ERIK TUNSTAD EVOLUSJON BASERT PÅ EN SANN HISTORIE

Transkript

1

2 ERIK TUNSTAD EVOLUSJON BASERT PÅ EN SANN HISTORIE HUMANIST FORLAG 2015

3 2015 HUMANIST FORLAG Omslag: Lilo design Bokdesign: Synne Tangen Tilrettelagt for ebok: eboknorden as ISBN: (epub) ISBN: (trykk) Boka er skrevet med støtte fra Det faglitterære fond Utgitt med støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning For mer informasjon om forlagets bøker: Eller kontakt: Humanist forlag Postboks 9076 Grønland 0133 Oslo E-post:

4 Innhold Forord INTRODUKSJON En kort oversikt KAPITTEL 1 En veldig lang historie KAPITTEL 2 Tannhjul KAPITTEL 3 Maskin KAPITTEL 4 En kort historie KAPITTEL 5 Tenk om det ikke er sant? KAPITTEL 6 Et åpent sinn KAPITTEL 7 Bevisene Ordliste Noter Kilder

5

6 Forord Evolusjon er ikke noe du tror på det er noe du forstår. Ikke alle er enige. Det ville neppe være akseptabelt å overlate konstruksjonen av et nytt skolebygg til en mann som benekter tyngdekraften. I Norge kan du imidlertid benekte evolusjon for deretter å ta deg jobb som lærer i biologi. I hvert fall syntes vår nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å mene dette da han forsvarte Sigve Brekke i Aftenposten i Rektor hadde stilt den nyansatte læreren ubehagelige spørsmål: Hvorfor hadde ikke Brekke fortalt at han var kreasjonist? Altså en religiøst motivert evolusjonsbenekter. Brekke ble indignert, og Røe Isaksen kom til hans forsvar: Rektor hadde opptrådt «illiberalt». Ifølge Røe Isaksen er evolusjon i stor grad en smakssak. Vi snakker tross alt ikke om fransk grammatikk. Et kvart århundre tidligere, i 1986, gikk daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik mer drastisk til verks da han på eget initiativ utførte «enkelte innstramminger» i læreplanen. Han slo blant annet fast at skolen i tillegg til evolusjon også skal undervise i «kritikken mot utviklingslæren». Boka du nå leser, skulle egentlig bli en bok om kreasjonismen. Jeg takker min gode venn og daværende kollega Didrik Søderlind for at den ble noe annet og mye bedre: Kreasjonister er bare kjedelige, utbrøt han i forskning.nos redaksjonslokaler da jeg en gang for flere år siden fortalte ham om bokplanene. Det ga meg en støkk. Didrik elsker religion. Hvis han syns kreasjonister er kjedelige hvem ville like en bok om dem? Og da jeg

7 tenkte enda grundigere etter: Jo, kreasjonister er virkelig traurige saker. Finnes det egentlig noe kjedeligere enn folk som rett frem nekter å se? Du kan vise dem all verdens bevis, føre all verdens argumenter, men ingenting når frem. På den annen side, kreasjonister finnes. I tillegg finnes en mer omfattende, men mindre uttalt generell skepsis mot Darwins lære. Torbjørn Røe Isaksen er antagelig langt fra kreasjonist men på den annen side, han vet åpenbart ikke at evolusjonsteorien er vitenskapens best dokumenterte teori. Han forstår den antagelig heller ikke. I Norge kan man nemlig anse seg som dannet uten å ha den fjerneste innsikt i sentrale naturfaglige emner. Dette gjør evolusjonsteorien sårbar. De fleste vet eller har en formening om at livet utvikler seg de færreste vet hvordan og hvorfor. Når vi så vet at kreasjonismen er på fremgang mange steder i verden, hvordan forsvarer vi vitenskapen? Gjennom opplysning, selvfølgelig. Ikke opplysning av kreasjonistene. Jeg har ingen illusjoner om å kunne påvirke særlig mange av dem. Da jeg som journalist begynte å interessere meg for kreasjonisme en gang på 1990-tallet, hadde jeg allerede en del erfaring fra foreningen Skepsis og kjente godt til «de alternative» en umake forsamling helbredere, mystikere, benektere og konspiranoikere som egentlig ikke har noe annet til felles enn at de med en ryggradsrefleks omfavner de villeste ideer på tynnest tenkelige grunnlag. Kreasjonistene har imidlertid lite av den formildende barnslige sjarmen du av og til kan finne blant krystallhealere og håndlesere. Kreasjonisme er sirupseigt alvor, og du finner få kreasjonister blant alternativmessenes trommereisende auratolkere. De er mer å sammenlikne med konspirasjonstenkere og vaksinehatere potensielt farlige folk. Det er ikke dem jeg vil nå.

8 Jeg skiftet derfor bokprosjektet over i et mer positivt spor: I stedet for å rakke ned på noe, ville jeg bygge opp noe annet. Jeg ville skrive en enkel og underholdende bok om hva evolusjon egentlig er. Jeg ville skrive den slik at folk uten spesielle forutsetninger skulle kunne starte på side 1, fortsette til siste side, og deretter si til seg selv at «Nå vet jeg noe!». Likevel, bakerst plasserer jeg en avdeling hvor jeg imøtegår argumentene mot utviklingslæren. Dermed har jeg skrevet en bok som gjør deg i stand til å møte både kreasjonister og kunnskapsministere i åpen kamp. Boka er først og fremst beregnet på normalt utrustede, oppegående og nysgjerrige folk. Folk som har lyst til å vite. Jeg skriver som alltid for den oppvakte 15-åring, så boka burde være utmerket for lærere, studenter, journalister, prester, ministere, kreasjonister, ateister og scientister og andre som måtte ha lyst eller behov for å vite. * Men ta ikke alt som står her for god fisk. Sannheten er, som jeg skriver i kapittel 5, bare til låns. Kunnskap er ferskvare. Jeg har så godt jeg har kunnet forholdt meg til den nyeste forskningen. Men vitenskapen er en pågående debatt, med stadige nyheter, stadig nye tolkninger. Ellers befinner det seg sikkert noen tabber i boka. Disse er mine i sa fall. Jeg har imidlertid fått litt hjelp til de korrekte delene av boka og vil følgelig rette en stor takk til, ja, hvor skal vi begynne? Vi prøver med Henning Røed, Torfinn Ørmen, Glenn-Petter Sætre, Jørn Hurum, Dag Østby, Ingar Thon, Atle Mjelde, Nils Kirkhus, Haavard Flaaten, Didrik Søderlind, Harald Bjar, Kjetil Reier-Røberg, Siri Holtung og studentene mine ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. De sistnevnte har opp gjennom årene tvunget og inspirert meg til å finne stadig nye måter å fortelle om evolusjon på. Dere vil gjenkjenne mye av boka fra forelesningene.

9 Som vanlig vil jeg også takke Eivind, Sverre, Paula og Judith. Denne gangen har dere lest og gitt tilbakemeldinger, men jeg takker også for den utrolige inspirasjon det er å vite at dere eksisterer og for den glede dere gir meg hver eneste dag! Jeg vil også takke mamma og pappa Erna Tunstad og Kåre Tunstad som begge døde i løpet av de få årene mellom min forrige bok og denne. Takk for at dere alltid trodde at jeg skulle klare å få til alt jeg prøvde å gjøre. Takk! Og, selvfølgelig Mona Dahl, som for alvor fikk dette prosjektet til å ta av en gang i juni PS/Advarsel: Jeg er blitt kritisert for å være en skriftlig skravlekopp. Jeg får alltid assosiasjoner, har alltid lyst til å fortelle enda en anekdote. For ikke å gjøre hovedteksten helt ugjennomtrengelig har jeg plassert noen av disse i sluttnotene. Det du ellers finner der bak, er litteraturhenvisninger og annen nyttig informasjon. Du kan fint lese boka uten å lese notene. Vil du ha med deg ekstrainformasjonen, bruk to bokmerker ett i hovedteksten og ett i notene.

10 INTRODUKSJON En kort oversikt Alt i universet er resultat av tilfeldighet og nødvendighet. DEMOKRIT 1 Hva er en skog? En samling trær? Du kan sikkert komme opp med 57 slike mer eller mindre bråkjekke definisjoner på hva en skog er, og i tillegg til det skjønnåndelige kan du hive på fagord som økosystem, habitat, nisje, symbiose og balanse. Så jeg prøver meg igjen: Hva er egentlig en skog? Den store evolusjonsbiologen Theodosius Dobzhansky sa at ingenting i biologien kan forstås uten i lys av evolusjonen. 2 Dette er et eksempel. Tenker du ikke nærmere etter, fremstår et tre som en overdrivelse. En plante er en organisme som lager seg mat av jord, luft, vann og sollys. Poenget med de grønne bladene er nettopp dette å fange opp lyset fra sola og omgjøre det til et måltid. Altså kan vi forstå et tre som en slags solfanger det strekker grenene ut og tar opp nok energi til å holde seg i live. Så hvorfor trenger det å være så høyt? Hva i all verden skal det med tjue, førti eller i tilfelle regnskogtrær på Borneo, oppunder nitti meter stamme? For ikke å snakke om redwoodtrærne i Amerika. Et av dem er mer enn 115 meter høyt. Ok, du kommer 115 meter nærmere sola. Men lyset har allerede reist i åtte og et halvt minutt gjennom verdensrommet