Prosjektleder: Arbeidsgruppen En stor takk til alle dere RFSL Ungdom BUFDIR Norsk Folkehjelp LLH, ved Lene Løvdal LLH Oslo og Akershus samfunnet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektleder: Arbeidsgruppen En stor takk til alle dere RFSL Ungdom BUFDIR Norsk Folkehjelp LLH, ved Lene Løvdal LLH Oslo og Akershus samfunnet"

Transkript

1

2 RESTART Prosjektleder: Espen Aleksander Evjenth Arbeidsgruppen som har laget dette metodematerialet har bestått av: Elisabeth Wilmar Andrés Lekanger Anette Sand-Eriksen Sindre Andreas Nilsen Åshild Marie Vige Lars Kristian Stensrud Lina Hervé Hans Heen Sikkeland En stor takk til alle dere som på ulike måter har hjulpet oss med arbeidet. RFSL Ungdom som har gitt oss lov til å oversette og bruke store deler av metodematerialet BRYT! Mange av øvelsene i dette heftet er hentet direkte fra dette metodematerialet. Du finner BRYT! i pdf-format på nettsidene BUFDIR som har bevilget penger til prosjektet Skeiv Skolesatsning og dermed gitt oss kapasitet til å lage dette materialet. Norsk Folkehjelp for øvelsen hybelannonsen, som er inspirert av skoleringsopplegget fordommer fordummer, som du kan finne på nettsiden LLH, ved Lene Løvdal som har hjulpet oss med juridiske spørsmål. LLH Oslo og Akershus som har vært støttende i prosessen med å lage denne boken. Sist og ikke minst, en stor takk til samfunnet som har gjort oss irriterte nok til å skrive boken. 2 3

3 Innhold: Innledning 5 Å lede grupper 6 Normkritisk pedagogikk 8 Kapitel 1: Hvem står igjen? 10 Ett skritt frem Hvem vil ha hvem Gjett heteroen Rammene Kapitel 2: Seksualitet 34 Erogene Soner Konstruksjoner God glid! Samtykke og likeverd Kapitel 3: Makt uten mening 39 Samfunnsstigen Jeg tolererer deg Kapitel 4: Tabloid 45 Poengjakten Samtale om reklame Kapitel 5: Mangfold mot diskriminering 47 Hybelannonsen Familiespillet Krig Kapitel 6: Hva gjør vi nå? 56 Alt er mulig! Tvert om! Innledning Å vokse opp i Norge i dag er noe annet enn det var bare for 10 år siden. Homofili har blitt mye mer synlig i samfunnet, og det har ført til at det er lettere for mange å velge å stå frem med ulike identiteter innenfor kjønn og seksualitet. Samtidig er samfunnsmekanismene som i utgangspunktet gjorde det vanskelig å ha slike identiteter de samme. Å bryte med forventninger til kjønn, alt fra å ta et enkelt valg som er kjønnsrollebrytende, til å leve fullt og helt i opposisjon til kjønnsnormene, rammes av de samme diskrimineringsmekanismene som homofili tradisjonelt rammes av. Normer finnes overalt, og er det som bestemmer hva som er sosialt akseptabelt og ikke, men normer er usynlige inntil noen bryter dem. I RESTART forsøker vi å rette blikket mot normene som styrer måten vi tenker på, slik at vi kan se forbi fordommer og forventninger og bane vei for kunnskap. Dette er viktig for å selv kunne ta reflekterte valg om hvordan vi ønsker leve livene våre og hvordan vi ønsker å leve i samfunn med andre. Vi jobber spesielt med normer som handler om seksualitet og kjønn, normer som er sentrale ingredienser i heteronormativiteten. Det er viktig å sette fokus på disse tingene, fordi de er begrensende og skadelige. Fordi heteronormene henger sammen med normer og forventingspress for øvrig, har RESTART likevel et interseksjonelt fokus, og behandler normer generelt. Dersom noen bryter med normer blir det ofte sett på som et problem, selv om bruddet er ufarlig. Dette er å hindre mangfold! Vi oppfordrer deg som bruker denne boken til å ta vare på kjønnsrollebrytende valg, til å ivareta de som oppfattes som rare og løfte frem det kule som vanligvis ikke blir sett, i stedet for å forsterke det konforme og trygge! Vi som har jobbet med denne boken ønsker at RESTART skal bidra til mer frihet, ikke bare til godkjennelse av den friheten noen allerede har tatt seg. Mer frihet er frihet til mangfold og synliggjøring av mangfold, om det finnes i liten eller stor skala. Ordliste

