Et metodemateriale som setter fokus på normer, mangfold og seksualitet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et metodemateriale som setter fokus på normer, mangfold og seksualitet."

Transkript

1 Et metodemateriale som setter fokus på normer, mangfold og seksualitet.

2 Restart Prosjektleder: Espen Aleksander Evjenth Arbeidsgruppen som har laget dette metodematerialet har bestått av: Elisabeth Wilmar Andrés Lekanger Anette Sand-Eriksen Sindre Andreas Nilsen Åshild Marie Vige Lars Kristian Stensrud Lina Hervé Hans Heen Sikkeland En stor takk til alle dere som på ulike måter har hjulpet oss med arbeidet. RFSL Ungdom som har gitt oss lov til å oversette og bruke store deler av metodematerialet BRYT! Mange av øvelsene i dette heftet er hentet direkte fra dette metodematerialet. Du finner BRYT! i pdf-format på nettsidene BUFDIR som har bevilget penger til prosjektet Skeiv Skolesatsning og dermed gitt oss kapasitet til å lage dette materialet. Norsk Folkehjelp for øvelsen hybelannonsen, som er inspirert av skoleringsopplegget fordommer fordummer, som du kan finne på nettsiden LLH, ved Lene Løvdal som har hjulpet oss med juridiske spørsmål. LLH Oslo og Akershus som har vært støttende i prosessen med å lage denne boken. Sist og ikke minst, en stor takk til samfunnet som har gjort oss irriterte nok til å skrive boken. 2 3

3 Innhold: Innledning 5 Å lede grupper 6 Normkritisk pedagogikk 8 Kapitel 1: Hvem står igjen? 10 Ett skritt frem Hvem vil ha hvem Gjett heteroen Rammene Kapitel 2: Seksualitet 34 Erogene Soner Konstruksjoner God glid! Samtykke og likeverd Kapitel 3: Makt uten mening 39 Samfunnsstigen Jeg tolererer deg Kapitel 4: Tabloid 45 Poengjakten Samtale om reklame Kapitel 5: Mangfold mot diskriminering 47 Hybelannonsen Familiespillet Krig Kapitel 6: Hva gjør vi nå? 56 Alt er mulig! Tvert om! Innledning Å vokse opp i Norge i dag er noe annet enn det var bare for 10 år siden. Homofili har blitt mye mer synlig i samfunnet, og det har ført til at det er lettere for mange å velge å stå frem med ulike identiteter innenfor kjønn og seksualitet. Samtidig er samfunnsmekanismene som i utgangspunktet gjorde det vanskelig å ha slike identiteter de samme. Å bryte med forventninger til kjønn, alt fra å ta et enkelt valg som er kjønnsrollebrytende, til å leve fullt og helt i opposisjon til kjønnsnormene, rammes av de samme diskrimineringsmekanismene som homofili tradisjonelt rammes av. Normer finnes overalt, og er det som bestemmer hva som er sosialt akseptabelt og ikke, men normer er usynlige inntil noen bryter dem. I RESTART forsøker vi å rette blikket mot normene som styrer måten vi tenker på, slik at vi kan se forbi fordommer og forventninger og bane vei for kunnskap. Dette er viktig for å selv kunne ta reflekterte valg om hvordan vi ønsker leve livene våre og hvordan vi ønsker å leve i samfunn med andre. Vi jobber spesielt med normer som handler om seksualitet og kjønn, normer som er sentrale ingredienser i heteronormativiteten. Det er viktig å sette fokus på disse tingene, fordi de er begrensende og skadelige. Fordi heteronormene henger sammen med normer og forventingspress for øvrig, har RESTART likevel et interseksjonelt fokus, og behandler normer generelt. Dersom noen bryter med normer blir det ofte sett på som et problem, selv om bruddet er ufarlig. Dette er å hindre mangfold! Vi oppfordrer deg som bruker denne boken til å ta vare på kjønnsrollebrytende valg, til å ivareta de som oppfattes som rare og løfte frem det kule som vanligvis ikke blir sett, i stedet for å forsterke det konforme og trygge! Vi som har jobbet med denne boken ønsker at RESTART skal bidra til mer frihet, ikke bare til godkjennelse av den friheten noen allerede har tatt seg. Mer frihet er frihet til mangfold og synliggjøring av mangfold, om det finnes i liten eller stor skala. Ordliste

4 Å lede grupper Det kan være lurt å være to stykker når man skal lede grupper. Den som skal lede gruppen bør ha erfaring med materialet fra før av. Du bør være sertifisert RESTART-samtaleleder fra Skeiv Ungdom, eller i alle fall ha vært med på øvelsene selv. Da er det lettere å kjenne igjen og håndtere diskusjonene som kommer opp. Som samtaleleder er det også veldig viktig at man har reflektert over normer og hvordan du selv blir påvirket av dem. Hvis du ikke har gjort det risikerer du å rekonstruere og forsterke normer, heller enn å sette spørsmålstegn ved dem. Legg øvelsene på et nivå som er tilpasset gruppen. Gjør gjerne om øvelsene, dersom du anser det som hensiktsmessig. Det viktigste er at øvelsene fungerer, ikke at man følger oppskriftene i boken til punkt og prikke. Tenk gjennom ditt eget mål med øvelsen før du setter den i gang, og vær klar over at det er du som skal lede gruppen. Gjennom riktige oppfølgingsspørsmål velger du hvilken vei samtalen skal gå. Når man jobber normkritisk er det viktig å huske på at diskusjonene skal handle om normen, ettersom samtalen lett kan dreie inn på å handle om de som bryter med normene. Forhåpentligvis vil øvelsene vekke interesse og nysgjerrighet. Du kan likevel møte reaksjoner som ikke er positive. Det kan for eksempel føles truende å oppdage fordeler som kommer av å følge normen, og føles ubehagelig å oppdage hvilke bakdeler de som ikke følger normen har. Ikke la deg skremme av reaksjonene, prat heller om dem. Hvor kommer reaksjonene fra? Er det redselen for det ukjente eller er det redselen for å miste makt og status som er vanskelig? Tenk nøye gjennom hvordan du vil håndtere ulike situasjoner som kan dukke opp. For en bra prosess trenger du en god og tillatende stemning. Redsler og aggressivitet blokkerer muligheten for gode samtaler, og du som leder er nødt til å bestemme hvor grensen går. Hvordan vil du reagere om det kommer homofobiske, rasistiske eller diskriminerende kommentarer? Hvordan vil du håndtere eventuelle krenkelser overfor de som rammes? Hvordan kan man samtidig ha god takhøyde og samtidig forhindre at øvelsene blir måter å sette spørsmålstegn ved, og krenke mennesker som bryter med normer? Uansett hvor mange, eller hvilke av metodene dere gjennomfører er det en god ide å avslutte med å sette seg ned sammen og summere opp tankene, og se på hvordan ting henger sammen med den virkeligheten deltagerne lever i. Gjør gjerne en av de to avslutningsøvelsene, slik at dere får snakket sammen om hvordan man kan skape reell forandring. Lykke til! Se til at alle får delta i diskusjonene. Det kan man for eksempel gjøre gjennom å ha runder. Deltagerne får ordet en etter en. Mens en snakker, skal de andre lytte aktivt. Dersom noe er uklart kan man stille et spørsmål, men ellers er det veldig viktig at man bare snakker når det er en egens tur. For at så mange som mulig skal komme aktivt med kan det også være lurt å ha diskusjoner to og to eller i mindre grupper, heller enn i hele gruppen av mennesker som skal være med. 6 7

5 Normkritisk pedagogikk Ofte når man arbeider for likeverd og mot diskriminering handler det om å skape forståelse, toleranse og empati for mennesker som blir utsatt for trakassering, diskriminering og krenkelser. Det kan eksempelvis handle om LHBT-personer, hudfarge eller mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det finnes stor risiko med denne måten å arbeide på. For det første er det stor risiko for at man bommer på normene og maktstrukturene som gjør at noen mennesker betraktes som avvikere og andre som normale. Om man bare snakker om at få homo- eller biseksuelle er åpne om seksualiteten sin på skolen eller i arbeidslivet glemmer man å snakke om hvorfor homo- og biseksuelle må fortelle om seksualiteten sin gang på gang, mens heteroseksuelle slipper å gjøre det. Du bommer rett og slett på heteronormen. For det tredje risikerer man å gjenta normer, og ikke egentlig forandre noen ting. Normer fungerer slik at avvikere betraktes som unormale eller rare, mens de som følger normen anses som normale og vanlige. I tillegg innebærer det at de som tilhører normene får lov å diskutere og mene noe om avvikernes vilkår og rettigheter. For eksempel diskuterer man ofte om samkjønnede par skal ha rett til å vurderes som adoptivforeldre, mens det gjerne er en selvfølgelighet at heteropar skal ha den retten. Vi har valgt å vende på perspektivene. I stedet for å bare prate om de som bryter mot normene vil vi fokusere på normene som resulterer i at noen mennesker betraktes som avvikere og andre som normale. På den måten mener vi at man kan synliggjøre og sette spørsmålstegn ved hvorfor mennesker diskrimineres, ikke bare synes synd på dem og hjelpe dem når det har skjedd. Kunnskap om avvikernes situasjon holder ikke. Om man tenker på kvinners vilkår kjenner de fleste til at de er dårligere enn menns, og alle har en eller annen gang i løpet av sitt liv truffet en kvinne. Til tross for dette består ulikhetene mellom menn og kvinner! Undervisning om LHBT-spørsmål handler fremdeles ofte om at man får treffe en transperson, eller noen som er homo- eller biseksuell og på det viset få kunnskap og forhåpentligvis slutte å diskriminere. Det er ikke tilstrekkelig. Det behøves også kunnskap om hvordan normer og makt normer og makt fungerer for å kunne forandre grunnleggende ting i samfunnet. For det andre finnes det en risiko for at man forutsetter at de som skal lære om mennesker som blir utsatt for diskriminering ikke blir utsatte for det selv. Om en gruppe skal diskutere hvorvidt samkjønnede par skal få gifte seg eller ikke tenker man seg oftest at gruppen består av heteroseksuelle mennesker, på tross av at homo- og biseksuelle finnes overalt. 8 9

6 Kapittel 1: Hvem står igjen? Normer er uskrevne regler som gir fordeler til de som følger dem, og bakdeler til de som bryter dem i samfunnet. Normer varierer over tid, fra kultur til kultur, og fra sted til sted. Normer handler om hva som er mest akseptert innen temaer som kjønn, identitet og sex. Det er viktig å være oppmerksom på normer, gjøre aktive valg i forhold til dem, og finne ut av hvem som har bestemt dem. Ett skritt frem Våre muligheter til jobb, bosted og utdanning varierer mye avhengig av vår hudfarge, vårt kjønn, vår seksualitet, vår klassebakgrunn og hvilken funksjonsevne vi har. Målet med denne øvelsen er å få øye på de fordeler og bakdeler man kan få av å følge eller bryte med normer. Materiale: Du kan lage lapper av rollene på side 13, og dele ut en lapp til hver. Slik gjør du det: Øvelsen kan gjøres på to måter. Enten kan deltagerne få lapper med roller som de siden skal bruke, ellers kan deltagerne gjøre øvelsen ved å ta utgangspunkt i seg selv. Om du velger den siste versjonen er det veldig viktig at gruppen er trygg, og kjenner deg og hverandre godt. Les gjennom påstandene før du gjør øvelsen og velg ut de du synes passer vest for gruppen og for ditt formal med øvelsen. Skap en god atmosfære og be deltagerne være stille. Be dem lese teksten på kortene, og si at de ikke skal vise kortene til hverandre. Du kan også lese opp rollene for deltagerne en og en. Be deltagerne tenke gjennom rollen sin en stund. Hvor bor de? Med hvem? Hva slags bakgrunn har de? Hva bruker de dagene sine til? Be så deltagerne om å fortsette å være stille, og stille seg opp på en linje ved siden av hverandre. Fortell deltagerne at du kommer til å lese opp noen påstander. Hver gang påstanden stemmer med dem, eller deres rolle skal de ta et skritt fremover. Hvis det ikke stemmer skal de stå igjen. Les påstandene sakte, en om gangen. Ha gjerne ganske lange pauser mellom hver påstand, for å la deltagerne tenke seg om, ta et skritt, og se hvor de andre befinner seg. Når du er ferdig med påstandene ber du deltagerne om å sette seg ned på gulvet, på den plassen de havnet. Hvis dere har hatt roller ber du deltagerne om å fortelle om sine roller for hverandre. La dem diskutere med hverandre hvordan det har seg at de havnet akkurat der. Spør så deltagerne: Hvordan føltes det å ta et skritt frem hvordan føltes det å stå igjen? Hvordan kan man gå videre når man har fått kunnskap om fordeler og bakdeler man får i samfunnet? Hva kan man gjøre for å motvirke ulikheter og urettferdighet? Hvis dere har brukt rollekortene er det viktig å diskutere dem. I rollekortene står det bare litt om en persons identitet. Hvis det ikke står skrevet hva slags etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne eller kjønn rollen har, hva legger vi selv inn? Spør deltagerne om hva som stod på deres rollekort, og hva de selv la til i rollene. Hvilket kjønn fikk de? Hvilken hudfarge? Hvilken seksuell orientering? Denne diskusjonen er en bra måte å løfte frem usynlige normer på. GÅ ETT SKRITT FREM HVIS PÅSTANDEN STEMMER MED DIN ROLLE: Mine høytider er market med rødt i kalenderen. Ingen har noensinne spurt meg om jeg var gutt eller jente Jeg behøver ikke å spare i slutten av måneden. Ingen har forklart mitt humør med at jeg har mensen. Jeg er ikke urolig for min fremtid. Min jobbsøknad har aldri blitt sortert bort på grunn av at jeg har et merkelig navn

