Å arbeide med urininkontinens

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å arbeide med urininkontinens"

Transkript

1 Søbstad Undervisningssykehjem HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Å arbeide med urininkontinens i praksis - utfordringer knyttet til å arbeide med urininkontinens på et sykehjem Halldor Skard Søbstad Undervisningssykehjem - mai Skrevet av Anne G. Vinsnes

2 Bilde forsiden: Akvarell av Halldor Skard Kunsten å være i bevegelse - 2 -

3 Å arbeide med urininkontinens på sykehjem Helsepersonell møter ofte pasienter med urininkontinens. Både på sykehjem og i hjemmesykepleien er pasientene ofte avhengige av hjelp for å holde seg tørre. I studier er det kommet fram at pasientene klandrer pleiepersonalet for å la dem vente for lenge med å få hjelp til å komme på toalettet, og at pasienter savner at personalet mer aktivt gir dem opplysning og veiledning i forbindelse med urininkontinens. Det er videre rapportert at pasienter ikke tar opp sine lekkasjeplager med sykepleierne, siden de anser dette som et anliggende for legen. Noen pasienter har også gitt uttrykk for at de oppfatter det slik at legen ikke har tro på at de kan bli bedre. Dette illustrerer hvordan pasienter kan oppleve helsepersonalets holdninger, og disse holdningene kan påvirke kvaliteten på den pleie og omsorg som blir gitt. Behandling av urininkontinens i førstelinjetjenesten Definisjonen av hva som er et hensiktsmessig behandlingstilbud for pasienter med urininkontinens har vært gjenstand for mange faglige diskusjoner. Debatten har fokusert på områder som hva som er tilstrekkelig utredning og behandling, og på hvilket nivå innenfor helsetjenesten dette skal tilbys. Førstelinjetjenesten har ansvaret for at befolkningen får nødvendig helsehjelp. Den diagnostiske presisjonen man kan oppnå på dette nivå av helsetjenesten ( minimal care -utredning), som i hovedsak bygger på pasienthistorie, klinisk eksaminasjon, miksjonsliste og urinanalyse, er lavere enn den presisjonen man kan oppnå på et sykehus eller i en spesialklinikk som benytter spesialiserte høyteknologiske teknikker. Det er likevel dokumentert at den presisjon man oppnår gjennom et minimal care utredningsprogram er tilfredsstillende for å sette i gang adekvat behandling i førstelinjetjenesten, og for screening til mer spesialisert utredning og behandling i andrelinjetjenesten. Urininkontinens er et vanlig problem, som man regner med vil øke i omfang i framtiden fordi andelen eldre vokser jevnt. Dette vil øke presset på helsesektoren fordi mange sykdommer og problemer, deriblant urininkontinens, øker med alderen. Den behandling man blir tilbudt i kommunehelsetjenesten ( minimal care -behandling), er i hovedsak bekkenbunnstrening, blæretrening, medikamentell behandling, elektrostimulering, rådgiving og adekvate hjelpemidler. Dersom man tar utgangspunkt i at ansatte i helsesektoren selv har de ressursene som trengs for å gjøre valg og sette mål for den pleien som gis, er det en utfordring å finne fram til hvordan man kan sette personalet i stand til å foreta adekvate valg i pasientomsorgen. Som utgangspunkt for en slik tilnærming vil det være nødvendig å benytte seg av arbeidsmetoder som utruster mennesker i så henseende. I denne sammenheng er det naturlig å trekke inn et begrep som i litteraturen er beskrevet som self-empowerment. Self-empowerment betyr at man blir satt i stand til eller bemyndiget til å handle på egne vegne. Det kan man oppnå ved å øke menneskers selvfølelse og gjøre dem handlingsdyktige ved å gi dem et repertoar av ferdigheter. Ved å ha tilstrekkelig innsikt i et tema (f.eks. urininkontinens), samt å ha avklart hvilke verdimessige forhold som påvirker dette området, kan man hjelpe mennesker til å foreta egne valg i pasientomsorgen

4 Sykehjemmet Søbstad sykehjem i Trondheim kommune deltok i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet som ble gjennomført i perioden Dette prosjektet var en nasjonal handlingsplan for etablering av ressurssentra for undervisning, fagutvikling og forskning i sykehjemmene i den kommunale helse- og sosialtjenesten. I Midt Norge har Søsbtad sykehjem vært arena for prosjektet fra starten. Det ble lagt opp til flere forsknings- og fagutviklingsprosjekter. Ett av dem var kvalitetsutviklingsprosjektet Urininkontinens - fører økt kunnskap blant ansatte på sykehjem til endret praksis?. Metodiske overveielser Målet med dette kvalitetsutviklingsprosjektet var både å evaluere om et avdelingsbasert undervisningsprogram hadde effekt på pasientenes inkontinensproblem og om ansattes tilnærming til problemet endret seg etter at de hadde deltatt i undervisningsprogrammet Det avdelingsbaserte undervisningsprogrammet En av de fire avdelingene ved sykehjemmet ønsket å delta i prosjektet. Alle ansatte på avdelingen fikk 45 minutters undervisning om urininkontinens hver annen uke i 3 måneder. Programmet hadde som mål å øke ansattes kunnskaper om og ferdigheter til å bedømme og behandle pasientenes inkontinensproblemer. Undervisningen inneholdt følgende syv tema: anatomi/fysiologi, forekomst/årsak, utredning, behandling, hjelpemidler, intermitterende kateterisering, og livskvalitet/holdninger. Organiseringen av prosjektet var viktig, og derfor valgte vi å ha en koordinator som fikk regelmessig veiledning av prosjektleder. Koordinatoren var veileder for fire kontaktpersoner på avdelingen, og disse fire veiledet igjen ansatte på de respektive gruppene som avdelingen er organisert inn i. Avdelingssykepleier hadde ansvaret for å følge opp og legge til rette for gjennom-føringen av studien. I tillegg til veiledning fikk kontaktpersonene tilbud om hospitering ved urologiskgynekologisk poliklinikk på sykehuset og ved et rådgivingssenter for pasienter med urininkontinens. Registrering av pasientopplysninger Av de 33 pasientene avdelingen hadde 22 pasienter behov for hjelp i forbindelse med sitt inkontinensproblem. Av disse 22 hadde to pasienter inneliggende kateter, en pasient ble overført til en annen avdeling og en pasient døde i løpet av prosjektperioden. Prosjektet inkluderte derfor i alt 18 pasienter, 16 kvinner og to menn. For å undersøke endringer vedrørende pasientenes inkontinensproblemer oversikt over 1. Klinisk urinveisinfeksjon 2. Bruk av hjelpemidler 3. Kateterbruk og RIK behandling 4. Miksjonslister for å kartlegge når og hvor ofte lekkasjene inntraff 5. Bleieveiingstester for å kartlegge hvor store lekkasjene var 6. Ultralyd av blæren for å kartlegge resturin - 4 -

5 Vi foretok registreringer før undervisningsprogrammet startet opp og tre måneder etter avsluttet undervisningsperiode. Vi gjorde statistiske beregninger (Wilcoxon signed-ranks test) for å kalkulere forskjeller før og etter undervisningsprogrammet. Registreringer blant ansatte Ansatte ble intervjuet for å undersøke nøyere deres opplevelser av å være med i prosjektet. Resultater og kommentarer Endringer hos pasientene Skiftfrekvensen av bleier forble stabil. Det ble påvist at bleievolumet ble redusert. Det vil si at det var mindre urin i bleiene, og dette var tilfelle både med hensyn til hvor mye urin det var gjennomsnittelig i bleiene ved hvert skift, og hvor mye det maksimalt kunne være i bleiene. Resultatet var statistisk signifikant. Det at pasientene lå med mindre våte bleier kan tyde på en bedre oppfølging i forhold til pasientenes behov for skift. Dette funnet er viktig fordi mindre urin i bleiene kan bety reduserte hudplager. Vi har antatt at dette resultatet er et surrogatmål på at pasientene ble fulgt oftere på toalettet og at de hadde mindre lekkasjer. Det daglige væskeinntaket forble det samme, men pasientene fikk signifikant oftere drikke om natten uten at dette førte til en økning av lekkasjen. Vi har trukket den slutning at pasientene ble fulgt mer opp. Tilbud om drikke kan ha kommet i forbindelse med at ansatte sjekket om pasientene var tørre eller hadde behov for skift. Gjennomsnittlig resturin holdt seg stabilt, men den gjennomsnittlige minimumsregistreringen av resturin (pasientene ble målt to ganger om dagen i to dager ved hver registrering) ble signifikant redusert. Det vil si at de som hadde liten resturin fikk mindre, mens tre pasienter fortsatte å ha abnorme mengder med resturin på over 200 ml. Eldre mennesker har større grad av resturin enn yngre. Resturin på under 50 ml tyder på en adekvat blæretømming, mens resturin på over 200 ml er unormalt. Det kan se ut til at de fleste pasientene bedret sin evne til å tømme blæren ved miksjon. Dette var et lite kvalitetsutviklingsprosjekt hvor vi bare fulgte 18 pasienter uten kontrollgruppe. Pasientene var skrøpelige eldre med flere diagnoser. Selv om vi kan gå ut fra at deres medisinske tilstand ble forverret under prosjektperioden, fant vi allikevel positive endringer med tanke på dere inkontinensproblem. Endringer hos ansatte Etter at vi avsluttet prosjektet uttrykte de ansatte at de forsatt ønsket å lære mer om urininkontinens. Totalt sett varte prosjektperioden i seks måneder, men da vi kom til avslutningen opplevde de ansatte at prosjektet var så nyttig at de ville fortsette med regelmessige møter vedrørende pasientenes inkontinensproblem. De hadde både tro på at de kunne gjøre omsorgen for pasientene bedre, og syntes det var viktig at den ble det. De ansatte har nå selv tatt over prosessen med å drive endringsarbeidet internt på avdelingen, og de har fått systematisk veiledning og undervisning om urininkontinens i mer enn to år. De har startet - 5 -

6 opp arbeidet med å lage individuelle planer for utredning og behandling av urininkontinens, og tiltak blir evaluert og revurdert. I framtiden ønsker ansatte å delta i arbeidet med å utvikle gode retningslinjer for behandling av urininkontinens blant eldre på sykehjem. At undervisningstilbudet ble gitt til alle ansatte på avdelingen har vært helt nødvendig både i forhold til å forankre prosjektet, motivere ansatte og legge opp rutiner for gjennomføringen. Det er vanskelig å vite hvor mye av den kunnskapen man i dag har om utredning og behandling av pasienter med urininkontinens som kan overføres til skrøpelige eldre som ikke, eller i liten grad, har evne til egenomsorg. Resultatene fra denne studien tyder på at kunnskapsbasert praksis fører til kvalitetsforbedring av den omsorg pasientene får, og at både pasientene og ansatte har nytte av mer kunnskap. 1. Utredning 5. Evaluering 2. Bedømming 3. Planlegging 4. Tiltak - 6 -

7 Urininkontinens Inkontinens er et symptom som alltid har en bakenforliggende årsak og beskriver et symptom, et tegn eller en tilstand. International Continence Society (ICS) har definert urininkontinens som ufrivillig avgang av urin som er et sosialt eller hygienisk problem. Graden av inkontinens kan variere fra person til person. Definisjonen sier ingenting om hvor mye man skal lekke eller hvor ofte lekkasjen skal inntreffe. Hos noen lekker det litt urin i spesielle situasjoner, mens hos andre tømmer urinblæren seg uten noen slags kontroll. De aller fleste som har inkontinensproblemer har helt eller delvis mistet kontrollen over denne kroppsfunksjonen. Noen har aldri hatt kontroll over vannlatingen. Uansett arbeidssted vil sykepleiere og annet helsepersonell derfor kunne møte pasienter som sliter med urininkontinens. Problemet øker med stigende alder. Med demografiske prognoser som viser at antall eldre over 85 år vil fordobles ved år 2010, må man regne med at problemet vil øke. Stressinkontinens Ved stressinkontinens, også kalt anstrengelsesinkontinens, opplever personen urinlekkasje i samband med kroppslige anstrengelser som for eksempel hosting, latter, gange og hopping. Årsaken til urinlekkasjen er at trykket i blæren blir større enn mottrykket fra lukkemusklene og urinrøret ved anstrengelser. Større eller mindre mengder urin skvises da ut. Årsaken er en svakhet i bekkenbunnmuskulaturen og urinrørets lukkemekanisme (sfinkterfunksjonen). Som regel kjenner ikke personen trang til vannlating før lekkasjen, og når den inntreffer, er den ofte ikke stor siden kontrollen gjenopprettes når det abdominelle trykket faller igjen. Hos menn kan stressinkontinens oppstå dersom den uretrale sfinkter skades under operasjon, for eksempel i forbindelse med en prostataoperasjon. Stressinkontinens kan helbredes eller forbedres ved riktig bekkenbunntrening. Det hender imidlertid også at tilstanden må opereres. Overaktiv blære, urgency og urgeinkontinens En overaktiv bærefunksjon er karakterisert ved ufrivillige blærekontraksjoner i bærens fylningsfase. En overaktiv blære kan ha en kjent nevrologisk årsak, eller årsaken kan være ukjent. Urgency kan beskrives som en plutselig trang til å late vannet, ledsaget av frykt for lekkasje. Denne tilstanden kan skyldes: 1. Ustabil blære, denne tilstanden kalles også motorisk urgency. 2. Overfølsomhet i reseptorene i blæreveggen som fører til et ønske om å late vannet på et tidligere tidspunkt i fyllingsfasen enn nødvendig i forhold til blærens kapasitet. Tilstanden kalles sensorisk urgency. 3. Overaktiv blære som blant annet beskriver uvanen med å tømme blæren ofte for å unngå lekkasje. Personen skaper selv en overaktiv blære med overfølsomhet i forhold til trang, og dette fører til hyppige vannlatinger. Ved urgeinkontinens (også kalt trengningsinkontinens eller hastverksinkontinens) er trangen til vannlating så kraftig at det er umulig å undertrykke den. Det kommer av at blæremuskelen trekker seg sammen uavhengig av viljemessige kontroll. Vannlatingen er i gang idet trangen setter inn eller umiddelbart etter. Man rekker ikke å komme seg på toalettet. Lekkasjen er ofte stor fordi blæren tømmes fullstendig

8 Årsakene til urgency og urgeinkontinens kan være ustabil blære. Ustabil blære kan skyldes skade på miksjonssentret i hjernen på grunn av hjerneblødning eller hjernesvulst. I mange tilfeller er det imidlertid ikke tegn på noen nevrologisk svikt. Problemet oppstår først når omstendighetene hindrer en person i å handle i overensstemmelse med trangen til å late vannet. Urgency kan til en viss grad forbindes med stigende alder. Den funksjonelle blærekapasiteten, det vil si den mengde urin som blæren kan romme før det er påtrengende å late vannet, blir nedsatt med alderen. Infeksjon eller stein i blære eller uretra kan også gi urgency og hyppig vannlating. Det samme gjelder cyster eller tumor i blæren. Hos menn innebærer forstørrelse av prostatakjertelen at man alltid later vannet mot en motstand. Dersom dette fører til at resturin blir liggende i blæren, kan det føre til hyppig trang med små blærekontraksjoner. Atrofiske forandringer på grunn av hormonmangel kan føre til hypersensitivitet, urgency og hyppige vannlatinger hos kvinner etter klimakteriet. Også angst kan føre til hypersensitivitet og ustabile blæresammentrekninger. Dette er grunnen til at mange plages av vannlatingstrang i stress- eller angstframkallende situasjoner. Urgency og hasteverkinkontinens kan behandles ved opptrening av blæren. Ved effektiv undertrykkelse av trangen kan blærens funksjonelle kapasitet trenes opp. Medisinsk behandling er også vanlig. Blandingsinkontinens Blandingsinkontinens innebærer at anstrengelsesinkontinens forekommer samtidig med hastverksinkontinens. Denne tilstanden er relativt vanlig. Overløpsinkontinens Overløpsinkontinens er inkontinens på grunn av urinretensjon og overfylt blære. Dersom ikke blæren kan trekke seg sammen lenge nok eller med stor nok styrke til å tømme all urinen i blæren, oppstår urinretensjon. Det samme skjer dersom urinrøret ikke kan åpnes nok til å la urinen slippe gjennom. Den mengden urin som er igjen i blæren etter at vannlatingen er avsluttet, kalles resturin. Etter hvert vil blæren bli så utspilt at noe av urinen vil slippe ufrivillig ut, siden blæretrykket overstiger uretratrykket. Dette fører til konstant drypping eller småskvetting. Vanlige årsaker er blæreparese eller avløpshinder (prostataforstørrelse). De vanligste symptomene på forstørret prostata er problemer med å komme i gang med vannlatingen, svak stråle, etterdrypp, urgency og hyppig vannlating. Dersom forstørret prostata er årsaken til disse problemene, vil medikamentell behandling, kirurgiske inngrep (prostatektomi), minimalinvasive inngrep, som laser eller thermoterapi, være behandlingsalternativer. Obstruksjon kan også forekomme dersom urinrøret (uretra) er skadet og det er dannet arrvev som innsnevrer uretra. Dette kalles uretrastriktur. Funksjonell inkontinens Kontinens forutsetter evne til mobilitet, motivasjon og en intakt funksjon i de nedre urinveiene. Urininkontinens kan også skyldes ikke-fysiologiske faktorer, for eksempel at pasienten ikke kommer fram til toalettet i tide, ikke rekker å få av seg klærne eller ikke reagerer adekvat når trangen melder seg

9 Mobilitetsproblemer kan skyldes hindringer i det fysiske miljøet. Det kan for eksempel være at det er for lang vei til toalettet eller at det er for få tilgjengelige toaletter, for eksempel på en institusjon. Problemer kan også oppstå dersom man er avhengig av å få hjelp til å komme til toalettet, og slik hjelp ikke er tilgjengelig når man har behov for den. Funksjonell inkontinens er en vanlig årsak til inkontinens hos eldre. Eldre mentalt svekkede pasienter er en risikogruppe for å utvikle inkontinens, både for urin og avføring. De kan ha problemer med å orientere seg i nye omgivelser, slik at det er vanskelig for dem å finne toalettet. Personalet forventer kanskje ikke at pasientene skal være tørre og setter dem rutinemessig på bleie. Individuelt baserte tiltak, som innebærer at man kartlegger pasientens inkontinens for å sette i gang adekvate tiltak kan bli oversett, og føre til at pasienten etablerer en permanent inkontinens Mulige nevrogene årsaker til inkontinens Kontinens krever en presis koordinering av aktivitetene mellom hjernen, ryggmargen, blæren og urinrøret. Skade eller sykdom som påvirker nervesystemet, kan derfor også forårsake urininkontinens. Dersom ryggmargen (medulla spinalis) er skadet ovenfor de sakrale segmentene S2 S4, oppstå kan det oppstå refl eksinkontinens. Tømming skjer ofte og plutselig og uten forutgående vannlatingstrang, men den er som regel ufullstendig. Refleksinkontinens forekommer fordi sensoriske impulser fra blæren ikke når fram fra ryggmargen til hjernen, og hemmende impulser når da heller ikke fram fra hjernen til ryggmargen. Årsaken til denne tilstanden kan være skade, svulster, ryggmargsbrokk eller multippel sklerose. Vannlatingen kontrolleres nå av den sakrale refleksbue. En underaktiv blæremuskulatur innebærer at man har en blære som ikke er i stand til å trekke seg sammen tilstrekkelig til å tømme blæren helt. Blæren blir overspilt, og det samler seg store mengder resturin. Ettersom blæren fylles av urin og blæretrykket blir høyere enn uretratrykket oppstår lekkasje, det vil si overløpsinkontinens. For å tømme blæren må man enten banke på symfysen for å utløse reflekser som fører til blærekontraksjon, manuelt presse over abdomen for å øke buktrykket for på den måten å presse ut urin eller tømme ved hjelp av kateter. Personer som har fått ødelagt de perifere nerver eller de sakrale segmentene S2-S4 på grunn av skade eller sykdom, har risiko for å utvikle denne type blærelidelse. Også pasienter med diabetesnevropatier kan utvikle overløpsinkontinens. Skade på hjernebarken (cortex cerebri) kan forekomme ved hjerneslag, demens, hjernesvulst, multippel sklerose eller annen hjerneskade. Dette kan helt eller delvis hindre hjernen i å sende hemmende impulser til reflekssentret i pons og videre til blæren. Resultatet kan bli urgency og/eller hastverkinkontinens (urgeinkontinens). Hvis det hemmende signalet blir helt borte, vil blæren tømme seg reflektorisk (refleksinkontinens). Parkinsons sykdom, slag eller multippel sklerose kan skade hjernestammen (medulla oblongata). Det kan medføre at den delen av hjernen som koordinerer sammentrekning av detrusor og avslapningen av sfinkter påvirkes. Dette kan gi helt eller delvis tap av evnen til å tømme blæren på grunn av detrusor hyperrefleksi og dyssynergi (dyssynergi: sfinkter har manglende evne til å slappe av når detrusor trekker seg sammen). Lokal skade av de perifere nervene som går til blæren, urinrøret, sfinkterne og bekkenbunnen, kan også skyldes traume, operasjon eller diabetisk nevropati. Dersom dette affiserer blæren og sfinkterne (lukkemuslene), påvirkes følelsen av fylling og blæras aktivitet. Dette kan lede til retensjon og overløpsinkontinens. Også skade av bekkenbunnsnervene kan føre til stressinkontinens

10 Utredning av eldre med urininkontinens Det er viktig at pleiepersonell foretar en grundig utredning av pasientenes inkontinens, og ut fra denne legger man opp en individbasert plan for pasientene. I det følgende gis en oversikt over hva som er viktig å ta i en kartlegging. Utredning av symptomer og inkontinensforløp Første kartlegging av urininkontinens bør skje i forbindelse med innleggelse. Identifiser hvilke inkontinenssymptomer pasientene har, det vil si stress-, urge-, blandings-, overløps- eller funksjonell inkontinens. En nærmere beskrivelse av forskjellige former for urininkontinens er beskrevet senere i dette heftet. Kartlegg pasientens daglige vaner slik som: o Mengde og type drikke o Vannlatingsfrekvens og mengde som både inkluderer dag og natt o Hvor ofte en eventuell lekkasje inntreffer og hvor stor den er, husk også på å kartlegge nattlig inkontinens o Tarmtømmingsvaner o Aktivitetsmønster o Røykevaner o Alkoholvaner Foreta også en bedømming av pasientens o Mentale funksjonsnivå o Dagliglivets aktiviteter o Evne til mobilitet o Andre medisinske diagnoser o Bruk av medikamenter o Hvordan pasienten opplever sin urininkontinens o Samarbeidsevne i forhold til opptrening o Hvor lenge pasienten har hatt sine plager Kartlegging av symptombilder Pasientens symptomer indikerer hvilken type inkontinens han har. De vanligste inkontinenstypene har karakteristiske kjennetegn, og symptomene er derfor felles for pasienter med samme type inkontinens. For eksempel er anstrengelsesinkontinens kjennetegnet ved at lekkasjen kommer i forbindelse med fysiske anstrengelser. Et typisk symptom på hastverks- eller trengingsinkontinens er at vannlatingstrangen er så intens at pasienten har problemer med å nå fram til toalettet i tide. Den første samtalen med pasienten er viktig for den senere utredningen. Fordi urininkontinens ofte er et tabuproblem, kan det være vanskelig for pasientene å snakke om det. Det er derfor viktig å etablere en atmosfære av åpenhet rundt samtalen. Fagterminologi kan være vanskelig å forstå, mens «lekkasje» er et begrep som aksepteres av de fleste. Det er viktig at pasientens integritet og respekt blir ivaretatt. Det er derfor avgjørende at samtalen foregår i enerom, og at det er satt av nok tid til den. Bakgrunnsinformasjon I tillegg til samtalen er det viktig å skaffe seg bakgrunnsinformasjon, som for eksempel hvor lenge pasienten har hatt problemet, i hvilken forbindelse det oppsto og om tidligere behandling. Informasjon om pasientens evne til mobilitet og fingerferdighet og om den mentale kapasiteten er svekket er av betydning. Det er også viktig å kartlette adkomst til toalett og bekledningen kan være

11 av betydning dersom pasienten har nedsatt fingerferdighet. Det er også viktig å få overblikk over pasientens allmenntilstand. Dersom pasienten bruker hjelpemidler, er det viktig å få vite hvilke hjelpemidler pasienten bruker og hvor ofte pasienten har behov for skift. Det er alltid viktig å skaffe seg oversikt over pasientens medisinforbruk og vurdere om medisinering kan være en årsak til pasientens inkontinensproblemer. Bruker pasienten diuretika, sovemidler eller beroligende midler, kan dette få konsekvenser for urininkontinensen, så dette må også undersøkes. Andre sykdommer pasienten har, kan ha en betydelig påvirkning på pasientens inkontinensproblemer. Andre diagnoser kan føre til inkontinens, for eksempel vil slag som regel føre til at pasienten også blir inkontinent for en periode. I en utredning er det derfor viktig å se på hvilke andre diagnoser pasienten har. Det er viktig å kartlegge i hvilken grad pasienten er i stand til å forstå og følge opp et behandlingsopplegg. Mental evne er også viktig når vi vil ha pasienten med i en diskusjon om å vurdere ulike behandlingsalternativer. En demenstilstand kan for eksempel være årsaken til at pasienten er inkontinent. Noen ganger kan det derfor være nødvendig å teste en pasients mentale status. Hvilke behov for eller ønske om hjelp pasienten har, hører med til den bakgrunnsinformasjonen man bør ha. Ved å avdekke pasientens motivasjon for behandling eller tro på bedring kan man legge opp strategier for individbasert tilnærming. Urininkontinens er et problem som påvirker pasientens livskvalitet og livsutfoldelse. Det er viktig å ta opp med pasienten hvordan han opplever problemet og undersøke hvilke forventinger han har til behandling og forhåpninger til bedring. Hvordan urininkontinens påvirker seksuallivet kan være viktig og relevant å ta opp. Symptomer fra urinveiene Pasientens symptomer fra urinveiene sier noe om årsaken til plagene og er retningsgivende for den videre behandlingen. Det er viktig at sykepleieren observerer godt. Man må registrere så vel vannlatingsmønster som diurese, og man må notere systematisk. Sykepleieren må stille de riktige spørsmålene for å få fram et korrekt klinisk bilde. Spørsmål som kan være nyttige å stille med tanke på anstrengelsesinkontinens, er knyttet til situasjoner der det kan oppstå lekkasje. For eksempel kan vi spørre pasienten om han får lekkasje under fysisk trening, ved hosting og nysing, når han reiser seg opp fra en stol eller står opp av senga og så videre. Ved hastverksinkontinens er det viktig å stille spørsmål som retter seg mot trangen til vannlating. Slike spørsmål kan være om trangen til vannlating kommer plutselig, om den er svært sterk, smertefull og så videre. Vannlatingsskjema og drikkeliste Væskeinntaket påvirker både diuresen og vannlatingsfrekvensen. Det er derfor nødvendig å kartlegge væskeinntaket, diuresemengden og vannlatingsmønsteret samtidig. Vannlatingsskjemaet skal inneholde opplysninger om vannlatingsfrekvens og diurese. Man noterer klokkeslettet for hver vannlating og måler mengden. Et vanlig litermål med desiliterinndeling er nøyaktig nok til dette. Om pasienten er våt eller tørr angis med henholdsvis V eller T. Hastverk for å få latt urin merkes

12 med H. Drikkemengden noteres også, og det mest hensiktsmessige er å notere klokkeslettet når man drikker. Om det er sykepleieren eller pasienten som fyller ut skjemaet, er avhengig av pasientens tilstand og situasjon. Så sant han er i stand til det, er det viktig at pasienten tar ansvar for registreringen selv. Hvis han bare er til polikliniske kontroller, foregår registreringen hjemme. En miksjonsliste kan være et nyttig hjelpemiddel når man ønsker å se på effekten av en behandling. Ved å føre miksjonsliste før behandlingen starter og etter at den er avsluttet, er det enkelt å sammenligne vannlatingsmønster og drikkemønster. Vannlatingsskjema og drikkeliste Væskeinntaket påvirker både diuresen og vannlatingsfrekvensen. Det er derfor nødvendig å kartlegge væskeinntaket, diuresemengden og vannlatingsmønsteret samtidig. Vannlatingsskjemaet skal inneholde opplysninger om vannlatingsfrekvens og diurese. Man noterer klokkeslettet for hver vannlating og måler mengden. Et vanlig litermål med desiliterinndeling er nøyaktig nok til dette. Om pasienten er våt eller tørr angis med henholdsvis V eller T. Hastverk for å få latt urin merkes med H. Drikkemengden noteres også, og det mest hensiktsmessige er å notere klokkeslettet når man drikker. Om det er sykepleieren eller pasienten som fyller ut skjemaet, er avhengig av pasientens tilstand og situasjon. Så sant han er i stand til det, er det viktig at pasienten tar ansvar for registreringen selv. Hvis han bare er til polikliniske kontroller, foregår registreringen hjemme. En miksjonsliste kan være et nyttig hjelpemiddel når man ønsker å se på effekten av en behandling. Ved å føre miksjonsliste før behandlingen starter og etter at den er avsluttet, er det enkelt å sammenligne vannlatingsmønster og drikkemønster. Bleieveiingstest Ved inkontinens kan det ofte være ønskelig å få et objektivt mål på hvor stor lekkasjen er. Pasientens oppfatning av lekkasjens størrelse vil være avhengig av vedkommendes opplevelse, aksept og toleranse for problemet. Det vil derfor være store individuelle variasjoner når det gjelder å vurdere graden av lekkasje. Én pasient vil kanskje beklage seg over en stadig og stor lekkasje, men skifter kanskje bare ett til to bind per dag. En annen pasient, som stadig må skifte store bleier som er gjennomtrukket av urin, synes kanskje ikke det er så farlig. En bleieveiingstest gir et kvantitativt mål på lekkasjen. Ved å veie bleiene før og etter bruk skaffer en seg en nøyaktig oversikt over lekkasjens størrelse uttrykt i vekt. Hvis det foretas bleieveiingstest før behandlingen starter og etter at den er avsluttet, kan man skaffe seg et mål på om pasienten har oppnådd bedring. De fleste kan utføre denne testen selv når de har fått den nødvendige veiledningen. Testen strekker seg vanligvis over to døgn. Det er viktig at disse døgnene er representative når det gjelder aktivitet og livsutfoldelse. Blir testen gjennomført i forbindelse med en helg da pasienten lever et mer stille liv enn vanlig, vil ikke testen fange opp den reelle lekkasjen. Det er vanlig å utføre testen samtidig med at det føres vannlatingsskjema og drikkeliste. Pasienten får utlevert tilstrekkelig antall bleier for testperioden, samt vekt og plastposer. Han skifter bleier ved behov. De er veid i plastpose før bruk, og skal veies i plastpose etter bruk. Vektforskjellen før og etter bruk angir lekkasjens størrelse i gram. I det følgende vises et eksempel på vannlatingsskjema og drikkeliste kombinert med bleieveiingskjema

13 Navn: Dato: Vennligst fyll ut dette skjema så nøyaktig som mulig i ett døgn. Noter klokkeslettet hver gang blæren tømmes eller pasienten får drikke. Mål og noter urinmengden og drikkemengden i dl. Er pasienten tørr, skriver du T på skjemaet, er pasienten våt skriver du V. Ved skift av bind/bleier veies bleiene før og etter skift og før vekten opp på skjemaet. KL. SLETT URIN (DL) DRIKKE (DL) TØRR (T) VÅT (V) HAST (H) Vekt bleie FØR Vekt bleie ETTER DIFFE- RANSE SUM

14 Tilpasning av det fysiske miljøet Det kan være forskjellige grunner til at pasienten ikke kommer tidsnok til toalettet. Han finner kanskje ikke toalettet, eller har kanskje så store vansker med å bevege seg at han ikke klarer å gå raskt nok. På sykehus og alders- og sykehjem er det viktig at veien til toalettet og toalettdøren er skikkelig merket. En del tekniske hjelpemidler kan være nyttige for å lette framkommeligheten. Pasienter som har problemer med balanse eller mobilitet, kan ha god nytte av at det blir montert gelender på veggene som fører til toalettet. Noen kan ha bruk for gåstativ eller gåstol. Ulike innredninger kan gjøre at et toalett kan tilpasses pasientens handikapp. Ekstra håndtak og toalettforhøyer kan være nødvendig. Er pasienten avhengig av rullestol, stiller det spesielle krav til toalettrommet.. Mange eldre kan ha problemer med å komme opp fra dype stoler. Stoler i riktig sittehøyde og med armlener som gir god støtte når pasienten reiser seg, kan være nødvendig. En seng som er for lav, kan også gi problemer. En ideell sengehøyde tillater pasienten å ha føttene på gulvet når han sitter på sengekanten. Uavhengig av fysiske omgivelser er det viktig å finne løsninger som fungerer godt i hvert enkelt tilfelle. Pasienten kan kanskje ha problemer med å forflytte seg fra rom til rom, men kan til gjengjeld klare å komme seg over i toalettstolen på egen hånd. Det er i så fall viktig at stolen er lett tilgjengelig. Samtidig må den være plassert på et diskret sted når den ikke er i bruk. Skjermbrett eller forheng kan være nyttige å bruke. Her er det viktig å samarbeide med ergoterapeuten, som har god oversikt over aktuelle hjelpemidler som kan lånes på hjelpemiddelsentralen. Tilpasning av klær Har pasienten redusert fingerferdighet, kan de ha vanskeligheter med å kle av seg. Det er spesielt vanskelig hvis klærne er trange, har mange knapper, eller når pasienten har på seg mange lag tøy. Det gjelder å være kreativ og hjelpe pasienten til å finne plagg som fungerer tilfredsstillende. Bukser med borrelås i stedet for knapper eller glidelås kan gjøre det lettere å åpne klær. Omslagsskjørt er et annet praktisk alternativ for kvinner. Klærne må også være slik at pasienten trives med å ha dem på. De må tåle vask og være lette å vaske. Bruk av bekken og urinflaske Et velegnet bekken kan gjøre pasienten i stand til å bruke det uten hjelp av andre. Det er viktig at bekkenet er plassert slik at pasienten når det. Når bekkenet skal benyttes til å samle opp avføring, er det vanlig å bruke et stort, rundt bekken. Kvinner som skal late vannet liggende eller sittende på et bekken i sengen, har behov for et smalere bekken som kommer godt bakenfor urinrørsåpningen og skjeden, slik at det ikke blir urinsøl. Det finnes velegnede spissbekken for dette formålet. Det finnes også egne barnebekken. For menn finnes det mange forskjellige typer urinflasker, både engangsartikler og vaskbare flasker. Nyere typer finnes med spesielle innretninger som gjør at det ikke blir søl i sengen etter bruk. Dersom pasienten ikke er i stand til å komme seg på bekkenet på egen hånd, må han få hjelp. Han kan enten få bekkenet plassert i sengen eller i en toalettstol ved siden av sengen. Et vanlig problem med å ligge på bekken er at det så lett blir søl i sengen. Det er derfor viktig å være nøye med å få

15 plassert bekkenet godt under pasienten. Man må ta hensyn til de anatomiske forholdene og hvordan urinen renner eller avføringen kommer. Et annet problem er at pasienten kan bli liggende for lenge på bekkenet. I verste fall kan blodforsyningen bli avklemt. Hvis pasienten er tynn, bør bekkenet polstres med bekkenring. Det er vanskeligere å tømme blæren i liggende enn i sittende stilling. Det kan derfor oppstå problemer med å tømme blæren fullstendig ved hver vannlating, slik at pasienten får resturin og de problemer som oppstår i den forbindelse Infeksjonsprofylakse Ettersom den vanligste årsaken til urinveisinfeksjon er tarmbakterier, er god hygiene viktig for å unngå infeksjon. Når man tørker en kvinnelig pasient med toalettpapir eller vasker henne nedentil, må man ha et hånddrag som går forfra og bakover. Det bidrar til at urinrøret ikke blir infisert av tarmbakterier. Hvis en pasient har liten diurese samtidig som han stadig er våt, kan det komme av at han har resturin. Dette bør kontrolleres ved å måle resturinen. Et forebyggende tiltak kan være å legge forholdene til rette for at pasienten får bruke den tid han trenger

16 Behandling Livsstilintervensjon I noen tilfeller er urininkontinens forårsaket eller påvirket av livsstil. I det følgende gis en oversikt over de livsstilsfaktorer som kan ha sammenheng med urininkontinens. Overvekt Det er dokumentert en sammenheng mellom svært overvektige kvinner og forekomst av urininkontinens. Tilsvarende har man funnet at vektreduksjon hos svært overvektige kvinner har ført til mindre forekomst av urininkontinens. Selv om det ikke er dokumentert samme funn hos moderat overvektige kvinner, bør vektproblemer være med i vurderingen når man skal sette i gang behandling. Vektreduksjon og vektkontroll er egenomsorgsaktiviteter som dessuten kan bidra til å forebygge inkontinens i alderdommen. Røyking Røyking fører til økt risiko for urininkontinens både hos kvinner og menn. Røyking gir mer hoste og astma, og dersom inkontinensepisodene oppstår i forbindelse med hoste, kan reduksjon av røyking føre til færre situasjoner som gir lekkasje. Væskeinntak Blant eldre er det påvist sammenheng mellom væskeinntak om kvelden og nattlige inkontinensepisoder. Denne sammenhengen er ikke tilsvarende dokumentert når det gjelder væskeinntak på dagtid. Selv om reduksjon av kaffeinntak er blitt anbefalt som et tiltak for å kontrollere urininkontinens, er heller ikke denne sammenhengen vitenskapelig påvist. Reduksjon i væskeinntak kan lede til infeksjon, obstipasjon og dehydrering. Reduksjon av væskeinntak bør derfor kun være et tiltak for pasienter som har et unormalt høyt væskeinntak, og da vurdert i forhold til når på døgnet de drikker mest. Dersom pasienter selv hevder at de springer oftere på toalettet etter at de har drukket kaffe, te, drikker med kunstige søtningsmidler eller alkohol, kan de endre drikkemønster for en periode for å se om dette har noen effekt. Elektrostimulering Ved elektrostimulering av kvinner plasseres små plugger i vagina eller endetarmen. Hos menn kan elektroder plasseres rundt penis eller i endetarmen. Disse elektrodene står i forbindelse med en stimulator som sender ut elektriske impulser. Behandlingsformen er i dag mest vanlig ved behandling av trengningsinkontinens. Tidligere ble denne behandlingen gjennomført på sykehus, men i dag har man stimulatorer til hjemmebruk. Dersom pasienten har stimulatoren hjemme, gjennomføres behandlingen i 30 minutter hver dag (bortsett fra lørdag og søndag). Hvis pasienten behandles på sykehus, gjennomføres behandlingen i 20 minutter to dager i uken. Behandlingsopplegget gjentas ganger ved begge alternativer. Pasienten trenger praktisk veiledning i bruk av stimulatoren, og det er viktig å følge opp pasienten

17 Fysisk trening Redusert evne til fysisk mobilitet innebærer blant annet at man ikke er i stand til å gå så lange avstander som tidligere. Tempoet er også som regel senket, og mange har problemer med å holde balansen. Videre innebærer nedsatt mobilitet vanskeligheter med å reise seg fra en stol uten assistanse, og mange trenger i tillegg hjelp til å gå. Dette er forhold som kan gjøre det vanskelig å komme til toalettet i tide. Generell fysisk trening er derfor et viktig bidrag til å bevare kontinensfunksjonen, eller eventuelt til å redusere inkontinensen. I en studie blant pasienter med kognitiv svikt er det dokumentert at en halv times systematisk gåtrening fem dager i uken medførte bedret evne til å reise seg uten hjelp, redusert behov for hjelp til å gå, økt ganghastighet og økt evne til å gå lengre. Inkontinensepisodene ble også redusert til under det halve. Dette viser at daglig aktivitet bidrar til å øke blærekontrollen, og at dette er et tiltak som også er viktig blant pasienter med kognitiv svikt. Bekkenbunntrening En av hovedårsakene til stressinkontinens er svak bekkenbunnmuskulatur. For å forebygge stressinkontinens bør man trene disse musklene regelmessig gjennom hele livet, spesielt i forbindelse med annen trening. Etter en fødsel er det spesielt viktig å trene opp bekkenbunnmuskulaturen. En viktig behandlingsmetode for stressinkontinens er å trene opp bekkenbunnmuskulaturen igjen. En studie som sammenlignet bekkenbunntrening, elektrostimulering og vaginalkoner, viste at bekkenbunntrening hadde best effekt når det gjaldt styrking av bekkenbunnen. Bekkenbunnen tar i bruk kroppens egne ressurser, og det anbefales at man forsøker bekkenbunntrening før annen behandling, som elektrostimulering, medikamentell eller kirurgisk behandling. Ved riktig bekkenbunntrening kan man merke rask bedring. Det er likevel anbefalt å fortsette intensiv trening i 5 6 måneder. Effekt av bekkenbunntrening er uavhengig av alder, og slik trening er derfor et viktig tiltak for behandling av stressinkontinens, også hos eldre. En vellykket bekkenbunntrening er avhengig av at man er i stand til viljemessig å knipe sammen bekkenbunnsmusklene. Musklene ligger innvendig i kroppen og ses derfor ikke. Dette forhold, samt det faktum at muskelgruppen ikke er knyttet til noen bevegelige ledd, kan gjøre det vanskelig for mange å identifisere bekkenbunnmusklene og knipe dem sammen. Ved riktig sammentrekning av musklene skjer det ingen medbevegelse i andre deler av kroppen. Bekkenet skal holdes i ro og pusten gå som normalt. En riktig sammentrekning kjennes som et løft opp og innover i bekkenet. Kvinner kjenner dette best i og rundt skjeden, som snurpes sammen og innover i kroppen. Det er viktig at pasienten får en undersøkelse som inkluderer kartlegging av muskeltonus og kontraksjonsevne. Undersøkelse av riktig sammentrekning gjøres ved vaginal eksplorasjon i ryggleie. Pasienten blir bedt om å knipe sammen så hardt som mulig. Man kan se at perineum trekkes innover ved riktig sammentrekning. Det er viktig at pasienten får tilbakemelding om hun gjør det riktig, samt opplæring i hvordan man kontraherer musklene korrekt, før selve bekkenbunntreningen starter. Dersom pasienten ikke klarer å finne de riktige musklene, kan man bruke elektrostimulering. Dette hjelper pasienten til å kjenne musklene, slik at hun kan fortsette med vanlig bekkenbunntrening. Etter at man har testet at man gjør riktige sammentrekninger, kan man gjøre sammentrekninger flere ganger om dagen en ukes tid, slik at man får godt grep på treningen. I arbeidet med å trene bekkenbunnen er det viktig å samarbeide med fysioterapeutene, de har

18 kunnskap om hvordan man skal trene riktig, og bedømme om treningen har ført til en styrking av bekkenbunnsmusklene, Biofeedback Prinsippet med biofeedback er å gi pasienten tilbakemelding på bekkenbunnmuskulaturens styrke, både under hvile og kontraksjoner, som pasienten selv kan overvåke. Vanligvis går treningen ut på at man plasserer en plugg i vagina. Denne står i forbindelse med en apparatur som måler kvinnens styrke i bekkenbunnmuskulaturen (EMG), og som igjen gir tilbakemelding for eksempel i form av grafer på et display. Når pasienten kniper, kan hun se hvordan kurvene forandrer seg. Pasienten kan lære seg å tolke tilbakemeldingene og benytte dette til å se om hun kniper riktig og tilstrekkelig. Det er også mulig å lage modellkurver for ulike knipeøvelser på forhånd, kurver som pasienten senere kan forsøke å følge under treningen.. Ved trengningsinkontinens kan biofeedback benyttes til å gi informasjon om hvordan man viljemessig kan undertrykke sammentrekning av blæremuskulaturen. Biofeedback anbefales både til behandling av stressinkontinens og trengningsinkontinens. Vaginalkoner Vaginalkoner eller -vekter er små ovale lodd på størrelse med en stor tampong som plasseres i skjeden. Vektene har ulik tyngde, men samme størrelse. Man velger den tyngste konen eller vekten som kvinnen kan knipe sammen rundt og holde på plass i vagina uten at den faller ut. Ved plasseringen av vekten er det viktig at den ikke dyttes helt opp i vagina som man gjør når man setter inn en tampong. Da vil nemlig vekten ligge og hvile på bekkenbunnen, og pasienten trenger ikke å knipe rundt vekten for å forhindre at den faller ut. Man plasserer altså vekten slik at man må knipe rundt den for å holde den på plass. Vekten skal ligge inne i ett minutt av gangen, og øvelsen gjentas 3-5 ganger. Dette gjennomføres to-tre ganger daglig. Prinsippet er at når kvinnen kniper rundt vekten, trenes bekkenbunnmuskulaturen opp. Etter hvert som muskulaturen styrkes kan man gå over til tyngre vekter. Vaginalkoner er tenkt som et hjelpemiddel i forbindelse med bekkenbunntrening. Det er imidlertid en omdiskutert metode. Grunnen er at man kun bruker statisk muskelaktivitet for å holde vekten på plass. Dessuten er det et problem at vekten ofte legges for langt inn i vagina, slik at man ikke behøver å knipe særlig hardt for å holden den på plass. Kirurgisk og medikamentell behandling Kirurgisk behandling omtales ikke her. Det kan bare nevnes at kirurgisk behandling kan være nødvendig ved alvorlig stressinkontinens som ikke bedres ved annen konservativ behandling. Hos menn med forstørret prostata med total urinretensjon, betydelig resturin og alvorlige symptomer, kan kirurgisk behandling (TUR-P), laserbehandling eller thermobehandling være alternativer. Heller ikke medikamentell behandling vil bli tatt opp her. Vi kan bare nevne at de vanligste medikamentene som brukes ved inkontinens, er antikolinergika, som kan prøves både ved hyppig vannlating og ved urgeinkontinens, alfablokkere som gis ved prostataplager fordi medikamentet relakserer glatt muskulatur i uretra og prostata og østrogen som anbefales hos alle postmenopausale kvinner. Toalettrening Med toalettrening menes at vi bringer pasienten til toalettet, eller minner pasienten på å gå til

19 toalettet. Toalettrening er ingen opptrening for å gjenvinne naturlig kontinens, men har til hensikt å komme inkontinensepisoder i forkjøpet. Noen pasienter kommer seg av en eller annen grunn ikke til toalettet selv om de har et relativt fast tømmingsmønster. For eksempel gjelder det pasienter med senil demens, som kan ha mistet evnen til å si fra om sitt tømmingsbehov. Hvis pasienten blir fulgt til toalettet før lekkasjen inntreffer, kan vedkommende holde seg kontinent. For å komme lekkasjen i forkjøpet er det viktig å få en oversikt over pasientens toalettmønster. Man kan for eksempel lage en døgnliste for å registrere toalettvaner og inkontinensepisoder. Den utfylte listen viser når episodene med inkontinens inntreffer og hvor lange intervaller pasienten kan ha mellom hver vannlating. Ut fra en slik liste kan man legge opp et program for å følge pasienten til toalettet eller eventuelt gir ham bekken. Hvis pasienten blir våt tidlig på morgenen, kan man for eksempel vekke ham enda litt tidligere. Viser listen at pasienten kan holde seg i 3, men ikke 4 timer, er det viktig å legge opp et toalettreningsprogram som tar utgangspunkt i dette. Det som kan se ut som et merarbeid for personalet i en periode, vil spare tid på sikt. Skifting av vått sengetøy og våte klær krever mye tid, spesielt hvis det er mange inkontinente pasienter i avdelingen. Hele avdelingen kan bli gjennomsyret av urinlukt. Hvis man ved hjelp av toalettrening kan hjelpe pasientene å holde seg tørre (eller tørrere), vil det sannsynligvis også gi seg utslag i at de blir mer fornøyde. Blæretrening Blæretrening er et nyttig behandlingsalternativ ved ulike former for urininkontinens. Blæretrening er spesielt anbefalt for pasienter med irritative symptomer, for eksempel ved urgeinkontinens og ved plagsomt sterk og hyppig vannlatingstrang (overaktiv blære). Studier har imidlertid funnet at blant kvinner med både stress og urgeinkontinens ser effektiviteten ut til å være uavhengig av diagnose. Målsettingen med blæretreningen er å oppnå blærekontroll gjennom et systematisk treningsprogram hvor man gradvis øker intervallene mellom hver vannlating. Spesifikke mål er å korrigere dårlige vaner, som har ført til en hyppig vannlatingsfrekvens, samt å øke blærekapasiteten og bedre evnen til å undertrykke sterk vannlatingstrang (urgency). Før vi setter i gang blæretreningen er det viktig å foreta en utredning med hensyn til type og grad av inkontinens. Det er viktig å utelukke pasienter som kanskje ikke vil ha effekt av et slikt treningsprogram. Dette gjelder for eksempel pasienter med fysisk funksjonshemming, demente pasienter, pasienter med nevrogene skader eller sykdommer, samt retensjonspasienter med overflowinkontinens. For at gjennomføringen skal lykkes og full effekt oppnås, er det en forutsetning at pasientene er motivert for behandlingen. En miksjonsliste må ligge til grunn for treningsprotokollen. Treningen går over 6 uker. Man starter med en times grundig gjennomgang av treningsopplegget, deretter setter man av ca minutter ukentlig, og så har man en sluttevaluering sammen med pasienten den siste uken. Ren intermitterende kateterisering Det henvises for til boken Kateterisering av de nedre urinveiene Prosedyrehåndbok skrevet av sykepleier og uroterapeut Arnhild Fredriksen og utgitt på Akribe forlag. Boken gir en grundig innføring og opplæring i de ulike kateteriseringsprosedyrene. Den er et nyttig pedagogisk verktøy og anbefales som en klinisk håndbok på dette feltet. Problemer med å tømme blæren kan oppstå i forbindelse med enkelte sykdommer og etter skader i sentralnervesystemet. For eksempel kan forstørret prostata føre til avløpshindring, slik at blæren

20 ikke får tømt seg tilstrekkelig. Årsaken til nevrogene problemer er at overføringen av nerveimpulser som fører til at blæremuskulaturen trekker seg sammen og sfinkterne slapper av, ikke skjer som normalt. Har man problemer med å tømme blæren skikkelig, reduseres den funksjonelle blærekapasiteten, og pasienten kan vise symptomer på urininkontinens på grunn av overfylt blære. Ulike metoder kan benyttes for å stimulere blæren til å tømme seg. For eksempel kan tømmingsrefleksen utløses ved at en banker lett rett ovenfor symfysen, men ofte tømmes ikke blæren fullstendig ved hjelp av slike metoder heller. Den resturinen som blir igjen, danner grobunn for bakterier. Pasienter med tømmingsproblemer kan ofte ha kronisk urinveisinfeksjon, noe som igjen øker risikoen for steindanninger og nyreskade. Pasienter med store tømmingsproblemer kan eventuelt få overstekning av blæren. For å redusere faren for dette er det viktig at blæren tømmes fullstendig flere ganger om dagen. I stedet for å ha kateter innlagt permanent kan urinen tømmes ut ved hjelp av et kateter som fjernes etter hver tømming. Det kalles intermitterende kateterisering (IK). Prosessen gjentas med jevne eller varierende mellomrom, avhengig av variasjoner i døgndiuresen. Denne er det da viktig å kartlegge på forhånd (se det som er skrevet om miksjonsliste side 00). En tommelfingerregel er at man bør legge opp til en tømmingsrytme som tilsier at det ikke samler seg mer enn 400 ml urin i blæren mellom tømmingene. Det viser seg at det er langt mindre risiko for urinveisinfeksjon ved å tømme blæren på denne måten enn ved innlagt kateter. I tillegg slipper pasientene å gå rundt med kateter, med ubehaget dette medfører. Svært mange pasienter lærer denne teknikken selv, og de fleste aksepterer behandlingsformen. Det er dokumentert at den ikke er forbundet med alvorlige fysiske komplikasjoner. For pasienter som ikke oppholder seg i en helseinstitusjon, kan kateteriseringen utføres som en ren prosedyre (ren intermitterende kateterisering = RIK). Skal kateterisering gjøres i institusjon, må derimot prosedyren utføres aseptisk på grunn av faren for infisering med sykehusbakterier (steril intermitterende kateterisering = SIK). De som har nevrologiske sykdommer vil bruke RIK permanent. Men det er også dokumentert at pasienter med i utgangspunktet kroniske forstyrrelser har oppnådd normalisering av vannlatingen etter en periode med RIK-behandling. Kontraindikasjon for denne behandlingen er dårlig lukkefunksjon eller tilstander hvor blærekapasiteten er liten. For å utelukke dette er det viktig at pasienten utredes før behandling settes i gang

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt.

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt. Har du, eller kjenner du noen som har plager med urin- og/eller avføringslekkasje? Både menn, kvinner og barn kan ha slike plager. Det er flere årsaker til at man kan få lekkasje av luft, avføring eller

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Sykepleier/uroterapeut Signe Nyrønning Søbstad sykehjem/asp, HiST Presentasjon Forekomst av urininkontinens (UI) hos eldre Definisjon Myter og oppfatninger Hva tilbyr

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

En god start med LoFric. Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter

En god start med LoFric. Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter En god start med LoFric Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter Det kan være et problem å ikke få tømt urinblæren på normalt vis. Dette kan ramme hvem som helst, når som helst i livet, uavhengig av alder

Detaljer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt

Detaljer

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Hva er underlivsprolaps? Nedfall av fremre vaginalvegg

Detaljer

Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv

Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv Masteroppgave i helse- og sosialfag med fokus på brukermedvirkning Universitetet i Stavanger Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen?

MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? LoFric Sense er veldig enkelt og praktisk jeg hadde ikke klart meg uten! Med LoFric Sense ble jeg selvstendig igjen. Jeg sover bedre etter at jeg

Detaljer

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Seminar for jordmødre Rikshospitalet 7.2.2008 Hjalmar Schiøtz 1 Nedre urinveier består av 1. urinblæren 2. urethra. 2 Nedre urinveiers oppgaver:

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ

Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære. Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Botox en ny behandlingsmulighet for pasienter med overaktiv blære Barbara Thorsen Overlege, urologisk seksjon SØ Overaktiv blære (OAB) International Continence Society 2002- definisjon: Symptomkompleks

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Dilatasjonsveiledning

Dilatasjonsveiledning Dilatasjonsveiledning Historien om RID Historien om behandlingen av innsnevringer i urinrøret (strikturer) strekker seg svært langt tilbake i tid. Forskjellige materialer har blitt brukt i tusenvis av

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Behandling av Nevrogen blære

Behandling av Nevrogen blære Behandling av Nevrogen blære Alexander Schultz Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi Urologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, urologisk avdeling

Detaljer

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud

Forskningshjørnet. Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk. Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Forskningshjørnet Trening av kognitive vansker Urinveiene hos voksne med ryggmargsbrokk Frambu 30. mai 2013, Karen Grimsrud Kognitiv funksjon Mentale prosesser som gjør det mulig å ta inn, lagre, bearbeide

Detaljer

Trening av bekkenbunnens muskler. under svangerskap og etter fødsel

Trening av bekkenbunnens muskler. under svangerskap og etter fødsel Trening av bekkenbunnens muskler under svangerskap og etter fødsel Bekkenmuskulatur Bekkenbunnsmusklene ligger nederst i bekkenet. De omslutter urinrør, skjede og endetarm og danner gulvet i kroppen. Musklene

Detaljer

Intermitterende kateter versus permanent kateter

Intermitterende kateter versus permanent kateter Intermitterende kateter versus permanent kateter Inger J. Stokkan Uroterapeut/sykepleier St.Olavs hospital,trondheim Nidaroskongressen,21oktober 2013 Innhold Anatomi Årsak til kateterbehov Intermitterende

Detaljer

I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje.

I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje. Et temahefte fra Ditt Apotek I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje. Den kunnskapen vil vi gjerne dele med deg. - vi gir deg bedre helse Innhold 3 Innledning... 5 Urinsystemet... 5 Hva skjer

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH Refusjonsrapport 1. OPPSUMMERING Formål: Å vurdere darifenacin (Emselex) for pliktmessig refusjon

Detaljer

Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade

Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade 1 Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade Overlege Annette van der Meer Halvorsen Avdeling for Spinalskader St.Olavs Hospital 2 Ryggmargsskade 3 Ryggmargsskade 4 Behandling - rehabilitering,akuttfasen

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

Vannlating og tarmfunksjon til besvær. www.ms.no

Vannlating og tarmfunksjon til besvær. www.ms.no Vannlating og tarmfunksjon til besvær www.ms.no Tekst: Uroterapeut Eija L. Emblem Foto: morguefile.com og istockphoto.com Layout: Torill Older Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS Utgitt med støtte fra Allergan

Detaljer

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind www.almirall.com HVA ER SPASTISITET I FORBINDELSE MED MS? Spastisitet innebærer at musklene er stive eller urørlige, ofte i forbindelse

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011

Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Behandling av tarmproblemer. Ragne Sletbakk, stomisykepleier. November 2011 Min bakgrunn: -24 års erfaring fra Rikshospitalet som sykepleier -Prematur avdeling -Nyfødt intensiv -Operasjonssykepleier, barnekirurgi

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Blæretømming ved selvkateterisering. for menn

Blæretømming ved selvkateterisering. for menn Blæretømming ved selvkateterisering for menn 1 Til deg som skal starte med kateterisering I denne brosjyren kan du lese om regelmessig blæretømming med hydrofile tappekatetre. Metoden kalles RIK, ren intermitterende

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge

Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge Norsk Enureseforum MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Hvorfor dette kurset? Utbredt helseproblem Forhindre psykiske

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Aquaflex. Brukerveiledning NOR

Aquaflex. Brukerveiledning NOR Aquaflex Brukerveiledning NOR Dette heftet inneholder viktig informasjon om AQUAFLEX knipekonene og hvordan du bruker dem for å oppnå og vedlikeholde best mulig resultater. Innledning Alt om bekkenbunnsmuskulaturen

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese)

ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) 1 ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) Norsk Enureseforum DIAGNOSE Pasienter med urologiske symptomer på dagtid i tillegg til sengevæting hører ikke

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke. Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i sykehjem/institusjon. Identifiserer,

Detaljer

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva? NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 27.09.11 Kjellaug Enoksen overlege ved sykehjem i Bergen kommune Kjellaug Enoksen 27.09.2011

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Blæretømming ved selvkateterisering. for kvinner

Blæretømming ved selvkateterisering. for kvinner Blæretømming ved selvkateterisering for kvinner 1 Innhold Til deg som skal starte med kateterisering....3 Kvinner og RIK....5 Normal funksjon i nyrer og urinveier....6 Kvinnens nedre urinveier....7 Normal

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Refusjonsrapport - 1 Oppsummering

Refusjonsrapport - 1 Oppsummering Refusjonsrapport - 1 Oppsummering Formål: Å vurdere preparat for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Foto: Mona Stedenfeldt

Foto: Mona Stedenfeldt Foto: Mona Stedenfeldt Tjenesten ble etablert i 2006 som det første av sitt slag i Norge. Vi er en tverrfaglig kompetansetjeneste innen urin - og avføringsinkontinens, samt komplekse bekkenbunnsdiagnoser.

Detaljer

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen

- urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Oppfølging av barn og unge med MMC - urinveier og tarmfunksjon Trine Sæther Hagen Overlege Barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet Barn med MMC Majoriteten født med normale øvre urinveier, men 60% får skade

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? NAV dekker støypropper Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer