Jordbruksforhandlingene 2011 uttalelse fra Nordland Bondelag.

Transkript

1 Nordland Bondelag Utarbeidet av Vår dato Vår referanse Finn Erik Førde /Geir Jostein Sandmo NB2011/Jordbruksforh Tlf Jordbruksforhandlingene 2011 uttalelse fra Nordland Bondelag. Innledning. Uttalelsen baserer seg på innspill fra lokale bondelag og andre organisasjoner samt drøftinger i styremøte i Nordland Bondelag Det skal være et variert og bærekraftig landbruk i hele Nordland i tiden fremover. Dette forutsetter at de som produserer maten vår får en rettferdig andel av verdiskapningen. Alle innspillene peker på at det er behov for et betydelig løft for å bedre rammevilkårene. Dette er vesentlig for å produsere mat og andre samfunnsgoder. Rekruttering til landbruket er avhengig av bedre muligheter til inntekt. Vedtak: 1. Hovedprioriteringer. Lønnsomheten i landbruket generelt må økes ved pris og tilskudd Utligne inntektsforskjellen for nordlandsbonden til nabofylker og landsgjennomsnittet i melkeproduksjonen Styrking av grovforbaserte produksjoner Styrking av fraktordningene og prisnedskrivningstilskuddet Prioritering av investeringsvirkemidler til bruksutbygging Mulighet for fondsavsetting til framtidige investeringer 1 Disse er Andøy Bondelag, Ballangen Bondelag, Beiarn Landbrukslag, Bodin Bondelag, Brønnøy Bondelag, Fauske/Sørfold Bondelag, Grane Bondelag, Hadsel Bondelag, Hamarøy/Tysfjord Bondelag, Hattfjelldal Bondelag, Hemnes Bondelag, Horsfjord Bondelag, Mindland Bondelag, Nord-Rana Bondelag, Nord-Meløy og Gildeskål Bondelag, Saltdal Bondelag, Sortland Belag, Steigen Bondelag, Sør-Meløy Bondelag, Vevelstad Bondelag, Ytre Rana Bondelag, Norske Landbrukstjenester, Allskog, Norsk Hjorteavlsforening, Grøntutvalget i Nordland Bondelag, Gartnerhallen Nord, Norsvin Nordland, Søndeled Bondelag. 1

2 Inntektsnivået til nordlandsbonden er bekymringsfullt. NILF-tallene viser at inntektsnivået spesielt i melkeproduksjonen også for 2009 er langt under nabofylkene og landsgjennomsnittet. Tabellene under viser tydelig at dette har vært tilfelle for Nordland over mange år. I 2009 var forskjellen mellom inntektsutviklinga for det samla landbruket i Nordland og landet kr/årsverk (Fig.1). Dette er en gledelig utvikling fra året før da Nordland lå under med kr/årsverk, men Nordland ligger fortsatt lavest i landet. Fig. 1. Inntektsutviklingen i landbruket i Nordland fra 1997 til Kilde: NILF Inntektsutvikling i landbruket - Differanse Nordland/Landsgjennomsnittet Landet Troms Nordland Trøndelag Diff Nordl/landet

3 Fig. 2. Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk melkeproduksjon. Kilde: NILF Melkeproduksjonen Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk Nordland Troms Finnmark N-Trøndelag Rogaland Landet Som vi ser av plansjen ovenfor er inntektsgapet i melkeproduksjonen mellom Nordland og nabofylker / landet alarmerende stort. Vår største utfordring framover blir hvordan vi skal redusere/lukke dette gapet for vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk i melkeproduksjonen (se plansje 2). Kostbar grovforhåndtering og vanskelig arrondering/topografi er hovedårsaken til den dårlige økonomien spesielt i melkeproduksjonen i Nordland (jf. NILF). Det er uakseptabelt for de som driver melkeproduksjon i fylket å permanent være i en inntektsmessig underbetalt situasjon. 3

4 Saka har vært vurdert grundig hos oss og den klareste muligheten vi har for å komme opp på et akseptabelt nivå er å øke AK-tilskuddet. Dette fordi grovforproduksjonen i Nordland er hovedårsaken til at vi ligger etter inntektsmessig. Arealtilskudd grovfor kompenserer ikke for de høyere kostnader i grovforproduksjonen i sone 6. For arealtilskudd grovfor i sone 6 må det kompenseres for de større kostnadene som er ved produksjonen i nord. Fullt arealtilskudd for alt grovforareal vil øke lønnsomheten på melkebrukene i Nordland samt at det vil ivareta økonomien i samdriftene. Økonomien for de som vil satse på sau framover vil også styrkes. Kystklima, infrastruktur og arrondering er store utfordringer i nordlandsjordbruket. Små spredte teiger hvor høstinga skjer i forskjellige bygder er velkjent. I gjennomsnitt er det 38 % større avlinger (i FFe pr. da.) i Nord-Trøndelag sammenlignet med Nordland. Nordland Bondelag mener at de grovforbaserte produksjoner bør prioriteres sterkest i år. Forslag: 1. Øke arealtilskuddet i sone 6 til 236 kr pr. da for alt areal for å styrke den grovforbaserte husdyrproduksjon 2. Distriktstilskudd på kjøtt og melk må opprettholdes 3. Videreføring av strukturell innretning på husdyrtilskuddene (de første dyra mest) 4. Økte beitetilskudd Nord-Norge trenger en ekstraordinær tildeling av investeringsvirkemidler, slik at vi kan opprettholde vår relative andel av landbruksproduksjonen i Norge. For 2011 vil 2/3 av søknadene som kommer til Innovasjon Norge måtte avvises. Lønnsomhetskravene for å få investeringsvirkemidler er så høye at det driver oss inn i en struktur som ikke er tilpassa gårdens ressurser eller miljø. Andre elementer: Avskrivnings-regler må tilpasses levetiden for landbruksbygg. Forslag, økes til 8 %. Store investeringer presser pensjonsgivende inntekt og må ses på. Ved dagens ordning fremkommer pensjonsgivende inntekt etter at renter på foretaksgjeld er trukket fra. Det er stort behov for å styrke inntektssiden gjennom friske budsjettmidler. Dagens inntektsnivå i landbruket resulterer i store utfordringer i forhold til rekrutteringen i landbruket. Andre næringer kan tilby ungdommen bedre vilkår. Nå slutter også mange i alderen år. Muligheter for fondsavsetning for investering i driftsbygninger. Utgiftsføring ved kjøp av melkekvote. 4

5 2 Pris Pris på alle produkter som landbruket leverer er for lave. Pris og inntektsnivå må forbedres. Produksjonskostnadene blir knapt inndekt i mange produksjoner. Vederlag for arbeid er en utfordring å få inndekt i forsvarlig grad. Rekrutteringen er avhengig av inntektsnivået og prisveksten bør minst være på nivå med den generelle kostnadsveksten i samfunnet. 3 Budsjettoverføring Overføringene til landbruket er en synkende andel av statsbudsjettet. Det er hevet over enhver tvil at å få en jordbruksavtale i havn, vil kreve betydelig budsjettmidler fra våre myndigheter. Land med langt bedre klima, lengre vekstsesong og tilstrekkelig arealgrunnlag har betydelig budsjettstøtte til sin landbruksproduksjon. Det er ikke bare i vårt land slik støtte er nødvendig. Kostnadsnivået i Norge er slik at det ikke er mulig å ta ut i markedet en pris som er tilstrekkelig til å dekke nødvendig inntjening til landbruket. 4 Skatt / avgift / avskrivninger Avskriving av landbruksbygg må være i samsvar med bygningenes levetid. Dagens avskrivingssats på landbruksbygg er 4 %, dvs. at bygningenes nedskrivningstid blir langt over 100 år. Vi slutter oss til Norges Bondelags forslag om å øke satsen til 8 %. Det skal gjeninnføres ordningen med fondsavsetning med skattefordel. Rentefradrag fra foretaksgjeld bør endres fra skal til kan ved beregning av personinntekt. 5 Næringsutvikling og kapitaltilgang Investeringsvirkemidler Nordland Bondelag mener at en av de største utfordringene for landbruket framover blir å få tilført landbruket nødvendig kapital til investeringer i driftsbygninger. Norges Bondelags forslag om en investeringspakke utenfor jordbruksavtalen er helt nødvendig for å få tilstrekkelig med investeringsmidler til å opprettholde et landbruk som skal produsere mat til egen befolkning i framtida. Rekruttering til næringa er i stor grad avhengig av at tilstrekkelig med midler er tilgjengelig. Andre poster under LUF Gås De fredede gåsartene har hatt en kraftig økning de siste årene og den totale bestanden av gås (alle arter) er ødeleggende stor. Dette har resultert i at gåseskader på enga nå er spredt til store deler av Vesterålen. Støtteordningen ved avlingssvikt av gåseskader ikke lenger er tilstrekkelig. Satsene og ordninga må revideres. Det må settes bestandsmål slik at man får en fornuftig regulering av gåsebestanden. Grøfting Det er et stort behov å grøfte dyrke jord. Ordningen med tilskudd til grøfting bør innføres for å øke grovforproduksjonen, noe som vil stimulere til en bedre agronomi. Dette er også en langsiktig investering for samfunnet. 6 Miljø og økologisk landbruk Sentrale midler må stimulere til økt beiting. Miljøvirkemidlene bør vinkles slik at de stimulerer til god agronomi og prioriterer aktive brukere. Markedssituasjonen for økologiske produkter kan bli bedre. En hovedårsak er nok at forbrukerne har stor tiltro til konvensjonelle produkter som også er billigere. 5

6 Man bør i større grad overlate til markedsaktørene å få ansvar til å ta ut den nødvendige merpris i markedet for økologiske produkter. Det er relativt liten støtte i lokallagene til å øke forskningsmidlene innen økologisk landbruk. 7 Velferdsordninger En bedring av velferdsordningene bør ikke prioriteres høyere enn generelle inntektstiltak som areal- og husdyrtilskudd. Begge deler bør prioriteres like høyt. Delutbetaling i februar med søknad i august av avløserutgifter må innføres. Det er store problemer på enkelte bruk til å ha likviditet til å ta ut tilskuddet. I Nordland gjorde vi en undersøkelse i 2010 på bruk av avløserutgifter. Denne dokumenterer at deler av ordningen ikke ble benyttet. Dokumentasjonskravet i avløserordningene opprettholdes. Delutbetaling av avløsertilskudd innføres. Tidligpensjonsordningen bør oppjusteres med konsumprisindeksen. Det er viktig at intensjonen i landbruksvikarordningen blir fulgt opp med nok midler. Tre dagers egenmelding ved bruk av landbruksvikar må innføres Forandringer som er gjort i Folketrygden på tidskonto og lengre permisjon for far må tas inn i forskriften. Tilskudd til pass av sykt barn under 12 år: Det er et ønske om at pass av syke barn hjemme bør kunne utløse tilskudd på linje med sykdom hos bonde. Tiltaket vil være direkte rettet mot yngre bønder, og kan for mange være et viktig bidrag i arbeidet for å få flere unge til å satse på næringen. Vi viser til Prinsipprogrammet. På gårdsbruk hvor begge ektefellene jobber 100 %, og begge skulle være så uheldig å skade seg, vil bare den ene ha rett til refusjon av avløserutgifter ved sykdom. Dette bør rettes opp. 8 Korn og kraftfor Nordland Bondelag ser viktigheten av den fordelingspolitikken vi har i dag og ønsker å videreføre den. Det er nødvendig å øke norsk forkornproduksjon for å dekke størst mulig del i kraftforet. Prioriteringer: 1. Høyere frakttilskudd på mellomfrakt og stedsfrakt 2. Høyere prisnedskrivingstilskudd. 9 Melk (ku og geit) Melkeproduksjonen er den bærende produksjonen i Nordland. Denne produksjonen står for den største verdiskapningen og sysselsetter flest bønder på heltid. Fornying av driftsapparatet vil framover nå kreve store investeringer. Ved salg av kvote må ikke andelen som selges privat økes. NB bør arbeide for å styrke tollvernet slik at vi også kan ta ut mer i markedet. Kumelkeproduksjon. Melkeproduksjonen prioriteres sterkest av de grovforbaserte produksjoner Økonomien i kumelkproduksjonen må minst komme opp på landsgjennomsnittet. Det foreslås rekrutteringskvoter på liter ved nyetableringer Høyere drifts- og husdyrtilskudd. 6

7 Geitmelkeproduksjon Geitmelkproduksjon må styrkes for å kunne ta vare på produksjonsmiljø. Det må åpnes for nyetablering/rekrutteringskvoter for geitemelkproduksjon 10 Kjøtt og egg Nordland Bondelag mener at målprisene på kjøtt må heves så langt markedet tillater det. For å sikre mest mulig lik pris til produsent i ulike deler av landet må vi ha gode fraktordninger. Disse bør styrkes betydelig. Dette er helt avgjørende for mottaksplikten og sikrer et landbruk over hele landet. Grovforbaserte produksjoner bør prioriteres i årets forhandlinger Gris prioriteres av de kraftforkrevende produksjoner Gode fraktordninger sikrer tilnærmet lik pris på kjøtt i ulike deler av landet Telledato avvikles og erstattes med gjennomsnittsdyretall fra husdyrregisteret Høyere drifts- og husdyrtilskudd 11 Grønnsaker, frukt og potet Nordland Bondelag mener at hvis det skal satses på potet og grønnsakproduksjon i Nord Norge, må det etableres tilskuddordning over jordbruksavtalen til å dekke deler av innfraktkostnadene på poteter og grønnsaker til pakkeri for Nord-Norske produsenter. Det må bevilges midler over jordbruksavtalen til å dekke deler av produsentenes innfraktkostnader på poteter og grønnsaker til pakkeri i Nord-Norge. Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge utvides til også å gjelde grønnsaker levert til godkjente omsetningsledd (gulrot, kålrot og hodekål). Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord Norge heves med kr 0,15. Distrikts- og kvalitetstilskudd for grøntprod. sone 6 og 7 økes med 15 %. 12 Annet Rovdyr Rovdyrtapene i Nordland øker år for år. Vedlagte plansje om rovvilterstatninger viser at i 1995 ble det søkt om 4312 tapte sau og lam. I 2010 ble det søkt erstattet Tapene viser at denne utviklinga går bare en veg. Dette på tross av stor økonomisk og menneskelig innsats fra beitebrukerne. NB må legge et kraftig trykk på myndighetene og synliggjøre utviklinga. Sauenæringa og reindrifta må i stor grad i dag holde liv i dagens rovdyr. Bestandsmålene må reduseres i Nordland slik at rovdyrbestandene blir bærekraftig i forhold til naturlige byttedyr. Det bør vurderes å etablere et prosjekt, som på faglig grunnlag kan avdekke hvor store rovdyrbestandene har vært dersom de ikke hadde tilgang på sau/lam. 7

8 Distriktstilskudd Distriktstilskudd på kjøtt i sone 4 må opprettholdes. Produksjonsmiljøene er svekket de senere åra pga. svak økonomi og bruksnedleggelse. Ved fjorårets forhandlinger signaliserte Staten en gradvis nedjustering av distriktstilskuddet på gris. Dette må tilbakevises på det sterkeste. Å opprettholde distriktstilskuddet er et viktig signal om at det fortsatt skal satses på landbruksproduksjon i Nord. Avlingsskadeerstatning 2010 har vært et vanskelig grovforår i enkelte områder i Nordland. Antall søknader om avlingsskade forteller dette. Vi hadde 125 søknader om avlingsskade i 2010, det er over dobbelt så mange som årene før. Frustrasjonen er stor blant bønder som har stor avlingssvikt men som i liten grad får erstattet tapet. Forslag: Beregningsmodellen (regelverk) for utregning av avlingssvikt er forandret de senere år. Måten å beregne avlingstap må gjennomgås av et sakkyndig utvalg der forvaltninga, rådgivingstjenesten og næringa er med. Det må være tillit i næringa til at ei slik ordning er rettferdig. Vedtak: Nordland Bondelag vedtar denne uttalelsen. 8

