside, fungere R: Mennesket er ikke en maskin R: Olsen ønsker å erstatte biblioteket med en nettside R: Mange av bibliotekets oppgaver krever menneskelig intellekt 33

38 R: Oppgaver som krever menneskelig intellekt kan ikke bygges inn i en nettside Avsnitt 4 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H27: Studenter trenger stimulerende læringsmiljø. Det er kanskje grunnen til at studentene strømmer til bibliotekene og at besøkstallene øker R: Bibliotekrommene er populære og funksjonelle R: Studenter bruker biblioteket som læringsmiljø Avsnitt 4 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H28: Universitets- og høyskoleinstitusjonenes biblioteker tilbyr moderne fasiliteter, inspirerende studieplasser og trivelige møteplasser R: Universitetsbibliotekenes fysiske rom dekker mange behov Avsnitt 5 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H29: Undersøkelser viser at studenter har stor tro på egen søkekompetanse, men at de ofte går glipp av vesentlig innhold fordi søkeferdighetene ikke er gode nok R: Søking er en ferdighet som må utvikles R: Dårlige søkeferdigheter fører til dårligere søkeressultater Avsnitt 5 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner 34

39 H30: Søkemotorer fordreier søkeresultatene R: Man kan ikke stole blindt på søkemotorer Avsnitt 6 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H31: Bibliotekene tilbyr digitale bøker, men sentrale fagbøker finnes bare i trykt form, også i Norge. Når utvalget av e-bøker blir godt nok, er bibliotekene klare R: Man kan ikke forkaste trykte fagbøker ennå R: Det finnes mye informasjon det ikke er mulig å tilgjengeliggjøre digitalt R: Biblioteket er i stand til å tilby en god e-bokløsning Avsnitt 7 S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H32: Bibliotekenes oppgave er å tilby gratis tilgang, også til oppdatert utstyr og kompetent veiledning. Det er en del av vårt demokrati. R: Bibliotekene har en demokratisk funksjon R: Tilgang, oppdatert utstyr og kompetent veiledning koster penger R: Ikke alle har råd til dette Formulering av argumentene I oppstillingen av Hustads argumentasjon har det vært mulig å beholde de fleste av de originale formuleringene. Setningene er kortere enn Olsens og inneholder mer informasjon. Fra H30 er det fjernet noen fyllord («Vi vet også at»), men ellers er holdbarhetsargumentene stort sett formulert likt som i den originale teksten. 35

40 De fleste relevansargumentene har vært nødvendige å formulere. Hustads tekst er som nevnt kort, og det er ikke gitt plass til lange utbroderinger av argumentasjonen. Noen argumenter lå imidlertid eksplisitt, som under H26: «Olsen ønsker å erstatte biblioteket med en nettside». Relevansargumentene skal forbinde holdbarhetsargumentene med synspunktet. Når synspunktet er ar Olsens forestillinger om fagbibliotekene er feil, må relevansargumentene vise dette. I H25 er et av relevansargumentene at «Digitale tidsskrifter er en stor del av bibliotekenes samling», noe som kan kobles til Olsens argument H4. Kjennskap til Olsens tekst er dermed nødvendig for å forstå hvordan relevansargumentene skaper forbindelser mellom holdbarhetsargument og synspunkt. Forskjellen mellom Olsen og Hustads innlegg ligger altså i at man vet mer om hva Hustad legger til grunn for sin argumentasjon. Hun svarer på en tekst som er kjent, og det kan derfor blant annet være enklere å forstå hvorfor hun har valgt de argumentene hun har valgt. Det har hele tiden vært nødvendig å ikke lese for mye av Olsens argumentasjon inn i Hustads. Man kan ikke vite sikkert nøyaktig hvilke av hennes argumenter som svarer på Olsens argumenter, men i drøftingskapitlet vil jeg gjøre rede for min tolkning av dette Vurdering av resonnement: slark I Hustads tekst finner man et eksempel på åpenhet mellom argumentasjon og synspunkt: S: Kai Olsens debattinnlegg viser en feilaktig forståelse av universitetsbibliotekenes premisser og funksjoner H30: Søkemotorer fordreier søkeresultatene R: Man kan ikke stole blindt på søkemotorer Dette er et eksempel på et resonnement med noe slark. I Hustads opprinnelige tekst sto det i sammenheng med en uttalelse om søkeferdigheter, men det er lite som forbinder det til Olsens tekst utover det. Olsen nevner ingen steder i sin tekst søkemotorer, selv om det kanskje ligger implisitt i argumentene om en felles digital løsning for bibliotektjenester. Poenget er at relevansargumentet her ikke forbinder holdbarhetsargumentet og synspunktet. Dermed skapes det en åpenhet (slark) mellom dem, som muliggjør flere synspunkter. Dette kunne vært unngått hvis Hustad hadde lagt til en setning som utdypet hvorfor søkemotorers fordreining resultater var relevant for å motbevise Olsens argumentasjon. 36

41 4.4 Analyse av Martin Kristoffer Bråthens «Fra fremtidens skraphaug» Sammendrag Den 19. oktober 2012, noen dager etter publiseringen av Kristian Meisingsets innlegg «Bibliotekene står for fall» i Aftenposten, svarte Martin Kristoffer Bråthen med innlegget «Fra fremtidens skraphaug» i samme avis. Bråthen argumenterer for at bibliotekene har en viktigere rolle enn å oppbevare papirbøker. I forlengelsen av litteraturen får det betydning, ved å fremme leselyst og tenkning. Bibliotekene gjør også annet enn å tilby bøker, som å sørge for viktige møter mellom mennesker og utvikling av kunnskap. Bråthen tilbakeviser Meisingsets påstand om at bibliotekene vil få samme skjebne som platebutikkene, og bruker det fiktive begrepet «musikktek» for å vise dette. Musikkteket hadde formidlet musikk på en annen måte enn platebutikkene, og kunne derfor ikke erstattes av en strømmetjeneste. Mot slutten av innlegget skriver Bråthen at selv om e-bøkene vil bringe forandringer til bibliotekene, er det fortsatt ikke alle som vil gå bort fra papirformatet Hovedsynspunkt Bråthen legger med andre ord stor vekt på hva bibliotekenes hovedfunksjon skal innebære. Dette gjør han blant annet i avsnitt 1 om bibliotekets rolle som noe annet en papirforvalter og i avsnitt 3 om bibliotekenes ansvar for formidling av litteratur. I forlengelsen av dette skriver han også en del om hva brukerne ønsker, at dette ikke bare er å låne bøker (avsnitt 4) eller gå rett over til e-bøker i dag (avsnitt 11). En rekke steder argumenterer Bråthen for at Meisingset ikke tar høyde for dette i sitt innlegg. Hovedsynspunktet kan derfor formuleres slik: Meisingsets innlegg viser en feilaktig forståelse av bibliotekenes funksjoner og brukernes behov Oppstilling av Bråthens argumentasjon 1. Bibliotekets funksjoner utover boklån Avsnitt 1-2 S: Meisingsets innlegg viser en feilaktig forståelse av bibliotekenes funksjoner og brukernes behov H33: Det kan virke som Meisingset tror bibliotekets viktigste rolle er oppbevaring av papir med skrift på, og at bibliotekene da forsvinner samtidig som papirformatet R: Bibliotekenes viktigste rolle er ikke oppbevaring av papirbøker 37

42 R: Bibliotekene er seiglivet i den grad at de ikke forsvinner selv om papirbøker forsvinner Avsnitt 3 S: Meisingsets innlegg viser en feilaktig forståelse av bibliotekenes funksjoner og brukernes behov H34: Bokformatet er kun bibliotekenes verktøy for å fremme litteratur, leselyst og de store sammenhengene R: Et verktøy er kun et virkemiddel for å utføre en oppgave R: Bibliotekene har en annen hovedfunksjon enn å distribuere bøker Avsnitt 4 S: Meisingsets innlegg viser en feilaktig forståelse av bibliotekenes funksjoner og brukernes behov H35: Biblioteket representerer et handlingsrom langt utover ekspedisjon av lån. Et sted for møter mellom folk på tvers av bakgrunn og med ulike utgangspunkt. Med en menneskelighet som ikke lar seg digitalisere. R: Bibliotekene har en møteplassfunksjon R: Menneskemøter biblioteket sørger for er viktige R: Det er ikke mulig å lage en digital løsning for den typen menneskemøter bibliotekene skaper Avsnitt 5-10 S: Meisingsets innlegg viser en feilaktig forståelse av bibliotekenes funksjoner og brukernes behov H36: Bibliotekene tilsvarer ikke en strømmetjeneste eller en platebutikk, men et «musikktek». Der er alle velkomne gratis, til musikkdiskusjoner, musikermøter, musikkarrangementer, musikkopplevelser for barn, opplæring i musikkteknologi og mye mer. R: Bibliotekene tilbyr alt dette for litteratur (og musikk) R: Disse arrangementene kan ikke erstattes av strømmetjenester R: Bibliotekene tilbyr noe mer enn strømmetjenestene er i stand til R: Biblioteket er ikke direkte sammenliknbart med platebutikken 38

