Årsmelding 2008 Del 1

Transkript

1 Årsmelding 2008 Del 1

2 Innhold Del 1 Rådmannens innledning 3 Generelle utviklingstrekk 5 Samfunn 9 Brukere 14 Organisasjon 18 Medarbeidere 21 Økonomi 25 Eierskap 32 Tilsyn og kontroll 33 Del 2 (eget hefte) Resultatenhetenes årsmelding Regnskapskjema 1a og 1b - avviksanalyse Informasjon driftsinntekter og driftsutgifter Tilsyn og kontroll - avvik Kostra Del 3 (eget hefte) Årsregnskap 2008 Oversikt fond Oversikt investeringsprosjekter

3 Rådmannens innledning 2008 ble et forandringens år for verdenssamfunnet, der en mangeårig sterk vekst i store deler av verden ble avløst av finanskrise og nedgang i de store verdensøkonomiene. Dette har også betydning for Norge og norske kommuner, selv om Norge finansielt står i en særstilling og at finanskrisen så langt i begrenset grad har slått inn i kommuneøkonomien. Når det er sagt, har kommuneøkonomien i Norge hatt en meget ugunstig utvikling i 2008 uavhengig av finanskrisen. SSB rapporterer at det aldri har vært registrert en svakere økonomisk situasjon for kommune - Norge. Hamarsamfunnet har i stor grad hatt en normal utvikling det siste året. Som tidligere registrert, har Hamar og regionen imidlertid en lavere befolkningsvekst enn landet og en befolkningssammensetning som er bekymringsfull. Sysselsettingen, som har vist en jevn vekst de siste årene, hadde en negativ utvikling mot slutten av Skatteinntektene har ikke tatt seg opp, og vi har fortsatt en svakere vekst i skatteinntektene enn landet for øvrig. Når det gjelder utvikling av kommunale planer og prosjekter, har 2008 på mange måter vært et konsolideringens år. Året har vært preget av planer som kan ha vital betydning for kommunens framtid. Regionalt har arbeidet med samordnet plan for miljø, areal og transport for Hamarregionen (SMAT) tatt form. Arbeidet med revidering av kommuneplanen er iverksatt. Det er investert mye arbeid i planlegging av strandsonen med Espernområdet og reguleringsplan for Hamar stadion. Klimaplanen, Veg- og transportplanen og reguleringsplan for Martodden er på det nærmeste avsluttet. På Stavsberg arbeides det videre sammen med Ringsaker for å få området utbyggingsklart. De folkevalgte har lagt opp til en rehabilitering og utbygging av Ankerskogen svømmehall. Sammen med en mulig realisering av Kulturhus i Hamar vil dette ha stor betydning for kommunens finansielle situasjon i mange kommunestyreperioder fremover. Det er også tatt til orde for at Hamar energi Holding a/s (HeH) skal ha en sentral plass i å virkeliggjøre kulturhuset. Det er formelt lagt til rette for at dette kan skje. Det vil imidlertid kunne ha langsiktige konsekvenser for Hamar kommunes eierskap i Eidsiva og påvirke løpende inntekter til Hamar kommune. Det gjøres oppmerksom på at Hamar energi Holdings engasjement i Hamar Sportsanlegg mv. er sterkt påvirket av finanskrisen og at selskapet/eierne må vurdere en eventuell mellomfinansiering av Børstad idrettspark. Den strategiske avklaringen for eier blir om en skal bruke kapitalbasen i HeH som et verktøy til å løse sentrale oppgaver eller om en skal forbruke kapitalen. Hamar kommune har et driftsbudsjett på snaut 1,5 milliarder kroner. Kommunen har i all hovedsak ytt de tjenester som var forutsatt i budsjettet. De enkelte resultatenheter har meget små avvik i forhold til sine rammer og har god budsjettdisiplin. Til tross for at kommunens utgifter de senere årene har økt mer enn inntektene, vokser fortsatt utgiftsbehovet på noen av tjenesteområdene. Kommunestyret skal imidlertid merke seg at det lille overskuddet som fremstår etter at de politiske vedtakene om nødvendige avsetninger er gjort, skyldes merinntektene fra HeH. Til tross for en langt strammere økonomisk situasjon sammenlignet med de siste årene, har kommunen et bedre resultat enn mange andre kommuner. Det er imidlertid viktig at de ekstremt gode resultatene fra 2005, 2006 og delvis 2007 ikke blir førende når det skal legges et forsvarlig, fremtidsrettet og bærekraftig 3

4 økonomisk opplegg for årene fremover. Det vil alltid være oppgaver som kan løses bedre og tjenester som kan utvikles og forbedres. Kommunestyret har gjennom sine strategidokumenter, planprogram for kommuneplanen og strateginotat til handlingsog økonomiplan, vedtatt og iversatt arbeid med utviklingsplan for Hamarskolen. Det er også bestemt at det skal iverksettes arbeid med utviklingsplan for pleieog omsorgstjenesten. Det er her en viktig balansering mellom behov, politiske ønsker, forventninger og kommunens økonomiske muligheter er viktig. I 2008 gjennomførte kommunen den første innbyggerundersøkelsen i Hamar. Den viser at folk trives og er mer fornøyd med sine leveforhold i Hamar enn hva som er gjennomsnittet for landet. Hamar kommunes økonomi har ikke utviklet seg gunstig de senere år. Ikke minst skyldes dette at en har hatt en vesentlig lavere skatteutvikling enn landsgjennomsnittet. Ut fra utvikling i innbyggertall og arbeidsplasser er det vanskelig å forklare dette. Ved hjelp av økt eiendomsskatt og utbytte fra Eidsiva er driften opprettholdt og styrket. Nå står imidlertid kommunen i en situasjon hvor: Brutto driftsresultat er kraftig redusert fra 41,9 til 0,3 mill kroner De økonomiske målene om handlingsfrihet ikke er nådd Det er usikkerhet på grunn av finanskrisen Mange viktige utviklingsprosjekter krever investeringsmidler Rådmannen vil derfor påpeke at en står foran en meget krevende prioriteringsdiskusjon hvor resultatet vil gi sterke føringer for den kommunale virksomheten i mange år fremover. Rådmannen viser for øvrig til årsrapportens øvrige kapitler og enhetenes mer fyldige årsrapport i del 2. Svein Skaaraas Rådmann 4

5 Generelle utviklingstrekk Visjon i kommuneplan: Hamar skal være sentrum for det mest attraktivet boområde i Innlandet Befolkningsutvikling og bosetting, utvikling i næringsliv og sysselsetting er indikatorer som kan si noe om vi er på rett vei. Befolkningsvekst Hamar har en befolkningsvekst i samsvar med kommuneplanens mål (0,5-1,0 %), men den er for lav i forhold til landsgjennomsnittet. Vi ble 235 flere hamarsinger i 2008 og innbyggertallet pr 1/ er Hamars befolkningsvekst i 2008 var 0,84 %. Befolkningsveksten i Hamar tok seg opp fra forrige år, men er vesentlig lavere enn veksten i landet som helhet, som var på 1,31 %. Befolkningsveksten i Hamarregionen samlet var på 0,76 % i i Befolkningsveksten i Ringsaker har tatt seg noe opp de siste par årene. Hamar har hatt en samlet befolkningsvekst de 4 siste årene på 2,81 %, mens befolkningsveksten i landet som helhet var 4,19 %. I andre Innlandsbyer/-kommuner var befolknigsveksten i samme periode: Elverum 4,47 % Lillehammer 4,10 % Gjøvik 3,48 % Vi ser av dette at befolkningsveksten ikke har vært spesielt gunstig i Hamar de siste 4 årene verken sammenlignet med veksten i landet som helhet eller andre bykommuner i Innlandet. Ser en på utviklingen de 4 siste årene, så har Stange hatt den største befolkningsveksten i regionen med 3,01 %, mens Løten har hatt en befolkningsnedgang på 0,22 %. 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Befolkningsvekst fra 1/1-05 til 1/1-09 Hamar Hamar-reg. u/hamar Hedmark Landet Folketallsendring Fødselsunderskudd Innvandring, fra utland Utvandring, til utland Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring % Befolkningsveksten i Hamar-regionen samlet var større i 2008 enn foregående år, men ligger fortsatt langt bak den gjennomsnittlige befolkningsvekst i landet. De to siste årene har vi hatt en samlet befolkningsvekst på 1,20 % i Hamar-regionen, mens veksten i landet var 2,52 %. Dette viser noe av Innlandets utfordring. Årlig befolkningsvekst Hamar 0,56 % 1,15 % 0,24 % 0,84 % Ringsaker 0,31 % 0,16 % 0,53 % 0,80 % Løten 0,26 % 0,03 % -0,56 % 0,06 % Stange 0,89 % 0,27 % 0,96 % 0,86 % Hamarregionen 0,51 % 0,49 % 0,44 % 0,76 % Sammenliknes kommunene internt i regionen så har alle unntatt Løten hatt en befolkningsvekst på 0,8 0,9 % Folketilvekst Hamars befolkningsvekst sikres i hovedsak gjennom innvandring. I 2008 var differensen mellom innvandring og utvandring på 204 personer. Flytting og inn-/utvandring sett under ett gav en tilvekst på 275 personer. Andel innb. m/innvandrerbakgrunn pr 1/ Landet 6,5 % 6,9 % 7,3 % 8,0 % Hedmark 3,8 % 4,1 % 4,3 % 4,6 % Hamar 5,0 % 5,4 % 6,0 % 6,6 % (SSB har i løpet av 2008 endret sine innvandringsstatistikker og operer ikke lenger med skillet mellom vestlige og ikke vestlige innvandrere.) Antall innbyggere i Hamar med innvandrerbakgrunn økte i 2007 med 153 personer. Andelen av Hamars befolkning med innvandrerbakgrunn har økt fra 3,9 % pr. 1/ til 6,6 % 1/ I samme periode har andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn i Hedmark økt fra 3,2 % til 4,6 % og i landet som helhet fra 5,3 % til 8,0 %. Antall innbyggere med innvandrerbakgrunn i Hamar har i denne perioden økt fra 1030 til 1837 personer. Ca. halvparten av dagens innbyggere 5

6 i Hamar med innvandrerbakgrunn kommer fra Europa (ekskl. Tyrkia). Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer har tilnærmet lik andel innbyggere med innvandrerbakgrunn pr. 1/ antall innbyggere i yrkesaktiv alder i Hamar. Befolkningssammensetning Befolkningen eldes mer i Hamar enn i landet som helhet. Alder Innbyggernes gjennomsnittsalder (pr. 1/1) 40,0 40,8 37,4 37,7 41,3 41,7 38,2 38, Hamar Landet Gjennomsnittsalderen i Hamar kommune er høgere og vokser raskere enn i landet som helhet. I 1995 var gjennomsnittsalderen i Hamar 40,0 år og 2,6 år over landsgjennomsnittet. 1/1-09 var gjennomsnittsalderen i Hamar 41,7 og 3,2 år over landsgjennomsnittet. Hamar har en høyere andel innbyggere både i aldersgruppa år og i aldersgruppa over 80 år enn de fleste kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Det gjelder også i fht. de øvrige kommunene i regionen og innlandskommuner som Elverum, Lillehammer og Gjøvik. Siden tusenårsskiftet har det blitt 464 (35,5 %) flere hamarsinger i aldersgruppa over 80 år. På landsbasis tilsier prognosene at antallet innbyggere i denne aldersgruppa vil holde seg omtrent på nåværende nivå de nærmeste 10 årene. I Hamar vil antall innbyggere fortsatt vokse 2-3 år, før vi får en nedgang fram mot ca SSB s prognoser tilsier en nedgang fra 2009 til 2020 på ca. 260 personer i aldersgruppa over 80 år i Hamar. Deretter vil denne gruppa igjen vokse sterkt. Antall innb. Utvikling i de yngste innbyggergruppene i Hamar (tall per 1/1) år 6-12 år år år Siden tusenårsskiftet har det blitt 577 (17 %) færre hamarsinger i aldersgruppa år. Etter SSB s (Statistisk Sentralbyrås) prognoser vil antall innbyggere i aldersgruppa år i Hamar begynne å vokse igjen etter 2010 og vil øke med ca personer fra 2009 til Økningen av antall innbyggere i denne aldersgruppa de neste 10 årene vil være vesentlig høgere enn økningen i Andel innbyggere i de yngste alderklassene (0-15 år) er lavere i Hamar (17,5 %) enn i landet (20,3 %) og sammenlikningskommunene, hvor Ringsaker (20,0 %) ligger høyest. Antall innbyggere i aldersgruppa 0-5 år har ikke endret seg mye i Hamar de siste 3 årene, men andelen innbyggere i denne gruppa har gått litt ned og er nå 5,99 %. Antall innbyggere i Hamar i grunnskolealder (6-15 år) økte med 65 personer i Hamar (11,5 %) har fortsatt en lavere andel innbyggere i denne aldersgruppa enn landet (12,9 %), regionskom- 6

7 munene, Elverum, Lillehammer og Gjøvik. Ringsaker(13,1 %) ligger høyest Utvikling antall innbyggere år (Antall pr 1/ = 100) Hamar Landet Sett i forhold til landet som helhet har vi hatt en negativ utvikling i antall innbyggere i mest yrkesaktiv alder de siste 4 årene. Mens antall innbyggere i aldersgruppa år siden 1/1-05 har gått ned 1,37 % i Hamar, har den økt med 2,14 % på landsbasis. Dette kan være noe av forklaringen på svakere skatteinngang i Hamar de siste årene. Sammenlikning med Innlandskommunene Elverum, Lillehammer og Gjøvik viser at dette er en utfordring for innlandskommunene. Bare Elverum ligger over Hamar i vekst i antall innbyggere år siden år I følge SSB s prognoser vil antallet innbyggere i Hamar i aldersgruppa år øke med ca. 700 personer fra 2009 til Til sammenlikning så øker antall eldre innbyggere over 67 år med ca. 990 personer, antall innbyggere i barnehagealder (0-5 år) med ca. 220 og antall innbyggere i grunnskolealder med ca. 60. Dvs. at forsørgerbyrden for den yrkesaktive delen av befolkningen øker. Bolig Antall ferdigstilte boliger holdt seg stabilt. Det er ikke uvanlig at antall ferdigstilte boliger i kommunen varierer en del fra år til år. Finanskrisa som kom i 2008 medførte en generell nedgang i boligbyggingen. Når det gjelder antall ferdigstilte boliger i Hamar, holdt antallet seg stabilt fra , 111 boliger. Samlet ble det bygget 402 nye boliger i Hamarregionen i De tre foregående årene ble det i gjennomsnitt ferdigstilt 481 nye boliger per år i regionen. Boligbyggingen i Elverum, Lillehammer og Gjøvik gikk mer ned fra 2007 til 2008 enn i Hamarregionen, men disse kommunene hadde høye tall på nye boliger i Hovedtyngden av boligbyggingen i Hamar har skjedd i form av fortetting av eksisterende sentrums- og boligområder. Fullførte boliger Sum Gj.sn Hamar Ringsaker Løten Stange Sum Hamarreg Følgende boligtyper dominerte blant nybyggene i Hamar: Enebolig uten og med hybel/sokkelleilighet: 35 % Store frittliggende boligbygg på 5 etasjer eller over: 19 % Andre småhus med 3 boliger eller flere: 17 % Del av tomannsbolig, vertikaldelt: 16 % I resten av Hamarregionen er det en bredere fordeling på ulike boligtyper, men med klar hovedtyngde på Enebo lig uten og med hybel/sokkelleilighet 28 % og Store frittliggende boligbygg på 2 etasjer 24 %. Det var registrert til sammen boliger i Hamar kommune ved årskiftet med hovedandeler på eneboliger (49 %) og boligblokker (25 %). Ved folke- og boligtellinga fra 2001 bodde det gjennomsnittlig 2,1 pr bolig i Hamar. Fra og med 2001 er innbyggertallet økt med 1349 og boligtallet har økt med Gjennomsnittlig antall beboere pr bolig i 2008 var 2,0. Boligomsetning og prisutvikling Veksten i boligprisene stoppet opp. Det ble omsatt til sammen 274 boliger i Hamar i Boligomsetning var noe lavere i 2008 enn foregåenede år 2006 (322) og 2007 (293). Veksten i boligprisene stoppet opp i 2008 p.g.a. finanskrisa. I Hamar holdt gjennomsnittlig boligpris for eneboliger seg uforandret fra 2007 på kr/m 2 for enebolig på ca. 150 m 2. Gjennomsnittsprisen for leiligheter gikk noe ned i Hamar fra 2007 ( kr/m 2 ) til 2008 ( kr/m 2 ). Boligprisene i Hamar avvek i 2008 ikke mye fra andre bykommuner på Østlandet. Landets boligprisindeks ,2 154,3 173,2 170,5 7

8 Arbeids- og næringsliv Antall sysselsatte pr 4. kvartal fordelt på næringstyper: Hamar Endring Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og Sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Sum Hamar Rngsaker Løten Stange Sum regionen (Statistikken for 2008 er ikke klar ennå) Både Hamar (3,7 %) og Ringsaker (3,3 %) hadde en sysselsettingsvekst i 2007 på linje med veksten i Stange hadde en svakere sysselsettingsvekst og Løten hadde en liten nedgang i antall sysselsatte. Drøyt halvparten (ca. 58 %) av den samlede sysselsettingsveksten i regionen på 1145 personer fra 2006 til 2007 fant sted i Hamar. Erfaringsvis kan arbeidsplasstallene svinge en del fra år til år. 71 % av sysselsettingsveksten i Hamar i 2008 skjedde innen tjenesteytende næringer, hvor det ble 471 nye arbeidsplasser. Hamars store befolkningsvekst i 2007, økt sysselsetting blant innbyggerne, samt en økning i innpendling (239) er med på å forklare utviklingen. Sysselsetting og pendling Hamar kommune Sysselsatte år som bor i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen Både innpendlingen til og utpendlingen fra Hamar økte fra 2006 til Netto innpendling til Hamar økte med 180 personer fra 2006 til Arbeidsledighet Fortsatt lav arbeidsledighet, men den steg litt på slutten av året. Gjennom flere år har vi hatt en gradvis nedgang i arbeidsledigheten. Nedgangen stoppet opp i 2008 og mot slutten av året begynte arbeidsledigheten å vokse igjen. Arbeidsledigheten i Hamar var gjennomsnittlig på 1,8 % i det samme som for Hedmark, mens gjennomsnittlig arbeidsledighet for landet var 1,7 %. Forskjellene i arbeidsledighet mellom Hamar, Hedmark og landet har jevnet seg ut og har vært tilnærmet lik de to siste årene. Arbeidsledigheten i 2008 i de øvrige regionskommunene var 1,8 % i Ringsaker, 1,5 % i Løten og 1,9 % i Stange. %-andel Gjennomsnittlig arbeidsledighet over året 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Hamar Hedmark Landet For Hamar betyr dette at gjennomsnittlig antall arbeidsledige har gått ned fra 347 i 2000 til 272 i 2007 og videre ned til 262 i Gjennomsnittlig var det registrert 50 arbeidsledige under 25 år i Hamar i Tilsvarende tall for 2007 var 47. Antall registrerte, arbeidsledige innvandrere i Hamar økte fra 232 i 4. kvartal 2007 til 285 i 4. kvartal

9 Samfunn Kommuneplan og styringsark Mål: Godt omdømme og omdømmebygging Omdømme og identitet er tematikk som for alvor ble satt på dagsorden i Omdømmearbeidet er knyttet opp mot utvikling av både kommunesamfunnet, de kommunale tjenestene og Hamarregionen som helhet. I 2008 har Hamar kommune jobbet med innholdet i begrepene omdømme og identitet. Kommunen har utviklet og gjennomført en innbyggerundersøkelse samt sett på organisering av arbeidet for å komme videre. Både Regionrådet for Hamarregionen, Hamarregionen utvikling og Hamar kommune har vært og er involvert i prosesser rundt dette temaet. Arbeidet vil bli videreført i Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne totalt sett har et godt inntrykk av kommunen, og de gir en høyere skår enn det som er snittet i Norge. Hamar kommune får en middels skår når det gjelder miljøbevissthet, det kommunale tjenestetilbudet, økonomisk drift, samfunnsansvar og etikk og informasjon til innbyggerne. På disse områdene blir vi utfordret til å arbeid med å få fram et mer positivt bilde av kommunen som organisasjon. Når det gjelder identitet, sier innbyggerundersøkelsen at Hamar kommune i størst grad kjennetegnes av betegnelsene Mjøsbyen, Idrettsbyen og Innlandets hovedstad. Barn og unge først Hamar kommune satser på barn og unge, både i tjenesteutviklingen og i utviklingen av lokalsamfunnet. Kommunen har full barnehagedekning. Klukhagan barnehage og Flekkenga private barnehage ble åpnet i Skolen har stått på dagsorden i Hamar i 2008, særlig gjennom utredningsarbeidet «Hamarskolen som merkevare». I den sammenheng har diskusjonen rundt Lovisenberg skoles fremtidige skjebne skapt engasjement. Diskusjonen har vist oss skolens rolle i lokalsamfunnet og hvordan skole og skolepolitikken også blir en viktig samfunnsdebatt. Ungdomsrådet har hatt 9 møter og bl.a. behandlet viktige saker som nytt kulturhus, kollektivtrafikkutfordringer for ungdom og nye politivedtekter. Ungdomsrådet har bevilget midler til tiltak for barn og ungdom, deltatt i Midtøsten-komiteen, 17.- maikomiteen og valgt representanter til Ungdommens fylkesting. Hamar har i 2008 arrangert fylkesmønstring ungdommens kulturmønstring og barnekulturfestivalen «Stoppested Verden». Det siste var et samarbeidsprosjekt mellom Jernbanemuseet, fylkeskommunen og kommunen. Festivalen hadde et besøk på 3640 personer. Hamar kommune har gjennom statens arbeid med etablering av «Barnas hus», blitt en av vertskapskommunene i landet. Barnas hus ble åpnet i Hamar i Innbyggerundersøkelsen viser at det er noe lav tilfredshet blant innbyggerne når det gjelder fritidstilbudet beregnet spesifikt for ungdom. Hamar skårer imidlertid litt høyere enn landet. Mål: Medvirkning i lokalsamfunnet Medvirkning er et sentralt element i Hamar kommunes planprosesser, og det arbeides med å forbedre metoder for å få til mer reell og målrettet medvirkning. Dette er blant annet gjort i stedsutviklingsprosjektet i Øvre Vang, som ble avsluttet som kommunalt prosjekt i Medvirkningsprosesser har i 2008 også gitt oss nye erfaringer og utfordringer rundt kompleksiteten i slike prosesser. Spesielt er dette synliggjort i arbeidet med utbyggingen av Hamar Stadion, Briskeby gressbane og Strandsonen. Dette gjelder spørsmål om samhandling mellom kommunen, forslagsstiller, offentlige regionale- og statlige etater og virksomheter og interesseorganisasjoner som velforeninger. Hamar kommune har i 2008 tilrettelagt for tilgang til bredbånd for alle innbyggerne, og innen våren 2009 vil dette være en realitet. 9

10 Mål: Gode og varierte botilbud... I regi av den politiske komiteen for velferd i Hamar, er det iverksatt arbeid med revideringen av boligplanen for perioden Boligplanen skal ta for seg den generelle boligpolitikken, men også ha en boligsosial del med tiltak for de vanskeligstilte på boligmarkedet. I 2008 er det arbeidet videre med klargjøring av reguleringsplaner for Stavsberg og Martodden. Det er også nedlagt betydelig arbeid med utvikling av Kommuneplan Strandsonen. Fremdriften er betydelig påvirket av nye krav fra bl. a. Jernbaneverket og Riksantikvaren, og det er igangsatt reguleringsarbeid for nærmere avklaring av utbyggingsmulighetene. Hamarregionen som et felles arbeids-, bolig- og serviceområde blir mer og mer synliggjort. Boligutvikling i Hamar, nordre del av Stange og søndre del av Ringsaker utgjør i sum boligpolitikken i Hamar stortettsted. Det er viktig for innbyggerne at det skapes gode felles løsninger på tvers av kommunegrensene. I fjorårets årsmelding gledet vi oss over merkeåret 2007, som hadde sikret oss eliteseriespill i seks idrettsgrener. I løpet av 2008 har Ham-Kam og Fart damefotball gått ned igjen til første divisjon. Dette til tross, vi er fortsatt ledende innenfor disse idrettsgrenene i Innlandet. Dette minner oss om at livet og virksomheter over tid går litt opp og ned. Slik er det også i den virksomheten vi driver i kommunen. Arbeidet med prosjektering og finansiering av nytt kulturhus er startet opp høsten De statlig initierte prosjekter «Den kulturelle skolesekken» og «Den kulturelle spaserstokken», følges opp i Hamar. Resultater av dette har vært for oppsetninger av forestillinger som «Den levende skogen» ved Ridabu skole og etablering av poesifestivalen i ungdomsskolen. Hamar kommune ble av Norsk bibliotekforening tildelt «skolebibliotekblomsten» for november for svært høyt bokutlån til barn. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Hamar i stor grad opplever at det er attraktive boligområder i kommunen. De eldre er mest fornøyd, de unge minst fornøyd. De fleste innbyggerne savner heller ingen spesielle boligtyper. De yngste aldersgrupper savner mindre leiligheter, og aldersgruppen 21 til 34 år savner flere eneboliger. Av de som savner en eller flere boligtyper, er det flest som nevner bofellesskap....og godt og effektiv tjenestetilbud Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Hamar er meget tilfreds med Hamar som en plass å bo og leve. De gir høyere skår enn det som er snittet i Norge. Det er meget stor tilfredshet med utvalg av butikker, og middels stor tilfredshet når det gjelder kafeer, restauranter og uteliv. De fleste er svært godt tilfreds med muligheten til å drive med sine fritidsaktiviteter. Innbyggerne er derimot lite tilfreds med kollektivtrafikken, spesielt innenfor kommunegrensene. Klukstuen omsorgssenter ble tildelt «Demensprisen i Hedmark fylke» for 2008 av Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Utfordringene rundt arbeid med demens opptar stadig større oppmerksomhet i samfunnet og spesielt i helsesektoren. Hamar har satt temaet på kartet, noe prisen er et bevis på. Kommunen og NAV sin satsing på yrkesrettet virksomhet i integreringsarbeidet viser gode resultater ved at 90% av flyktningene i kommunen nå er i jobb, kvalifiserende arbeid eller skole. Dette er et godt samfunnsarbeid. Ellers har kommunen utfordringer rundt innbyggernes erfaringer med og oppfatninger av NAV. Oppfølgingen av organisering av tjenesteproduksjonen i NAV er både en nasjonal, regionalt og kommunal utfordring. Noe arbeid er iverksatt for å bedre forholdene, men utfordringer vil klart også gjøre seg gjeldende neste år. Totalvurderingen viser at innbyggerne i Hamar har omtrent et middels godt inntrykk av det kommunale tjenestetilbudet. Biblioteket samt skole- og barnehagetjenestene blir høyt rangert av innbyggerne. Blant tjenestene innbyggerne i kommunen ikke er fornøyd med er vegstandarden og tilrettelegging for funksjonshemmede. 10

11 Mål: Bærekraftig utvikling ved å ta vare på miljøet... Arbeidet med fylkesdelplanen for samordnet miljø, areal og transport (SMAT) har pågått hele Det samme har arbeidet med ny Veg- og transportplan for Hamar. Disse planene forventes å bli sluttbehandlet i løpet av første halvår Utgangspunktet for SMAT-planarbeidet, er å finne fram til rimelige avveininger mellom by- og tettstedsutvikling og vern av noe av landets beste åkerjord. Ved revisjonen skal dette hensynet videreføres, samtidig som utvikling av by- og tettstedsbebyggelsen i regionen skal skje på en mest mulig bærekraftig måte. Dette har resultert i utforming av to prinsipper som legges til grunn for arbeidet med fylkesdelplanen. For det første at lokalisering av aktiviteter skal skje slik at det gir opphav til minst mulig transport, og for det andre at lokaliseringen foretas slik at den støtter opp om eksisterende tettsteder. Hamar har i 2008 lagt ned mye arbeid i klimahandlingsplan. Den var ute til foreløpig høring høsten På bakgrunn av høringsrunden er planen justert og oversendt formannskapet for offentlig høring. Hovedområdene i klimahandlingsplanen er areal- og transportplanlegging, stasjonær energi, samt forbruk og avfall. Kommunens utfordring blir gjennom eksempelets makt å synliggjøre egen innsats og vilje til å følge opp målene i planen, og motivere og inspirere andre til å gjøre det samme....styrke folkehelsen og gi gode helsetilbud Kommunestyret har i vedtaket om planprogrammet for kommuneplanen , prioritert folkehelse som tema, der også de nye kravene i ny Plan- og bygningslov om universell utforming er ivaretatt. Dette arbeidet blir dermed videreført i kommuneplanprosessen. Mangfoldsutvalget og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som ble etablert i 2008, er viktige aktører på folkehelse- og helsearenaene. Avdelingen for Levekår og folkehelse har i 2008 prioritert arbeidet med å ivareta sine driftsfunksjoner etter nyetableringen i Arbeidet med de mer helsefremmende utfordringer er dermed ikke konkretisert eller kommet i gang. Det var heller ikke satt opp konkrete målsettinger for dette i økonomiplanen for Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Hamar føler stor grad av trygghet når det gjelder å ferdes utendørs og er i liten grad redd for å bli utsatt for kriminalitet. Innbyggerne føler seg litt mindre trygge på om kommunen har beredskap til å håndtere krisesituasjoner og om det samlede sykehustilbudet i regionen vil gi dem forsvarlig behandling ved sykdom. Hamar kommune har også i 2008 på ulike måter deltatt i arbeidet for etablering og planleggingen og av nytt sykehus i Hamarområdet. Mål: Utvikling og fornyelse i næringslivet Sysselssettings- og næringsstrukturen i Hamar kommune viser at 2,5 prosent av arbeidsplassene er innen primærnæringene, 6 prosent innen industri og over 91 prosent innen tjenestesektoren inklusive bygg og anlegg. 68 prosent av arbeidsplassene er i privat sektor og 32 i offentlig sektor. Andelen av fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser er stor. Konkrete resultater og tiltak i organisasjonen i 2008 er: Utslipp og salg av gass fra Gålås foregår kontrollert etter krav Det er startet arbeidet med miljøsertifisering Skolene og barnehagene gir klima og miljø større oppmerksomhet i undervisningen Kommunen har vektlagt miljøhensyn ved anskaffelser av nye biler i Pleie og omsorg Bygg og oppmåling gir anbefaling om alternative energikilder ved større byggeprosjekter og i andre relevante saker Av kommunene i Mjøsregionen har Hamar den største varehandelomsetningen. Omsetningen per innbygger er høyere enn i de fleste andre kommunene. Hamar taper imidlertid andeler til konkurrerende bykommuner fordi veksten i omsetningen er lavere. Det har generelt vært store endringer i næringslivet i løpet av I Hamar startet året med stor aktivitet og mangel på arbeidskraft. Ut over sensommeren gikk etterspørselen noe ned, og ved årsskiftet var det mange bedrifter som fikk åpne ordrebøker og etterspørselen etter arbeidskraft gikk kraftig ned. Likevel har Hamar så langt kommet langt bedre ut av finanskrisen enn andre. 11

12 I følge SSB er det 261 nyetableringer i Hamar i Spesielt bør nevnes at: DnB NOR doblet antall ansatte fra 40 til 80, ved å legge alle jobber innenfor kontoservice - funksjonene til Hamar I 2008 ble det besluttet at hovedadministrasjonen for Helse SørØst skulle samlokaliseres på Hamar. Det betyr at en viktig samfunnsinstitusjon er samlet i byen vår, og har gitt Hamar nye arbeidsplasser K.R Rasmussen har mottatt 44 millioner til forskningsprosjekter Norsk Protein er åpnet på Trehørningen. Dette er et mottak for blant annet dyreavfall og spesialavfall fra slakterier. Anlegget vil gi arbeidsplasser til ca personer Formannskapene i Hamar og Gjøvik har holdt felles møte for å vurdere utvikling av øst vest aksen i Innlandet, med perspektiver på samfunns- og næringsutvikling Mål: Senter for kompetanse og utdanning... Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne er middels tilfredshet med muligheten for å få en ønsket jobb innen rimelig avstand. Der er godt tilfreds med muligheten for å skaffe seg utdanning på videregående nivå, men mindre tilfreds med utdanningsmuligheter på høyere nivå. Mål: Tydeligjøre sin funskjon som Innlandets hovedstad Kommuneplanen for Hamar fastslår at kommunen vil arbeide for å styrke Hamar by som Innlandets hovedstad et hovedsenter for landsdelen og et regionsenter for Hamarregionen. En forutsetning for byens og kommunens sentrale rolle i denne sammenheng, er utvikling er et bedre kommunikasjonsnett for jernbane og veg. Kommunen har i 2008 bidratt på ulike arenaer i forbindelse med fremskynding i planlegging av dobbeltspor på Dovrebanen og firefelts E6 til Hamar. Det må arbeides for å beholde eksisterende og lokalisere flere viktige samfunnsinstitusjoner til Hamar. Bygging av nytt Politihus er under sluttføring, og arbeidet med tilbakeføring av trafikkstasjons-funksjoner til Hamarområdet er iverksatt. Det har pågått diskusjon rundt etablering av og lokalisering av Teater Innlandet i Hedmark og Oppland. Hamar har hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot seg i disse prosessene, og diskusjonene blir viktige også i 2009 både i relasjon til Hedmark Teater og bygging av kulturhus i byen. Nye Hamar Katedralskole, som ble tatt i bruk i 2007, har i løpet av 2008 fått løst mange av de innkjøringsproblemer og bygningsmessige utfordringer som ble synliggjort ved oppstart. Skolen gir et bredt spekter av utdanningstilbud og fremstår som en viktig kompetanse- og utdanningsinstitusjon. Kommunen har i 2008 inngått partnerskapsavtale med Storhamar videregående skole for samarbeid om utdanning og opplæring av fagpersonell i Pleie og omsorg. Sett fra et Hamar kommunes ståsted, er det lite framdrift i arbeidet med etableringen av Innlandsuniversitet. Det antas likevel på kort sikt å være potensial for økt samarbeid med Høgskolen i Hedmark både om kompetanseutvikling og utvikling av høgskolen generelt. Hamar kommune har i 2008 bidratt til utbygging av BIO-huset for bla. å sikre høgskolen nødvendige lokaler til sin virksomhet. Viktige hendelser og etableringer i Hamars næringsliv i 2008: Nye Briske by stadion ble åpnet Nestle besluttet å legge ned sin virksomhet fra våren 2009 Senter for Statlig økonomistyring (SSØ) utvidet sine aktiviteterr Furnes Hamjern fikk prisen «Årets Bedrift» Lefdal Stormarkd åpnet stort varehus i Hamar Boots Apotek (Maxi) åpnet sitt første apotek utenfor Oslo Grefsrud bil åpnet bilutsalg for bilmerket Kia på Hamar BIO-hus trinn 2 er åpnet 12

13 By- og sentrumsutvikling Hvilken utvikling ønsker vi i Hamar by, er et spørsmål som kontinuerlig har stått på dagsorden. Forventningene har vært mange og ulike. Fremskyndingen av de store samferdselprosjektene dobbelstporet jernbane og ny fire felts E6 til Hamar vil framtvinge mer visjonære og helhetlige mål for byutviklingen. Sentrumsutviklingen vil klart også kunne påvirkes av de utviklings- og utbyggingsprosjekter som skjer utenfor sentrum. Sentrumsfunksjoner i forhold til utviklingen av strandsonen er viktige. Rekkefølgen for utbyggingsprosjektene både der og i resten av byen kan være av stor betydning. Gjennom Sentrumsprosjektet har Hamar Sentrumsforening, Hamar Gårdeierforening og Hamar kommune etablert samarbeidordninger for å løse felles driftsoppgaver i sentrum. Dette dreier seg først og fremst om aktiviteter knyttet til kommunens avdelinger for Teknisk drift og anlegg og Kultur. Hamar Sentrumsforening har i 2008 lagt fram en skisse til strategisk plan for områdene handel og næringsvirksomhet, kulturaktiviteter og miljø- og trygghetsforhold. Denne gir et godt grunnlag for videre utvikling i byen. I samarbeidet mellom Hamar Gårdeierforening og kommunen har det imidlertid vært vanskeligere å finne gode løsninger av mer infrastrukturelle- og organisatoriske spørsmål for sentrumsutviklingen. Ved utgangen av 2008 har vi ikke svar på hvordan dette arbeidet kan drives videre. Mål: Videretutvikle vennskapsbysamarbeidet og øvrig internasjonlt arbeid Hamar ble i 2006 utpekt som Internasjonal kommune av fredskorpset. Dette inspirerer til å fortsette fokuset på mangfold, det flerkulturelle og det internasjonale. Hamars internasjonale orientering og engasjement er innarbeidet og prioritert som et eget utredningstema i kommuneplanarbeidet. Det har i 2008 vært arbeidet med en felles strategi for det nordiske vennskapsbyarbeidet. Strategien ble lagt fram for formannskapet i januar 2009 og forventes å vedtas endelig på det nordiske vennskapsbystevnet i august Strategiarbeidet for det øvrige internasjonale arbeidet er påbegynt. Av mer konkrete aktiviteter i 2008 bør nevnes at Hamar kommune gjennomførte Internasjonal uke i samarbeid med den frivillige sektoren. Teknisk drift og anlegg har vært på studiebesøk i vennskapsbyen Borgå og ledergruppa har vært i vennskapsbyen Greifsvald. Videre har Kulturavdelingen og Opplæring og oppvekst planlagt den nordiske poesifestivalen som ble arrangert med stor suksess vinteren Nedleggelsen av Nestlé fabrikker frigjør betydelige arealer i sentrumsområdet. Det knytter seg spenning til framtidig anvendelse av dette området, blant annet om hvilken påvirkning eller innvirkning etableringen av nytt varehus på Stadion vil gi. 13

14 Brukere Utfordringer og utviklingsperspektiv Forventningsgap Kommunen er den desidert største produsenten av velferdstjenester. Den største utfordringen kommunen har som tjenesteprodusent, er avstander mellom egen tilgjengelig kapasitet og innbyggernes forventninger til tjenestetilbudet. Som vist innledningsvis, er kommunens befolkningsstruktur i stor forandring, sett i et perspektiv på år fram i tid. Det vil kunne bety endringer i etterspørselen etter tjenester vi har i dag, men også etterspørsel etter nye tjenester. Dette må også sees i sammenheng med kommunens økonomiske handlingsrom og utfordringer mht å rekrutttere personer med riktig kompetanse. Barnehagesektoren er et av områdene som opplever økende forventning til tjenestetilbudet generelt og innholdet i tilbudet spesielt. Kulturavdelingen opplever økte forventninger om støtte til kulturog idrettsarrangementer. Det sistenevnte kan ha sammenheng med at kulturområdet de siste årene er løftet fram som satsningsområde. Dette gjelder diskusjonene rundt etableringen av et regionalt kulturhus og at kultur og opplevelser er løftet fram som et viktig virkemiddel for økt tilflytting til kommunen. Hamar kommune har hatt mål om å arbeide med forventnings-avklaring overfor sentrale brukergrupper, men dette har ikke blitt prioritert så høyt som det burde. Dette arbeidet vil derfor fortsette i Endring i brukergrupper I 2008 har kommunen opplevd store utfordringer knyttet til økningen av minoritetsspråklige elever i barnehage og skole. Vi har store utfordringer kyttet til å tilrettelegge for hver enkelt elev i skolen. Barnehagene opplever at flere ønsker barnehageplass i nærmiljøet. Det er behov for styrking av morsmålsundervisning og kompetansen hos personalet. Flere av innvandrerbarna har behov for spesielle hjelpetiltak fra flere av kommunens virksomheter. Pleie og omsorg har store utfordringer med å dekke etterspørsel etter tjenester. Virksomheten registrer endringer i brukergruppene, med stadig flere brukere under 67 år. Nye statlig initierte organisasjonsmodeller og ansvarsfordeling mellom kommunene og helseforetakene, vil trolig gi pleie- og omsorgsavdelingene i landet både nye og utvidede oppgaver. Utviklingsplaner Ruspolitisk handlingsplan ble vedtatt i Plan for habilitering og rehabilitering ble vedtatt administrativt. Kommunen har iverksatt arbeid med revidering av den boligsosiale handlingsplanen som er en del av den overordnende boligplanen. Plan for utvikling av skolen, «Hamarskolen som merkevare» ble også igangsatt. Dette forventes å få betydning for tjenesteutviklingen og komme brukerne til gode. Digitale tjenester Kommunen har i sin IKT - strategi lagt vekt på at alle brukere av kommunens tjenester og tilbud: innbyggere, næringslivet, frivillige lag og organisasjoner, politikere og ansatte i kommunen skal få tilgang til en enkel og forståelig kommunal hjemmeside. Digitale tjenester og en døgnåpen forvaltning vil ha et sterkt fokus framover. Målet om 15 tjenester på nett er nådd i løpet av Utvikling av toveis-kommunikasjon på nettet er ikke blitt gjennomført i Det er i tillegg en utfordring å få flere brukere til å benytte selvbetjening på nett når det gjelder byggesøknader. Forvaltningsreform innen vegsektoren Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Hamar i liten grad er fornøyd med vegstandarden i kommunen. Erfaringer viser ellers at innbyggerne ikke alltid har en klar forståelse av hvem som har ansvar for de ulike veiene. En ny forvaltningsreform innen vegsektoren er varslet fra 2010, hvor alle fylkesveger og de fleste riksveger blir regionveger og forvaltes da av regionen. Det er verd å merke seg at staten fokuserer mer og mer på det forsømte vedlikeholdet av det overordnede vegnettet, og kommunen kan risikere å bli det svakeste leddet i verdikjeden dersom kommunen ikke prioriterer vegnettet sterkere enn i dag. Planlagte bygg og vedlikeholdsbehov Kommunen er i gang med flere store byggeprosjekt. Forprosjekt for Prestrudhallen, for rehabilitering og utvidelse av Ankerskogen svømmehall og for nytt kulturhus er fullført. Det er i 2008 arbeidet med prosjektering av nye kommunale boliger til psykisk utviklingshemmede og mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Kommunen har i tillegg iverksatt ombygginger av Finsalsenteret. Det er også i 2008 påpekt at en rekke av de kommunale bygningene har behov for vedlikehold og rehabilitering. 14

15 Styringsark Mål: God kvalitet på tjenesten Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i Organisasjonen gjennomfører og rapporterer på brukerundersøkelser annethvert år, og neste gang blir i Innbyggerundersøkelsen fra 2008 har likevel gitt oss et vist inntrykk av innbyggernes tilfredshet med kommunen, og dette er rapportert på i samfunnskapittelet. På nasjonalt nivå sier tilsynsmyndighetene at kommunene stort sett gir tilstrekkelige tilbud. Resulatenhetene i Hamar kommune beskriver likevel både mangel på kompetanse og tid som store utfordringer i hverdagen. I evalueringsarbeidet må det også mellom hva som er lovet og hva som er levert ut fra rammer og bestemmelser, og hva som er eller kunne være ønskelig ut fra både faglige og brukermessige perspektiver. Tjenestetilbud Alle søkere fikk plass ved hovedopptaket til barnehagene. Det var 84 % som fikk innvilget 1. eller 2. ønsket sitt og dermed er målet nådd. Det foregår en kontinuerlig vurdering av muligheter for ledig kapasitet i eksisterende barnehager opp mot opprettelse av midlertidige tilbud. Det er en vanskelig balansegang mellom over- og underdekning. arbeidet med skoleutredningen «Hamarskolen som merkevare». Barneverntjenesten registrer økning av antall meldinger for barn i aldersgruppen 0 6 år. Virksomheten rapporterer om stort arbeidspress og manglende kapasitet på bemanningssiden, som medfører at oppfølgingen av enkeltsaker må nedprioriteres. Viktige grunnpilarer for den framtidige pleie- og omsorgstjenesten er demens, rehabilitering av slagpasienter og omsorg for alvorlig syke. Hamar kommune satser på dette og har også god kompetanse på disse områdene. Det gjenstår også her å se hvordan staten ser for seg arbeidsfordelingen mellom kommunene og helseforetakene når det gjelder ansvar. Dette vil også berøre lege- og fysioterapitjenesten. Ansvarsforholdet er under avklaring. Det er gledelig å erfare at 90% av flyktningene nå er i arbeid eller under utdanning. 10 % er i jobb, 50 % i kvalifiserende tiltak og 30 % går på skole. Kvaliteten i tjenestetilbudene på dette området viser betydelig bedring. Teknisk drift og anlegg (TDA) rapporterer at bestillerog utførerrollene i TDA gir medarbeiderne engasjement og trygghet til å utfordre og forbedre tjenestene. Kommuneentreprenøren blir i stor grad foretrukket i oppdrag, noe som tyder på solid kompetanse og troverdighet. Mangel på utskifting av dårlig ledningsnett er hovedårsaken til uønskede lekkasjer og kostnader. Lekkasjer fører til forurensning og miljøbelastninger, i tillegg medfører det merkostnader som brukerne økonomisk belastes for. I skolen har det vært mye oppmerksomhet rundt de nasjonale prøvene også i Hamar kommunes resultater er gode totalt sett. I 2008 var det 12 av 15 resultater som lå likt eller høyere enn landssnittet, noe som er en forbedring av resultatene i 2007 der 10 av 15 lå likt eller over landssnittet. Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene i Hamar. Kvalitet og økt læringsutbytte, har fått stor oppmerksomhet gjennom 15

16 Saksbehandlingstid Saksbehandlingstider og antall klager er indikatorer som kan si noe om kvalitet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker i Hamar er 8,5 uker. Målet om 8 uker er ikke nådd, men resultatet ligger godt innenfor lovpålagt tid på 12 uker. Det er satt fokus på oppfølging av ulovligheter med byggevirksomhet og bruk av skilt og reklame. Det er gitt mange vedtak om pålegg om å søke og få godkjenning i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer. Det er kommet en del klager på slike vedtak, men ingen har fått medhold hos Fylkesmannen. Saksbehandlingstid i plansaker varierer fra 65 dager for de enkleste prosessene til 200 dager for de som har krevd mest tid. Dette må måles opp mot lovens maksimumstid på til sammen ca 325 dager eller kommunens generelle råd om et halvt år. Mål: Helhetlige og samordnende tjenester Å ha brukeren i fokus krever en stadig sterkere bevisstgjøring rundt helhetlige og samordnende tjenester. Organisasjonen har tilstrebet dette i året som har gått. Det er bla. avdekket et stort behov for samordning av tjenestetilbudet for ungdom og for barn og unge med store og sammensatte funksjonshemminger. På slutten av året ble koordinerende enhet for barn, ungdom og voksne etablert. Erfaringene fra det nylig oppstartede arbeidet kan tyde på at det i noen tilfeller er vanskelig å få på plass nødvendige tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov. Etableringen av aktivt forum for å bedre folkehelsen, som var et mål, ble ikke gjennomført i Det pågår mange tverrfaglige prosjekt i organisasjonen. Det er en utfordring å sette av nok tid til gjennomføring av prosjektene i en hektisk hverdag. Nedenfor følger et utvalg av tverrfaglige prosjekter: «Hjelp 2»-prosjektet ble i 2008 evaluert og vedtatt overført til ordinær drift. Dette innebærer at 2 årskontakten skjer i barnehagen under ansvar av helsestasjonen «Økt læringsutbytte» som handler om kompetanseheving for lærere «Trygge eldre», prosjekt der målet er å redusere antall lårhalsbrudd med 10 %, er videreført i Teknisk drift og anlegg, Levekår og folkehelse og Pleie og omsorg «Prosjekt sommerjobb» som har som mål å skaffe ungdom verdifull erfaring fra arbeidslivet/ aktivisere ungdommene gjennom sommeren Når det gjelder tilgjengelighet på kommunens sentralbordet, har ventetiden gått opp i 2008 og målet er ikke nådd. Når det gjelder tilgjengeligheten til servicekontoret er målet nådd da ventetiden har gått ned. Fristoverskridelsene på undersøkelser i barnevernet utgjorde 32% i Dette er en økning fra tidligere år, og er bekymringsfullt. Det har vært én klagesak i barnevernet i 2008, og den fikk ikke fylkesmannens medhold. Sistnevnte prosjekt er ett av flere prosjekt som Hamr kommune fikk støtte til gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Tilskuddordningen skal bidra til bedre oppvekst- og levekår for barn og ungdom i alderen 12 til 25 år. Prosjektene drives av Røde Kors, Storhamar fotball, Barn og familie og Levekår og folkehelse. Kommunens bruk av tilskuddsordningen er forankret i fattigdomsutredningen og prosjektene har gitt gode resultater. Pleie- og omsorgstjenesten har i 2008 fått 7 klager som gjelder vederlag, omfang av tjenester og institusjonsplasser. 3 av disse har fått medhold hos fylkesmannen. 16

17 Mål: Regionalt samarbeid I et tjeneste- og brukerperspektiv har Hamar kommune et nært og omfattende samarbeid med kommunene i Hamarregionen. Organiseringen av interkommunale institusjoner som HIAS, HIB og HIKT i samarbeid med Løten og Stange er resultat av dette. Nytt fra 2008: Hamarregionen interkommunale PPT (HIPPT) er etablert Landbrukskontoret har blitt interkommunalt Faglig samarbeid mellom servicekontorene er på plass Annet regionalt samarbeid: Innenfor barnehage og skolesektoren er det gjennomført felles regional opplæring i samarbeid med nabokommunene og Høgskolen i Hedmark Regionstreff for ungdomskontakter har blitt arrangert Den kulturelle spaserstokken der profesjonelle kultur miljøer i vår region i samarbeid med Kulturavdelingen og Pleie og omsorg tilbyr kulturopplevelser for eldre personer Mål: God opplevd medvirkning Arbeidsgiverpolitikken danner rammen for brukermedvirkning i organisasjonen. Medvirkning brukes på ulike felt med fokus på brukerne, brukerorganisasjonene, foresatte og pårørende. Det gjennomføres nå brukermedvirkning i alle byggeprosjekter Hamarskolen har fått nasjonal omtale av foreldreskolen. De fleste skolene i Hamar har en form for foreldreskole. Driftsstyreordningen legger til rette for at elever, foresatte, politikere og ansatte sammen er med å styrer skolene. I 2008 ble det gjennomført en evaluering av driftsstyreordningen i forbindelse med utredningen «Hamarskolen som merkevare». Eventuelt forslag til endringer av ordningen blir lagt fram for kommunestyret i Barnehagene er godt i gang med barneintervjuer av femåringene i Hamar, men det ble ikke gjennomført intervjuer av alle femåringene i 2008 slik som målsettingen var. Gjennom intervjuene får barna gitt uttykk for hva de synes om hverdagen i barnehagen. Dette gir oss et barneperspektiv på tjenesten. Når det gjelder samarbeid med andre eksterne aktører i 2008, deltar Hamar i K8- samarbeidet som er et samarbeid mellom Sykehus Innlandet og åtte kommuner som tilhører Distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Hamar. Videre har kommunen inngått partnerskapsavtale om folkehelse med Hedmark Fylkeskommune. Hamar deltar i et forum sammen med de andre Mjøsbyene for utveksling av erfaring innenfor vegsektoren. Pleie- og omsorgsavdelingen har også i 2008 hatt et omfattende samarbeid med venneforeningene og eldrerådet 17

18 Organisasjon Arbeidsgiverpolitikk En av de store satsingsområdene for Hamar kommune i 2008 har vært implementering av arbeidsgiverpolitikken «Klare mål frihet til å handle». Med denne som plattform har vi justert våre reglementer og satt i gang et lederutviklingsprogram. Her vektlegger vi myndiggjorte medarbeidere med bruker- og innbyggerfokus. Medarbeiderne skal ledes av trygge og modige ledere som ser sammenhengen mellom lederskap, kvalitet på tjenestene, medarbeidertilfredshet og økonomiske resultater. Reglementsjustering Med grunnlag i kommunestyrets vedtak ble de fleste reglementer revidert i De største endringene ble foretatt i arbeids-, permisjons- og tilsettingsreglementene. Arbeidet har blitt utført gjennom involvering både av linjeledelsen og de tillitsvalgte. Reglementene er en konkretisering av Arbeidsgiverpolitikken. Ved årsskiftet gjenstår administrativt og politisk delegasjonsreglementet, samt noen mindre reglement. Etiske retningslinjer og varsling I 2008 ble det vedtatt nye etiske retningslinjer og rutiner for varsling. På tross av at disse har hatt sterkt fokus fra rådmannen, kom det fram i medarbeiderundersøkelsen at ingen av delene var godt kjent blant de ansatte. Rådmannen og hans ledergruppe har på nytt satt etikk og varsling på dagsorden. I 2008 startet gjennomføringen av en rekke seminarer med interne forelesere. Dette arbeidet fortsetter i Lederutvikling Lederutviklingen skal legge til rette for at lederne på en best mulig måte oppfyller de krav som Hamar kommune stiller i arbeidsgiverpolitikken. Den skal gi den enkelte leder verktøy og virkemiddel til å utøve lederskap i en travel hverdag. Lederutviklingsprogrammet går over 1½ år og hadde oppstart før påske i Programmet har 140 deltakere og har fokus både på kunnskapstilførsel og trening. Kommunen har etter søknad til KS mottatt Organisasjonsutviklingsmidler til dekning av konsulenthonorar. Programmet startet høsten 2008 og avsluttes i september Kompetanseutvikling Hamar kommune har valgt i sin tildeling av kompetansemidler å understøtte de enkelte enhetenes satsinger. Dette betyr at ca. 75% av de bevilgede kompetansemidlene gikk til prosjekter definert av enhetene. Enhetenes satsingsområder er nærmere beskrevet i årsrapporten fra den enkelte resultatenhet. Noen eksempler er tatt med her. I 2008 ble det innført felles informasjonsmøte for nytilsatte. Formålet er å gi informasjon om kommunen og det å jobbe her. Møtet holdes to ganger i året og nye medarbeidere fra alle enheter blir invitert. I 2008 deltok 72 ansatte. Tilbakemeldingene fra deltagerne er positive og møtet oppleves som informativt og fellesskapsbyggende. 18

19 Barn og familie har valgt å satse på forebygging. De har gjennomført en kompetanseheving for å ta i bruk et kartleggleggingsverktøy som skal målrette innsatsen i forhold til tidlig intervensjon. Barnehageavdelingen deltar aktivt i felles regional satsing på kompetanseutvikling i tråd med departementets prioriterte områder for barnehagesektoren Alle barnehageansatte får dermed skolering i de syv fagområdene i rammeplanen. Byggesak og oppmåling arrangerte sammen med Stange kommune kurs for alle kommuner i Hedmark og Oppland, for å tilegne seg kunnskap om spredte avløpsanlegg (infiltrasjonsanlegg). Norges fremste ekspertise fra UMB (Universitetet for Miljø og Biovitenskap) og anerkjente konsulentfirma innen fagområdet ble innleid som forelesere. Pleie og omsorg har inngått partnerskapsavtale med Storhamar videregående skole. Dette gir muligheter til en kontinuerlig kompetanseoppbygning og utdanning av helsefagarbeidere. Opplæring og oppvekst vil gjennom å være en lærende organisasjon, bygge kvalitet i skolen. I den sammenheng kan nevnes skolelederopplæringen som har gått over 2 år med 90 deltagere og ble avsluttet i Skolelederopplæringen «Kunnskapsløftet og skoleledelse på Hedmarken» har vært gjennomført i samarbeid med kommunene i regionen. Servicekontoret har hatt sterkt fokus på kompetanseoppbygging og organisering av arbeidet i forbindelse med avdelingens nye ansvarsområder. Dette handler bl.a. om at avdelingen har fått et større ansvar for kommunens informasjonsvirksomhet enn tidligere. Organisasjonsmessige endringer Plan- og utviklingsavdelingen Arealplan ble en egen avdeling underlagt assisterende rådmann og ny leder ble tilsatt. Strategi & Bestilling ble direkte underlagt rådmannen som stabsavdeling. Avdelingen fikk ny leder og endret navn til Strategiavdeling. Tidligere faggruppe landbruk er nå interkommunal med Stange som vertskommune. Denne avdelingen vil i 2009 bli samlokalisert med andre landbruksmiljøer på Blæstad. Levekår og folkehelse Flyktningkontoret endret i 2008 navn til Kontoret for bosetting og inkludering. Det ble også gjennomført en samordning mellom Hamar Arbeid & Aktivitet, Olsrud Voksenopplæring og Arbeidstreningsgruppa. Det skal fortsatt være to ledere på Olsrud og samarbeidet med NAV ble faglig forankret i et oppfølgings- og veiledningsteam. Barn og familie Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) ble en interkommunal tjeneste, hvor Hamar er vertskommune. Hamarregionens interkommunale PPT (HIPPT) ble etablert i august 2008 og er felles PPT for Hedmark fylkeskommune, Hamar, Løten og Stange kommune. Samarbeidet er etablert for å skape et sterkt fagmiljø som tiltrekker seg høy kompetanse innen området pedagogiskpsykologisk rådgivning. Eiendom Den interne organiseringen er justert og bygger på tre porteføljer, tjenestebygg, utleieboliger og tomter/ eiendommer. Bedriftshelsetjenesten I 2008 ble Bedriftshelsestjenesten innlemmet i org. Pers. avdelingen. Det er tilsatt en egen HMS-rådgiver i rådmannens stab med hovedansvar for dette arbeidet i samarbeid med Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU). HAMU ble utvidet med 2 medlemmer i 2008, og består nå av 3 resultatenhets-/stabsledere og kommunens hovedtillitsvalgt, hovedverneombud og en tillitsvalgt. BRA-prosjektet (Bedre Raskere Administrative løsninger) har også i 2008 stilt mange ansatte overfor store utfordringer. Etter solid jobbing av de ansatte både i Hamar kommune og i Stange og Løten som vi samarbeider med, er nå mye kommet på plass. Men også dette året har vært preget av tekniske utfordringer på programvaresiden. Tillitsvalgt og verneorganisasjon Hamar kommune har et godt og konstruktivt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og de tillitsvalgte på ulike nivåer. I tillegg til den løpende drift og planlegging, og lønnsforhandlinger, har et av hovedtemaene i samarbeidet i 2008 vært revisjon av internreglementene. 19

20 Beredskap Beredskapsarbeidet i 2008 har vært organisert gjennom Beredskapsforum, med ett medlem fra hver resultatenhet. Utbedring og ajourhold av beredskapsplanene har skjedd gjennom årets fire møter. Følgende spesielle temaer har bitt behandlet: Pandemisk influense Flom, Kommuneplamarbeid, samfunnsikkerhet Høringsuttalelse av ny forskrift «Håndtering av brannfarlig vare» Brannredskap Hedemarken interkommunale brann og feiervesen (HIB) har gjennomført branntilsyn i Rådhuset med godkjent resultat. Sivilforsvaret Lager- og materiellfunksjonen på Sælid fungerer bra. Det er tegnet nye leiekontrakt for nye fem år. Vi vil følge utviklingen pandemisk influensa nøye videre og ta de nødvendige forholdsregler for å møte epidemien på best mulig måte. Beredskapsrådet Årlig møte i Beredskapsrådet ble gjennomført med følgende temaer: Kommuneplan, samfunnsikkerhet Pandemisk influensa / massevaksinasjon Resultatenhetenes beredskapsplaner Skogbrannberedskap Klimaendringer, samfunnssikkerhet og tilspasninger DSB Hvordan møter Hamar kommune klimautfordringene? Beredskapsøvelse Årets beredskapsøvelse ble i mars med følgende øvingsmomenter: Varslingsrutiner Etablering av kriseledelse/drift/rutiner Opprettelse av mottak for uskadde personer med traumatiske opplevelser i Sangens- og musikkens hus sammen med politiet. Vang Røde Kors stilte med markører Drikkevannsberedskap. Øvde sammen med HIAS. Avklarte gråsoner Informasjonstjeneste Det ble avholdt et orienteringsmøte for aktuelle oppsittere/bedrifter om flomutsiktene i Mjøsa. Fylkesmannen i Hedmark innstilte Hamar kommune som årets beredskapskommune i Norge overfor Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap. Stavanger kommune ble utnevnt. 20