7 Jeg føler at mitt språk, min religion og min kultur respekteres av samfunnet jeg lever i. Jeg er ikke redd for å bli stoppet av politiet. Jeg kan kjøpe hudfargete plaster som ligner på min hudfarge. Jeg ar aldri blitt kalt noe nedsettende på grunn av min seksuelle orientering eller mitt kjønnsuttrykk. Jeg kan bade i offentlige svømmehaller uten å tenke over hvilken garderobe jeg skal bruke. Jeg kan velge hva jeg vil jobbe med. Jeg har ikke vært med på at noen har kastet skeptiske blikk etter meg på byen. Ingen har spurt meg hva slags land jeg egentlig kommer fra. Folk går ut fra at jeg er god med datamaskiner på grunn av kjønnet mitt. Jeg har ikke hatt noen økonomiske vanskeligheter. Jeg har et norsk pass. Jeg kommer inn i bygninger uten noe problem, selv om det er trapper opp til døren. Jeg har aldri skammet meg over hjemmet eller klærne mine. Ingen skulle kunne sette spørsmålstegn med om jeg vil være en god forelder. Jeg føler at mennesker hører på meg, og tar meg på alvor. Jeg kan besøke myndighetene uten å ha med tolk. Jeg kan gå hånd i hånd på gaten med den jeg elsker uten å få rare blikk. Jeg kan lese i avisen og finne historier om fremgangsrike mennesker med samme hudfarge som meg selv hver dag. Hvis jeg hadde vært på besøk på stortinget, kunne folk tro at jeg var en stortingsrepresentant. Jeg behøver ikke å lete etter tilbud når jeg handler mat. Foreldrene mine og lærerne mine har fått meg til å tro at jeg kan bli hva jeg vil. Jeg er sjelden redd når jeg er ute på kveldene. Det er lett å få tak i informasjon på mitt morsmål. Ingen har kalt meg søte lille deg. Jeg er ikke på vakt når jeg går forbi en gruppe menn sent på kvelden. Jeg har aldri tenkt på om kollegaene mine har høyere lønn enn meg på grunn av kjønnet mitt. Jeg har aldri behøvd å fortelle slektningene mine hva slags seksuell orientering jeg har. ROLLER: Du er leder i et ungdomsparti. Foreldrene dine kom til Norge fra Chile på 70-tallet. Du sitter i kommunestyret, har partner, tre barn og dysleksi. Du er kristen og datter av en amerikansk ambassadør. Du bor i Norge og går på en skole for synshemmede. Du er en syttenårig jente som ikke har fullført grunnskolen. Du jobber på en hurtigmatkjede. Du er en heteroseksuell tobarnsmor som jobber som selger av kontormateriell. Du bor i en villa. Du er en 30 år gammel skuespiller med jødisk bakgrunn som jobber som hjelpepleier. Du er en mann i femtiårene som er nyskilt fra din ektemann gjennom 20 år. Du jobber som politi. Du er en kvinne som jobber innen helsevesenet, og har bodd i Norge i 14 år. Du bor med jentekjæresten din i en liten by i nærheten av Oslo. Du lever som ulovlig innvandrer. Du bor sammen med din familie i et rom i en leilighet. Du er en singel mann på 32 og jobber på en videregående skole. Du er en nybakt forelder på 17 år som går på videregående. Du er en gutt som har flyttet med familien din fra Irak. Du går i niende og drømmer om å bli doktor. Du er datter av en sykepleier og studerer økonomi på universitetet. Du er en muslimsk jente som bor med dine sterkt troende foreldre. Du studerer juss på universitetet. Du er en gutt som bor i en forstad til en storby. Moren din jobber som renholderske, mens faren din er arbeidsledig. Du er en singel gutt som jobber på kontor og sitter i rullestol. Du er oppvokst på en liten plass på Sørlandet. Du er en femten år gammel adoptert jente som bor hjemme hos foreldrene dine i en liten by i Nord-Norge. Du er født i en jentekropp men har kjent siden barnehagen at du egentlig er en gutt. Foreldrene dine er lærere. Du er en heteroseksuell mann som arbeider som danser på operaen. Du er en tretti år gammel kvinne som studerer på universitetet og har bodd i Norge i fem år. Du er en hvit mann på 25 år som studerer på BI og spiller tennis på fritiden

8 Hvem vil ha hvem? I samfunnet er det mye fokus på at man skal være sammen eller ønske å være sammen med noen. Bosteds- og familiepolitikken går ofte ut fra at vi skal leve to og to. Men hvordan har det seg at noen parsammensetninger virker mer sannsynlige enn andre? Formålet med denne øvelsen er å få øye usynlige regler og grenser om seksualitet koblet til kjønn, funksjonsevne, klassetilhørighet, hudfarge og alder. Materiale Kopier av bildene på side Slik gjør du det: Legg ut bildene sånn at alle kan se dem. Spør deltagerne om hvem de tror er sammen med hvem. Om man gjetter, hvem kunne ha et forhold til hverandre? La gruppen fundere fritt på hvem de synes passer sammen. Gruppen trenger ikke å bli enige. Det er et bra grunnlag for samtale om mange ulike relasjoner foreslås. REFLEKSJONER Hvordan har forholdene blitt valgt ut? Er det alder, hudfarge eller hvilken klassetilhørighet det virker som man har som avgjør hvilke man tror er et par? Skriv opp og gjenta sånn at alle kan se og høre. Spør siden deltagerne hvem det minst sannsynlige paret ville vært, og hvorfor. Diskuter hvordan det har seg at mennesker ofte lager par innen sin egen kategori, for eksempel hvite svensker med hvite svensker, middelklasse med middelklasse? Hvorfor er det som oftest par som bygges, og ikke relasjoner det flere enn to lever sammen? SE OPP! Metoden er ikke til for å diskutere hva man selv synes er normalt eller ikke, men heller hva som er vanligst å se på byen og hvilke usynlige regler som finnes. Det er viktig at samtalen ikke hindres av hva enkelte personer i gruppen synes er normalt eller ikke, eller hvordan man selv ser på ulike grupper. Du som leder for samtalen skal bør poengtere at det man skal diskutere er hva som anses som normalt i samfunnet i dag, eller hvordan man generelt ser på ulike grupper i samfunnet. Gjett heteroen Denne metoden handler om å få øye på sine egne og samfunnets forestillinger og regler rundt heteroseksualitet. Vanligvis er det personer som bryter med disse reglene - for eksempel homoseksuelle - som blir pekt ut og diskutert. Nå skal vi i stedet snu på perspektivet. Målet med øvelsen er å synliggjøre og sette spørsmålstegn ved heteronormen, som de fleste tar for gitt. Materiale: Kopier av bildene på side Whiteboardtavle/flip-over Whiteboardpenn/sprittusj Slik gjør du det: Legg ut bildene på et stort bord eller på gulvet sånn at alle kan se dem. Be deltagerne om å velge et bilde der de synes at personen ser ut til å være heteroseksuell. Ta en runde og gå gjennom ett og ett av de utvalgte bildene, og be de som har valgt om å forklare hvorfor de valgte akkurat det bildet. Summer opp bildevalgene ved å skrive en liste på tavlen og gjenta kriteriene for hvorfor bildene er valgt høyt, for eksempel macho mandig sminke eller vanlig jente. La deltagerne diskutere følgende spørsmål to og to: Hvordan spiller forestillinger om kvinnelige og mandige inn når vi prater om heteroseksualitet? Ser samfunnet ulikt på menneskers seksualitet etter hva slags hudfarge, klassetilhørighet, eller synlig funksjonsevne de har? Avslutt med å diskutere og summere opp samtalen om heteronormen i hele gruppen. SE OPP! Når vi prater om heteronormer glir samtalen ofte inn på bi- eller homoseksualitet i stedet. Da får vi ikke øye på heteronormen, den bare er der. Tenk da på at heteronormen og det som anses som normalt formes av å prate om det som ikke passer inn. For eksempel inneholder en kommentar som homoer er fjollete påstanden om at heterogutter ikke er fjollete. Diskuter gjerne med gruppen hvorfor dette skjer, hvorfor det er enklere å prate om de som avviker heller enn om normen. Arbeid siden videre og husk at det er heteronormen dere skal prate om

9 Det er også fort gjort at deltagerne slår fast sannheter om personer på bildene, for eksempel at en person ikke får lov til å være homoseksuell i sitt land, og dermed må være heteroseksuell. Poengter da at vi ikke vet noe om personene på bildene. Vi kan altså umulig vite hvem de er eller hva slags seksuell orientering de har! Det interessante er hvordan samfunnet betrakter personene på bildene. Det er våre egne og samfunnets forestillinger vi arbeider med, og ikke sannheter. Her er det også viktig å snu på perspektivene. Kommentarer som at mennesker som er mørkhudete ikke kan være homo i sin kultur, siden kulturene er undertrykkende, inneholder tanker om at det norske og hvite samfunnet er likestilt og likeverdig. Rammene I vårt samfunn har vi mer eller mindre uttalte regler for hvordan man skal være som gutt og jente. Man kan si at vi har to rammer som alle skal passe inn i. Enten skal man være i gutt/mann-rammen der det mandige finnes, ellers skal man være i jente/kvinne-rammen der det kvinnelige finnes. Målet med metoden er å få øye på hvordan disse på hvordan disse reglene ser ut og henger sammen med regler for etnisitet og seksualitet. En viktig del av metoden handler om å tenke gjennom hvilken rolle rammene spiller for hvor stor makt og hval slags status man får. Materiale: Whiteboardtavle/flip-over Whiteboardpenn/sprittusj To tegnede rammer for å fylle med ord Slik gjør du det: REFLEKSJONER Be deltagerne om å gå sammen to og to, og tenke over det som står i rammene. Hva tenker man når man ser alle ordene? Hvorfor er det mange ord i gutterammen som assosieres til høyere status i samfunnet enn det gjør med innen jenterammen? Gå siden gjennom noen av refleksjonene og diskuter i grupper. Legg gjerne til noen poenger om de ikke kommer opp, som at det er umulig å leve fullstendig opp til ordene i rammene. Vær også tydelig på at gutterammen har større verdi enn jenterammen ettersom mandighet og gutter anses som viktigere enn jenter og kvinnelighet. Pek også på at mandige menn og kvinnelige kvinner antas å være heterofile i samfunnet. Be deltagerne om å sette seg to og to sammen, og tenke over. Hvilke fordeler får man av å holde seg innenfor rammene? Hva skjer om noen avviker for mye, eller på feil måte fra rammene, for eksempel om en jente tar mye plass eller om en gutt er veldig følsom? Hva skjer om man ikke kan se om noen er gutt eller jente? Hvilken rolle spiller hudfarge og klassetilhørighet når man ser på jenter og gutter? Hvorfor er ordet guttejenter ofte forbundet med noe positivt, mens vi nesten ikke bruker ordet jentegutter? Diskuter så i hele gruppen hva slags følger det kan få om en person går utenfor rammene. Det kan handle om alt fra å bli gjort narr av, til kommentarer, blikk, til trakassering og vold. BRAINSTORMING Fortell om samfunnsrammene våre for kjønn og tegn to rammer på siden av hverandre på tavlen. Be deltagerne brainstorme om rammene: Hva anses som mandig? Hvordan skal gutter og menn være og se ut i samfunnet vårt? Hva anses som kvinnelig? Hvordan skal jenter og kvinner være og se ut i samfunnet vårt? Poengter at det handler om hva som anses som kvinnelig og mandig i samfunnet, ikke om hva personene selv synes. Ta for deg en ramme om gangen. Skriv opp det som nevnes som kvinnelig i rammen for kvinnelig på tavlen, og det som nevnes som mandig i rammen for mandig på tavlen. Gjenta det som kommer opp høyt, slik at alle kan høre

10 18 19

11 20 21

12 22 23

13 24 25

14 26 27

15 28 29

16 30 31

17 32 33

18 Kapittel 2: Seksualitet (Samtykke og likeverd) Seksualiteten er en svært viktig del av å være et menneske. Vi er som samfunn tungt belastet med normer, forventninger og politikk i forhold til seksualiteten vår. Hvis seksualiteten din ikke passer med samfunnets forventninger er veien svært kort til skam. Det er viktig å synliggjøre muligheter og positive syn på seksualitet, slik at mennesker kan leve gode liv, fri fra skam og være i stand til å ta reflekterte valg omkring sin seksualitet. Erogene soner Sex mellom mennesker av samme kjønn oppfattes ofte som noe mystisk og annerledes. I tillegg er det tabu å snakke om seksualitet, noe som gjør at mennesker tror at det finnes normale og unormale tenningsmønstre innenfor vanlig seksualitet. Målet med denne øvelsen er å diskutere individuell seksualitet og tenning, og å avmystifisere sammekjønnsseksualitet. Materiale: Papir og blyant, tusj og flippover/tavle og kritt. Eventuell ferdig tegning av mann/kvinnekropp. Slik gjør du det: Del inn i grupper på 4-5 personer. Gruppene tegner hver sin strekfigur på et A4-ark. Samtaleleder snakker litt om kåthet og tenning, og forklarer at det finnes visse soner på kroppen som kan gi seksuell tenning, som kalles erogene soner. Samtaleleder gir gruppene 5-10 minutter til å sette ringer rundt områder på strekfiguren sin som elevene mener kan være erogene soner. Etter gruppearbeidet samles man i plenum. Gruppene bes om å komme med områdene på kroppen som er erogene. Samtaleleder repeterer høyt, og tegner på figuren sin på tavla. Hvis noen områder på strekfiguren på tavla ikke dekkes, utfordrer samtaleleder på det, inntil alle områder er diskutert. Be elevene om å reflektere rundt eventuelle forskjeller i markeringene på mann og kvinnefigurene, og om at seksuell tenning er individuelt. Tegn så en tabell på tavla med 3 kolonner. Kall dem Kvinne+Mann, Mann+ Mann og Kvinne+Kvinne. Be elevene om å komme med alle de ulike måtene de vet om å ha sex på i de ulike kategoriene. Det kan være seksuelle stillinger eller teknikker som de klarer å forklare. Be dem om å fortelle hvilken av rutene teknikken skal stå i, og spør om den kunne stått i noen andre ruter. Etter hvert som teknikken eller stillingen står i alle rutene krysser du dem ut. Be så elevene reflektere over hvor forskjellig sammekjønnsseksualitet er fra forskjelligkjønnsseksualitet. Konstruksjoner Seksualitet er en viktig del av de fleste menneskers identitet. Det er mange som opplever å tiltrekkes av situasjoner eller mennesker som de ikke hadde forventet, og som kanskje ikke stemmer overens med deres egen identitet. For noen kan det være problematisk å forholde seg til slike sider av seg selv, og det kan tenkes å være et vanskelig tema å snakke med andre om. Målet med denne øvelsen er å få elevene til å reflektere over identitet og seksualitet, og sammenhengen mellom dem. Materiale: Tavle/Flippover og Kritt/Tusj Slik gjør du det: Tegn et diagram på tavla, med en X-akse og en Y-akse. Kall X-aksen Homoseksualitet og Y-aksen Heteroseksualitet. Marker noen vilkårlige punkter i diagrammet, og forklar elevene at i denne modellen kan man være mye eller lite heteroseksuell, og mye eller lite homoseksuell. Be elevene om å tenke seg å plassere seg inn i en slik modell for seg selv, og still følgende spørsmål til klassen

19 Synes dere modellen kan være betegnende? Tror dere et menneskes posisjon i et slikt diagram kan forandre seg gjennom livet? Finnes det andre ting enn biologisk kjønn (mann/kvinne, gutt/jente) som kan tenkes å spille inn i tiltrekningen til et annet menneske? Be om eksempler på andre motsetninger mellom mennesker som kan tenkes å spille inn. For å få elevene i gang kan du velge blant eksemplene. Ettergivende/bestemt, snill/slem, tynn/tykk, høy/lav, mørk/lys, ung/gammel, emo/soss, etc Tror dere at det går an å føre statistikk over hvor mange som er homo, hetero og bi hvis man tar utgangspunkt i en slik modell. Tror dere at en annen persons kjønn er det viktigste for alle i seksuell tiltrekning. Synes dere det er spennende å vite hvor andre av elevene ville plassert seg i en slik akse. Hvorfor, i tilfelle? Tror dere at det finnes noen som kan føle seg begrenset, eller kanskje puttet i en feil bås av kategoriene hetero/homo/bi. God glid! Det finnes mye bra informasjon om kondomer. Både konservative og liberale krefter i seksualpolitikken har lett for å støtte det, siden det handler om beskyttelse fra sykdommer og uønsket graviditet. Det er mindre fokus på bra sex, og dermed mindre informasjon, og dårligere tilgjengelighet på glidemiddel. Målet med øvelsen er å få elevene til å reflektere over egen seksualpraksis, og å promotere glid! Materiale: Kondomer og glidemiddel til alle elevene Slik gjør du det: Be alle reise seg, klappe hendene sammen og gni de mot hverandre. Spør tilhørerne om hvilken følelse som oppstår mellom hendene deres. Noen vil si det blir varmt, andre sier kanskje friksjon. Spør så tilhørerne om de synes det ble ubehagelig varmt mellom hendene. Konstater sammen med elevene at det går greit fordi huden i håndoverflatene er tykk. Be så alle om å trekke opp ermet på den ene armen sin, slå med flat hånd mot innsiden av albuen en gang og gni hardt med en finger. Spør tilhørerne om det ble varmt denne gangen. Konstater at det ble varmere, og mer ubehagelig. Spør så hva grunnen til dette er. Hvis ingen vet svaret så forteller du at dette er fordi huden på innsiden av albuen er veldig tynn. Spør så om de vet noen andre steder på kroppen hvor huden er veldig tynn. Her kan det være flere svar. Svaret du skal frem til er penis, vagina og anus. Snakk kort om forventningen til at alle kåte jenter produserer naturlig eget glidemiddel eller blir våte, og fortell at uansett om man skal ha penetrerende sex (pule), så gnir man kroppsdeler mot hverandre med meget tynn hud sammen og at tørrpuling kan føre til sår og brannskader. Be så en frivillig om å komme frem. Be vedkommende om å brette opp ermet. Ta frem et kondom, strekk det ut og gni det raskt over innsiden av albuen i maks 5 sekunder. Spør vedkommende om hvordan det føltes. Det vil bli svært varmt og gjøre vondt allerede ette så kort tid. Derfor hjelper det ikke bare med kondom, man må bruke glidemiddel også. Sex skal være en gjensidig behagelig aktivitet mellom mennesker som er kåte på hverandre, oppfordre derfor alle til å huske glidemiddel. Avslutt med å distribuere kondomer OG glidemiddel! Samtykke og likeverd Unge i dag har rik tilgang på informasjon om sexhandlinger. Det finnes mindre informasjon rettet mot å gi handlingskompetanse i forhold til seksuelle valg. Målet med denne øvelsen er å sette fokus på hindringer og virkemidler for å utvikle slik kompetanse. Materiale: Ingenting Slik gjør du det: Forklar at Skeiv Ungdom jobber for et verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert. Definer ordene samtykke og likeverd sammen med klassen. Gå gjennom disse fire casene, en om gangen, og diskuter om dette er likeverd og samtykke

20 CASE 1: Du er sammen med en person som har lyst å ha sex med deg, men du ønsker det ikke. Vedkommende presser likevel på til du sier ja. CASE 2: Du er sammen med en person som er fem år eldre enn deg. Vedkommende ønsker sex, men du er usikker. Vedkommende spør om du er ok med det hele, og du svarer ja selv om du er usikker. Personen du er sammen med ville helt klart ha godtatt et nei. CASE 3: Du har lyst til å ha oralsex med en person. Vedkommende vil gjerne ha penetrerende sex med deg. Du sier nei til det, og dere har oralsex. CASE 4: Du våkner i en seng på et nachspiel, av at noen tar i skrittet ditt. Etterpå diskuterer man følgende spørsmål i plenum. 1: Finnes det noen grunner som kan gjøre at man går med på å ha sex når man egentlig ikke vil? Her kan man gjerne lede frem til poenger om alder, erfaring, og press fra andre. 2: Finnes det noen grunner som kan gjøre at man ikke snakker om sex, men bare gjør det? Her kan man gjerne lede frem til poenger om at det kan spolere tenning, at man er redde for at det ikke skal bli noe av, at ingen snakker med hverandre på pornofilmer, og at det kan være flaut å bruke sexord. 3: Finnes det noen grunner til at det kan være lurt å snakke om sex likevel? Her kan man lede frem til poenger som at det kan forhindre overgrep, at man kan få mer ut av det slik, og at det er lurt å sørge for at både du og den/de du har sex med er komfortable med det de holder på med. 4: Hvem bestemmer over din kropp? Oppsummer med at sex kan være veldig bra, dersom man bare tar hensyn til seg selv og den/de man har sex med. Kapittel 3: Makt uten mening Normer gjør at noen er priviligerte, mens andre ikke er det. Det handler ikke bare om materielle verdier, men også om status og selvfølelse. Dette kapittelet har øvelser som ser på hvordan normer gir noen makt til å ha forskjellige typer makt over andre. Samfunnsstigen Vi mennesker er alle ulike. I samfunnet finnes det noen måter å være på som anses som bedre enn andre. Dette behøver ikke å være uttalt, men det blir tydelig av at menneskene som sitter i maktposisjoner er ganske like hverandre. Eksempelvis er det mest vanlig at menn har styreverv, og at de fleste på stortinget er hvite. Målet med øvelsen er å diskutere hvem som har makt i samfunnet, og hvordan dette henger sammen med kjønn, hudfarge, seksualitet, funksjonsevne og klassebakgrunn. Materiale: Kopier av bildene på side Tavle/flippover Kritt/tusj Post-it lapper Brainstorming Be deltagerne om å ha en brainstorming rundt ordet makt. Legg gjerne til poenger om de ikke kommer opp, som at makt kan handle om hvem som anses som normal, hvem som får være med og fatte viktige beslutninger i samfunnet, hvem som ligger best an i en jobbsøkerprosess, hvem som anses som en gruppe med spesielle egenskaper, og hvem som nesten aldri ses som en gruppe

21 Legg så bildene ut på et stort bord eller på gulvet. La deltagerne sammen, eventuelt gruppevis, legge ut bildene i et hierarki der den som har mye makt havner høyest opp, og den som har minst makt havner lengst ned. La dem gjøre det enten i stillhet, eller gjennom å prate og diskutere. Vær nøye med å poengtere at det er samfunnet i dag vi prater om, altså om hvordan det generelt ser ut i Norge. Refleksjoner Diskuter hvilke egenskaper av de man kan se på bildene som avgjør om man havner høyt oppe eller langt nede i hierarkiet/samfunnet. Skriv gjerne opp disse egenskapene, og gjenta, sånn at alle kan se og høre. Endre siden på konteksten fra hvordan det ser ut i Norge til hvordan det ser ut andre plasser. Hvordan ser det for eksempel ut om vi befinner oss i FNs generalforsamling? I en liten norsk by på landet? På stranden på sommeren? På stortinget? Du kan også sette post-it lapper på alle bildene. Be deltagerne gå rundt og skrive hvor mye personene ville ha i månedslønn, dersom gjennomsnittslønnen ligger på kroner. Diskuter hvorfor vi kan se hvor mye en person tjener, selv om vi ikke vet noe som helst om bildene! Pek også på at man ikke behøver å tjene mye for å komme høyt opp i hierarkiet og vice versa. Se opp! I denne øvelsen kan det hende at deltagerne plasserer mennesker høyt oppe i hierarkiet med henvisning til at det finnes fremgangsrike mennesker med akkurat den hudfargen, seksuelle legningen, eller funksjonsnedsettelsen. Minn da om at det er samfunnet generelt dere snakker om, ikke enkeltsaker. Jeg tolererer deg Det snakkes ofte om hvor viktig det er å tolerere mennesker som er annerledes. Men hvem bestemmer hva som er annerledes og hvordan fungerer egentlig toleranse? Hva er forskjellen mellom å bli tolerert og å tolerere, og er det et kompliment å bli tolerert? I denne øvelsen undersøkes den makten personer som befinner seg innenfor normen har. En makt som betyr at disse personene kan velge å tolerere noen andres utseende og livsvalg. Alle deltagere får prøve å tolerere og å bli tolerert. Bruk så disse erfaringene som utgangspunkt for en samtale om toleranse og makt. Øvelsene kan gjøres på flere måter, hver for seg eller etter hverandre. Materiale: Tavle/flippover Kritt/Sprittusj Jeg tolererer ditt utseende Be deltagerne om å sette seg to og to, eller la dem gå rundt i rommet, og stoppe når de møter en person. A skal nå kommentere noe som er synlig hos B uten å tillegge det noen verdi. A skal altså ikke kommentere noens fine skjorte, stilige sko, eller fantastiske hårfarge, men derimot bare kaldt konstatere ytre detaljer. A forsikrer dessuten B om at A tolererer/aksepterer dette. For eksempel: Jeg ser at du har på deg svarte sko, og det synes jeg er helt greit, eller Jeg ser at du har farget håret ditt, og det synes jeg er helt greit. Be deltagerne om å bytte på rollene, slik at alle får prøve både å tolerere og å bli tolerert. Etter at parene har byttet roller flere ganger skal A velge noen av påstandene og utvikle dem. A skalunderstreke at B er en bra person til tross for dette, eller at det gjør ingenting. A er så velvillig som det går an. B takker for dette. Bytt så på rollene. Avslutt leken, og snakk i hele gruppen om hvordan dette føltes. Jeg tolererer dine valg Be deltagerne om å sette seg to og to og fortelle litt om seg selv for hverandre. A kommenterer siden at vedkommende tolererer/aksepterer ting hos B som har med vedkommendes livsvalg eller situasjon å gjøre. Det kan være både små og store ting. For eksempel: Jeg har ingen problemer med at du spiller ishockey på fritiden. Jeg aksepterer at du har en kjæreste. Jeg aksepterer at du ikke har en kjæreste. Bytt på rollene

22 SE OPP! Denne øvelsen kan lede til sterke reaksjoner, og det er viktig å gjennomføre den fullt ut, og utrede eventuelle konflikter og følelser som kommer frem. DISKUSJON Uansett om gruppen har gjennomført begge øvelsene eller bare en av dem, avslutter dere med å diskutere: La alle si noe om øvelsen og hvordan det føltes å tolerere og å bli tolerert. Hva er bra, og hva er dårlig med toleranse. Skriv opp det som sies på en tavle eller lignende i to spalter, bra og dårlig. Hvilken spalte fikk flest kommentarer? Er alle enige i kommentarene som kommer opp, eller kan man være uenige? Spør deltagerne om hvilke grupper mennesker som tolererer og hvilke som blir tolererte. Nedenfor gis eksempler på noen grupper å vurdere, skriv dem opp, og les dem høyt. Be deltagerne komme på flere kategorier. Diskuter hvilke grupper som det oftest handler om når man snakker om toleranse. Ring dem inn. Hvilke grupper finnes det som sjelden eller aldri blir satt sammen med dette begrepet? Sammenlign likheter og forskjeller mellom de innringete og de andre. Tenk også over hvilke grupper som har tolerert og blitt tolerert historisk. Hva har forandret seg, og hva er uforandret. Be så grupper om å tenke stille for seg selv, og skrive ned ulike situasjoner der de føler seg henvist til å bli likt eller ikke likt av normen i livet sitt. Hvordan er det å bli tolerert? Når er man selv en del av normen, og kan velge å tolerere eller ikke tolerere, akseptere eller forkaste? De som vil forteller for gruppen, men det er viktig at dette er frivillig. GRUPPER: Nordmenn Kultursnobber Muslimer Ungdommer Innvandrere Lærere Mørkhudete Politikere Veganere Oslofolk Homoseksuelle Rike Heteroseksuelle Direktører Arbeidsløse Universitetsutdannede Feminister Fattige Journalister Blonde Rollestolbrukere Bygdefolk 42 43

23 Kapittel 4: Tabloid Media er en viktig premissleverandør når det kommer til normer. I dette kapittelet skal vi se litt på hvordan det skjer i praksis. Metode: Poengjakten Normer og makt henger sammen med hvem som får være synlige i media, og hvordan de får være synlige. Målet med poengjakten er å få øye på om og hvordan mennesker fra ulike grupper representeres i media. Deltagerne skal lete etter noen grupper, og diskutere hvem som får vises i samfunnet vårt, og hvem som usynliggjøres. Materiale: Kopier av listen med personer som skal finnes, side 46 Whiteboard/flippover Whiteboardpenn/sprittusj Penner til deltagerne Aviser/ukeblader eller lignende Slik gjør du det: Fortell gruppen at de skal deles opp i lag for å ha en poengjakt. Det gjelder å samle så mange poeng som mulig gjennom å finne så mye som mulig av det som står på lappen. Gruppene noterer hva de har funnet og hvor de har funnet poengene sine, så de husker det og kan redegjøre for hele gruppen. Det finnes ingen fasit, noen ting står uttrykkelig, eller kan lese på bilder, andre ting er ikke like tydelige, men kan gjettes til. Poenget her er ikke å få så mange riktige som mulig, men å prate om normer og hvordan de vises i media. Deltagerne deles inn tre og tre og får 15 minutter på seg til å samle poeng. OPPSUMMERING Når gruppene kommer tilbake er det første skrittet å lage statistikk over hva gruppene har samlet inn. Hvor mange har funnet en norsk jente som ser jentete ut? En person som har jentekropp men som ikke kjenner seg som jente? Og så videre. Skriv opp statistikken og gjenta sånn at alle kan se og høre. Gå videre med å spørre deltagerne om kriteriene for det de fant. Hvordan har man bestemt hvem som var en svensk person? Hvem som er en person med utenlandsk bakgrunn? Hvem som er heteroseksuell? Kunne de heteroseksuelle like gjerne vært biseksuelle, men ha en partner av motsatt kjønn? Hva er det å være mandig? Og så videre. Muliggjør og la ulike synspunkter og løsninger komme frem, og la deltagerne tenke høyt over egne forestillinger og vanskeligheter med å stappe folk inn i grupper. NÅ ER DET POENGJAKT! DERE SKAL FINNE: En norsk jente som ser jentete ut En person som har jentekropp men som ikke føler seg som en jente En person som ser ut både som gutt og jente En lyshudet gutt som ser mandig ut En kvinne som ser mandig ut En person med en synlig funksjonsnedsettelse Fem tydelig heteroseksuelle personer En mørkhudet homoseksuell mann En hvit biseksuell kvinne En hvit homoseksuell person med makt En person med en usynlig funksjonsnedsettelse En kvinne som ikke ser ut til å være norsk som er homoseksuell En hvit heteroseksuell person med høy posisjon i samfunnet En norsk kvinne som har en høy posisjon i samfunnet HIERARKIER Gå videre og la deltagerne reflektere over normer og hierarkier. Spør blant annet om: Hvem fant dere først? Hvordan hadde det seg? Hva er vanskelig å finne? Hvem fant dere ikke i det hele tatt? Er grunnen til at noen er vanskelige å finne at de nesten ikke finnes, at de ikke får slippe til eller at man bare ikke ser noen personer til tross for at de er der? Fikk personene uttale seg i artikler eller var de bare med på bildet? 44 45

24 AVSLUTTENDE REFLEKSJONER Om det trengs kan det være på sin plass med en oppsummering av samtalen og poengletingen: På hvilket grunnlag leser vi av mennesker? Hvilke synlige og usynlige kriterier finnes? Hvilke grupper har best posisjon i vårt samfunn? For å tydeliggjøre hva bra og dårlig posisjon handler om kan du gi eksempler på at det handler om alt fra å anses som normal til å få slippe til i debatter, eller inneha høye leder- eller politikerverv. Samtale om reklame En måte å få øye på samfunnets normer og idealer er å se på hvordan mennesker beskrives i media, sånn som på tv, i aviser, radio og på internett. Mest satt på spissen, og derfor tydeligst blir det kanskje i reklamen. I denne øvelsen finnes reklamebilder fra ulike tider som sier noe om ideelle menn, kvinner og familier nå og da. Formålet er at deltagerne skal diskutere datidens og nåtidens ideal ut fra bildene. Materiale: Tilgang til den digitale ressurspakken på skeivungdom.no Whiteboard/tavle Whiteboardtusj/kritt Slik gjør du det: Vis frem noen av de gamle reklamene og be gruppen om å tenke over: Hva kan man si om mannsidealet på denne tiden? Hvordan skulle menn være og hva skulle de ha lyst til å gjøre? Hva kan man si om kvinneidealet? Hvordan skulle kvinner være, og hva skulle de ha lyst til å gjøre? Hvordan skulle forholdet mellom menn og kvinner være? Hva slags idealer fantes i samfunnet om kvinner, menn og seksualitet på den tiden, og hvordan ser bildene ut i dag? Lag gjerne lister og gjenta svarene som kommer, sånn at alt blir tydelig. Fortsett siden med å vise noen nyere reklamer og be gruppen om å tenke over: Hvordan ser dagens kvinne- og mannsideal ut? Hvilke følger får disse idealene for menn og kvinner generelt i samfunnet? Hvilke ulikheter og likheter finnes mellom datidens og dagens kvinneog mannsideal? Kapittel 5: Mangfold mot diskriminering Det finnes mangfold overalt! Ofte usynliggjøres dette mangfoldet av grunner som kan handle om bevisste eller ubevisste handlinger. Bevisste handlinger kan være rasisme, mens ubevisste handlinger kan handle om normer som gjør at man foretrekker konformitet. Mye mangfold i for eksempel en organisasjon eller på en arbeidsplass er en klar indikator på lite diskriminering, så lenge mangfoldet ikke er hierarkisk betinget. En av mekanismene som jobber mot mangfold er mobbing. Synliggjøring og bevisstgjøring rundt mangfold er et glimrende våpen mot diskriminering, og det forsøker vi å gjøre i dette kapittelet. Hybelannonsen Gjennom å sette tilhørere inn i situasjoner de kan relatere seg til, kan man peke på holdninger. Målet med denne øvelsen er å synliggjøre elevenes egne fordommer I forhold til kjønnsuttrykk, seksualitet, alder, etnisitet og helse/funksjonsevne for dem selv. Materiale: Kopier av arkene på side 49 og 50 Slik gjør du det: Del elevene inn i grupper på 5 og fortell høyt: Familien din har 2 hybelleiligheter i kjelleren som du og din storebror har fått. Din storebror har imidlertid akkurat flyttet til Australia for å studere, og foreldrene dine har bestemt at hans hybelleilighet nå skal leies ut. Du og leieboeren/leieboerne får atskilte rom og hvert deres bad/toalett, men dere har rom vegg i vegg med hverandre. Hybelleiligheten som skal leies ut er på 35 kvadratmeter

25 Dere har satt inn følgende annonse i avisen: Dere får inn 7 svar og du skal avgjøre hvem du helst vil at flytter inn. Les igjennom svarene og ranger dem fra 1 til 7, hvor 1 er den eller de du helst vil at flytter inn. Merk spesielt de du eventuelt ikke vil kalle inn til visning. Dere får inn 7 svar og du skal avgjøre hvem du helst vil at flytter inn. Les igjennom svarene og ranger dem fra 1 til 7, hvor 1 er den eller de du helst vil at flytter inn. Merk spesielt de du eventuelt ikke vil kalle inn til visning. Si klart i fra at elevene skal jobbe alene. Del ut tilbudene (ark 1). Gi elevene 5 minutter (maks 10 min). Bryt inn og forklar at hver gruppe nå skal bli enige om en felles rangering (maks. 15 min). En elev fra hver gruppe presenterer så sin gruppes rangering og begrunner denne. Lærer skriver rangeringene opp på tavla. Fortell så: Alle kommer uansett på visning, og dere får følgende tilleggsopplysninger om de som har svart på annonsen. Vurder søkerne på nytt. Del så ut ark 2. Gi elevene 5 minutter til å rangere søkerne på nytt. Hver gruppe skal så bli enige om en rangering og presentere denne for resten av klassen. Skriv opp resultatene av rangeringene fra gruppene i et skjema på tavla. Sett av 15 minutter til diskusjon. Hvordan klarte dere å bli enige? Hva var viktigst for ditt/deres valg? Forandret tilleggsopplysningene prioriteringen? Var det noen dere ikke ville kalt inn til visning? Hva er konsekvensen av de valgene dere har gjort? Hvem fikk ikke hybel enda dere var (antall elever) utleiere? Hva er diskriminering? Har dere eksempler på diskriminering i dagens samfunn? Hvor kommer disse holdningene fra? Er dette noe du selv mener, eller har du hørt det fra andre? E-poster Alternativ 1 Jeg vil med dette vise min interesse for den annonserte hybelleiligheten. Mitt navn er Kim. jeg er ugift, uten barn, 22 år og jusstudent. Håper dere tar kontakt med meg på tlf. 22XXXXXX eller 91XXXXXX. Alternativ 2 Vi har desvere ikke hund, men vi trenge leilighet. Jeg er utdanna byggingeniør, men har ikke jobb enda.. Vi komme fra Polen 1 år siden. Min kone og jeg går på norskkurs. Skriv til oss: Konrad og Anna Elschpeta. Alternativ 3 Jeg heter Aziz, er 26 år og Vålerengafan. Jeg er kjempeinteressert i hybelleiligheten. Har BMW, og terrier n min Creon er en god vakthund, men kjempesnill. Kan nås på mobil, når jeg ikke pumper jern på treningssentret. 91XXXXXX. Alternativ 4 Sebastian, en 24 år gammel legesekretær, og hunden Odin, trenger hybelleilighet. tel; 91XXXXXX Alternativ 5 Kontakt Øystein eller Svein på telefon: 73XXXXXX. Innflyttingsklare! Alternativ 6 Jeg så deres annonse i avisen i dag. Jeg ønsker å starte et nytt og bedre liv med Kristus som har frelst meg. Jeg ønsker å bosette meg utenfor storbyen og håper at dere vil gi meg sjansen. Kontakt Anton på 23XXXXXX, Alternativ 7 Halla! Topp annonse dere hadde i avisa i dag. Jeg trenger en plass å bo så fort som bare f... Grei og litt vill jente som vil bort fra mor og far (de betaler- de har mye penger). Trude tlf 94XXXXXX

26 På visning Alternativ 1 Kim kommer til visningen i dameklær. Hun ønsker å bo nærmere Sentrum og venner i det skeive miljøet i Oslo. Alternativ 2 Konrad og Anna synes leiligheten er flott. Konrad har problemer med å komme inn døra til badet pga. ekstrem overvekt, og vurderer å endre på døråpningen i leiligheten, men var eller fornøyd med leiligheten. Alternativ 3 Aziz er pasifist og sivilarbeider. Han er ansatt via et antivoldsprosjekt i regi av SOS rasisme og jobber med ungdomsavdelingen i Vålerenga. Han er bl.a. fotballtrener for 2 lag og holder kurs på skoler i Oslo om kommunikasjon og antirasisme. Alternativ 4 Odin er en svær rottweiler. Sebastian er snauklipt, og har oppbrettede olabukser og armyboots. Han spør om det bor noen pakkiser i nabolaget og virker lettet når du sier nei. Han har vært legesekretær i tre uker. Alternativ 5 Øystein er 23 og nyutdannet førskolelærer. Svein er 24 og jobber i elektriker. Øystein og Svein har akkurat giftet seg. De har kjent hverandre i 3 år. Alternativ 6 Anton la alle kortene på bordet og fortalte at han har hatt problemer med alkohol og narkotika. Han har vært gjennom diverse kursopplegg som ikke han fungert for ham. Det var først da han møtte Jesus for 6 mnd siden at han klarte å slutte. Han vil bli fulgt opp jevnlig av Blå Kors. Anton har fått praksisplass på Sætre kjeksfabrikk og skal begynne der på mandag. På fritiden oppsøker han homoutestedene i Oslo for å omvende folk til den rette vei. Alternativ 7 Trude hadde med seg venninnene Grete og Hilde da hun kom. Hun er 16 år og går på videregående skole i Oslo. Hun vanker på Blitz og jobber i redaksjonen for Gateavisa. Hun opplyste at hun ville respektere de reglene som gjaldt for leiligheten og at hun ikke ville lage bråk. Vill kan jeg være ute, sa hun. Familiespillet I dag er det under 50 % av Norges befolkning som gifter seg en eller flere ganger. Det vil si at det er over halvparten som ikke gjør det. Men stemmer dette med de forstillingene vi har om familier i Norge? I tillegg til at vi vet at det er halvparten som gifter seg en eller flere ganger er det også over halvparten som skiller seg igjen etter førstegangs ekteskap og prosenten skilsmisser stiger jo flere ekteskap du har hatt. Mange får barn i ekteskapet og mange får barn utenfor ekteskapet. Dette gjør noe med familiebildene i samfunnet. Hva er dagens familie? Er det kjernefamilien? Er det skillsmissefamilien? Samboere? Med barn? Uten barn? Er det single? Kollektiv? Målet med denne oppgaven er å la elevene reflektere over normer om familieverdier i samfunnet. Materiell: 2xA3 ark per gruppe og penner. Slik gjør du det: Del klassen i to like store grupper. Er det oddetall av elever blir det en ekstra elev på siden med de som ikke har vært gift en eller flere ganger. Den ene delen skal representere den delen av klassen som er gift en eller flere ganger og den andre skal representere den siden som aldri har giftet seg. Pass på at det er enslige, en med og en uten barn en i hver gruppe. Elvene i de to gruppene deles inn i mindre grupper for å danne familier. De fordeler roller seg i mellom, og får ansvar for å lage roller, kjønn, alder, hudfarge, bosted, kultur, og andre ting de synes er viktige. Be en av gruppene på hver side om å lage så spesielle familieformer av sine medlemmer som mulig. La gruppene snakke litt om hvordan deres familier fungerer seg i mellom. Be dem snakke litt om hvilke fordeler og ulemper familieformene har også i forhold til samfunnet. KONKURRANSE Fortell tilhørerne at familiene skal ha konkurranse seg imellom, og de kommer til å ha dårlig tid. De skal vurdere hvilke fordeler og ulemper deres konstruerte familie ville hatt om normen i samfunnet var som i disse casene, og notere dem ned på ark. Fordeler de finner vil gi dem 2 poeng, mens bakdeler gir dem 1 poeng. Presenter alle casene, og gi dem sekunder til å tenke på hver case. CASER: Hvis dette var normen i samfunnet i dag, hvilke sosiale og praktiske fordeler og ulemper ville deres familie hatt? 50 51

Prosjektleder: Arbeidsgruppen En stor takk til alle dere RFSL Ungdom BUFDIR Norsk Folkehjelp LLH, ved Lene Løvdal LLH Oslo og Akershus samfunnet

Prosjektleder: Arbeidsgruppen En stor takk til alle dere RFSL Ungdom BUFDIR Norsk Folkehjelp LLH, ved Lene Løvdal LLH Oslo og Akershus samfunnet RESTART Prosjektleder: Espen Aleksander Evjenth Arbeidsgruppen som har laget dette metodematerialet har bestått av: Elisabeth Wilmar Andrés Lekanger Anette Sand-Eriksen Sindre Andreas Nilsen Åshild Marie

Detaljer

Et normkritisk perspektiv på verden

Et normkritisk perspektiv på verden Et normkritisk perspektiv på verden Antall deltagere: 30 stk Tid: 1,5 time - 4 timer Med utgangspunkt i Klinsj og elevenes opplevelse av forestillingen gir vi her et forslag til øvelser som kan brukes

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Side 1 av 9. For mangfold mot diskriminering Endringsforslag til Politisk Plattform Landsmøtet 2015. (Kapittel og) linjenummer.

Side 1 av 9. For mangfold mot diskriminering Endringsforslag til Politisk Plattform Landsmøtet 2015. (Kapittel og) linjenummer. 1 Trøndelag Helhetlig Hele dokumentet Sikker/sikrere Sikker/sikrere Ønsker en språklig opprydding i bruken av sikker/sikrere 2 SkOs Endring Vårt formål. Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Seksuell Empati vol. 2 Identiteter

Seksuell Empati vol. 2 Identiteter Lærerveiledning Seksuell Empati vol. 2 Identiteter Flaatenbjørk kompani undersøker med denne forestillingen hva det gjør med oss at vi betrakter oss selv og de andre som representanter for ulike identiteter

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen

Idealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS HVA BETYR DET? Foredrag v/pia Friis holdt på kurs i Bergen kommune Hva er likestilling egentlig? Likeverd - å ikke behandle alle likt Hvorfor skal vi prioritere likestilling

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

«SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE

«SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE 1 «SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE - Om kjønnsroller, valgfrihet og seksuell trakassering 2 Til skole/lærer Dette heftet er utgangspunktet for work-shopen som de tre kompetansesentrene på likestilling gjennomfører

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet

DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR. Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet DIALOG OM RELIGION -LÆREREN SOM MODERATOR Lars Laird Eriksen Det teologiske menighetsfakultet Hvor har jeg mine tanker fra? PhD-prosjektet Learning to be Norwegian University of Warwick (UK-deltaker i

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer