Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer. Utvalg for helse, oppvekst og kultur

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00 Jo Vegard Hilmo orienterer om oppfølging av kulturplan. Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Olav Dyrhaug utvalgets leder

2 Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 1/13 REFERATER RS 1/ MØTEPROTOKOLL HOK 2012/702 RS 2/13 ÅRSRAPPORT 2012: OVERVEKT OG FOLKEHELSE-KOPI AV BREV TIL REGIONALT SENTER FOR SYKELIG OVERVEKT VED ST.OLAVS HOSPITAL RS 3/13 INNFØRING AV NYTT NØDNETT - ORGANISERING I VÆRNESREGIONEN. RS 4/13 RS 5/13 VIRKSOMHETSDATA VÆRNESREGIONEN LEGEVAKT 2012 F-SAK 2/13 UTVIKLING OG ORGANISERING AV KAROLINERSPELET / / / /874 PS 2/13 SAKER TIL BEHANDLING ETABLERING AV FELLES PEDAGOGISK- PSYKOLOGISK TJENESTE I VÆRNESREGIONEN 2012/767

3 Sakertilbehandling

4 PS1/13Referater

5 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-20:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Jo Vegard Hilmo Medlem A/SV Edel Kleiven Medlem A/SV John Olav Dyrhaug Nestleder V/SP Berit Aune Medlem V/SP Anders Marius Aune Medlem SP Anne Haarstad Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Per Horven LEDER A/SV Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Svein Hilmo Per Horven A/SV Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ragnhild Wesche Kvål Helse- og sosialsjef Ragnhild Wesche Kvål helse- og sosialsjef

6 Saksliste PS 31/12 Innhold Saker til behandling REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 34/ PROTOKOLL HOK 2012/702 PS 32/12 FOLKEHELSERAPPORT FOR TYDAL KOMMUNE /528

7 Saker til behandling PS 31/12 Referater Merknader i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Ingen merknader.

8 Saker til behandling PS 32/12 Folkehelserapport for Tydal kommune Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Folkehelserapport for Tydal kommune godkjennes som framlagt.

9 Årsrapport 2012: Overvekt og folkehelse Tydal kommune Tydal kommune har i 2012 hatt drift av lokal Frisklivssentral under Frisklivssentralen i Værnesregionen. Frisklivskoordinator er Ingrid Haarstad (helsesøster/folkehelsekoordinator) i 10 % stilling. Kommunen deltar i overvekt/diabetes-prosjektet Vend Risk, med lokal koordinator Annette Odden (fysioterapeut). Deltagere gjennom Frisklivssentralen og Vend Risk har foruten oppfølging fra frisklivskoordinator Ingrid Haarstad og Vend Risk-koordinator Monica T. Devle (samtaler, veiing/tester), hatt tilbud om felles gruppetreninger under ledelse av fysioterapeut Annette Odden; styrke/utholdenhet på tirsdager og bassenggruppe på torsdager. Disse gruppene er i tillegg åpen for deltagere utenom FLS og Vend Risk, da deltagerantallet (oppmøtet) i de to prosjektene har vært for lavt til å kunne gjennomføre et effektivt gruppeopplegg i mange sammenhenger. Etter at kommunen har tatt i bruk den nye idrettshallen har imidlertid antall deltagere på bassenggruppen hatt en gledelig økning. I en periode høsten 2012 ble det nødvendig å kjøre to bassenggrupper for at det skulle bli plass i bassenget. Frafall siste måned. Våren 2012 ble det gjennomført Bra Mat-kurs og Røykeslutt-kurs gjennom FLS lokalt. Helsesøster og ernæringsfysiolog har vært inne i barnehage/på skolen med foredrag om kost. Det er frukt-ordning på kommunale arbeidsplasser (frukt deles ut hver onsdag), og på skolen. Det er gjennomført diabetespoliklinikk på lokalt legekontor ca. 1 x mnd med diabetessykepleier Hege Kløften (gjennom Værnesregionsamarbeidet).

10 Folkehelsegruppen i Tydal har jobbet med en folkehelserapport som ble ferdigstilt av arbeidsgruppen i november/desember, og som legges frem for politisk behandling i januar Folkehelsegruppen arrangerte i november en temakveld om folkehelse, med bl.a foredrag om kost fra ernæringsfysiolog. Tidligere Rosenborgstrener Bjørn Hansen snakket om barn, aktivitet og mestring. Kommunen har som nevnt fått ny idrettshall (åpnet høsten 2012) som har stimulert til økt aktivitet blant både voksne og barn; eks. basisgym for barn 4-12 år, håndball (barn og dame), fotball (barn, dame og herre), zumba, badminton, svømming, seniordans Tydal satser på en videreføring av nevnte tiltak/aktiviteter i 2013, samt at Folkehelsegruppen vil ta utgangspunkt i den lokale folkehelserapporten for sitt videre arbeid i kommende år. Annette Odden Fysioterapeut Tydal kommune, fysioterapitjenesten Tlf: E-post: anette.odden@tydal.kommune.no

11 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/54895.html Side 1 av Fra: Vonen Leif Edvard Muruvik[Leif.Edvard.Muruvik.Vonen@stjordal.kommune.no] Dato: :36:50 Til: Øfsti Per Martin; Selvaag Hans Frederik; Røkke Unni Petrine; Darell Elin Wikmark; Aurheim Geir Kopi: Asp Runar; Falstad Inge; Carlsen Anne; Kvål Ragnhild Wesche Tittel: Nytt Nødnett Hei! Nødnett Helse er underveis mot legevaktsdistriktet vårt, og beredskapskoordinator Per Martin Øfsti er vår mann i oppstarten. Dvs. han er kontaktperson mot sentral utbyggingsorganisasjon (Helsedirektoratets NødNettprosjekt), og vil være lokal prosjektleder/koordinator. På et tidspunkt i løpet av 2013 skal vår lokale prosjektgruppe for innføringen utnevnes. Kopi av mailen går til samhandlingsleder, Runar Asp, og etatssjefene for helse/omsorg i samarbeidskommunene i Værnesregionen. Det forventes at lokal prosjektleder har en styringsgruppe i ryggen, og teknisk, faglig og evt. andre lokale ressurser tett på i en prosjektgruppe. Prosjektet skal legge teknisk til rette, sørge for ledelsesforankring, implementere med info/motivasjon, organisere opplæring og bruk, og sørge for igangsetting av drift lokalt. Fremdriftsplan sentralt tyder på oppstart prosjekteringsarbeid i løpet av 2013, men neppe noen investeringer før i Nærmeste kontakt med Sentralt innføringsprosjekt er helseforetakenes Områdeledere (hver AMK-sentral har i disse dager utnevnt sin Områdeleder). Per Martin bes ta kontakt med aktuelle områdeledere ved hhv St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag direkte. Fra møtet i dag, der hovedmottakerne av mailen deltok: Vi har samlet noen innspill over bordet i dag, mens vi så gjennom deler av Helsedirektoratets presentasjon fra informasjonsmøte (vi gikk gjennom pdf-filens side 5-32, 36-38, 46-48, 54-57, 62-64, 68-75, 78, og ). Vedleggene som er vedlagt her er tilsendt deltakerne på Helsedirektoratets infomøte på Steinkjer i november. -Midt-Norge er tiltenkt innføring i «Fase 4», dvs. den sentrale org./prosjektgruppen er da godt vant med kommunale utfordringer i innføringsfasen fra tidligere faser, f.eks Hva hvis strømbortfall? Hvor mange håndradioer trenger vi? Vår lokale utfordring er å synliggjøre forhold som er spesielle for oss her. Noen eksempler: -Værnesregionens vs Stjørdal kommune og de andre kommunene i VR sitt ansvar (alle rådmenn har underskrevet samtykkeerklæring om deltakelse separat) -Lokale prosedyrer for radiotilgjengelighet og bruk, vi kan legge vår lokale standard. -Vår Legevaktsentral samarbeider tett med to ulike AMK. Tidfesting eller samtidighet for innføring blir viktig å gjøre hensiktsmessig. Områdeledere for hvert AMK-distrikt er utnevnt av hhv St. Olavs og Helse Nord-Trøndelag. -Teknisk rom, dimensjonering av kjøling, osv.: Vi har involvert IT VR og må involvere huseier i Kartleggingsfasen som er stipulert til 2. kvartal Klargjøring av rom for mottak av utstyr skal planlegges da.. -Lydlogg er ikke lovpålagt, men svært ønskelig (intern opplæring/læring av erfaring, dokumentasjonskvalitet, sikring ved klager osv). -Tjenesteavtalene med helseforetakene om den akuttmedisinske kjede, og Fagrådet nedsatt om temaet i Nord-Trøndelag, må tas hensyn til i planlegging lokalt. -Informasjonsplan for kontakt med media (del av lokalt prosjekts oppgaver) Denne oppsummeringen kan fungere som et forenklet møtereferat. Per Martin Øfsti overtar nå koordineringen lokalt på vegne av rådmannen/etat Omsorg i Stjørdal. Det vil i første omgang si innmelding av navnet, telefonnummeret og epostadressen sin til Områdelederne ved helseforetakene, og sikre direkte kommunikasjon til aktuelle aktører i sentralt innføringsprosjekt, og holde rådmannen orientert.

12 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/54895.html Side 2 av I tillegg foreslå personer som bør delta i lokalt innføringsprosjekt for legevaktdistriktet VR, til rådmannen v/etatssjef Omsorg i Stjørdal. Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege Stjørdal kommune Tlf

13 Informasjonsmøte om det nye nødnettet Steinkjer, 15. november 2012

14 Hensikten med dagen Om Nødnett Målsetninger Teknologien Verktøy i hverdagen Forberedelser Gevinster Prosedyrer Opplæring Økonomi Innføring Tekniske forberedelser og installasjon Avtaler Go-Live Drift - 1 -

15 Program Innledning - Bakgrunn, aktører, mål og funksjonsbeskrivelse Pause Gevinstrealisering - Hvilke muligheter gir det nye nødnettet? Opplæring og prosedyrer - Nasjonal modell for opplæring og prosedyrer Lunsj Hva innebærer innføring av nytt nasjonalt nødnett? - Gjennomgang av innføringsprosessen Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Kostnadselementer Veien videre - 2 -

16 Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt digitalt kommunikasjonsnett - Nødnett - til 54 kommuner på Østlandsområdet (trinn 1). Stortinget vedtok utbygging av nødnett i resten av landet (trinn 2). Justis- og beredskapsdepartementet er prosjekteier

17 Overordnede mål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 ( ) og St.prp. nr. 30 ( ) Styrke samfunnets sikkerhet og beredskap Effektivisere nødetatenes arbeid Ivareta kravet til avlyttingssikkerhet Bedre koordinering ved store ulykker - 4-4

18 Organisering og roller Overgangen til nytt nødnett er en omfattende prosess som vil kreve koordinert innsats på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har det overordnede ansvaret for å bygge ut radionettet og tilknyttede kommunikasjonssentraler. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å ha et overordnet ansvar for prosjektgjennomføringen i helsetjenesten. Helsedirektoratet ønsker å etablere en tett dialog med enhetene som skal innføre nødnett, for å informere og veilede de gjennom det lokale innføringsprosjektet

19 Aktører i nødnettprosjektet DNK Lokalt innføringsprosjekt Helsedir/ Nødnett Helse Leverandør HDO POD/ DSB Kommunene/ Fylkesmannen HOD/ JD RHF/ HF - 6 -

20 Forsinkelser I forhold til opprinnelig plan for nasjonal utbygging er nødnettprosjektet 4 år forsinket - 7 -

21 Kritikk mot Nødnett i media 8

22 Hva er innholdet i kritikken? Gammel teknologi o Flere teknologier ble tilbudt og evaluert valget falt på TETRA o Teknologier det pekes på av kritikerne i dag ble ikke tilbudt.. o TETRA teknologien er utbredt i Europa 9

23 TETRA utbygging - status i Europa TETRA-nettverk bygges eller er ferdig utbygd Landsdekkende nettverk under planlegging sannsynligvis TETRA TETRAPOL-nettverk 10 Oppdatert pr august 2011

24 Hva er innholdet i kritikken? Gammel teknologi Dekning o Flere teknologier ble tilbudt og evaluert; CDMA, TETRAPOL og TETRA o Teknologier det pekes på i dag ble ikke tilbudt.. o Bruk av TETRA teknologi i Europa o Redusert flatedeknig o Dårlig innendørs dekning St.prp. nr. 30 ( ); Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs. o Dekning i tunneler 11

25 Dekningsmøter pr politidistrikt (pdi): kl for Sør-Trøndelag pdi kl for Nord-Trøndelag pdi Representanter fra spesialisthelsetjenesten er invitert til å delta Kontraktsfestet dekningsgrad: Sør-Trøndelag pdi 89% Nord-Trøndelag pdi 82%

26 Hva er innholdet i kritikken? Gammel teknologi Dekning o Flere teknologier ble tilbudt og evaluert; CDMA, TETRAPOL og TETRA o Teknologier det pekes på i dag ble ikke tilbudt.. o Bruk av TETRA teknologi i Europa o Redusert flatedekning o Dårlig innendørs dekning St.prp. nr. 30 ( ); Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs. o Dekning i tunneler Mangelfull radiofunksjonalitet o Mellom Tetra radionettet og kontrollrommet 13

27 Hva er innholdet i kritikken? Gammel teknologi Dekning o Flere teknologier ble tilbudt og evaluert; CDMA, TETRAPOL og TETRA o Teknologier det pekes på i dag ble ikke tilbudt.. o Bruk av TETRA teknologi i Europa o Redusert flatedekning o Dårlig innendørs dekning St.prp. nr. 30 ( ); Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs. o Dekning i tunneler. Manglende radiofunksjonalitet o Mellom Tetra radionettet og kontrollrommetsutstyret Lav datakapasitet o Posisjons- og oppdragsdata kan sendes over TETRA (Kapasitet Tetra 1; 5-20 kbit/s og Tetra 2; kbit/s) o Ønskelig med bedre kapasitet 14

28 Hva er innholdet i kritikken? Dårlig lydkvalitet o Ved konferansekobling mellom Nødnett og telefon/mobiltelefon o I mindre grad internt i Tetra radionettet 15

29 Et nytt bakteppe Det gamle helseradionettet Demografiske endringer Samhandlingsreformen E-helserevolusjonen Erfaringer fra 22. juli

30 Samfunnsmål Et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetatene

31 Prosjektets effektmål Nødnett blir helsetjenestens nasjonale kommunikasjonsnett på tvers av kommune- og regionsgrenser i akuttmedisinske situasjoner. Kommunene og RHF ene etablerer prosedyrer og samarbeidsavtaler om bruk av Nødnett til kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner, og i beredskapssituasjoner. Helsepersonell i vakt kan bruke Nødnett til samvirke med de andre nødetatene, basert på omforente prosedyrer. Helsepersonell kan raskt og sikkert varsle helsepersonell i Nødnett og trygt kunne formidle sensitiv informasjon. Helsepersonell kan i Nødnett umiddelbart varsle dersom deres egen sikkerhet er truet, gjennom prioritert sikkerhetsalarm. Nødnett gir standardiserte data om trafikkmønster, svartider og bruksmønster. 18

32 Utbygging og faser Ferdigstille første trinn 1 (fase 0) Planlegge trinn 2 (fase 1-5) Samlet innføring i helse Synkron innføring med brann og politi Ta nettet i bruk straks det er klart

33 Skisse prosjektmodell Sentral prosjektstyring Helse- og omsorgsdepartementet/ Helsedirektoratet Sentral prosjektledelse Trinn 2 nasjonal utbygging Områdeleder pr AMK-område (16) AMK Innlandet AMK Vestfold Telemark AMK Sørlandet AMK Stavanger AMK Haugesund AMK Bergen AMK Førde AMK Sunnmøre AMK Nordmøre og Romsdal AMK Trondheim AMK Namsos AMK Sandnessjøen AMK Bodø AMK Harstad AMK Tromsø AMK Finnmark

34 Litt om TEKNOLOGIEN

35 Gamle nett vs. nytt nødnett Analoge radionett Egen infrastruktur Egne radiokanaler Begrenset dekning Digitalt nødnett Ressursdeling God radiodekning Etatsvise talegrupper Felles talegrupper Helse «Landsdekkende» Helseradio-/LA-nett Brann Ca. 230 lokale radionett i kommunene Politi Ett nett pr. politidistrikt 23

36 Norges største IKT-prosjekt RADIOER POLITI RADIONETTVERK MED CA BASESTASJONER BRANN HELSE KOMMUNIKASJONSSENTRALER HELSE 19 AMK-sentraler 89 Akuttmottak 165 LV-sentraler BRANN 24 fagsentraler POLITI 27 fagsentraler

37 Felles infrastruktur i helse Radio Telefoni Meldinger Innringer Ambulanse Legevaktlege Fastlege Innringer Annen AMK AMK LV-sentral Sykehusavdeling Akuttmottak

38 Hva er nytt og bedre? Brukervennlige kommunikasjonssentraler og radioterminaler Integrert telefoni og radio i et helhetlig system Bedre radiodekning og talekvalitet Robust og avlyttingssikret Felles nett med egne etatsspesifikke nett Samtalegrupper og konferansemuligheter Alarmknapp (sikkerhetsalarm) Bedre ressursoversikt gjennom GPS-posisjonering

39 En integrert løsning Nye løsninger i kommunikasjonssentralene Integrasjon Oppdragssystemet (AMIS) Kartsystemet (TransMed) Telefonsystemet Helseradionettet Funksjonalitet mellom systemene Informasjonsflyt mellom systemene

40 Nytt utstyr i kommunikasjonssentralene

41 Operatørplassen

42 Rapporter og statistikk - eksempler Anropstype Pr time Daglig Ukentlig Pr måned Svartider m.m. Svartid pr time Svartid daglig Svartid pr operatør Samtaletid pr time Samtaletid daglig CallType Daily Report creation: :31 Report Start: Report End: Legevakt Day Calls Offered Handled Taken In Aban In Taken Out Aban Out Aban Rate SLV % 30.2% % 23.9% % 19.6% % 16.3% % 29.8% % 30.6% % 28.8% % 20.4% % 33.3% % 12.4%

43 Mange mulige brukere Trafikketater Veivesen Kommunal beredskap Forsvaret Elforsyning Tollvesen Havnevesen Pleie- og omsorgstjenesten Viktige samfunnsmessige tjenester Teknisk etat i kommunene Andre beredskapsbrukere Vaktselskaper Oljevern Kystverket Industrivern Fengselsvesen Sivilforsvaret Redningshelikoptre Redningsressurser Hovedredningssentralene Politi Frivillige hjelpeorganisasjoner Annen statlig beredskap Brann Helse Kjernebrukere

44 Hva betyr nødnettet for samfunnet En mer robust samfunns- og helseberedskap Bedre samarbeid mellom politi-, brann- og helseressurser Bedre personvern Bedre utnyttelse av helsetjenestens ressurser Bedre tjenester Færre unødige innleggelser Andre og bedre måter å organisere arbeidet på En ny og forbedret akuttmedisinsk kjede

45 En kommunes erfaring med Nødnett Lasse Christensen, kommuneoverlege Aurskog-Høland kommune, Akershus Arealmessig største kommune i Akershus med 962 km² Ca innbyggere Radioen er enkelt å bruke, og ikke minst mye mindre og lettere en HE-radioen. Talekvalitet og radiodekning er bra. Praktisk at radioen kan brukes som mobiltelefon. Jeg ser ingen argumenter for å ta med vanlig mobiltelefon i tjeneste lenger. Enkelt å etablere kontakt mellom vaktlege, AMK/ambulanse, LV-sentral og de andre nødetatene. Nødnett er et ypperlig verktøy for distriktsmedisinen. Innføring av nødnett krever at man er sitt ansvar bevisst og at man involverer seg

46 Innledning - Bakgrunn, aktører, mål og funksjonsbeskrivelse Pause Gevinstrealisering - Hvilke muligheter gir det nye nødnettet? Opplæring og prosedyrer - Nasjonal modell for opplæring og prosedyrer Lunsj Hva innebærer innføring av nytt nasjonalt nødnett? - Gjennomgang av innføringsprosessen Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Kostnadselementer Veien videre

47 Hvilke muligheter gir det nye nødnettet GEVINSTREALISERING

48 Utfordringer i kommunene 1. Henvendelser fra publikum om øyeblikkelig hjelp Det vil si behandling av sykdom og skade som ikke kan vente til neste dag Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 7 Ansvarsforhold Kommunen har ansvaret for: a) Etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk

49 Utfordringer i kommunene Innhold i LV- sentralene Mottak og håndtere henvendelser: prioritere varsle følge opp Vaktlege/ fastlege Hjemmesykepleie Jordmor Kommunalt kriseteam Legevaktsentral (LV-sentral) Direkte kommunikasjon og kunne videreformidle henvendelser til AMK Dokumentasjon og lydlogging av viktig trafikk Andre relevante instanser Samtale fra innringer settes over til AMK Radiokommunikasjon med AMK og helsepersonell Skriftlig dokumentasjon Lydlogg (ikke krav) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, 10 Nærmere om LV-sentralene, kap. a) b) c)

50 Utfordringer i kommunene Kommunikasjonsberedskap døgnet rundt Kommunikasjonsberedskap Godkjent kommunikasjonsutstyr/-radio LV-sentral i kontortiden LV-sentral utenom kontortid Vaktlege/ fastlege Helsepersonell i akuttberedskap AMK Samarbeidsavtale Ambulanse Sykehus Spesialisthelsetjenesten, andre Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, 7. Ansvarsforhold, kap. b) c) Helse- og omsorgstjenesteloven, kap

51 Utfordringer i kommunene 2. Vaktlegenes tilgjengelighet i nødnettet Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 7 Ansvarsforhold Kommunen har ansvaret for: c) Kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen Helsepersonell i vaktberedskap skal være tilgjengelige i Nødnett. Kommunene mottar håndholdte radioterminaler for legevaktleger og fastleger ihh til innmeldt/beregnet behov. 3. Opplæring av legevaktleger og fastleger Opplæring bruk av nødnett utstyr utføres gratis for kommunene. Legene krever godtgjørelse for deltakelse i opplæringen. Legeforeningen og KS har vært i dialog om en sentralt anbefalt kompensasjonsordning uten å komme til en omforent løsning. Spørsmålet om kompensasjon må derfor løses lokalt

52 Hvordan blir framtidens tjenester? Utfordringer Befolkningsutviklingen Forventingsgapet Personellutfordringer Tiltak og reformer Funksjonsfordeling Samhandlingsreformen

53 Hvordan hente ut gevinstene

54 Den akuttmedisinske kjede slik vi kjenner den PUBLIKUM AMK/113 OG LV-SENTRAL PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN SYKEHUS PASIENTFLYT

55 LEGEVAKT- LEGE AMBULANSE bil, båt, luft FØRSTE- RESPONS ENHET BEHANDLING OG OPPFØLGING I EGET HJEM FASTLEGE INNRINGER 113 (AMK SENTRAL) LEGEVAKT- SENTRAL FASTLEGE HJEMME- SYKEPLEIE PASIENT SOSIAL- TJENESTEN / AKUTT TJENESTER PSYKO- SOSIALE STØTTETEAM LEGEVAKT LOKALMEDISINSK SENTER DISTRIKTS- PSYKIATRISK SENTER AMBULANTE TEAM PSYKIATRI Hjemmetjeneste JORDMOR TJENESTE SYKEHJEM SYKEHUS FORLØP BESTE EFFEKTIVE OMSORGSNIVÅ (BEON)

56 Hvordan kommer vi dit? Gevinstpotensialet må hentes ut lokalt. Nasjonale myndigheter tilrettelegger gjennom lov, forskrift og reformer og gjennom informasjon og veiledning. Prosjektfasen skal bidra til å etablere varige strukturer for et varig fokus

57 Teknologien legger til rette Potensialet er stort men forutsetter en bevisst tilnærming Mulighetene må identifiseres og realiseres lokalt Sikkerhet Samhandling Samvirke Varsling

58 Ta mulighetene i bruk Kommune- og spesialisthelsetjenesten utarbeider konkrete samarbeidsavtaler innenfor den akuttmedisinske kjede, innenfor rammene av samhandlingsreformen AMK, akuttmottak, LV-sentraler og helsepersonell i vakt utvikler felles prosedyrer og rutiner

59 1. Bedre tilgjengelighet Helsepersonell i vakt får bedre verktøy med bedre funksjonalitet og bedre dekning Bedre tilgjengelighet Større sikkerhet Varsling, koordinering og meldingsutveksling mellom personell i vakt og AMK/LV-sentral blir enklere og mer oversiktlig Raskere og mer effektiv kommunikasjon Informasjon tilgjengelig når det er behov

60 2. Økt sikkerhet for personellet GPS posisjonering God talekvalitet og dekning Muligheter for å sende meldinger Bruk av talegrupper og en-til-en samtaler Sikkerhetsalarm

61 3. Bedre pasientsikkerhet Avlytningssikret samband gir muligheter for å ivareta krav til konfidensialitet Bedre dekning og talekvalitet sammen med tekst- og datameldinger forebygger misforståelser og sikrer at viktige opplysninger kommer frem Konferansemuligheter og tilgang til vaktleger/spesialister gjør at man kan starte behandling tidligere Viktige pasientopplysninger kan utveksles raskt og effektivt på en sikker måte

62 4. Styrket samvirke og beredskap Innføre nasjonalt sambandsdirektiv Felles instruktøropplæring for instruktører i nødetatene Etablere og videreutvikle formelle samarbeidsfora for lederne i nødetatene. Regelmessige øvelser Oppfølging av reelle oppdrag og øvelser

63 Hvordan jobber vi? Prosjektplan Informasjon Veiledning Oppfølging Rapportering Prosedyrer Avtaler A C P Måling Evaluering D Prosesstøtte Teknisk bistand Opplæring Tilsyn

64 Innledning - Bakgrunn, aktører, mål og funksjonsbeskrivelse Pause Gevinstrealisering - Hvilke muligheter gir det nye nødnettet? Opplæring og prosedyrer - Nasjonal modell for opplæring og prosedyrer Lunsj Hva innebærer innføring av nytt nasjonalt nødnett? - Gjennomgang av innføringsprosessen Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Kostnadselementer Veien videre

65 Nasjonal modell for implementering av prosedyrer og opplæring PROSEDYRER OG OPPLÆRING

66 Prosedyrer i nødnett tre nivåer Veileder fra Helsedirektoratet om tilrettelegging og bruk av Nødnett i helsetjenesten

67 Mål med prosedyrer Optimalisere samhandling tverretatlig og innad i helse Ivareta styrende lover og forskrifter Sikre riktig bruk av utstyr/funksjonalitet og hensiktsmessig utnyttelse av kapasitet i nødnettet Få standardiserte arbeidsmetoder som er forenlig med operativ drift lokalt

68 Implementering av prosedyrer Oppstart av prosess for samhandling og prosedyrer internt i helsetjenesten, og mellom nødetatene. Operative prosedyrer må være bearbeidet og implementert i egen virksomhet når opplæringen starter. Samhandling møte 1 Samhandling møte 2 Samhandling møte 3 Start opplæring Forarbeid Lokal gjennomgang av aktuelle nivå 3 prosedyrer Samle innspill på prosedyrer fra eget HF/LV distrikt til samhandlingsmøte 2 Mellomarbeid Presentere prosedyreforslag i eget HF/ LV distrikt Forankring av prosedyreforslag med beslutningstagere lokalt Etterarbeid Forankring og implementering i lokalt prosedyreverk Oppfølging etter internkontrollforskriften

69 Opplæring fase 0 Konsept for opplæring Opplæring av superbrukere fra leverandør Opplæring tilpasset brukergruppe fra fast instruktørteam Kombinasjon av sentralisert og lokal gjennomføring Forberedende e-læring Fokus på praktisk trening Personellgruppe AMK sentral Legevaktsentral Akuttmottak Ambulansetjeneste Fastleger/ vaktleger Varighet 3 kursdager 2-1 kursdag 2-1 kursdag 1 kursdag 3-4 timer

70 Erfaringer fase 0 Brukertilbakemeldinger Overveiende positive 6,0 5,0 4,0 3,0 Erfaringer Superbrukerkurs Tid fra opplæring til oppstart 2,0 1,0 0,0 Delt innføring av telefoni og TETRA Lokal kompetanse for driftsfase Bruk av prosedyrer Samordning med andre etater Klasseromsundervisning

71 Politi Helse Mål - nasjonal modell for opplæring Sikre enhetlig nasjonal opplæring av alle brukere Felles nett Felles rutiner og prosedyrer Legge til rette for å hente ut mulighetene i nødnett Sikre at tjenestene har strukturer og kunnskap til å videreføre kompetanse om nødnett etter prosjektfasen Ivareta både spesialist- og kommunehelsetjenestens behov Legge til rette for et tett og godt samarbeid med de andre nødetatene

72 Nasjonal nivådelt modell Nasjonale instruktører Områdeinstruktører i hvert AMK-område Lokale instruktører Brukere Opplæring tilpasset den enkelte brukergruppe Forutsetning for idriftsetting av Nødnett Nasjonalt Nivå Område Nivå Lokalt Nivå

73 Forberedende opplæring E-læringsportal med obligatorisk forberedende opplæring for alle brukergrupper Skal gi kjennskap til Nødnettsystemet Mål og gevinster Funksjonalitet og utstyr Sambandsteori Prosedyrer Interaktivitet for motivasjon og forberedelse av kursdeltagere

74 Praktisk opplæring Gjennomgang av funksjonalitet og muligheter i nødnettutstyret tilpasset brukergruppene Øvelser der funksjonaliteten settes inn i en operativ sammenheng og omforente prosedyrer i AMK-området benyttes Personellgruppe AMK sentral Legevaktsentral Akuttmottak Ambulansetjeneste Fastleger/ vaktleger Varighet 3 kursdager 1 kursdag 1 kursdag 1 kursdag 3-4 timer

75 Opplæringsløsninger - tentativ plan AMK opplæring 3 sentrale opplæringssentra Fullverdig ICCS-løsning med integrasjon mot operative styringssystemer Akuttmottak/ LV opplæring Mobile opplæringsløsninger plassert i innføringsområdet Enklere funksjonalitet Radioterminalopplæring Lokal gjennomføring ved tjenestestedene Radioterminaler med vedtatt konfigurasjon for brukergruppen

76 Innledning - Bakgrunn, aktører, mål og funksjonsbeskrivelse Pause Gevinstrealisering - Hvilke muligheter gir det nye nødnettet? Opplæring og prosedyrer - Nasjonal modell for opplæring og prosedyrer Lunsj Hva innebærer innføring av nytt nasjonalt nødnett? - Gjennomgang av innføringsprosessen Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Kostnadselementer Veien videre

77 Innledning - Bakgrunn, aktører, mål og funksjonsbeskrivelse Pause Gevinstrealisering - Hvilke muligheter gir det nye nødnettet? Opplæring og prosedyrer - Nasjonal modell for opplæring og prosedyrer Lunsj Hva innebærer innføring av nytt nasjonalt nødnett? - Gjennomgang av innføringsprosessen Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Kostnadselementer Veien videre

78 Gjennomgang av INNFØRINGSPROSESSEN

79 Innføringsprosessen Organisasjons forberedelser Kartlegging Teknisk befaring Prosedyrer og samhandling Budsjett økonomi Tekniske forberedelser Innføring Estimert til 9-12 måneder Drift

80 Fokusområder for innføringsprosessen Organisasjons forberedelser Kartlegging Teknisk befaring Prosedyre og samhandling Budsjett/ økonomi Tekniske forberedelser Innføring Estimert til 9-12 måneder Drift Prosjektetablering innebærer: Avklaring av lokal organisasjon med ressurser og roller Prosjektetablering med lokalt innføringsprosjekt Gjennomgang av innføringsprosessen med tilhørende dokumentasjon Forankre plan for innføring med lokalt mottaksprosjekt Gjennomgang av kostnadselementer - grovbudsjett Prosjektetableringsmøte gjennomføres enten pr organisatorisk enhet (eksempelvis pr helseforetak) eller pr geografiske mottakssted (eksempelvis et legevaktdistrikt)

81 Fokusområder for innføringsprosessen Organisasjons forberedelser Kartlegging Teknisk befaring Prosedyre og samhandling Budsjett/ økonomi Tekniske forberedelser Innføring Estimert til 9-12 måneder Drift Prosjektetablering med lokalt mottaksapparat Tekniske forberedelser på legevakt, akuttmottak og AMK Leverandørens installasjon av kontrollrom Installasjon av radioer i kjøretøy og helikopter

82 Fokusområder for innføringsprosessen Organisasjons forberedelser Kartlegging Teknisk befaring Prosedyre og samhandling Budsjett/ økonomi Tekniske forberedelser Innføring Estimert til 9-12 måneder Drift Prosjektetablering med lokalt innføringsprosjekt Tekniske forberedelser på legevakter, akuttmottak og AMK Leverandørens installasjon av kontrollrom Installasjon av radioer i kjøretøy og helikopter Revidering av operative prosedyrer Opplæring av brukere Signering av avtaler for mottak og bruk av nødnettutstyr

83 Fokusområder for innføringsprosessen Organisasjons forberedelser Kartlegging Teknisk befaring Prosedyre og samhandling Budsjett/ økonomi Tekniske forberedelser Innføring Estimert til 9-12 måneder Drift Prosjektetablering med lokalt mottaksapparat Tekniske forberedelser på legevakter, akuttmottak og AMK Leverandørens installasjon av kontrollrom Installasjon av radioer i kjøretøy og helikopter Opplæring av brukere Egentest Gjennomgang av sjekklister Utarbeidelse av plan for driftssetting Beslutning om Go-Live / driftssetting Drift Go-Live og driftssetting Prosjektavslutning

84 Ansvarsfordeling Sentralt ansvar Koordinere plan og aktiviteter mellom DNK og Nødnett Helse Informere og veilede de lokale innføringsprosjektene Koordinere ressursavgivelse til lokalt innføringsprosjekt Motta rapporter fra de lokale innføringsprosjektene og rapportere videre til DNK Nødnett Helse skal bidra til å gjøre de lokale innføringsprosjektene gode Lokalt ansvar Avsette personell og budsjettmidler til eget innføringsprosjekt Utføre lokale tekniske tilpasninger Ta imot leveransen Fristille ansatte for opplæring Informasjon til egne ansatte Revidere lokale prosedyrer Utarbeide lokal konfigurasjon Planlegge overgang fra gammelt til nytt samband Signere avtaler Ta Nødnett i bruk

85 Sentralt vs. lokalt innføringsprosjekt Sentral prosjektledelse for innføring Lokal linjeledelse/ styringsgruppe Områdeleder for innføring Lokal prosjektleder Teknisk ressursteam Opplæring/ prosedyrer Andre ressurser Lokal teknisk ressurs Lokal fagutvikler Andre lokale ressurser Sentralt innføringsprosjekt Lokalt innføringsprosjekt

86 Lokal prosjektleder Erfaring med prosjektarbeid Bistå i budsjettarbeidet lokalt Sentral prosjektleder for innføring Rapporterer til egen ledelse og områdeleder Primærkontakt for områdeleder Områdeleder Koordinerer lokal teknisk for innføring ressurs Ressursbruk for det året enheten er i innføring; ca. 20% for LV-sentraler Områdets teknisk ressursteam ca. 50% for AMK/ akuttmottak Lokal linjeledelse/ styringsgruppe Lokal prosjektleder Lokal teknisk ressurs Lokal fagutvikler Andre lokale ressurser Lokalt innføringsprosjekt

87 Lokal teknisk ressurs Kompetanse om IKT, telefoni og byggmessige forhold Sentral prosjektleder for innføring Kontakt med kommunens leverandører innenfor IT, telefoni og byggtekniske forhold Kompetanse om kommunens Områdeleder IT- og telefoniløsninger for innføring Ressursbruk er anslått til ca 50 timer fra prosjektetablering til Go-Live for legevaktsentraler Områdets teknisk ressursteam Lokal linjeledelse/ styringsgruppe Lokal prosjektleder Lokal teknisk ressurs Lokal fagutvikler Andre lokale ressurser Lokalt innføringsprosjekt

88 Innledning - Bakgrunn, aktører, mål og funksjonsbeskrivelse Pause Gevinstrealisering - Hvilke muligheter gir det nye nødnettet? Opplæring og prosedyrer - Nasjonal modell for opplæring og prosedyrer Lunsj Hva innebærer innføring av nytt nasjonalt nødnett? - Gjennomgang av innføringsprosessen Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Kostnadselementer Veien videre

89 Helsetjenestens driftsorganisasjon HDO

90 HDO og nytt nødnett Anita Østlund Leder Kundeforvaltning HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 83

91 Agenda 1. Om HDO 2. Organisering av HDO 3. Avtaler 4. Kontaktinformasjon HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 84

92 Om HDO HDO er forkortelsen for Helsetjenestens Driftsorganisasjon Ansvarlig for etablering, drift og brukerstøtte Yter bistand til alle brukere av nødnettet Veiledning for bruk av utstyr. Motta, rette og eventuelt videreformidle feil etc. Vi har brukerstøtte hele døgnet hele året Brukerne skal få hjelp der de befinner seg, enten de er ute i felt eller inne på stasjonen eller kontoret. Vi har også drifts- og vedlikeholdsansvar for det utstyret som leveres til helsetjenesten. Brukerne er: Helsepersonell som jobber på legevakt, leger i vakt, AMK, ambulanse og akuttmottak. HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 85

93 Om HDO (forts) HDO ble etablert våren 2007 for landsdekkende drift av det nye nødnettet Holder til på Gjøvik Ca. 35 ansatte pr i dag fordelt på Administrasjon og øvrige stabsfunksjoner Drift- og brukerstøtte Kundeforvaltning Teknologi og utvikling Test Opplæring En levende organisasjon som vil vokse i takt med økende oppgaver og utbygging HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 86

94 Organisering av HDO Leder HDO Sikkerhet Administrasjon IKT Plan og strategi Prosjektkoordinering Teknologi og utvikling Drift og brukerstøtte Kundeforvaltning Test og Implementering Opplæring RHF/HF HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 87

95 Avdeling Drift- og brukerstøtte Drift- og brukerstøtte kan kontaktes hele døgnet via telefon og e-post Utøver 1., 2. og 3.linje. AMK Østfold kom i drift 23. mai Totalt drifter og overvåker HDO ca. 35 kontrollrom som er i drift på telefoni og radiokommunikasjon. Vi har etablert en 24/7/365 turnus (3 skift). HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 88

96 Avdeling Teknologi og Utvikling Radioterminaler Radioene blir programmert og gjort klare til bruk av HDO, før de sendes ut. System for fjernprogrammering av radioer. Hvis det ikke finnes noe punkt for fjernprogrammering i nærheten av ditt kontrollrom sendes radioterminalen inn til HDO med en feilmelding, og en ny radioterminal sendes ut så fort som mulig. Det vil bli plassert ut reserveradioterminaler. Feil på radioterminaler rapporteres inn til HDO Drift- og brukerstøtte. HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 89

97 Avtaler MSI Nødnettkontrakten HDO Avtaler med andre underleverandører (Locus, Nirvaco, Telenor, Norsk Helsenett m.fl.) DNK Driftssamarbeid 5) Samarbeidsavtale for drift av nytt digitalt nødnett 3 Tjenesteavtale (SLA) 2) Databehandleravtale 4) Vedlikeholdsavtale 8) Abonnementsvilkår 1) Utstyrsavtale LV HF Kommuner Tjenesteavtale 2) Evnt. Databehandleravtale 4) Tjenesteavtale 6) Regionale IKT leverandører IT-leverandør Samarbeidsavtale 7) HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 90

98 Kontaktinformasjon Drift- og brukerstøtte: Telefon (08915) E-post Web grensesnitt ( Leder Kundeforvaltning: Anita Østlund Telefon E-post Generelt Telefon ( ) E-post Web ( HDO Helsetjenestens Driftsorganisasjon 92

99 Innledning - Bakgrunn, aktører, mål og funksjonsbeskrivelse Pause Gevinstrealisering - Hvilke muligheter gir det nye nødnettet? Opplæring og prosedyrer - Nasjonal modell for opplæring og prosedyrer Lunsj Hva innebærer innføring av nytt nasjonalt nødnett? - Gjennomgang av innføringsprosessen Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Kostnadselementer Veien videre

100 Innføring av nødnett og økonomi KOSTNADSELEMENTER

101 Kostnader som bæres sentralt Kostnader i prosjektfasen Leveranse av kontrollrom Leveranse av radioterminaler Utbygging av radionett med basestasjoner Kostnader i drift Forvaltningsoppgaver

102 Kostnader som må bæres lokalt Kostnader i prosjektfasen Klargjøring av teknisk rom, data og telefoni m.m. Fristilling av lokalt personell Kostnader i drift Kommunikasjonssentral avtale transmisjonskostnader (DNK) Abonnementsavtale for bruk av operatørplasser og radioer (DNK) Betaling for drift og brukerstøtte (HDO) Tele- og datalinjer

103 Kostnadselementer Administrasjon/personell Type kostnad Erfart kostnad Kommentar Prosjektkleder LV/AM 20% AMK/AMB 50% Lokale instruktører Lokale instruktører Opplæring personell Legevakt: Erfart at funksjonen ofte tas ved siden av annet arbeid i linjeorganisasjonen En uke på kurs Deltakelse i lokalt innføringsprosjekt, konfigurasjonsarbeidet og testaktiviteter E-læring: Alle Praktisk trening: LV-sentral/akuttmottak AMK-sentral Ambulansepersonell Lege i vakt 1-2 timer 1 dag 3 dager 1 dag 3-4 timer

104 Kostnadselementer Lokale tekniske forberedelser Type kostnad Erfart kostnad Kommentar Tilpasse/ombygge teknisk rom Kan variere fra kr til over kr avhengig av omfanget Kabling og strøm Kan variere fra kr til over kr , avhengig av lokale forhold Kjøling Krav til klima Telefonikostnader Kan variere fra kr til over kr avhengig av omfanget - nye abonnement og eventuell oppgradering av telefonsentral UPS (Batteri backup) Nødstrømsaggregat LV/AM: kr til over kr AMK: kr til over kr Lydlogg Kan variere fra kr avhengig av kapasitet og grensesnitt Andre kostnader DECT telefon, krysskoblingspanel (MDF) m.v. TOTALT > > LV/AM: Eksklusive lydlogg og nødstrømsaggregat AMK: Eksklusive lydlogg og nødstrømsaggregat

105 Kostnadselementer Driftskostnader Type kostnad Erfart kostnad Kommentar Telefoni telleskritt Fastavgift nye abonnement Erfarte kostnader lokalt Avhengig av type abonnement (ISDN-GT eller ISDN-Flexi UT fra Telenor) Telefonitjenester VIP Nett hovednummer/ styrt nummervisning DNK brukerbetaling pr operatørplass DNK brukerbetaling pr radioterminal DNK transmisjonskostnader (datalinje) HDO SLA-kostnad pr operatørplass pr år HDO SLA-kostnad pr radioterminal pr år Avgift pr år Høy kr 9 690, Middels kr 7 140, Lav kr (vanlig bruk), Meget lav kr (lite bruk) og Beredskap kr klargjort for bruk Avgift pr år (gjelder LV-sentraler) Trinn-1: 1=kr , 2= kr , 3= kr Trinn-2: Under utredning Trinn-1: kr 600 Trinn-2: Under utredning Vedlikehold/ forsikring Avhengig av omfang og verdi Forsikringsverdi kr (for LV-sentral)

106 Kostnadselementer eksempel for LV-sentral Kostnad type LV-sentral 1 OP - 10 radioer LV-sentral 2 OP - 15 radioer Prosjektkostnader Prosjektledelse/ administrasjon Instruktøropplæring Konfigurasjon/test Sluttbrukeropplæring Tekniske forberedelser u/lydlogg Driftskostnader Radioterminaler DNK */HDO) Operatørplass(-er) DNK/HDO Transmisjonslinje DNK Andre driftsutgifter *) Brukerkategori «Lav» Helsedirektoratet 101

107 Kostnadselementer eksempel for LV-sentral Kostnad type LV-sentral 1 OP - 10 radioer LV-sentral 2 OP - 15 radioer Prosjektkostnader Prosjektledelse/ administrasjon Instruktøropplæring Konfigurasjon/test Sluttbrukeropplæring Tekniske forberedelser u/lydlogg Driftskostnader Hvis kommuner går sammen om etablering og drift av LV-sentral vil prosjektog driftskostnadene kunne deles på alle kommunene. Kommunene vil kun få direkte driftskostnader for radioterminaler. Radioterminaler *) *) Brukerkategori «Lav» Helsedirektoratet 102

108 Informasjonsplan Når skal informasjon gis? Løpende informasjon sikrer motivasjon, deltakelse og kunnskap. Særskilt viktig i forbindelse med Go-Live. Lokalt prosjekt har ansvar for å informere Egen linjeorganisasjon, inklusive tilknyttet vaktpersonell. Berørte samarbeidspartnere. Informasjonsberedskap for mediepågang Media har interesse for Nødnett og følger med. Oppståtte hendelser som knyttes til Nødnett. Informasjonsplanen inneholder Planlagt informasjon til medarbeidere og samarbeidspartnere. Beredskap for mediehåndtering

109 Innledning - Bakgrunn, aktører, mål og funksjonsbeskrivelse Pause Gevinstrealisering - Hvilke muligheter gir det nye nødnettet? Opplæring og prosedyrer - Nasjonal modell for opplæring og prosedyrer Lunsj Hva innebærer innføring av nytt nasjonalt nødnett? - Gjennomgang av innføringsprosessen Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO) Kostnadselementer Veien videre

110 VEIEN VIDERE

111 Utbyggingsplanen Utbyggingsplan for fase 1-5 er omforent med DNK og leverandørene Fase Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q = Kartlegging = Prosjektoppstart = Ibruktakelse av Nødnett 106

112 Helse en del av en helhet Helse Felles nett felles rutiner og prosedyrer

113 Suksessfaktorer Forankring Organisasjonsforberedelse Implementering

114 Veien videre Helseforetak og LV-sentraler/ kommuner bes bekrefte lokale kontaktpersoner innen Q Kartlegging starter på legesentraler, akuttmottak og AMKsentraler innen Q Avklare lokal prosjektleder og etablere lokalt innføringsprosjekt pr Helseforetak og LV-sentral når detaljert innføringsplan for fase 4 er endelig fastlagt. Oppstart av prosess for samhandling og prosedyrer, innen Q med representanter fra helseforetaket og LV-sentralene/ kommunene

115 Hva forventes av dere? Etablere lokal prosjektorganisasjon Utføre lokale forberedelser Ivareta lokal forankring og medvirkning Etablere felles samarbeidsarenaer i AMK-området Følge opp over tid

116 Kan vi hjelpe deg? Helsedirektoratet, avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Helsetjenestens driftsorganisasjon HDO Direktoratet for nødkommunikasjon DNK

117 Kommunane Brevet vert send kun elektronisk Dykkar ref.: Sakshandsamar: TEROO Vår ref.: 11/8812 Dato: Legevaktsentral i døgndrift i samsvar med forskrift Helsedirektoratet ber kommunane om å gå i gjennom sine løysningar knytt til legevaktsentral og korleis publikum når denne via lokale telefoniløysingar. I gjeldande forskrifter er det krav til korleis dette skal gjerast. I førebuingane med å innføre nasjonalt legevaktnummer ( ) og Nasjonalt nødnett har Helsedirektoratet funne at det er behov for ei kvalitetssikring av legevaktsentralane. Bakgrunn for saka Helse- og omsorgsdepartementet gav, i tildelingsbrev av 22. des. 2010, Helsedirektoratet i oppdrag å hjelpe departementet med nødvendige førebuingar for at eit felles telefonnummer til dei kommunale legevaktsentralane kunne innførast nasjonalt. Gjennom kopi av brev frå Post- og teletilsynet til Helsedirektoratet 15.des var departementet orientert om at Helsedirektoratet var tildelt bruksrett til EØSharmonisert 6-siffra nummer Drift av den teletekniske sida (telefonirutinga) vart lyst ut offentleg. Bruksretten for vart påklaga av andre interessentar. Dette er no avklara, men har medført at oppdraget har tatt lenger tid enn ynskjeleg. Helsedirektoratet ba Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin (Nklm) om hjelp til å få registrert legevaktnummeret i kvar kommune og rutingsmønsteret for dette. Dette vart kombinert med gjennomføring av ei større nasjonal legevaktundersøking i 2011/2012. Kommunane vart i brev av 30. november 2011 orientert om innhaldet i undersøkinga, som omfatta tre delar; del A- kommunens legevaktorganisering, del B-legevaktmottaket og del C- organisering og drift av LV-sentral. Det var også signalisert ei målsetting om å kome i gang med nasjonalt legevaktnummer i juni Dette vert utsett, av grunnar som vert omhandla under. Helsedirektoratet Primærhelsedivisjonen Avd. allmennhelsetjeneste/avd. medisinsk nødmeldetjeneste Terje Olav Øen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr: Universitetsgata 2 Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak@helsedir.no

118 Kommunen sitt forskriftsfesta ansvar Helsedirektoratet er kjend med at mange kommunar har velfungerande system døgnet rundt, enten i eigen regi eller som interkommunale løysingar. Driftsformene derimot varierar. Dette brevet vert likevel send til alle kommunar, då etablering av nasjonalt legevaktnummer føreset at alle har etablert forskriftsfesta ordningar. Helsedirektoratet ynskjer med dette brevet å informere kommunane om dei mest sentrale krava til tenesta. Slik kan den einskilde kommune gjere ei vurdering av legevaktsentraltenesta ut får dei krav som er stilt i forskrift. Det ligg ved m.a. utsjekkskjema for dette, og for deler av gjeldane forskrift, samt link til aktuelle forskrifter og retningslinjer. Aktuelle reglar i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (akuttforskrifta) er: Samhandling i akuttmedisinsk kjede og samordna koordinert innsats med andre nødetatar ( 4) og definisjon av medisinsk nødmeldeteneste ( 6) Eitt fast legevaktnummer som er betjent døgnet rundt ( 7 bokstav a) Kommunikasjonsberedskap døgnet rundt ( 7 bokstav b) og c)) Innhaldet i LV-sentralane ( 10) Definisjon av legevaktordning og døgnkontinuerlige oppgåver knytt til ordninga ( 12) Etter akuttforskrifta 7 første ledd har kommunen ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10 I høve til kommunen sine oppgåver vil vi klargjere fylgjande: LV-sentral Kommunen skal ha eitt fast legevaktsnummer som gjeld heile døgeret. Dette skal svarast av legevaktsentral (LVS). Denne skal dekke dei funksjonskrav som er definert i akuttforskrifta, og ha nødvendig utstyr funksjonsgodkjend av Helsedirektoratet, etter forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetenestas kommunikasjonsberedskap. Kommunen må etter desse funksjonskrava sikre seg at LVS har funksjonsgodkjend RBO (Radiobetjeningsoverdrag) eller ICCS (nødnettbetjeningssentral) i drift heile døgeret med helsepersonell som er autorisert, har naudsynt kompetanse og som kan handsama utstyret. På bakgrunn frå undersøkinga nemnd ovanfor med svar frå mange kommunar, vil Helsedirektoratet tilrå ein gjennomgong av eigen kommune. Til hjelp for dette kan aktuelle kommunar bruke rettleiinga som ligg ved. Dette som hjelpemiddel for å vurdere om ordninga for legevaktsentraltenesta samsvarer med forskriftene: Eitt dedikert fast legevaktnummer kun for legevakt, med tilstrekkeleg tal linjer heile døgnet. Svartenesta skal ha høg prioritet og naudsynt kapasitet Vanleg telefonnummer til helsesenter/legekontor (sentralbordnummer) må ikkje nyttast til legevaktsentraltenesta - 2 -

119 Legevaktnummeret vert svart av helsepersonell som fyller kompetansekrava Publikum, som ringer legevaktsentral, skal ikkje møte ei svarmaskin, som viser til alternative telefonnummer for å kome til legevakt Legevaktsentralen skal ha faste telefonlinjer (evt. IP-samband) kopla til betjeningsapparat ved Legevaktsentral. Mobiltelefon er ikkje godt nok som svarapparat ved Legevaktsentral jf. funksjonskrav Kommunen må sikre seg at dei har svaravtale med t.d. interkommunal legevaktsentral heile døgnet, dersom kommunen sjølv ikkje svarer på fast legevaktsnummer Legevaktsentralen skal kunne varsle kommunen sitt helsepersonell i vakt gjennom helseradionettet eller det nye nødnettet heile døgeret Kompetansekrav Etter forskrifta skal LVS vere dekka av helsepersonell (jf. 8). Desse må ha opplæring og kompetanse, jf. helse- og omsorgstenestelova 4-1 til å ivareta krav i akuttforskrifta 10, som m.a. er knytt til å prioritere, sette i verk og fylgje opp henvendingar til LVS. Det er utarbeidd nasjonalt framlegg til kompetanseplan, som ein finn ved Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom). Vidare har KoKom utarbeidd sjekkliste for operatørar ved LVS. Dokumentasjonskrav Helsepersonell har etter helsepersonellova 39 og journalforskrifta 4 og 5 plikt til å føre pasientjournal. LV-operatør er omfatta av reglane, når dei gjev medisinske råd/vegleiing og/eller gjev helsehjelp, enten direkte eller indirekte, ved å varsle anna helsepersonell om akutt oppstått sjukdom eller skade. Dagens akuttforskrift stiller ikkje absolutt krav til lydlogg ved legevaktsentral. Kommunen bør vurdere om dette kan vere eitt eigna hjelpemiddel for helsepersonellet slik at journalpliktig informasjon ikkje vert tapt før ein har journalført hendinga. Lydlogg vil berre vere eit supplement, og ikkje eit alternativ til skriftleg journalføring (sjå merknad til akuttforskrifta 9). Kommunikasjonsberedskap Det fylgjer av akuttforskrifta 7c at alt helsepersonell i vakt, skal vere tilgjengeleg i helseradionettet (nødnettet). Mobiltelefon er ikkje ei erstatning for denne kommunikasjonsberedskapen og skal som hovudregel ikkje nyttast til å varsle helsepersonell i vakt, jamfør vårt rundskriv IS 10/2005 og Datatilsynet sine brev av 2.mars 2004 og 18.mars 2005 Helsedirektoratet sine oppåver Helse og omsorgsdepartementet har gjeve Helsedirektoratet m.a. oppgåver knytt til nye etableringar innan medisinsk nødmeldeteneste. To av desse er: a. bygge ut og etablere nødnett i kommunar og helseføretak a. førebu og gjennomføre etablering av som nasjonalt legevaktnummer - 3 -

120 For å få til ei ordning med nasjonalt legevaktnummer, må alle kommunar vere knytt til legevaktsentralar som fungerar heile døgeret i samsvar med forskrift. Gjennomgang av system og rutinar som samsvarar med forskrift vil legge til rette for implementering av nasjonalt legevaktnummer og nødnett i kommunehelsetenesta. Helsedirektoratet legg opp til at nytt nasjonalt nummer til legevakt skal vere teknisk klart for i driftssetting ved årsskiftet. Direktoratet føreset at legevaktsentraltenesta i kommunane på dette tidspunkt er i samsvar med gjeldane lover og forskrifter. Venleg helsing Bjørn Guldvog fung. helsedirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Fylkesmennene Statens helsetilsyn Helse- og omsorgsdepartementet KS KoKom Nklm - 4 -

121 Vedlegg: Vedlegg A: Aktuelle bestemmelser i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005) med kommentarer. Vedlegg B: Utsjekkskjema/hjelpemiddel i høve til pkt. i forskrifta som kommunane må sjekke ut Aktuelle lenkar for kommunen i høve til legevaktsentral: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005) Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (2000) Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av LV- og AMK - operatører (2002) Kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger (2011) 20og%20håndtering.pdf Vedlegg: Moduler for personell i LV-sentral

122 Vedlegg A. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (FOR nr 252) Det er her tatt med dei sentrale reglane som gjeld legevaktsentral og legevaktteneste. Vidare finn ein kommentarar til dei einskilde punkta i forskrifta. Det er vist til heimlar i den gamle kommunehelsetenestelova. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å revidere forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sjukehus, slik at heimelsgrunnlaget vil bli tilpassa den nye helse- og omsorgstjenesteloven. 4. Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, å sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. Kommentarer til 4 Akuttmedisinsk beredskap ivaretas av et stort antall aktører med forskjellige oppgaver og organisatorisk tilhørighet. For å sikre at alle tjenestene samhandler på best mulig måte er det viktig å etablere klare ansvarsforhold og egnede samarbeidsfora som forplikter. Kravet om koordinering gjelder også mellom de regionale helseforetakene. Det fremgår av kommunehelsetjenesteloven 1-4 at kommunene skal samarbeide med regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten best mulig kan virke som en enhet. Videre følger det av 41 i helseforetaksloven at de regionale helseforetakene skal samarbeide med andre når dette er pålagt eller forutsatt i lovgivningen. Kommunehelsetjenesteloven 1-3 gir hjemmel for å kunne forskriftsfeste krav til innhold til kommunens helsetjeneste. Spesialisthelsetjenesteloven 2-1a gir hjemmel for å kunne forskriftsfeste funksjonskrav til tjenester som omfattes av loven, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. For å sikre en koordinert og rasjonell samhandling i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden anbefales samarbeidspartene å etablere samarbeidsfora som kan bestå av utvalgte representanter fra den akuttmedisinske kjeden. For å sikre at befolkningen tidlig får adekvat hjelp, har øvelse i samhandling mellom personell stor betydning. Dette er derfor lagt inn som et bindende krav. Det anbefales at helsepersonell deltar i relevant opplæring/kursvirksomhet og i akuttmedisinske team. Lokale akuttmedisinske team kan gjennomføre felles kurs og øvelser. Disse kan bestå av representanter fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er viktig at det avsettes nødvendig tid til øvelser - 6 -

123 og praktisk trening. Det må påses at reglene om taushetsplikt for helsepersonell blir ivaretatt ved henvendelser til helsetjenesten og andre relevante instanser utenfor helsetjenesten. Det vises til helsepersonellovens kapittel 5 om taushetsplikt og opplysningsrett og kapittel 6 om opplysningsplikt. 5. Virksomhetsrapportering Departementet kan ved enkeltvedtak bestemme at de regionale helseforetakene og kommunene skal rapportere bestemte data om de akuttmedisinske tjenestene. Kommentarer til 5 Sentrale myndigheter kan pålegge de regionale helseforetakene og kommunene å samle inn relevante data. Det vises til helseregisterloven 10 om dette. 6. Definisjon Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helsetjenesten. Kommentarer til 6 Systemet for medisinsk nødmeldetjeneste består av følgende elementer: Medisinsk nødnummer, akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (heretter AMK-sentraler) innen spesialisthelsetjenesten, legevaktssentraler (heretter LVsentraler) i kommunehelsetjenesten og et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i vaktberedskap. Sykehus med akuttfunksjon uten mottak av gjeldende medisinsk nødnummer må sikre system for kommunikasjon med andre instanser i spesialisthelsetjenesten og eksterne ressurser. 7. Ansvarsforhold Kommunen har ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10 c) kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen d) samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom den kommunale legevaktordningen, jf. kapittel 3 og øvrige akuttmedisinske tjenester.. Kommentarer til 7 Det følger av kommunehelsetjenesteloven 1-3 at kommunehelsetjenesten også skal omfatte medisinsk nødmeldetjeneste. Det innebærer at kommunen skal etablere et fast legevaktsnummer hvor befolkningen skal kunne melde fra om behov for øyeblikkelig hjelp direkte til kvalifisert helsepersonell

124 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktsnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk. Kommentarer til 10 Behandling av akutte psykiske lidelser skal også aktiveres gjennom LVsentralen. I de kommunene der det er etablert psykososiale kriseteam bør disse aktiveres gjennom LV-sentral der det er hensiktsmessig. LV-sentraler kan også betjene trygghetsalarmer. Når det gjelder taushetsplikt vises det til merknadene under Definisjon Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Kommentarer til 11 Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: ett fast legevaktnummer, LV-sentral, og lege i vaktberedskap. Dette skal ivaretas gjennom hele døgnet. Kommuner kan organisere legevaktordningen på flere måter, jf. 12 i forskrift om fastlegeordningen i kommunene. 12. Oppgaver Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Kommentarer til 12 Ved henvendelse fra publikum skal lege med vaktberedskap yte medisinsk hjelp, råd og veiledning. Det presiseres at det er henvendelser som ikke kan vente for ordinær behandling hos allmennlege i kontortiden som skal behandles. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Disse vil da utgjøre et - 8 -

125 legevaktdistrikt. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral, jf. 10. Ved opprettelse av interkommunal legevaktordning bør kommunene ta beredskapsmessige hensyn. Kommunene kan ved inngåelse av den individuelle fastlegeavtalen stille krav om at fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid, og i kommunenes organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortid, herunder å være tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett, samt ivaretar utrykningsplikten, jf. forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene 12 c. Kommunenes organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risikoog sårbarhetsanalyse av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Hvis en kommune ikke har bemannet legevaktslokale, eller dersom legevaktslokalet er stengt på bestemte tidspunkt, har LV-sentralen ansvar for å håndtere henvendelser og sikre kontakt med lege om nødvendig. Den kommunale legevaktsordningens ansvar for å yte akuttmedisinsk hjelp gjelder så vel somatiske som psykiske sykdommer

126 Vedlegg B. Utsjekkskjema for kommunen i høve til organisering og drift av legevaktsentral legevaktteneste. Ver oppmerksam på at det skal gjerast ROS-analyser (Risiko-og sårbarhet) av kommunen si organisering av tenesta jf. Internkontrollforskrifta (2002) 4. Til bruken av skjema kryss av i lysebrun rute og sjekk om forskrifta sine reglar er innfridd. 1. Samhandling i akuttmedisinsk kjede og samordnet koordinert innsats med andre nødetater ( 4) og definisjon av medisinsk nødmeldeteneste ( 6) Ved gjennomgang av punkta seinare i utsjekklista vil ein kunne få stadfeste at 4 og 5 omtala i denne delen er innfridd. 1. Eitt fast legevaktsnummer døgnet rundt ( 7a) Eitt eller fleire kryss for å innfri forskriftskravet

127 2. Kommunikasjonsberedskap døgnet rundt ( 7 b og c) Alle felt må kryssast ut for å innfri forskriftskravet 3. Innhaldet i LV-sentralane ( 10 a,b,c) Alle felt må kryssast ut for å innfri forskriftskravet med unntak av lydlogg

128 4. Definisjon av legevaktordning ( 11) og døgnkontinuerlige oppgåver knytta til ordninga ( 12)

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143