4 Å lede grupper Det kan være lurt å være to stykker når man skal lede grupper. Den som skal lede gruppen bør ha erfaring med materialet fra før av. Du bør være sertifisert RESTART-samtaleleder fra Skeiv Ungdom, eller i alle fall ha vært med på øvelsene selv. Da er det lettere å kjenne igjen og håndtere diskusjonene som kommer opp. Som samtaleleder er det også veldig viktig at man har reflektert over normer og hvordan du selv blir påvirket av dem. Hvis du ikke har gjort det risikerer du å rekonstruere og forsterke normer, heller enn å sette spørsmålstegn ved dem. Legg øvelsene på et nivå som er tilpasset gruppen. Gjør gjerne om øvelsene, dersom du anser det som hensiktsmessig. Det viktigste er at øvelsene fungerer, ikke at man følger oppskriftene i boken til punkt og prikke. Tenk gjennom ditt eget mål med øvelsen før du setter den i gang, og vær klar over at det er du som skal lede gruppen. Gjennom riktige oppfølgingsspørsmål velger du hvilken vei samtalen skal gå. Når man jobber normkritisk er det viktig å huske på at diskusjonene skal handle om normen, ettersom samtalen lett kan dreie inn på å handle om de som bryter med normene. Forhåpentligvis vil øvelsene vekke interesse og nysgjerrighet. Du kan likevel møte reaksjoner som ikke er positive. Det kan for eksempel føles truende å oppdage fordeler som kommer av å følge normen, og føles ubehagelig å oppdage hvilke bakdeler de som ikke følger normen har. Ikke la deg skremme av reaksjonene, prat heller om dem. Hvor kommer reaksjonene fra? Er det redselen for det ukjente eller er det redselen for å miste makt og status som er vanskelig? Tenk nøye gjennom hvordan du vil håndtere ulike situasjoner som kan dukke opp. For en bra prosess trenger du en god og tillatende stemning. Redsler og aggressivitet blokkerer muligheten for gode samtaler, og du som leder er nødt til å bestemme hvor grensen går. Hvordan vil du reagere om det kommer homofobiske, rasistiske eller diskriminerende kommentarer? Hvordan vil du håndtere eventuelle krenkelser overfor de som rammes? Hvordan kan man samtidig ha god takhøyde og samtidig forhindre at øvelsene blir måter å sette spørsmålstegn ved, og krenke mennesker som bryter med normer? Uansett hvor mange, eller hvilke av metodene dere gjennomfører er det en god ide å avslutte med å sette seg ned sammen og summere opp tankene, og se på hvordan ting henger sammen med den virkeligheten deltagerne lever i. Gjør gjerne en av de to avslutningsøvelsene, slik at dere får snakket sammen om hvordan man kan skape reell forandring. Lykke til! Se til at alle får delta i diskusjonene. Det kan man for eksempel gjøre gjennom å ha runder. Deltagerne får ordet en etter en. Mens en snakker, skal de andre lytte aktivt. Dersom noe er uklart kan man stille et spørsmål, men ellers er det veldig viktig at man bare snakker når det er en egens tur. For at så mange som mulig skal komme aktivt med kan det også være lurt å ha diskusjoner to og to eller i mindre grupper, heller enn i hele gruppen av mennesker som skal være med. 6 7

5 Normkritisk pedagogikk Ofte når man arbeider for likeverd og mot diskriminering handler det om å skape forståelse, toleranse og empati for mennesker som blir utsatt for trakassering, diskriminering og krenkelser. Det kan eksempelvis handle om LHBT-personer, hudfarge eller mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det finnes stor risiko med denne måten å arbeide på. For det første er det stor risiko for at man bommer på normene og maktstrukturene som gjør at noen mennesker betraktes som avvikere og andre som normale. Om man bare snakker om at få homo- eller biseksuelle er åpne om seksualiteten sin på skolen eller i arbeidslivet glemmer man å snakke om hvorfor homo- og biseksuelle må fortelle om seksualiteten sin gang på gang, mens heteroseksuelle slipper å gjøre det. Du bommer rett og slett på heteronormen. For det tredje risikerer man å gjenta normer, og ikke egentlig forandre noen ting. Normer fungerer slik at avvikere betraktes som unormale eller rare, mens de som følger normen anses som normale og vanlige. I tillegg innebærer det at de som tilhører normene får lov å diskutere og mene noe om avvikernes vilkår og rettigheter. For eksempel diskuterer man ofte om samkjønnede par skal ha rett til å vurderes som adoptivforeldre, mens det gjerne er en selvfølgelighet at heteropar skal ha den retten. Vi har valgt å vende på perspektivene. I stedet for å bare prate om de som bryter mot normene vil vi fokusere på normene som resulterer i at noen mennesker betraktes som avvikere og andre som normale. På den måten mener vi at man kan synliggjøre og sette spørsmålstegn ved hvorfor mennesker diskrimineres, ikke bare synes synd på dem og hjelpe dem når det har skjedd. Kunnskap om avvikernes situasjon holder ikke. Om man tenker på kvinners vilkår kjenner de fleste til at de er dårligere enn menns, og alle har en eller annen gang i løpet av sitt liv truffet en kvinne. Til tross for dette består ulikhetene mellom menn og kvinner! Undervisning om LHBT-spørsmål handler fremdeles ofte om at man får treffe en transperson, eller noen som er homo- eller biseksuell og på det viset få kunnskap og forhåpentligvis slutte å diskriminere. Det er ikke tilstrekkelig. Det behøves også kunnskap om hvordan normer og makt normer og makt fungerer for å kunne forandre grunnleggende ting i samfunnet. For det andre finnes det en risiko for at man forutsetter at de som skal lære om mennesker som blir utsatt for diskriminering ikke blir utsatte for det selv. Om en gruppe skal diskutere hvorvidt samkjønnede par skal få gifte seg eller ikke tenker man seg oftest at gruppen består av heteroseksuelle mennesker, på tross av at homo- og biseksuelle finnes overalt. 8 9

6 Kapittel 1: Hvem står igjen? Normer er uskrevne regler som gir fordeler til de som følger dem, og bakdeler til de som bryter dem i samfunnet. Normer varierer over tid, fra kultur til kultur, og fra sted til sted. Normer handler om hva som er mest akseptert innen temaer som kjønn, identitet og sex. Det er viktig å være oppmerksom på normer, gjøre aktive valg i forhold til dem, og finne ut av hvem som har bestemt dem. Ett skritt frem Våre muligheter til jobb, bosted og utdanning varierer mye avhengig av vår hudfarge, vårt kjønn, vår seksualitet, vår klassebakgrunn og hvilken funksjonsevne vi har. Målet med denne øvelsen er å få øye på de fordeler og bakdeler man kan få av å følge eller bryte med normer. Materiale: Slik gjør du det: Øvelsen kan gjøres på to måter. Enten kan deltagerne få lapper med roller som de siden skal bruke, ellers kan deltagerne gjøre øvelsen ved å ta utgangspunkt i seg selv. Om du velger den siste versjonen er det veldig viktig at gruppen er trygg, og kjenner deg og hverandre godt. Les gjennom påstandene før du gjør øvelsen og velg ut de du synes passer vest for gruppen og for ditt formal med øvelsen. Skap en god atmosfære og be deltagerne være stille. Be dem lese teksten på kortene, og si at de ikke skal vise kortene til hverandre. Du kan også lese opp rollene for deltagerne en og en. Be deltagerne tenke gjennom rollen sin en stund. Hvor bor de? Med hvem? Hva slags bakgrunn har de? Hva bruker de dagene sine til? Be så deltagerne om å fortsette å være stille, og stille seg opp på en linje ved siden av hverandre. Fortell deltagerne at du kommer til å lese opp noen påstander. Hver gang påstanden stemmer med dem, eller deres rolle skal de ta et skritt fremover. Hvis det ikke stemmer skal de stå igjen. Les påstandene sakte, en om gangen. Ha gjerne ganske lange pauser mellom hver påstand, for å la deltagerne tenke seg om, ta et skritt, og se hvor de andre befinner seg. Når du er ferdig med påstandene ber du deltagerne om å sette seg ned på gulvet, på den plassen de havnet. Hvis dere har hatt roller ber du deltagerne om å fortelle om sine roller for hverandre. La dem diskutere med hverandre hvordan det har seg at de havnet akkurat der. Spør så deltagerne: bakdeler man får i samfunnet? Hvis dere har brukt rollekortene er det viktig å diskutere dem. I rollekortene står det bare litt om en persons identitet. Hvis det ikke står skrevet hva slags etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne eller kjønn rollen har, hva legger vi selv inn? Spør deltagerne om hva som stod på deres rollekort, og hva de selv la til i rollene. Hvilket kjønn fikk de? Hvilken hudfarge? Hvilken seksuell orientering? Denne diskusjonen er en bra måte å løfte frem usynlige normer på. GÅ ETT SKRITT FREM HVIS PÅSTANDEN STEMMER MED DIN ROLLE: et merkelig navn

7 samfunnet jeg lever i. orientering eller mitt kjønnsuttrykk. garderobe jeg skal bruke. på byen. opp til døren. forelder. med samme hudfarge som meg selv hver dag. var en stortingsrepresentant. hva jeg vil. på grunn av kjønnet mitt. orientering jeg har. ROLLER: på 70-tallet. går på en skole for synshemmede. en hurtigmatkjede. av kontormateriell. Du bor i en villa. som hjelpepleier. 20 år. Du jobber som politi. i 14 år. Du bor med jentekjæresten din i en liten by i nærheten av Oslo. i en leilighet. og drømmer om å bli doktor. Du studerer juss på universitetet. som renholderske, mens faren din er arbeidsledig. oppvokst på en liten plass på Sørlandet. foreldrene dine i en liten by i Nord-Norge. er en gutt. Foreldrene dine er lærere. bodd i Norge i fem år. på fritiden

