DETALJREGULERING FOR JØRNEHAUGEN FJELLTAK, del av eiendommene gbnr. 3/12 og 519/17,

Transkript

1 NATUR, PLAN OG UTVIKLING PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING FOR JØRNEHAUGEN FJELLTAK, del av eiendommene gbnr. 3/12 og 519/17, Marker kommune PlanID Versjon

2 Innhold 1. Innledning Planprosess og medvirkning Varsel om oppstart Innspill til varsel om oppstart Høring og offentlig ettersyn Planstatus Nasjonale og regionale føringer Kommuneplanens arealdel Forholdet til krav om konsekvensutredning Beskrivelse av planområdet Eiendomsforhold Naturressurser og arealbruk Naturmangfold og vassdrag Trafikk Friluftsliv, nærmiljø, barn og unge Estetikk og landskapsbilde Grunnforhold og erosjonsrisiko Tekniske anlegg Kulturminner og -miljøer Beskrivelse av planforslaget Arealformål og hensikt med planen Bebyggelse og anlegg råstoffutvinning steinbrudd og masseuttak Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Annen veggrunn Tekniske anlegg Landbruk-, natur- og friluftsområde Særlige landskapshensyn Hensynssoner Sikringssone frisikt Fellesbestemmelser Om driftsplan Virkninger av planforslaget Landskapsbilde og estetikk Naturmangfold Hydrologi og forurensning Støy Støv og støvflukt

3 7.6 Trafikksituasjon Andre forhold Risiko- og sårbarhetsanalyse Vurdering av konsekvenser etter KU-metodikk Dokumenter i saken: 1. Planbeskrivelse for detaljregulering av Jørnehaugen fjelltak, datert Detaljregulering Jørnehaugen fjelltak, datert Reguleringsbestemmelser for Jørnehaugen fjelltak, datert Jørnehaugen masseuttak i Marker Konsekvenser for utvidelse av masseuttaket, datert Masseberegning Jørnehaugen fjelltak, datert Jørnehaugen masseuttak Støy fra virksomhet masseuttak, datert a) Terrengprofiler Jørnehaugen, datert b) Terrengsnitt Jørnehaugen, datert Oppsummering av uttalelser og offentlig ettersyn Jørnehaugen fjelltak, datert Forsidebilde: Sorteringsverk og anleggsmaskin i bruddet. Bildet er tatt fra nord mot sør. 3

4 1. Innledning Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for videre masseuttak som en utvidelse av eksisterende fjelltak på eiendom gbnr. 3/12 i Marker kommune. Området skal benyttes til sprenging av masser og knusing av de samme massene. Innenfor området vil det bli tillatt mellomlagring av de stedegne massene. Det eksisterende masseuttaket ble etablert på 1960-tallet av Statens vegvesen for bygging av fylkesvei 21. Tiltakshaver antar at Statens vegvesen tok ut ca m 3 fjellmasse da de drev det. Arealet ble da det ble etablert, ekspropriert fra grunneier. I 2005 ble det samme arealet tilbakeført til grunneier slik at det igjen er en del av den opprinnelige eiendommen. Siden 2005 har uttaket blitt driftet av Gunnar Dahl AS. Det drives nå av Gunnar Dahl AS og Jan Erik Dahl AS i samarbeid. Begge firmaenes virksomhet er å tilby tjenester med mobilt knuseverk i masseuttak over deler av Østlandet ved siden av drift i mindre skala i eget uttak på Jørnehaugen. Hovedandelen av massene i Jørnehaugen fjelltak skal dekke lokalt behov til veibygging og veivedlikehold på omkringliggende landbrukseiendommer. En mindre andel av den knuste massen har blitt solgt til eksterne for hage og oppkjørsel. Det har de siste ca. 15 årene blitt tatt ut ca m 3 fjellmasse som har blitt knust til ca m 3 ferdig masse. Driverne anser at et unntak på m 3 per år er påregnelig i framtiden siden andelen kommersielt salg økes til ca. 50%. Etter endt drift og uttak vil arealet bli tilbakeført til landbruksformål. Natur, Plan og Utvikling har ledet planarbeidet og utarbeidet reguleringsplan, planbestemmelser og øvrige plandokumenter for Jørnehaugen fjelltak. Det er skog dominert av furu på lavere boniteter som eksisterende masseuttak der det er ønsket utvidelse. 4

5 2. Planprosess og medvirkning 2.1 Varsel om oppstart Oppstartsmøte i saken ble avholdt Varsel om oppstart ble foretatt samtidig i Smaalenenes Avis og kommunens nettsider, og berørte overordnede myndigheter og naboer ble varslet i brev eller mail datert Frist for innspill til varselet Innspill til varsel om oppstart Det kom 5 innspill i innspillsperioden. De er oppsummert nedenfor med planfremmers kommentar. 1. Statens vegvesen, datert De uttaler seg som statlig fagorgan med sektoransvar på vegne av Samferdselsdepartementet og som vegforvalter for fv. 21 for Østfold fylkeskommune. De ønsker utvidet vurdering om behovet for konsekvensutredning. Det bør reguleres inn frisiktsoner i avkjørselen fra fv. 21. Disse må reguleres som hensynssoner i plankartet og ha en tilhørende bestemmelse som ivaretar fri sikt i tråd med Statens vegvesen sine håndbøker. Ved eventuell omlegging/inngrep av avkjørsel må det tas inn en reguleringsbestemmelse om at Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for det planlagte tiltaket som berører fv. 21. Adkomstvegen må være i så god stand at trafikken ikke fører til tilgrising av fv. 21 i form av grus eller jord, og dette kan sikres i en reguleringsbestemmelse. Planfremmers kommentar: Behovet for konsekvensutredning er vurdert i varselbrevet, og det fremgår også av planbeskrivelsen kap Det er dekar utvidelse av arealet i fht. det avsatte arealet i kommuneplanens arealdel. En del av dette vil bli regulert i tråd med kommuneplanens arealdel, og det er ytterkanter av planområdet som blir regulert til LNF-område. I tillegg har ikke eksisterende avkjørsel fra fylkesvei 21 blitt med i det avsatte arealet i kommuneplanens arealdel, men det inngår da i det «utvidede» arealet på ca. 17 dekar. Videre har Marker kommune godkjent reguleringsplaner for to andre fjelltak de siste tre årene. Ingen av dem er konsekvensutredet, og det ene medfører atskillig høyere uttak og areal enn Jørnehaugen. Kun sistnevnte fjelltak skal i hovedsak ikke ha uttak for salg, men det skal dekke behov for bygging og vedlikehold av lokale skogsveger til bruk i landbruksdrift. I siste kapittel i vurdering av konsekvenser brukes KU-metodikk for å vurdere konsekvensene, inkl. en syvdelt skala for å sammenligne med null-alternativet. Siste kulepunkt er innarbeidet i planforslaget. 2. Fylkesmannen i Østfold, datert Fylkesmannen i Østfold uttaler seg som fagmyndighet og skal ivareta at nasjonale og vesentlige regionale interesser blir ivaretatt. Kommunen skal registrere arealendringer i KOSTRA derfor bør størrelsen på de ulike arealbruksformålene fremgår av planbeskrivelsen. De anbefaler Miljøverndepartementets temaveileder Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven. De anbefaler sterkt at det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om at den mest støyende virksomheten (sprenging og knusing) begrenses med tanke på tidspunkt på dagen, antall eller uker, og at dette begrenses til bestemte måneder i vinterhalvåret, f.eks. i perioden 1.nov. 1.mars. Dette av hensyn til andre interesser. 5

6 Det bør utarbeides et støysonekart som viser hvor langt støyen bærer i området i driftsperioden, slik at man kan vurdere evt. avbøtende tiltak og hensyn. Det må utarbeides en igangsettingsplan som viser hvordan terrenget skal opparbeides etter at uttak er ferdig. Det bør være et mål å skjerme inngrepet fra fv. 21 ved at det settes igjen terreng og vegetasjon mot veien. Det kan kreves rekkefølgebestemmelser om opparbeiding av voll og/eller tilplanting med naturlig stedegen vegetasjon for å skjerme uttaket noe mer enn i dag. Hydrologien i området må kartlegges. Det må anslås hvor mye vann som vil renne gjennom uttaksområdet og vurdere løsninger for avrenning av dette, og hvilken konsekvens det får for resipienten. Generelle temaer er gitt i uttalelsen, herunder: o Vurdering av krav om konsekvensutredning skal fremgå av planbeskrivelsen o Estetisk utforming o Universell utforming o Naturmangfold vurdering skal fremgå etter naturmangfoldloven o Samfunnssikkerhet og klimatilpasning, herunder overvannshåndtering o Støy retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging og tilhørende veileder TA o Luftkvalitet retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520) og forurensningsforskriften 7 som fastsetter luftkvalitetskrav. Samspill mellom støy- og luftforurensning må vurderes. o Grunnforurensning forurensning i grunnen må vurderes. o Klimagassutslipp og energi Det skal tas klimahensyn gjennom gode løsninger for energiforsyning, arealbruk og transport, jf. SPR for klima- og energiplanlegging. o Kartfremstilling Planfremmers kommentar: Kulepunktene er i all hovedsak innarbeidet og hensyntatt i plandokumentene. 3. Norges vassdrag- og energidirektorat, Det viktigste virkemiddelet for å forebygge tap og skader fra naturfarer, er å ta tilstrekkelige hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. De viser til retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar. De har lagt ved en sjekkliste til sin uttalelse. Den bør benyttes aktivt ved Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for planområdet. Tiltakshaver har ansvar for sikker utbygging, og som kommunen har ansvar for å se at det ansvaret er ivaretatt. Planfremmers kommentar: ROS-analyse er utarbeidet. Det er ikke påregnelig med flomfare. Skred/ras er tatt hensyn til, og berggrunnen består mye av hard feltspat og kvarts. 4. Østfold fylkeskommune, datert Krav om konsekvensutredninger skal sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelse av planer. Fylkeskommunen mener det må en grundig faglig vurdering til. De er usikre på om forslagsstiller har vurdert tiltaket etter KUforskriftens 3, og de ønsker en tydeliggjøring av dette. De mener at det uansett bør gjøres rede for tidligere konsekvensutredninger. Konsekvenser og avbøtende tiltak må 6

7 beskrives i planbeskrivelsen. Hvilke natur- og friluftsverdier finnes i området? Hvordan kan tiltaket gjøre minst mulig skade? Hva er tiltakets influensområde? De samlede virkningene av planen sett i forhold til andre planlagte, og eksisterende planer, må vurderes. Kommuneplanens arealdel side 21 står det at det er viktig å sikre en akseptabel etterbruk og oppnå effektiv tilbakeføring eller tilrettelegging til annen bruk. De viser til veileder for reguleringsplanlegging der det er utfyllende bestemmelser for steinbrudd, massetak m.m. Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Ulike generelle innspill: o Tiltaket må vurderes mht. miljø, landskap, friluftsliv, nærområdet for øvrig, framkommelighet, trafikksikkerhet, områdemessige virkninger og gjennomførbarhet. o Risiko- og sårbarhetsanalyse må utarbeides, jf. plan- og bygningsloven 4-3. o Om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn må også vurderes ifht. grustaket øst for planområdet. Hvor nært ligger grustaket, hva er den samlede virkningen og den totale belastningen i området? o Knuseverk: Driftstider må beskrives. Skal det knuses? o Formålsgrenser vegetasjonsskjerm, sikring av bruddkant, driftssoner m.m. må vises i plankartet. o Etterbruk -planen må sikre en trygg og hensiktsmessig avslutning av uttaksvirksomheten og en realistisk og hensiktsmessig etterbruk i tråd med kommuneplanens arealdel føringer og temaveileder om masseuttak etter planog bygningsloven. o Støy støyhensyn i hht. gjeldende retningslinje T-1442 må følges. o Transport hvilket geografisk område skal dekkes av uttak av masser? Det må gjøres rede for plassering av uttaket. o Estetikk eksponering i landskapet. Uheldig eksponering må unngås. o Friluftsinteressene, herunder vann og vassdrag o Kulturminner: Det er ingen kjente i planområdet. De ber om at en standardtekst gitt i brevet inngår i planbestemmelsene. Planfremmers kommentar: Kulepunktene er innarbeidet i planbeskrivelsen, plankart og planbestemmelsene der det er relevant. Grustaket øst for fjelltaket er avsluttet og ikke lenger i drift. Innsyn i fjelltaket er vurdert og hensyntatt for å dempe samlet virkning av masseuttakene. Innsyn i fjelltaket er ganske begrenset. Vedr. konsekvensutredning: Vurdering etter Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven fremgår av kapittel 3.3 i planbeskrivelsen. Det er utarbeidet egen fagrapport om naturmangfold, hydrologi og avrenning. Det er videre utarbeidet støysonekart, masseberegning og landskapsanalyse. Det er innarbeidet en vurdering av konsekvenser etter kjent KU-metodikk i planbeskrivelsen kapittel 7.9, og behovet for KU er vurdert i kapittel 3.3. Planbeskrivelsen kapittel 7 gir etter planfremmers syn tilstrekkelige opplysninger for å vurdere saken. 5. Direktoratet for mineralforvaltning Direktoratet er fagmyndighet for mineralske ressurser. Det foreslåtte planområdet dekker en registrert lokalt viktig pukkressurs. DMF er generelt positive til at det reguleres for råstoffutvinning. De mener at det bør vurderes om det foreslåtte området dekker tilstrekkelig areal for framtidig drift. De mener at det vil være et samfunnsgode 7

8 å kunne fullstendig utnytte uttaksområdet på Jørnehaugen fremfor å etablere et nytt uttak et annet sted. Det må legges forutsigbare rammer for drifta slik at sikker og bergmessig forsvarlig uttak kan skje og ressursen utnyttes best mulig. DMF sitt råd er at det i reguleringsplanens bestemmelser ikke gis føringer som skal ivaretas i driftsplanen. Planer for drift, avslutning og istandsetting fastsettes i driftsplanen ut fra hensynet til sikker drift, og optimal utnyttelse av ressursen. Pallhøyde og hyllebredde fastsettes også i driftsplanen. Driftsplanen skal være et dynamisk dokument slik at den kan kunne justeres i tråd med justeringer for bergmessig forsvarlig drift. Det som skal fastsettes i reguleringsplan og bestemmelser må derfor ikke legge for sterke føringer for driftsplanen. Det er viktig at det i reguleringsplanen settes av tilstrekkelige arealer for forsvarlig sikring og opprydding av uttaksområdet underveis og etter endt drift. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig plass på hver side av sikringstiltaket, slik at det kan gjennomføres nødvendig tilsyn og vedlikehold. Eksempelvis 3-4 meter for å vedlikeholde gjerder og unngå trefall. Etterbruk av området: Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. Det er ikke søkt driftskonsesjon etter mineralloven 43. Alt uttak av mineralske ressurser utover m 3 krever godkjent driftskonsesjon etter mineralloven før drift kan starte. Konsesjonen inkluderer godkjenning av driftsplan som skal sørge for bergfaglig forsvarlig uttak som bl.a. ivaretar hensiktsmessig drift, nødvendige sikringstiltak og opprydding etter endt drift. Mer info på Planfremmers kommentar: Kulepunktene er innarbeidet i plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse der det er relevant. Noen av hensynene skal innarbeides i driftsplan. 2.3 Høring og offentlig ettersyn Plan- og miljøutvalget i Marker kommune vedtok i møte å legge planforslag med tilhørende dokumenter ut på høring og offentlig ettersyn. Frist for uttalelse var Det kom fem uttalelser, og de er gjengitt i eget vedlegg. 8

9 3. Planstatus 3.1 Nasjonale og regionale føringer De viktigste nasjonale og regionale føringene i planarbeidet i saken er: - Plan og bygningsloven - Naturmangfoldloven - Mineralloven - Forurensingsloven og forurensingsforskriften - Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/ Håndbok N100 Veg- og gateutforming, Staten vegvesen - Temaveileder Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven, Direktoratet for mineralforvaltning - Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag - Vannressursloven 3.2 Kommuneplanens arealdel Kommunens føringer for masseuttak og planområdet er gitt i Kommuneplanens arealdel Marker kommune I plankartet fremgår masseuttaket, se figur nedenfor og kap. 3.3 I planbeskrivelsen er det gitt føringer og omtale av masseuttakene, men det ikke er gitt bestemmelser for masseuttak/råstoffutvinning. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel for Marker Masseuttaket fremkommer i grått. 3.3 Forholdet til krav om konsekvensutredning Areal for masseuttak er avsatt i Kommuneplanens arealdel , se figur 1. Arealet som er avsatt dekker 27,3611 dekar ifølge innsynsløsningen for planer i Marker kommune, og av dette vil ca. 1,5 dekar i vest ikke være omfattet av planen. Med den eksisterende kjøreveg og avkjørsel fra fv. 21 dekker dette ca. 30,4 dekar. Det er lagt opp til en utvidelse utover dette med nesten 17 dekar der 7,4 dekar skal sikre grøntarealer/landbruksformål i tråd med 9

10 kommuneplanens arealdel. Utvidelsen vil være mot nord og nordøst for å sikre masser for uttak og sikre en bedre landskapstilpasning etter endt drift. Reguleringsplanens arealavgrensning er i hovedtrekk innenfor de rammene som er gitt i overordnet arealplan, både formål og arealavgrensning. Behovet for konsekvensutredning er vurdert etter 2 i Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven, og det er funnet at tiltaket ikke er blant planer som alltid skal konsekvensutredes. Masseuttaket er langt under 200 dekar, og samlet uttak er langt under 2 mill. m 3, jf. vedlegg I i forskriften. I hht. Veiledningsnotat Planprogram og konsekvensutredning ved reguleringsplaner (kommentarutgave), revidert , side 2 og 3 er det rom for «..mindre endringer fra overordnet plan i reguleringsplanen uten at planen må behandles etter forskriften. Hva som menes med mindre endringer må vurderes konkret i den enkelte sak med utgangspunkt i mulige virkninger.» Endringene i fht. overordnet plan er ca. 14 dekar utvidet areal, og virkningene av framtidig uttak er mindre tatt i betraktning at det er et eksisterende masseuttak der det har vært tatt ut over m 3 fjellmasse de siste år. Det samlede uttaket er under eller nær m 3. Det er ikke kjente konflikter med viktige brukerinteresser. Planfremmer anser at det ikke er vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn som følge av framtidig drift, jf. 3 i Forskrift om konsekvensutredninger, av Det utvidede arealet gir rom for mer naturlige terrengformasjoner ved endt drift, og skråstilt sprenging vil bli tilpasset naturlig terreng i omgivelsene. Utvidelsen av arealet utover arealet avsatt i kommuneplanens arealdel, innehar svært få konflikter med andre interesser og verdier. Marker kommune og planfremmer har konkludert med at planen ikke skal saksbehandles etter Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Det lilla feltet viser «P1 Nåværende masseuttak», med et areal på ,1 m 2. Utsnittet er hentet fra Det skal foretas en vurdering og beskrivelse av virkningene som planen kan ha for miljø og samfunn etter 4-2 og 4-3 i plan- og bygningsloven. Som følge av dette har planfremmer fått utarbeidet følgende utredninger, illustrasjoner og beregninger i saken: 10

11 - Naturmangfoldrapport med beskrivelse av hydrologi og evt. forurensning til vassdrag - Støyvurdering med støysonekart - Masseberegning - Tverrsnitt av terreng ved endt uttak I tillegg er det i planbeskrivelsen beskrevet virkninger på landskap, støv, trafikk, risiko og sårbarhet forhold m.m. Planfremmer har valgt å bruke tilnærmet metodikk som for konsekvensutredninger gitt i Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014), fra Statens Vegvesen. Det medfører at det er brukt en skala for konsekvensvurdering av hvert tema i kapittel 7.9. Jørnehaugen fjelltak er et eksisterende fjelltak der det siden 1960-tallet trolig er tatt ut over m 3. De høyeste bruddkantene er ca. 20 meter. 11

12 4. Beskrivelse av planområdet 4.1 Eiendomsforhold Eiendom gbnr. 3/25 eies av Andreas Jaavall. Eiendom gbnr. 519/17 eies av Østfold fylkeskommune og driftes av Statens vegvesen. 4.2 Naturressurser og arealbruk Eiendom gbnr. 3/25 drives som en landbrukseiendom. Masseuttaket på samme eiendom dekker behovet for masser for bygging av landbruksveier og vedlikehold av landbruksveier på et 20-talls landbrukseiendommer nord i Marker. Masseuttaket ble etablert på 1960-tallet av Statens vegvesen for å dekke behovet for masser for bygging av fv. 21, jf. kapittel 1. Driver av masseuttaket er Gunnar Dahl, og det vil innen kort tid foretas et skifte til Jan Erik Dahl. Reguleringsplanen med bestemmelser vil gi grunnlag for fortsatt drift. Arealbruken på arealet der det ikke har vært uttak, er skogbruk. Det er dekt av barskogdominert skog, med dominans av furu på de høyeste partiene. Boniteten er lav, middels og høy bonitet. Bonitet med over 1,0 m 3 tilvekst per år finnes ikke. Skogarealet i planområdet har mindre betydning for landbruksdrift på eiendommen. Dagens uttak i grått nord for Bekketjern, er i hovedsak omgitt av skog med lav bonitet (dus grønn farge), 0,1-0,3 m 3 tilvekst per år, og høy bonitet, og middels bonitet. 0,5-1,0 m 3 tilvekst per år. Et nedlagt grustak vist i grått, ligger øst for Bekketjern. Kilde: Nibio/Kilden. Eiendom gbnr. 519/17 er fylkesvei 21 med tilhørende sidearealer. 12

13 Planområdet er ubebygd, og det svært liten bebyggelse nær planområdet. Det er en hytte som er lite i bruk på eiendommen, ca. 30 meter fra planområdet. Den tilhører Andreas Jaavall. Videre er det 1-2 hytter innenfor 600 meter fra masseuttaket. Nærmeste boligbebyggelse er mer enn 1 km fra planområdet, og de ligger vesentlig lavere, ca m.o.h. Mellom den nevnte boligbebyggelsen og planområdet er det åser/koller på opptil m.o.h. Det er ingen tettsteder eller større bebyggelse innenfor 2 mil omkrets fra planområdet. 4.3 Naturmangfold og vassdrag Det er tre mindre tjern i omgivelsene til planområdet; Veåstjern i nordøst, Bekketjern i sør og Jerpetjern i nord. De ligger hhv. 178,4, 177,4 og 184,2 m.o.h. Fra Jerpetejern er det en bekk til Veåstjern, og fra sistnevnte tjern er det en bekk til Bekketjern. Til Veåstjern er det også et par bekker fra nord og nordøst, hvorav den i nordøst kommer fra et svært lite tjern lenger opp i åsen. Det er ubetydelig med bekker eller bekkesig videre fra Bekketjern. På grunn av bergveggene rundt masseuttaket og bergartene der, renner overvann enten ned i grunnen eller mot Bekketjern. I følge rapport utarbeidet av Spikkeland Informasjon, datert , er ph i tjernene 5,2-6,0, og ph i avløpsvannet fra masseuttaket er 7,1. Bekketjern skiller seg fra de to andre tjernene med både høyere ph, høyere konduktivitet, høyere kalsiuminnhold, lavere aluminiuminnhold og lavere vannfargeverdi. Avrenning fra dagens masseuttak går til Bekketjern. Skogen i planområdet er på de høyeste arealene furuskog med lav bonitet, og felt- og bunnsjikt består av røsslyng og lav- og mosearter. Bart fjell forekommer spredt. Artsmangfoldet er lavt. Ytterst mot fylkesveien på utsiden av dagens uttaksområde, er det plass for mellomlagring av knuste masser. En smal vegetasjonssone med lauvtrær er mellom fylkesveien og plassen. Furutrær dominerer mellom fylkesveien og plassen. I artsdatabanken er det ved Bekketjern registrert en rødlistet art gulspurv (Emberiza citrinella) med status Nær truet (NT). I Miljødirektoratets database er det registrert to 13

14 mosearter med særlig stor forvaltningsinteresse, og funnår er Fiskearten gjedd e er utsatt i de tre tjernene. Rett sør for fjelltaket er det registrert to mosearter med særlig stor forvaltningsint eresse, fagertorvmose (Sphagnum pulchrum) og lundtorvmose (Sphagnum majus majus ). Mosefunnener markert med grå sirkel. I tjernene rundt er det registrert en fremmed art, gjedde (Esox lucius). Utsnitt fra naturbase.no. Naturmangfoldregistrering utført a v Spikkeland Informasjon i juni i år viser at det ikke finnes rødlistede planter eller annen vegetasjon i planområdet eller i området mellom Bekketjern og masseuttaket, jf. rapport av I følge Norsk Rødliste for arter 2015 er de to moseartene me d forvaltningsinteresse ikke lenger truede siden deres status er livaskraftige (LC). Videre er det sjekket om dagens masseuttak har hatt negativ virkning på krepsdyrbestanden i tjernene. Fiskepredasjon i Bekketjern fører til et lavere antall krepsedyr en n forventet ut fra de kjemiske forholdene. Det ble funnet 15 krepsedyrarter i Bekketjern, og artene er vanlig utbredt i området. Spikkeland Informasjon har konkludert at dagens masseuttak ikke har hatt negative konsekvenser for miljøet i de tjernene, Jerpe tjern, Veåstjern og Bekketjern Trafikk Fylkesvei 21 på strekningen har svært begrenset med avkjørsler, i all hovedsak skogsveier. Dagens avkjøring til masseuttaket fremgår av plankartet. Årlig døgntrafikk (ÅDT) på strekningen er 214, og andelen lan ge kjøretøy er 12%. Fartsgrensen er 80 km/t. 14

15 Avkjørselen til uttaksområdet ligger i en sving av fylkesvei Friluftsliv, nærmiljø, barn og unge Arealet brukes svært sjeldent til friluftsliv, og det utgjør ikke nærmiljø for barn og unge eller fast boligbebyggelse. Arealene brukes ikke som skolevei for barn og unge. De tre vannene, spesielt Bekketjern, kan være kilde til sporadisk rekreasjon for forbikjørende på fv. 21. Fritidsbebyggelsen ca. 600 meter øst for planområdet kan benytte tjernene og områder rundt disse for friluftsliv, men mengden hytter tilsier beskjeden bruk av dette. 4.7 Estetikk og landskapsbilde Planområdet ligger på ca m.o.h. Bunnen i dagens masseuttak er på kote 181, og bergveggene rundt det er opptil ca m.o.h. Bergveggen mot øst flater noe ut mot sørøst, og dagens avkjørsel ligger i sørøst ca. 180 m.o.h. Fylkesveien er på kote 179. Landskapet rundt masseuttaket er småkupert, og det består av tjern, myrer og mindre skogkledde koller og åser opptil 291,6 m.o.h. Det er en del av et større landskap med samme landskapselementer/-typer i Marker og Rømskog. Nærmeste faste bebyggelse er boliger mer enn 1 km fra uttaket i sørvestlig og vestlig retning. Mellom boligene og uttaket er det koller og åser. Bortsett fra fylkesvei 21, høyspent i luft, et nedlagt grustak og dagens fjelltak er det ingen tekniske inngrep i og rundt masseuttaket innenfor 1 km luftlinje. Hovedlandskapsbildet tilgrensende planområdet er skog i småkupert terreng der tjern, myr, lave åser og koller inngår. Menneskeskapte anlegg og bebyggelse som er delvis synlig fra planområdet, er fylkesvei 21, en høyspentlinje i luft, et nedlagt grustak og 1-2 fritidsboliger. Som følge av terrengformasjonene består landskapet av mindre lukkede og halvåpne landskapsrom. Med en smal åpning til dagens masseuttak er det ingen innsyn i masseuttaket fra fylkesvei

16 Uttak fra 1960-tallet og fram til nåtid har dannet bruddkanter i form av bergvegger rundt uttaket. Dette vises gjennom tette høydekoter på terrengkart. Bunnen i uttaket er på kote 181. Kilde: Nibio/Kilden. Dagens masseuttak ligger i et småkupert landskap. Skråstilt sprenging i bruddkanten mot sør, og skogkledd areal fra bruddkanten og videre sørover sikrer lite innsyn fra høyder i sør. 16

17 Masseuttaket ligger i et landskap med skogdominerte, halvåpne la ndskapsrom og lave åser og koller som danner landskapsvegger. Høydene er opptil 290 m.o.h. Bekketjern er på 177,4 m.o.h. Planområdet er inntegnet med rød sirkel. Kilde : Nibio/Kilden. 4.8 Grunnforhold og erosjonsrisiko I følge Norges geologiske undersøkelser (NGU) ligger planområdet i et område dom inert av : - Migmatittisk to - glimmergneis, hovedsakelig av antatt sedimentær og vulkansk opprinnelse. Planområdet består av tynn morene og b art fjell i dagen/stedvis tynt dekke. Under befaring viser det seg at uttaket i stor grad består av svakt rosa feltspat og kvarts som er lyse og harde bergarter med relativt høy ph. Gneistypen som er beskrevet av NGU finnes i et felt i den søndre delen av masseuttaket. Og i et mindre område av dagens masseuttak. 17

18 Kartfiguren viser de tre tjernene med torv og myr (brunt) i stedvis rundt. Dagens masseuttak ligger i hovedsak i et område med stedvis tynt dekke/berg i dagen (rosa). Arealer med tynt lag med morene i grønn farge. Planområdet er inntegnet og antydet med rød sirkel. Kilde: NGU. Løsmassene består av: - tjern med stedvis torv og myr i kantene - tynt dekke/berg i dagen der det er høyder i terrenget - tynt lag med morene i arealer nedenfor høydene Øst for Bekketjern er det breelvavsetning, og vest for Bekketjern er det tynn hav- /strandavsetning. Det er ingen erosjonsrisiko eller flomfare som berører planområdet. 4.9 Tekniske anlegg Det er svært få tekniske anlegg innenfor planområdet eller nær tilgrensende dette. Et nedlagt masseuttak for uttak av grus ligger ca. 250 meter sørøst for avkjørselen til masseuttaket. Dette ble drevet av Statens vegvesen for bygging og vedlikehold av fv. 21. En høyspentlinje i luft går sør for Bekketjern Kulturminner og -miljøer Det er ingen registrerte kulturminner i planområdet eller i dets nære omgivelser. Det er lite sannsynlig å finne automatisk fredede kulturminner i planområdet. 18

19 5. Beskrivelse av planforslaget Ved utforming av plan og bestemmelser er det tatt hensyn til innkomne innspill, og underveis er vurdert maler og temaveileder fra Direktoratet for mineralforvaltning og Miljøverndepartementet. 5.1 Arealformål og hensikt med planen Planområdets areal er ,3 m 2. Av dette utgjør selve fjelltaket der det kan gjøres masseuttak, hele ,339 m 2, se tabell 1. Arealet for steinbrudd/masseuttak er etter høringen redusert med ca. 900 m 2 til fordel for arealformål LNF. Tabell 1. Oversikt arealformål og areal. Arealformål Sosi-kode Areal, m 2 Steinbrudd og masseuttak ,339 Veg ,818 Annen veggrunn Grøntareal ,943 LNF Særlige landskapshensyn ,226 Totalt 47150,326 Av 1 i planbestemmelsene er planens hensikt beskrevet som: «Hensikten med reguleringsplanen er å sikre steinressurser for bygging av lokale landbruksveier og gi rammer for drift pukkverk. Plan og bestemmelser skal sikre at det gjennomføres tiltak for å dempe de landskapsmessige og støyende konsekvensene av uttaket.» 5.2 Bebyggelse og anlegg råstoffutvinning steinbrudd og masseuttak Ca. 36 dekar har formål steinbrudd/masseuttak, og det er oppdelt i fire delfelt; BSM1-4. I felt BSM1 tillates kun intern kjøring og lagring av masser, og sprenging tillates ikke. Av bestemmelsene for feltene BSM2-4 fremkommer at i området kan det foretas uttak, transport, knusing og lagring av stein. Inngrepene skal ligge innenfor formålsgrense mot LNF-område. For å unngå forurensning i form av overflatevann og tilsig til Bekketjern er det satt krav om at det ved sprenging mot øst må sikres at alt overflatevann renner til Bekketjern, hvilket betyr at det i øst må sikres fast fjell som heller ned mot vest for å hindre overflatevann og nedsig til Veåstjern og Jerpetjern. Gjennom avgrensning av feltene er dette sikret, spesielt etter offentlig ettersyn der steinbruddet er avgrenset 1-2 meter høyere opp i terrenget enn før høringen. Det er for å ta hensyn til vannressursloven også tilføyd i bestemmelsene hensyn for å forebygge eventuelle sprekkedannelser gjennom f.eks. mindre salver, se også kap Støy fra virksomheten skal ligge innenfor rammer beskrevet i forurensningsloven og forurensningsforskriften, ifølge bestemmelsene 4. I bestemmelsene er gjeldende grenseverdier for gul støysone utendørs oppgitt. De er relevante for arealene utenfor feltet masseuttak/steinbrudd. Det er også beskrevet at en bergvegg mot øst, BSM4, skal beholdes helt til siste fase av uttaksperioden for å dempe støy mot øst. Denne setningen i planbestemmelsene er også grunnlaget for støysonekartene som blir nærmere beskrevet i kapittel 7. Sprenging og knusing skal begrenses til månedene august mars. Sprenging og knusing kan kun foretas på hverdager i tidsrommet kl Det skal tilstrebes å gjennomføre sprenging og knusing innenfor en periode på maksimum fire uker hvert år. Masseberegning 19

20 utført av Heggelien Oppmåling viser at sprenging og uttak ned til ca. kote 182 gir et maksimalt uttak på ca m 3. Det vil gi en driftsperiode på ca. 120 år ved årlig uttak 4500 m 3 fast fjell, og ved et årlig uttak på ca m 3 fast fjell vil driftsperioden være ca. 58 år. Selv om arealet for steinbruddet er redusert med ca. 900 m 2 vil ikke uttaket være under ca m 3. Fjellet mot øst er mer glimmergneis-holdig og derfor mørkere. Hovedandelen av fjellet er lysere og inneholder mer kvarts og feltspat. Uttaket er 20

21 en lokalt viktig pukkressurs, og Direktoratet for mineralforvaltning anbefaler utvidelse fremfor utvidelse et annet sted. I bestemmelsene fremkommer at senest to år etter endt drift skal arealet tilbakeføres til landbruksformål skogbruk. Innsyn til fjelluttaket er begrenset fra fylkesveien, og plankartet legger opp til maksimum 38 meter åpning mot fylkesveien. De fleste kjørende har blikket rettet på svingen fremfor omgivelsene. 5.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveg Fylkesvei 21 er inntegnet i plankartet som det fremkommer av flyfoto og grunnlagsdata. Det gjelder også for dagens avkjørsel til uttaket. For å gi tilstrekkelig svingradius for kjøring sørgående på fv. 21 dekker avkjørselen mer enn 6,0 meter som er mer normal kjørebanebredde på slike typer adkomstveier. Skulderbredde skal være 0,5 meter på hver side. Dekke for veien skal være subbus Annen veggrunn Tekniske anlegg Det er tillatt med tekniske anlegg knyttet til fylkesvei Landbruk-, natur- og friluftsområde Særlige landskapshensyn Skogskjøtsel skal utføres innenfor feltet på en slik måte at arealet fremstår med en sammenhengende vegetasjonsskjerm som demper negative landskapsmessige konsekvenser. Vegetasjonen skal være stedegen med i hovedsak naturlig foryngelse. Ved endt drift skal det om nødvendig beplantes for å sikre et sammenhengende vegetasjonsbelte. 21

22 Mot sør og sørøst er feltet bredere enn 20 meter, opptil ca. 30 meter, hvilket bl.a. sikrer en 38 meter som maksimal bredde på åpningen i masseuttaket mot fylkesveien. Mot skogarealene i vest og nordøst er beltet på hvv. 5,0 og 6,0 meter, og mot skog og eiendomsgrense i nord er det 8,0 meter. 5.5 Hensynssoner Sikringssone frisikt Det er innarbeidet en frisiktsone på 10 x 105 meter for avkjørsel fylkesvei 21 vs. uttaket. Dette dekker kravene satt i Håndbok N100 Veg- og gateutforming fra Statens vegvesen. I bestemmelsene er det innarbeidet at det ikke er tillatt med siktbegrensende elementer eller vegetasjon mer enn 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. 5.6 Fellesbestemmelser Av 4 fremkommer generelt hensyn til kulturminner som varsling og driftstans ved funn: «Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf lov om kulturminner av 9. juli 1978 nr. 50 (Kulturminneloven) 8.» Det er innarbeidet i bestemmelsene at drift skal skje i henhold til driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Videre er det presisert at det skal meldes til riktig forurensningsmyndighet ved endring eller utvidelse av masseuttaket, jf. forurensningslovens

23 6. Om driftsplan Uttak av mineralske forekomster er regulert av lov om erverv og utvinning av mineralressurser. Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte og sikre at mineralske ressurser utnyttes på en best mulig måte, samtidig som miljø og andre samfunnshensyn ivaretas. I planbestemmelsene settes det krav om driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Etter mineralloven er det krav om søknad om driftskonsesjon, hvor driftsplan skal vedlegges søknaden. Driftsplanen er tiltakshavers styringsverktøy for planlegging og gjennomføring av uttak av mineralressursen. Planen skal også bidra til forsvarlig sikring og opprydding av uttaksområdet underveis og etter endt drift. Reguleringsplan med bestemmelser vil danne grunnlag for driftsplan og driftskonsesjon. Uttaksområdet og volum Uttaksområdet er definert ved feltet regulert til steinbrudd/masseuttak i godkjent reguleringsplan for Jørnehaugen fjelltak. Totalt areal regulert til dette er 36,9 dekar, og uttaksvolum er beregnet til maksimum m 3 fast fjell. Volumet antas å bli noe redusert for å sikre en terrengtilpasning ved endt uttak og at noe areal etter høringen er tatt ut av uttaksområdet for å sikre noe bredere grøntsoner. Noe av sprengningen skal gjennomføres som skråstilt sprenging for å sikre mindre bratte bruddkanter og bedre terrengtilpasning. Sikring av arealet Uttaksområdet skal ha sikringsgjerde på toppen av bruddkantene der de overstiger 2 meter. Masseuttaket skal være tilstrekkelig skiltet og merket. Sprenging og knusing Det skal tilstrebes sprenging og knusing i en periode på maksimum fire uker hvert år. Det kan kun skje i tidsrommet kl på hverdager i månedene fra og med september til og med mars. Sprenging og knusing skal utføres av fagkyndig personell. Plassering av knuseverk skal ta hensyn til støyspredning, jf. støysonekart. Den østre delen av feltet for steinbrudd/masseuttak skal sprenges og knuses i siste fase av driftstiden for å skåne omgivelsene for støy. Det ordinære uttaket per år er beregnet til ca m 3, og det vil unntaksvis være opp mot m 3 per år. Inntil 20 hverdager i året kan sprenging og knusing foretas i tidsrommet Utover dette kan sprenging og knusing kun utføres i månedene august-mars på hverdager i tidsrommet kl Det skal tilstrebes å gjennomføre sprenging og knusing innenfor en periode på maksimum fire uker hvert år. Bunnen av feltet steinbrudd/masseuttak skal ikke være lavere enn dagens terrengnivå 181,5-182 m.o.h. Det skal sikres at avrenning går til Bukketjern og ikke Veåstjern eller Jerpetjern, ved å følge plankart for felt steinbrudd/masseuttak. Det tillates ikke sprenging i feltet Særlige landskapshensyn. Transport Det kan være uttransport alle hverdager Lørdager kan uttransport kun skje i tidsrommet

24 Total driftstid Det planlagte uttaket per år er ca m 3, og unntaksvis rundt pfm 3. Driftstiden vil da bli ca år. Uttaket vil variere noe etter etterspørsel, men det antas ikke at uttaket per år vil overstige m 3. Igangsetting og tilbakeføring til skog og skogbruk Ved avslutning av uttaket skal alle midlertidige bygg og anlegg for drift fjernes. Alle paller skal skråsprenges så langt mulig for terrengtilpasning og tilføres et lag på minimum 0,5 meter vekstmasse. Vekstmassene skal være stedegne masser uten frø eller plantedeler av fremmede plantearter. Øvre bruddkanter skal skråsprenges for å oppnå en avrunding på toppen innenfor feltet steinbrudd/masseuttak. Senest to år etter avsluttet drift skal uttaksområdet tilbakeføres som beskrevet over, og arealene skal revegeteres med planting av furu. 24

25 7. Virkninger av planforslaget 7.1 Landskapsbilde og estetikk Dagens landskap er beskrevet i kapittel 4.6. En av konklusjonene der er at dagens masseuttak har veldig liten fjernvirkning. Nærvirkningen i landskapet er først og fremst begrenset til begrenset/ingen innsyn fra avkjørsel fra fylkesvei 21. Ved masseberegning er det flate partiet i eksisterende masseuttak som det er tenkt at det øvrige arealet skal sprenges ned til. For Jørnehaugen er det beregnet ut fra kote 182 m.o.h. Beregningen er gjort inntil ytre arealformålsgrensen for steinbrudd/masseuttak, hvilket gir et maksimalt anslag på hvor mye masser som kan tas ut som følge av reguleringsplanen. Beregning utført av Heggelien Oppmåling viser at framtidig uttak i feltet steinbrudd/masseuttak er maksimalt m 3. Mot øst er det lavere høyde, og uttaket det blir noe mindre. En terrengtilpasning er viktig å få til ved avslutning av uttaket. 25

26 Masseberegningen tar utgangspunkt i sprenging ned til kote 182 innenfor arealformål steinbrudd/masseuttak. Mot nordøst og øst blir kote i framtidig bruddkant ikke lavere enn 185 m.o.h. Åpningen til masseuttaket vil bli større som følge av uttaket. Bestemmelsene setter krav om at siste etappe i uttaket er mot øst innenfor arealformål Steinbrudd/Masseuttak. Dette gjør at landskapsvirkningen blir mindre i driftsperioden med unntak av siste fase. Ryggen som er i øst vil bli redusert som følge av uttaket, men da vil arealet bli revegetert med treplanter slik at skog vil dekke over arealene i framtiden. Arealene vil da se naturlige ut, og bruddkanten vil ikke være synlig fra fylkesveien. Tiltaket er innenfor nedbørsfeltet for Haldenvassdraget som er et varig vernet vassdrag. Det er ikke synlig fra tjernene. Ingen bekker eller elver renner gjennom planområdet eller i synsvidde fra dette. Tiltaket er ikke i strid med Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Mot øst vil det være terrengnivåer i arealformål Særlige landskapshensyn på kote m.o.h. Det vil skape en lavere forhøyning mot omgivelsene enn dagens uten at det vil gi vesentlig konflikt med landskapsverdiene når området er ferdig revegetert. Fylkesveien ligger på kote forbi masseuttaket, og åpningen i masseuttaket mot fylkesveien blir maks. 38 meter. Det betyr at innsyn fra fylkesveien vil være beskjedent siden terrenget går opp til minst 182 m.o.h. allerede på adkomstveien som går parallelt med fylkesveien. Grøntbeltet mellom fylkesveien og uttaksområdet ligger i en liten helling som skal bevares. Bruddkantene vil i all hovedsak være langt inne i uttaksområdet, hvilket gjør at bruddkantene nesten ikke vil være synlige fra fylkesveien, se også tverrprofil nedenfor og i vedlegg. 26

27 Tverrprofiler ved endt uttak viser bergvegger mot omgivelsene. Bunnkote er 182 m.o.h. Rød strek viser profil ved endt uttak. 7.2 Naturmangfold Artsvegetasjonen er fattig og vanlig der det er planlagt utvidelse av masseuttaket, slik at det ikke er negative konsekvenser for naturmangfold direkte. Gjennomførte feltundersøkelser og analyser viser at det ikke er noe som tyder på at en drift på dagens nivå med uttak ca m 3 masse årlig, har hatt merkbare negative effekter for artssamfunn eller kjemiske miljøet i tjernene. Det er derfor ikke sannsynlig at videre drift vil gi negative konsekvenser på omgivelsene ved avrenning, eller nedstøving ved sprengning og knusing. Sprenging og knusing kan gjennomføres utenom vekstsesongen for å redusere evt. mulige negative konsekvenser. Dersom årlig uttak holdes på dagens nivå er det ikek grunn til å tro at det vil oppstå vesentlige negative konsekvenser av masseuttaket og drift i det. Ulykker som lekkasjer fra olje- og dieseldrevne maskiner og utstyr, kan oppstå, og Spikkeland Informasjon mener at det vil kunne gi negative effekter på vegetasjonen langs veikanten og avløpsgrøfta. Sikkerhetsregler må derfor tas i denne driften som en vanlig rutine ved rift av masseuttak. Uansett vil det skje en filtrering gjennom betydelige mengder masser før de når avløpsgrøfta, hvilket vil redusere eventuelle negative konsekvenser. Det kan være at sannsynligheten for miljøforringelse ved ulykker med drivstofftransport på fylkesveien, er like høy eller høyere. Bruk av nitrogen ved sprenging kan gi noe nitrogenavrenning, men det antas at den vil være av svært liten betydning ved uttak ca m 3 masse årlig. Vurdering i fht. naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget for vurdering av mulige konsekvenser for naturmangfold er og rapport fra feltundersøkelser og kjemisk analyse utarbeidet av Spikkeland Informasjon, datert Føre-var-prinsippet anses å være ivaretatt gjennom nevnte kunnskapskilder, der feltrapporten viser til konkret vurdering ved sammenligning av sannsynlig artssamfunn i tjernene og faktisk artssamfunn. Rapporten 27

28 vurderer både avrenning og arter og artssamfunn. Økosystemtilnærming og samlet belastning er foretatt i nevnte kunnskapskilder. Området er ikke bebygd utover noen få hytter og en fylkesvei. Dagens situasjon har vart i flere tiår, og det er vurdert at tidligere drift og planlagt videre drift med uttak på ca m 3 årlig ikke vil påvirke miljøet negativt. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er delvis innarbeidet i plan med bestemmelser, og for øvrig skal lover, forskrifter og øvrig regelverk følges. Det er lav sannsynlighet for miljøforringelse, og vanlige avbøtende tiltak og forebyggende tiltak for å hindre eventuell forurensning skal betales av tiltakshaver. 7.3 Hydrologi og forurensning Forurensning er videre omtalt i kapittel 7.2 i forhold til drift og naturmangfold. Betydelige mengder masser i grunnen vil gi filtrering av all avrenning. Ved fortsettelse av uttak på omtrent dagens nivå er det ikke grunn til å tro at videre drift vil medføre negative konsekvenser på miljøet. Det antas videre at negative konsekvenser av uttak først vil kunne skje ved atskillig høyere årlige uttak enn dagens. Berggrunnen har høy ph og et kjemisk innhold som i utgangspunktet ikke vil gi negative effekter på miljøet. Ulykker med diesel, olje og nitrogen kan medføre avrenning ved høyere uttak, men betydelige masser i grunnen vil også filtrere før det når avløpsgrøfta, veikanten og eventuelt går videre ut i Bekketjern. Avrenning fra uttaket går i dag ut i Bekketjern. All avrenning fra masseuttaket må som nå, ledes ut i veigrøfta sør for masseuttaket og videre mot Bekketjern for å hindre påvirkning på Veåstjern og Jerpetjern. Helling av bunnen 1 grad mot sør er et tiltak som vil virke positivt for dette. Mot øst vil det være terrengnivåer i arealformål Særlige landskapshensyn på laveste kote m.o.h. Det gjør at avrenningen fortsatt i hovedsak vil skje ned i grunnen og sørover mot Bekketjern. Bruddkanten mot øst skal være skråstilt mot kanten arealformål Særlige landskapshensyn, også for å sikre at nedbør alltid skal renne ned fra øst mot vest i uttaksområdet. Av allmenne eller private interesser som kan bli påvirket ved endret vannføring og grunnvann i området, er det kun naturmangfold knyttet til tjern og bekk som vil kunne bli påvirket. Det er ingen brønner i nærheten som kan bli påvirket ved endret grunnvannstand som følge av endret vannføring av vann fra Jerpetjern eller bekken fra den. Det er ingen synlig lagdeling av bergartene som har vesentlig potensiale for sprekker som vann kan ledes inn i. Avstanden fra bruddkant til bekken er på det nærmest ca meter. Avstand fra Jerpetjern til bruddkant vil bli ca. 40 meter på det nærmeste. Vannressursloven 10, 43 a) og 54 gir tiltakshaver en aktsomhetsplikt for å sikre at grunnvann og vannføring i tilgrensende bekk og tjern ikke blir fysisk påvirket, og det skal påtreffes tiltak for å forebygge dette. Det er en veldig liten risiko for at det ved sprenging kan forårsakes sprekker eller åpnes for eksisterende sprekker som i begge tilfeller kan lede vann fra Jerpetjern og bekken fra den rett sørover eller nedover, siden bunn i bruddet skal være på minimum kote 182. Siden bestemmelsene pålegger en helling av bunnen i bruddet med 1 grad mot sør, så vil det i det aktuelle tilgrensende areal mot bekk og tjern være bunn på minimum kote 183. Risiko for at vann fra tjernet og bekken vil bli ledet til bruddet vil da være enda mindre og svært liten, siden høydeforskjellen fra Jerpetjern 183,5-184 m.o.h. til bunn i bruddet vil være kun 0,5-1,0 meter. Sannsynligheten vurderes å være svært liten også ut fra bergartene i området. Aktsomhetsplikt tilligger likevel driver av bruddet, og eventuell forsiktighet i form av mindre salver ved sprenging må vurderes fortløpende ved drift mot Jerpetjern og bekken derfra. Hensikten med mindre salver er å forebygge nye sprekkdannelser som kan lede vannføringen annerledes enn i dag. Sprenging 28

29 mot framtidig bruddkant mot nevnte bekk og tjern må ta hensyn til potensiale for eventuelle nye sprekkdannelser. Aktsomhetsplikten er uttrykt gjennom bestemmelsene, og det fremgår der at forebyggende tiltak som mindre salver, skal vurderes. Det er derfor tatt tilstrekkelig hensyn til vannressursloven 10, 43 a) og Støy Det er utarbeidet støysonekart etter støyretningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012. Den viser to kart for to ulike faser: - Dagens situasjon og sprenging og knusing i fase 1. - Sprenging og knusing i siste fase der kanten mot øst (del 2) tas helt til slutt. Kartene viser at ingen bebyggelse ligger i den høyeste støysonen, rød sone. Fritidsboligen på eiendommen gbnr. 3/12 ligger i gul støysone, dvs. sone der tiltak skal vurderes. Landskapstilpasning ved siste fase i bestemmelsene for forhøyningen, felt BSM4, mot øst samt en maksimal åpning av bruddet på 38 meter mot fylkesveien, er også satt for å dempe støy for fritidsboliger og utendørsopphold/friluftsliv mot øst. Støykartet viser at bergveggen mot øst der BSM4 inngår, er svært gunstig for å dempe støy i den retningen. Det er videre i bestemmelsene begrenset drift i året og per ukedag og tid på døgnet. Grunneier har selv ingen ønsker om ytterligere tiltak for å dempe støy for sin hytte på eiendom gbnr. 3/12. Eventuelt kan knuseverket allerede nå flyttes lenger inn i masseuttakets nordøstre del for å redusere støyen mot fritidsbebyggelsen i øst. Støyen i siste fase beskrevet når bergveggen mot øst sprenges og massene skal knuses (del 2), er den mest støyende fasen mot øst. Selv om støyen da vil bli vesentlig mer spredd mot øst, vil den årlige uttaksmengden begrense perioden med støy per år. 29

30 Dagens støysituasjon ved knusing av sprengte fjellmasser. Utsnitt fra støysonekart, utarbeidet av Cowi AS. Det er lagt til grunn at knuseverket flyttes til lenger nordøst i masseuttaket i senere faser av driften. Det gir mindre støy mot øst, og noe mer støy mot vest. Utsnitt fra støysonekart, utarbeidet av Cowi AS. 30

31 7.5 Støv og støvflukt Uttaket har hittil vært ganske lukket med flere meter bergvegger rundt. Det har derfor vært begrenset med støy og støvflukt. Bergveggene skal beholdes helt inntil siste fase av uttaket der bergveggen mot øst flates mer ut slik at det blir et mer åpent landskapsrom mot øst. Mot vest beholdes en betydelig bergvegg også etter endt drift. Det er kun i siste fase av driften at det kan påregnes noe støv og støvflukt, samtidig er uttak per år så begrenset at støvmengden blir relativt liten uansett. Spikkeland Informasjon mener støv gir begrensede konsekvenser for miljøet og omgivelsene, både fordi uttaksmengden er lav per år og sprenging og knusing foregår i et begrenset tidsrom årlig. Planbestemmelsene begrenser tidsrom for sprenging og knusing til september mars og en samlet periode på maksimalt fire uker, hvilket begrenser konsekvensene av støv. Mobilt knuseverk er veldig dyrt å transportere, og knusing vil derfor avhenge av etterspørsel etter masser og tilgang på knuseverk. For fleksibilitet i forhold til knusing og tilgang på knuseverk, er det satt 20 dager per år som det kan knuses på hverdager Det er ikke enkelt og billig å transportere knuseverk over f.eks. 2x200 km. 7.6 Trafikksituasjon Knusing og sprenging foretas normalt i løpet av ca. fire sammenhengende uker. Transport ut og inn av masseuttaket er spredt over hele året, og det er begrenset med transport siden årlig uttak av masser er lavt. Det er en positiv konsekvens at masseuttaket ligger innenfor ca. 1-1,5 mil fra de som benytter massene på sin landbrukseiendom. 7.7 Andre forhold Barn og unge blir ikke berørt av tiltaket. Utøvelse av friluftsliv blir ikke hindret utover området for masseuttak og sikringen på bruddkant. Verdien av arealet for friluftsliv er svært lav siden det er svært lite brukt. Det er store milevise alternative skogsområder som kan brukes for friluftsliv utenfor planområdet. Støy i driftsperioder kan påvirke muligheten for og gleden av friluftsliv for de som eventuelt vil bruke tjernene til å fiske, vandre i skogen inntil eller stoppe langs fylkesveien, men perioden for sprengning og knusing er begrenset på døgnet og fastsatt utenfor sommersesongen og to av vårmånedene av hensyn til friluftsliv og annet utendørsopphold. 7.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhet er vurdert etter veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnsverdier som liv og helse, stabilitet, natur og miljø, og materielle verdier er vurdert. Det er foretatt en forenklet analyse av eventuelle uønskede hendelser siden årsaker, sannsynlighet og konsekvenser er relativt beskjedne. Tiltak er identifisert og beskrevet. Følgende faktorer kan påvirke samfunnsverdiene: 1. Lekkasje fra oljeprodukter Eventuelle ulykker som lekkasje av oljeprodukter fra maskiner, kan medføre negative konsekvenser for omgivelsene. Slike lekkasjer i uttaket vil bli filtrert gjennom betydelige masser før de når veigrøft og annet, slik at den negative konsekvensen vil bli redusert. Sannsynlighet for at slike ulykker oppstår er svært lav ved normale sikkerhets- og arbeidsrutiner. Ved så begrenset drift som i dette tiltaket, er sannsynligheten ytterligere begrenset. 31