Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune reguleringsplan for deponier og riggareal

Transkript

1 Ecofact rapport 517 Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune reguleringsplan for deponier og riggareal Konsekvenser for vannmiljø Ulla P. Ledje ISSN: ISBN:

2 Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune reguleringsplan for deponier og riggplasser Konsekvenser for vannmiljø Ecofact rapport: 517

3 Referanse til rapporten: Ledje, U. P Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune reguleringsplan for deponier og riggplasser. Konsekvenser for vannmiljø. Ecofact rapport s. Nøkkelord: Slørdalsvassdraget, Slørdalsvatnet, Tjørna, avrenning, vanninntak ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: ÅF Reinertsen AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Leif Appelgren Kvalitetssikret av: Ole Kristian Larsen Forside: Elv mellom Slørdalsvatnet og Tjørna. Foto: Leif Appelgren Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks TROMSØ 4304 SANDNES

4 FORORD På oppdrag fra ÅF Reinertsen AS har Ecofact gjort en vurdering av konsekvenser for vannmiljø ved etablering av nye deponier og riggplasser ved Saghølen-Stormyra i forbindelse med ny Fv 714, Snillfjord kommune. Vurderingene baserer seg på avrenningsforhold og planlagte avbøtende tiltak for å redusere avrenning av partikkelforurenset vann fra deponi- og riggområder. Sindre Dyrhaug Hol ved ÅF Reinertsen har bidratt med informasjon om tekniske løsninger for vannbehandling. Kontaktperson for oppdraget har vært Bård Anders Pettersen. Begge takkes for godt samarbeid. Sandnes 16. juni 2016 Ulla P. Ledje

5 INNHOLD FORORD... 0 SAMMENDRAG INNLEDNING KORT OM TILTAKET LOKALISERING TILTAKSBESKRIVELSE MATERIAL OG METODE DATAGRUNNLAG METODE FOR FASTSETTING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENSER STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING AVRENNINGSFORHOLD OG VANNKVALITET SÅRBARE RESSURSER VERDIVURDERING VIRKNINGSOMFANG OG KONSEKVENS PROBLEMSTILLINGER FORURENSNINGSRISIKO FERSKVANNSBIOLOGISKE FOREKOMSTER VANNRESSURSER SAMLET VURDERING OG KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KILDER... 19

6 SAMMENDRAG Beskrivelse av oppdraget I forbindelse med planlagte deponi- og riggområder ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, i Snillfjord, Sør-Trøndelag har Ecofact gjennomført en vurdering av konsekvenser for vannmiljø. Datagrunnlag Rapporten er basert på avrenningsforhold, planlagte avbøtende tiltak samt innhenting av data fra tilgjengelige databaser, litteratur og kontakt med ressurspersoner. I tillegg er berørte bekkestrekninger befart 8-9. juni Avrenningsforhold og sårbare ressurser Tiltaksområdet ligger på grensen mellom nedbørfeltene til Tjørna og Slørdalsvatnet. For å begrense spredning av partikkelforurenset vann er det lagt opp til etablering av avskjærende grøfter rundt alle tiltaksområder. Dette vil hindre at overflatevann renner inn i deponiområdene og det største riggområdet. Dermed unngår man forurensning av vann som ellers ville drenert til tiltaksområdene. Nedbør som faller på tiltaksområdene vil via infiltrasjon drenere mot vassdragene. Infiltrasjonen vil holde tilbake partikler, og vil også bidra til å redusere forurensning som er knyttet til partikler (som tungmetaller, PAH og emulgert olje). De mest sårbare ferskvannsbiologiske forekomstene finnes i Slørdalselva nedstrøms Tjørna. Dette gjelder elvemusling, laks og sjøørret. Marine Harvest Norway AS avd Slørdal driver et settefiskanlegg ved Åstfjorden, og anlegget har et vanninntak øst i Slørdalsvatnet. Tjørna er drikkevannskilde for to gardsbruk. Beskrivelse av virkningsomfang Samlet sett vurderes kombinasjonene av avbøtende tiltak (avskjærende grøfter og infiltrasjon), gode fortynningsforhold og sedimentasjon i innsjøene i tilknytning til bekkeutløpene å bidra til at risikoen for forurensning av sårbart vannmiljø er liten. Det samlede virkningsomfanget er vurdert til intet-lite negativt. Konsekvenser Tiltaket vurderes å ha ubetydelig-liten negativ konsekvens for vannmiljø. 1

7 1 INNLEDNING I forbindelse med planlagte deponi- og riggområder ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag, har Ecofact gjennomført en vurdering av konsekvenser for vannmiljø. Oppdragsgiver har vært ÅF Reinertsen AS og kontaktperson for oppdraget har vært Bård Anders Pettersen. 2 KORT OM TILTAKET I forbindelse med arbeide knyttet til ny Fv 714 gjennom Snillfjord kommune er det behov for nye deponi- og riggarealer. Det skal derfor utarbeides reguleringsplan for deponier ved Saghølen-Stormyra. 2.1 Lokalisering Tiltaksområdet ligger nord for Slørdalsvatnet i Snillfjord kommune (fig. 2.1). Figur 2.1. Oversiktskart. Lokalisering av tiltaksområdet er indikert med rød prikk. De planlagte deponiområdene ligger i en dalgang mellom bratte fjellside. Det består omvekslende av myr og skog. Deler av skogen er plantet gran. I området er det et steinbrudd, og en vei krysser området på langs. Figur 2.2 viser tenkt lokalisering av deponi- og riggområder samt avrenningsforhold i området. Arealet ligger på grensen mellom nedbørfeltene til Tjørna og Slørdalsvatnet. 4

8 Figur 2.2. Lokalisering av deponiområdene (rød linje) og riggområdene (blå linje) nord for Slørdalsvatnet. Kartet viser også bekker i tiltaks- og influensområdet. 2.2 Tiltaksbeskrivelse Deponiene skal benyttes til permanent deponering av myr og evt. andre løsmasser, samt midlertidig deponering og behandling av tunnelmasser. Med behandling avses knusing til salgbare fraksjoner. Dette vil bli gjort ved hjelp av et mobilt knuseanlegg. Det kan også være aktuelt med permanent deponering av tunnelmasser. Dette vil avhenge av grunneiers planer for etterbruk av arealene. Etter avsluttet drift av områdene disse bli tilbakeført, tildekket og tilsådd. Riggarealene vil i hovedsak bli brukt som lagerområder. En nedlagt vei går langs riggarealet som ligger lengst i sørøst, og det antas at veiarealet kan benyttes som lagerområde slik at en unngår ytterligere inngrep her. For å begrense spredning av partikkelforurenset vann er det lagt opp til etablering av avskjærende grøfter rundt alle tiltaksområder. Dette vil hindre at overflatevann renner inn i 5

9 deponiområdene og det største riggområdet. Dermed unngår man forurensning av vann som ellers vill drenert til tiltaksområdene. Nedbør som faller på tiltaksområdene vil via infiltrasjon drenere mot vassdragene. 6

10 3 MATERIAL OG METODE 3.1 Datagrunnlag Relevant data er innsamlet gjennom kontakt med tiltakshaver, lokalkjente, samt via kartbaserte innsynsløsninger og litteratur (se referanseliste, kap. 7). I forbindelse med kartlegging av naturmiljø i tiltaks- og influensområdet i juni 2016 ble berørte bekkestrenger befart. 3.2 Metode for fastsetting av verdi, omfang og konsekvenser I plan og bygningsloven er det i detalj gjort rede for i hvilke tilfeller staten stiller krav om konsekvensutredning. Ikke prissatte tema er utredet i samsvar med Statens vegvesens håndbok V712 - Konsekvensanalyser (2014). Her er konsekvensen av et tiltaket utledet fra en vurderingen av området verdi sammenholdt med tiltakets virkningsomfang. Hovedstrukturen i denne metoden er beskrevet nedenfor. Vurdering av verdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten verdi til stor verdi, basert på den relative betydningen av området for gjeldende tema (fig. 3.1). Figur 3.1. Skala for vurdering av verdi Liten Middels Stor Kriterier for fastsettelse av verdi for områder med overflatevann/grunnvann og funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer er gitt i tabell

11 Tabell 3.1. Kriterier for fastsettelse av verdi (Statens vegvesen, 2014) Tema Stor verdi Middels verdi Liten verdi Områder med overflatevann/grunnvann Vannressurser med meget god vannkvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser som er av nasjonal interesse for energiformål. Vannressurser med middels god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressurser som er egnet til energiformål. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag. Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter >500kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål. Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter<500 kg. Mindre viktige områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Vurdering av omfang Dette trinnet består i å beskrive og vurdere hvilken virkning tiltaket vil ha på de aktuelle verdiene i tiltaks- og influensområdet. Omfanget blir blant annet vurdert ut fra påvirkning i tid og rom, og sannsynligheten for at virkning skal oppstå. Omfanget blir gjengitt langs en trinnløs skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (figur 3.2). Kriterier for omfangsvurderinger er hentet fra Håndbok 140 (Statens Vegvesen 2006), og vist i tabell 3.2. Tabellen er direkte overførbar til håndbok V712 (Statens Vegvesen 2014, fig. 3.2.). Figur 3.2. Skala for omfang (Statens Vegvesen 2014) 8

12 Tabell 3.2. Kriterier for fastsettelse av omfang (Statens vegvesen, 2006) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Vannressurser Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/ eller kvalitet Arter (dyr og planter) Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår Vurdering av konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å sammenholde verdivurderingene og omfanget av tiltaket for derved å utlede den samlede konsekvens i henhold til diagram vist i figur 3.3. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + (se tabell 3.3). 9

13 Figur 3.3. Konsekvensmatrisen viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2014).. Tabell 3.3. Oppsummering av konsekvensalternativer og korresponderende symboler Symbol Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens 10

14 4 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 4.1 Avrenningsforhold og vannkvalitet Berggrunnen i området består av granittisk gneis og migmatitt ( Dette er harde bergarter som bidrar lite med næringsemner til vekstmiljøet. Løsmassedekket i bunnen av dalgangen består for det meste av torv. Rundt dette er det et usammenhengende eller tynt løsmassedekke. Det er også noe bart fjell og lett breelv- og marine avsetninger i planområdet ( I følge Vann-nett ( er Tjørna og Slørdalsvatnet klare, kalkfattige innsjøer med antatt god økologisk status. ph i Slørdalsvatnet ligger jevnt rundt 6,5 (pers.medd. I. Klungervik). Areal- og vannføringsberegninger er gjort ved hjelp av NVEs lavvannapplikasjon NEVINA ( Gjennomsnittlig vannføring ut fra Slørdalsvatnet er 1,20 m 3 /s og tilsvarende tall for Tjørna er 1,33 m 3 /s. Bekken som renner til Slørdalsvatnet fra nord (se fig. 2.2) gjennom tiltaksområdet har en gjennomsnittlig vannføring på 0,037 m 3 /s. Dette tilsvarer 3% av tilsiget til Slørdalsvatnet. Det ligger ingen innsjøer i nedbørfeltet til denne bekken, og avrenningen er dermed i stor grad styrt av nedbør. De to småbekkene som renner til Tjørna (se fig. 2.2) har en gjennomsnittlig vannføring på 0,014 m 3 /s. Dette tilsvarer 1 % av tilsiget til Tjørna. Heller ikke i dette nedbørfeltet ligger det noen innsjøer. Et lite tjern som tidligere lå på myrområdet er nå drenert som følge av drift av steinbruddet på plassen. 4.2 Sårbare ressurser Ferskvannbiologiske forekomster Slørdalselva nedstrøms Tjørna er lakseførende i nedre del (fig. 4.1). Det finnes også sjøørret i nedre del av elva, men bestanden er redusert. Laksebestanden er vurdert som moderat påvirket (Lakseregistret, Et vandringshinder for anadrom fisk ligger ca. 300 meter nedstrøms Tjørna. Elvemusling (VU - sårbar) er registrert i Slørdalselva nedstrøms Tjørna. Fiskeundersøkelser utført i 2008 (Johnsen m.fl. 2008) syntes å bekrefte at vassdraget ikke har full ungfiskproduksjon på hele den anadrome strekningen. Dette gjaldt særlig laks, der reproduksjonen syntes å være mer sporadisk. Elvemusling, en rødlistet art i kategori sårbar (VU) (Henriksen & Hilmo 2015), forekommer langs anadrom strekning mellom Tjørna og Nervatnet (Johnsen m.fl. 2008). Bestanden er stedvis tett. 11

15 Figur 4.1. Anadrom del av Slørdalselva (Kilde: Lakseregisteret). Ellers er ørret og røye registrert i vassdraget (Johnsen m.fl. 2008). Småbekkene som drenerer til Slørdalsvatnet og Tjørna (fig 4.2) fra tiltaksområdet antas å ha liten betydning for fisk. Kun nedre del av bekkene vurderes å kunne ha noen betydning som gyte- og oppvekstområde, både pga. av bratt terreng og usikre vannføringsforhold. Figur 4.2. Øvre del av bekk mot Tjørna (t.v.) og bekk mot Slørdalsvatnet (t.h.) 12

16 Slørdalsvatnet er regulert med 2 meter. Det slippes en minstevannføring på 0,084 m 3 /s (Johnsen m.fl. 2008). På grunn av dammen ved utløpet er det trolig kun nedre del av elv mellom Slørdalsvatnet og Tjørna som kan fungere som gyteområde (for ørret i Tjørna). Flere fall langs elva hindrer oppvandring av fisk. I følge rødlista for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) er alle elveløp rødlistet i kategori nær truet (NT). Den del av Slørdalselva som grenser til tiltaksområder er variert med fosser, stryk og stille partier. Elvemiljøet er dermed ganske variert, og kan være livsmiljø for mange forskjellige organismer. Vannressurser Marine Harvest Norway AS avd Slørdal driver et settefiskanlegg på Nernesset ved Åstfjorden. Anlegget er plassert på land like ved Slørdalselvas utløp i fjorden. Vanninntaket til anlegget ligger i den nordøstre viken i Slørdalsvatnet, ca. 300 m fra land (fig. 4.3). Figur 4.3. Lokalisering av vanninntaket i Slørdalsvatnet (rød stjerne) 13

17 Vanninntaket i Slørdalsvatnet muliggjør at man kan ta inn vann på dyp ned til 60 meter. Det er særlig om sommeren som en har behov for å ta inn kaldt vann på større dyp. I gjennomsnitt er vannbehovet til anlegget beregnet til 60 m 3 /min, maksimalt forbruk er 70 m 3 /min. Gjennomsnittlig årlig tilrenning til Slørdalsvatnet er på 71,9 m 3 /m (Johnsen m.fl. 2008). Ved «normale» nedbørsforhold vil vannforbruket være mindre enn 30% av tilrenningen i det meste av året, men om sommeren overskrider forbruket vanligvis tilrenningen. Magasinering i Slørdalsvatnet dekker da opp for underskuddet. Tjørna fungerte tidligere som reservevannkilde til anlegget, men ifølge Marine Harvest er dette nå lite aktuelt. To gardsbruk benytter Tjørna som drikkevannskilde. 4.3 Verdivurdering Ferskvannsbiologiske forekomster Slørdalsvassdraget huser stedvis tette bestander av den rødlistede elvemuslingen samt laks og sjøørret. Fiskebestandene er noe reduserte. Slørdalselva vurderes å ha middels-stor verdi for ferskvannsorganismer. De små bekkene som renner fra/gjennom tiltaksområdene er trolig preget av usikker og ujevn vannføring, og vurderes å ha liten verdi for fisk. De gis derfor liten verdi. Innsjøene, Slørdalsvatnet og Tjørna, huser bestander av vanlig forekommende fiskearter (ørret og røye) og gis liten verdi. Elva mellom Slørdalsvatnet og Tjørna representerer en rødlistet naturtype i kategori nær truet. Da vassdraget er regulert gis den likevel kun middels verdi. På grunn av elvemuslingbestanden gis ferskvannmiljøet i tiltaks- og influensområdet samlet sett middels-stor verdi. Vannressurser Liten Middels Stor Slørdalsvatnet, som utnyttes som vannkilde til settefiskanlegget, vurderes å ha meget god vannkvalitet og stor kapasitet med tanke på formålet. For driften av stamfiskanlegget vurderes det å ha stor verdi. Tjørna, som er drikkevannskilde til to gardsbruk, antas også å ha god vannkvalitet, men nærheten til vei gjør at den kan være utsatt for forurensningsrisiko. Tjørna vurderes å ha middels verdi som drikkevannskilde. 14

18 Samlet sett vurderes vannressursene å ha stor verdi. Liten Middels Stor VIRKNINGSOMFANG OG KONSEKVENS 5.1 Problemstillinger Avrenning av steinstøv til vann kan påvirke livet i ferskvann på flere måter. Tilslamming av bunnsubstratet kan gi økt dødelighet for rogn og fiskeyngel. I tillegg kan det føre til endrete forhold for bunndyrfaunaen, som også er en viktig næringskilde for fisk. Den europeiske innlandsfiske kommisjonen EIFAC (Alabaster & Lloyd 1980) angir retningsgivende verdier for hvor mye partikler som kan tåles med hensyn til fisk (salmonider og karpefisk), hvor det heter at under 25 mg/l er det ikke rapportert noen skader. Disse verdiene refererer til naturlige partikler som eroderes fra jordbruksarealer og elveleier, og er vurdert i forhold til avkastning. Partikler fra bløte bergarter og mineraler som skifer, grønnstein, amfibolitt og kloritt kan irritere gjellevev på fisk, men det skal relativt høye konsentrasjoner til over lang tid for å klare å spore effekter av suspendert materiale på fiskegjeller (Hessen 1992). Tilførsel av nitrogen fra sprengstoff kan forårsake negative virkninger på vassdragsmiljø. Nitrogenavrenning i seg selv vil ikke være et stort problem for ferskvann, men når sprøytebetong anvendes, kan avrenningsvannet bli sterkt basisk, avhengig av type akselerator i betongen og mengden prelletap (Bækken 1998, Bækken 2001, Bækken m.fl. 2007). Ved høy ph går noe ammonium over til ammoniakk som kan føre til giftvirkninger på vannlevende dyr. Risikoen er størst ved høye ph-verdier (over 7) og høy temperatur, da likevekten forskyves mot ammoniakk. Høye oksygenkonsentrasjoner kan motvirke giftvirkningen. Ammoniakk er giftig og meget skadelig for de fleste vannlevende organismer ved konsentrasjoner over 1 mg/l. Laksefisk reagerer på konsentrasjoner ned mot 0,01 mg/l (Bækken m. fl. 2011). Ammoniakken vil etter hvert delvis fordampe og delvis (avhengig av ph og temperatur) gå over til relativt ufarlig ammonium og videre oksidere til nitrat. Metaller kan løses ut i forbindelse med tunnelarbeider og vaskes ut i resipienten fra metallholdige deponier. Ettersom berggrunnen inneholder langt mer metaller per vektenhet enn det vannet i resipientene gjør, kan partikkelholdig vann inneholde relativt høye metallkonsentrasjoner. Særlig den sure avrenningen fra sulfidrike bergarter utløser store mengder metaller (Bækken m.fl. 2011). Det er imidlertid ikke kjent at slike bergarter forekommer i de aktuelle tunneltraseene. 15

19 For å unngå vanninntrengning i tunneler brukes ulike metoder og tettemasser. Noen typer tettmasser har vist seg å avgi giftige stoffer etter ufullstendige herdeprosesser. Disse stoffene er meget vannløselige og vil følge tunnelvannet og avrenning fra sprengsteinfyllingen ut i resipienten (Bækken m.fl. 2011). Ofte brukes nå betong til injisering. Søl av uherdet betong øker ph i tunnelvannet og i avrenningsvann fra sprengsteindeponier (Bækken m.fl. 2011). Ved anleggsarbeider foreligger det også muligheter for oljespill. Avrenning fra sprengsteindeponier vil også inneholde oljerester etter boreolje og sprengstoff, men mest som finfordelte partikler i vannmassen (Bækken m.fl. 2011). Her finnes også PAH, rester av ufullstendig forbrenning ved sprengninger og eksos fra anleggsmaskiner (Bækken & Tjomsland 2005). Alt produksjonsvann fra tunneler er pålagt å ledes gjennom slam- og oljeavskillere som dimensjoneres i henhold til regler fra Miljødirektoratet før det går ut til resipient. En del av forurensningen, spesielt vannløselige stoffer vil dermed være vasket ut fra tunnelmassene før de går til deponi, men dette vil være avhengig av hvor mye produksjonsvann det er i de aktuelle tunnelene. Deponering av masser fra myr kan føre til avrenning av vann med lav ph og lavt oksygeninnhold. 5.2 Forurensningsrisiko Ved at det etableres avskjærende grøfter begrenses overflatetilrenningen til deponiene til nedbør over selve deponiarealene. Forurenset avrenning fra deponi vil infiltrere til grunnen, og transporteres videre nedover i nedbørfeltet. På sikt vil det drenere til småbekkene, men da vil en stor del av den partikulære forurensningen være filtrert ut. Dette tiltaket mot spredning av partikler vil også medføre at spredningen av metaller, emulgert olje og PAH bli redusert. Selve deponiområdene har begrenset areal. Det vestre deponiet, som drenerer mot Slørdalsvatnet, har et areal på ca. 0,017 km 2, og deponiet som drenerer mot Tjørna (det østre deponiet) har et areal på ca. 0,043 km 2. Forutsatt at avrenningen fra disse arealene er lik som nedbørfeltet for øvrig, vil gjennomsnittlig avrenning fra det vestre deponiet være 0,0006 m 3 /s (0,6 l/s). Tilsvarende tall for det østre deponiet er 0,0015 m 3 /s (1,5 l/s). Det vil i gjennomsnitt bety at tilsig mot Slørdalsvannet vil bli fortynnet 2000 ganger, mens tilsig mot Tjørna vil bli fortynnet ganger. (Gjennomsnittlig tilsig til Slørdalsvatnet og Tjørna er hhv. 1,2 og 1,33 m 3 /s). Det vil si at det er gode fortynningsforhold for evt. forurensninger som vil følge vannfasen til resipientene. Slørdalsvatnet og Tjørna vil også virke som store sedimentasjonsbassenger for partikkelforurensning. 16

20 Deponering av myrmasser på myr vurderes ikke å ha noen vesentlig påvirkning på ph i dreneringsvannet i forhold til i dag. Surt vann fra myrmasser kan ha en positiv effekt ved at det nøytraliserer evt. avrenning fra fersk sprengstein som kan være sterkt basisk. På grunn av infiltrasjon og relativt lang avstand fra deponiene til vannforekomster med fisk vil evt. ammoniakk ha fordampet og/eller oksidert til nitrat. ph verdien i vannforekomstene (<7) tilsier også at det er liten sannsynlighet for at ammonium går over til ammoniakk. 5.3 Ferskvannsbiologiske forekomster Bekkene som drenerer gjennom tiltaksområdet har liten verdi som gyte- og oppvekstområde for ørret, og evt. partikkelforurensning her vurderes ikke å påvirke fiskebestandene i Slørdalsvatnet eller Tjørna. Partikler som transporteres via bekkene til innsjøene vil sedimentere. Tilsiget fra tiltaksområdet er lite i forhold til det totale tilsiget til innsjøene. Risikoen for at vannkvaliteten i Slørdalsvatnet eller Tjørna skal bli merkbart endret vurderes som svært liten. De mest sårbare ferskvannbiologiske forekomstene er registrert i Slørdalselva nedstrøms Tjørna (laks, sjøørret og elvemusling). Elvemusling er sårbar overfor tilslamming. Tilslamming av gyte- og oppvekstområder vil også være negativt for anadrom fisk. Risikoen for at elvestrekningen nedstrøms Tjørna skal være påvirket av partikkelforurensning fra deponier vurderes som svært liten. Omfanget for ferskvannsbiologiske forekomster settes til intet-lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Vannressurser Samlet sett vurderes kombinasjonene av avbøtende tiltak (avskjærende grøfter og infiltrasjon), gode fortynningsforhold og sedimentasjon i innsjøene i tilknytning til bekkeutløpene å bidra til at risikoen for forurensning av drikkevann og vann til settefiskanlegget er liten. Omfanget vurderes derfor som intet-lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt

21 5.5 Samlet vurdering og konsekvens Konsekvensen utledes passivt gjennom å sammenholde vurderingene av verdi og virkningsomfang i henhold til figur 3.3. Konsekvensen er vurdert til ubetydelig-liten negativ for vannmiljø. En oversikt over verdi, virkningsomfang og konsekvens for de ulike tema fremgår av tabell 5.1. Tabell 5.1. Oversikt over verdi, virkningsomfang og konsekvens. Tema Verdi Virkningsomfang Konsekvens Ferskvannsbiologiske forekomster Middels-stor Intet - lite negativt Ubetydelig (0) Vannressurser Stor Intet - lite negativt Ubetydelig-liten negativ (0) Samlet vurdering Stor Intet - lite negativt Ubetydelig-liten negativ (0/-) 6 AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Vannkvaliteten i bekkene bør følges opp visuelt. Dersom tilslamming blir påvist bør ytterligere tiltak (sedimentasjonsbasseng) vurderes. 18

22 7 KILDER Skriftlige kilder Alabaster, J.S. and Lloyd, R Water quality Criteria for Freshwater Fish. Butterworths,London Bækken, T Avrenning av nitrogen frå tunnelmasse. NIVA rapport Bækken, T Utfylling av tunnelmasse i nedre del av Drammenselva. Overvåkning av vannkvaliteten. NIVA rapport Bækken, T., Rygg, B. & Veidel, A Rv. 311 Ringveg Nord Tønsberg avrenning fra veg og tunnel i anleggsfasen. Overvåkning av vannkvalitet og biologi i Homannsbekken og Ilene. Sluttrapport. NIVA rapport Bækken, T, Dale, T. & Iversen, E Miljørisikovurdering ved dumping av sprengstein frå vegtunnel i Vangsvatnet ved Voss. NIVA-rapport l.nr Bækken, T. D. & Tjomsland Utslipp av tunnelvann til Kortenbekken. Virkninger på sediment og biologi i Kortenbekken, Homannsbekken og Ilene naturreservat. NIVA rapport Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Hessen, D. O Uorganiske partikler i vann; effekter på fisk og dyreplankton. NIVArapport 2787 Johnsen, G. H., Tveranger, B. og Kålås, S Dokumentasjonsvedlegg til søknad om konsesjon for uttak av vann ved Marine Harvest Norway AS Avd. Slørdal (reg. nr. ST/Si 0004). Konsekvensutredning for fisk og elvemusling. Rådgivende Biologer AS, rapport 123 Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Statens vegvesen Konsekvensanalyse veiledning. Håndbok v712 Statens Vegvesen Konsekvensanalyser. Håndbok 140. Nettbaserte kilder Norges geologiske undersøkelser, NGU: Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE: (lavvannsapplikasjonen NEVINA: Vann-nett: Muntlige kilder Idar Klungervik, Marine Harvest Norway AS avd. Slørdal 19