Årsmelding 2008 Del 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2008 Del 1"

Transkript

1 Årsmelding 2008 Del 1

2 Innhold Del 1 Rådmannens innledning 3 Generelle utviklingstrekk 5 Samfunn 9 Brukere 14 Organisasjon 18 Medarbeidere 21 Økonomi 25 Eierskap 32 Tilsyn og kontroll 33 Del 2 (eget hefte) Resultatenhetenes årsmelding Regnskapskjema 1a og 1b - avviksanalyse Informasjon driftsinntekter og driftsutgifter Tilsyn og kontroll - avvik Kostra Del 3 (eget hefte) Årsregnskap 2008 Oversikt fond Oversikt investeringsprosjekter

3 Rådmannens innledning 2008 ble et forandringens år for verdenssamfunnet, der en mangeårig sterk vekst i store deler av verden ble avløst av finanskrise og nedgang i de store verdensøkonomiene. Dette har også betydning for Norge og norske kommuner, selv om Norge finansielt står i en særstilling og at finanskrisen så langt i begrenset grad har slått inn i kommuneøkonomien. Når det er sagt, har kommuneøkonomien i Norge hatt en meget ugunstig utvikling i 2008 uavhengig av finanskrisen. SSB rapporterer at det aldri har vært registrert en svakere økonomisk situasjon for kommune - Norge. Hamarsamfunnet har i stor grad hatt en normal utvikling det siste året. Som tidligere registrert, har Hamar og regionen imidlertid en lavere befolkningsvekst enn landet og en befolkningssammensetning som er bekymringsfull. Sysselsettingen, som har vist en jevn vekst de siste årene, hadde en negativ utvikling mot slutten av Skatteinntektene har ikke tatt seg opp, og vi har fortsatt en svakere vekst i skatteinntektene enn landet for øvrig. Når det gjelder utvikling av kommunale planer og prosjekter, har 2008 på mange måter vært et konsolideringens år. Året har vært preget av planer som kan ha vital betydning for kommunens framtid. Regionalt har arbeidet med samordnet plan for miljø, areal og transport for Hamarregionen (SMAT) tatt form. Arbeidet med revidering av kommuneplanen er iverksatt. Det er investert mye arbeid i planlegging av strandsonen med Espernområdet og reguleringsplan for Hamar stadion. Klimaplanen, Veg- og transportplanen og reguleringsplan for Martodden er på det nærmeste avsluttet. På Stavsberg arbeides det videre sammen med Ringsaker for å få området utbyggingsklart. De folkevalgte har lagt opp til en rehabilitering og utbygging av Ankerskogen svømmehall. Sammen med en mulig realisering av Kulturhus i Hamar vil dette ha stor betydning for kommunens finansielle situasjon i mange kommunestyreperioder fremover. Det er også tatt til orde for at Hamar energi Holding a/s (HeH) skal ha en sentral plass i å virkeliggjøre kulturhuset. Det er formelt lagt til rette for at dette kan skje. Det vil imidlertid kunne ha langsiktige konsekvenser for Hamar kommunes eierskap i Eidsiva og påvirke løpende inntekter til Hamar kommune. Det gjøres oppmerksom på at Hamar energi Holdings engasjement i Hamar Sportsanlegg mv. er sterkt påvirket av finanskrisen og at selskapet/eierne må vurdere en eventuell mellomfinansiering av Børstad idrettspark. Den strategiske avklaringen for eier blir om en skal bruke kapitalbasen i HeH som et verktøy til å løse sentrale oppgaver eller om en skal forbruke kapitalen. Hamar kommune har et driftsbudsjett på snaut 1,5 milliarder kroner. Kommunen har i all hovedsak ytt de tjenester som var forutsatt i budsjettet. De enkelte resultatenheter har meget små avvik i forhold til sine rammer og har god budsjettdisiplin. Til tross for at kommunens utgifter de senere årene har økt mer enn inntektene, vokser fortsatt utgiftsbehovet på noen av tjenesteområdene. Kommunestyret skal imidlertid merke seg at det lille overskuddet som fremstår etter at de politiske vedtakene om nødvendige avsetninger er gjort, skyldes merinntektene fra HeH. Til tross for en langt strammere økonomisk situasjon sammenlignet med de siste årene, har kommunen et bedre resultat enn mange andre kommuner. Det er imidlertid viktig at de ekstremt gode resultatene fra 2005, 2006 og delvis 2007 ikke blir førende når det skal legges et forsvarlig, fremtidsrettet og bærekraftig 3

4 økonomisk opplegg for årene fremover. Det vil alltid være oppgaver som kan løses bedre og tjenester som kan utvikles og forbedres. Kommunestyret har gjennom sine strategidokumenter, planprogram for kommuneplanen og strateginotat til handlingsog økonomiplan, vedtatt og iversatt arbeid med utviklingsplan for Hamarskolen. Det er også bestemt at det skal iverksettes arbeid med utviklingsplan for pleieog omsorgstjenesten. Det er her en viktig balansering mellom behov, politiske ønsker, forventninger og kommunens økonomiske muligheter er viktig. I 2008 gjennomførte kommunen den første innbyggerundersøkelsen i Hamar. Den viser at folk trives og er mer fornøyd med sine leveforhold i Hamar enn hva som er gjennomsnittet for landet. Hamar kommunes økonomi har ikke utviklet seg gunstig de senere år. Ikke minst skyldes dette at en har hatt en vesentlig lavere skatteutvikling enn landsgjennomsnittet. Ut fra utvikling i innbyggertall og arbeidsplasser er det vanskelig å forklare dette. Ved hjelp av økt eiendomsskatt og utbytte fra Eidsiva er driften opprettholdt og styrket. Nå står imidlertid kommunen i en situasjon hvor: Brutto driftsresultat er kraftig redusert fra 41,9 til 0,3 mill kroner De økonomiske målene om handlingsfrihet ikke er nådd Det er usikkerhet på grunn av finanskrisen Mange viktige utviklingsprosjekter krever investeringsmidler Rådmannen vil derfor påpeke at en står foran en meget krevende prioriteringsdiskusjon hvor resultatet vil gi sterke føringer for den kommunale virksomheten i mange år fremover. Rådmannen viser for øvrig til årsrapportens øvrige kapitler og enhetenes mer fyldige årsrapport i del 2. Svein Skaaraas Rådmann 4

5 Generelle utviklingstrekk Visjon i kommuneplan: Hamar skal være sentrum for det mest attraktivet boområde i Innlandet Befolkningsutvikling og bosetting, utvikling i næringsliv og sysselsetting er indikatorer som kan si noe om vi er på rett vei. Befolkningsvekst Hamar har en befolkningsvekst i samsvar med kommuneplanens mål (0,5-1,0 %), men den er for lav i forhold til landsgjennomsnittet. Vi ble 235 flere hamarsinger i 2008 og innbyggertallet pr 1/ er Hamars befolkningsvekst i 2008 var 0,84 %. Befolkningsveksten i Hamar tok seg opp fra forrige år, men er vesentlig lavere enn veksten i landet som helhet, som var på 1,31 %. Befolkningsveksten i Hamarregionen samlet var på 0,76 % i i Befolkningsveksten i Ringsaker har tatt seg noe opp de siste par årene. Hamar har hatt en samlet befolkningsvekst de 4 siste årene på 2,81 %, mens befolkningsveksten i landet som helhet var 4,19 %. I andre Innlandsbyer/-kommuner var befolknigsveksten i samme periode: Elverum 4,47 % Lillehammer 4,10 % Gjøvik 3,48 % Vi ser av dette at befolkningsveksten ikke har vært spesielt gunstig i Hamar de siste 4 årene verken sammenlignet med veksten i landet som helhet eller andre bykommuner i Innlandet. Ser en på utviklingen de 4 siste årene, så har Stange hatt den største befolkningsveksten i regionen med 3,01 %, mens Løten har hatt en befolkningsnedgang på 0,22 %. 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Befolkningsvekst fra 1/1-05 til 1/1-09 Hamar Hamar-reg. u/hamar Hedmark Landet Folketallsendring Fødselsunderskudd Innvandring, fra utland Utvandring, til utland Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring % Befolkningsveksten i Hamar-regionen samlet var større i 2008 enn foregående år, men ligger fortsatt langt bak den gjennomsnittlige befolkningsvekst i landet. De to siste årene har vi hatt en samlet befolkningsvekst på 1,20 % i Hamar-regionen, mens veksten i landet var 2,52 %. Dette viser noe av Innlandets utfordring. Årlig befolkningsvekst Hamar 0,56 % 1,15 % 0,24 % 0,84 % Ringsaker 0,31 % 0,16 % 0,53 % 0,80 % Løten 0,26 % 0,03 % -0,56 % 0,06 % Stange 0,89 % 0,27 % 0,96 % 0,86 % Hamarregionen 0,51 % 0,49 % 0,44 % 0,76 % Sammenliknes kommunene internt i regionen så har alle unntatt Løten hatt en befolkningsvekst på 0,8 0,9 % Folketilvekst Hamars befolkningsvekst sikres i hovedsak gjennom innvandring. I 2008 var differensen mellom innvandring og utvandring på 204 personer. Flytting og inn-/utvandring sett under ett gav en tilvekst på 275 personer. Andel innb. m/innvandrerbakgrunn pr 1/ Landet 6,5 % 6,9 % 7,3 % 8,0 % Hedmark 3,8 % 4,1 % 4,3 % 4,6 % Hamar 5,0 % 5,4 % 6,0 % 6,6 % (SSB har i løpet av 2008 endret sine innvandringsstatistikker og operer ikke lenger med skillet mellom vestlige og ikke vestlige innvandrere.) Antall innbyggere i Hamar med innvandrerbakgrunn økte i 2007 med 153 personer. Andelen av Hamars befolkning med innvandrerbakgrunn har økt fra 3,9 % pr. 1/ til 6,6 % 1/ I samme periode har andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn i Hedmark økt fra 3,2 % til 4,6 % og i landet som helhet fra 5,3 % til 8,0 %. Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn i Hamar har i denne perioden økt fra 1030 til 1837 personer. Ca. halvparten av dagens innbyggere 5

6 i Hamar med innvandrerbakgrunn kommer fra Europa (ekskl. Tyrkia). Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer har tilnærmet lik andel innbyggere med innvandrerbakgrunn pr. 1/ antall innbyggere i yrkesaktiv alder i Hamar. Befolkningssammensetning Befolkningen eldes mer i Hamar enn i landet som helhet. Alder Innbyggernes gjennomsnittsalder (pr. 1/1) 40,0 40,8 37,4 37,7 41,3 41,7 38,2 38, Hamar Landet Gjennomsnittsalderen i Hamar kommune er høgere og vokser raskere enn i landet som helhet. I 1995 var gjennomsnittsalderen i Hamar 40,0 år og 2,6 år over landsgjennomsnittet. 1/1-09 var gjennomsnittsalderen i Hamar 41,7 og 3,2 år over landsgjennomsnittet. Hamar har en høyere andel innbyggere både i aldersgruppa år og i aldersgruppa over 80 år enn de fleste kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Det gjelder også i fht. de øvrige kommunene i regionen og innlandskommuner som Elverum, Lillehammer og Gjøvik. Siden tusenårsskiftet har det blitt 464 (35,5 %) flere hamarsinger i aldersgruppa over 80 år. På landsbasis tilsier prognosene at antallet innbyggere i denne aldersgruppa vil holde seg omtrent på nåværende nivå de nærmeste 10 årene. I Hamar vil antall innbyggere fortsatt vokse 2-3 år, før vi får en nedgang fram mot ca SSB s prognoser tilsier en nedgang fra 2009 til 2020 på ca. 260 personer i aldersgruppa over 80 år i Hamar. Deretter vil denne gruppa igjen vokse sterkt. Antall innb. Utvikling i de yngste innbyggergruppene i Hamar (tall per 1/1) år 6-12 år år år Siden tusenårsskiftet har det blitt 577 (17 %) færre hamarsinger i aldersgruppa år. Etter SSB s (Statistisk Sentralbyrås) prognoser vil antall innbyggere i aldersgruppa år i Hamar begynne å vokse igjen etter 2010 og vil øke med ca personer fra 2009 til Økningen av antall innbyggere i denne aldersgruppa de neste 10 årene vil være vesentlig høgere enn økningen i Andel innbyggere i de yngste alderklassene (0-15 år) er lavere i Hamar (17,5 %) enn i landet (20,3 %) og sammenlikningskommunene, hvor Ringsaker (20,0 %) ligger høyest. Antall innbyggere i aldersgruppa 0-5 år har ikke endret seg mye i Hamar de siste 3 årene, men andelen innbyggere i denne gruppa har gått litt ned og er nå 5,99 %. Antall innbyggere i Hamar i grunnskolealder (6-15 år) økte med 65 personer i Hamar (11,5 %) har fortsatt en lavere andel innbyggere i denne aldersgruppa enn landet (12,9 %), regionskom- 6