43 2. Brukernes behov Avsnitt 2 S: Meisingsets innlegg viser en feilaktig forståelse av bibliotekenes funksjoner og brukernes behov H37: Deichmanske bibliotek har over 2 millioner besøk hvert år, der halvparten gjør annet enn å låne bøker. Meisingset er tydeligvis ikke oppmerksom på dette R: Meisingset fremlegger ikke noe alternativ for brukerne som har andre behov enn boklån R: Brukere anvender biblioteket til annet enn å låne bøker Avsnitt S: Meisingsets innlegg viser en feilaktig forståelse av bibliotekenes funksjoner og brukernes behov H38: Selv om e-bøkene vil bety forandringer for bibliotekene, betyr papirbøkene fortsatt mye for brukerne R: Biblioteket må stå til tjeneste med det brukerne ønsker R: Ikke alle vil ha e-bøker ennå R: E-bøker kan ikke erstatte papirbøker i dag Formuleringer av resonnementene Selv om Bråthens tekst er lengre enn flere av de andre presentert over, inneholder den færre holdbarhetsargumenter. Bråthen skriver annerledes enn de andre, og bruker ofte mange setninger for å få frem et argument. Et eksempel er Bråthens visjon om «musikkteket», som går over flere avsnitt. Denne visjonen inngår i et resonnement som går over hele seks avsnitt, og oppsummeres i H36. Man kan argumentere for at mye av innholdet nødvendigvis faller bort når man reduserer seks avsnitt til tre linjer. Dette innholdet brukes imidlertid bare for å lede opp til argumentet. Det har vært nødvendig å formulere mange av holdbarhetsargumentene, eller trekke sammen setninger som utgjør et argument. For eksempel H33 består av to setninger fra første avsnitt. 39

44 Begrunnelsen for å gjøre dette er den samme som nevnes i kapittel 4.1.4, nemlig å gjøre oppstillingen enklere å lese. Siden Bråthen skriver ganske detaljert, har flere av relevansargumentene vært eksplisitte. Blant annet ser man under H37 kun et litt nedkortet, eksplisitt relevansargument. Her er Bråthens opprinnelige tekst «Jeg kan ikke se at han fremlegger noe alternativ for de drøyt 1 million behov vi har hvert år, som ikke dreier seg om å låne bøker» Vurdering av resonnement: utvalg av holdbarhetsargumenter Selv om man ikke kan vite hva som ligger bak holdbarhetsargumentene og derfor ikke uten videre kan avfeie dem, kan man likevel kommentere utvalget (Brodersen et al., 2007, s. 42). Bråthen har som nevnt færre holdbarhetsargumenter enn de andre, og dette kan påvirke resonnementets styrke. Konsekvensene av dette drøftes i kapittel Drøfting Basert på argumentasjonsoppstillingen i kapittel 4, vil det i dette kapitlet bli drøftet hvordan argumentene forholder seg til hverandre. Siden mye av hensikten med oppgaven er å undersøke eksempler på hvordan bibliotekfeltet er i stand til å argumentere i debatter, vil Olsen og Meisingsets argumenter ses i lys av Hustad og Bråthens. I neste delkapittel vil det tas utgangspunkt i Hustads svar til Olsen. Der vil det undersøkes hvilke argumenter hun svarer på, og hvor hun eventuelt bryter med de premissene Olsen forutsetter. Videre vil det gjøres en kort vurdering av svaret. I senere delkapitler vil Meisingset og Bråthens tekster behandles på samme måte. 5.1 Olsen og Hustad Sammenstilling av argumentasjonen Allerede i første avsnitt signaliserer Hustad et brudd med de premissene Olsen setter. Dette gjør hun ved å hevde at Olsens debattinnlegg tar utgangspunkt i «gårsdagens» bibliotek, og avfeier dermed argumentasjonen hans som utdatert. Videre skildrer hun dagens situasjon, kanskje for å bygge opp under denne innledende påstanden. Enkelte steder kan Hustads argumentasjon knyttes til Olsens. For eksempel skriver hun om bibliotekenes digitale tidsskriftsituasjon (H25). Her påpeker hun at fagbibliotek i dag hovedsakelig 40

45 har elektroniske tidsskrifter og er i forkant med digitalt innhold. Dette kan være et svar på Olsens argument H4, der han får det til å framstå som om bibliotekene først og fremst har ansvar for fysiske tidsskrifter. At felles forhandlinger foregår i dag (Hustads H25) kan være et svar på Olsens påstand om at hvert eneste bibliotek bygger opp egne elektroniske samlinger, da dette burde foregå sentralt (H12). Hustads påstand i H26 om at Olsen ønsker å erstatte biblioteket med en nettside kan knyttes til flere argumenter. Olsen har en rekke argumenter for at digitalt fagstoff kan lagres og søkes fram fra datamaskiner, og avskaffer dermed bibliotekrommet og de ansatte (H2), katalogsystemene (H3) og bibliotekets IT-løsninger (H6). Hustad tilbakeviser dette ved å skrive at mennesket ikke er en maskin. Det er vanskelig å vite akkurat hva hun legger i det, men man kan tolke det slik at mange av bibliotekets oppgaver krever mer enn det en nettside kan stå til tjeneste med. En mer sannsynlig tolkning er kanskje at «mennesket» hun refererer til er studentene, og at disse ikke kan få alle behov tilfredsstilt av en nettside, men trenger stimulerende læringsmiljøer i form av fysiske rom og veiledning (jf. siste setning i avsnitt 3). I dette ligger et av de sterkeste premissbruddet Hustad foretar. Hun argumenterer nemlig for at det fysiske biblioteket er viktig. Det tilbyr moderne fasiliteter, inspirerende studieplasser og trivelige møteplasser, og er populært og stadig mer besøkt (H27 og H28). Dette kan være en reaksjon på Olsens syn på bibliotekrommet kun som et sted der man oppbevarer bøker (H2), og at man ikke bør prioritere å bruke penger på å opprettholde det fysiske biblioteket (H12). Det er et brudd med den påstanden Olsen legger som premiss for store deler av sin argumentasjon, nemlig at bibliotekinstitusjonen er bygget på det faktum at bøker er trykket papir, og at dette legger sterke føringer for den (H1). Hustad skriver videre at studenter har sterkere tro på søkeferdighetene sine enn det de burde ha, og at de ofte går glipp av viktig fagstoff. Dette kan knyttes til Olsens argument H9. Litt verre er det å si hva Hustads neste setning «Vi vet også at søkemotorer fordreier søkeresultatene» refererer til. Det kan være Olsens påstander om at alt vil bli enkelt søkbart og at maskiner vil kunne finne frem til akkurat det man ønsker (H3). Mange bibliotekarer vil påpeke at søking er mer avansert enn som så, og at det er flere problemer koblet til både søkesystemers utforming og hvilke bakenforliggende hensikter eierne av dem har (om de er profittstyrte osv.) Hustad kan selvsagt ha hatt en annen mening som ikke går fram av teksten. Videre tar Hustad tak i Olsens påstand om at datamaskiner vil kunne søke i alt (H5). Slik er ikke situasjonen i dag, da mye sentralt fagstoff kun finnes i trykt versjon (Hustads H31). Hun hevder også at bibliotekene er klare til å tilby e-bøker når utvalget blir godt nok, uten å utdype hvordan. Sammen 41

