UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET

Transkript

1 UTTERSRUD FJELLTAK I MARKER KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV MASSEUTTAKET Ingvar Spikkeland

2 FORORD Det foreligger planer om utvidelse av Uttersrud Fjelltak i Marker. Eventuelle miljømessige konsekvenser av dette er vurdert i den foreliggende rapport, spesielt med tanke på økt avrenning fra masseuttaket, og eventuelle negative effekter på artsrik veikantflora langs avløpsgrøfta. Oppdragsgiver for rapporten er Natur, Plan og Utvikling. Ørje, Ingvar Spikkeland Biolog/limnolog Forsidebilde: Uttersrud fjelltak i Marker, sett fra innkjøringen fra fylkesvei 843. Alle fotos i rapporten: Ingvar Spikkeland.

3 OMRÅDEBESKRIVELSE OG PLANLAGTE INNGREP Planområdet (PL500885) ligger ved fv. 843 (Damholtveien) på Øymarksjøens vestside, like nord for Yttersrud. Kart over området er vist i Figur 1, og her er også arealet etter planlagt utvidelse antydet. Totalt areal utgjør ca. 16 da. Langs fylkesveien er det satt igjen et område som skjermer for innsyn og reduserer støy fra fjelltaket. De arealene som blir berørt ved en eventuell utvidelse av fjelltaket domineres av tynt jorddekke og artsfattig vegetasjon uten sjeldne arter. Det er tatt ut ca m 3 fra fjelltaket allerede, og det er anslått at omtrent det samme volum skal tas ut framover om planen blir vedtatt. Årlig uttak er ca m 3. Det sprenges og knuses hvert annet år over en periode på ca. 14 dager. Dette skal skje i vinterhalvåret. Avløpsvannet fra fjelltaket dreneres mot en grøft som følger fylkesveiens vestside ca. 200 m nedover før den ledes i stikkrenne under veien og ned i skogsterreng mot Øymarksjøen (Figur 1). Vegetasjonen langs veikanten er spesielt artsrik og inneholder en rødlisteart. Den foreliggende rapporten vurderer mulige negative effekter av utvidelse av fjelltaket, spesielt mht. avrenning og mulig effekt på vegetasjonen langs veien/avløpsgrøfta. Figur 1. Nåværende fjelltak og omtrentlig grense etter planlagt utvidelse av Uttersrud fjelltak. Avløpsbekken som drenerer fjelltaket er angitt.

4 OMRÅDETS GEOLOGI Hovedbergartene i området beskrives som glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, med forekomst av kalksilikatlinser (NGU: I selve fjelltaket dominerer lagdelte bergarter av amfibolitt-type (Figur 2), med innslag av en svart, klebersteinslignende bergart i et lite felt nordøst i fjelltaket. Det er ikke funnet tegn som antyder høyt innhold av sulfidholdige mineraler i bergartene, og ut fra bergartene i fjelltaket bør en kunne forvente en forholdsvis gunstig ph i avrenningsvannet fra masseuttaket. Figur 2. Mørke, lagdelte bergarter av amfibolitt-type dominerer i selve fjelltaket.

5 KANTVEGETASJON LANGS AVRENNINGSGRØFT/VEIKANT Vegetasjonen langs veikanten/grøfta som drenerer fjelltaket ble undersøkt 5. juni Den viste seg å være svært artsrik. Det ble registrert 60 ulike arter av karplanter langs den ca. 200 m lange strekningen hvor grøfta med dreneringsvann fra fjelltaket følger fylkesveien, foruten noen vanlige mosearter. Bl.a. fantes gode forekomster av engknoppurt Centaurea jacea. Det ble også registrert en del griseblad Scorzonera humilis. Denne arten står på den norske rødlista i kategorien NT (Figur 3). Også blåfjær Polygala vulgaris ble påvist, en kulturlandskapsart som er blitt mer sjelden i seinere år på grunn av opphør av beite og slått. Bortsett fra disse to sistnevnte artene kan ingen av de andre plantene langs veien karakteriseres som uvanlige i vårt distrikt. Figur 3. Artsrik veikantvegetasjon langs grøft som drenerer vann fra fjelltaket. I forgrunnen rødlistearten griseblad, som i Norge med noen få unntak bare finnes i Østfold.

6 MULIGE KONSEKVENSER VED UTVIDELSE AV FJELLTAKET Biologisk mangfold i planområdet Siden vegetasjonen i området der det er planlagt utvidelse er av en triviell, lite næringskrevende type, ansees ikke en utvidelse av fjelltaket å innebære noe problem mht. biologisk mangfold. Negative effekter pga. partikkelforurensning/steinstøv Med den beskjedne driften som planlegges ved masseuttaket, og siden bergartene her er av en noe kalkholdig type, er det ikke rimelig å forvente vesentlige problemer knyttet til nedstøving og skade på vegetasjonen i området. Avrenning fra masseuttaket og mulige skader på veikantvegetasjon Dette er den negative effekten som er mest relevant å vurdere, da det er eksempler på at avrenning fra denne type virksomhet kan gi kraftig forsuring av dreneringsvannet, noe som vil kunne skade den spesielle og artsrike kantvegetasjonen en finner langs grøfta/veikanten hvor vannet dreneres. For å undersøke dette nærmere ble det tatt vannprøver etter en nedbørsperiode , både fra en vanndam inne i selve fjelltaket og fra dreneringsvannet der det forlater masseuttaket og kommer inn i veigrøfta. Følgende parametere ble målt: ph, spesifikk ledningsevne og innhold av kalsium og aluminium. ph ble målt kolorimetrisk med bromtymolblått som indikator og spesifikk ledningsevne/konduktivitet ble bestemt med en ledningsevnemåler av typen Windaus. Kalsiuminnholdet ble målt ved titrering med EDTA (HACK digitaltitrator) og aluminiumsinnholdet bestemt med et DR2000 Spektrofotometer etter en analysemetode angitt av HACK. Selv om mer omfattende analyser kunne vært ønskelig, er det rimelig å anta at de parameterne som er målt vil kunne avsløre eventuelle forekomster av uønskede stoffer i dreneringsvannet. Resultatene av analysene er vist i tabell 1. Tabell 1. Vannkjemiske målinger av avløpsvann fra fjelltaket Vannprøve ph Konduktivitet (ms/m) Kalsium (mg/l) Aluminium (mg/l) Vanndam inne i 6,9 7,5 9,4 0,019 fjelltaket Avløpsvann fra fjelltaket 6,9 27,1 44,4 0,004 Både nedbørsvannet som var samlet i dammen inne i selve masseuttaket og avløpsvannet fra masseuttaket hadde ph 6,9, dvs. i praksis nøytralt vann. Dette viser at kalkholdige mineraler i massene som ligger i bunnen av masseuttaket effektivt nøytraliserer surt nedbørsvann. Når det gjelder konduktiviteten, var den relativt høy i avløpsvannet, omtrent 5 ganger høyere enn i Haldenvassdraget/Øymarksjøen, mens konduktiviteten i vannet fra dammen i masseuttaket bare var ca. 40 % høyere enn i Øymarksjøen. Nedbørsvannet løser med andre ord opp betydelige mengder mineraler når det filtreres gjennom bunnmassen i masseuttaket. Hva slags mineraler dette er, har vi ikke full oversikt over da det bare er analysert på to grunnstoffer. Vi ser imidlertid at kalsiuminnholdet er relativt høyt (44,4 mg/l Ca = 6,2 ⁰dH), og erfaringsmessig vil det da også være betydelige mengder av bl.a. Mg, Na, HCO3 - og Cl. På grunn av at vannet er nøytralt, er det ikke rimelig å tro at det inneholder store mengder tungmetaller. Innholdet av det giftige metallet aluminium er for øvrig svært lavt. Vanndammen i fjelltaket har et Al-innhold

7 som tilsvarer omtrent 10 % av grenseverdien for drikkevann, mens avløpsvannet fra fjelltaket, som er mest interessant i denne sammenhengen, har et Al-innhold tilsvarende femtedelen av vannet i vanndammen. Ut fra den artsrike vegetasjonen som omgir avløpsgrøfta langs veien, er det rimelig å slutte at avløpsvannet inneholder viktige mineraler og næringsstoffer, og at det ikke påvirker vegetasjonen negativt i merkbar grad. Det er heller ingen grunn til forvente at en utvidelse av masseuttaket skal gi vesentlig større negative effekter på veikantfloraen. Lekkasje av oljeprodukter fra maskiner og utstyr Lekkasje av olje/diesel i forbindelse med driften av masseuttaket vil åpenbart kunne gi negative effekter på vegetasjonen langs veikanten/avløpsgrøfta. Eventuelle oljeprodukter vil imidlertid bli filtrert gjennom betydelige masser før de når selve avløpsgrøfta, noe som vil redusere effektene. Det er imidlertid svært viktig at nødvendige forholdsregler tas, slik at denne type lekkasjer unngås. Nitrogenavrenning Nitrogenavrenning fra sprengstoffet som benyttes vil kunne påvirke omgivelsene, men det antas at denne påvirkningen vil være av liten betydning ved den aktiviteten som planlegges ved masseuttaket. KONKLUSJONER Mulige negative miljøkonsekvenser ved en eventuell utvidelse av Uttersrud fjelltak er vurdert. Spesielt er potensielle negative effekter på den artsrike veikantfloraen langs avløpsgrøfta utredet. Her finnes bl.a. den rødlistede arten griseblad Scorzonera humilis. Basert på de målinger og kartlegginger som er foretatt, er det ikke grunn til å tro at den planlagte utvidelsen av masseuttaket vil få vesentlige negative konsekvenser for kantvegetasjonen langs fylkesveien. Eventuelle lekkasjer av olje/oljeprodukter vil imidlertid kunne gi negative effekter, og må unngås.