7 munene, Elverum, Lillehammer og Gjøvik. Ringsaker(13,1 %) ligger høyest Utvikling antall innbyggere år (Antall pr 1/ = 100) Hamar Landet Sett i forhold til landet som helhet har vi hatt en negativ utvikling i antall innbyggere i mest yrkesaktiv alder de siste 4 årene. Mens antall innbyggere i aldersgruppa år siden 1/1-05 har gått ned 1,37 % i Hamar, har den økt med 2,14 % på landsbasis. Dette kan være noe av forklaringen på svakere skatteinngang i Hamar de siste årene. Sammenlikning med Innlandskommunene Elverum, Lillehammer og Gjøvik viser at dette er en utfordring for innlandskommunene. Bare Elverum ligger over Hamar i vekst i antall innbyggere år siden år I følge SSB s prognoser vil antallet innbyggere i Hamar i aldersgruppa år øke med ca. 700 personer fra 2009 til Til sammenlikning så øker antall eldre innbyggere over 67 år med ca. 990 personer, antall innbyggere i barnehagealder (0-5 år) med ca. 220 og antall innbyggere i grunnskolealder med ca. 60. Dvs. at forsørgerbyrden for den yrkesaktive delen av befolkningen øker. Bolig Antall ferdigstilte boliger holdt seg stabilt. Det er ikke uvanlig at antall ferdigstilte boliger i kommunen varierer en del fra år til år. Finanskrisa som kom i 2008 medførte en generell nedgang i boligbyggingen. Når det gjelder antall ferdigstilte boliger i Hamar, holdt antallet seg stabilt fra , 111 boliger. Samlet ble det bygget 402 nye boliger i Hamarregionen i De tre foregående årene ble det i gjennomsnitt ferdigstilt 481 nye boliger per år i regionen. Boligbyggingen i Elverum, Lillehammer og Gjøvik gikk mer ned fra 2007 til 2008 enn i Hamarregionen, men disse kommunene hadde høye tall på nye boliger i Hovedtyngden av boligbyggingen i Hamar har skjedd i form av fortetting av eksisterende sentrums- og boligområder. Fullførte boliger Sum Gj.sn Hamar Ringsaker Løten Stange Sum Hamarreg Følgende boligtyper dominerte blant nybyggene i Hamar: Enebolig uten og med hybel/sokkelleilighet: 35 % Store frittliggende boligbygg på 5 etasjer eller over: 19 % Andre småhus med 3 boliger eller flere: 17 % Del av tomannsbolig, vertikaldelt: 16 % I resten av Hamarregionen er det en bredere fordeling på ulike boligtyper, men med klar hovedtyngde på Enebo lig uten og med hybel/sokkelleilighet 28 % og Store frittliggende boligbygg på 2 etasjer 24 %. Det var registrert til sammen boliger i Hamar kommune ved årskiftet med hovedandeler på eneboliger (49 %) og boligblokker (25 %). Ved folke- og boligtellinga fra 2001 bodde det gjennomsnittlig 2,1 pr bolig i Hamar. Fra og med 2001 er innbyggertallet økt med 1349 og boligtallet har økt med Gjennomsnittlig antall beboere pr bolig i 2008 var 2,0. Boligomsetning og prisutvikling Veksten i boligprisene stoppet opp. Det ble omsatt til sammen 274 boliger i Hamar i Boligomsetning var noe lavere i 2008 enn foregåenede år 2006 (322) og 2007 (293). Veksten i boligprisene stoppet opp i 2008 p.g.a. finanskrisa. I Hamar holdt gjennomsnittlig boligpris for eneboliger seg uforandret fra 2007 på kr/m 2 for enebolig på ca. 150 m 2. Gjennomsnittsprisen for leiligheter gikk noe ned i Hamar fra 2007 ( kr/m 2 ) til 2008 ( kr/m 2 ). Boligprisene i Hamar avvek i 2008 ikke mye fra andre bykommuner på Østlandet. Landets boligprisindeks ,2 154,3 173,2 170,5 7

8 Arbeids- og næringsliv Antall sysselsatte pr 4. kvartal fordelt på næringstyper: Hamar Endring Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og Sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Sum Hamar Rngsaker Løten Stange Sum regionen (Statistikken for 2008 er ikke klar ennå) Både Hamar (3,7 %) og Ringsaker (3,3 %) hadde en sysselsettingsvekst i 2007 på linje med veksten i Stange hadde en svakere sysselsettingsvekst og Løten hadde en liten nedgang i antall sysselsatte. Drøyt halvparten (ca. 58 %) av den samlede sysselsettingsveksten i regionen på 1145 personer fra 2006 til 2007 fant sted i Hamar. Erfaringsvis kan arbeidsplasstallene svinge en del fra år til år. 71 % av sysselsettingsveksten i Hamar i 2008 skjedde innen tjenesteytende næringer, hvor det ble 471 nye arbeidsplasser. Hamars store befolkningsvekst i 2007, økt sysselsetting blant innbyggerne, samt en økning i innpendling (239) er med på å forklare utviklingen. Sysselsetting og pendling Hamar kommune Sysselsatte år som bor i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen Både innpendlingen til og utpendlingen fra Hamar økte fra 2006 til Netto innpendling til Hamar økte med 180 personer fra 2006 til Arbeidsledighet Fortsatt lav arbeidsledighet, men den steg litt på slutten av året. Gjennom flere år har vi hatt en gradvis nedgang i arbeidsledigheten. Nedgangen stoppet opp i 2008 og mot slutten av året begynte arbeidsledigheten å vokse igjen. Arbeidsledigheten i Hamar var gjennomsnittlig på 1,8 % i det samme som for Hedmark, mens gjennomsnittlig arbeidsledighet for landet var 1,7 %. Forskjellene i arbeidsledighet mellom Hamar, Hedmark og landet har jevnet seg ut og har vært tilnærmet lik de to siste årene. Arbeidsledigheten i 2008 i de øvrige regionskommunene var 1,8 % i Ringsaker, 1,5 % i Løten og 1,9 % i Stange. %-andel Gjennomsnittlig arbeidsledighet over året 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Hamar Hedmark Landet For Hamar betyr dette at gjennomsnittlig antall arbeidsledige har gått ned fra 347 i 2000 til 272 i 2007 og videre ned til 262 i Gjennomsnittlig var det registrert 50 arbeidsledige under 25 år i Hamar i Tilsvarende tall for 2007 var 47. Antall registrerte, arbeidsledige innvandrere i Hamar økte fra 232 i 4. kvartal 2007 til 285 i 4. kvartal

9 Samfunn Kommuneplan og styringsark Mål: Godt omdømme og omdømmebygging Omdømme og identitet er tematikk som for alvor ble satt på dagsorden i Omdømmearbeidet er knyttet opp mot utvikling av både kommunesamfunnet, de kommunale tjenestene og Hamarregionen som helhet. I 2008 har Hamar kommune jobbet med innholdet i begrepene omdømme og identitet. Kommunen har utviklet og gjennomført en innbyggerundersøkelse samt sett på organisering av arbeidet for å komme videre. Både Regionrådet for Hamarregionen, Hamarregionen utvikling og Hamar kommune har vært og er involvert i prosesser rundt dette temaet. Arbeidet vil bli videreført i Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne totalt sett har et godt inntrykk av kommunen, og de gir en høyere skår enn det som er snittet i Norge. Hamar kommune får en middels skår når det gjelder miljøbevissthet, det kommunale tjenestetilbudet, økonomisk drift, samfunnsansvar og etikk og informasjon til innbyggerne. På disse områdene blir vi utfordret til å arbeid med å få fram et mer positivt bilde av kommunen som organisasjon. Når det gjelder identitet, sier innbyggerundersøkelsen at Hamar kommune i størst grad kjennetegnes av betegnelsene Mjøsbyen, Idrettsbyen og Innlandets hovedstad. Barn og unge først Hamar kommune satser på barn og unge, både i tjenesteutviklingen og i utviklingen av lokalsamfunnet. Kommunen har full barnehagedekning. Klukhagan barnehage og Flekkenga private barnehage ble åpnet i Skolen har stått på dagsorden i Hamar i 2008, særlig gjennom utredningsarbeidet «Hamarskolen som merkevare». I den sammenheng har diskusjonen rundt Lovisenberg skoles fremtidige skjebne skapt engasjement. Diskusjonen har vist oss skolens rolle i lokalsamfunnet og hvordan skole og skolepolitikken også blir en viktig samfunnsdebatt. Ungdomsrådet har hatt 9 møter og bl.a. behandlet viktige saker som nytt kulturhus, kollektivtrafikkutfordringer for ungdom og nye politivedtekter. Ungdomsrådet har bevilget midler til tiltak for barn og ungdom, deltatt i Midtøsten-komiteen, 17.- maikomiteen og valgt representanter til Ungdommens fylkesting. Hamar har i 2008 arrangert fylkesmønstring ungdommens kulturmønstring og barnekulturfestivalen «Stoppested Verden». Det siste var et samarbeidsprosjekt mellom Jernbanemuseet, fylkeskommunen og kommunen. Festivalen hadde et besøk på 3640 personer. Hamar kommune har gjennom statens arbeid med etablering av «Barnas hus», blitt en av vertskapskommunene i landet. Barnas hus ble åpnet i Hamar i Innbyggerundersøkelsen viser at det er noe lav tilfredshet blant innbyggerne når det gjelder fritidstilbudet beregnet spesifikt for ungdom. Hamar skårer imidlertid litt høyere enn landet. Mål: Medvirkning i lokalsamfunnet Medvirkning er et sentralt element i Hamar kommunes planprosesser, og det arbeides med å forbedre metoder for å få til mer reell og målrettet medvirkning. Dette er blant annet gjort i stedsutviklingsprosjektet i Øvre Vang, som ble avsluttet som kommunalt prosjekt i Medvirkningsprosesser har i 2008 også gitt oss nye erfaringer og utfordringer rundt kompleksiteten i slike prosesser. Spesielt er dette synliggjort i arbeidet med utbyggingen av Hamar Stadion, Briskeby gressbane og Strandsonen. Dette gjelder spørsmål om samhandling mellom kommunen, forslagsstiller, offentlige regionale- og statlige etater og virksomheter og interesseorganisasjoner som velforeninger. Hamar kommune har i 2008 tilrettelagt for tilgang til bredbånd for alle innbyggerne, og innen våren 2009 vil dette være en realitet. 9

10 Mål: Gode og varierte botilbud... I regi av den politiske komiteen for velferd i Hamar, er det iverksatt arbeid med revideringen av boligplanen for perioden Boligplanen skal ta for seg den generelle boligpolitikken, men også ha en boligsosial del med tiltak for de vanskeligstilte på boligmarkedet. I 2008 er det arbeidet videre med klargjøring av reguleringsplaner for Stavsberg og Martodden. Det er også nedlagt betydelig arbeid med utvikling av Kommuneplan Strandsonen. Fremdriften er betydelig påvirket av nye krav fra bl. a. Jernbaneverket og Riksantikvaren, og det er igangsatt reguleringsarbeid for nærmere avklaring av utbyggingsmulighetene. Hamarregionen som et felles arbeids-, bolig- og serviceområde blir mer og mer synliggjort. Boligutvikling i Hamar, nordre del av Stange og søndre del av Ringsaker utgjør i sum boligpolitikken i Hamar stortettsted. Det er viktig for innbyggerne at det skapes gode felles løsninger på tvers av kommunegrensene. I fjorårets årsmelding gledet vi oss over merkeåret 2007, som hadde sikret oss eliteseriespill i seks idrettsgrener. I løpet av 2008 har Ham-Kam og Fart damefotball gått ned igjen til første divisjon. Dette til tross, vi er fortsatt ledende innenfor disse idrettsgrenene i Innlandet. Dette minner oss om at livet og virksomheter over tid går litt opp og ned. Slik er det også i den virksomheten vi driver i kommunen. Arbeidet med prosjektering og finansiering av nytt kulturhus er startet opp høsten De statlig initierte prosjekter «Den kulturelle skolesekken» og «Den kulturelle spaserstokken», følges opp i Hamar. Resultater av dette har vært for oppsetninger av forestillinger som «Den levende skogen» ved Ridabu skole og etablering av poesifestivalen i ungdomsskolen. Hamar kommune ble av Norsk bibliotekforening tildelt «skolebibliotekblomsten» for november for svært høyt bokutlån til barn. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Hamar i stor grad opplever at det er attraktive boligområder i kommunen. De eldre er mest fornøyd, de unge minst fornøyd. De fleste innbyggerne savner heller ingen spesielle boligtyper. De yngste aldersgrupper savner mindre leiligheter, og aldersgruppen 21 til 34 år savner flere eneboliger. Av de som savner en eller flere boligtyper, er det flest som nevner bofellesskap....og godt og effektiv tjenestetilbud Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Hamar er meget tilfreds med Hamar som en plass å bo og leve. De gir høyere skår enn det som er snittet i Norge. Det er meget stor tilfredshet med utvalg av butikker, og middels stor tilfredshet når det gjelder kafeer, restauranter og uteliv. De fleste er svært godt tilfreds med muligheten til å drive med sine fritidsaktiviteter. Innbyggerne er derimot lite tilfreds med kollektivtrafikken, spesielt innenfor kommunegrensene. Klukstuen omsorgssenter ble tildelt «Demensprisen i Hedmark fylke» for 2008 av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Utfordringene rundt arbeid med demens opptar stadig større oppmerksomhet i samfunnet og spesielt i helsesektoren. Hamar har satt temaet på kartet, noe prisen er et bevis på. Kommunen og NAV sin satsing på yrkesrettet virksomhet i integreringsarbeidet viser gode resultater ved at 90% av flyktningene i kommunen nå er i jobb, kvalifiserende arbeid eller skole. Dette er et godt samfunnsarbeid. Ellers har kommunen utfordringer rundt innbyggernes erfaringer med og oppfatninger av NAV. Oppfølgingen av organisering av tjenesteproduksjonen i NAV er både en nasjonal, regionalt og kommunal utfordring. Noe arbeid er iverksatt for å bedre forholdene, men utfordringer vil klart også gjøre seg gjeldende neste år. Totalvurderingen viser at innbyggerne i Hamar har omtrent et middels godt inntrykk av det kommunale tjenestetilbudet. Biblioteket samt skole- og barnehagetjenestene blir høyt rangert av innbyggerne. Blant tjenestene innbyggerne i kommunen ikke er fornøyd med er vegstandarden og tilrettelegging for funksjonshemmede. 10