8 Hvem vil ha hvem? I samfunnet er det mye fokus på at man skal være sammen eller ønske å være sammen med noen. Bosteds- og familiepolitikken går ofte ut fra at vi skal leve to og to. Men hvordan har det seg at noen parsammensetninger virker mer sannsynlige enn andre? Formålet med denne øvelsen er å få øye usynlige regler og grenser om seksualitet koblet til kjønn, funksjonsevne, klassetilhørighet, hudfarge og alder. Materiale Slik gjør du det: Legg ut bildene sånn at alle kan se dem. Spør deltagerne om hvem de tror er sammen med hvem. Om man gjetter, hvem kunne ha et forhold til hverandre? La gruppen fundere fritt på hvem de synes passer sammen. Gruppen trenger ikke å bli enige. Det er et bra grunnlag for samtale om mange ulike relasjoner foreslås. REFLEKSJONER Hvordan har forholdene blitt valgt ut? Er det alder, hudfarge eller hvilken klassetilhørighet det virker som man har som avgjør hvilke man tror er et par? Skriv opp og gjenta sånn at alle kan se og høre. Spør siden deltagerne hvem det minst sannsynlige paret ville vært, og hvorfor. Diskuter hvordan det har seg at mennesker ofte lager par innen sin egen kategori, for eksempel hvite svensker med hvite svensker, middelklasse med middelklasse? Hvorfor er det som oftest par som bygges, og ikke relasjoner det flere enn to lever sammen? SE OPP! Metoden er ikke til for å diskutere hva man selv synes er normalt eller ikke, men heller hva som er vanligst å se på byen og hvilke usynlige regler som finnes. Det er viktig at samtalen ikke hindres av hva enkelte personer i gruppen synes er normalt eller ikke, eller hvordan man selv ser på ulike grupper. Du som leder for samtalen skal bør poengtere at det man skal diskutere er hva som anses som normalt i samfunnet i dag, eller hvordan man generelt ser på ulike grupper i samfunnet. Gjett heteroen Denne metoden handler om å få øye på sine egne og samfunnets forestillinger og regler rundt heteroseksualitet. Vanligvis er det personer som bryter med disse reglene - for eksempel homoseksuelle - som blir pekt ut og diskutert. Nå skal vi i stedet snu på perspektivet. Målet med øvelsen er å synliggjøre og sette spørsmålstegn ved heteronormen, som de fleste tar for gitt. Materiale: Slik gjør du det: Legg ut bildene på et stort bord eller på gulvet sånn at alle kan se dem. Be deltagerne om å velge et bilde der de synes at personen ser ut til å være heteroseksuell. Ta en runde og gå gjennom ett og ett av de utvalgte bildene, og be de som har valgt om å forklare hvorfor de valgte akkurat det bildet. Summer opp bildevalgene ved å skrive en liste på tavlen og gjenta kriteriene for hvorfor bildene er valgt høyt, for eksempel macho mandig sminke eller vanlig jente. La deltagerne diskutere følgende spørsmål to og to: om heteroseksualitet? hudfarge, klassetilhørighet, eller synlig funksjonsevne de har? Avslutt med å diskutere og summere opp samtalen om heteronormen i hele gruppen. SE OPP! Når vi prater om heteronormer glir samtalen ofte inn på bi- eller homoseksualitet i stedet. Da får vi ikke øye på heteronormen, den bare er der. Tenk da på at heteronormen og det som anses som normalt formes av å prate om det som ikke passer inn. For eksempel inneholder en kommentar som homoer er fjollete påstanden om at heterogutter ikke er fjollete. Diskuter gjerne med gruppen hvorfor dette skjer, hvorfor det er enklere å prate om de som avviker heller enn om normen. Arbeid siden videre og husk at det er heteronormen dere skal prate om

9 Det er også fort gjort at deltagerne slår fast sannheter om personer på bildene, for eksempel at en person ikke får lov til å være homoseksuell i sitt land, og dermed må være heteroseksuell. Poengter da at vi ikke vet noe om personene på bildene. Vi kan altså umulig vite hvem de er eller hva slags seksuell orientering de har! Det interessante er hvordan samfunnet betrakter personene på bildene. Det er våre egne og samfunnets forestillinger vi arbeider med, og ikke sannheter. Her er det også viktig å snu på perspektivene. Kommentarer som at mennesker som er mørkhudete ikke kan være homo i sin kultur, siden kulturene er undertrykkende, inneholder tanker om at det norske og hvite samfunnet er likestilt og likeverdig. RAMMENE I vårt samfunn har vi mer eller mindre uttalte regler for hvordan man skal være som gutt og jente. Man kan si at vi har to rammer som alle skal passe inn i. metoden er å få øye på hvordan disse på hvordan disse reglene ser ut og henger sammen med regler for etnisitet og seksualitet. En viktig del av metoden handler om å tenke gjennom hvilken rolle rammene spiller for hvor stor makt og hval slags status man får. Materiale: Slik gjør du det: REFLEKSJONER Be deltagerne om å gå sammen to og to, og tenke over det som står i rammene. i samfunnet enn det gjør med innen jenterammen? Gå siden gjennom noen av refleksjonene og diskuter i grupper. Legg gjerne til noen poenger om de ikke kommer opp, som at det er umulig å leve fullstendig opp til ordene i rammene. Vær også tydelig på at gutterammen har større verdi enn jenterammen ettersom mandighet og gutter anses som viktigere enn jenter og kvinnelighet. Pek også på at mandige menn og kvinnelige kvinner antas å være heterofile i samfunnet. Be deltagerne om å sette seg to og to sammen, og tenke over. for eksempel om en jente tar mye plass eller om en gutt er veldig følsom? og gutter? nesten ikke bruker ordet jentegutter? Diskuter så i hele gruppen hva slags følger det kan få om en person går utenfor rammene. Det kan handle om alt fra å bli gjort narr av, til kommentarer, blikk, til trakassering og vold. BRAINSTORMING Fortell om samfunnsrammene våre for kjønn og tegn to rammer på siden av hverandre på tavlen. Be deltagerne brainstorme om rammene: i samfunnet vårt? i samfunnet vårt? Poengter at det handler om hva som anses som kvinnelig og mandig i samfunnet, ikke om hva personene selv synes. Ta for deg en ramme om gangen. Skriv opp det som nevnes som kvinnelig i rammen for kvinnelig på tavlen, og det som nevnes som mandig i rammen for mandig på tavlen. Gjenta det som kommer opp høyt, slik at alle kan høre

10 18 19

11 20 21

12 22 23

13 24 25

14 26 27

15 28 29

16 30 31

17 32 33

18 Kapittel 2: Seksualitet (Samtykke og likeverd) Seksualiteten er en svært viktig del av å være et menneske. Vi er som samfunn tungt belastet med normer, forventninger og politikk i forhold til seksualiteten vår. Hvis seksualiteten din ikke passer med samfunnets forventninger er veien svært kort til skam. Det er viktig å synliggjøre muligheter og positive syn på seksualitet, slik at mennesker kan leve gode liv, fri fra skam og være i stand til å ta reflekterte valg omkring sin seksualitet. Erogene soner Sex mellom mennesker av samme kjønn oppfattes ofte som noe mystisk og annerledes. I tillegg er det tabu å snakke om seksualitet, noe som gjør at mennesker tror at det finnes normale og unormale tenningsmønstre innenfor vanlig seksualitet. Målet med denne øvelsen er å diskutere individuell seksualitet og tenning, og å avmystifisere sammekjønnsseksualitet. Materiale: Slik gjør du det: A4-ark. Samtaleleder snakker litt om kåthet og tenning, og forklarer at det finnes visse soner på kroppen som kan gi seksuell tenning, som kalles erogene på strekfiguren sin som elevene mener kan være erogene soner. Etter gruppearbeidet samles man i plenum. Gruppene bes om å komme med områdene på kroppen som er erogene. Samtaleleder repeterer høyt, og tegner på figuren sin på tavla. Hvis noen områder på strekfiguren på tavla ikke dekkes, utfordrer samtaleleder på det, inntil alle områder er diskutert. Be elevene om å reflektere rundt eventuelle forskjeller i markeringene på mann og kvinnefigurene, og om at seksuell tenning er individuelt. de vet om å ha sex på i de ulike kategoriene. Det kan være seksuelle stillinger eller teknikker som de klarer å forklare. Be dem om å fortelle hvilken av rutene teknikken skal stå i, og spør om den kunne stått i noen andre ruter. Etter hvert som teknikken eller stillingen står i alle rutene krysser du dem ut. Be så elevene reflektere over hvor forskjellig sammekjønnsseksualitet er fra forskjelligkjønnsseksualitet. Konstruksjoner Seksualitet er en viktig del av de fleste menneskers identitet. Det er mange som opplever å tiltrekkes av situasjoner eller mennesker som de ikke hadde forventet, og som kanskje ikke stemmer overens med deres egen identitet. For noen kan det være problematisk å forholde seg til slike sider av seg selv, og det kan tenkes å være et vanskelig tema å snakke med andre om. Målet med denne øvelsen er å få elevene til å reflektere over identitet og seksualitet, og sammenhengen mellom dem. Materiale: Slik gjør du det: Tegn et diagram på tavla, med en X-akse og en Y-akse. Kall X-aksen Homoseksualitet og Y-aksen Heteroseksualitet. Marker noen vilkårlige punkter i diagrammet, og forklar elevene at i denne modellen kan man være mye eller lite heteroseksuell, og mye eller lite homoseksuell. Be elevene om å tenke seg å plassere seg inn i en slik modell for seg selv, og still følgende spørsmål til klassen

19 gjennom livet? kan tenkes å spille inn i tiltrekningen til et annet menneske? Be om eksempler på andre motsetninger mellom mennesker som kan tenkes å spille inn. For å få elevene i gang kan du velge blant eksemplene. hetero og bi hvis man tar utgangspunkt i en slik modell. seksuell tiltrekning. i en slik akse. Hvorfor, i tilfelle? God glid! Det finnes mye bra informasjon om kondomer. Både konservative og liberale krefter i seksualpolitikken har lett for å støtte det, siden det handler om beskyttelse fra sykdommer og uønsket graviditet. Det er mindre fokus på bra sex, og dermed mindre informasjon, og dårligere tilgjengelighet på glidemiddel. Målet med øvelsen er å få elevene til å reflektere over egen seksualpraksis, og å promotere glid! Materiale: Kondomer og glidemiddel til alle elevene Slik gjør du det: Be alle reise seg, klappe hendene sammen og gni de mot hverandre. Spør tilhørerne om hvilken følelse som oppstår mellom hendene deres. Noen vil si det blir varmt, andre sier kanskje friksjon. Spør så tilhørerne om de synes det ble ubehagelig varmt mellom hendene. Konstater sammen med elevene at det går greit fordi huden i håndoverflatene er tykk. Be så alle om å trekke opp ermet på den ene armen sin, slå med flat hånd mot innsiden av albuen en gang og gni hardt med en finger. Spør tilhørerne om det ble varmt denne gangen. Konstater at det ble varmere, og mer ubehagelig. Spør så hva grunnen til dette er. Hvis ingen vet svaret så forteller du at dette er fordi huden på innsiden av albuen er veldig tynn. Spør så om de vet noen andre steder på kroppen hvor huden er veldig tynn. Her kan det være flere svar. Svaret du skal frem til er penis, vagina og anus. Snakk kort om forventningen til at alle kåte jenter produserer naturlig eget glidemiddel eller blir våte, og fortell at uansett om man skal ha penetrerende sammen og at tørrpuling kan føre til sår og brannskader. Be så en frivillig om å komme frem. Be vedkommende om å brette opp ermet. Ta frem et kondom, strekk det ut og gni det raskt over innsiden av albuen i varmt og gjøre vondt allerede ette så kort tid. Derfor hjelper det ikke bare med kondom, man må bruke glidemiddel også. Sex skal være en gjensidig behagelig aktivitet mellom mennesker som er kåte på hverandre, oppfordre derfor alle til å huske glidemiddel. Avslutt med å distribuere kondomer OG glidemiddel! Samtykke og likeverd Unge i dag har rik tilgang på informasjon om sexhandlinger. Det finnes mindre informasjon rettet mot å gi handlingskompetanse i forhold til seksuelle valg. Målet med denne øvelsen er å sette fokus på hindringer og virkemidler for å utvikle slik kompetanse. Materiale: Ingenting Slik gjør du det: Forklar at Skeiv Ungdom jobber for et verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert. Definer ordene samtykke og likeverd sammen med klassen. Gå gjennom disse fire casene, en om gangen, og diskuter om dette er likeverd og samtykke

20 CASE 1: Du er sammen med en person som har lyst å ha sex med deg, men du ønsker det ikke. Vedkommende presser likevel på til du sier ja. CASE 2: Du er sammen med en person som er fem år eldre enn deg. Vedkommende ønsker sex, men du er usikker. Vedkommende spør om du er ok med det hele, og du svarer ja selv om du er usikker. Personen du er sammen med ville helt klart ha godtatt et nei. CASE 3: Du har lyst til å ha oralsex med en person. Vedkommende vil gjerne ha penetrerende sex med deg. Du sier nei til det, og dere har oralsex. CASE 4: Du våkner i en seng på et nachspiel, av at noen tar i skrittet ditt. Etterpå diskuterer man følgende spørsmål i plenum. 1: Finnes det noen grunner som kan gjøre at man går med på å ha sex når erfaring, og press fra andre. 2: Finnes det noen grunner som kan gjøre at man ikke snakker om sex, men tenning, at man er redde for at det ikke skal bli noe av, at ingen snakker med hverandre på pornofilmer, og at det kan være flaut å bruke sexord. 3: Finnes det noen grunner til at det kan være lurt å snakke om sex likevel? sex med er komfortable med det de holder på med. 4: Hvem bestemmer over din kropp? Oppsummer med at sex kan være veldig bra, dersom man bare tar hensyn til Kapittel 3: Makt uten mening Normer gjør at noen er priviligerte, mens andre ikke er det. Det handler ikke bare om materielle verdier, men også om status og selvfølelse. Dette kapittelet har øvelser som ser på hvordan normer gir noen makt til å ha forskjellige typer makt over andre. Samfunnsstigen Vi mennesker er alle ulike. I samfunnet finnes det noen måter å være på som anses som bedre enn andre. Dette behøver ikke å være uttalt, men det blir tydelig av at menneskene som sitter i maktposisjoner er ganske like hverandre. Eksempelvis er det mest vanlig at menn har styreverv, og at de fleste på stortinget er hvite. Målet med øvelsen er å diskutere hvem som har makt i samfunnet, og hvordan dette henger sammen med kjønn, hudfarge, seksualitet, funksjonsevne og klassebakgrunn. Materiale: Brainstorming Be deltagerne om å ha en brainstorming rundt ordet makt. Legg gjerne til poenger om de ikke kommer opp, som at makt kan handle om hvem som anses som normal, hvem som får være med og fatte viktige beslutninger i samfunnet, hvem som ligger best an i en jobbsøkerprosess, hvem som anses som en gruppe med spesielle egenskaper, og hvem som nesten aldri ses som en gruppe

21 Legg så bildene ut på et stort bord eller på gulvet. La deltagerne sammen, eventuelt gruppevis, legge ut bildene i et hierarki der den som har mye makt havner høyest opp, og den som har minst makt havner lengst ned. La dem gjøre det enten i stillhet, eller gjennom å prate og diskutere. Vær nøye med å poengtere at det er samfunnet i dag vi prater om, altså om hvordan det generelt ser ut i Norge. Refleksjoner Diskuter hvilke egenskaper av de man kan se på bildene som avgjør om man disse egenskapene, og gjenta, sånn at alle kan se og høre. Endre siden på konteksten fra hvordan det ser ut i Norge til hvordan det ser ut andre plasser. Hvordan ser det for eksempel ut om vi befinner oss i FNs generalforsamling? I en liten norsk by på landet? På stranden på sommeren? På stortinget? Du kan også sette post-it lapper på alle bildene. Be deltagerne gå rundt og skrive hvor mye personene ville ha i månedslønn, dersom gjennomsnittslønnen selv om vi ikke vet noe som helst om bildene! Pek også på at man ikke behøver å tjene mye for å komme høyt opp i hierarkiet og vice versa. Se opp! I denne øvelsen kan det hende at deltagerne plasserer mennesker høyt oppe i hierarkiet med henvisning til at det finnes fremgangsrike mennesker med akkurat den hudfargen, seksuelle legningen, eller funksjonsnedsettelsen. Minn da om at det er samfunnet generelt dere snakker om, ikke enkeltsaker. Jeg tolererer deg Det snakkes ofte om hvor viktig det er å tolerere mennesker som er annerledes. Men hvem bestemmer hva som er annerledes og hvordan fungerer egentlig toleranse? Hva er forskjellen mellom å bli tolerert og å tolerere, og er det et kompliment å bli tolerert? I denne øvelsen undersøkes den makten personer som befinner seg innenfor normen har. En makt som betyr at disse personene kan velge å tolerere noen andres utseende og livsvalg. Alle deltagere får prøve å tolerere og å bli tolerert. Bruk så disse erfaringene som utgangspunkt for en samtale om toleranse og makt. Øvelsene kan gjøres på flere måter, hver for seg eller etter hverandre. Materiale: Jeg tolererer ditt utseende Be deltagerne om å sette seg to og to, eller la dem gå rundt i rommet, og stoppe når de møter en person. A skal nå kommentere noe som er synlig hos B uten å tillegge det noen verdi. A skal altså ikke kommentere noens fine skjorte, stilige sko, eller fantastiske hårfarge, men derimot bare kaldt konstatere deltagerne om å bytte på rollene, slik at alle får prøve både å tolerere og å bli tolerert. Etter at parene har byttet roller flere ganger skal A velge noen av påstandene og utvikle dem. A skalunderstreke at B er en bra person til tross for dette, eller at det gjør ingenting. A er så velvillig som det går an. B takker for dette. Bytt så på rollene. Avslutt leken, og snakk i hele gruppen om hvordan dette føltes. Jeg tolererer dine valg Be deltagerne om å sette seg to og to og fortelle litt om seg selv for hverandre. har med vedkommendes livsvalg eller situasjon å gjøre. Det kan være både at du ikke har en kjæreste. Bytt på rollene

Et metodemateriale som setter fokus på normer, mangfold og seksualitet.

Et metodemateriale som setter fokus på normer, mangfold og seksualitet. Et metodemateriale som setter fokus på normer, mangfold og seksualitet. Restart Prosjektleder: Espen Aleksander Evjenth Arbeidsgruppen som har laget dette metodematerialet har bestått av: Elisabeth Wilmar

Detaljer

Et normkritisk perspektiv på verden

Et normkritisk perspektiv på verden Et normkritisk perspektiv på verden Antall deltagere: 30 stk Tid: 1,5 time - 4 timer Med utgangspunkt i Klinsj og elevenes opplevelse av forestillingen gir vi her et forslag til øvelser som kan brukes

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Side 1 av 9. For mangfold mot diskriminering Endringsforslag til Politisk Plattform Landsmøtet 2015. (Kapittel og) linjenummer.

Side 1 av 9. For mangfold mot diskriminering Endringsforslag til Politisk Plattform Landsmøtet 2015. (Kapittel og) linjenummer. 1 Trøndelag Helhetlig Hele dokumentet Sikker/sikrere Sikker/sikrere Ønsker en språklig opprydding i bruken av sikker/sikrere 2 SkOs Endring Vårt formål. Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Seksuell Empati vol. 2 Identiteter

Seksuell Empati vol. 2 Identiteter Lærerveiledning Seksuell Empati vol. 2 Identiteter Flaatenbjørk kompani undersøker med denne forestillingen hva det gjør med oss at vi betrakter oss selv og de andre som representanter for ulike identiteter

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Legens møte med lesbiske

Legens møte med lesbiske 2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Holdninger, levekår og livsløp

Holdninger, levekår og livsløp Arne Backer Grønningsæter, Hans Wiggo Kristiansen og Bjørn R. Lescher-Nuland (red.) Holdninger, levekår og livsløp - forskning om lesbiske, homofile og bifile UNIVERSITETSFORLAGET Forord 9 Kapittel 1 Forskning

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver

Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Søknadspakke skole- og distriktsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes

Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Rosa kompetanse - alle kan være annerledes Fagdag, Helsefagarbeidere Onsdag 04.desember 2013 Anders Dalsaune Jansen - adj@llh.no Hva er Rosa kompetanse? LLH ved Rosa kompetanse skal hjelpe de ulike profesjonene

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

«SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE

«SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE 1 «SØSTRA MI» WORKSHOP-HEFTE - Om kjønnsroller, valgfrihet og seksuell trakassering 2 Til skole/lærer Dette heftet er utgangspunktet for work-shopen som de tre kompetansesentrene på likestilling gjennomfører

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no

Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Hva er det med idretten? Dialogkonferens om hbt och idrott Stockholm, 26.08.2011 Heidi Eng eng@diakonhjemmet.no Intervju og feltarbeid: 24 idrettsutøvere som oppgir å leve lesbisk/homo/bi fra 13 ulike

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver

Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Søknadspakke skole- og antidiskrimineringsrådgiver Innhold Frister og intervjuer... 1 Bakgrunn for utlysningen... 1 Om stillingen... 2 Vi tilbyr... 2 Hvem kan søke?... 2 Hvordan søke?... 2 Detaljert stillingsbeskrivelse...

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS

LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS LIKESTILT PEDAGOGISK PRAKSIS HVA BETYR DET? Foredrag v/pia Friis holdt på kurs i Bergen kommune Hva er likestilling egentlig? Likeverd - å ikke behandle alle likt Hvorfor skal vi prioritere likestilling

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE

OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Overhalla kommune 27. mars 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Overhalla kommune 27. mars 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Den som har øre, han høre..

Den som har øre, han høre.. Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7

For mangfold mot diskriminering NY Organisatorisk plattform LM15 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016. Side 1 av 7 FORSLAG TIL ORGANISATORISK PLATTFORM 2015-2016 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Demokratiske strukturer 3 Lokallaget 3 Årsmøte i Lokallaget 3 Landsstyret 4 Sentralstyret 4 Landsmøtet 4 Arbeidsutvalg 5 Utvalg

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: K. Melf, redaktør: M. Rowson, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Freds- og konfliktteori Deltakerne jobber sammen i par eller i grupper på 3. (Små grupper er bra for å få i gang diskusjon, men hvis det er mange deltakere bør gruppene likevel gjøres større

Detaljer