del av eiendommene gbnr. 84/1 og 519/81,

Transkript

1 NATUR, PLAN OG UTVIKLING PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING FOR UTTERSRUD FJELLTAK, del av eiendommene gbnr. 84/1 og 519/81, Marker kommune Versjon

2 Innhold 1. Innledning Planprosess og medvirkning Varsel om oppstart Innspill til varsel om oppstart Planstatus Nasjonale og regionale føringer Kommuneplanens arealdel Beskrivelse av planområdet Eiendomsforhold Naturressurser og arealbruk Naturmangfold Trafikk Friluftsliv, nærmiljø, barn og unge Estetikk og landskapsbilde Grunnforhold og erosjonsrisiko Tekniske anlegg Kulturminner og -miljøer Beskrivelse av planforslaget Arealformål Bebyggelse og anlegg råstoffutvinning steinbrudd og masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Landbruk-, natur- og friluftsområde Særlige landskapshensyn Hensynssoner Sikringssone frisikt Fellesbestemmelser Drift- og igangsettingsplan Virkninger av planforslaget Landskapsbilde og estetikk Naturmangfold Hydrologi og forurensning Støy Støv og støvflukt Trafikksituasjon

3 7.7 Andre forhold Risiko- og sårbarhetsanalyse Oppsummering Dokumenter i saken: 1. Planbeskrivelse for detaljregulering av Uttersrud fjelltak, datert Forslag til detaljregulering Uttersrud fjelltak, datert Reguleringsbestemmelser for Uttersrud fjelltak, datert Uttersrud masseuttak i Marker Konsekvenser for utvidelse av masseuttaket, datert Masseberegning Uttersrud fjelltak, datert Støy fra masseuttak i Ørje, Marker i Østfold, datert Forsidebilde: Masseuttaket sett fra avkjøring fra fylkesveien. 3

4 1. Innledning Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for videre masseuttak som en utvidelse av eksisterende fjelltak Uttersrud i Marker kommune. Området skal benyttes til sprenging og knusing av masser slik at det blir relativt kort avstand til tilgjengelige egnede masser for veivedlikehold av lokale skogsveger i den sørøstre delen av Marker. Dagens drift har vært aktiv i flere tiår med et beskjedent gjennomsnittlig årlig uttak på ca m 3 og knusing omtrent annet hvert år. Som en oppfølging av godkjent reguleringsplan med bestemmelser skal det søkes om driftskonsesjon hos Direktoratet for mineralforvaltning. På vegne av grunneier Ole Petter Aarnes har Natur, Plan og Utvikling utarbeidet planforslaget med reguleringsplan, planbestemmelser og planbeskrivelse for Uttersrud fjelltak og ledet planarbeidet. Planområdet vist som blå ellipse, ligger sør-vest i Marker kommune, langs fv Planprosess og medvirkning 2.1 Varsel om oppstart Oppstartsmøte i saken ble avholdt Varsel om oppstart ble foretatt samtidig i Smaalenenes Avis og kommunens nettsider, og berørte overordnede myndigheter og naboer ble varslet i brev eller mail datert Frist for innspill til varselet var Innspill til varsel om oppstart Det kom 5 innspill i perioden. Oppsummering av innspillene med planfremmers kommentar er gitt nedenfor. 1. Statens vegvesen, datert De uttaler seg som vegforvalter for fv Det må reguleres inn frisiktsoner i avkjørselen fra fv Disse må reguleres som hensynssoner i plankartet og ha en tilhørende bestemmelse som ivaretar fri sikt i tråd 4

5 med Statens vegvesen sine håndbøker. Ved eventuell omlegging/inngrep av avkjørsel må det tas inn en reguleringsbestemmelse om at Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for det planlagte tiltaket som berører fv. 21. Adkomstvegen må være i så god stand at trafikken ikke fører til tilgrising av fv. 21 i form av grus eller jord, og dette kan sikres i en reguleringsbestemmelse. Planfremmers kommentar: Kulepunktet er innarbeidet i den grad det er relevant, i planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser. Eksisterende avkjørsel beholdes. 2. Fylkesmannen i Østfold, datert Fylkesmannen i Østfold uttaler seg som fagmyndighet og skal ivareta at nasjonale og vesentlige regionale interesser blir ivaretatt. Kommunen skal registrere arealendringer i KOSTRA derfor bør størrelsen på de ulike arealbruksformålene fremgår av planbeskrivelsen. De anbefaler Miljøverndepartementets temaveileder Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. De anbefaler sterkt at det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at den mest støyende virksomheten (sprenging og knusing) begrenses med tanke på tidspunkt på dagen, antall eller uker, og at dette begrenses til bestemte måneder i vinterhalvåret, f.eks. i perioden 1.nov. 1.mars. Dette av hensyn til andre interesser. Det bør utarbeides et støysonekart som viser hvor langt støyen bærer i området i driftsperioden, slik at man kan vurdere evt. avbøtende tiltak og hensyn. Det må utarbeides en igangsettingsplan som viser hvordan terrenget skal opparbeides etter at uttak er ferdig. Det bør være et mål å skjerme inngrepet fra fv. 843 ved at det settes igjen terreng og vegetasjon mot veien. Det kan kreves rekkefølgebestemmelser om opparbeiding av voll og/eller tilplanting med naturlig stedegen vegetasjon for å skjerme uttaket noe mer enn i dag. Det må i planleggingen også tas hensyn til den kartlagte naturtypen artsrik veikant, som i Miljødirektoratets Naturbase er verdisatt til svært viktig. Hydrologien i området må kartlegges. Det må anslås hvor mye vann som vil renne gjennom uttaksområdet og vurdere løsninger for avrenning av dette, og hvilken konsekvens det får for resipienten. Generelle temaer er gitt i uttalelsen, herunder: o Vurdering av krav om konsekvensutredning skal fremgå av planbeskrivelsen o Estetisk utforming o Universell utforming o Naturmangfold vurdering skal fremgå etter naturmangfoldloven o Samfunnssikkerhet og klimatilpasning, herunder overvannshåndtering o Støy retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder TA o Luftkvalitet retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520) og forurensningsforskriften 7 som fastsetter luftkvalitetskrav. Samspill mellom støy- og luftforurensning må vurderes. o Grunnforurensning forurensning i grunnen må vurderes. o Klimagassutslipp og energi Det skal tas klimahensyn gjennom gode løsninger for energiforsyning, arealbruk og transport, jf. SPR for klima- og energiplanlegging. o Kartfremstilling 5

6 Planfremmers kommentar: Kulepunktene er innarbeidet i den grad det er relevant, i planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser. 3. Norges vassdrag- og energidirektorat, Det viktigste virkemiddelet for å forebygge tap og skader fra naturfarer, er å ta tilstrekkelige hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. De viser til retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. De har lagt ved en sjekkliste til sin uttalelse. Den bør benyttes aktivt ved Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for planområdet. Tiltakshaver har ansvar for sikker utbygging, og kommunen har ansvar for å se at det ansvaret er ivaretatt. Planfremmers kommentar: Kulepunktet er innarbeidet i den grad det er relevant, i planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser. 4. Østfold fylkeskommune, datert Kommuneplanens arealdel side 21 står det at det er viktig å sikre en akseptabel etterbruk og oppnå effektiv tilbakeføring eller tilrettelegging til annen bruk. De viser til veileder for reguleringsplanlegging der det er utfyllende bestemmelser for steinbrudd, massetak m.m. Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Ulike generelle innspill: o Tiltaket må vurderes mht. miljø, landskap, friluftsliv, nærområdet for øvrig, framkommelighet, trafikksikkerhet, områdemessige virkninger og gjennomførbarhet. o Risiko- og sårbarhetsanalyse må utarbeides, jf. plan- og bygningsloven 4-3. o Formålsgrenser vegetasjonsskjerm, sikring av bruddkant, driftssoner m.m. må vises i plankartet. o Etterbruk - planen må sikre en trygg og hensiktsmessig avslutning av uttaksvirksomheten og en realistisk og hensiktsmessig etterbruk i tråd med føringer i kommuneplanen arealdel og temaveileder om masseuttak etter planog bygningsloven. o Støy støyhensyn i hht. gjeldende retningslinje T-1442 må følges. o Estetikk eksponering i landskapet. Uheldig eksponering må unngås. o Friluftsinteressene, herunder vann og vassdrag o Kulturminner: Det er ingen kjente i planområdet. De ber om at en standardtekst gitt i brevet inngår i planbestemmelsene. Planfremmers kommentar: Kulepunktet er innarbeidet i den grad det er relevant, i planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser. 5. Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet er fagmyndighet for mineralske ressurser. Det foreslåtte planområdet dekker en registrert lokalt viktig pukkressurs. DMF er generelt positive til at det reguleres for råstoffutvinning. De mener at det bør vurderes om det foreslåtte området dekker tilstrekkelig areal for framtidig drift. 6

7 Det må legges forutsigbare rammer for drifta slik at sikker og bergmessig forsvarlig uttak kan skje og ressursen utnyttes best mulig. DMF sitt råd er at det i reguleringsplanens bestemmelser ikke gis føringer som skal ivaretas i driftsplanen. Planer for drift, avslutning og istandsetting fastsettes i driftsplanen ut fra hensynet til sikker drift, og optimal utnyttelse av ressursen. Pallhøyde og hyllebredde fastsettes også i driftsplanen. Driftsplanen skal være et dynamisk dokument slik at den kan kunne justeres i tråd med justeringer for bergmessig forsvarlig drift. Det som skal fastsettes i reguleringsplan og bestemmelser må derfor ikke legge for sterke føringer for driftsplanen. Det er viktig at det i reguleringsplanen settes av tilstrekkelige arealer for forsvarlig sikring og opprydding av uttaksområdet underveis og etter endt drift. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig plass på hver side av sikringstiltaket, slik at det kan gjennomføres nødvendig tilsyn og vedlikehold. Eksempelvis 3-4 meter for å vedlikeholde gjerder og unngå trefall. Etterbruk av området: Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. De ytre rammene for etterbruk av området bør fremgå av reguleringsplanen. Det er ikke søkt driftskonsesjon etter mineralloven 43. Alt uttak av mineralske ressurser utover m 3 krever godkjent driftskonsesjon etter mineralloven før drift kan starte. Konsesjonen inkluderer godkjenning av driftsplan som skal sørge for bergfaglig forsvarlig uttak som bl.a. ivaretar hensiktsmessig drift, nødvendige sikringstiltak og opprydding etter endt drift. Mer info på Planfremmers kommentar: Kulepunktet er innarbeidet i den grad det er relevant, i planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser. 3. Planstatus 3.1 Nasjonale og regionale føringer De viktigste nasjonale og regionale føringene i planarbeidet i denne saken er: - Plan- og bygningsloven - Naturmangfoldloven - Mineralloven - Forurensningsforskriften og forurensningsloven - Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T1442/ Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag - Håndbok N100 Veg- og gateutforming, Statens vegvesen 3.2 Kommuneplanens arealdel Marker kommune og planfremmer har konkludert med at planen ikke skal saksbehandles etter Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven. Dette begrunnes med at planen i all hovedsak er i tråd med Kommuneplanens arealdel , se figur 1. Den faller verken inn under 2 eller 3 i nevnte forskrift. 7

8 Figur 1. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Det gulgrønne feltet viser P2 Pukkverk Yttersrud, med et areal på ,1 m 2. Utsnittet er hentet fra Det skal foretas en vurdering og beskrivelse av virkningene som planen kan ha for miljø og samfunn etter 4-2 og 4-3 i plan- og bygningsloven. 4. Beskrivelse av planområdet 4.1 Eiendomsforhold Deler av eiendommene gards- og bruksnr. 84/1 og 519/81 inngår i planområdet. Sistnevnte eiendom er fylkesvei 843. Den første eiendommen er del av en landbrukseiendom eid av tiltakshaver Ole Petter Aarnes. 4.2 Naturressurser og arealbruk Planområdet inngår i et større skogområde på vestsiden av Øymarksjøen i Marker. Skogområdet omfatter hovedsakelig arealer i Rakkestad, Eidsberg, Marker, Våler, Aremark og Halden. Det er helt i øst på arealet som kalles Vestfjella. Masseuttaket gir masser til vedlikehold og bygging av lokale skogsveger i samme skogområde i Markers del av området. Det er lite bebyggelse i områdene rundt. Nærmeste boligbebyggelse er Yttersrud gård, ca. 150 meter fra masseuttaket. Øvrig boligbebyggelse er ca. 500 meter fra masseuttaket. Solås hyttefelt er fra ca. 300 meter fra planområdet, og det ligger lavere i terrenget ved Øymarksjøen. Planområdet består i all hovedsak av lav skogbonitet med furu. 8

9 Planområdet vist med blå ellipse, ligger i en del av Indre Østfold der skog (grønn farge) dominerer. Kilde: NIBIO. 4.3 Naturmangfold Plantearten griseblad (Scorzonera humilis) er nær truet (NT) og registrert langs fv. 843 i planområdet. Naturtypen artsrik veikant er registrert i Miljødirektoratets database, Den ble registrert i 1999 og har verdi A, nasjonalt viktig. Den strekker seg langs sidene av fv. 843, også gjennom planområdet. Griseblad inngår i denne naturtypen. Det er ellers ikke registrert truede arter eller naturmangfold av betydning i planområdet eller i dets influensområde. 4.4 Trafikk Årlig døgntrafikk (ÅDT) på strekningen er 650, og andelen lange kjøretøy er 10%. Fartsgrensen er 80 km/t. Det er i dag en avkjørsel til masseuttaket. Det er positivt at uttaket ligger nær brukerne, dvs. de lokale skogeierne, og slik reduserer transportbehovet, jf. globale klimahensyn. 4.5 Friluftsliv, nærmiljø, barn og unge Det eksisterende masseuttaket har ingen betydning for friluftsliv, barn eller unge. Vestfjella har stor betydning regionalt som friluftsområde, men tilgrensende arealer ca. 50 meter inntil planområdet er svært lite brukt som friluftsområde. Planområdets beliggenhet gjør det mindre brukt som friluftsliv, og de nærmeste innbyggerne har store arealer i skog og ved sjø som de kan bruke. 4.6 Estetikk og landskapsbilde Planområdet ligger i svakt hellende terreng ca meter fra Øymarksjøen. Laveste kote i bunnen av masseuttaket er kote 163 m.o.h., og høyeste kote i framtidig masseuttak blir en bruddkant på 175 m.o.h. Fylkesveien er på kote 163 og litt over og under denne. Inntil dagens masseuttak er det en mindre høyde med høyeste topp ca. 200 m.o.h. Skogområdene øst for planområdet ligger ca m.o.h. Terrenget er småkupert med relativt små høydeforskjeller slik at landskapet blir litt uoversiktlig. De lave høydedragene er i hovedsak langsgående i sør-nord-retning. Landskapet består derfor av mange små lukkede «rom», der trær og busker bidrar til å gjøre landskapet lite gjennomsiktig. Både øst og vest for Øymarksjøen er det relativt flatt landskap rundt m.o.h. der Øymarksjøen danner 9

10 laveste punkt og flate i landskapet. Det er derfor lite innsyn til dagens masseuttak. Det er kun fra fylkesveien i dagens avkjørsel og arealet rett sør for denne som gir direkte innsyn til planområdet. Dagens masseuttak har derfor ingen fjernvirkning i landskapet, og nærvirkningen av masseuttaket er svært beskjeden. Innsyn i masseuttaket fra fylkesveien. Løv- og bartrær danner en skjerm mellom som i sommersesongen ytterligere vil skjerme mot innsyn. Der det ikke er foretatt masseuttak er jordbunnen relativt næringsfattig, og det er stedvis tynt humusdekke og noe berg i dagen. Vegetasjonen i feltsjiktet består av tyttebær, blåbær og røsslyng. I bunnsjiktet er det lav og mosearter. Tresjiktet domineres av furu med klyngevis fordeling, og gran og einer forekommer. Furutrærne er av ulik alder. Furuskog dominerer. 10

11 Fra planområdet er det ikke synlig bebyggelse. 4.7 Grunnforhold og erosjonsrisiko Det er fast fjell i planområdet, og det er ingen skred- eller rasfare. Bergarten i planområdet består blant annet av lagdelte bergarter av amfibolitt-type. Det er ingen erosjonsfare. 4.8 Tekniske anlegg Det er ingen tekniske anlegg i planområdet eller tilgrensende utover fylkesvei Kulturminner og -miljøer Det er ingen registrerte kulturminner i planområdet eller i dets nære omgivelser. Arkeologiske myndigheter anser at sannsynligheten for funn av slike er svært lav. 5. Beskrivelse av planforslaget 5.1 Arealformål Planområdets areal er ,5 m 2. Av dette utgjør selve fjelltaket der det kan gjøres masseuttak, hele ,3 m 2, se tabell 1. Tabell 1. Oversikt arealformål og areal. Arealformål Areal, m 2 Masseuttak og steinbrudd 13806,345 Veg 1583,348 Annen veggrunn - Grøntareal 1930,526 LNF - Særlige landskapshensyn 6284,282 Totalt 23604, Bebyggelse og anlegg råstoffutvinning steinbrudd og masseuttak Innenfor arealet som er innenfor formål steinbrudd/masseuttak, kan det foretas uttak, transport, knusing og lagring av stein. Inngrepene skal ikke skje under dagens kotenivå i masseuttaket. Masseberegning utført av Heggelien Oppmåling viser at maksimal mengde masser som kan tas ut ned til kote 164, er m 3. 11

12 Kote 163 er laveste kote i masseuttaket, og det er markert med stiplet linje. I bestemmelsene fremkommer at drift skal skje i henhold til driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning, og støy fra virksomheten skal ligge innenfor rammer i forurensningsloven og forurensingsforskriften. Gjeldende grenseverdier for gul støysone for utendørs aktivitet for masseuttak er tatt med i planbestemmelsene, og de vil være relevante utenfor feltet steinbrudd/masseuttak. Sprenging og knusing kan foretas inntil 5 hverdager i året kl , jf. planbestemmelsene. Utover dette skal sprenging og knusing begrenses til hverdager kl i månedene september mars. Det skal tilstrebes å gjennomføre sprenging og knusing innenfor en periode på maksimum tre uker hvert år, og det vil også være mest praktisk ved knusing av ca m 3 per år. Sannsynligvis vil knusing i praksis skje hvert annet år. I bestemmelsene fremgår at arealet mot fylkesveien skal sprenges i avsluttende fase av driftsperioden siden bergveggen demper støy mot omgivelsene. Etter endt driftsperiode skal arealene tilbakeføres til skogbruksformål. Det skal beplantes med furu. 12

13 Kote 163 er markert med stiplet linje nord i planområdet. Veien og deler av areal regulert til Grøntareal og Særlige landskaphensyn er delvis på denne koten. Denne bergveggen mot fylkesveien skjermer omgivelsene mot støy ved drift og skjermer mot innsyn. Å redusere denne er siste etappen i driftsperioden. 13

14 Bakgrunnskartet er plankartet. De to mørkere grønne feltene markerer t.v. fase II og t.h. fase III. Det rosa feltet i mellom viser fase I, dvs. der det skal tas først. Den røde streken viser kote 164. Feltet for «Særlige landskapshensyn» er markert IV i syd fordi det skal skråsprenges i kanten for terrengtilpasning, hvilket er siste fase i driftsperioden. 5.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Fylkesvei 843 er regulert i henhold dagens vei. Avkjørsel i plankartet er som dagens avkjørsel, dvs. den eksisterende avkjørsel beholdes Annen veggrunn grøntareal Fylkesvei 843 er regulert i henhold dagens vei. Avkjørsel i plankartet er som dagens avkjørsel, dvs. den eksisterende avkjørsel beholdes. 14

15 5.4 Landbruk-, natur- og friluftsområde Særlige landskapshensyn Bestemmelsene og plankart sikrer at det i et areal rundt hele masseuttaksområdet skal sikres en sammenhengende vegetasjonsskjerm med i hovedsak naturlig foryngelse. Feltet er 14 meter på det smaleste, og 60 meter på det bredeste. Mot bergveggen delvis utenfor planområdet i vest vil det være naturlig å ha en driftsveg delvis innenfor feltet steinbrudd/masseuttak mens det andre steder ut fra bredde og terreng vil være naturlig å ha den i feltet Særlige landskapshensyn. Siden masseuttaket er lite og lavt, er det i bestemmelsene gitt tillatelse til å sprenge noe masser for å tilpasse terrenget mellom uttaksområdet og omkringliggende terreng i sør og sørøst. Det vil gjøre at det ikke blir så skarpe bruddkanter fordi sprengingen kan være noe skråstilt i dette arealet. Mot fylkesveien er det ikke tillatt å sprenge i denne sonen. 5.5 Hensynssoner Sikringssone frisikt Det er regulert inn en frisiktsone på 10x105 meter. Dette er innenfor kravene satt i Håndbok N100 Veg- og gateutforming fra Statens vegvesen. I bestemmelsene fremkommer at det ikke skal være sikthindrede elementer over 0,5 meter målt fra tilstøtende vegers nivå. 5.6 Fellesbestemmelser I fellesbestemmelsene er det gitt en generell bestemmelse om varsling og stans i arbeidet ved funn av automatisk fredede kulturminner: «Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf lov om kulturminner av 9. juli 1978 nr. 50 (Kulturminneloven) 8.» 6. Drift- og igangsettingsplan I planbestemmelsene settes det krav om driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. En driftsplan må inneholde et minimum av temaer. Uttaksområdet og volum Uttaksområdet er definert ved feltet regulert til steinbrudd/masseuttak i godkjent reguleringsplan for Uttersrud fjelltak. Totalt areal regulert til dette er 13,8 dekar, og uttaksvolum er beregnet til maksimum m 3. Volumet antas å bli noe redusert for å sikre en terrengtilpasning ved endt uttak. Noe av det skal gjennomføres som skråstilt sprenging. Sikring av arealet Uttaksområdet skal ha sikringsgjerde på toppen av bruddkantene der de overstiger 1,5 meter. Masseuttaket skal være tilstrekkelig skiltet og merket. Sprenging og knusing Sprenging kan skje på hverdager inntil fem dager i året. Utover dette kan sprenging og knusing kun skje i tidsrommet kl på hverdager i månedene fra og med september til og med mars. Det skal tilstrebes sprenging og knusing i en periode på 15

16 maksimum tre uker hvert år. Sprenging og knusing skal utføres av fagkyndig personell. Plassering av knuseverk skal ta hensyn til støyspredning. Bunnen av feltet steinbrudd/masseuttak skal ikke være lavere enn dagens terrengnivå 163,5-164 m.o.h. Transport Det kan være uttransport alle hverdager Lørdager kan uttransport kun skje i tidsrommet Total driftstid Det planlagte uttaket per år er ca m 3, og driftstiden vil da bli ca. 33 år. Uttaket vil variere noe etter etterspørsel, men det antas ikke at uttaket per år vil overstige m 3. Igangsetting og tilbakeføring til skog og skogbruk Ved avslutning av uttaket skal alle midlertidige bygg og anlegg for drift fjernes. Alle paller skal skråsprenges så langt mulig for terrengtilpasning og tilføres et lag på minimum 0,5 meter vekstmasse. Vekstmassene skal være stedegne masser uten frø eller plantedeler av fremmede plantearter. Øvre bruddkanter skal skråsprenges for å oppnå en avrunding på toppen innenfor feltet steinbrudd/masseuttak, og noe av denne avrundingen kan mot sør skje i feltet Særlige landskapshensyn. Senest to år etter avsluttet drift skal uttaksområdet tilbakeføres som beskrevet over, og arealene skal revegeteres med planting av furu. 7. Virkninger av planforslaget 7.1 Landskapsbilde og estetikk Landskapet er beskrevet i kapittel 4.6. En av konklusjonene der er at dagens masseuttak ikke har noen fjernvirkning. Nærvirkningen i landskapet er først og fremst begrenset til innsyn fra avkjørsel fra fylkesvei 843. En utvidelse av dagens masseuttak sørover vil ikke få landskapsmessige konsekvenser for innsyn i form av fjernvirkning. Sonen langs fylkesveien er viktig å beholde som vist i plankartet, for særlige landskapshensyn og grøntareal mot fylkesveien. Selv om det blir uttak i masseuttaksområdet mot arealformålsgrensen for Særlige landskapshensyn vil nevnte sone og sone Grøntareal sikre 1-7 meters høyde mellom uttaksområdet og fylkesveien. Sonen vil være lavest nær dagens avkjørsel, og den vil være minimum ca. 22 meter fra regulert vei. Det er viktig å beholde en bergvegg som beholder dagens hydrologi, dvs. stenger direkte avrenning fra uttaksområdet til nye områder. Det er beskrevet i planbestemmelsene at arealet mot fylkesveien skal sprenges i avsluttende fase av driftsperioden. Det vil sikre demping av støy og dempe landskapsvirkning ved innsyn. Etter endt uttak skal uttaksområdet tilbakeføres til skogbruksformål og beplantes med furu, hvilket vil sikre en landskapstilpasning til skogområdene rundt. 16

17 Haug med knuste masser er med å dempe innsyn i uttaket. Det reduserer uttakets nærvirkning av uttaket. Det samme gjør lauvtrærne langs fylkesveien. Ved masseberegning er det flate partiet i eksisterende masseuttak som det er tenkt at det øvrige arealet skal sprenges ned til. For Uttersrud utgjør det kote 164 m.o.h. Beregningen er gjort inntil ytre arealformålsgrensen for steinbrudd/masseuttak, hvilket gir et maksimalt anslag på hvor mye masser som kan tas ut som følge av reguleringsplanen. Beregning utført av Heggelien Oppmåling viser at framtidig uttak maksimalt er ca m 3. Det vil gi en driftsperiode på over 30 år med årlig uttak 1500 m 3. Tiltaket er innenfor nedbørsfeltet for Haldenvassdraget som er et varig vernet vassdrag. Det er ca. 550 meter fra Øymarksjøen, og det er ikke synlig fra sjøen. Ingen bekker eller elver renner gjennom planområdet eller i synsvidde fra dette. Tiltaket er ikke i strid med Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. 17

18 Masseberegningen tar utgangspunkt i kote 164 innenfor arealformål steinbrudd/masseuttak. Det øvrige arealet innenfor nevnte arealformål skal sprenges ned til samme kote. 7.2 Naturmangfold Konsekvenser for naturmangfold er vurdert etter naturmangfold og naturmangfoldloven (nml) Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av konsekvenser som følge av tiltaket, er og rapporten «Uttersrud fjelltak i Marker Konsekvenser ved utvidelse av masseuttaket». De viser artsrik kantvegetasjon langs fylkesveiens vestre side, og det inngår i planområdet. Den rødlistede plantearten griseblad (Scorzonera humilis) har status som Nær truet (NT), og den finnes med få unntak kun i Østfold. Det ble registrert ca. 60 andre arter av karplanter i den samme veigrøfta på en 200 meter lang strekning hvor veigrøfta med dreneringsvann fra masseuttaket følger fylkesveien. Den litt sjeldne kulturlandskapsarten blåfjær (Polygala vulgaris) ble også påvist. De øvrige plantene og mosene er ikke uvanlige i distriktet. Føre-var-prinsippet anses å være hensyntatt gjennom fagbiologisk vurdering i rapport og vurdering av konsekvenser i planbeskrivelsen. Der fremkommer blant annet at det er svært lav sannsynlighet for at tiltaket vil påvirke den artsrike vegetasjonen i veigrøfta negativt. Plankart og bestemmelser viser at noe av bergveggen mellom fylkesvei/veigrøft og masseuttaket vil bli beholdt i sone Landbruk-, natur- og friluftsformål Særlige landskapshensyn. Det vil sørge for at avrenning fortsatt går de kanalene som i dagens situasjon, hvilket vil sikre naturlig filtrering i grunnen og oppløsning av næringsstoffer. Økosystemtilnærming og samlet belastning er foretatt og vurdert. Området er lite bebygd, og det er begrensede og få andre forurensningskilder. Dagens situasjon har vart i flere tiår, og den planlagte drifta anses ikke å endre denne situasjonen. 18

19 Tiltakshaver må følge plankart og bestemmelser og vil også bli gitt driftsvilkår ved driftskonsesjon. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder skal følges. Det er lav sannsynlighet for miljøforringelse, og vanlige avbøtende og forebyggende tiltak for å hindre og eventuell forurensning skal betales av tiltakshaver. 7.3 Hydrologi og forurensning Det er en veigrøft langs fylkesveien tilgrensende masseuttaket. Rapport «Uttersrud fjelltak i Marker Konsekvenser ved utvidelse av masseuttaket» beskriver avrenningen fra masseuttaket med tilnærmet nøytral ph, ingen toksiske grunnstoffer og forbindelser og høyt innhold av kalsium. Det er ikke rimelig å tro ut fra målingene som er foretatt, at det vil være vesentlige mengder tungmetaller. Innholdet av aluminium målt i vanndam i selve masseuttaket og avløpsvannet fra uttaket, viser lave brøkdeler av aluminium sammenlignet med grenseverdier for drikkevann. Nedbørsvannet løser opp betydelige mengder mineraler når det filtreres gjennom bunnen av masseuttaket. Avrenningen til veigrøften langs fylkesveien begunstiger den artsrike vegetasjonen langs fylkesveien. Utvidelsen av masseuttaket anses ikke å kunne endre dette forholdet i negativ retning. Nitrogenavrenning fra sprengstoff er vurdert som forurensningskilde, men det anes at den vil være så liten og uten betydning. 7.4 Støy Støymålingene er utført av Norsk Forening Mot Støy. Resultatene gitt i rapport Støy fra masseuttak i Ørje, Marker i Østfold, datert , viser at støynivåene ikke overskrider grenseverdiene gitt i retningslinje T-1442/2012. Støy ved boliger kan registreres utendørs ved knusing, men støynivåene ligger under tillatte maksimumsverdier både som gjennomsnitt over driftsdøgnet på ni timer eller som gjennomsnitt over hele døgnet. 7.5 Støv og støvflukt Rapport «Uttersrud fjelltak i Marker Konsekvenser ved utvidelse av masseuttaket» beskriver som følge av begrenset uttak og noe kalkholdige bergarter, at det ikke er sannsynlig med vesentlig skade på vegetasjon eller annet i området. 7.6 Trafikksituasjon Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser vil ikke medføre økt trafikkmengde utover dagens nivå. Med et så begrenset uttak over flere tiår som tiltaket omfatter, vil trafikk ut og inn av uttaket ikke forekomme de fleste dagene i året. Trafikkmengden anslås til maksimalt ca. 50 ut- og innkjøringer til området per år. Det er en positiv konsekvens at masseuttaket ligger innenfor 1-1,5 mil fra de som benytter massene på sin landbrukseiendom. 7.7 Andre forhold Barn og unge blir ikke berørt av tiltaket. Utøvelse av friluftsliv blir ikke hindret utover området for masseuttak og sikringen på bruddkant. Verdien av arealet for friluftsliv er svært lav siden det er svært lite brukt. Det er store milevise alternative skogsområder som kan brukes for friluftsliv utenfor planområdet. Støy i driftsperioder kan påvirke muligheten for og 19

20 gleden av friluftsliv for de som eventuelt vil bruke nærområdet, men perioden for sprengning og knusing er begrenset og fastsatt utenfor sommersesongen og to av vårmånedene. Perioden for knusing er også begrenset i bestemmelsene. 7.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhet er vurdert etter veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnsverdier som liv og helse, stabilitet, natur og miljø, og materielle verdier er vurdert. Det er foretatt en forenklet analyse av eventuelle uønskede hendelser siden årsaker, sannsynlighet og konsekvenser er relativt beskjedne. Tiltak er identifisert og beskrevet. Følgende faktorer kan påvirke samfunnsverdiene: 1. Lekkasje fra oljeprodukter Eventuelle ulykker som lekkasje av oljeprodukter fra maskiner, kan medføre negative konsekvenser for omgivelsene. Slike lekkasjer i uttaket vil bli filtrert gjennom betydelige masser før de når veigrøft og annet, slik at den negative konsekvensen vil bli redusert. Sannsynlighet for at slike ulykker oppstår er svært lav ved normale sikkerhets- og arbeidsrutiner. Ved så begrenset drift som i dette tiltaket, er sannsynligheten ytterligere begrenset. Lekkasjene vil utgjøre begrensede mengder, og konsekvensen vil bli redusert som følge av naturlige barrierer. Normale sikkerhets- og arbeidsrutiner må følges for å unngå slike ulykker. Normale varslingsrutiner må følges, og beredskap bør følges opp i driftsplan. 2. Støy Støy er begrenset til svært få og korte perioder knyttet til knusing av masser. Det er svært liten bebyggelse rundt masseuttaket, og de blir ikke berørt innendørs eller utendørs over gjeldende grenseverdier. For å sikre dette under driftsperioden må bergveggen mot fylkesveien innenfor arealformål steinbrudd/masseuttak tas ut sist av uttaket. 3. Støv og avrenning Støv og avrenning er svært begrenset. Mye naturlig oppløsning forekommer. Kalkholdig og ganske næringsrik avrenning fra uttaket påvirker ikke omgivelsene negativt. 4. Forurensning på natur og miljø Natur og miljø får ikke langtidsskader som følge av planlagt drift i uttaket. Det må tas hensyn til den artsrike vegetasjonen langs fylkesveien ved at jordmasser og vegetasjon der ikke flyttes. Den ytre bergveggen mot fylkesveien må bestå innenfor arealformål landbruk særlige landskapshensyn. Bergveggen mot fylkesveien innenfor arealformål steinbrudd/masseuttak er det partiet som må sprenges og knuses til slutt i driftsperioden av uttaket. Andre årsaker som er vurdert ifht. konsekvenser for sårbarhet og sikkerhet: - Trafikkmengde og -type vil ikke bli endret som følge av fortsatt drift. Det forventes ikke negative konsekvenser for omgivelsene som følge av trafikk ut og inn av uttaket. 20

21 7.8 Oppsummering Konsekvensene av fortsatt drift av masseuttaket er svært begrensede som følge av tiltaket slik det fremkommer i reguleringsplan med tilhørende bestemmelser. Tiltaket innebærer lav konfliktgrad med andre interesser. Hensyn er innarbeidet i plankart og bestemmelser, og blant de viktigste er at en del av bergveggen minimum 3-4 meters høyde beholdes mot fv