11 Mål: Bærekraftig utvikling ved å ta vare på miljøet... Arbeidet med fylkesdelplanen for samordnet miljø, areal og transport (SMAT) har pågått hele Det samme har arbeidet med ny Veg- og transportplan for Hamar. Disse planene forventes å bli sluttbehandlet i løpet av første halvår Utgangspunktet for SMAT-planarbeidet, er å finne fram til rimelige avveininger mellom by- og tettstedsutvikling og vern av noe av landets beste åkerjord. Ved revisjonen skal dette hensynet videreføres, samtidig som utvikling av by- og tettstedsbebyggelsen i regionen skal skje på en mest mulig bærekraftig måte. Dette har resultert i utforming av to prinsipper som legges til grunn for arbeidet med fylkesdelplanen. For det første at lokalisering av aktiviteter skal skje slik at det gir opphav til minst mulig transport, og for det andre at lokaliseringen foretas slik at den støtter opp om eksisterende tettsteder. Hamar har i 2008 lagt ned mye arbeid i klimahandlingsplan. Den var ute til foreløpig høring høsten På bakgrunn av høringsrunden er planen justert og oversendt formannskapet for offentlig høring. Hovedområdene i klimahandlingsplanen er areal- og transportplanlegging, stasjonær energi, samt forbruk og avfall. Kommunens utfordring blir gjennom eksempelets makt å synliggjøre egen innsats og vilje til å følge opp målene i planen, og motivere og inspirere andre til å gjøre det samme....styrke folkehelsen og gi gode helsetilbud Kommunestyret har i vedtaket om planprogrammet for kommuneplanen , prioritert folkehelse som tema, der også de nye kravene i ny Plan- og bygningslov om universell utforming er ivaretatt. Dette arbeidet blir dermed videreført i kommuneplanprosessen. Mangfoldsutvalget og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som ble etablert i 2008, er viktige aktører på folkehelse- og helsearenaene. Avdelingen for Levekår og folkehelse har i 2008 prioritert arbeidet med å ivareta sine driftsfunksjoner etter nyetableringen i Arbeidet med de mer helsefremmende utfordringer er dermed ikke konkretisert eller kommet i gang. Det var heller ikke satt opp konkrete målsettinger for dette i økonomiplanen for Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Hamar føler stor grad av trygghet når det gjelder å ferdes utendørs og er i liten grad redd for å bli utsatt for kriminalitet. Innbyggerne føler seg litt mindre trygge på om kommunen har beredskap til å håndtere krisesituasjoner og om det samlede sykehustilbudet i regionen vil gi dem forsvarlig behandling ved sykdom. Hamar kommune har også i 2008 på ulike måter deltatt i arbeidet for etablering og planleggingen og av nytt sykehus i Hamarområdet. Mål: Utvikling og fornyelse i næringslivet Sysselssettings- og næringsstrukturen i Hamar kommune viser at 2,5 prosent av arbeidsplassene er innen primærnæringene, 6 prosent innen industri og over 91 prosent innen tjenestesektoren inklusive bygg og anlegg. 68 prosent av arbeidsplassene er i privat sektor og 32 i offentlig sektor. Andelen av fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser er stor. Konkrete resultater og tiltak i organisasjonen i 2008 er: Utslipp og salg av gass fra Gålås foregår kontrollert etter krav Det er startet arbeidet med miljøsertifisering Skolene og barnehagene gir klima og miljø større oppmerksomhet i undervisningen Kommunen har vektlagt miljøhensyn ved anskaffelser av nye biler i Pleie og omsorg Bygg og oppmåling gir anbefaling om alternative energikilder ved større byggeprosjekter og i andre relevante saker Av kommunene i Mjøsregionen har Hamar den største varehandelomsetningen. Omsetningen per innbygger er høyere enn i de fleste andre kommunene. Hamar taper imidlertid andeler til konkurrerende bykommuner fordi veksten i omsetningen er lavere. Det har generelt vært store endringer i næringslivet i løpet av I Hamar startet året med stor aktivitet og mangel på arbeidskraft. Ut over sensommeren gikk etterspørselen noe ned, og ved årsskiftet var det mange bedrifter som fikk åpne ordrebøker og etterspørselen etter arbeidskraft gikk kraftig ned. Likevel har Hamar så langt kommet langt bedre ut av finanskrisen enn andre. 11

12 I følge SSB er det 261 nyetableringer i Hamar i Spesielt bør nevnes at: DnB NOR doblet antall ansatte fra 40 til 80, ved å legge alle jobber innenfor kontoservice - funksjonene til Hamar I 2008 ble det besluttet at hovedadministrasjonen for Helse SørØst skulle samlokaliseres på Hamar. Det betyr at en viktig samfunnsinstitusjon er samlet i byen vår, og har gitt Hamar nye arbeidsplasser K.R Rasmussen har mottatt 44 millioner til forskningsprosjekter Norsk Protein er åpnet på Trehørningen. Dette er et mottak for blant annet dyreavfall og spesialavfall fra slakterier. Anlegget vil gi arbeidsplasser til ca personer Formannskapene i Hamar og Gjøvik har holdt felles møte for å vurdere utvikling av øst vest aksen i Innlandet, med perspektiver på samfunns- og næringsutvikling Mål: Senter for kompetanse og utdanning... Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne er middels tilfredshet med muligheten for å få en ønsket jobb innen rimelig avstand. Der er godt tilfreds med muligheten for å skaffe seg utdanning på videregående nivå, men mindre tilfreds med utdanningsmuligheter på høyere nivå. Mål: Tydeligjøre sin funskjon som Innlandets hovedstad Kommuneplanen for Hamar fastslår at kommunen vil arbeide for å styrke Hamar by som Innlandets hovedstad et hovedsenter for landsdelen og et regionsenter for Hamarregionen. En forutsetning for byens og kommunens sentrale rolle i denne sammenheng, er utvikling er et bedre kommunikasjonsnett for jernbane og veg. Kommunen har i 2008 bidratt på ulike arenaer i forbindelse med fremskynding i planlegging av dobbeltspor på Dovrebanen og firefelts E6 til Hamar. Det må arbeides for å beholde eksisterende og lokalisere flere viktige samfunnsinstitusjoner til Hamar. Bygging av nytt Politihus er under sluttføring, og arbeidet med tilbakeføring av trafikkstasjons-funksjoner til Hamarområdet er iverksatt. Det har pågått diskusjon rundt etablering av og lokalisering av Teater Innlandet i Hedmark og Oppland. Hamar har hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot seg i disse prosessene, og diskusjonene blir viktige også i 2009 både i relasjon til Hedmark Teater og bygging av kulturhus i byen. Nye Hamar Katedralskole, som ble tatt i bruk i 2007, har i løpet av 2008 fått løst mange av de innkjøringsproblemer og bygningsmessige utfordringer som ble synliggjort ved oppstart. Skolen gir et bredt spekter av utdanningstilbud og fremstår som en viktig kompetanse- og utdanningsinstitusjon. Kommunen har i 2008 inngått partnerskapsavtale med Storhamar videregående skole for samarbeid om utdanning og opplæring av fagpersonell i Pleie og omsorg. Sett fra et Hamar kommunes ståsted, er det lite framdrift i arbeidet med etableringen av Innlandsuniversitet. Det antas likevel på kort sikt å være potensial for økt samarbeid med Høgskolen i Hedmark både om kompetanseutvikling og utvikling av høgskolen generelt. Hamar kommune har i 2008 bidratt til utbygging av BIO-huset for bla. å sikre høgskolen nødvendige lokaler til sin virksomhet. Viktige hendelser og etableringer i Hamars næringsliv i 2008: Nye Briske by stadion ble åpnet Nestle besluttet å legge ned sin virksomhet fra våren 2009 Senter for Statlig økonomistyring (SSØ) utvidet sine aktiviteterr Furnes Hamjern fikk prisen «Årets Bedrift» Lefdal Stormarkd åpnet stort varehus i Hamar Boots Apotek (Maxi) åpnet sitt første apotek utenfor Oslo Grefsrud bil åpnet bilutsalg for bilmerket Kia på Hamar BIO-hus trinn 2 er åpnet 12

13 By- og sentrumsutvikling Hvilken utvikling ønsker vi i Hamar by, er et spørsmål som kontinuerlig har stått på dagsorden. Forventningene har vært mange og ulike. Fremskyndingen av de store samferdselprosjektene dobbelstporet jernbane og ny fire felts E6 til Hamar vil framtvinge mer visjonære og helhetlige mål for byutviklingen. Sentrumsutviklingen vil klart også kunne påvirkes av de utviklings- og utbyggingsprosjekter som skjer utenfor sentrum. Sentrumsfunksjoner i forhold til utviklingen av strandsonen er viktige. Rekkefølgen for utbyggingsprosjektene både der og i resten av byen kan være av stor betydning. Gjennom Sentrumsprosjektet har Hamar Sentrumsforening, Hamar Gårdeierforening og Hamar kommune etablert samarbeidordninger for å løse felles driftsoppgaver i sentrum. Dette dreier seg først og fremst om aktiviteter knyttet til kommunens avdelinger for Teknisk drift og anlegg og Kultur. Hamar Sentrumsforening har i 2008 lagt fram en skisse til strategisk plan for områdene handel og næringsvirksomhet, kulturaktiviteter og miljø- og trygghetsforhold. Denne gir et godt grunnlag for videre utvikling i byen. I samarbeidet mellom Hamar Gårdeierforening og kommunen har det imidlertid vært vanskeligere å finne gode løsninger av mer infrastrukturelle- og organisatoriske spørsmål for sentrumsutviklingen. Ved utgangen av 2008 har vi ikke svar på hvordan dette arbeidet kan drives videre. Mål: Videretutvikle vennskapsbysamarbeidet og øvrig internasjonlt arbeid Hamar ble i 2006 utpekt som Internasjonal kommune av fredskorpset. Dette inspirerer til å fortsette fokuset på mangfold, det flerkulturelle og det internasjonale. Hamars internasjonale orientering og engasjement er innarbeidet og prioritert som et eget utredningstema i kommuneplanarbeidet. Det har i 2008 vært arbeidet med en felles strategi for det nordiske vennskapsbyarbeidet. Strategien ble lagt fram for formannskapet i januar 2009 og forventes å vedtas endelig på det nordiske vennskapsbystevnet i august Strategiarbeidet for det øvrige internasjonale arbeidet er påbegynt. Av mer konkrete aktiviteter i 2008 bør nevnes at Hamar kommune gjennomførte Internasjonal uke i samarbeid med den frivillige sektoren. Teknisk drift og anlegg har vært på studiebesøk i vennskapsbyen Borgå og ledergruppa har vært i vennskapsbyen Greifsvald. Videre har Kulturavdelingen og Opplæring og oppvekst planlagt den nordiske poesifestivalen som ble arrangert med stor suksess vinteren Nedleggelsen av Nestlé fabrikker frigjør betydelige arealer i sentrumsområdet. Det knytter seg spenning til framtidig anvendelse av dette området, blant annet om hvilken påvirkning eller innvirkning etableringen av nytt varehus på Stadion vil gi. 13

14 Brukere Utfordringer og utviklingsperspektiv Forventningsgap Kommunen er den desidert største produsenten av velferdstjenester. Den største utfordringen kommunen har som tjenesteprodusent, er avstander mellom egen tilgjengelig kapasitet og innbyggernes forventninger til tjenestetilbudet. Som vist innledningsvis, er kommunens befolkningsstruktur i stor forandring, sett i et perspektiv på år fram i tid. Det vil kunne bety endringer i etterspørselen etter tjenester vi har i dag, men også etterspørsel etter nye tjenester. Dette må også sees i sammenheng med kommunens økonomiske handlingsrom og utfordringer mht å rekrutttere personer med riktig kompetanse. Barnehagesektoren er et av områdene som opplever økende forventning til tjenestetilbudet generelt og innholdet i tilbudet spesielt. Kulturavdelingen opplever økte forventninger om støtte til kulturog idrettsarrangementer. Det sistenevnte kan ha sammenheng med at kulturområdet de siste årene er løftet fram som satsningsområde. Dette gjelder diskusjonene rundt etableringen av et regionalt kulturhus og at kultur og opplevelser er løftet fram som et viktig virkemiddel for økt tilflytting til kommunen. Hamar kommune har hatt mål om å arbeide med forventnings-avklaring overfor sentrale brukergrupper, men dette har ikke blitt prioritert så høyt som det burde. Dette arbeidet vil derfor fortsette i Endring i brukergrupper I 2008 har kommunen opplevd store utfordringer knyttet til økningen av minoritetsspråklige elever i barnehage og skole. Vi har store utfordringer kyttet til å tilrettelegge for hver enkelt elev i skolen. Barnehagene opplever at flere ønsker barnehageplass i nærmiljøet. Det er behov for styrking av morsmålsundervisning og kompetansen hos personalet. Flere av innvandrerbarna har behov for spesielle hjelpetiltak fra flere av kommunens virksomheter. Pleie og omsorg har store utfordringer med å dekke etterspørsel etter tjenester. Virksomheten registrer endringer i brukergruppene, med stadig flere brukere under 67 år. Nye statlig initierte organisasjonsmodeller og ansvarsfordeling mellom kommunene og helseforetakene, vil trolig gi pleie- og omsorgsavdelingene i landet både nye og utvidede oppgaver. Utviklingsplaner Ruspolitisk handlingsplan ble vedtatt i Plan for habilitering og rehabilitering ble vedtatt administrativt. Kommunen har iverksatt arbeid med revidering av den boligsosiale handlingsplanen som er en del av den overordnende boligplanen. Plan for utvikling av skolen, «Hamarskolen som merkevare» ble også igangsatt. Dette forventes å få betydning for tjenesteutviklingen og komme brukerne til gode. Digitale tjenester Kommunen har i sin IKT - strategi lagt vekt på at alle brukere av kommunens tjenester og tilbud: innbyggere, næringslivet, frivillige lag og organisasjoner, politikere og ansatte i kommunen skal få tilgang til en enkel og forståelig kommunal hjemmeside. Digitale tjenester og en døgnåpen forvaltning vil ha et sterkt fokus framover. Målet om 15 tjenester på nett er nådd i løpet av Utvikling av toveis-kommunikasjon på nettet er ikke blitt gjennomført i Det er i tillegg en utfordring å få flere brukere til å benytte selvbetjening på nett når det gjelder byggesøknader. Forvaltningsreform innen vegsektoren Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Hamar i liten grad er fornøyd med vegstandarden i kommunen. Erfaringer viser ellers at innbyggerne ikke alltid har en klar forståelse av hvem som har ansvar for de ulike veiene. En ny forvaltningsreform innen vegsektoren er varslet fra 2010, hvor alle fylkesveger og de fleste riksveger blir regionveger og forvaltes da av regionen. Det er verd å merke seg at staten fokuserer mer og mer på det forsømte vedlikeholdet av det overordnede vegnettet, og kommunen kan risikere å bli det svakeste leddet i verdikjeden dersom kommunen ikke prioriterer vegnettet sterkere enn i dag. Planlagte bygg og vedlikeholdsbehov Kommunen er i gang med flere store byggeprosjekt. Forprosjekt for Prestrudhallen, for rehabilitering og utvidelse av Ankerskogen svømmehall og for nytt kulturhus er fullført. Det er i 2008 arbeidet med prosjektering av nye kommunale boliger til psykisk utviklingshemmede og mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Kommunen har i tillegg iverksatt ombygginger av Finsalsenteret. Det er også i 2008 påpekt at en rekke av de kommunale bygningene har behov for vedlikehold og rehabilitering. 14