46 med H25 om at bibliotekene er i forkant med å tilby digitalt innhold, er nok dette reaksjoner på at Olsen ser biblioteket som papiravhengig (H1). Det blir da den tydeligste utdypelsen av Hustads H24, om at Olsen har en utdatert forestilling om hva biblioteket er. Til slutt skriver Hustad at bibliotekene har en demokratisk funksjon (H32). Ikke bare sørger de for gratis tilgang til fagstoff, men for veiledning og utstyr til alle. Dette er også et premissbrudd, da Olsen ikke nevner dette i sitt innlegg. Han ser først og fremst på behovet for tilgjengelig fagstoff som viktig, og Hustad forsøker kanskje å vise at det finnes flere behov enn dette. Dette er kanskje et av hovedpoengene i Hustads svar. Hun skriver som nevnt at studenter trenger læringsmiljøer, strømmer til bibliotekets lokaler og går glipp av fagstoff fordi de ikke søker godt nok (H27 og H29). I tillegg tar hun til orde for et demokratisk tilbud til dem som ikke har råd til utstyr eller erfaring nok til å ikke trenge veiledning (H32). Selv om Hustad aldri skriver det eksplisitt, kan dette være en reaksjon på at Olsens tekst ikke viser at han tar høyde for dette. Som faglig ansatt ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen, viser teksten hans mest fokus på eget utgangspunkt. Ikke alle har samme mulighet som ham til å søke fra eget kontor (H5), eller i det hele tatt evnen til å søke (H9). Studenter trenger også steder der de kan sitte og konsentrere seg, og få den hjelpen de trenger, og Hustad mener at biblioteket tilbyr dette Vurdering av Hustads svar En del av det Olsen skriver om følges ikke opp i Hustads tekst. For det første tar hun ikke tak i Olsens forslag om en felles, nasjonal løsning for fagstoff i regi av Departementet. Hun skriver om felles lisensforhandlinger, men ikke ulempene ved å ha en sentral løsning og den enorme kostnaden det hadde medført, dersom forlagene i det hele tatt ville gått med på det. Hustad kommenterer heller ikke Olsens påstand om at platebutikkene og bibliotekene får samme skjebne, eller forslaget om en gradvis nedbemanning. Det kan være flere grunner til dette. Som nevnt bryter Hustad med mange av de premissene Olsen forutsetter, og velger å fokusere på bibliotekenes tilstand slik den framstår for henne. En mulig årsak til dette kan være at hun vil fokusere på det positive ved bibliotekene, og hvorfor de er viktige. Argumentene hun velger handler jo blant annet om det positive ved bibliotekrommet og at de er i forkant med digitale løsninger. Spørsmålet blir om argumentene får god nok plass til å gjøre jobben sin. Hustads språk er velformulert og presist, men enkelte av argumentene hadde kanskje trengt å utdypes. I H29 skriver hun om 42

47 studenters søkeferdigheter og at de går glipp av vesentlig innhold. Hun utdyper imidlertid ikke hva vesentlig innhold er, eller at søking er en aktivitet biblioteket kan bidra med eller lære bort, fordi den er mer avansert enn det Olsen antar. Dette argumentet blir derfor kanskje noe uklart for utenforstående, som ikke er innvidd i fagbibliotekenes kunnskaper om søkeprosesser eller opplæring og veiledning. Flere av argumentene forutsetter altså at folk kan litt om fagbibliotek, noe det ikke er sikkert at de gjør. I tillegg kan den kortfattede skrivemåten føre til slark, som vist i kapittel En grunn til at Hustad ikke tar opp flere ting og holder innlegget såpass kortfattet, kan imidlertid være at hun har en veldig avgrenset plass å formulere seg på. Teksten hennes ble trykket under Aftenpostens spalte «Kort sagt», der de trykker de korteste innleggene. Avisen forbeholder seg også retten til å endre innlegg de får inn (Tornes, 2016), uten at det er mulig å vite om de har gjort det i denne sammenheng. Uansett hadde nok Hustad et visst antall ord til rådighet, og derfor ikke plass til å utdype alle argumentene hun ønsket å inkludere. 5.2 Meisingset og Bråthen Sammenstilling av argumentasjonen Som tidligere skrevet er Bråthens innlegg langt, men inneholder relativt få argumenter. Han bryter imidlertid ganske kraftig med Meisingsets premisser, og styrer fokuset i en annen retning. Dette går tydeligst fram av at han kritiserer Meisingsets forståelse av bibliotekets hovedoppgave. Bråthens H33 viser at han mener at Meisingset anser biblioteket som et sted der man oppbevarer bøker, og som vil forsvinne samtidig som papirbøkene forsvinner. Dette viser til Meisingsets tanke om at bibliotekene blir utdaterte idet man får en ny teknologi som tilbyr bøker. Det tas altså ikke høyde for at folk har andre krav til biblioteket enn å låne bøker der. Bråthen fortsetter med å utdype hvordan bokformatet kun er et verktøy for bibliotekene (H34). Bibliotekene skal fremme leselyst, inspirere og bidra til å utvikle tenkeevne. Videre representerer biblioteket et handlingsrom utover utlån, der de sørger for viktige menneskemøter (H35). Dette lar seg ifølge Bråthen ikke digitalisere. Her følger han kanskje opp Meisingsets argumentasjon om å utvikle en strømmetjeneste som kan ta over for bibliotekene (H16). Argumentasjonen mot å bytte ut biblioteket med en strømmetjeneste går igjen i store deler av Bråthens tekst. I H36 tar han seg god tid til å beskrive hva biblioteket gjør, ved hjelp av bildet om musikkteket. Dette gjør han antagelig for å vise at biblioteket tilbyr mye som ikke kan digitaliseres, og mye utover utlån av papirbøker. 43

48 I tillegg viser Bråthen til at brukerne har flere behov enn å låne bøker (H37). Det er altså ikke bare biblioteket som mener at de kan tilby mer enn boklån, men en million brukere som årlig er innom Deichmanske for å gjøre andre ting. Her nevner Bråthen Meisingsets navn eksplisitt, og hevder at han ikke tar høyde for dette. En gjenlesing av Meisingsets innlegg viser i alle fall at han ikke skriver noe om det der. Det er heller ikke slik at alle brukere ønsker å låne e-bøker, noe Bråthen skriver i H38. Selv om det er mulig å lese bøker på skjerm, er det fortsatt mange som vil ha papirutgaver. Dette kan være et argument mot Meisingsets konklusjon om at bibliotekene står for fall, da de ikke kan tilby en god e- bokløsning ennå. Oppsummert kan det virke som om Bråthen hovedsakelig forsøker å tilbakevise Meisingsets påstand om at biblioteket er et boklager som kan erstattes av en elektronisk tjeneste. Han tar ikke tak i Meisingsets argumenter om at private aktører vil kunne lage en bedre e-bokløsning, eller at bibliotekene står i veien for dette, men skriver at «Biblioteket er ikke bokbransjen» og styrer fokus over på hva biblioteket faktisk ønsker å oppnå med bøkene som verktøy Vurdering av Bråthens svar På samme måte som Hustad har Bråthen tatt tak i noen av Meisingsets argumenter, og utelatt andre. Blant annet går ikke Bråthen inn på bibliotekenes rolle som en del av det offentlige, eller at de står i veien for privat utvikling. Siden dette er en stor del av Meisingsets argumentasjon, er det mye som ikke besvares. Meisingsets angrep på gratisprinsippet blir ikke direkte tatt opp, men kan kanskje leses inn i avsnitt seks, der Bråthen skriver om at alle er velkomne, uavhengig av inntekt eller bakgrunn. Svaret ligger med andre ord implisitt. Tekstene kan være gode eksempler på ulike ideologiske syn på bibliotekets verdi. Der Meisingsets tekst viser et liberalt syn ved at han tar til orde for det frie marked, forsvarer Bråthen bibliotekets verdi som en inkluderende kulturinstitusjon der alle som ønsker kan utvikle seg og lære om litteratur. Da dette ikke er tema for oppgaven, vil det ikke utdypes nærmere. Grunnen til at Bråthen ikke tar tak i flere ting fra Meisingsets tekst, kan være at han ønsker å bryte med premissene Meisingset setter. Dette på samme måte som at Hustad valgte å ta tak i det viktigste ved biblioteket, og fokusere på det. Bråthen har imidlertid mer plass til rådighet og velger å utdype noen få argumenter heller enn å få plass til mange. 44

49 Det hadde derfor vært interessant om han kunne skrevet mer om hvordan e-boka muligens vil påvirke bibliotekene. Dette tar Bråthen opp i avsnitt elleve, der han anerkjenner behovet for forandring og diskusjon, men velger å avslutte med at mange fortsatt vil ha papirbøker (H38). Hva e-bøkene vil bety for bibliotekene framover, er imidlertid veldig vanskelig å si noe om. I bibliotekmiljøet er det mye snakk om at folkebibliotekene må endre både funksjon og image (Audunson, 2012; Letnes 2012). Dette kom også til uttrykk ved endring av formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek i 2013, der man vektla bibliotekets møteplassfunksjon (Folkebibliotekloven, 1985). Dette gir bibliotekene et formål utover å tilby litteratur. I denne sammenhengen kan Bråthens innlegg fungere som en formidling av hva biblioteket faktisk tilbyr, og bidra til å endre folks oppfattelse. Dersom dette er intensjonen med innlegget, lykkes han. 6 Konklusjon Målet med denne oppgaven har vært å undersøke argumentasjon i utvalgte innlegg fra debatten om bibliotekenes fremtid i den digitale tidsalderen. Dette har blitt gjort ved hjelp av Brodersen et als argumentasjonsanalyse, en metode som gir mulighet til å trekke ut hovedsynspunkter og stille opp argumentasjonen systematisk. Dette har gjort det enklere å gjenskape resonnementene som ligger i tekstene, og å vurdere disse. Hensikten med å stille opp argumentasjonen har vært å kunne se forfatternes innlegg i lys av hverandre. Nærmere bestemt har det blitt undersøkt hvordan representanter fra biblioteksektoren velger å svare på kritiske debattinnlegg. Hovedfunnene viser at de klarer å bryte med premissene som settes i disse innleggene. Både Hustad og Bråthen velger å flytte fokus over på funksjonene og tilbudene de mener at biblioteket har, heller enn bare å følge opp Olsen og Meisingsets argumenter og tilbakevise disse. Hustad gjør dette ved å argumentere for at Olsen ikke har et oppdatert bilde av undervisningsbibliotekene, spesielt det digitale tilbudet. Hennes sterkeste premissbrudd ligger i at hun mener Olsen ikke tar høyde for studentenes behov, og bibliotekets evne til å fylle disse. Bråthen hevder at Meisingset har et feilaktig bilde av folkebibliotek som lager for papirbøker. Også han påpeker at det ikke tas høyde for at biblioteket har andre oppgaver, som litteraturformidling og tilrettelegger for at mennesker kan møtes. Både Bråthen og Hustad forsvarer de fysiske bibliotekene som verdifulle møteplasser og forsøker å vise at bibliotekenes demokratiske verdi ikke vil kunne overføres og gjenskapes i en digital tjeneste. 45

50 Dette er i tråd med rådende tanker innen fagfeltet, noe som reflekteres både i litteraturen (se blant annet kap. 1) og Folkebiblioteklovens formålsparagraf (1985, 1). Det hadde vært interessant å undersøke argumentasjonen i et bredere utvalg av tekster fra bibliotekdebatter. Det ville da blant annet blitt mulig å finne fellestrekk ved den kritiske argumentasjonen, hvilke aktører som deltar i debattene og hvordan biblioteket fremstilles. Et slikt arbeid ville vært omfattende, men gjort det mulig å trekke slutninger som denne oppgavens omfang ikke tillater. Alt i alt har arbeidet med argumentasjonsanalyse vært utfordrende og interessant. Selv om det ikke er mulig å generalisere funnene, har analysen gitt en nyttig inngang til å undersøke argumentasjonens oppbygning og hvordan den følges opp i andre tekster. Teknikken vil kunne brukes på andre innlegg, både fra aviser og typer andre debattarenaer der folk formulerer seg skriftlig. I en tid da bibliotekenes fremtid er både usikker og spennende, er det viktig å følge med på hva som skrives om det, og ikke minst være i stand til å analysere og svare på kritiske ytringer. Argumentasjonsanalyse er et av redskapene som gir mulighet til å gjøre dette på en enkel og systematisk måte. 46

51 Litteraturliste Anglada, L. (2014). Are libraries sustainable in a world of free, networked, digital information?. El Profesional de la Información, 23(6), doi: /epi.2014.nov.07 Aspaas, P. P. & Magnussen, M. (2012, 31.08). Universitetsbibliotekenes rolle i dag og i morgen. Morgenbladet, s. 20. Hentet fra 2 Audunson, R. (2012). Dette har vi visst lenge. Bok og Bibliotek, 79(6), Hentet fra Bell, S. S. (2015). Librarian's Guide to Online Searching: Cultivating Database Skills for Research and Instruction (4. utg.). Santa Barbara, California: Libraries Unlimited. Berg, O. F. (2009). Debatt. Store Norske Leksikon. Hentet fra Brekke, M. (2006). Å begripe teksten: om grep og begrep i tekstanalyse. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K. & Ågotnes, K. (2007). Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget. Bråthen, M. K. (2012, 24.10). Fra fremtidens skraphaug. Aftenposten. Hentet fra Caprona, Y. C. d. (2013). Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet. Oslo: Kagge. Danielsen, K. (2015, 16.10). Framover, ikke bakover. Klassekampen, s. 20. Hentet fra Id=2&articleType=relatedArticle Dillon, C. (2012). Planning the Digital Public Library of America. College & Undergraduate Libraries, 19(1), doi: / Direktoratet for forvaltning og IKT. (udatert). Innbyggerundersøkelsen Hentet fra /hva-mener-innbyggerne/kommunale-og-fylkeskommunale-tjenester Ericson, A. (2012). Mangel på kunnskap bak e-bokkonflikten. Hentet fra Folkebibliotekloven. (1985). Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven). Hentet fra Fossen, E. (2015, 26.11). Ligg unna Deichmanske. Aftenposten, s. 15. Hentet fra Fransson, J. (2009). Efficient Information Searching on the Web. Hentet fra summary_r&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Galluzzi, A. (2014a). Libraries and public perception: a comparative analysis of the European press. Amsterdam: Elsevier Science. 47

52 Galluzzi, A. (2014b). Libraries and public perceptions: a comparative analysis of the European press. Methodological insights. Italian Journal of Library & Information Science, 5(1), doi: /jlis.it-8987 Gripsrud, J. (2015). Mediekultur, mediesamfunn (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Hedemark, Å. (2009). Det föreställda folkbiblioteket: En diskursanalytisk studie av biblioteksdebatter i svenska medier (Doktoravhandling. Hentet fra Hustad, A. (2012, ). Gårsdagens bibliotek - eller dagens? Aftenposten, s. 6. Hentet fra &serviceId=2 Hågvar, Y. B. (2007). Å forstå avisa: innføring i praktisk presseanalyse. Bergen: Fagbokforlaget. Jenssen, A. B. (2015, 27.11). Bygg ferdig! Morgenbladet, s. 3. Hentet fra ceid=2 Johannessen, A., Christoffersen, L. & Tufte, P. A. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (4. utg.). Oslo: Abstrakt. Krogh, T., Theil, R., Iversen, I., Reinton, R. E. & Egeland, T. (1998). Historie, forståelse og fortolkning: innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. LaGuardia, C. (2012). Library Instruction in the Digital Age. Journal of Library Administration, 52(6/7), doi: / Madsen, P. A. (2015, 28.11). Ikke senk biblioteket. Aftenposten, s. 2. Hentet fra Mathews, B. (2014). Librarian as Futurist: Changing the Way Libraries Think About the Future. portal: Libraries & the Academy, 14(3), Hentet fra Meisingset, K. (2012a, 17.10). Bibliotekene står for fall. Aftenposten. Hentet fra Meisingset, K. (2012b). La bibliotekene hvile i fred. Aftenposten, s. 6. Hentet fra &serviceId=2 Moe, I. C. & Iversen, T. Å. (2015, 13.10). Hysj! Lytt til bibliotekaren. Klassekampen, s. 20. Hentet fra Id=2 Møller, I. K. (2012, 17.10). E-bokutlån i bakevja Klassekampen. Hentet fra Nasjonalbiblioteket. (2016). Ny modell gir flere e-bøker i bibliotekene. Hentet fra 48

53 Olsen, K. A. (2012, 12.08). Trenger vi Universitetsbiblioteket? Aftenposten. Hentet fra Pedersen, T. (2015, 29.11). Bygg Deichman - avlys Lambda. Verdens Gang, s. 2. Hentet fra 7a3819bf13086&serviceId=2 Rosenfeld, L., Morville, P. & Arango, J. (2015). Information architecture: for the web and beyond (4. utg.). Sebastopol, CA: O'Reilly Media. Stoffle, C. J., Renaud, R. & Veldof, J. R. (2015). Choosing Our Futures. College & Research Libraries, 76(3), doi: /crl Tennes, N. S. (2015, 10.08). Bibliotekene elskes til døde. Aftenposten, s. 4. Hentet fra Tornes, E. (2016). Informasjon om debattinnlegg og kronikker til Aftenposten. Hentet fra Aftenposten html Vaage, O. F. (2013). Norsk mediebarometer Hentet fra 49

54 Vedlegg 1 Denne figuren har jeg laget for å vise min forståelse av Brodersen et als modell. Den viser hvordan de ulike delene av resonnementet er knyttet sammen. 50