Møteinnkalling. Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, servicekontoret Olderdalen, Lisa P. Solbakken leder Ina Engvoll (s) e.f.

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 1/14 Notat fra møte vedr omsorgsboliger 2013/14 PS 1/14 Orienteringssaker HOO /4446 PS 2/14 Orienteringssaker oppvekst januar /745 PS 3/14 Skolerute for år 2014/ /910 PS 4/14 PS 5/14 Klage på vedtak om permanent skoleplass for ***** ***** Klage på vedtak om overflytting av elev til annen skole - ***** ***** X 2014/342 X 2014/342

3 Notat I g H Kgf-i Ef CL_ Notat fra møte mellom Kåfjord Kommune og Djupvik Nordmannvik Bo og Servicesenter (DNBS) Møte kom i stand etter et halvt dusin henvendelser(ubesvarte) og tilslutt via inngripen/formidling av GU. Disse møtte fra Kåfjord Kommune: Rådmann Einar Pedersen og Agnes Nilsen - fagansvarlig ved hjemmebasert omsorg. DNBS var representert ved Gunnar Simonsen, Arvid Pedersen, Inger Mathisen og Einar Storslett. Politisk ledelse møtte ikke, ref. skriv til ordfører Møtet startet med en gjennomgang i korte trekk ved saksmateriell fra Kommunens og DNBSsin side vedrdriftsopplegg i tilknytning til HOO sak under behandling. DNBS tok utgangspunkt i sine forslag slik de var lagt for HOO i skriv av og Rådmannen svarte på DNBS sin gjennomgang ved å anføre: UngBo er frittstående selskap basert på selvfinansiering via leieinntekter fra brukerne. Leie er bestemt av prisen på leiemarkedet, eks pr mnd eks. mat. Kommunen hadde ikke råd til å bidra med driftsstøtte. Viste til prinsippet om likebehandling. Han sto fast på at DNBS ikke passet for resurskrevende beboere. Anbefalte ombygging til leiligheter, med gunstig finansiering av Husbanken. Slike leiligheter var "in",- lette å leie ut til høyere leie. Utleie til andre enn eldre osv. Kommunens bidrag var begrenset til samhandling med hjemmetjenesten. Ref. sak 2/13 HOO. Inngått avtale med DNBS ble ansett som ikke eksisterende tross at oppsigelse ikke forelå? DNBS måtte tjene penger, og at kommunen ville stå på side linja.

4 DNBS holdt fast ved positive signaler som gitt i strategiplan - HOO sak 2/13 og 7/13, og viste til positive signaler i utredningog vedtaksform 2/13 punktene DNBS henviste at man hadde prøvd å etterkomme krav om driftsplan - invest.plan, men vansker med tallmateriale også fra kommunenside. Tilgjengelig fra tidligere samarbeid. Senteret henviste til behovet for kommunalt ansvar for den eldre/aldrende befolkning i Djupvik- Nordmannvik, hvor A4 prinsipper ikke uten videre kan benyttes ved å vise til frivillig innsats og henvisning til et kommunalt eiendomsselskap som et ledd i Kåfjords ansvar for den eldre befolkning - hjem og lokalmiljø hører fortsatt sammen. Styret har i møte gått gjennom konklusjon fra møte Styret md beklage ei avisende holdning, tross positive signaler i vedtak. 2. Det er påfallende at den politiske ledelsen stiller seg utafor de initiativ som er tatt for tilbud for bl.a. eldre på linje med de andre bygdesamfunn i Kåfjord. 3. DNBS kan ikke, uten videre. Godta påstand om ressursmangel (totalbudsjettet) når de store prosjekter lanseres i media. Eks. FIN. 4. Styret i DNBS henstiller til Formannskap - Kommunestyre omåaktivt bidra til realisering av tiltak for et bygdesamfunn som har tapt det meste de siste år. Vediegg: Brev til HOO av

5 027Å) HELSE og OMSORG- HOVEDUTVALGET, OMSORGSBOLIGER - HOO- saker 2/13 og 7/13 - Møte 1/3-13. Styret i DNBS har i møte 26/2 - sak 5/13,vedtatt følgende uttalelse: Styret har merket seg punkt 1 og 2 i vedtak sak 3/13,mens 3 og4 synes å være en motsigelse,av de 2 første punktene. DNBS har ingen motforestillinger mot at betaling fra beboere brukes til å dekke lønnskostnader,ref alternativ I i saksframstillinga. Forøvrig har sentret 8 hybler,noe som må tillegges vekt i økonomisk sammenhang. Dersownarrnsker-fatteldreffunksjonshemmede skal være lengst mulig i sitt eget hjem og i sitt lokalmi1jø må tiltakene tilpassas denne målsettinga,og få konsekvenser for den sentraliseringa av tiltak som synes prege framlagte planer/tiltak... Styret i DNBS ønsker en avtale som kan iverksettes ved behov.bedre i for: enn i etterkant... Styret har satt i gang et prøveprosjekt- Apent Hus, som begynnalse til et dagsentertilbud for eldra - funksjonshemmede - enslige ingen aldersbegrensning.,u Til dette trenger vi kommunens bistand i form av kompentanse på organisering m.v.det leggas opp til en mest mulig selvbærende økonomi, men dette vil avhenge av tiltakenes omfang.eksempelvis kan nevnes at avstander for bygdene Djupvik - Nordmannvik vil være en del av kostnadtkbildet (*7 DNBS ber at våre intiativ taes med i HOO,s videre planarb~ og at foreslåtte tiltakti1legges vekt ut fra kommunens egne målsettinger Strategiplan mot Det forutsettes at dette utspill legges fram for He@- møte 1/3-13. Djupvik 27/2-13, "( E. Storslett møtesekretær

6 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/14 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Orienteringssaker HOO Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Vedlegg 1 - Foredragsfoyler vedr Nødnett 2 Vedlegg 2 - Brev om forskrift 3 Vedlegg 3 - Brev vedr teknisk løsning for små kontrollrom Rådmannens innstilling HOO tar sakene til orientering Saksopplysninger Innføring av nødnett/legevaktsentral i Kåfjord Innføringsløpet for nødnett er godt i gang flere steder i landet. Imidlertid foreligger det ikke i følge seniorrådgiver Rune Arnesen, ved avdeling for medisinsk nødmeldetjeneste, Helsedirektoratet, en endelig detaljert plan for utrulling av nødnett i Nord Norge. Arnesen opplyser at det trolig ligger an til at skal AMK- sentralen i Tromsø tar i bruk nødnett 3. kvartal AMK- sentralen er de første som tar i bruk nødnett i Tromsø AMK område. Deretter er planen at legevaktsentraler og akuttmottak kobles på fortløpende over noen uker. I forbindelse med innføring av nødnett i Troms fylke er det behov for å få avklart hvor mange kontrollrom med operatørplasser som skal bestilles. Det er frist ut uke 9 med å sammenfatte bestilling for Troms fylke. Kåfjord kommune må derfor innen den tid ha avgjort om vi skal ha

7 en egen legevaktsentral eller inngå i et samarbeid med andre kommuner. Innføring og drift av nødnett vil bety et økt utgiftsbehov for Kåfjord kommune. Det vil bli etablert lokale prosjekter ved hvert mottakssted (legevaktsentral), ca. 8 til 9 måneder før man tar i bruk nødnett (rundt årsskifte 2014 /2015) Det legges opp til brukeropplæring tett opptil når man skal ta nødnettet i bruk. Arnesen antar dette skjer tidlig høst i Kravet er at min 80% av brukerne skal ha opplæring før man kan ta i bruk nødnett. Det legges opp til at1 til 2 operatører ved hver legevaktsentraler bør være lokale instruktører for å ivareta øvrige ansatte. Operatører skal ha en dag opplæring, lokale instruktører 3 dager i tillegg. Opplæringsfasiliteter for operatører på LVS arbeides det med å legge et sentralt sted i Troms, sannsynligvis vil Tromsø være et aktuelt sted. Alle brukere av håndholdte radioterminaler vaktleger / fastleger skal ha 3 til 4 timer brukeropplæring (praktisk bruk av radio og opplæring i prosedyrer). Opplæringen av radioterminalbrukere vil bli så lokalt som mulig. Kommunene må selv gjøre avtale med leger som skal ha opplæring om størrelse på godtgjørelse. NB: Alle brukere skal ha ca 2 timers E- læring i forkant av den praktiske opplæringen. Man vil starte med prosedyrearbeid etter sommerferien Hensikten er å få gode samhandlingsrutiner mellom spesialist og primærhelsetjenesten. Det vil bli noe arbeid lokalt med å delta i dette arbeidet, og få implementert prosedyrer i enhetens kvalitetssystem. Videre vil den lokale enheten få et arbeid med å fylle ut noen skjema for konfigurasjon av det lokale utstyret. Når det gjelder tekniske forhold vil det være behov for plass til et teknisk skap (leveres av leverandøren), ca 80x120x 80 cm. Det må forberedes kabelføringsveier til operatørplassen og noen egne strømkurser. De økonomiske behovene i dette innføringsprosjektet vil måtte budsjetteres fra begynnelsen av Driftskostnader vil løpe fra 3 kvartal Nøkkelpersoner innen helse-/omsorg og IT er orientert. Det er legges opp til et arbeidsmøte i nærmeste fremtid. Vedleggene gir utfyllende informasjon om innføringen av nødnett. Økt behov for omsorgstjenester i Kåfjord. Gjennom store deler av fjoråret, 2013, har det vært økt etterspørsel etter omsorgstjenester i Kåfjord kommune. Dette gjelder både kort og langtidsplasser på sykehjemmet og etter tjenester som gis hjemme. Det synes som om denne trenden fortsetter også inn i Nedenfor følger en tabell med statistikkopplysninger som viser dette.

8 LIGGEDØGNSTATISTIKK SYKEHJEMMET BIRTAVARRE Sept Okt 2013 Nov Des 2013 Sengeposter Jan 2014 Liggedøgnskapasitet Antall liggedøgn Belegg i % 107,61 110,97 108,56 108,60 115,15 Ledig i % -7,89-10,97-8,56-8,60-15,15 Obs: Januar 2014 statistikkopplysninger fram til I tillegg kommer en bruker som etter grundig helsefaglige vurderinger er i egen omsorgsleilighet tilhørende sykehjemmet. Denne brukeren har et tjenestebehov en til en hele dagen. Brukeren er over 67 år og tjenestebehovet må i sin helhet dekkes av kommunen uten tilskudd fra staten etter ordningen om ressurskrevende brukere. Dette kommer i tillegg til at utviklingen i etterspørselen av hjemmebaserte tjenester har mange brukere hjemme mye mer hjelp enn tidligere, bla gjennom flere besøk hver dag. Brukerne er mer pleietrengende, har behov for flere tilsyn, og krever mer tid. Flere av brukerne har tilsyn opp til 5 ganger pr dag. Såfremt denne tendensen anses som varig vil det kunne føre til etablering av økt antall sengeplasser på sykehjemmet, etablering av nattevakt i hjemmetjenesten, økt bruk av spesialisthelsetjenesten mv. Økte behov vil bli fremmet gjennom saksfremlegg til politisk behandling. Etablering av elektronisk meldingsutveksling, (E-meldinger), mellom PRO og legekontor/unn. Det har over tid vært har arbeidet med å få elektroniske meldinger opp å gå mellom PRO og kommunelegen og UNN. Gjennom hele 2013 ble det gjort et stort arbeid med dette i nært samarbeid med IT (testing, brukermanualer, ROS-analyse osv.) Et par viktige datoer i utviklingsløpet: 1. November 2013 hadde vi opplæring av ansatte (sykepleierne) 20. November 2013 tok vi i bruk meldingene mellom PRO og legek./unn. De ansatte er veldig motivert til å bruke dette systemet og det har så langt fungert utmerket. Statistikken for 4.kvartal 2013 viser at vi har sendt / mottatt 342 meldinger. Omsorgsleiligheter i umiddelbar nærhet til helsesenteret Ungbo SA er i gang med prosjektet vedrørende bygging av 4 omsorgsleiligheter samt en forsterket leilighet like ved Helsesenteret. I prosjektet har representanter fra Kåfjord kommune, AR-ing A/S og UngBO SA samarbeidet og det er utarbeidet romprogram, prosjektplan mv. Prosjektet er snart klar for å sendes ut på anbud, dette vil skje i løpet av februar. Kommunestyret vil bli orientert/involvert i dette gjennom et saksfremlegg til møtet i mars. Det er forventet at byggestart vil være sommer 2014 og innflytting vil kunne skje tidlig i 2015.

9 Vurdering

10 Nytt Nødnett innføring Tromsø interkommunale legevaktsentral Rune Arnesen, avdeling medisinsk nødmeldetjenste Tromsø 12. desember 2013

11 20. september 2012 Informasjonsmøte om Nødnett med HF og kommuner i Tromsø Brev til landets kommuner av 18. juli 2012 Legevaktsentraler i døgndrift i samsvar med forskrift 5. juli 2013 Brev til Fylkesmannen, kommuner og HF om justert løsning for små kontrollrom, LVS/AM

12 Bakgrunn for nødnettprosjektet Stortinget vedtok at Justis- og politidepartementet kunne starte arbeidet med leveranse av et nytt digitalt kommunikasjonsnett - Nødnett - til 54 kommuner på Østlandsområdet (trinn 1). Stortinget vedtok utbygging av nødnett i resten av landet (trinn 2). Justis- og beredskapsdepartementet er prosjekteier

13 Overordnede mål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 ( ) og St.prp. nr. 30 ( ) Styrke samfunnets sikkerhet og beredskap Effektivisere nødetatenes arbeid Ivareta kravet til avlyttingssikkerhet Bedre koordinering ved store ulykker

14 Prosjektets effektmål Nødnett blir helsetjenestens nasjonale kommunikasjonsnett på tvers av kommune- og regionsgrenser i akuttmedisinske situasjoner. Kommunene og RHF ene etablerer prosedyrer og samarbeidsavtaler om bruk av Nødnett til kommunikasjon og samhandling i akuttmedisinske situasjoner, og i beredskapssituasjoner. Helsepersonell i vakt kan bruke Nødnett til samvirke med de andre nødetatene, basert på omforente prosedyrer. Helsepersonell kan raskt og sikkert varsle helsepersonell i Nødnett og trygt kunne formidle sensitiv informasjon. Helsepersonell kan i Nødnett umiddelbart varsle dersom deres egen sikkerhet er truet, gjennom prioritert sikkerhetsalarm. Nødnett gir standardiserte data om trafikkmønster, svartider og bruksmønster.

15 Prosedyrer på tre nivåer Veileder fra Helsedirektoratet om tilrettelegging og bruk av nytt nødnett i helsetjenesten 7

16 Målsettingen med prosedyrer Optimalisere samhandling innad i helsetjenesten og med andre nødetater/ samarbeidspartnere Ivareta styrende lover og forskrifter Sikre riktig bruk av utstyr/funksjonalitet og hensiktsmessig utnyttelse av kapasiteten i nødnettet Få standardiserte arbeidsmetoder som er tilpasset operativ drift 8

17 Nødnettleveransen Radionettverk i MHz båndet basert på TETRA. Behov for ca basestasjoner Drift og vedlikehold Trinn 2 Politi: 27 operasjonssentraler + særorgan Ca radioterminaler Tatt i bruk: Politi ca.: Brann ca.: Helse ca.: Andre ca.: 600 Trinn 1 Brann: sentraler + 3 andre Helse: 19 AMK-sentraler 55 akuttmottak 151 LV-sentraler + opplæringsløsninger

18 Radiodekning Nær 80 % av Norge og nær 100 % av befolkningen skal ha Nødnett dekning. Dekning etableres der folk bor og ferdes. Steg 1 utbygging: planlegging/ utbygging måling av dekning/ korrigering Steg 2 etter erfaring: eventuell etterfylling av dekning Nødnett fase-0 Lillestrøm,

19 Utbygging og faser Trinn 1, ferdigstilt (fase 0) Planlegge trinn 2 (fase 1-5) Samlet innføring i helse Synkron innføring med brann og politi Ta nettet i bruk straks det er klart

20 Gamle radionett vs. nytt nødnett Analoge radionett Egen infrastruktur Egne radiokanaler Begrenset dekning Digitalt nødnett Ressursdeling God radiodekning Etatsvise talegrupper Felles talegrupper Helse «Landsdekkende» Helseradio-/LA-nett Brann Ca. 230 lokale radionett i kommunene Politi Ett radionett pr. politidistrikt

21 Felles infrastruktur i helse Nødnett radio Telefoni (ikke mobiltelefon) Meldinger Innringer Ambulanse Legevaktlege Fastlege Innringer Annen AMK AMK LV-sentral Sykehusavdeling Akuttmottak

22 Utfordringer i kommunene 1. Henvendelser fra publikum om øyeblikkelig hjelp Det vil si behandling av sykdom og skade som ikke kan vente til neste dag Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 7 Ansvarsforhold Kommunen har ansvaret for: a) Etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) Etablering og drift av LV-sentral 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk.

23 Utfordringer i kommunene Innhold i LV- sentralene Mottak og håndtere henvendelser: prioritere varsle følge opp Vaktlege/ fastlege Hjemmesykepleie Jordmor Kommunalt kriseteam Legevaktsentral (LV-sentral) Direkte kommunikasjon og kunne videreformidle henvendelser til AMK Dokumentasjon og lydlogging av viktig trafikk Andre relevante instanser Samtale fra innringer settes over til AMK Radiokommunikasjon med AMK og helsepersonell Skriftlig dokumentasjon Lydlogg (ikke krav) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, 10 Nærmere om LV-sentralene, kap. a) b) c)

24 Utfordringer i kommunene 2. Vaktlegenes tilgjengelighet i nødnettet Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 7 Ansvarsforhold Kommunen har ansvaret for: c) Kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen Helsepersonell i vaktberedskap skal være tilgjengelige i Nødnett. Kommunene mottar håndholdte radioterminaler for legevaktleger og fastleger ihh til innmeldt/beregnet behov. 3. Opplæring av legevaktleger og fastleger Opplæring bruk av nødnett utstyr utføres gratis for kommunene. Legene krever godtgjørelse for deltakelse i opplæringen. Legeforeningen og KS har vært i dialog om en sentralt anbefalt kompensasjonsordning uten å komme til en omforent løsning. Spørsmålet om kompensasjon må derfor løses lokalt.

25 Utfordringer i kommunene Kommunikasjonsberedskap døgnet rundt Kommunikasjonsberedskap Godkjent kommunikasjonsutstyr/-radio LV-sentral i kontortiden LV-sentral utenom kontortid Vaktlege/ fastlege Helsepersonell i akuttberedskap AMK Samarbeidsavtale Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, 7. Ansvarsforhold, kap. b) c) Helse- og omsorgstjenesteloven, kap. 6 Ambulanse Sykehus Spesialisthelsetjenesten, andre

26 Utfordringer i kommunene Ett fast legevaktnummer døgnet rundt Ett fast legevaktnummer døgnet rundt (ikke mobiltelefon) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, 7. Ansvarsforhold, kap. a)

27 Utfordringer i kommunene Ett fast legevaktnummer døgnet rundt Ett fast legevaktnummer døgnet rundt (ikke mobiltelefon) Ruting av LV-nummer til ulike svarsteder (LV-sentraler) Én LV-sentral i døgndrift Ett fast LV-nummer Kommunal Interkommunal Helseforetak Privat Kommunal Interkommunal Helseforetak Privat Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, 7. Ansvarsforhold, kap. a)

28 Legevakt og Legevaktsentral Legevakt Organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Kommune Kommune Legevaktdistrikt Kommune Kommune Lege i vakt LVS Helsepers

29 Legevakt og Legevaktsentral Legevaktdistrikt A LVS Legevaktdistrikt B LVS Legevaktdistrikt C LVS Legevaktdistrikt D LVS

30 Legevakt og Legevaktsentral Legevaktdistrikt A Legevaktdistrikt B LVS Legevaktdistrikt C Legevaktdistrikt D

31 Tromsø interkommunale legevaktsentral Dag Kveld / natt Helg Tromsø Karlsøy Balsfjord Legevaktsentraler = Der det svares på telefon fra pasienter Legevakt = Lege i vakt (trenger ikke være tilknyttet LVS) Legevaktsentraler: Nord i fylket Lyngen og Storfjord Kåfjord Kvænangen Nordreisa Skjervøy

32 AMK linjetilknyttet lokal løsning AMK-sentral Lokalt teknisk rom Små kontrollrom dagens løsning Krever mye lokalt utstyr Begrensning i håndtering av talegrupper og en-til-en-samtaler. Krever mye ressurser mtp. installasjon, innføring og drift/ support. Lite fleksibel mtp. endringer i organisasjon og flytting av CR. Er ikke redundant. Kan ikke oppgraderes under full drift. Tetra radionett

33 AMK linjetilknyttet lokal løsning Små kontrollrom sentralisert løsning Sykehus/ LV datanett Akuttmottak/ LV-sentral LV-sentral/ akuttmottak AMK-sentral Lokalt teknisk rom Mobil ICCS Lokal PABX Tetra radionett «Sentral» ICCS/ teknisk rom

34 Nytt betjeningsutstyr for telefoni og radio Operatørplassen

35 Nytt betjeningsutstyr for telefoni og radio Operatørplassen Antall Utstyr type 1 Flatskjerm 1 Mus/tastatur 1 Fotpedal 1 Tilkobling for headset 1 Headset med forsterker 2 Høyttalere Med AMK-leveransen følger én «Fallback Radio». Det anbefales én reserve radioterminal per operatørplass i tillegg

36 ICCS betjening telefoni og radio

37 ICCS betjening - telefoni Aktivt samtaleområde Aktive samtaler Ventende samtaler Lister og kataloger, bl.a. 180 hurtigvalgsknapper

38 ICCS betjening - radio Funksjonsknapper og PTT Talegrupper Område for ressurshåndtering

39 ICCS betjening - statusmeldinger Her finnes statusmeldinger fra radiobrukere i talegrupper operatøren har aktive eller hendelsemonitorert

40 Rapporter og statistikk - eksempler Anropstype Pr time Daglig Ukentlig Pr måned Svartider m.m. Svartid pr time Svartid daglig Svartid pr operatør Samtaletid pr time Samtaletid daglig CallType Daily Report creation: :31 Report Start: Report End: Legevakt Day Calls Offered Handled Taken In Aban In Taken Out Aban Out Aban Rate SLV 19.6% 30.2% 23.9% % 19.6% 16.3% % 29.8% 18.6% 30.6% 28.8% % 20.4% 17.8% 33.3% 12.4%

41 Hva er nytt og bedre? God radiodekning på tvers av geografiske grenser Avlyttingssikret kommunikasjon (kryptering) Rask oppkobling (0,5 sek.) Talegrupper Lokale, regionale og nasjonale talegrupper Etatsvise og felles talegrupper uavhengig av geografi En-til-en samtaler i nødnettet Direkte kontakt mellom radioer på steder uten dekning God talekvalitet (støyreduserende mekanismer) Felle varsling av mange enheter - med prioritet For eksempel lege-/ambulanse-alarm Sikkerhetsalarm (nødknapp) - med prioritet Geografisk posisjonering av radioene Innebygget robusthet - høy tilgjengelighet Alle tjenestekritiske komponenter i nettet er dublerte Redundante transmisjonslinjer i kjernenettet og mellom kjernenettet og basestasjoner, AMK-sentraler og HDO

42 Organisering og roller Overgangen til nytt nødnett er en omfattende prosess som vil kreve koordinert innsats på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har det overordnede ansvaret for å bygge ut radionettet og tilknyttede kommunikasjonssentraler. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å ha et overordnet ansvar for prosjektgjennomføringen i helsetjenesten. Helsedirektoratet ønsker å etablere en tett dialog med enhetene som skal innføre nødnett, for å informere og veilede de gjennom det regionale og lokale innføringsprosjektet

43 Aktører i nødnettprosjektet DNK Lokalt innføringsprosjekt Helsedir. Leverandør MSI HDO POD/ DSB RHF/ HF HOD/ JD Kommunene/ Fylkesmannen

44 Organisering og Ansvar, innføring PL Innføring HDIR RHF/ HDO Lede Bestiller av alle leveranser Ansvar for utførelse av tekniske leveranser HF/ LV Ansvar for lokalt mottaksprosjekt Organisasjons forberedelser PMO Teknisk Innføring KEP (Konfigurasjon, egentest og prosedyrer ) Helsefaglig opplæring Sentrale ressurser Plan Teknisk ressursteam Områdeleder Konfigurasjon og egentest Område instruktør Område ressurser Veilede og koordinere Lokal PL Lokal teknisk ressurs Konfigurasjon, egentest og prosedyrer Lokal Instruktør Lokale ressurser Utførende

45 Sentralt ansvar Ansvarsfordeling Koordinere plan og aktiviteter mellom DNK og Nødnett Helse Informere og veilede de lokale innføringsprosjektene Koordinere ressursavgivelse til lokalt innføringsprosjekt Motta rapporter fra de lokale innføringsprosjektene og rapportere videre til DNK Nødnett Helse skal bidra til å gjøre de lokale innføringsprosjektene gode Lokalt ansvar Avsette personell og budsjettmidler til eget innføringsprosjekt Utføre lokale tekniske tilpasninger Ta imot leveransen Fristille ansatte for opplæring Informasjon til egne ansatte Revidere lokale prosedyrer Utarbeide lokal konfigurasjon Planlegge overgang fra gammelt til nytt samband Signere avtaler Ta Nødnett i bruk - 38

46 METFOR - Oppfølging basert på lokalprosjektenes oppfølgingskriterier - Avvikshåndtering gjennom styringsverktøyets lederfunksjonalitet - Avviksårsak - Proaktiv styring og kontroll - Rapportgenerator på styringsinformasjon

47 Nasjonal nivådelt modell Nasjonale instruktører Områdeinstruktører i hvert AMK-område Lokale instruktører Brukere Opplæring tilpasset den enkelte brukergruppe Forutsetning for idriftsetting av Nødnett Nasjonalt Nivå Område Nivå Lokalt Nivå - 40

48 Forberedende opplæring E-læringsportal med obligatorisk forberedende opplæring for alle brukergrupper Skal gi kjennskap til Nødnettsystemet Mål og gevinster Funksjonalitet og utstyr Sambandsteori Prosedyrer Interaktivitet for motivasjon og forberedelse av kursdeltagere - 41

49 Praktisk opplæring Gjennomgang av funksjonalitet og muligheter i nødnettutstyret tilpasset brukergruppene Øvelser der funksjonaliteten settes inn i en operativ sammenheng og omforente prosedyrer i AMK-området benyttes Personellgruppe Varighet AMK sentral 3 kursdager Legevaktsentral 1 kursdag Akuttmottak 1 kursdag Ambulansetjeneste 1 kursdag Fastleger/ vaktleger 3-4 timer

50 Lokale instruktører i Nødnett Rekrutteres fra HF og kommuner 3-6 lokale instruktører pr AMK 1-2 lokale instruktører pr LV/AK 1-2 lokale instruktører pr ambulansestasjon Deltar på lokalt instruktørkurs i regi av områdeinstruktører - Lokale instruktører AMK: 3 dagers brukerkurs + 4 dagers instruktørkurs - Lokale instruktører LV og AM: 1 dags brukerkurs + 3 dagers instruktørkurs - Lokale instruktører Radioterminal: 1 dags brukerkurs + 3 dagers instruktørkurs - Utfører undervisningen for brukere under ledelse av områdeinstruktører - Er lokal ressurs for videre opplæring i driftsfasen - 43

51 Kostnadselementer Investeringskostnader Driftskostnader

52 Økonomi - sentrale kostnader Kostnader i prosjektfasen Utbygging av radionett med basestasjoner Levering av kontrollroms utstyr (operatørplasser) Levering av radioterminaler Kostnader i drift Forvaltningsoppgaver 45

53 Økonomi lokale kostnadselementer Administrasjon Prosjektleder Lokale instruktører Opplæring av sluttbrukere Prosedyrearbeid / konfigurasjon / egentest Bygning/teknikk Eventuell ombygging/tilpasning Tekniske forberedelser Kabling Driftskostnader Utstyravtalen med DNK utløser transmisjonskostnader Kundeavtalen med DNK utløser brukerbetaling Drift- og brukerstøtte, servicenivåavtale (SLA) med HDO 46

54 Kostnadselementer Administrasjon/personell Type kostnad Erfart kostnad Kommentar Prosjektkleder Lokale instruktører Lokale instruktører Opplæring personell Avhengig av antall operatører og radio brukere Erfart at funksjonen ofte tas ved siden av annet arbeid i linjeorganisasjonen (ca 20% stilling) En uke på kurs Deltakelse i lokalt innføringsprosjekt, konfigurasjonsarbeid, testarbeid og opplæring E-læring: Alle Praktisk trening: Operatører LV-sentral Fastlege/ legevaktlege 1-2 timer 1 dag 4 timer

55 Kostnadselementer Lokale tekniske forberedelser Type kostnad Erfart kostnad Kommentar Kabling og strøm Kan variere avhengig av lokale forhold UPS (Batteri backup) kr til over kr Vurderes lokalt Nødstrømsaggregat Lydlogg Avklaring i løpet av 2013 TOTALT > Eksklusive lydlogg og nødstrømsaggregat

56 Kostnadselementer Driftskostnader Type kostnad Erfart kostnad Kommentar Telefoni telleskritt DNK brukerbetaling pr operatørplass DNK brukerbetaling pr radioterminal DNK transmisjonskostnader (datalinje) HDO SLA-kostnad pr operatørplass pr år HDO SLA-kostnad pr radioterminal pr år Erfarte kostnader lokalt Avgift pr år pr legeradio 1 OP = OP = Høy kr 9 884, Middels kr 7 283, Lav kr (vanlig bruk), Meget lav kr (lite bruk) og Beredskap kr klargjort for bruk Avgift pr år (gjelder LV-sentraler) Trinn-1: 1=kr , 2= kr , 3= kr Trinn-2: Under utredning 600 Trinn-1: kr 600 Trinn-2: Under utredning

57 Kostnadselementer eksempel (estimat) for LV-sentral Kostnad type Prosjektkostnader LV-sentral 1 OP - 10 radioer LV-sentral 2 OP - 15 radioer Prosjektledelse/ administrasjon Instruktøropplæring Konfigurasjon/test Sluttbrukeropplæring (operatører) Opplæring radioterminaler, leger x x Tekniske forberedelser u/lydlogg Driftskostnader *) Brukerkategori «Lav» Radioterminaler DNK * Operatørplass(-er) DNK Transmisjonslinje DNK Andre driftsutgifter / SLA (HDO), Lydlogg (ikke avklart)

58 Utbyggingsplanen Utbyggingsplan for fase 1-5 er omforent med DNK og leverandørene Fase Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q = Kartlegging = Prosjektoppstart = Ibruktakelse av Nødnett

59 Foreløpige plandatoer AMK Tromsø Planprosessen Planer for den enkelte lokasjon blir utarbeidet av leverandøren 9-12 måneder før idriftsettelse (go-live). Inntil planen blir utarbeidet har nødnettprosjektet i helse / dnk / leverandøren utarbeidet oversiktsplaner for viser hvordan utrullingen er tiltenkt å forløpe. Oversiktsplanen gjelder inntil detaljplanen for den enkelte lokasjon blir utarbeidet Uker i oversiktsplanen for AMK Tromsø Konfig frys 5 (avklaring i forhold til organisering og antall operatørplasser) Prosjektetablering = uke Leverandørens tekniske befaring (site survey) = uke Klar for installasjon (RFI) = uke Leverandørens arbeid avsluttet (SAT ferdig) = uke Idriftsettelse (go-live) = uke

60 Oppfølging og avklaringer Kommunenes organisering iht forskrift Avklare antall legevaktsentraler Antall operatørplasser ved LVS Lokal kontaktperson, leder for legevaktsentralen / prosjektleder Opplæringsbehov operatører ved legevaktsentral / radioterminalbrukere Budsjett Avtaler / kostnadsfordeling mellom kommuner og legevaktsentralen

61 Erfaringer med nødnett Lasse Christensen, kommuneoverlege Aurskog-Høland kommune, Akershus Arealmessig største kommune i Akershus med 962 km² Ca innbyggere Radioen er enkelt å bruke, og ikke minst mye mindre og lettere en HE-radioen. Talekvalitet og radiodekning er bra. Praktisk at radioen kan brukes som mobiltelefon. Jeg ser ingen argumenter for å ta med vanlig mobiltelefon i tjeneste lenger. Enkelt å etablere kontakt mellom LVsentral, fastlege/vaktlege, AMK/ambulanse og de andre nødetatene. Nødnett er et ypperlig verktøy for distriktsmedisinen. Innføring av nødnett krever at man er sitt ansvar bevisst og at man involverer seg.

62 Erfaringer fra Østfold Ove Kristianslund, fastlege i Fredrikstad, legevaktsjef/ kommuneoverlege ved Fredrikstad og Hvaler legevakt, medisinskfaglig ansvarlig lege ved Mosseregionens legevakt og medlem av UFAB /utvalg for akuttmedisinsk beredskap i Østfold Preget av utsettelser Ressurskrevende innføring økonomisk og administrativt Mange som skal opplæres, viktig for å få innføring i bruk, logikk og muligheter AMK / LV har fått en mer brukervennlig løsning - PC- skjerm - Oversikt over køer, prioriterte telefonlinjer - Forhåndsdefinerte telefonnummer (hurtigtaster) - Måling av trafikkdata Godt samarbeid med Helsedirektoratet om planer, fremdrift og prosedyrer

63 Kan vi hjelpe deg? Helsedirektoratet, avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Helsetjenestens driftsorganisasjon HDO Direktoratet for nødkommunikasjon DNK

64 Kommunane Brevet vert send kun elektronisk Dykkar ref.: Sakshandsamar: TEROO Vår ref.: 11/8812 Dato: Legevaktsentral i døgndrift i samsvar med forskrift Helsedirektoratet ber kommunane om å gå i gjennom sine løysningar knytt til legevaktsentral og korleis publikum når denne via lokale telefoniløysingar. I gjeldande forskrifter er det krav til korleis dette skal gjerast. I førebuingane med å innføre nasjonalt legevaktnummer ( ) og Nasjonalt nødnett har Helsedirektoratet funne at det er behov for ei kvalitetssikring av legevaktsentralane. Bakgrunn for saka Helse- og omsorgsdepartementet gav, i tildelingsbrev av 22. des. 2010, Helsedirektoratet i oppdrag å hjelpe departementet med nødvendige førebuingar for at eit felles telefonnummer til dei kommunale legevaktsentralane kunne innførast nasjonalt. Gjennom kopi av brev frå Post- og teletilsynet til Helsedirektoratet 15.des var departementet orientert om at Helsedirektoratet var tildelt bruksrett til EØSharmonisert 6-siffra nummer Drift av den teletekniske sida (telefonirutinga) vart lyst ut offentleg. Bruksretten for vart påklaga av andre interessentar. Dette er no avklara, men har medført at oppdraget har tatt lenger tid enn ynskjeleg. Helsedirektoratet ba Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin (Nklm) om hjelp til å få registrert legevaktnummeret i kvar kommune og rutingsmønsteret for dette. Dette vart kombinert med gjennomføring av ei større nasjonal legevaktundersøking i 2011/2012. Kommunane vart i brev av 30. november 2011 orientert om innhaldet i undersøkinga, som omfatta tre delar; del A- kommunens legevaktorganisering, del B-legevaktmottaket og del C- organisering og drift av LV-sentral. Det var også signalisert ei målsetting om å kome i gang med nasjonalt legevaktnummer i juni Dette vert utsett, av grunnar som vert omhandla under. Helsedirektoratet Primærhelsedivisjonen Avd. allmennhelsetjeneste/avd. medisinsk nødmeldetjeneste Terje Olav Øen, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr: Universitetsgata 2 Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak@helsedir.no

65 Kommunen sitt forskriftsfesta ansvar Helsedirektoratet er kjend med at mange kommunar har velfungerande system døgnet rundt, enten i eigen regi eller som interkommunale løysingar. Driftsformene derimot varierar. Dette brevet vert likevel send til alle kommunar, då etablering av nasjonalt legevaktnummer føreset at alle har etablert forskriftsfesta ordningar. Helsedirektoratet ynskjer med dette brevet å informere kommunane om dei mest sentrale krava til tenesta. Slik kan den einskilde kommune gjere ei vurdering av legevaktsentraltenesta ut får dei krav som er stilt i forskrift. Det ligg ved m.a. utsjekkskjema for dette, og for deler av gjeldane forskrift, samt link til aktuelle forskrifter og retningslinjer. Aktuelle reglar i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (akuttforskrifta) er: Samhandling i akuttmedisinsk kjede og samordna koordinert innsats med andre nødetatar ( 4) og definisjon av medisinsk nødmeldeteneste ( 6) Eitt fast legevaktnummer som er betjent døgnet rundt ( 7 bokstav a) Kommunikasjonsberedskap døgnet rundt ( 7 bokstav b) og c)) Innhaldet i LV-sentralane ( 10) Definisjon av legevaktordning og døgnkontinuerlige oppgåver knytt til ordninga ( 12) Etter akuttforskrifta 7 første ledd har kommunen ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10 I høve til kommunen sine oppgåver vil vi klargjere fylgjande: LV-sentral Kommunen skal ha eitt fast legevaktsnummer som gjeld heile døgeret. Dette skal svarast av legevaktsentral (LVS). Denne skal dekke dei funksjonskrav som er definert i akuttforskrifta, og ha nødvendig utstyr funksjonsgodkjend av Helsedirektoratet, etter forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetenestas kommunikasjonsberedskap. Kommunen må etter desse funksjonskrava sikre seg at LVS har funksjonsgodkjend RBO (Radiobetjeningsoverdrag) eller ICCS (nødnettbetjeningssentral) i drift heile døgeret med helsepersonell som er autorisert, har naudsynt kompetanse og som kan handsama utstyret. På bakgrunn frå undersøkinga nemnd ovanfor med svar frå mange kommunar, vil Helsedirektoratet tilrå ein gjennomgong av eigen kommune. Til hjelp for dette kan aktuelle kommunar bruke rettleiinga som ligg ved. Dette som hjelpemiddel for å vurdere om ordninga for legevaktsentraltenesta samsvarer med forskriftene: Eitt dedikert fast legevaktnummer kun for legevakt, med tilstrekkeleg tal linjer heile døgnet. Svartenesta skal ha høg prioritet og naudsynt kapasitet Vanleg telefonnummer til helsesenter/legekontor (sentralbordnummer) må ikkje nyttast til legevaktsentraltenesta - 2 -

66 Legevaktnummeret vert svart av helsepersonell som fyller kompetansekrava Publikum, som ringer legevaktsentral, skal ikkje møte ei svarmaskin, som viser til alternative telefonnummer for å kome til legevakt Legevaktsentralen skal ha faste telefonlinjer (evt. IP-samband) kopla til betjeningsapparat ved Legevaktsentral. Mobiltelefon er ikkje godt nok som svarapparat ved Legevaktsentral jf. funksjonskrav Kommunen må sikre seg at dei har svaravtale med t.d. interkommunal legevaktsentral heile døgnet, dersom kommunen sjølv ikkje svarer på fast legevaktsnummer Legevaktsentralen skal kunne varsle kommunen sitt helsepersonell i vakt gjennom helseradionettet eller det nye nødnettet heile døgeret Kompetansekrav Etter forskrifta skal LVS vere dekka av helsepersonell (jf. 8). Desse må ha opplæring og kompetanse, jf. helse- og omsorgstenestelova 4-1 til å ivareta krav i akuttforskrifta 10, som m.a. er knytt til å prioritere, sette i verk og fylgje opp henvendingar til LVS. Det er utarbeidd nasjonalt framlegg til kompetanseplan, som ein finn ved Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom). Vidare har KoKom utarbeidd sjekkliste for operatørar ved LVS. Dokumentasjonskrav Helsepersonell har etter helsepersonellova 39 og journalforskrifta 4 og 5 plikt til å føre pasientjournal. LV-operatør er omfatta av reglane, når dei gjev medisinske råd/vegleiing og/eller gjev helsehjelp, enten direkte eller indirekte, ved å varsle anna helsepersonell om akutt oppstått sjukdom eller skade. Dagens akuttforskrift stiller ikkje absolutt krav til lydlogg ved legevaktsentral. Kommunen bør vurdere om dette kan vere eitt eigna hjelpemiddel for helsepersonellet slik at journalpliktig informasjon ikkje vert tapt før ein har journalført hendinga. Lydlogg vil berre vere eit supplement, og ikkje eit alternativ til skriftleg journalføring (sjå merknad til akuttforskrifta 9). Kommunikasjonsberedskap Det fylgjer av akuttforskrifta 7c at alt helsepersonell i vakt, skal vere tilgjengeleg i helseradionettet (nødnettet). Mobiltelefon er ikkje ei erstatning for denne kommunikasjonsberedskapen og skal som hovudregel ikkje nyttast til å varsle helsepersonell i vakt, jamfør vårt rundskriv IS 10/2005 og Datatilsynet sine brev av 2.mars 2004 og 18.mars 2005 Helsedirektoratet sine oppåver Helse og omsorgsdepartementet har gjeve Helsedirektoratet m.a. oppgåver knytt til nye etableringar innan medisinsk nødmeldeteneste. To av desse er: a. bygge ut og etablere nødnett i kommunar og helseføretak a. førebu og gjennomføre etablering av som nasjonalt legevaktnummer - 3 -

67 For å få til ei ordning med nasjonalt legevaktnummer, må alle kommunar vere knytt til legevaktsentralar som fungerar heile døgeret i samsvar med forskrift. Gjennomgang av system og rutinar som samsvarar med forskrift vil legge til rette for implementering av nasjonalt legevaktnummer og nødnett i kommunehelsetenesta. Helsedirektoratet legg opp til at nytt nasjonalt nummer til legevakt skal vere teknisk klart for i driftssetting ved årsskiftet. Direktoratet føreset at legevaktsentraltenesta i kommunane på dette tidspunkt er i samsvar med gjeldane lover og forskrifter. Venleg helsing Bjørn Guldvog fung. helsedirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Fylkesmennene Statens helsetilsyn Helse- og omsorgsdepartementet KS KoKom Nklm - 4 -

68 Vedlegg: Vedlegg A: Aktuelle bestemmelser i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005) med kommentarer. Vedlegg B: Utsjekkskjema/hjelpemiddel i høve til pkt. i forskrifta som kommunane må sjekke ut Aktuelle lenkar for kommunen i høve til legevaktsentral: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005) Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (2000) Forslag til faglig anbefaling for opplæring/oppfølging av LV- og AMK - operatører (2002) Kompetanseplan for personell som mottar og håndterer medisinske nødmeldinger (2011) 20og%20håndtering.pdf Vedlegg: Moduler for personell i LV-sentral

69 Vedlegg A. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (FOR nr 252) Det er her tatt med dei sentrale reglane som gjeld legevaktsentral og legevaktteneste. Vidare finn ein kommentarar til dei einskilde punkta i forskrifta. Det er vist til heimlar i den gamle kommunehelsetenestelova. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å revidere forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sjukehus, slik at heimelsgrunnlaget vil bli tilpassa den nye helse- og omsorgstjenesteloven. 4. Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, å sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. Kommentarer til 4 Akuttmedisinsk beredskap ivaretas av et stort antall aktører med forskjellige oppgaver og organisatorisk tilhørighet. For å sikre at alle tjenestene samhandler på best mulig måte er det viktig å etablere klare ansvarsforhold og egnede samarbeidsfora som forplikter. Kravet om koordinering gjelder også mellom de regionale helseforetakene. Det fremgår av kommunehelsetjenesteloven 1-4 at kommunene skal samarbeide med regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten best mulig kan virke som en enhet. Videre følger det av 41 i helseforetaksloven at de regionale helseforetakene skal samarbeide med andre når dette er pålagt eller forutsatt i lovgivningen. Kommunehelsetjenesteloven 1-3 gir hjemmel for å kunne forskriftsfeste krav til innhold til kommunens helsetjeneste. Spesialisthelsetjenesteloven 2-1a gir hjemmel for å kunne forskriftsfeste funksjonskrav til tjenester som omfattes av loven, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. For å sikre en koordinert og rasjonell samhandling i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden anbefales samarbeidspartene å etablere samarbeidsfora som kan bestå av utvalgte representanter fra den akuttmedisinske kjeden. For å sikre at befolkningen tidlig får adekvat hjelp, har øvelse i samhandling mellom personell stor betydning. Dette er derfor lagt inn som et bindende krav. Det anbefales at helsepersonell deltar i relevant opplæring/kursvirksomhet og i akuttmedisinske team. Lokale akuttmedisinske team kan gjennomføre felles kurs og øvelser. Disse kan bestå av representanter fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er viktig at det avsettes nødvendig tid til øvelser - 6 -

70 og praktisk trening. Det må påses at reglene om taushetsplikt for helsepersonell blir ivaretatt ved henvendelser til helsetjenesten og andre relevante instanser utenfor helsetjenesten. Det vises til helsepersonellovens kapittel 5 om taushetsplikt og opplysningsrett og kapittel 6 om opplysningsplikt. 5. Virksomhetsrapportering Departementet kan ved enkeltvedtak bestemme at de regionale helseforetakene og kommunene skal rapportere bestemte data om de akuttmedisinske tjenestene. Kommentarer til 5 Sentrale myndigheter kan pålegge de regionale helseforetakene og kommunene å samle inn relevante data. Det vises til helseregisterloven 10 om dette. 6. Definisjon Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for varsling og håndtering av henvendelser om behov for akuttmedisinsk hjelp og kommunikasjon innen helsetjenesten. Kommentarer til 6 Systemet for medisinsk nødmeldetjeneste består av følgende elementer: Medisinsk nødnummer, akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (heretter AMK-sentraler) innen spesialisthelsetjenesten, legevaktssentraler (heretter LVsentraler) i kommunehelsetjenesten og et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i vaktberedskap. Sykehus med akuttfunksjon uten mottak av gjeldende medisinsk nødnummer må sikre system for kommunikasjon med andre instanser i spesialisthelsetjenesten og eksterne ressurser. 7. Ansvarsforhold Kommunen har ansvar for: a) etablering og drift av et fast legevaktnummer som er betjent hele døgnet b) etablering og drift av LV-sentral, jf. 8 og 10 c) kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen d) samarbeid med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom den kommunale legevaktordningen, jf. kapittel 3 og øvrige akuttmedisinske tjenester.. Kommentarer til 7 Det følger av kommunehelsetjenesteloven 1-3 at kommunehelsetjenesten også skal omfatte medisinsk nødmeldetjeneste. Det innebærer at kommunen skal etablere et fast legevaktsnummer hvor befolkningen skal kunne melde fra om behov for øyeblikkelig hjelp direkte til kvalifisert helsepersonell

71 10. Nærmere om LV-sentralene LV-sentralene: a) skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktsnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser b) skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen c) må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk. Kommentarer til 10 Behandling av akutte psykiske lidelser skal også aktiveres gjennom LVsentralen. I de kommunene der det er etablert psykososiale kriseteam bør disse aktiveres gjennom LV-sentral der det er hensiktsmessig. LV-sentraler kan også betjene trygghetsalarmer. Når det gjelder taushetsplikt vises det til merknadene under Definisjon Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. Kommentarer til 11 Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: ett fast legevaktnummer, LV-sentral, og lege i vaktberedskap. Dette skal ivaretas gjennom hele døgnet. Kommuner kan organisere legevaktordningen på flere måter, jf. 12 i forskrift om fastlegeordningen i kommunene. 12. Oppgaver Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Kommentarer til 12 Ved henvendelse fra publikum skal lege med vaktberedskap yte medisinsk hjelp, råd og veiledning. Det presiseres at det er henvendelser som ikke kan vente for ordinær behandling hos allmennlege i kontortiden som skal behandles. Flere kommuner kan samarbeide om legevaktordningen. Disse vil da utgjøre et - 8 -

72 legevaktdistrikt. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral, jf. 10. Ved opprettelse av interkommunal legevaktordning bør kommunene ta beredskapsmessige hensyn. Kommunene kan ved inngåelse av den individuelle fastlegeavtalen stille krav om at fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid, og i kommunenes organiserte øyeblikkelig hjelp tjeneste i kontortid, herunder å være tilgjengelig i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett, samt ivaretar utrykningsplikten, jf. forskrift 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene 12 c. Kommunenes organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risikoog sårbarhetsanalyse av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Hvis en kommune ikke har bemannet legevaktslokale, eller dersom legevaktslokalet er stengt på bestemte tidspunkt, har LV-sentralen ansvar for å håndtere henvendelser og sikre kontakt med lege om nødvendig. Den kommunale legevaktsordningens ansvar for å yte akuttmedisinsk hjelp gjelder så vel somatiske som psykiske sykdommer

73 Vedlegg B. Utsjekkskjema for kommunen i høve til organisering og drift av legevaktsentral legevaktteneste. Ver oppmerksam på at det skal gjerast ROS-analyser (Risiko-og sårbarhet) av kommunen si organisering av tenesta jf. Internkontrollforskrifta (2002) 4. Til bruken av skjema kryss av i lysebrun rute og sjekk om forskrifta sine reglar er innfridd. 1. Samhandling i akuttmedisinsk kjede og samordnet koordinert innsats med andre nødetater ( 4) og definisjon av medisinsk nødmeldeteneste ( 6) Ved gjennomgang av punkta seinare i utsjekklista vil ein kunne få stadfeste at 4 og 5 omtala i denne delen er innfridd. 1. Eitt fast legevaktsnummer døgnet rundt ( 7a) Eitt eller fleire kryss for å innfri forskriftskravet