15 Styringsark Mål: God kvalitet på tjenesten Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i Organisasjonen gjennomfører og rapporterer på brukerundersøkelser annethvert år, og neste gang blir i Innbyggerundersøkelsen fra 2008 har likevel gitt oss et vist inntrykk av innbyggernes tilfredshet med kommunen, og dette er rapportert på i samfunnskapittelet. På nasjonalt nivå sier tilsynsmyndighetene at kommunene stort sett gir tilstrekkelige tilbud. Resulatenhetene i Hamar kommune beskriver likevel både mangel på kompetanse og tid som store utfordringer i hverdagen. I evalueringsarbeidet må det også mellom hva som er lovet og hva som er levert ut fra rammer og bestemmelser, og hva som er eller kunne være ønskelig ut fra både faglige og brukermessige perspektiver. Tjenestetilbud Alle søkere fikk plass ved hovedopptaket til barnehagene. Det var 84 % som fikk innvilget 1. eller 2. ønsket sitt og dermed er målet nådd. Det foregår en kontinuerlig vurdering av muligheter for ledig kapasitet i eksisterende barnehager opp mot opprettelse av midlertidige tilbud. Det er en vanskelig balansegang mellom over- og underdekning. arbeidet med skoleutredningen «Hamarskolen som merkevare». Barneverntjenesten registrer økning av antall meldinger for barn i aldersgruppen 0 6 år. Virksomheten rapporterer om stort arbeidspress og manglende kapasitet på bemanningssiden, som medfører at oppfølgingen av enkeltsaker må nedprioriteres. Viktige grunnpilarer for den framtidige pleie- og omsorgstjenesten er demens, rehabilitering av slagpasienter og omsorg for alvorlig syke. Hamar kommune satser på dette og har også god kompetanse på disse områdene. Det gjenstår også her å se hvordan staten ser for seg arbeidsfordelingen mellom kommunene og helseforetakene når det gjelder ansvar. Dette vil også berøre lege- og fysioterapitjenesten. Ansvarsforholdet er under avklaring. Det er gledelig å erfare at 90% av flyktningene nå er i arbeid eller under utdanning. 10 % er i jobb, 50 % i kvalifiserende tiltak og 30 % går på skole. Kvaliteten i tjenestetilbudene på dette området viser betydelig bedring. Teknisk drift og anlegg (TDA) rapporterer at bestillerog utførerrollene i TDA gir medarbeiderne engasjement og trygghet til å utfordre og forbedre tjenestene. Kommuneentreprenøren blir i stor grad foretrukket i oppdrag, noe som tyder på solid kompetanse og troverdighet. Mangel på utskifting av dårlig ledningsnett er hovedårsaken til uønskede lekkasjer og kostnader. Lekkasjer fører til forurensning og miljøbelastninger, i tillegg medfører det merkostnader som brukerne økonomisk belastes for. I skolen har det vært mye oppmerksomhet rundt de nasjonale prøvene også i Hamar kommunes resultater er gode totalt sett. I 2008 var det 12 av 15 resultater som lå likt eller høyere enn landssnittet, noe som er en forbedring av resultatene i 2007 der 10 av 15 lå likt eller over landssnittet. Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene i Hamar. Kvalitet og økt læringsutbytte, har fått stor oppmerksomhet gjennom 15

16 Saksbehandlingstid Saksbehandlingstider og antall klager er indikatorer som kan si noe om kvalitet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker i Hamar er 8,5 uker. Målet om 8 uker er ikke nådd, men resultatet ligger godt innenfor lovpålagt tid på 12 uker. Det er satt fokus på oppfølging av ulovligheter med byggevirksomhet og bruk av skilt og reklame. Det er gitt mange vedtak om pålegg om å søke og få godkjenning i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Det er kommet en del klager på slike vedtak, men ingen har fått medhold hos Fylkesmannen. Saksbehandlingstid i plansaker varierer fra 65 dager for de enkleste prosessene til 200 dager for de som har krevd mest tid. Dette må måles opp mot lovens maksimumstid på til sammen ca 325 dager eller kommunens generelle råd om et halvt år. Mål: Helhetlige og samordnende tjenester Å ha brukeren i fokus krever en stadig sterkere bevisstgjøring rundt helhetlige og samordnende tjenester. Organisasjonen har tilstrebet dette i året som har gått. Det er bla. avdekket et stort behov for samordning av tjenestetilbudet for ungdom og for barn og unge med store og sammensatte funksjonshemminger. På slutten av året ble koordinerende enhet for barn, ungdom og voksne etablert. Erfaringene fra det nylig oppstartede arbeidet kan tyde på at det i noen tilfeller er vanskelig å få på plass nødvendige tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov. Etableringen av aktivt forum for å bedre folkehelsen, som var et mål, ble ikke gjennomført i Det pågår mange tverrfaglige prosjekt i organisasjonen. Det er en utfordring å sette av nok tid til gjennomføring av prosjektene i en hektisk hverdag. Nedenfor følger et utvalg av tverrfaglige prosjekter: «Hjelp 2»-prosjektet ble i 2008 evaluert og vedtatt overført til ordinær drift. Dette innebærer at 2 årskontakten skjer i barnehagen under ansvar av helsestasjonen «Økt læringsutbytte» som handler om kompetanseheving for lærere «Trygge eldre», prosjekt der målet er å redusere antall lårhalsbrudd med 10 %, er videreført i Teknisk drift og anlegg, Levekår og folkehelse og Pleie og omsorg «Prosjekt sommerjobb» som har som mål å skaffe ungdom verdifull erfaring fra arbeidslivet/ aktivisere ungdommene gjennom sommeren Når det gjelder tilgjengelighet på kommunens sentralbordet, har ventetiden gått opp i 2008 og målet er ikke nådd. Når det gjelder tilgjengeligheten til servicekontoret er målet nådd da ventetiden har gått ned. Fristoverskridelsene på undersøkelser i barnevernet utgjorde 32% i Dette er en økning fra tidligere år, og er bekymringsfullt. Det har vært én klagesak i barnevernet i 2008, og den fikk ikke fylkesmannens medhold. Sistnevnte prosjekt er ett av flere prosjekt som Hamr kommune fikk støtte til gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Tilskuddordningen skal bidra til bedre oppvekst- og levekår for barn og ungdom i alderen 12 til 25 år. Prosjektene drives av Røde Kors, Storhamar fotball, Barn og familie og Levekår og folkehelse. Kommunens bruk av tilskuddsordningen er forankret i fattigdomsutredningen og prosjektene har gitt gode resultater. Pleie- og omsorgstjenesten har i 2008 fått 7 klager som gjelder vederlag, omfang av tjenester og institusjonsplasser. 3 av disse har fått medhold hos fylkesmannen. 16

17 Mål: Regionalt samarbeid I et tjeneste- og brukerperspektiv har Hamar kommune et nært og omfattende samarbeid med kommunene i Hamarregionen. Organiseringen av interkommunale institusjoner som HIAS, HIB og HIKT i samarbeid med Løten og Stange er resultat av dette. Nytt fra 2008: Hamarregionen interkommunale PPT (HIPPT) er etablert Landbrukskontoret har blitt interkommunalt Faglig samarbeid mellom servicekontorene er på plass Annet regionalt samarbeid: Innenfor barnehage og skolesektoren er det gjennomført felles regional opplæring i samarbeid med nabokommunene og Høgskolen i Hedmark Regionstreff for ungdomskontakter har blitt arrangert Den kulturelle spaserstokken der profesjonelle kultur miljøer i vår region i samarbeid med Kulturavdelingen og Pleie og omsorg tilbyr kulturopplevelser for eldre personer Mål: God opplevd medvirkning Arbeidsgiverpolitikken danner rammen for brukermedvirkning i organisasjonen. Medvirkning brukes på ulike felt med fokus på brukerne, brukerorganisasjonene, foresatte og pårørende. Det gjennomføres nå brukermedvirkning i alle byggeprosjekter Hamarskolen har fått nasjonal omtale av foreldreskolen. De fleste skolene i Hamar har en form for foreldreskole. Driftsstyreordningen legger til rette for at elever, foresatte, politikere og ansatte sammen er med å styrer skolene. I 2008 ble det gjennomført en evaluering av driftsstyreordningen i forbindelse med utredningen «Hamarskolen som merkevare». Eventuelt forslag til endringer av ordningen blir lagt fram for kommunestyret i Barnehagene er godt i gang med barneintervjuer av femåringene i Hamar, men det ble ikke gjennomført intervjuer av alle femåringene i 2008 slik som målsettingen var. Gjennom intervjuene får barna gitt uttykk for hva de synes om hverdagen i barnehagen. Dette gir oss et barneperspektiv på tjenesten. Når det gjelder samarbeid med andre eksterne aktører i 2008, deltar Hamar i K8- samarbeidet som er et samarbeid mellom Sykehus Innlandet og åtte kommuner som tilhører Distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Hamar. Videre har kommunen inngått partnerskapsavtale om folkehelse med Hedmark Fylkeskommune. Hamar deltar i et forum sammen med de andre Mjøsbyene for utveksling av erfaring innenfor vegsektoren. Pleie- og omsorgsavdelingen har også i 2008 hatt et omfattende samarbeid med venneforeningene og eldrerådet 17

18 Organisasjon Arbeidsgiverpolitikk En av de store satsingsområdene for Hamar kommune i 2008 har vært implementering av arbeidsgiverpolitikken «Klare mål frihet til å handle». Med denne som plattform har vi justert våre reglementer og satt i gang et lederutviklingsprogram. Her vektlegger vi myndiggjorte medarbeidere med bruker- og innbyggerfokus. Medarbeiderne skal ledes av trygge og modige ledere som ser sammenhengen mellom lederskap, kvalitet på tjenestene, medarbeidertilfredshet og økonomiske resultater. Reglementsjustering Med grunnlag i kommunestyrets vedtak ble de fleste reglementer revidert i De største endringene ble foretatt i arbeids-, permisjons- og tilsettingsreglementene. Arbeidet har blitt utført gjennom involvering både av linjeledelsen og de tillitsvalgte. Reglementene er en konkretisering av Arbeidsgiverpolitikken. Ved årsskiftet gjenstår administrativt og politisk delegasjonsreglementet, samt noen mindre reglement. Etiske retningslinjer og varsling I 2008 ble det vedtatt nye etiske retningslinjer og rutiner for varsling. På tross av at disse har hatt sterkt fokus fra rådmannen, kom det fram i medarbeiderundersøkelsen at ingen av delene var godt kjent blant de ansatte. Rådmannen og hans ledergruppe har på nytt satt etikk og varsling på dagsorden. I 2008 startet gjennomføringen av en rekke seminarer med interne forelesere. Dette arbeidet fortsetter i Lederutvikling Lederutviklingen skal legge til rette for at lederne på en best mulig måte oppfyller de krav som Hamar kommune stiller i arbeidsgiverpolitikken. Den skal gi den enkelte leder verktøy og virkemiddel til å utøve lederskap i en travel hverdag. Lederutviklingsprogrammet går over 1½ år og hadde oppstart før påske i Programmet har 140 deltakere og har fokus både på kunnskapstilførsel og trening. Kommunen har etter søknad til KS mottatt Organisasjonsutviklingsmidler til dekning av konsulenthonorar. Programmet startet høsten 2008 og avsluttes i september Kompetanseutvikling Hamar kommune har valgt i sin tildeling av kompetansemidler å understøtte de enkelte enhetenes satsinger. Dette betyr at ca. 75% av de bevilgede kompetansemidlene gikk til prosjekter definert av enhetene. Enhetenes satsingsområder er nærmere beskrevet i årsrapporten fra den enkelte resultatenhet. Noen eksempler er tatt med her. I 2008 ble det innført felles informasjonsmøte for nytilsatte. Formålet er å gi informasjon om kommunen og det å jobbe her. Møtet holdes to ganger i året og nye medarbeidere fra alle enheter blir invitert. I 2008 deltok 72 ansatte. Tilbakemeldingene fra deltagerne er positive og møtet oppleves som informativt og fellesskapsbyggende. 18

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Arbeid med boligplan i Hamar kommune

Arbeid med boligplan i Hamar kommune Arbeid med boligplan i Hamar kommune Erfaringer med boligsosial planlegging Miguel da Luz rådgiver Strategiavdelingen Husbanken Region Øst, 6. mai 2011 Hvorfor boligplan? Boligpolitikk: All offentlig aktivitet

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030

Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Plansamling 17-19 oktober 2011 Scandic hotell, Hamar Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Arealog Transportutvikling - (SMAT) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen 2009-2030 Wilhelm Murray

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Årsmelding 2007 Del 1

Årsmelding 2007 Del 1 Årsmelding 2007 Del 1 Innhold Del 1 Rådmannens innledning 3 Generelle utviklingstrekk 5 Samfunn 8 Brukere 12 Organisasjon 15 Medarbeidere 18 Økonomi 21 Eierskap 29 Tilsyn og kontroll 30 Del 2 (eget hefte)

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

1.3 Befolkningsutvikling

1.3 Befolkningsutvikling 1.3 Befolkningsutvikling 1.3.1 Innbyggertall og befolkningsutvikling Folketallet i Ringsaker var pr. 1.1.2013 på 33.406. Befolkningsutviklingen fra 1993 er som følger: Figur 1.3.1.1 Årlig befolkningsutvikling

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Kommunestyremøte 5. februar 2014 Martin W. Kulild Bakgrunn og hensikt Ønsker å få vite hva innbyggerne mener om kommunen Medvirkning: Innbyggerne skal få mulighet til å være med

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12

VIRKSOMHE. SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12 .12 VIRKSOMHE SOMHETSPLAN HIPPT 2012 oppdatert 02.03.12.12 PPT er en lovpålagt kommunal og fylkeskommunal tjeneste som reguleres av opplæringslova 5-6. PPT skal hjelpe skolene med kompetanseheving og organisasjonsutvikling

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE

SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 036 2014 OPPFØLGING AV STRATEGISK FOKUS 2025 FREMLEGGELSE AV SAMFUNNSANALYSE Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar den fremlagte samfunnsanalysen til etterretning,

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Strategi for internasjonalt arbeid

Strategi for internasjonalt arbeid Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Osloregionens Europakontor Foto: Kumar, Hamar Læringssenter Foto: Osloregionens Europakontor HAMAR KOMMUNE: Strategi for internasjonalt arbeid Vedtatt i kommunestyret

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer