I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje."

Transkript

1 Et temahefte fra Ditt Apotek I Ditt Apotek har vi god kunnskap om urinlekkasje. Den kunnskapen vil vi gjerne dele med deg. - vi gir deg bedre helse

2 Innhold 3 Innledning... 5 Urinsystemet... 5 Hva skjer ved urinlekkasje?... 7 Anstrengelseslekkasje (stressinkontinens)... 7 Hastverkslekkasje (overaktiv blære)... 7 Overløpslekkasje... 7 Blandingslekkasje... 8 Andre lekkasjetyper... 8 Sengevæting hos barn (enurese)... 8 Konsekvenser Undersøkelser Urinoppsamlende hjelpemidler.. 17 Absorberende produkter; bleier, dråpesamlere og sengeunderlag Oppsamlende produkter; urinposer, uridom og kateter Andre nyttige opplysninger Nofus Fysioterapeuter Rettigheter og økonomisk støtte Ditt Apotek Å være pårørende Oppsummering Behandlingsalternativer Rådgivning og adferdsendring Bekkenbunnstrening Legemidler Kontinensbue Elektrostimulering Blæretrening Kirurgisk behandling... 17

3 Innledning Urinlekkasje (inkontinens) defineres som avgang av urinmengder som er store nok og hyppige nok til at de blir et sosialt og/eller hygienisk problem. Årsaken er manglende kontroll over blæren. Dette er en av våre vanligste helseplager som rammer rundt en halv million nordmenn, hvorav det er dobbelt så mange kvinner som menn. Bare 20 % søker hjelp for problemet fordi de er sjenerte og synes det er sosialt belastende. Mange tror også at det er normalt med økende alder, og at det ikke er noe å gjøre med det. Det er feil. Det finnes flere typer urinlekkasje, og det er hjelp og/eller hjelpemidler å få for alle i alle aldersgrupper. Urinblæren og bekkenbunn Urinsystemet Urinsystemet består av nyrene og urinlederne, som kalles de øvre urinveiene, og urinblæren med blæremuskel, lukkemuskelen og urinrøret, som kalles de nedre urinveiene. Urinsystemets oppgave er å skille ut avfallsstoffer og giftige stoffer fra kroppen. Slike stoffer er blant annet forbrenningsprodukter, medisiner og tilsettingsstoffer i matvarer. Det viktigste stoffet som skilles ut er urinstoff (urea) som dannes ved kroppens forbrenning av proteiner. Forbrenning av karbohydrater og fett gir karbondioksid og vann som avfallsstoff. Karbondioksid kvitter vi oss med ved å puste det ut gjennom lungene. Ved proteinforbrenningen dannes den giftige forbindelsen ammoniakk (NH3) som ikke kan håndteres av lungene. Ammoniakk omdannes derfor i leveren til det mindre giftige urinstoff, som skilles ut av kroppen via nyrene. De to nyrene ligger på hver sin side av virvelsøylen, på høyde med og delvis beskyttet av de nederste ribbenene og omgitt av beskyttende fettvev. Nyrene er ovale bønneformete organer, rundt 10 cm lange. I løpet av et døgn passerer 2000 liter blod gjennom nyrene. Fra denne blodmengden filtrerer nyrene nesten 200 liter urin ved at vann fra blodet presses over i nyrenes oppsamlingssystem. Det aller meste av dette vannet og andre stoffer som kroppen trenger, tas opp igjen av blodet på den videre veien gjennom nyrene. 5

4 Det blir igjen en konsentrert urinmengde på ca. 1,5 liter i døgnet som inneholder de stoffene som skal skilles ut. Denne urinmengden transporteres gjennom de to urinlederne ned i urinblæren. 6 7 Hvor mye og hva vi drikker har betydning for hvor mye urin som produseres. Alkohol og kaffe har, i tillegg til væskemengden de representerer, vanndrivende virkning. Urinblæren ligger nede i bekkenet og har en praktisk funksjon. Den er elastisk og fungerer som et oppsamlingssted for urinen som dannes hele tiden. Blæren har meget stor kapasitet, men vi bør late vannet ved ca ml urin for å unngå komplikasjoner som for eksempel urinveisinfeksjoner. Uten blæren ville vi ha hatt kontinuerlig urinavgang. Vi har to lukkemuskler i urinrøret. Den viljestyrte, som gjør at du selv kan bestemme når du skal gå på toalettet, består av tverrstripet muskulatur og har kontakt med bekkenbunnen. Den egentlige lukkemuskelen er ikke viljestyrt og opprettholder et høyt trykk i urinrøret under hvile. Veggen i urinblæren består av glatt muskulatur (detrusormuskelen) som kan trekke seg sammen og klemme sammen blæren. Når mengden i blæren er ml urin, får vi trang til vannlating, men fortsatt kan vi holde blæren lukket med lukkemuskelen. Når anledningen byr seg, åpner vi muskelen, muskulaturen i blæreveggen trekker seg sammen, og blæren tømmes. Små barn har ikke kontroll over nervene som styrer blæreveggen og lukkemuskelen, og blæren blir tømt ubevisst. Barna må trenes til å kontrollere dette, og det lykkes vanligvis ved 2-3 års alder. Ved urinlekkasje hos voksne er også en eller flere av disse funksjonene forstyrret, og man klarer ikke å holde seg. Også hos mange voksne kan trening hjelpe til å få kontroll. Hva skjer ved en urinlekkasje? Det er flere årsaker til lekkasje av urin med ulike mekanismer som ligger bak. Dette har også konsekvenser for hvilke tiltak som kan settes inn. Anstrengelseslekkasje (stressinkontinens) Anstrengelseslekkasje er den vanligste urinlekkasjeformen hos kvinner. Anstrengelseslekkasje er oftest et resultat av svak bekkenbunnsmuskulatur og strukket bindevev hos kvinner som følge av svangerskap og fødsel eller underlivsoperasjoner. I overgangsalderen kan østrogenmangel også føre til ytterligere svekkelse av muskulatur og bindevev. Overvekt kan gi ekstra trykk mot bekkenbunnen pga. økt trykk i bukhulen. Rundt 30 % av alle kvinner har denne tilstanden, som fører til at de opplever urinlekkasje i forbindelse med hosting og nysing, tunge løft eller fysisk aktivitet. Lekkasjen skjer uten trang til vannlating, og det er nesten alltid bare små mengder. Omtrent halvparten av kvinnene beskriver problemet som mildt, de resterende er jevnt fordelt mellom moderat og alvorlig. Hastverkslekkasje (overaktiv blære) Hastverkslekkasje, også kalt overaktiv blære eller urge incontinence (urge = sterk trang), kan ramme både menn og kvinner i alle aldre, men rammer flest eldre kvinner. Likevel er det den vanligste urinlekkasjeformen blant menn. Ved hastverkslekkasje foreligger en funksjonsfeil i nervesystemet som forsørger blæremuskulaturen og lukkemuskelen. En slags refleksfeil og overømfintlighet fører til ukontrollerte sammentrekninger i blæreveggsmuskulaturen. Det oppstår en opp til uimotståelig trang til å late vannet som man i mange tilfeller ikke greier å motstå, selv ved små urinmengder i blæren. Urinblæren kan lekke litt eller tømme seg helt. Denne tilstanden er ubehagelig og gjør de som lider av den toalettorientert, dvs. innretter seg etter å ha tilgang til å kunne oppsøke et toalett raskt. Følgelig kan det lett få både psykiske og sosiale konsekvenser. Vanndrivende legemidler, koffein, alkohol og noen beroligende stoffer kan bidra til å forverre problemet ved hastverkslekkasje. Noen blodtrykksmedisiner kan bidra til anstrengelseslekkasje. Disse virker på glatt muskulatur slik at lukkemuskelen slapper av. Overløpslekkasje Overløpslekkasje ( overflow incontinence ) eller dryppinkontinens, skyldes slapp blæremuskel

5 8 og/eller at avløpet fra blæren ikke fungerer som det skal. Denne tilstanden rammer både menn og kvinner, men er vanligst hos menn. Forstørret prostata eller dårlig funksjon i nerveforsyningen til blæren er mulige årsaker. Blæren blir overfylt og utspilt og aldri ordentlig tømt, og urinen renner i små dråper. Overløpsurinlekkasje er mer sjeldent enn anstrengelseslekkasje og hastverkslekkasje, men en viktig komplikasjon er at blæren ikke tømmer seg tom, noe som kan føre til gjentatte urinveisinfeksjoner, og hos noen kan føre til nyreskade. Noen legemidler kan bidra til overløpsurinlekkasje ved at de reduserer kraften i blæremuskulaturens sammentrekning eller øker lukkemuskelens sammentrekning. Blant disse er psykofarmaka, antihistaminer, noen narkotiske stoffer, alkohol og noen blodtrykksmedisiner. Blandingslekkasje Denne typen kan forekomme som en blanding av anstrengelseslekkasje og hastverkslekkasje, særlig hos kvinner. Andre lekkasjetyper Flere andre sykdommer og tilstander kan ha urinlekkasje som et symptom. Ved flere nevrologiske sykdommer som hjerneslag, MS (multippel sklerose), parkinsonisme og ryggmargskade kan kontrollen over blæren mistes eller bli redusert. Ved diabetes kan nerveskade, med dårligere ledningsevne i nervene som fører til blæren, forårsake urinlekkasje. Kronisk alkoholisme kan også gi slike nerveskader. Forstørret prostata kan være medvirkende til urinlekkasje hos menn. Overvekt og manglende fysisk aktivitet kan være medvirkende faktorer. Det finnes også en stor gruppe med urinlekkasje hvor man ikke finner noen bestemt årsak. Da kalles tilstanden for idiopatisk urinlekkasje. Sengevæting hos barn (enurese) Sengevæting er et ganske vanlig problem, og man regner med at mer enn norske barn i alderen 5-15 år tisser på seg om natten. Problemet foreligger hos 15 % av 5-åringene, 5 % av 10-åringene og hos 1-2 % av 15-åringene. Normalt blir urinproduksjonen redusert om natten ved at hypofysen (hjernevedhenget) skiller ut et hormon som heter ADH. ADH står for antidiuretisk hormon og reduserer produksjonen av urin. Hos noen svikter den nattlige ADH-produksjonen, urinmengden i blæren blir for stor, og så går det galt. Hos andre er det en forsinket utvikling av den viljestyrte kontrollen med blæren som er årsaken. Andre igjen har knise-inkontinens, dvs. de tisser på seg når de ler.

6 10 Også urinveisinfeksjoner kan bidra. Mange opplever skyld- og skamfølelse forbundet med sengevæting. Barna går med en hemmelighet som de må skjule for venner og skolekamerater blant annet av frykt for å bli mobbet for det. Dette kan forsterke problemet, og et viktig element i behandlingen må derfor være å forsikre barnet om at det er ikke din skyld, at det er ufarlig og at det går over hos de aller fleste. Som hos voksne består undersøkelsen av en grundig kartlegging og vurdering av problemet, modnings og utviklingsgrad, psykologiske og psykososiale forhold, en klinisk undersøkelse og urinundersøkelse. I behandlingen av enurese finnes det flere tiltak å sette inn. Læring og kartlegging, med bruk av kalender og belønning for å holde seg tørr, kan være første skritt når barnet har forstått problemet og ønsker hjelp. Alarmmatte som varsler når det blir vått skal hjelpe barnet å innøve en betinget refleks. Minirin tabletter kan brukes for å redusere urindannelsen om natten. Alle disse tiltakene kan kombineres. Konsekvenser Urinlekkasje kan ikke kalles en normal tilstand, men den er veldig vanlig. Likevel er den en av de medisinske tilstandene folk har vanskeligst for å snakke om og søke hjelp for. Dette fører til at mange som kunne ha fått hjelp ikke får det, noe som er synd og unødvendig, fordi urinlekkasje kan behandles eller forbedres i alle aldersgrupper, og hos noen kureres. Urinlekkasje har medisinske, sosiale og hygieniske konsekvenser. Til de medisinske konsekvensene hører sårhet og sårdannelse pga. fuktighet. Urinveisinfeksjoner kan oppstå, og disse kan forplante seg oppover i urinsystemet og føre til nyresykdom. Blant de sosiale konsekvensene er at mange isolerer seg og ikke tør være blant andre av frykt for lekkasje. Noen blir som nevnt toalettorientert, dvs. innretter dagen sin etter alltid å ha et toalett tilgjengelig. Frykt for ufrivillig vannlating kan også føre til at mange dropper aktiviteter de tidligere har gledet seg over, slik som å treffe venner, dans, fysisk aktivitet, gå lengre turer og reiser. For noen kan problemet til og med føre til liten selvfølelse, depresjon og isolasjon. Blant negative hygieniske følger hører lukt og flekker på klær som igjen har sosiale konsekvenser fordi man er redd andre skal merke det. Undersøkelser Ved utredning av urinlekkasje tar legen opp en grundig sykehistorie med beskrivelse av hyppighet og alvorlighetsgrad av problemet. Noen ganger kan det være aktuelt å føre dagbok en stund for å få kartlagt toalettvaner i forhold til lekkasjeforekomst. Noen har så sjeldne toalettbesøk at det nesten ikke er noe rart at de får problemer. Når man har besluttet å oppsøke lege, er det viktig å forberede seg litt, så viktige opplysninger kommer frem. En huskeliste legen vil være interessert i inneholder: En beskrivelse av plagene; hvor ofte man må late vannet, hvor raskt når det inntreffer, kan man holde seg eller går det galt? Når og hvordan oppstod det? Plutselig eller langsomt? I hvilke situasjoner lekker det? Må man opp om natten? Hvor mange ganger? Hos kvinner, har man født barn, og kom plagene etter en fødsel? I undersøkelsen inngår også urinanalyse for spor 11

7 etter blod eller infeksjon. Hos kvinner hører en gynekologisk undersøkelse med, for å bedømme posisjonen og stillingen til livmor og blære. Dette sier noe om forholdene i bekkenbunnen og om trykk mot blæren kan være medvirkende. Legen vil også undersøke slimhinnen i skjeden for eventuell østrogenmangel, infeksjon eller irritasjon. 13 Det finnes også flere spesialundersøkelser slik som trykkmålinger, veiing av bleier, stresstest på blæren og cystoskopi, hvor legen ser inn i blæren gjennom et teleskopliknende rør (skop).

8 Behandlingsalternativer Rådgivning og adferdsendring Etter at diagnosen er stilt er rådgivning viktig. For det første er det viktig å fjerne skam- og tabubelagte forestillinger omkring urinlekkasje og vanliggjøre problemet. Det vil lette situasjonen for mange som har gått med følelsen av å være den eneste med problemet man ikke snakker om. Dernest kan utredning og rettledning om regelmessige, eventuelt hyppigere toalettbesøk være til hjelp for noen. Endelig bør det gis en god innføring i hvilke behandlingsalternativer som finnes og forsikring om at det finnes hjelp å få for alle. Noen generelle råd kan også gis: Ved å drikke minst 1,5-2 liter væske i døgnet bidrar man til å opprettholde en god blærekapasitet. Man bør imidlertid unngå å drikke kaffe, te og alkohol, da disse stoffene er vanndrivende. Ved å drikke mindre om kvelden reduserer man risikoen for lekkasje om natten. Det er viktig å passe vekten, da fedme kan gi økt trykk mot bekkenbunnen. Sørg for regelmessige toalettvaner, og ikke hold deg for lenge unntatt når det er et ledd i blæretrening (se senere om dette). Man skal heller ikke tømme seg for ofte eller for sikkerhets skyld, da det kan bidra til overaktiv blære. Man kan gjøre det lettest for seg selv ved å bruke hensiktsmessige klær og ha oversikt over nærmeste toalett, uten å bli for toalettorientert i hverdagen. Det er også viktig å kle seg godt. Dersom man fryser, kan det fremkalle urinlekkasje. God hygiene er viktig, blant annet for å unngå sårhet og urinveisinfeksjoner, og det er viktig å bruke sure såper for ikke å forstyrre det naturlige miljø. Av samme grunn anbefales det ikke å overdrive vaskingen. Bekkenbunnstrening Bekkenbunnstrening med knipeøvelser er spesielt egnet ved anstrengelseslekkasje, og gjør at opptil 60 % kan få kontroll med problemet. Treningen, også kalt Kegel-øvelser, har til hensikt å øke muskelstyrken og utvikle raskere muskelsammentrekninger som kan motvirke økt trykk i bukhulen ved belastning. Bekkenbunnsmusklene ligger nederst i bekkenet og omslutter livmor, endetarm og urinrør. Sammen med lukkemusklene i endetarm og urinrør kontrollerer de åpnings- og lukkemekanismene i disse. Fordi de sitter slik de gjør, er det mange som har problemer med å ha viljestyrt kontroll over dem. Det er derfor lett å gjøre feil ved trening. Mange bruker andre muskler i setet, magen eller lårene, noe som kan gi motsatt virkning. Prinsippet er å lære seg å trekke bekkenbunnen opp, i stedet for å presse ned, slik man vil gjøre med feil muskelbruk. En test for å sjekke dette er å holde en hånd under skjeden og urinrøret og prøve å løfte bekkenbunnen opp fra hånden. Selve treningen går ut på å trekke sammen musklene og holde sammentrekningen 6-8 sekunder fulgt av tilsvarende pause. Det krever innsats å øke muskelstyrken, og det bør gjøres minst 30 sammentrekninger om dagen i 4 uker før man avgjør om man har fremgang. Det finnes også hjelpemidler til å lære seg riktig teknikk. En probe som føres inn i skjeden, tilknyttet en indikator, som med bevegelse opp eller ned viser om riktig muskelsammentrekning finner sted, kan bidra til innlæring av teknikken. Denne kan brukes både til forebygging og som et hjelpemiddel under behandling og trening. Noen har hjelp av vekter eller lodd utformet som koner i treningen. Disse føres inn i skjeden og man må bruke bekkenbunnsmusklene aktivt for å holde dem på plass. De bør brukes i ca. 15 minutter to ganger om dagen. Det finnes koner med forskjellig vekt, slik at man kan øke treningseffekten etter hvert. En silikonhette som plasseres over urinrørsutgangen, kan gi hjelp til muskulaturen rundt urinrøret, slik at den bedre kan motstå trykk fra bukmusklene ved anstrengelse. Legemidler Legemidler kan bedre tilstanden eller holde plagene i sjakk ved noen former for urinlekkasje. Dessverre kan ingen medisiner helbrede urinlekkasje. Hvilken type medisin som skal velges, er avhengig av mange faktorer, blant annet type urinlekkasje og årsak. Etter overgangsalderen bør kvinner med urinlekkasje bruke lokaltvirkende østrogen i skjeden for å stimulere slimhinnen. Slimhinnene i skjede, blære og urinrør blir tynnere og skjørere og musklene og bindevevet ytterligere svekket ved overgangsalderen.

9 Disse forandringene kan restitueres ved bruk av Etter hvert økes tiden mellom toalettbesøkene. 16 Kontinensbue Urinoppsamlende hjelpemidler 17 lokaltvirkende østrogen i form av det naturlige østriol, som finnes som stikkpille og salve. Ovesterin tabletter, vaginalkrem og vagitorier Oestriol tabletter Disse preparatene kan brukes både ved anstrengelseslekkasje, hastverkslekkasje og blandingsinkontinens. Midler ved blæreforstyrrelser Detrusitol SR Brukes ved hastverkslekkasje og ved hyppig og kraftig vannlatningstrang. Dette middelet har en avslappende effekt på blæremuskelen, som gjør blærekapasiteten større og demper de ukontrollerte sammentrekningene ved hastverkslekkasje. Vesicare tabletter Har en tilsvarende virkning og brukes også ved hastverkslekkasje og hyppig og kraftig vannlatingstrang. Yentreve tabletter Øker kraften i blærens lukkemuskel og brukes ved moderat til alvorlig anstrengelseslekkasje. Andre Minirin nesedråper, nesespray, tabletter og injeksjonsvæske Kan brukes når behovet for å hindre nattevæting er stort, for eksempel i forbindelse med hytteturer eller overnatting hos venner. En kontinensbue som stabiliserer fremre skjedevegg kan være et nyttig hjelpemiddel for noen til å få kontroll over blæren ved anstrengelse. Elektrostimulering Elektrostimulering kan brukes til å stimulere nervene som forsørger muskulaturen i bekkenbunnen. Elektroder plasseres i skjeden eller endetarmen, og impulser sendes fra et batteridrevet apparat. Stimuleringen av musklene gjør arbeidsbetingelsene deres bedre, og det blir lettere å holde tett. Behandlingen er virksom ved anstrengelseslekkasje og ved hastverkslekkasje. Blæretrening Blæretrening (ved hyppig vannlating og hastverkslekkasje) kan gjennomføres for å øke blærekapasiteten. Denne går ut på å utsette vannlatingen, med fare for lekkasje, men ved trening blir kapasiteten større. Etter utredningen setter man opp faste tidspunkter for vannlating. Så trener man på å utsette toalettbesøket til tidspunktet kommer. Det legges vekt på å trene hjernens og musklenes kontroll over vannlatingstrangen, og man kan samtidig lære ulike teknikker for å lede oppmerksomheten bort fra trangen til å gå på toalettet. Det er vist gode resultater med systematisk blæretrening. Kirurgisk behandling Det finnes flere operasjonsmetoder for å behandle urinlekkasje. Ved anstrengelseslekkasje tilstrebes å fiksere eller stramme strukturer i bekkenbunnen og strukturer rundt urinrøret, slik at arbeidsbetingelsene for lukkemusklene blir bedre. Operasjonene gjøres enten gjennom skjeden hos kvinner eller gjennom et lite snitt i maven. Det finnes flere operasjonsmetoder, og opptil 85 % av de inngrepene som gjøres i Norge er vellykkete operasjoner. Hos menn med anstrengelseslekkasje benyttes en pumpe i pungen som strammer en mansjett rundt urinrøret og holder det tett. Denne kan åpnes manuelt for å tømme blæren. Ved hastverksinkontinens kan man svekke kraften av blærekontraksjonen ved å bruke tarmvev som en del av blæreveggen. Dette er et større kirurgisk inngrep, og 50 % av dem som får dette gjort må bruke kateter til å tømme blæren etter operasjonen. En annen mulighet er såkalt urinavledende operasjon med bruk av oppsamlende pose. Urinoppsamlende hjelpemidler er nyttige i en overgangsperiode hvor man er under behandling og venter på å få full effekt av denne, som for eksempel når man driver bekkenbunnstrening eller blæretrening. De er også en utvei hvis ikke medikamenter og/eller kirurgiske inngrep er aktuelt, og når behandling ikke fungerer tilfredsstillende. Absorberende produkter; bleier, dråpesamlere og sengeunderlag Bleier er det vanligste hjelpemiddelet. De finnes i alle størrelser og er tilpasset så vel den aller minste lekkasje som de som har et stort lekkasjeproblem. Alle bleiene som er på markedet i dag, inneholder en såkalt superabsorbent, dvs. at bleien trekker til seg urinen og omdanner det absorberende materialet til en slags gele. Dette er gjort for at det ikke skal bli lekkasje fra bleien og for at brukeren ikke skal føle fuktigheten av en våt bleie. I dag finnes små og store bleier, bleiebukser, bleier som festes med borrelås/limbånd, slik at det blir bleie og truse i ett, dråpesamlere for menn og sengebeskyttelse, såkalte kladder med plast mot madrassen og absorberende materiale mot brukeren. Det finnes også netting- og bomullstruser for fiksering av bleier. Det er viktig å søke råd og veiledning om hva en bør bruke hos apotek.

10 18 Oppsamlende produkter; urinposer, uridom og kateter For menn finnes også et annet mulig hjelpemiddel, nemlig uridom. Uridom er som et kondom, men med åpning på tuppen, slik at den kan kobles på en urinpose. Urinposen kan festes på lår/ legg for dagbruk. Det finnes også nattposer som har lang slange til bruk i seng. Uridomene finnes både selvklebende og uten lim, slik at de må festes med løse festestrips. En del mennesker sliter med at blæren ikke klarer å tømme seg på naturlig måte. Det kan være forskjellige årsaker til dette, og det må utredes av lege. Ren intermitterende katetrisering (RIK) er metoden som anbefales i dag for manuell, fullstendig tømming av blæren. Denne metoden etterligner den normale vannlatingen med bruk av et kateter. Kateteret føres med jevne mellomrom opp i urinblæren og tømmer denne helt for urin. Hyppigheten avgjøres av legen basert på den enkeltes blærefunksjon. Ved bruk av permanent kateter munner dette ut i en urinpose som finnes i forskjellige størrelser og utforminger tilpasset behov og bruk.

11 Andre nyttige opplysninger Nofus Ditt Apotek I Ditt Apotek har vi egne samtalerom. Pasientforeningen Nofus står for Norsk forening for pasienter med urologiske sykdommer. Medlemskap i Nofus gir mye nyttig informasjon og mulighet for å få hjelp. Foreningen utgir medlemsbladet NOFUS nytt. Informasjon finnes også på deres internettside: Foreningens adresse: Øyjordsveien 71, 5038 BERGEN, telefon og , telefax Opplysningstelefon Fysioterapeuter Oversikt over fysioterapeuter som arbeider med inkontinens finnes på følgende internettadresse: Rettigheter og økonomisk støtte Det er legen som bestemmer om pasienten får dekket inkontinensbehandling på blå resept. Apoteket har gode kunnskaper om inkontinens og kan gi råd og veiledning om hvilke hjelpemidler som skal brukes. Man er også sikret full diskresjon om dette ved at eget samtalerom benyttes til denne veiledningen. Å være pårørende Personer med urinlekkasje er ofte eldre mennesker som kan ha andre helseproblemer i tillegg. Nedsatt syn og dårlig leseevne kan være blant disse. Tilgang til og bruk av internett er heller ingen selvfølge. Derfor er det viktig å involvere pårørende som kan være til hjelp når det gjelder å hente informasjon, komme i kontakt med riktig helsepersonell og få den hjelpen og behandlingen alle har krav på. Kontakt med hjemmesykepleier som jobber spesielt med inkontinens kan være et første skritt på veien. For andre spørsmål om rettigheter og økonomisk støtte finner man informasjon på

12 22 Oppsummering Kilder Urinlekkasje er et svært utbredt problem i samfunnet, men det antas at bare omkring 20% søker hjelp på grunn av sjenanse og følelse av at det er sosialt belastende, eller fordi de tror det er normalt med økende alder. Det er en uheldig situasjon, fordi det finnes behandling, hjelp og/eller hjelpemidler til alle typer urinlekkasje og i alle aldersgrupper. En vellykket behandling av urinlekkasje forutsetter at det utredes hvilken lekkasjetype det dreier seg om. Dette kan bare skje gjennom undersøkelse hos lege. Det viktigste skrittet på veien mot kvalifisert hjelp er å komme i kontakt med personer med kompetanse på området. Kvalifisert hjelp kan man få ved å henvende seg til hjemmesykepleier eller til apoteket. Her kan man først få henvisning til hvordan man skal komme seg videre til utredning, og senere veiledning og hjelp i bruk av hjelpemidler. Overaktiv blære og inkontinens. Av Trygve Talseth, Harriet Haukeland, Sigurd Kulseng-Hanssen. Utgitt av Pfizer AS Lekker du? Av Kari Bø Utgitt av Coloplast Norge AS Female urinary incontinence studies of epidemiology and management in general practice. Synopsis. Av Helge Hognvik Heftet er skrevet av Tom Weinholdt i Dinamo Effekt med bistand av medisinsk fagpersonell. Layout og design av Dinamo Effekt. 2. opplag - januar Utgiver: Ditt Apotek Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf

13 - vi gir deg bedre helse Dinamo Effekt

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje.

Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Urininkontinens Inkontinens betyr å ikke kunne holde på noe og brukes oftest om ufrivillig urinlekkasje. Flere tusen norske kvinner og menn har inkontinensproblemer. Mange holder derfor plagene for seg

Detaljer

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens

Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Ufrivillig vannlating/urininkontinens Ufrivillig vannlating eller urininkontinens på fagspråket er en tilstand hvor man ikke klarer

Detaljer

Bekkenbunnsog blæretrening

Bekkenbunnsog blæretrening Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Bekkenbunns- og blæretrening

Bekkenbunns- og blæretrening Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Behandling av ulike vannlatingsplager

Behandling av ulike vannlatingsplager Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange

Detaljer

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt.

Vi vil nå gå litt nærmere inn på de ulike funksjonsforstyrrelsene og hvordan konservativ behandling kan ha effekt. Har du, eller kjenner du noen som har plager med urin- og/eller avføringslekkasje? Både menn, kvinner og barn kan ha slike plager. Det er flere årsaker til at man kan få lekkasje av luft, avføring eller

Detaljer

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Hva er underlivsprolaps? Nedfall av fremre vaginalvegg

Detaljer

En god start med LoFric. Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter

En god start med LoFric. Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter En god start med LoFric Lær å tømme urinblæren med LoFric kateter Det kan være et problem å ikke få tømt urinblæren på normalt vis. Dette kan ramme hvem som helst, når som helst i livet, uavhengig av alder

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen?

MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? MS og urinveisproblematikk. Hvordan henger det sammen? LoFric Sense er veldig enkelt og praktisk jeg hadde ikke klart meg uten! Med LoFric Sense ble jeg selvstendig igjen. Jeg sover bedre etter at jeg

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Urininkontinens hos barn

Urininkontinens hos barn Urininkontinens hos barn: Urininkontinens hos barn Urininkontinens = Dagvæting og/eller nattevæting Enurese = nattevæting 1 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn

Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 1 Vesikoureteral refluks (VUR) hos barn Brosjyre til pasienter/foreldre Oceana Parent Booklet-NO.qxp:Layout 1 15/03/2011 16:05 Page 2 Forstå

Detaljer

Dilatasjonsveiledning

Dilatasjonsveiledning Dilatasjonsveiledning Historien om RID Historien om behandlingen av innsnevringer i urinrøret (strikturer) strekker seg svært langt tilbake i tid. Forskjellige materialer har blitt brukt i tusenvis av

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Trening av bekkenbunnens muskler. under svangerskap og etter fødsel

Trening av bekkenbunnens muskler. under svangerskap og etter fødsel Trening av bekkenbunnens muskler under svangerskap og etter fødsel Bekkenmuskulatur Bekkenbunnsmusklene ligger nederst i bekkenet. De omslutter urinrør, skjede og endetarm og danner gulvet i kroppen. Musklene

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor

KVINNEKLINIKKEN TIL deg som skal TIL operasjon av skjede/livmor KVINNEKLINIKKEN Til deg som skal til operasjon av skjede/livmor VELKOMMEN TIL KVINNEKLINIKKEN Dette er informasjon til deg som skal til operasjon for framfall av skjede/livmor (descensoperasjon) I denne

Detaljer

Blæretømming ved selvkateterisering. for kvinner

Blæretømming ved selvkateterisering. for kvinner Blæretømming ved selvkateterisering for kvinner 1 Innhold Til deg som skal starte med kateterisering....3 Kvinner og RIK....5 Normal funksjon i nyrer og urinveier....6 Kvinnens nedre urinveier....7 Normal

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv

Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv Urininkontinensproblematikk hos eldre på sykehjem sett i relasjon til et brukerperspektiv Masteroppgave i helse- og sosialfag med fokus på brukermedvirkning Universitetet i Stavanger Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese)

ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) 1 ISOLERT NATTENURESE ( monosymptomatic nocturnal enuresis = monosymptomatisk nattenurese) Norsk Enureseforum DIAGNOSE Pasienter med urologiske symptomer på dagtid i tillegg til sengevæting hører ikke

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Aquaflex. Brukerveiledning NOR

Aquaflex. Brukerveiledning NOR Aquaflex Brukerveiledning NOR Dette heftet inneholder viktig informasjon om AQUAFLEX knipekonene og hvordan du bruker dem for å oppnå og vedlikeholde best mulig resultater. Innledning Alt om bekkenbunnsmuskulaturen

Detaljer

Blæretømming ved selvkateterisering. for menn

Blæretømming ved selvkateterisering. for menn Blæretømming ved selvkateterisering for menn 1 Til deg som skal starte med kateterisering I denne brosjyren kan du lese om regelmessig blæretømming med hydrofile tappekatetre. Metoden kalles RIK, ren intermitterende

Detaljer

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET KVA ER EIT PYELOSTOMIKATETER? Pyelostomikateter (PP-kateter) blir brukt når urinen ikkje kan passere gjennom urinleiar og ned i blæra på grunn av eit

Detaljer

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING

ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem

Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Urininkontinens hos eldre på p sykehjem Sykepleier/uroterapeut Signe Nyrønning Søbstad sykehjem/asp, HiST Presentasjon Forekomst av urininkontinens (UI) hos eldre Definisjon Myter og oppfatninger Hva tilbyr

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Refusjonsrapport - 1 Oppsummering

Refusjonsrapport - 1 Oppsummering Refusjonsrapport - 1 Oppsummering Formål: Å vurdere preparat for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Vaginalt TreningsProgram

Vaginalt TreningsProgram Fleksible bekkenbunnstrenere og Vaginalt TreningsProgram Vaginalt TreningsProgram for trening av musklene i bekkenbunnen Norsk www.vagiflex.com bekkenbunnstrener Vaginalt TreningsProgram Enkle steg for

Detaljer

Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge

Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge Norsk Enureseforum MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Hvorfor dette kurset? Utbredt helseproblem Forhindre psykiske

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Forutsigbar tarmtømming. Veiledning i bruk av Peristeen

Forutsigbar tarmtømming. Veiledning i bruk av Peristeen Forutsigbar tarmtømming Veiledning i bruk av Peristeen Innhold Innledning....3 Tarmens anatomi...4 Forstyrrelser i tarmen...5 Peristeen - en forutsigbar tarmtømmingsmetode....6 Tarmtømmingsdagbok, voksne................................

Detaljer

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag? Sex etter hjerneslag Å elske er en viktig del av mange forhold. Men et hjerneslag kan føre til fysiske eller følelsesmessige endringer som kan ha innvirkning på ditt sexliv. Ofte vil informasjon og oppmuntring

Detaljer

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner

Akutte bivirkninger som omfatter slimhinner og hud i genitalia området Grad CTCAE Beskrivelse Tiltak Ansvar Slimhinner 1 Sårhet+/-erytem i slimhinnen 2 Flekkvise (hvitlige eller røde) slimhinneforandringer < 1,5 cm i diameter, ikke sammen-hengende, evt. åpne sår. Væsking med/uten lukt 1. Gjenta som ved grad 0 2. Evt. i

Detaljer

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser

Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Postpartum urinretensjon - forekomst, årsaker, konsekvenser Seminar for jordmødre Rikshospitalet 7.2.2008 Hjalmar Schiøtz 1 Nedre urinveier består av 1. urinblæren 2. urethra. 2 Nedre urinveiers oppgaver:

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer

Urininkontinens hos eldre kvinner. Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urininkontinens hos eldre kvinner Overlege dr.med Jakob Nakling Sykehuset Innlandet gyn avd Lillehammer Urin inkontinens (UI) er et vanlig symptom som kan påvirke kvinner i alle aldre, og det er et bredt

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM

GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM Da jeg var ny bruker av uridom for flere tiår siden, så hadde jeg svært mye lekkasjer. Hvis jeg skulle fortsette med dette hjelpemiddelet, så måtte jeg finne

Detaljer

Din spesialist innen: blå resept inkontinens kateter stomi ernæring diabetes hoftebeskytter sårprodukter helse- og sykepleie mor/barn produkter

Din spesialist innen: blå resept inkontinens kateter stomi ernæring diabetes hoftebeskytter sårprodukter helse- og sykepleie mor/barn produkter Velkommen til MEDIQ Fana Din spesialist innen: blå resept inkontinens kateter stomi ernæring diabetes hoftebeskytter sårprodukter helse- og sykepleie mor/barn produkter Blåresepter Bandagisten for hele

Detaljer

Avdeling for urologi

Avdeling for urologi Avdeling for urologi Informasjon om TUR-blære Kjære pasient I denne brosjyra finn du informasjon om operasjonen du skal til og litt om dei fyrste dagane etterpå. Før du vert operert vil du få ein samtale

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind

Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind Å leve med spastisitet Muskelstivhet/kramper Solutions with you in mind www.almirall.com HVA ER SPASTISITET I FORBINDELSE MED MS? Spastisitet innebærer at musklene er stive eller urørlige, ofte i forbindelse

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Vannlating og tarmfunksjon til besvær. www.ms.no

Vannlating og tarmfunksjon til besvær. www.ms.no Vannlating og tarmfunksjon til besvær www.ms.no Tekst: Uroterapeut Eija L. Emblem Foto: morguefile.com og istockphoto.com Layout: Torill Older Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS Utgitt med støtte fra Allergan

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH

Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-10-31 200506318 LØ/LR/ABH Refusjonsrapport 1. OPPSUMMERING Formål: Å vurdere darifenacin (Emselex) for pliktmessig refusjon

Detaljer

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Hjem, kjære hjem De første dagene etter operasjonen trenger de fleste brystopererte to dren

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

Å arbeide med urininkontinens

Å arbeide med urininkontinens Søbstad Undervisningssykehjem HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Å arbeide med urininkontinens i praksis - utfordringer knyttet til å arbeide med urininkontinens på et sykehjem Halldor Skard Søbstad Undervisningssykehjem

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Intermitterende kateter versus permanent kateter

Intermitterende kateter versus permanent kateter Intermitterende kateter versus permanent kateter Inger J. Stokkan Uroterapeut/sykepleier St.Olavs hospital,trondheim Nidaroskongressen,21oktober 2013 Innhold Anatomi Årsak til kateterbehov Intermitterende

Detaljer

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015

Urinblærekreft. MS Trollfjord April 2015 Urinblærekreft MS Trollfjord April 2015 Hematuri hos voksne Mikroskopisk hematuri Nefrologiske årsaker Thin glomerular basement membrane IgA-nefropati Urologiske tilstander Betennelser i urinblære, urinrør

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter

Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Hva er embolisering av myomer? Kateter Arteria femoralis Myom Myom Livmor Polyvinyl -alkohol -partikler Arteria uterina Arteria uterina Kateter I dag har

Detaljer

Operasjon for fremfall av skjedevegg

Operasjon for fremfall av skjedevegg I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T H F : Operasjon for fremfall av skjedevegg } Gynekologisk avdeling, SI Elverum Per desember 2012 Til deg som skal opereres Du skal legges

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene.

Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hår og hårtap Håret betyr mye for hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Hårets struktur Vi har hår alle steder på kroppen - unntatt i håndflatene og under føttene. Hårets form varierer fra tykke, krøllete

Detaljer

Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade

Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade ren intermitterende kateterisering For deg som er MANN www.wellspect.no Målet med denne brosjyren er å gi deg utfyllende informasjon i tillegg til den du får av

Detaljer

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade

Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade Vannlatingsproblemer ved ryggmargsskade ren intermitterende kateterisering For deg som er KVINNE www.wellspect.no Målet med denne brosjyren er å gi deg utfyllende informasjon i tillegg til den du får av

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer