Naturmangfold i deponiområder ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune

Transkript

1 Ecofact rapport 516 Naturmangfold i deponiområder ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune med konsekvensutredning Leif Appelgren ISSN: ISBN:

2 Naturmangfold i deponiområder ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune med konsekvensutredning Ecofact rapport: 516

3 Referanse til rapporten: Appelgren, L Naturmangfold i deponiområder ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune med konsekvensutredning. Ecofact rapport 516. Nøkkelord: biologisk mangfold, reguleringsplan, Slørdalsvassdraget ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: ÅF Reinertsen AS Prosjektleder hos Ecofact AS: Leif Appelgren Kvalitetssikret av: Ulla P. Ledje Forside: Myren i det store deponiområdet sentralt i planområdet. Foto: Leif Appelgren Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks TROMSØ 4304 SANDNES

4 INNHOLD 1 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING PLANER OG INFLUENSOMRÅDE MATERIAL OG METODE KRITERIER FOR VURDERING AV VERDI OG OMFANG DATAGRUNNLAG USIKKERHET STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING EKSISTERENDE KUNNSKAP NATURGRUNNLAG RØDLISTEDE ARTER NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA FUGL ANDRE DYREARTER AKVATISK MILJØ VIRKNINGSOMFANG OG KONSEKVENS RØDLISTEDE ARTER NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA FUGL ANDRE DYREARTER AKVATISK MILJØ SAMLET VURDERING OG KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN KILDER... 23

5 1 FORORD På oppdrag fra ÅF Reinertsen AS har Ecofact gjennomført kartlegging av naturmangfold i tilknytning til planlagt deponiområde ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, i Snillfjord kommune. Det er gjort en vurdering av konsekvensene av tiltaket. Kartleggingen baserer seg på tegninger av tiltaksområdet presentert av oppdragsgiver. Grunnlaget for utredningen er feltdata frembrakt av Leif Appelgren under befaring juni I tillegg er det søkt etter relevante data i tilgjengelige databaser på internett (Naturbase, Artskart, Artsobservasjoner) og tatt kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokalkjente ressurspersoner. Rapporten er utarbeidet av Leif Appelgren og kvalitetssikret av Ulla P. Ledje. Kontaktperson for oppdraget har vært Bård Anders Pettersen. Sandnes 14. juni 2016 Leif Appelgren 1

6 2 SAMMENDRAG Beskrivelse av oppdraget I forbindelse med planlagt deponiområde ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, i Snillfjord, Sør- Trøndelag har Ecofact gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold og en konsekvensutredning av foreslåtte tiltak. Datagrunnlag Rapporten er basert på befaring foretatt 8-9. juni 2016 av Leif Appelgren, samt innhenting av data fra tilgjengelige databaser, Fylkesmannen og kontakt med ressurspersoner. Biologiske verdier Det største biologiske verdiene i influensområdet er knyttet til nedre del av Slørdalselva, som huser bestander av elvemusling, laks og sjøørret. Det er ingen viktige naturtyper i området. Planområdet er vurdert å ha liten verdi for naturmangfoldet. I øvrig influensområde har Slørdalselva stor verdi. Beskrivelse av virkningsomfang Det samlede virkningsomfanget er vurdert til intet-lite negativt. Konsekvenser Utledet fra verdi og virkningsomfang vil konsekvensen for naturmangfoldet av det planlagte tiltaket bli ubetydelig. 2

7 3 INNLEDNING I forbindelse med planlagt deponiområde ved Fv 714 Saghølen-Stormyra, Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag, har Ecofact gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold og en konsekvensutredning av foreslåtte tiltak. Oppdragsgiver har vært ÅF Reinertsen AS og kontaktperson for oppdraget har vært Ingvild Bård Anders Pettersen. 4 PLANER OG INFLUENSOMRÅDE Tiltaksområdet ligger nord for Slørdalsvatnet i Snillfjord kommune (fig. 4.1). Figur 4.1. Oversiktskart. Lokalisering av tiltaksområdet er indikert med rød prikk Figur 4.2 viser tenkt lokalisering av deponi- og riggområder samt avrenningsforhold i området. Arealet ligger på grensen mellom nedbørfeltene til Tjørna og Slørdalsvatnet. 4

8 Figur 4.2. Lokalisering av deponiområdene (rød linje) og riggområdene (blå linje) nord for Slørdalsvatnet. Kartet viser også bekker i tiltaks- og influensområdet. 4.1 Tiltaksbeskrivelse Deponiene skal benyttes til permanent deponering av myr og evt. andre løsmasser, samt midlertidig deponering og behandling av tunnelmasser. Med behandling avses knusing til salgbare fraksjoner. Dette vil bli gjort ved hjelp av et mobilt knuseanlegg. Det kan også være aktuelt med permanent deponering av tunnelmasser. Dette vil avhenge av grunneiers planer for etterbruk av arealene. Etter avsluttet drift av områdene disse bli tilbakeført, tildekket og tilsådd. Riggarealene vil i hovedsak bli brukt som lagerområder. En nedlagt vei går langs riggarealet som ligger lengst i sørøst, og det antas at veiarealet kan benyttes som lagerområde slik at en unngår ytterligere inngrep her. For å begrense spredning av partikkelforurenset vann er det lagt opp til etablering av avskjærende grøfter rundt alle tiltaksområder. Dette vil hindre at overflatevann renner inn i deponiområdene og det største riggområdet. Dermed unngår man forurensning av 5

9 vann som ellers vill drenert til tiltaksområdene. Nedbør som faller på tiltaksområdene vil via infiltrasjon drenere mot vassdragene. 6

10 5 MATERIAL OG METODE Formålet med denne utredningen er å belyse påvirkninger av planlagt tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for naturmangfoldet. Konsekvensvurderingene er basert på metodikk beskrevet i Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). For å komme fram til en vurdering av konsekvensen foretas en systematisk gjennomgang av: - Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området tiltaket planlegges. - Omfang av tiltakets virkninger, dvs. hvor store positive eller negative endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. - Konsekvensen av tiltaket fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi og omfanget av tiltakets virkninger. 5.1 Kriterier for vurdering av verdi og omfang Verdivurdering Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (figur 5.1). I tabell 5.1 gis en oversikt over den verdiklassifisering som er benyttet. Klassifiseringen er hentet fra Statens vegvesen (2014). For å komme frem til riktig verdisetting brukes spesielt Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen & Hilmo 2015), Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011) og DNs håndbøker nr. 11: Viltkartlegging (DN 2000a), nr. 13: Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold (DN 2007) og nr. 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN 2000b). Liten Middels Stor Figur 5.1. Skala for verdi. 7

11 Tabell 5.1. Kriterier for vurderinger av naturmangfoldets verdi. Fra Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Landskapsøkologiske sammenhenger Områder uten landskapsøkologisk betydning Områder med lokal eller regional landskapsøkologiskfunksjon, Arealer med noe sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på lokalt/regionalt nivå Områder med nasjonal, landskapsøkologisk funksjon, Arealer med sentral sammenbindingsfunksjon mellom verdisatte delområder (f.eks. naturtyper) Grøntstruktur som er viktig på regionalt/nasjonalt nivå Vannmiljø/Miljøtilstand Vannforekomster i tilstandsklasser svært dårlig eller dårlig Sterkt modifiserte forekomster Vannforekomster i tilstandsklassene moderat eller god/lite påvirket av inngrep Vannforekomster nær naturtilstand eller i tilstandsklasse svært god Verneområder, nml. kap. V Landskapsvernområder (nml. 36) uten store naturfaglige verdier Verneområder (nml 35, 37, 38 og 39) Naturtyper Areal som ikke kvalifiserer som viktig naturtype Lokaliteter i verdikategori C Lokaliteter i verdikategori B og A Viltområder Ikke vurderte områder (verdi C) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Viktige viltområder (verdi B) Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Svært viktige viltområder (verdi A) Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Ordinære bestander av innlandsfisk, ferskvannsforekomster uten kjente registreringer av rødlistearter Verdifulle fiskebestander, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, harr m.fl. Forekomst av ål Vassdrag med gytebestandsmål/ årlig fangst av anadrome fiskearter < 500 kg. Mindre viktig områder for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Viktig område for arter i kategoriene sårbar VU, nær truet NT. Viktig funksjonsområde for verdifulle bestander av ferskvannsfisk, f.eks. laks, sjøørret, sjørøye, ål, harr m.fl. Nasjonale laksevassdrag Vassdrag med gytebestandsmål/årlig fangst av anadrome fiskearter > 500 kg. Viktig område for elvemusling eller rødlistearter i kategoriene sterkt truet EN og kritisk truet CR Artsforekomster Forekomster av nær truede arter (NT) og arter med manglende datagrunnlag (DD) etter gjeldende versjon av Norsk rødliste Fredete arter som ikke er rødlistet Forekomster av truete arter, etter gjeldende versjon av Norsk rødliste: dvs. kategoriene sårbar VU, sterkt truet EN og kritisk truet CR Vurdering av virkningsomfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive virkninger det aktuelle tiltaket vil medføre på de ulike temaene som blir verdisatt. Omfanget blir gjengitt langs en trinnløs skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (figur 5.2). Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Figur 5.2. Skala for virkningsomfang. 8

12 Vurderingene av virkningsomfanget er basert på Håndbok V712 (Statens Vegvesen 2014). I håndboken er det ikke gitt noen spesifikke kriterier for vurdering av virkningsomfanget for naturmangfold. Det er stort sett vist til naturmangfoldlovens 4-5 og Det skal redegjøres for hva tiltaket representerer for det berørte delområdet, f.eks. i form av tapt areal, oppsplitting, støy etc. Virkning på økologiske funksjoner og sammenhenger skal omtales. Ifølge naturmangfoldloven (nml) 8 gjelder kravet til kunnskapsgrunnlag også effekten av påvirkninger. Dersom kunnskapen om påvirkning er mangelfull må usikkerheten beskrives som grunnlag for å vurdere om føre-var-prinsippet i nml 9 skal tillegges vekt. Det skal alltid gjøres en vurdering av påvirkning opp mot forvaltningsmålene for arter og økosystemer (nml 4 og 5). Ved direkte tap av naturmangfold gjennom arealbeslag skal det vurderes hvor viktig den berørte delen er for helheten og dermed hvilke økologiske funksjoner som bevares i restarealet. Fare for oppsplitting og brudd på landskapsøkologiske sammenhenger skal vurderes. Det er også viktig å beskrive hvilke indirekte og langsiktige virkninger et tiltak kan få. Disse vil ofte være mer kompliserte å dokumentere og beskrive. For vannmiljø/miljøtilstand baserer omfangsvurderingen seg på en skjønnsmessig vurdering av hvor stor forringelse tiltaket medfører, hvordan det påvirker muligheten til god miljøtilstand og hvordan det påvirker livet i vannforekomsten. Begrepet «samlet belastning» viser til sumvirkning over tid og/eller på stor skala (regionalt/nasjonalt). Dette innebærer at ulike typer tiltak og påvirkningsfaktorer må sees i sammenheng. For fastsettelse av konsekvensgrad er følgende viktig: En vurdering av sumbelastningen skal både inkludere belastning av tiltaket som utredes, tidligere tiltak og tiltak etter godkjent plan. En skal vurdere situasjonen for økosystemet, naturtypen eller arten på kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå, jf. forvaltningsmålene i nml 4 og 5. En skal vurdere hva som tidligere har berørt landskapet, økosystemene, naturtypene og artene i det aktuelle tiltaksområdet. Vurdering av konsekvens Konsekvensen er her en syntese av verdi og virkningsomfang. Konsekvensen utledes passivt gjennom å sammenholde vurderingene av verdi og virkningsomfang i henhold til konsekvensmatrisen vist i figur 5.3 (fra Statens vegvesen 2014). 9

13 Figur 5.3. Konsekvensvifte som viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens (Statens Vegvesen 2014). Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene + og Datagrunnlag Feltkartlegging av området ble gjennomført av Leif Appelgren den juni I tillegg er det søkt etter informasjon i offentlige databaser (Naturbase, Artskart, Artsobservasjoner). Det er også tatt kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokalkjente ressurspersoner for å innhente kompletterende informasjon. 5.3 Usikkerhet Det finnes alltid en viss usikkerhet knyttet til vurdering av verdi, omfang og konsekvens for naturmiljø. Jo mer detaljert tiltaket er planlagt jo mindre vil denne usikkerheten være. I tillegg til stedegne forekomster kan en utbygging potensielt påvirke rastende fugler eller arter som har fødesøksområde innenfor tiltaksområdet. 10

14 6 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 6.1 Eksisterende kunnskap Det foreligger ingen registreringer av dyre-, fugle-, eller plantearter innenfor planområdet. Det er heller ikke registrert noen viktige naturtyper etter håndbok 13. Hubro har hekket i nærområdet, men det er usikkert om arten fortsatt hekker der og eksakt lokalisering av reirplass er ikke kjent. Elvemusling (VU - sårbar) er registrert i Slørdalselva nedstrøms Tjørna. Det er vandringshinder for anadrom fisk ca. 300 m nedstrøms Tjørna. 6.2 Naturgrunnlag Landskapstrekk Det aktuelle tiltaksområdet ligger i en dalgang mellom bratte fjellsider. Det består omvekslende av skog og myr. Deler av skogen er plantet gran. I området er det et steinbrudd og en vei krysser området på langs. Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i det aktuelle området består av granittisk gneis og migmatitt (figur 6.1). Dette er harde bergarter som bidrar lite med næringsemner til vekstmiljøet. Løsmassedekket i bunnen av dalgangen består for det meste av torv. Rundt dette er det et usammenhengende eller tynt løsmassedekke. Det er også noe bart fjell og litt breelvog marine avsetninger i planområdet (figur 6.2). Klima Planområdet ligger i omtrent mellomboreal vegetasjonssone og klart oseanisk seksjon (O2). Nedbøren er relativt høy med en årsnormal på rundt 1510 mm. Normal årsmiddeltemperatur er 5,3 ºC (normalverdier for , kilde: dnmi.no). 11

15 Figur 6.1. Berggrunnskart for området rundt tiltaksområdet. Rosa farge indikerer granittisk gneis og migmatitt. (Kilde: NGU). Figur 6.2. Løsmassekart for planområdet. Det mest er dekket av torv (brun farge) og usammenhengende eller tynt løsmassedekke (grå farge). Blå farge er marin strandavsetning, gul farge er breelvavsetninger, rosa er bart fjell. (Kilde: NGU). Menneskelig påvirkning Stor del av planområdet er preget av menneskelig aktivitet. Dette er representert av steinbrudd, vei og plantet skog. Det er kun myren sentralt i området og noe av skogen kanten til planområdet som har et naturlig preg (se figur 6.3). 12

16 Figur 6.3. Flybilde over planområdet. Rød linje markerer planlagte deponiområder, blå linje viser riggområder. 6.3 Rødlistede arter Ingen rødlistede arter er registrert innenfor planområdet. Elvemusling (rødlistet i kategori VU - sårbar) er registrert i Slørdalselva nedstrøms Tjørna (se fig. 6.6). Den forekommer langs en elvestrekning på ca. 1 km ovenfor Nervatnet (Johnsen m.fl. 2008). Tettheten er høy bare i de dypeste hølene, lav på store deler av strekningene, og den ser ut til å mangle på noen korte parti. Det er vandringshinder for anadrom fisk ca. 300 m nedstrøms Tjørna, noe som vil hindre elvemusling fra å spre seg oppstrøms. Det er en gammel hekkeplass for hubro (rødlistet i kategori EN - sterkt truet) i nærområdet. Lokaliteten skal ha blitt sjekket i noen år (omkring 2010), uten at det ble registrert hubro. Ifølge lokalkjente er det ingen aktuelle opplysninger om hubro i området. Planområdet har liten verdi for rødlistearter. Med eksisterende kunnskap har også øvrig influensområde liten verdi. Liten Middels Stor

17 6.4 Naturtyper, vegetasjon og flora Ingen naturtyper i henhold til håndbok 13 er registrert. De sentrale delene av planområdet er dominert av myr og plantet barskog (mest gran, muligens er det også plantet noe furu). I randområdene til planområdet er det mest furuskog av ung eller middels alder. Det nordlige riggområdet og det vestlige deponiområdet består av plantet barskog, og er så sterkt påvirket at de ikke har noen verdi for naturmangfoldet. Det sørlig riggområdet er stort sett en gammel «traktorvei» som er grodd igjen med små trær av gråor og enkelte furutrær. Området grenser til elven som renner fra Slørdalsvatnet til Tjørna. I kantsonen mot elven er vegetasjonen litt frodig med arter som hvitbladtistel, teiebær, hengeving og hvitveis. Her ligger enkelte furulæger som huser flere mosearter som er spesialisert å vokse på død ved. Bland disse ble det registrert de mindre vanlige artene råtedraugmose Anastrophyllum michauxii, stubbeglefsemose Cephalozia catenulata og pusledraugmose Crossocalyx hellerianus. Det største deponiområdet, sentralt i planområdet, er dominer av fattig myr (fig. 6-4). Myren heller svakt fra sørvest til nordost. Den er for det meste åpen, men med spredte små furutrær samt enkelte bjørk og dvergbjørk. Floraen består av fattigmyrsarter som rome, torvull, bjørneskjegg, hvitlyng, klokkelyng, tettegras, rundsoldogg og molte. Mosefloraen på myren domineres av torvmoser, bl.a. kysttorvmose Sphagnum austinii, furutorvmose S. capillifolium, broddtorvmose S. fallax, rusttorvmose S. fuscum, bjørnetorvmose S. lindbergii, kjøtt-torvmose S. magellanicum, vortetorvmose S. papillosum og dvergtorvmose S. tenellum. Av andre moser på myren kan nevnes myrfiltmose Aulacomnium palustre, torvskjeggmose Barbilophozia binsteadii, myrskjeggmose B. kunzeana, sveltsigd Dicranum undulatum, sveltskolvmose Odontoschisma sphagni og pæremøkkmose Splachnum ampullaceum, samt på tørrere steder etasjemose Hylocomium splendens og heigråmose Racomitrium lanuginosum. På tuene vokser også noe reinlav Cladonia sp. Furuskogen i randområdene til planområdet er for det meste middels gamle og av blåbærstype (fig. 6.5). Det er litt innslag av bjørk, osp og rogn. Feltsjiktet består mest av blåbær, tyttebær, blokkebær, skrubbær, smyle og linnea. Mosefloraen i skogbunnen er dominert av de vanligste skogsartene etasjemose Hylocomium splendens og furumose Pleurozium schreberi. Det er en del tynne furugadd i skogen. Helt nordøst i planområdet er det også relativt mye læger av furu. Lavfloraen i området er fattig og det ble kun registrert vanlige arter som f.eks. brun korallav Sphaerophorus globosus, brun fargelav Parmelia omphalodes og bristlav Parmelia sulcata. 14

18 Figur 6.4. Myren i bakgrunnen vil bli benyttet for det østre deponiet Figur 6.5. Furuskogen i planområdet er for det meste middels gammel og av blåbærstype. 15

19 Planområdet vurderes å være representativt for regionen når det gjelder naturtyper, vegetasjon og flora. Ingen rødlistede eller spesielt sjeldne arter er registrert. Området vurderes derfor å ha liten verdi for dette temaet. Liten Middels Stor Fugl Området består av trivielle naturtyper med liten potensial for sjeldne arter. Det er en del bratt fjellvegger i nærområdet som er potensielle hekkeplasser for rovfugler. Ingen slike arter ble imidlertid observert under befaring eller er rapportert fra området tidligere (unntatt hubro som er nevnt under rødlistarter, over). Under befaringen ble det observert svartspett samt en rekke vanlige spurvefugler: bokfink, løvsanger, gransanger, rødvingetrost, rødstjert, trepiplerke, jernspurv og svarthvit fluesnapper. Så vidt kjent består fuglefaunaen i området av vanlige arter og vurderes å være representativ for regionen. Planområdet vurderes å ha liten verdi for fugl. Liten Middels Stor Andre dyrearter Hjort ble observert under befaringen og det ble også sett mye spor av både hjort og elg. Noe spor av rådyr ble også sett. Det antas at andre vanlige pattedyr som hare og rev benytter området. Også mindre dyr som røyskatt og smågnagere bruker sannsynligvis området i varierende grad. Området vurderes å være representativt for regionen når det gjelder andre dyrearter. Det vurderes ikke å være viktig for disse artene. Området vurderes derfor å liten verdi for dette temaet. Liten Middels Stor Akvatisk miljø Tiltaksområdet drenerer til Tjørna som drenerer til Slørdalselva som er lakseførende i nedre del (figur 6.6). Slørdalselva nedstrøms Tjørna er lakseførende i nedre del (fig. 4.1). Det finnes også sjøørret i nedre del av elva, men bestanden er redusert. Laksebestanden er vurdert som moderat påvirket (Lakseregistret, 16

20 Et vandringshinder for anadrom fisk ligger ca. 300 m nedstrøms Tjørna. Elvemusling (VU - sårbar) er registrert i Slørdalselva nedstrøms Tjørna. Fiskeundersøkelser utført i 2008 (Johnsen m.fl. 2008) syntes å bekrefte at vassdraget ikke har full ungfiskproduksjon på hele den anadrome strekningen. Dette gjaldt særlig laks, der reproduksjonen syntes å være mer sporadisk. Elvemusling, en rødlistet art i kategori sårbar (VU) (Henriksen & Hilmo 2015), forekommer som tidligere nevnt langs anadrom strekning mellom Tjørna og Nervatnet (Johnsen m.fl. 2008). Bestanden er stedvis tett. Slørdalselva vurderes å ha middels-stor verdi for ferskvannsorganismer. Figur 6.6. Lakseførende del av Slørdalselva (Kilde: Lakseregisteret). En liten bekk renner fra deponiområdet i sør til Slørdalsvatnet og to små bekker renner fra det sentrale deponiområdet til Tjørna. Mosefloraen i bekkene og i Slørdalselva øst for planområdet ble undersøkt, men kun de aller vanligste artene i slike miljøer ble registrert. Kun nedre del av bekkene vurderes å kunne ha noen betydning som gyte- og oppvekstområde, både pga. av bratt terreng og usikre vannføringsforhold (fig. 6.7). Bekkene har liten verdi. 17

21 Figur 6.7. Øvre del av bekk mot Tjørna (t.v.) og bekk mot Slørdalsvatnet (t.h.) Slørdalsvatnet er regulert med 2 meter. Det slippes en minstevannføring på 0,084 m 3 /s (Johnsen m.fl. 2008). På grunn av dammen ved utløpet er det trolig kun nedre del av elv mellom Slørdalsvatnet og Tjørna som er gyteområde (for ørret i Tjørna). Flere fall langs elva hindrer oppvandring av fisk. Ellers huser innsjøene bestander av ørret og røye (Johnsen m.fl. 2008). Ifølge rødlista for naturtyper er alle elveløp rødlistet i kategori NT (nær truet). Den del av Slørdalselva som grenser til tiltaksområdet er variert med fosser, stryk og stille partier. Det er mye relativt store steiner og blokker i elva. Elvemiljøet er dermed ganske så variert og kan være et livsmiljø for mange forskjellige organismer. Verdien trekkes ned til middels verdi pga. av at elva er regulert. Med grunnlag i det som er nevnt over, vurderes strekningen av Slørdalselva ned til Åstfjorden å ha middels-stor verdi for naturmangfold. Liten Middels Stor VIRKNINGSOMFANG OG KONSEKVENS 7.1 Rødlistede arter Tiltakets konsekvenser for vannmiljø er nærmere beskrevet i egen fagrapport (Ledje 2016). Her er det konkludert med at kombinasjonen av avbøtende tiltak (avskjærende grøfter og infiltrasjon) sammen med stor fortynning og gode sedimentasjonsforhold i Slørdalsvatnet og Tjørna vil resultere i svært liten risiko for tilslamming av Slørdalselva. For den sårbare elvemuslingen (VU) vurderes derfor omfanget å være intet-lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt

22 7.2 Naturtyper, vegetasjon og flora Ingen viktige naturtyper eller kjente forekomster av spesielt sjeldne arter vil bli berørt. Ett myrområde vil bli tatt i beslag for deponi, ellers er tiltaksområdene tidligere påvirket av menneskelig virksomhet. Arealbeslag av naturområder vil ha stort omfang for de berørte arealene, men sett i en større sammenheng vil beslag av trivielle naturområder ha lite betydning. Planlagt tiltak vurderes å ha intet-lite negativt omfang for naturtyper, vegetasjon og flora. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Fugl Planlagt tiltak vil legge beslag på deler av hekke- og næringsområder til en rekke vanlige fugler. Forstyrrelser fra virksomhet i området kan påvirke fugler som hekker også utenfor tiltaksområdene. Den største gruppen er spurvefugler som generelt vil tilpasse seg forstyrrelsene i stor grad. Tiltaket vil kunne føre til at enkelte arter får reduserte bestander på lokal nivå. Da området er lite og trivielt, vil virkningene i en større sammenheng være små. Med grunnlag i hva som er kjent om fuglelivet i planområdet vil tiltaket kun påvirke lokale populasjoner av vanlige arter. Omfanget vurderes derfor å bli intet-lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Andre dyrearter Dyr som bruker området vil få redusert leveområde. Forstyrrelser fra virksomhet i området vil påvirke dyr som bruker tilgrensende områder og redusere deres leve- eller næringsområder. For store dyr vil dette ha liten betydning da området er lite og kun utgjør er en liten del av deres totale leveområde. For mindre dyr med små territorier vil bestanden kunne bli noe redusert. Virkningsomfanget vurderes å bli intet-lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt

23 7.5 Akvatisk miljø Tiltakets konsekvenser for vannmiljø er nærmere beskrevet i egen fagrapport (Ledje 2016), og problemstillinger og forurensningsrisiko er nærmere beskrevet her. Etablering av avskjærende grøfter rundt alle tiltaksområder vil hindre at overflatevann renner inn i tiltaksområdene. Dermed unngår man forurensning av vann som ellers vill drenert tiltaksområdene. Nedbør som faller på tiltaksområdene vil via infiltrasjon drenere mot vassdragene. Infiltrasjonen vil holde tilbake partikler, og vil også bidra til å redusere forurensning som er knyttet til partikler (som tungmetaller, PAH og emulgert olje). Dette sammen med stor fortynning og gode sedimentasjonsforhold i Slørdalsvatnet og Tjørna vil resultere i svært liten risiko for vannforurensning. Bekkene som drenerer gjennom tiltaksområdet har liten verdi som gyte- og oppvekstområde for ørret, og evt. partikkelforurensning her vurderes ikke å påvirke fiskebestandene i Slørdalsvatnet eller Tjørna. Partikler som transporteres via bekkene til innsjøene vil sedimentere. Tilsiget fra tiltaksområdet er lite i forhold til det totale tilsiget til innsjøene. Risikoen for at vannkvaliteten i Slørdalsvatnet eller Tjørna skal bli merkbart endret vurderes som svært liten. De mest sårbare ferskvannbiologiske forekomstene er registrert i Slørdalselva nedstrøms Tjørna (laks, sjøørret og elvemusling). Elvemusling er sårbar overfor tilslamming. Tilslamming av gyte- og oppvekstområder vil også være negativt for anadrom fisk. Risikoen for at elvestrekningen nedstrøms Tjørna skal være påvirket av partikkelforurensning fra deponier vurderes som svært liten. Virkningsomfanget vurderes til intet- lite negativt. Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Samlet vurdering og konsekvens Konsekvensen utledes passivt gjennom å sammenholde vurderingene av verdi og virkningsomfang i henhold til figur 5.3. Konsekvensen er vurdert til lite for akvatisk miljø og ubetydelig for andre vurderte tema. En oversikt over verdi, virkningsomfang og konsekvens for de ulike tema fremgår av tabell

24 Tabell 7.1. Oversikt over verdi, virkningsomfang og konsekvens for de ulike tema innenfor delområde 1. Tema Forekomst Verdi Virkningsomfang Konsekvens Rødlistearter Elvemusling (VU) Stor Intet - lite negativt Ubetydelig (0) Naturtyper, vegetasjon og flora Liten Intet - lite negativt Ubetydelig (0) Fugl Liten Intet - lite negativt Ubetydelig (0) Andre dyrearter Liten Intet - lite negativt Ubetydelig (0) Akvatisk miljø Stor Intet- lite negativt Ubetydelig (0) Samlet vurdering Liten Intet - lite negativt Ubetydelig (0) 21

25 8 AVBØTENDE TILTAK I riggområdet i sørøst bør en mest mulig unngå å påvirke kantsonen mot Slørdalselva. 9 FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN Det overordnede formålet med Naturmangfoldloven (2009) er å ta vare på naturens mangfold og de økologiske prosessene gjennom bærekraftig bruk og vern. På nåværende tidspunkt vil det være naturlig å vurdere prosjektet i forhold til 8-10 i lovverket. 8 - Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Gjennom den foreliggende kartleggingen av biologisk mangfold vurderes kunnskapsgrunnlaget å være tilfredsstillende. 9 - Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det planlagte tiltakets virkninger vurderes å være godt kartlagt En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene for berørte naturmiljøer er utredet i foreliggende undersøkelse, også i et økosystemperspektiv. 22

26 10 KILDER Skriftlige kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DNhåndbok 15 (internettutgave: Direktoratet for naturforvaltning Viltkartlegging. DN-håndbok 11. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007). Henriksen, S. & Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Johnsen, G. H., Tveranger, B. og Kålås, S Dokumentasjonsvedlegg til søknad om konsesjon for uttak av vann ved Marine Harvest Norway AS Avd. Slørdal (reg. nr. ST/Si 0004). Konsekvensutredning for fisk og elvemusling. Rådgivende Biologer AS, rapport 1123 Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Håndbok V712 Nettbaserte kilder Miljødirektoratet. Naturbase: Norsk rødliste for arter 2015, nettversjon: NGU: Artskart: Artsdatabanken: Artsobservasjoner: SeNorge: 23