Brukerundersøkelse av nødnett i helsetjenesten erfaringer fra 11 AMK-områder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukerundersøkelse av nødnett i helsetjenesten erfaringer fra 11 AMK-områder"

Transkript

1 Rapport IS-2603 Brukerundersøkelse av nødnett i helsetjenesten erfaringer fra 11 AMK-områder

2 Publikasjonens tittel: Brukerundersøkelse av nødnett i helsetjenesten Utgitt: 6/2017 Bestillingsnummer: IS-2603 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Rapporten kan lastes ned: Forfatter: Janne Kristin Kjøllesdal, avdeling medisinsk nødmeldetjeneste

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Hva er nødnett for helsetjenesten? Nødnett Prosjektet for innføring av nødnett i helsetjenesten 4 Formål og avgrensning 5 Målgrupper 5 Metode 6 2 Resultater for Gevinstområdene Gevinstområde 1: Helsepersonell i vakt er tilgjengelig i nødnett Gevinstområde 2: Samhandling internt i helsetjenesten Gevinstområde 3: Samvirke mellom helse, politi og brann- og redningsetaten Gevinstområde 4: Informasjons- og personellsikkerhet Gevinstområde 5: Tilgang på styringsinformasjon Gevinstområde 6: Ivaretakelse av pasienten på beste effektive omsorgsnivå (BEON) 21 3 Oppsummering 23 Vedlegg: Spørreskjema 25 Referanser 32 2

4 1 INNLEDNING I denne rapporten presenteres resultatene av brukerundersøkelsen som er gjennomført i helsetjenesten i det geografiske ansvarsområdet til 11 akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK). 1.1 Bakgrunn I forbindelse med innføring av nødnett i helsetjenesten ga Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdrag til Helsedirektoratet bl.a. å undersøke resultater av innføringen. Sentrale dokumenter for oppdraget er, i tillegg til Prop. 100 S ( ) om fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge, Strategi for gevinstrealisering i helsetjenesten 1 og Gevinstrealiseringsplanen for bruk av Nødnett i helsetjenesten 2. Gevinstrealiseringsplanen beskriver konkrete og målrettede aktiviteter som skal bidra til at helsetjenesten samlet utnytter mest mulig av potensialet i det nye nødnettet. Disse aktivitetene er i tråd med de overordnede mål og forventninger som ligger til grunn for Stortingets vedtak om fullføring og drift av Nødnett i hele fastlands Norge 3. Arbeidet med gevinstrealisering inngår som en del av innføringsprosjektet av Nødnett i helsetjenesten. Denne undersøkelsen er ikke en gevinstrealiseringsundersøkelse, men begrenset til å være en undersøkelse av brukernes opplevelser av bruk av nødnett. Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har i oppdrag 4 fra Helsedirektoratet, i perioden januar 2016 til februar 2017, gjennomført brukerundersøkelser for å evaluere effekter av innføring av nødnett i helsetjenesten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har i samme periode gjennomført brukerundersøkelser av nødnett i politietaten og brann- og redningsetaten. 1 Prosjekt Nødnett Helse -Strategi for gevinstrealisering i helsetjenesten, Helsedirektoratet Gevinstrealiseringsplan for nødnett i helsetjenesten, Helsedirektoratet Prop. 100 S ( ) om fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge 4 Oppdrag måling av gevinster i forbindelse med innføring av Nødnett i helsetjenesten,

5 1.2 Hva er nødnett for helsetjenesten? Nødnett Nødnett er et felles radionettverk for nødetatene og andre brukergrupper med ansvar innen sikkerhet, beredskap, redningstjeneste og viktig infrastruktur. Det overordnede målet for nødnett er å gi et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetater. Med nødnett har aktørene i helsetjenesten ett felles, lukket og landsdekkende kommunikasjonsnett og et verktøy for økt samhandling mellom nødetatene og mellom de akuttmedisinske tjenestene innenfor og på tvers av etablerte kommune-, region- og helseforetaksgrenser. Pasienter med alvorlig sykdom og skade er avhengig av rask respons fra ressursene i den akuttmedisinske kjede. Med nødnett vil helsepersonell effektivt kunne varsles og utveksle opplysninger i et avlytningssikret nett. Alle som skal bruke nødnett må ha egne godkjente nødnettradioer. Nødnett brukes både i egne talegrupper internt i hver nødetat og som et samvirkenett hvor innsatsressursene i nødetatene deler tidskritisk informasjon seg imellom i felles talegrupper. Radioene kan også sende og motta tekstmeldinger samt brukes til å utveksle mindre datamengder Prosjektet for innføring av nødnett i helsetjenesten I helsetjenesten har Helsedirektoratet hatt det overordnede ansvaret for innføring av nødnett, mens koordinering av opplæring av alle brukergrupper er ivaretatt av de regionale helseforetakene. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) har koordinert den tekniske innføringen av nødnett. De regionale helseforetakene og kommunene har i fellesskap utarbeidet prosedyrer for bruk av nødnett i samarbeid med Helsedirektoratet. Styringsgruppen for prosjektet i helsetjenesten er sammensatt med representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene, HDO, KS, Direktoratet for nødkommunikasjon og Helsedirektoratet. Innføringsprosjektet startet i 2005 og ferdigstilles i I forkant av implementering har alle brukerne gjennomført opplæring i bruk av nødnett. Per februar 2017 var nødnett innført i 11 av 16 AMK-områder. Målgruppen for nødnett i helsetjenesten er personell i akuttmedisinsk beredskap. Dette innebærer personell ved AMK- og legevaktsentraler (LV-sentraler), ambulansetjenesten, 4

6 sykehusavdelinger med øyeblikkelig-hjelp-funksjon innen somatikk, psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen, inkludert lege i vakt, jf. 3 f i akuttmedisinforskriften 5. I innføringsprosjektet ble det utarbeidet en Strategiplan for realisering av gevinster i helsetjenesten 6 og en Gevinstrealiseringsplan bruk av nødnett i helsetjenesten 7. I disse dokumentene er de ønskede effektene av innføring av nødnett definert og organisert i følgende gevinstrealiseringsområder: Gevinstområde 1: Helsepersonell i vakt er tilgjengelige i nødnett Gevinstområde 2: Samhandling internt i helsetjenesten Gevinstområde 3: Samvirke mellom helsetjenesten, politi og brann- og redningsetaten Gevinstområde 4: Informasjons- og personell-sikkerhet Gevinstområde 5: Styringsdata Gevinstområde 6: Ivaretakelse av pasient på beste effektive omsorgsnivå (BEON). 1.3 Formål og avgrensning Målet for undersøkelsen er å dokumentere brukernes opplevelse av gevinster eller effekter av innføring av nødnett i de ulike AMK-områdene. Denne undesøkelsen er avgrenset til å undersøke 11 av 16 AMK-områder. 1.4 Målgrupper I innføringsprosjektet ble de primære og sekundære brukergruppene eller målgruppene for nødnett definert. Spørreskjemaet ble sendt ut til de primære målgruppene for nødnett, som er sammenfallende med akuttmedisinforskriftens definisjon av personell i akuttmedisinsk beredskap: Personell bilambulanse Personell luftambulanse Personell båtambulanse Operatør AMK-sentraler Operatør legevaktsentraler Leder legevaktsentral Lege i vakt i kommunen Personell akuttmottak Leder akuttmottak 5 Forskrift om krav til organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften), 1. mai Prosjekt Nødnett Helse -Strategi for gevinstrealisering i helsetjenesten, Helsedirektoratet Gevinstrealiseringsplan for nødnett i helsetjenesten, Helsedirektoratet

7 1.5 Metode Undersøkelsen er en kvantitativ undersøkelse av brukernes erfaringer med nødnett. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av et nettbasert spørreskjema fra Questback. Spørreskjemaet ble sendt ut på e-post til alle brukere av nødnett som hadde gjennomført e- læringskurs for bruk av nødnett. Helsedirektoratet har i samarbeid med tjenesten utviklet prosedyrer for bruk av nødnett. 8 Prosedyrene er en operasjonalisering av formålene med nødnettet, som er definert under de ulike gevinstområdene. I utforming av spørsmålene i spørreskjema har vi tatt utgangspunkt i målsettingene i strategiplanen og gevinstrealiseringsplanen samt prosedyrene for bruk av nødnett, se vedlagt spørreskjema. Undersøkelsene i de 11 AMK-områdene ble gjennomført i perioden fra januar 2016 til februar Per februar 2017 gjensto innføring av nødnett i helsetjenesten i 5 AMKområder; Førde, Bergen, Tromsø, Bodø og Finnmark. Undersøkelsen ble gjennomført i følgende AMK-områder: Region Sør-Øst Midt Vest Nord AMK-område Innlandet Vestre Viken Oslo og Akershus* Sørlandet Vestfold-Telemark Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Stavanger Haugesund Helgeland *Inkludert AMK Østfold som ble slått sammen med AMK Oslo og Akershus i juni Alle nødnettbrukerne i de geografiske ansvarsområdene for de 11 akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) har fått tilsendt spørreskjema. Det ble sendt ut e- postinvitasjoner til å delta i undersøkelsen og 3670 personer har svart på spørreskjemaet, som gir en svarprosent på 32 prosent. 8 Nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten. Nivå 2 prosedyre. Oktober 2015, IS-2370 Helsedirektoratet 6

8 Det kan være flere årsaker til at svarprosenten ble lav. Lang tid fra de første AMK-områdene tok i bruk nødnett til undersøkelsene ble gjennomført kan ha redusert motivasjonen til å svare, da brukerne har deltatt i evalueringer, testing og utbedring underveis i innføringsperioden. Flere av brukergruppene har registrert sin private e-postadresse i e-læringsportalen og flere kan ha skiftet e-postadresse i perioden fra e-læringskurset til undersøkelsestidspunktet. Samtidig kan turnover i perioden forklare noe av den lave svarprosenten. Selv om svarprosenten samlet sett er noe lav, vil det totale antall svar kunne gi et godt bilde av resultater og status i helsetjenesten samt være representativ for hele populasjonen. I spørreskjemaet er respondentene gitt mulighet til å gi utfyllende kommentarer. Mange respondenter har benyttet denne muligheten og dette har gitt er bredere bilde av brukernes opplevelser. Respondentene fordeler seg på følgende vis mellom de ulike målgruppene: Målgrupper Antall %- andel Bilambulanse Legevaktslege i vakt Operatør legevaktsentral Operatør AMK Akuttmottak Luftambulanse 77 2 Leder legevaktsentral 56 2 Båtambulanse 46 1 Leder akuttmottak 24 1 N

9 2 RESULTATER FOR GEVINSTOMRÅDENE Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i de definerte gevinstområdene. De tre første gevinstområdene omhandler tilgjengelighet, samhandling og samvirke. Disse tar utgangspunkt i bruken av et lukket kommunikasjonsnett, prosedyrer og samarbeidsavtaler for sikker kommunikasjon mellom personell i akuttmedisinsk beredskap. De to siste gevinstområdene er tilgang til styringsinformasjon og «ivaretakelse av pasient på beste effektive omsorgsnivå (BEON)». 2.1 Gevinstområde 1: Helsepersonell i vakt er tilgjengelig i nødnett Akuttmedisinforskriften regulerer helsetjenestens bruk av nødnett. I 4, 3.ledd fremgår det at alle deler av helse- og omsorgstjenesten, som er en del av den akuttmedisinske beredskapen, skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. 17 setter krav om at kommunene og regionale helseforetak skal sørge for at personell i akuttmedisinsk beredskap er umiddelbart tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsetjenesten, jf. 4, og kan kommunisere med hverandre og med andre nødetater. At helsepersonell i vaktberedskap er tilgjengelige i nødnettet er en grunnleggende forutsetning for å kunne realisere ønskede gevinster og effekter. Dette gjelder særlig samhandling internt i helsetjenesten, samordning med de andre nødetatene og ivaretakelse av sikkerhet og beredskap. Internt vaktpersonell i sykehus skal være tilgjengelige via kommunikasjonsknutepunktet i sykehuset som er en AMK- sentral eller et akuttmottak i sykehus uten AMK- sentral. Utenfor sykehus må leger som har legevakt og personell på legevaktsentraler være tilgjengelige i nødnett. 8

10 En undersøkelse fra 2010 viser at om lag halvparten av leger i vakt i kommunehelsetjenesten er tilgjengelige i nødnett 9. Det er i samme studien også påvist svakheter i forhold til organisering, samhandling og utalarmering. I spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvordan den enkelte bruker av nødnett opplever tilgjengeligheten til andre grupper av helsepersonell. Figur 1: Alltid tilgjengelighet til helsepersonell i nødnett fordelt på målgruppene. N , ,9 16,8 Ambulansetjenesten Legevaktlege i vakt Somatisk sykehus Psykisk helsetjeneste 0 Undersøkelsen viser at respondentene samlet opplever at ambulansetjenesten alltid er tilgjengelig i nødnett (97,2 prosent) og at 62 prosent av leger i vakt alltid er tilgjengelig i nødnett. Når det gjelder tilgang til spesialistkompetanse i somatisk sykehus og kompetanse i psykisk helsetjeneste oppleves tilgjengeligheten lavere, hhv. 43,9 og 16,8 prosent som alltid er tilgjengelige. Ser vi på legevaktslege i vakt, se figur 2, mener 62 prosent at lege i vakt «alltid» er tilgjengelig i nødnett og 30 prosent opplever «av og til tilgang» til lege i vakt. Dette indikerer en bedre tilgang til lege i vakt enn undersøkelsens fra 2010 viste. Siden kravet er «alltid» tilgjengelig, kan man stille spørsmål om tilgjengeligheten til lege i vakt er god nok. 9 Erik Zakariassen: Red Response. Studies on the role of primary care doctors in out-of-hospital emergency medicine, doktoravhandling, Universitetet i Bergen

11 Prosent Figur 2: Tilgjengelighet til legevaktslege i vakt. N % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 62.0% 29.6% 5.7% 2.7% Alltid Av og til Sjelden Aldri Er det forskjell på hvordan de ulike målgruppene vurderer tilgjengeligheten til de andre samarbeidspartene? Alle målgruppene er enige om at ambulansetjenesten alltid er tilgjengelig i nødnett. Når det gjelder lege i vakt, opplever 63 prosent fra luft- og båtambulansepersonell at legevaktslege i vakt alltid er tilgjengelig mot 46,6 prosent av bilambulansepersonellet. Når det gjelder båtambulansetjenesten har de tradisjonelt hatt et tett samarbeid med leger. For AMK-personell, som koordinerer ressursene, er det nødvendig med god tilgang til de ulike ressursgruppene. 47,8 prosent av disse opplever at legevaktslege i vakt «alltid» er tilgjengelig og 46,6 prosent opplever at lege i vakt «av og til» er tilgjengelig i nødnett. 5 prosent opplever «sjelden eller aldri» at lege i vakt er tilgjengelig. Når det gjelder spørsmålet om tilgjengelighet i nødnett til kompetanse på psykisk helsetjenester, opplever luftambulansepersonell lavest tilgang med 7 prosent, bilambulansetjenesten med 11 prosent og AMK med 14,8 prosent. En av årsakene til dette kan være at omfanget på nødnett-kontrakten for levering av utstyr til kommunikasjonssentraler ble inngått mellom staten (Justisdepartementet) og leverandøren (Siemens AS) i desember For helsetjenesten innebar dette utstyr for betjening av telefoni- og radiotrafikk til AMK-sentraler, akuttmottak (somatikk/psykiatri) og legevaktsentraler. Betjeningsutstyret til akuttmottak var tilpasset fast plasserte mottak og passet godt for somatiske akuttmottak. Utviklingen i psykiatrien hadde gått fra statiske akuttmottak til mottak i avdeling mobile akuttmottak. Det ble gjennomført et kort pilotprosjekt ved Sykehuset Østfold HF, hvor Veum psykiatriske sykehus konkluderte med at den kontraktsfestede leveransen til psykiatriske akuttmottak ikke var egnet, slik disse 10

12 akuttmottakene ble organisert. Leveransen til psykiatriske akuttmottak ble derfor ikke realisert. Imidlertid har noen helseforetak og kommuner gjennomført prosjekter for å finne fram til en god løsning for kommunikasjon over nødnett for psykiske helsetjenester. Det er ikke konkludert med hvordan psykiske helsetjenester på best mulig måte kan integreres som nødnett-brukere. 2.2 Gevinstområde 2: Samhandling internt i helsetjenesten «God samhandling krever god kommunikasjon». I nødnettet kan aktørene på en langt mer effektiv måte utveksle informasjon etter behov. Det vil gi raskere avklaringer og flere kan dele informasjon samtidig. Både AMK og legevaktsentralene vil kunne overvåke og styre operasjoner og ressurser i større grad enn i dag. Det at kommune- og spesialisthelsetjenesten kan samhandle på en felles kommunikasjonsplattform, vil være et viktig bidrag til samhandlingsreformen og behovet for en venstreforskyvning av helsehjelpen i øyeblikkelig hjelp-situasjoner. Rask og god dialog mellom lege i vakt, ambulansepersonell og andre helseressurser vil kunne gjøre det lettere å finne gode alternative løsninger til sykehusinnleggelse for pasienter, hvor dette er den faglig riktige og beste løsningen. Det er ett mål at nødnettet vil kunne forsterke samhandlingen i den akuttmedisinske behandlingskjeden for pasienter med alvorlig eller livstruende tilstander. Dette gjelder for eksempel pasienter med hjertestans, mistanke om hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og alvorlige skader. Ved alvorlige hendelser har effektiv utalarmering og god kommunikasjon mellom de ulike leddene i behandlingskjeden stor betydning for utfallet for pasientene, jf. strategien. I følge «Nasjonal veileder for Nødnett i Helsetjenesten» 10 skal nødnett være et verktøy for økt samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene ved at de skal kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune-, region- og helseforetaksgrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. Veilederen skal legge grunnlag for bruk av et landsdekkende organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp, kommunikasjon innen helse- og omsorgstjenesten og kommunikasjon med andre etater. I prosjektet er det utarbeidet prosedyrer for bruk av nødnett: 10 Nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten (Nivå 2 prosedyre), 10/2015, IS-2370, Helsedirektoratet. 11

13 Prosent Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere (Nivå 1 prosedyre). 11 Nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten (Nivå 2 prosedyre). 12 Regionale/lokale prosedyrer innen Regionale Helseforetak (RHF) og kommune (Nivå 3 prosedyre). Figur 3 viser at en stor del (76 prosent) av deltakerne av undersøkelsen svarte positivt på spørsmålet om det var innført felles prosedyrer for samhandling i helsetjenesten. Men det gjenstår fortsatt en del før alle følger nasjonale felles samhandlingsprosedyrer. Figur 3: Innføring av felles prosedyrer for samhandling i helsetjenesten. N % 90% 80% 76.0% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 11.8% 12.2% Ja Nei Delvis: Kommentar: 77 prosent svarer at informasjon utveksles i felles talegrupper og i en-til-en-samtaler iht. prosedyrene. Samtidig rapporterer 8 av 10 brukere at nødnett er deres primære talesamband, men her er det stor variasjon mellom målgruppene, se figur Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere, POD 2013/03, ISBN , Politidirektoratet. 12 Nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten (Nivå 2 prosedyre), 10/2015, IS-2370, Helsedirektoratet. 12

14 Figur 4: Nødnett er mitt primære talesamband. N Ambulansetjenesten og AMK ligger høyest, hvor det i ambulansetjenesten er luftambulansepersonell som er på topp med 93,3 prosent. Personell i akuttmottakene og legevaktsentralene har henholdsvis 77,8 og 75,7 prosent. Lavest ligger legevaktslegene med 56,2 prosent og leder akuttmottak med 54,5. Mens lederne i akuttmottak har en arbeidssituasjon som kan forklare at nødnett ikke er det primære talesambandet, kan det stilles spørsmål om andelen hos legevaktslegene er for lav. Det er som nevnt utviklet prosedyrer for bruk av nødnett, herunder hvordan utalarmering av ressurser skal foregå. På spørsmål om utalarmering og disponering av ressurser er i tråd med prosedyrene, er 85 prosent av brukerne enig. Dette er et svært positivt resultat, men her er flere «delvis enig» enn «helt enig», hhv. 46 prosent og 39 prosent. Svarene her kan indikere at er det mulighet for forbedring av rutinene for utalarmering. På spørsmål om nødnett har styrket samhandling i helsetjenesten, rapporterer 88 prosent av respondentene at de er «helt enig» eller «delvis enig» i dette, se figur 5. 84,6 prosent av brukerne svarer positivt til spørsmålet om kommunikasjonen er bedret mellom AMK, ambulanse, legevaktslege og akuttmottak etter innføring av nødnett. 13

15 Figur 5: Samhandling, kommunikasjon og kompetanse i helsetjenesten. N 3660»Akuttmedisinsk samhandling innenfor ditt AMKområde er styrket.» 3.31 «Helsepersonell har styrket sin kompetanse på samhandling gjennom bruk av nødnett.» 3.14 «Kommunikasjon i den akuttmedisinske behandlingskjeden oppleves som kvalitativt bedre og mer effektiv etter innføring av nødnett.» Gjennomsnitt Til hver påstand kunne respondentene velge fra «helt uenig», «delvis uenig», «delvis enig» til «helt enig», hvor disse ble gitt en verdi fra 1-4 og det ble beregnet en gjennomsnittsscore. Figuren viser at respondentene mener at helsetjenesten har styrket både samhandling, kommunikasjon og kompetanse som følge av bruk av nødnett. Er respondentene like fornøyde i alle helseregionene? Bildet er fortsatt at de fleste mener at samhandlingen internt i helsetjenesten er bedret med bruk av nødnett. Men det er store regionale forskjeller i kategorien «helt enig», fra 63,6 prosent i Helse Nord (dvs. AMK Helgeland) til 45 prosent i Helse Vest. Figur 6: Nødnett har bedret samhandlingen i helsetjenesten. N Helse Nord Helse Sør Øst Helse Midt Helse Vest 10 0 Helt enig Delvis enig Delvis uenig Helt uenig 14

16 Prosent Hvordan slår dette ut når vi ser på fordelingen av respondentene som er «helt enig» i de 11 AMK-områdene? Figur 7: Samhandling er styrket i helsetjenesten pr AMK-område. N Helt enig Vi ser at det er stor variasjon fra de som er helt enig i at samhandlingen er blitt styrket, fra 66 prosent i Haugesund til 34,5 prosent i Oslo Akershus. Flere av respondentene benyttet seg av muligheten til å gi utfyllende kommentarer og legene i vakt er den målgruppen som har gitt flest kommentarer. Kommentarene utdyper det positive bildet og det pekes også på noen forbedringsområder. Oppsummert rapporterer legene i vakt at de hovedsakelig bruker nødnett i forbindelse med utalarmering ved rød respons og at det fungerer godt. Når det gjelder kommunikasjonen og konferering mellom leger i vakt og annet helsepersonell skjer det på mobil. En av legene i vakt har uttrykt det på følgende måte: «Hører på informasjon som blir gitt på felles talegruppe på vei ut til ulykke, men bruker ellers ikke nødnettet. All konferering med sykehuset, legevakt og pasienter foregår alltid med mobiltelefon. Det er så dårlig lyd i nødnettapparatene at de ikke kan brukes til dette. Jeg har mest behov for telefonfunksjonen i det meste av mitt arbeid på vakt, har derfor veldig liten nytte av nødnettapparatet.» Mange leger i vakt gir også tilbakemelding på at de opplever dårlig talekvalitet og dårlig dekning. Vi antar at det er hovedgrunnen til at de velger å kommunisere via mobilnettet istedenfor nødnettet. Dette gjelder spesielt en-til-en-samtaler. Det er en større andel som 15

17 opplever dette i AMK-områdene Oslo og Akershus og Innlandet i forhold til de andre AMKområdene. Legene i vakt er ikke alene om å melde tilbake om dårlig talekvalitet. Alle de andre målgruppene kommenterer også at talekvaliteten er dårlig, spesielt en-til-en-samtaler og at de opplever at dette er en av årsakene til at disse samtalene skjer via mobil. I ett AMK-område har man kompensert for dårlig talekvalitet ved at legene i vakt bruker øreplugger til nødnettradioen under utrykning. Da mister man ikke viktig informasjon under støyende transport og arbeid underveis. Det anbefales at bruk av øreplugger gjennomføres for alle leger i landet. I utgangspunktet inkluderte nødnett radioterminal-leveransen ikke talegarnityr som ørepropp, monofon mv. Det måtte nødnett-brukerne selv bekoste. I trinn-1 var det ikke strukturert tilgang til talegarnityr, men fra trinn-2 hadde leverandørene av radioterminaler opprettet nettbutikk og HDO etablerte lenker til disse på sine hjemmesider. Mange i ambulansetjenesten kommenterer at samhandlingen med legevakt og legevaktslegene ofte må skje via mobil fordi disse ikke er tilgjengelige i nødnett. Konferanse med sykehuset og innmelding av pasient til sykehuset foregår oftest per mobil av samme grunn. I ett av områdene varsles akuttmottaket av AMK i nødnett slik at akuttmottaket kan kommunisere med ambulansetjenesten. Kommentarene fra personell i akuttmottak bekrefter at akuttmottaket både varsles over mobil og nødnett. En annen utfordring som mange kommenterer er ulik erfaring med bruk av nødnett radioterminal i helsetjenesten. Personell i bilambulanse er den av målgruppene som bruker nødnettradio mest og mange kommenterer at det er stor forskjell på kunnskap og ferdighet i bruk av nødnett hos brukerne og mener at det er behov for opplæring og øving. Noen AMKoperatører mener at det er behov for gjentakende opplæring i bruk og prosedyrer, fordi de opplever brukerfeil hos de som bruker nødnett lite. En av legevaktslegene foreslår at det utarbeides en lommeveileder for leger i vakt, tilsvarende den for bruk av kjernejournal. I prosjektet er det distribuert hurtig- eller lommeguider lokalt og til instruktører, og disse er også tilgjengelig i opplæringsportalen. Som tidligere nevnt organiseres AMK-områdene ulikt og rutinene for samhandling er derfor ulike. Så lenge rutinene oppfyller krav til tjenesten, er ulike tilpasninger positivt. I kommentarene fremkommer det også at det er ulik praksis i legevaktsdistriktene for utalarmering av lege i vakt, hvor det i noen distrikt skjer direkte til lege i vakt, mens hos andre går utalarmeringen til legevaktsentralen, som alarmerer lege i vakt. 16

18 Prosent 2.3 Gevinstområde 3: Samvirke mellom helse, politi og brann- og redningsetaten En felles kommunikasjonsplattform for de tre nødetatene vil kunne bedre etatenes mulighet til effektiv organisering, ledelse og gjennomføring av aksjoner hvor nødetatene samvirker. Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet, Hovedredningssentralene og Forsvaret har utarbeidet et felles sambandsreglement for nødetatene og andre nødnettbruker. 13 Reglementet er grunnpilaren for samvirke, men effekten er avhengig av at det blir implementert i alle nødetatene og at et strukturert samarbeid mellom etatene videreføres både på nasjonalt og lokalt nivå. Nasjonale prosedyrer for samvirke mellom helse, politi og brann og redningsetaten er tatt i bruk i alle de 11 AMK-områdene og det benyttes felles talegrupper. Verdt å merke seg at det er flere brukere som rapporterer at de nasjonale prosedyrene er innført mellom nødetatene, enn internt i helsetjenesten, jf. kapitel 2.2. Figur 8: Nasjonale prosedyrer for samvirke mellom nødetatene er tatt i bruk. N % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 84.0% 11.3% 4.8% Ja Nei Delvis: Kommentar: De fleste rapporterer at de har tatt i bruk de nasjonale prosedyrene og at felles talegrupper brukes i samvirket. Målet er imidlertid at alle skal bruke nødnettet i henhold til de nasjonale prosedyrene, så her har AMK-områdene et lite forbedringspotensial. Når det gjelder effekten av bruk av prosedyrene, opplever 88,8 prosent («helt enig» og «delvis enig») at samvirket mellom nødetatene er styrket og 86,1 prosent er «helt enig» og «delvis enig» i at nødnett har gitt bedre beredskap og evne til krisehåndtering i sin organisasjon. 13 Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere, POD 2013/03, ISBN , Politidirektoratet. 17

19 Figur 9: Samvirket og beredskap mellom nødetatene. N «Jeg opplever at samvirke mellom etatene er styrket.» 3.38 «Bruk av nødnett har gitt bedre beredskap og evne til krisehåndtering i min organisasjon.» Gjennomsnitt Til hver påstand kunne respondentene velge fra 1 «helt uenig», «delvis uenig», «delvis enig» til 4 «helt enig», og hvor det er beregnet en gjennomsnittsscore for hver påstand. Når det gjelder samvirke med de andre nødetatene, opplever de fleste en forbedring. Kommentarene fra respondentene viser at selv om samvirket er forbedret mellom nødetatene, opplever mange at det er muligheter for ytterligere forbedring. For eksempel opplever flere at samvirket på vei til skadested fungerer bra, men at det fortsatt er behov for å tydeliggjøre prosedyrene for hvordan samvirket skal skje på skadestedet. Når det gjelder «første enhet på stedet informasjon» bør det utvikles/utformes felles forståelse av hvilken informasjon som er nyttig å formidle i felles talegrupper for alle tre nødetatene. Personell i AMK og ambulansepersonell peker på både utvikling og implementering av rutiner. Personell i bilambulanse mener at BAPS 1 (Brann Akuttmedisin Politi Samvirke) bør være forhåndsinnstilt i nødnettradioene i alle utrykningskjøretøyene. Eksempelvis mener AMK-personell at det er behov for egen talegruppe uten politi. Dette er det tilrettelagt for i revisjonen av de nasjonale prosedyrene. I tillegg til utvikling av felles rutiner, peker flere på behovet for trening på samvirke. Legene i vakt har ingen eller lite erfaringer med samvirke med de andre nødetatene. Legevaktsentral kan ikke lytte i BAPS, noe som er ønskelig for noen legevaktsentraler, spesielt de som ligger nært sykehuset. Her er det i dag ulike muligheter mellom innføringsfasene. Legevaktsentraler i fase 0 og 1 (som har radiotilknyttede kontrollromsløsninger) kan kun monitorere én talegruppe, som primært skal være egen talegruppe. Dersom ønskelig, har de mulighet for å monitorere lokal BAPS talegruppe. Legevaktsentraler fra fase 2 (C-ICCS tilknyttet) har mulighet til å monitorere flere talegrupper samtidig, deriblant BAPS. 18

20 Helgeland Haugesund Vestre Viken Sørlandet Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Innlandet Vestfold-Telemark Stavanger Sør-Trøndelag Oslo Akershus Alle Prosent Figur 10: Styrket samvirke mellom nødetatene og styrket samhandling i helsetjenesten Helt enig Samvirke mellom nødetatene Samhandling helsetjenesten Figuren over viser at respondentene i AMK-områdene vurderer samvirket som bra, men det varierer fra 68,9 prosent i Helgeland til 46,4 prosent i Oslo og Akershus. Sammenligner vi samvirke og samhandling opplever alle, unntatt Haugesund og Stavanger, at samvirket har gitt en større forbedring enn samhandling i helsetjenesten. Årsaken kan være at samvirke mellom nødetatene ikke skjedde på ett felles kommunikasjonsnett før etableringen av nødnett, mens helsetjenesten brukte helseradionettet før nødnett. Undersøkelsen gir ikke svar på hvorfor respondentenes opplevelser av både samhandling og samvirke varierer mellom de ulike AMK-områdene. 2.4 Gevinstområde 4: Informasjons- og personellsikkerhet Nødnettet er avlyttingssikret og skal gi helsetjenesten et samband med bedre talekvalitet og dekning. Målsettingen var at nødnett skal gi helsetjenesten en funksjonalitet som legger til rette for bedre kommunikasjonssikkerhet, bedre pasientsikkerhet og bedre sikkerhet for helsepersonellet. Nødnettet skal også være robust og pålitelig i det daglige og ved store hendelser og kriser. Her måtte respondentene ta stilling til påstander om informasjons- og personellsikkerhet. Til hver påstand kunne respondentene velge «helt uenig», «delvis uenig», «delvis enig» og 19

21 «helt enig». Svaralternativene er her gjengitt med en verdi mellom 1 og 4, der 1 er «helt uenig» og 4 «helt enig» og det er beregnet en gjennomsnittsscore. Figur 11: Hvor enig er du i følgende påstander? Med nødnett har jeg bedre sambandsdekning enn med det gamle helseradionettet Med nødnett er det bedre talekvalitet på sambandet enn med det gamle helseradionettet Jeg opplever at jeg med nødnett har et avlyttingssikret samband 3.62 Jeg opplever at jeg med nødnett har et sikrere alarmeringssystem ved truende situasjoner Det er betryggende for meg at AMK kan se GPS-posisjon på meg når det er nødvendig Bruken av nødnett øker pasientsikkerheten Jeg opplever at sikkerheten min mens jeg er på jobb er økt ved bruk av nødnett Gjennomsnitt Figuren viser at de fleste, tilsvarende mellom 80 til 90 prosent, opplever økt sikkerhet og trygghet i sin arbeidssituasjon, samtidig som respondentene mener at bruk av nødnett også øker sikkerheten for pasientene. Imidlertid når vi ser på bruken av mobiltelefon istedenfor bruken av et avlyttingssikret nødnett, som er omtalt under kapitel 2.2, kan det i praksis gi lavere måloppnåelse for pasientsikkerheten. 2.5 Gevinstområde 5: Tilgang på styringsinformasjon «Nødnettet generer data som kan gi verdifull lokal og nasjonal informasjon om bruk og trafikk i nødnettet. Denne informasjonen kan benyttes til å dimensjonere og styre helsetjenestens ressurser ved at informasjon om trafikkveier, kommunikasjonsmønstre, volum og trafikkvariasjoner gir økt innsikt om den akuttmedisinske kjede. Informasjonen vil kunne brukes til styring av virksomheten og måling av effekter og gevinster som på mange områder i dag er vanskelig», jf strategien. 20

22 Tabell 1: AMK, legevakt og ambulansetjeneste har bedre tilgang på styringsinformasjon gjennom nødnett-teknologien Prosent Ja 50,6 Nei 3,9 Vet ikke 45,5 N 3594 Her deler svarene seg, hvor halvparten mener at tilgangen til styringsinformasjon er bedre, mens 45,5 prosent ikke vet. At så mange ikke vet kan knyttes til at styring og oppfølging ved hjelp av statistikk oftest er en lederoppgave. Imidlertid ser mange potensialet fordi 87,5 prosent er «helt enig» eller «delvis enig» i at nødnett gir grunnlag for bedre oppfølging av AMK, legevakt og ambulansetjeneste. Imidlertid gir ikke svarene her noe informasjon om hvilken og hvordan styringsinformasjon brukes i tjenesten. For å kunne utnytte potensialet i styringsinformasjonen her, anbefales det at dette følges opp videre. 2.6 Gevinstområde 6: Ivaretakelse av pasienten på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Som vi så under kapitel 2.4, mener de fleste at pasientsikkerheten er styrket etter innføring av nødnett. I samhandlingsreformen 14 er det fokus på at behandling av pasientene skal skje etter BEON prinsippet (BEON= beste effektive omsorgsnivå). Vi stilte også spørsmål om bruk av nødnett har gitt en bedre utførelse av helsehjelpen. Brukerne mener at mobilisering gjennom nødnett gir raskere hjelp til pasientene og at utveksling av informasjon underveis i oppdragene gir bedre ivaretakelse av pasientens behov fra det ene leddet til det neste i den akuttmedisinske kjede. Tabell 2: Ivaretakelse av pasienten Spørsmål Gjennomsnitt N Helsepersonell i nødnett mobiliseres mer effektivt gjennom nødnett slik at pasientene raskere får hjelp 3, Helsepersonellet kan under oppdraget utveksle opplysninger og være forberedt på å ivareta pasienter 3, I samhandlingsreformen er det også fokus på at pasientforløpene skal skje etter BEON prinsippet. Vi stilte spørsmål om nødnett bidrar til å knytte helsepersonell sammen slik at pasientene håndteres på beste effektive omsorgsnivå. 85 prosent av brukerne er delvis eller helt enig i påstanden. 14 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid 21

23 Figur 12: Nødnett bidrar til å knytte helsepersonell sammen slik at pasienten håndteres på riktig måte Helt uenig 4.9% Delvis uenig 9.8% Delvis enig 42.4% Helt enig 43.0% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Prosent Svarene her er positive, men at like mange svarer «delvis enig» og «helt enig» antas å gi en pekepinn på at prosedyrer og rutiner har et potensiale til kontinuerlig forbedring. For eksempel vil målsetningen om å få vaktlege tidlig med i pasientvurderingen bidra til å styrke riktig behandlingsnivå for pasientene. 22

24 3 OPPSUMMERING Undersøkelsen viser at nødnettbrukerne er svært fornøyd med det nye nettet og kommunikasjonsutstyret og at man langt på vei har oppnådd målsettingene med innføring av nødnett i helsetjenesten. Samtidig viser også resultatene et potensiale for forbedring på noen områder. Nedenfor oppsummeres forslag til områdene som anbefales fulgt opp videre. Tilgjengelighet Kravet om at helsepersonell alltid skal være tilgjengelig i nødnett er en forutsetning for å oppnå målene med innføring av nødnett. Undersøkelsen viser at det er stor forskjell mellom målgruppene. AMK og ambulansepersonell er alltid tilgjengelig i nødnett, mens for legevaktslege, spesialistkompetanse i somatisk sykehus og psykisk helse er det rom for forbedring. Samhandling Undersøkelsen viser at brukerne mener samhandlingen i helsetjenesten er styrket etter innføring av nødnett. Flere av personellet i AMK kommenterer at samhandlingen går bra med ambulansetjenesten, mens det er store variasjoner i samhandlingen med de andre gruppene i helsetjenesten. Mange av legevaktslegene nevner at de har liten erfaring med kommunikasjon via nødnettet og at de heller tyr til mobiltelefon. Den store forskjellen i bruk av nødnett i de ulike målgruppene kan tyde på et behov for både opplæring og mer trening i praktisk bruk. Flere rapporterte at de foretrekker å bruke mobiltelefon pga. dårlig talekvalitet og problemer med dekning. Nødnett fungerer best i forbindelse med utalarmering, mens mange bruker mobiltelefon i en-til-en-samtaler og konferering med sykehus og legevakt. Større satsing på kontinuerlig opplæring og trening og forbedring av talekvaliteten i nødnett, vil kunne redusere bruk av mobiltelefon i situasjonene hvor det forutsettes at kommunikasjonen skjer i det lukkede og avlyttingssikrede nødnettet. 23

25 Samvirke En svært stor andel (88,9 prosent) opplever en forbedring når det gjelder samvirke med de andre nødetatene. I kommentarene fremkom det forslag til forbedring, det ene er å utvikle prosedyrer for samvirke på skadested og det andre er trening på samvirke med alle nødetatene. Informasjons- og personellsikkerhet Brukerne vurderer at nødnett har gitt god måloppnåelse når det gjelder informasjons- og pasientsikkerhet, mellom 80 til 90 prosent er «helt enig» eller «delvis enig» at nødnett har gitt en forbedring. Utstrakt bruk av mobiltelefon gir i imidlertid et mindre positivt bilde, spesielt for pasientsikkerheten. Tilgang på styringsinformasjon Undersøkelsen viser at mange, 87,5 prosent er «helt enig» eller «delvis enig», mener at styringsinformasjon fra nødnett gir grunnlag for bedre oppfølging av AMK, legevakt og ambulansetjeneste. Imidlertid gir ikke svarene her noe informasjon om hvilken og hvordan styringsinformasjon brukes i tjenesten. For å kunne utnytte potensialet i styringsinformasjonen her, anbefales det at dette følges opp videre. Ivaretakelse av pasienten på beste effektive omsorgsnivå (BEON) 85,6 prosent av brukerne mener at nødnett bidrar til å knytte helsepersonell sammen slik at pasienten håndteres på beste effektive omsorgsnivå. 44 prosent er delvis enig og det antas at målsetningen om å få lege i vakt tidlig med i pasientvurderingen vil kunne bidra til å styrke riktig behandlingsnivå for pasientene. 24

26 VEDLEGG: SPØRRESKJEMA Måling av effekter ved bruk av Nødnett i helsetjenesten (statusmåling) Bakgrunn Hovedmålet for innføring av et felles, landsdekkende Nødnett er at det skal gi et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetater. Arbeidet med gevinstrealisering er en del av innføringsprosjektet av Nødnett i helsetjenesten. Gevinstrealiseringsprosessen skal legge til rette for at mål og gevinster realiseres og vil være viktig for et vellykket prosjektresultat. For å dokumentere i hvilken grad gevinster realiseres i hvert AMK-område, gjennomføres en førog etter-måling. For de AMK-områdene som allerede har tatt i bruk nødnett blir det gjennomført en statusmåling og en etter-måling. Målet med undersøkelsen Målet med undersøkelsen er å dokumentere status i AMK-områdene etter innføring av Nødnett. Resultatene vil bli brukt til å måle effekter ved bruk av Nødnett. 25

27 1) Jeg representerer målgruppe : (Kryss av for hvilken målgruppe du tilhører) Operatør i AMK-sentraler Operatør i legevaktsentraler Lege i vakt Personell bilambulanse Personell luftambulanse Personell båtambulanse Personell akuttmottak Leder Akuttmottak Leder Legevaktsentral 2) Den enheten jeg er ansatt i sorterer under AMK område: Velg AMK-område Gevinstområde 1 - Helsepersonell i vakt er tilgjengelige i Nødnett 3) Lege i vakt er tilgjengelig i Nødnett Alltid Av og til Sjelden Aldri 4) Ambulansetjenesten er tilgjengelig i nødnett Alltid Av og til Sjelden Aldri 5) Hvor enig er du i følgende påstander? 26

28 Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig «AMK, ambulanse, vaktlege og akuttmottak kommuniserer bedre samtidig med nytt Nødnett.» "Helsetjenestens ressurser utalarmeres og disponeres effektivt og faglig korrekt. 6) Spesialistkompetanse på sykehus er tilgjengelig for AMK, lege i vakt og ambulansepersonell (svar for den gruppen du representerer) Alltid Av og til Sjelden Aldri 7) Psykiske helsetjenester er tilgjengelige for AMK, lege i vakt og ambulansepersonell (svar for den gruppen du representerer) Alltid Av og til Sjelden Aldri 27

29 Gevinstområde 2 - Samhandling internt i helsetjenesten 8) Felles prosedyrer for samhandling internt i helsetjenesten ved hjelp av nødnettet er innført Ja Nei Delvis: Kommentar: 9) Helsepersonell i vakt, som er definerte nødnettbrukere, utveksler nødvendig informasjon i felles talegrupper i henhold til prosedyrer Ja, alltid Nei. Spesifiser: 10) Helsepersonell i vakt, som er definerte nødnettbrukere, utveksler informasjon i en-tilen samtaler i henhold til prosedyrer Ja, alltid Nei. Spesifiser: 11) Helsepersonell i vakt, som er definerte nødnettbrukere, bruker nødnettet som sitt primære talesamband Ja Nei 12) Kommentar til noen av spørsmålene over 13) Hvor enig er du i følgende påstander? Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig»akuttmedisinsk samhandling innenfor ditt AMK-område er styrket.» «Helsepersonell har styrket sin kompetanse på samhandling gjennom bruk av nødnett.» «Kommunikasjon i den akuttmedisinske behandlingskjeden oppleves som kvalitativt bedre og mer effektiv etter innføring av nødnett.» 14) Har du noen kommentarer til disse påstandene? 28

30 Gevinstområde 3 - Samvirke mellom helse, politi, brann og redningsetaten 15) Nasjonale prosedyrer for samvirke mellom nødetatene er tatt i bruk Ja Nei Delvis: Kommentar: 16) Felles talegrupper benyttes i samvirke Ja Nei Delvis: Kommentar: 17) Hvor enig er du i følgende påstander? Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig «Jeg opplever at samvirke mellom etatene er styrket.» «Bruk av nødnett har gitt bedre beredskap og evne til krisehåndtering i min organisasjon.» 18) Kommentar til noen av påstandene over 29

31 Gevinstområde 4 Informasjons- og personell-sikkerhet 19) Hvor enig er du i følgende påstander? Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Med nødnett har jeg bedre sambandsdekning enn med det gamle helseradionettet Med nødnett er det bedre talekvalitet på sambandet enn med det gamle helseradionettet Jeg opplever at jeg med nødnett har et avlyttingssikret samband Jeg opplever at jeg med nødnett har et sikrere alarmeringssystem ved truende situasjoner Det er betryggende for meg at AMK kan se GPS-posisjon på meg når det er nødvendig Bruken av nødnett øker pasientsikkerheten Jeg opplever at sikkerheten min mens jeg er på jobb er økt ved bruk av nødnett 20) Kommentar til noen av påstandene over 30

32 Gevinstområde 5 - Tilgang på styringsinformasjon 21) AMK, legevakt og ambulansetjeneste har bedre tilgang på styringsinformasjon gjennom Nødnett-teknologien Ja Nei Vet ikke 22) Hvor enig er du i følgende påstander? «Utvikling av AMK, legevakt og ambulansetjeneste er styrket med grunnlag i styringsdata fra Nødnett «Nødnett gir grunnlag for bedre oppfølging av AMK, legevakt og ambulansetjeneste.» Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Gevinstområde 6 Ivaretakelse av pasientene ved pasientforløp på beste effektive omsorgsnivå (BEON) 23) Hvor enig er du i følgende påstander? Helsepersonell i Nødnett mobiliseres mer effektivt gjennom nødnett slik at pasientene raskere får hjelp Helsepersonellet kan under oppdraget utveksle opplysninger og være forberedt på å ivareta pasienter Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig 24) Kommentar til noen av påstandene 25) I samhandlingsreformen er det fokus på pasientforløp etter BEON prinsippet (BEON= beste effektive omsorgsnivå). Hvor enig er du i følgende påstand? «Nødnett bidrar til å knytte helsepersonell sammen slik at pasienten håndteres på en faglig riktig måte.» 26) Kommentar til påstanden Copyright All Rights Reserved. Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig 31

33 REFERANSER Brukerundersøkelse Nødnett. Nødetatenes tilbakemelding fra de første utbyggingsområdene. Direktoratet for nødkommunikasjon, 2015 Gevinstrealiseringsstrategi for Nødnett, Deloitte 2011 Prosjekt Nødnett Helse -Strategi for gevinstrealisering i helsetjenesten, Helsedirektoratet 2012 Gevinstrealiseringsplan for nødnett i helsetjenesten, Helsedirektoratet 2014 Spørreskjema Måling av effekter ved bruk av nødnett i helsetjenesten. Helsedirektoratet. Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere, POD 2013/03, ISBN , Politidirektoratet. Nasjonal veileder for Nødnett i helsetjenesten (Nivå 2 prosedyre), 10/2015, IS-2370, Helsedirektoratet. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Prop. 100 S ( ) om fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge 32

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke Merete Ellefsen Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Formål- Virkeområde Akuttforskriften regulerer kommunenes og de regionale helseforetakenes akuttmedisinske

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område

Ibruktagelse av Nødnett. Sør Trøndelag AMK-område Sør Trøndelag -område Trondheim 8. oktober 2014 Agenda Presentasjon av planverk 3 Alternativer for ibruktagelse Fordeler/Ulemper - Vurdering av de 3 alternativene Plenumsdiskusjon Oppsummering Veien videre

Detaljer

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Nødnett og samhandling kommune og helseføretak

Nødnett og samhandling kommune og helseføretak Nødnett og samhandling kommune og helseføretak Helse Bergen Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF 21. jan. 2016 Overordna mål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) og St.prp. nr. 30 (2006-2007)

Detaljer

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak

Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Nødnett og samhandling kommunehelse og helseføretak Toppleiarforum Terje Olav Øen Regional prosjektleiar Helse Vest RHF Sept. 2014 Dagens tema: Målsettingar og gevinstar Org av prosjektet i Helse Vest

Detaljer

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør

Nødnett og samhandling i praksis. Steinar Olsen avdelingsdirektør Nødnett og samhandling i praksis Steinar Olsen avdelingsdirektør HDO Kundeforum 2015 Nødnett Radionettverk basert på ETSI-standarden Tetra (TErrestrial Trunked RAdio) Drift- og vedlikeholdssystem Infrastruktur

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Nødnett i Helsetjenesten

Nødnett i Helsetjenesten Nødnett i Helsetjenesten Molde, 15. mai 2013 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Nødnett i helsetjenesten Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - organisering og roller

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler.

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Styret i Helse Midt-Norge HF Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Spørsmål. 1 Tjenestens art tilsier at ambulansetjenesten

Detaljer

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons

Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons Lege/ ambulansealarm i helseradionettet -bruk, tilgjengelighet og respons En undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

dmk STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT dmk TDr ektortert for nor.ommur-likasorl Til alle landets kommuner se vedlagte mottakerliste Deres referanse: Vår referanse: Dato: 15/210-1-SIGR 11.03.2015 STATUS FORUTBYGGINGAV DET LANDSDEKKENDENØDNETT

Detaljer

RAKKESTAD PROSJEKTET BRUKERERFARINGER

RAKKESTAD PROSJEKTET BRUKERERFARINGER RAKKESTAD PROSJEKTET BRUKERERFARINGER BAKGRUNN FOR RAKKESTADPROSJEKTET Ønske om å involvere kommunens helse- og omsorgstjenester i nødnett med fokus på hensiktsmessige og effektive samarbeidsformer og

Detaljer

Helseradio og varsling

Helseradio og varsling 29 Helseradio og varsling ved rød respons sett fra AMK AV JESPER BLINKENBERG (Nklm), ÅGE JENSEN (KoKom) OG KENNETH PRESS (Nklm) Varsling ved akuttmedisinske hendelser og bruk av helseradio er ofte tema

Detaljer

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE?

RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? Ø-hjelp i Rakkestad kommune Hva er Rakkestad prosjektet? FAKTA: Tanker om gjennomføring fra 2008 Det har vært gjennomført

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Nødnett i Helse Vest Tor Helland

Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett i Helse Vest Tor Helland Nødnett Utbygging av mobilnett for nødetater og organisasjoner med nød og beredskaps relaterte oppgaver. Dimensjonert for 50000 brukere Nasjonal dekning tilsvarende GSM

Detaljer

Delavtale om den akuttmedisinske kjeden

Delavtale om den akuttmedisinske kjeden Delavtale om den akuttmedisinske kjeden (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 11) Sykehuset Helseforetak og kommunene i Avtalen gjelder fra 31.01.2012 1 Avtaleparter Partene i denne avtalen er Sykehuset

Detaljer

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering.

AKUTTMEDISIN. 2009) 3 Statens Helsetilsyn: Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009- oppsummering. AKUTTMEDISIN Nasjonalt Kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) har som mandat å monitorere og videreutvikle medisinsk nødmeldetjeneste (www kokom.no). KoKom vil i netthøringen

Detaljer

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver

Nett i nød. Ambulanseforum 2012. Willy Skogstad, seniorrådgiver Nett i nød Ambulanseforum 2012 Willy Skogstad, seniorrådgiver Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt

Detaljer

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Nytt Nødnett Erfaringer så langt.. Steinar Olsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet Innhold Formål og status Erfaringer Nasjonal utbygging 2 Nødnett Norges største IKT-prosjekt Stortinget vedtok 18. desember

Detaljer

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp?

Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Framtidig organisering av det akuttmedisinske tilbudet. Hvordan sikre forsvarlig samhandling og gode pasientforløp? Vi har en stor utfordring med tanke på fremtidig demografi og sykdomspanorama Demografi

Detaljer

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital

Tetra in Hospital. Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag Tetra in Hospital Bruk av nødnett ved St Olavs Hospital av Torger Øvergård Prosjektleder nødnett - St Olavs Hospital HF Teknisk systemansvarlig Medisinsk nødmeldetjeneste St Olavs Hospital

Detaljer

Sektor helse og velferd

Sektor helse og velferd Sektor helse og velferd Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 1 Formål Forskriften skal bidra til

Detaljer

Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken. Den akuttmedisinske kjeden

Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken. Den akuttmedisinske kjeden Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken Den akuttmedisinske kjeden 1. Partene Partene er Vestre Viken og NN kommune. Vestre Viken er heretter benevnt Vestre Viken og NN kommune er benevnt som kommunen.

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

NØDNETT. Status og vidare framdrift i Hordaland

NØDNETT. Status og vidare framdrift i Hordaland Møte kommuneoverlegar 1 NØDNETT Status og vidare framdrift i Hordaland Møte kommuneoverlegar 2 Kva er nødnett? Nødnett er eit verktøy som skal sikre kommunikasjonsutfordringa i helsetenesta og kommunikasjonen

Detaljer

PFN Program for forbedring av nødmeldetjenesten

PFN Program for forbedring av nødmeldetjenesten PFN Program for forbedring av nødmeldetjenesten AMK-Bodø Sven Bruun - Seniorrådgiver Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste PFN teknologiutredningen Anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt (NNP) skal

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF for den akuttmedisinske kjeden

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF for den akuttmedisinske kjeden Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF for den akuttmedisinske kjeden 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Avtalens virkeområde... 3 4. Lovgrunnlag... 3 5. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold

Detaljer

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Vedlegg: høringssvar fra kommunene i Trondheimsområdet Veileder for Nødnett.

Vedlegg: høringssvar fra kommunene i Trondheimsområdet Veileder for Nødnett. 1 Vedlegg: høringssvar fra kommunene i Trondheimsområdet Veileder for Nødnett. 1. Innledning Helsedirektoratet inviterer høringsinstanser til å uttale seg om ny veileder for Nødnett i helsetjenesten-is-2172

Detaljer

Medisinsk nødmeldetjeneste Teknisk sesjon. Hvorfor en teknisk sesjon og hva kan vi få ut av den?

Medisinsk nødmeldetjeneste Teknisk sesjon. Hvorfor en teknisk sesjon og hva kan vi få ut av den? Medisinsk nødmeldetjeneste Teknisk sesjon Hvorfor en teknisk sesjon og hva kan vi få ut av den? Medisinsk nødmeldetjeneste Paul F Forstrønen Bidro til å Forandre to lover: Spesialisthelsetjenesten Helsetjenesten

Detaljer

Kvalitet og samhandling

Kvalitet og samhandling Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Nødnett 25.mai 2012. Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Nødnett 25.mai 2012 Direktoratet for nødkommunikasjon Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Agenda Om Nødnett og utbyggingen Direktoratet for nødkommunikasjon v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.

Et nytt landsdekkende Nødnett. Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2. Et nytt landsdekkende Nødnett Prosjektdir. Dagfinn Sjøvik, Direktoratet for nødkommunikasjon Fylkesberedskapsmøte Sogn og Fjordane 11.2.2014 Tema Nødnettleveransen Status utbyggingen og bruk av Nødnett

Detaljer

Prosjekt Transporttilbud psykisk syke. Ambulansetjenesten i Midt-Norge

Prosjekt Transporttilbud psykisk syke. Ambulansetjenesten i Midt-Norge Prosjekt Transporttilbud psykisk syke Ambulansetjenesten i Midt-Norge Prosjekt Transporttilbud psykisk syke Tett samarbeid mellom: Akuttpsykiatrien i spesialisthelsetjenesten HMN RHF Primærhelsetjenesten

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

IKT i de prehospitale tjenester

IKT i de prehospitale tjenester Utvikling og muligheter ved bruk av IKT i de prehospitale tjenester Viseadm. direktør Steinar Marthinsen 10. januar 2011 Innhold Overordnet om dagens situasjonen Økt IKT-samhandling innen prehospitale

Detaljer

Fra analog til digital hverdag erfaringer fra fase 1

Fra analog til digital hverdag erfaringer fra fase 1 Fra analog til digital hverdag erfaringer fra fase 1 Tom Eirik Midthaug Arne Stokke Trond Brenden Prosjekt, innføring Opplæring Go-live Dekning Forbedringer, utfordringer Samhandling Erfaringer SAMPOL

Detaljer

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016 Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet HDO Brukerforum 2016 AMK-Innlandet hvor i helsetjenesten? Helse SØRØST: 5 AMK sentraler Innlandet: 53 ambulanser (+ reserveambulanser) 1 Helseekspresser + 2 Helsebusser

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO TOHO-14/7869-2 78107/14 21.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 03.09.2014 Kommunalstyret for

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.september 2018 SAK NR 35-2018 Innspill til oppdragsdokument 2019 Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE: 200904409-RBA-K/HAS/FMA 2009/724 I BJA 28. oktober 2009 Høringssvar - Rapport om fremtidig

Detaljer

Visjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010

Visjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010 Visjon legevakt 2015 Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010 Jesper Blinkenberg Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Spesialist i allmennmedisin, fastlege og legevaktlege Askøy Medredaktør

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet Sola strand 7. mars 2019

Nytt fra Helsedirektoratet Sola strand 7. mars 2019 Nytt fra Helsedirektoratet Sola strand 7. mars 2019 Steinar Olsen avdeling akuttmedisin og beredskap Helsedirektoratets roller Faglig rådgiver Forvalte lover, regelverk, refusjonsordninger mv. Iverksette

Detaljer

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF. Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF. Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF Geir Henning Joten Teamleder ServiceDesk HDO Drift og Endringer HDO eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene Kort om HDO Drift og Endringer

Detaljer

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014.

Nødnett. For fase 3, 4 og 5 vil det bli utlyst ny anbudskonkurranse. Disse er planlagt i mai/juni 2014. Nå kommer Nødnett TEKST Erlend Aarsæther og Ronny Frantzen ILLUSTRASJONER Direktoratet for nødkommunikasjon I Stortingsmeldingen «Terrorberedskap» foreslo regjeringen at staten skulle ta på seg kostnadene

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Den akuttmedisinske kjeda

Den akuttmedisinske kjeda Framlegg, 19.01.12 Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Den akuttmedisinske kjeda 1 Avtale mellom XX kommune og Helse Førde HF om den akuttmedisinske kjeda i føretaksområdet 1. Partar Avtalen

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets mandat Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til

Detaljer

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6 Delrapport til STHF Utviklingsplan 2035 Prehospitale tjenester Side 1 av 6 Innhold 1. Innledning og organisering av arbeidet... 3 2. Oppfølging av regionale føringer... 3 3. Dagens situasjon... 3 4. Prehospitale

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vadsø kommune og

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Politiets bruk av ambulanseressurser

Politiets bruk av ambulanseressurser Rapport IS-5/2016 Politiets bruk av ambulanseressurser Publikasjonens tittel: Politiets bruk av ambulanseressurser Utgitt: 24. august 2016 Bestillingsnummer: IS-5/2016 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om Henvisning til og innleggelse i sykehus, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.b) og e) Gjeldende fra 01.01.2012

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, betydning for kommuner og foretak Saksnummer: 2004/00026 kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom kommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkommunikasjonkom Forskrift om krav

Detaljer

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/267 2014/19302 Bergen 1.09.14 Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Detaljer

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt

Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Orientering til formannskapt og kommunestyret Innføring av felles legevaktsnummer 116117 nasjonalt. Felles legevaktsnr regionalt Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok 18.12.2006 at Justis- og

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett

Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett Velkommen til informasjonsmøte om Nødnett Lars-Otto Laukvik, kundeansvarlig, Direktoratet for nødkommunikasjon Hva er Nødnett hvorfor bruke Nødnett? Tema Kort tilbakeblikk og funksjoner i Nødnett som letter

Detaljer

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Helsetjenesten leverte bra; mye å lære Et godt og testet beredskapssystem Helsepersonell med stor faglig tynge og

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Nødnett i helsetjenesten Nasjonal veileder

Nasjonale faglige retningslinjer. Nødnett i helsetjenesten Nasjonal veileder Nasjonale faglige retningslinjer IS-XXXX Nødnett i helsetjenesten Nasjonal veileder Publikasjonens tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Tittel måned/år, eks. xx/xxxx IS-xxxx [fås av Trykksaksteamet, tlf.

Detaljer

Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Fremforhandlet i møte 13.desember 2011 med justeringer i tilleggsprotokoll av 6. januar

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Samarbeid mellom sykehus og kommune - krav om felles planverk

Samarbeid mellom sykehus og kommune - krav om felles planverk Samarbeid mellom sykehus og kommune - krav om felles planverk Seniorrådgiver og tidligere sekretariatsleder i Akuttutvalget Jan Magne Linnsund Helsedirektoratet Akuttutvalgets mandat Utvalget skal se på:

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Logo XX kommune Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018

Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Strategi 2015-2018 Strategisk retning for Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF for perioden 2015-2018 Innhold Hovedmål 1 Vellykket teknisk innføring av nødnett-brukerutstyr... 6 Hovedmål 2:

Detaljer

Vedrørende brukerfinansiering for drift av brukerutstyr i nødnett

Vedrørende brukerfinansiering for drift av brukerutstyr i nødnett Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 ÅFJORD Norge Deres Ref.: Vår Ref.: Arkivkode: Dato: 16/00108-3 129 27.06.2017 Vedrørende brukerfinansiering for drift av brukerutstyr i nødnett Vedlagt brev gikk ut til

Detaljer

Møre og Romsdal politidistrikt

Møre og Romsdal politidistrikt MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Møre og Romsdal politidistrikt Christian Bronnes Fagleder samband Fagdag nødnett 22.11.18 MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Presentasjon av Møre og Romsdal pd Ledelsesnivå i

Detaljer

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede

Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal,

Detaljer

Nødnett Erfaringer veien videre

Nødnett Erfaringer veien videre Nødnett Erfaringer veien videre Brannvesenkonferansen 14. mars 2012 Tor Helge Lyngstøl Direktør DNK Landsdekkende utbygging vedtatt 9. juni 2011 Stortinget fattet enstemmig vedtak om videre utbygging av

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

oso OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN UNN og kommunene

oso OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN UNN og kommunene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAWI-NORCGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU SKÅNLAND KOMMUNE Arkivsaksnr. j ^ok.nr. SKANLAND KOMMUNE 1 1 JUL 2016 Ark.kodeP Ark.kodeS (j O 1 pémghanøli!! blv^ Kasi åf Kopi ti:

Detaljer

Jan E. Agdestein Nødnett Samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og kommunane Jan E. Agdestein INNHOLD Et raskt, selektert, historisk tilbakeblikk: Organisering av de akuttmedisinske tjenester Utvikling

Detaljer

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene

Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Nasjonal konferanse i Harstad/Bjarkøy 14.-15. juni 2012 Legevakt, akuttmedisin og samhandling i distriktene Overordnet kvalitetssikring av det akuttmedisinske tilbud i kommunene: Hvilke planer foreligger?

Detaljer