9 ================================================================== BAKGRUNNSINFORMASJON for uttalelsen Sammendrag av innleverte skjema fra 19 lokallag, beste prioritering: Inntekt: a) Gode økonomiske rammebetingelser b) Grovfor baserte produksjoner c) Melk/lik prioritering d) Gris e) Korn f) Mer midler til areal- og husdyrtilskudd med direkte inntektsvirkning g) Bonden må dekke mer av avlingsskade h) Bryte forhandlingene hvis ikke inntektsgapet tettes Næringsutvikling og kapitaltilgang: a) Viktig å ha landbruk med både små og store bruk b) Ved investering, tilskuddsprosent som i dag (30%) c) Taket på investeringsstøtte ( ) bør holdes likt d) Ja, til stor investeringspakke over jordbruksavtalen e) Andelen BU-midler til næringsutvikling bør ikke økes f) Investeringsmidlene bør fordeles likt over hele landet g) BU-midlene bør fordeles av IN som er best for hvert fylke h) IN bør fortsatt forvalte investeringsvirkemidlene i) NB bør ikke organisere tilbydere av IPT j) Det bør ikke etableres spesielle tiltak for fossilfritt landbruk Miljøvirkemidler og økologisk landbruk: a) Sentrale midler som stimulerer til beiting b) Det bør prioriteres økt inntekt til alle fremfor økte RMP-midler c) Klimatiltak bør ikke finansieres over jordbruksavtalen d) Overlate til markedsaktørene å bidra til mål om 15% økoproduksjon- forbruk e) De agronomiske utfordringer er for store til at flere legger om til økologisk Velferd: a) Velferd må styrkes likt med inntektstiltak som areal- og husdyrtilskudd b) Tilskudd til alle produksjoner må løftes like mye vedr. ferie og fritid c) Ferie og fritid må rangeres høyest av velferdsordningene d) Sykdomstilskudd til deltidsbønder er like viktig som til heltidsbønder e) Arbeidsgiver/arbeidstakerforhold bør ikke fjernes fra avløserordningen. Kravet er viktig for å kontrollere at ordningen ikke misbrukes f) Tidligpensjonister bør også få innteksjusteringt, satsene justeres med konsumprisindeksen g) NB bør ikke kreve spesialordning for kylling-/griseprod. dersom delutbetaling innføres Korn- og kraftfor: a) Ønskelig med større norsk kornproduksjon 9

10 Melk: b) Prisforholdet mellom våre kornslag bør ikke endres c) Det er like viktig å sikre god inntektsutvikling til kornbønder som til andre bønder d) Arealtilskuddet i kornproduksjonen bør være som i dag e) Satsene på korn holdes uendret f) Pristilskuddet på kraftfor bør økes, hvis det ikke medfører reduserte satser for andre tilskudd g) Målprisen på forkorn bør holdes uendret h) Høyere frakttilskudd a) Regelverk for samdrifter bør holdes uendret b) Felles kvotetak likt med det samdrifter har nå ( ) c) Strukturprofilen i melkeproduksjonen må ikke stimulere til større enheter d) NB bør ikke kreve ekstra tilskudd til samdrifter, behandles som enkeltforetak når aktivitetskravet er fjernet e) Pris på statlig oppkjøpsdel videreføres f) Større statlig andel av oppkjøpsdel g) Høyere drifts- og husdyrtilskudd bør prioriteres h) Fjern rovdyrutsatt område som kriterium, for tildeling av nyetableringskvote i) Avstandsberegning er helt unødvendig vedr. avstandskrav samdrifter Kjøtt og egg: a) Det bør kreves økte målpriser der mulighetene er til stede for økte markedspriser b) Strukturprofilen i tilskudd for gris bør beholdes c) Tilskudd for gris og høner på Jæren bør være lavere d) Prioritere grovforbaserte produksjoner e) Melk mest f) Gris prioriteres av kraftforkrevende produksjoner g) Fraktordningene styrkes Grønnsaker, frukt og potet: a) Målpris på grøntprodukter bør økes på produkter der målprisen tas ut b) På poteter bør målpris økes markant. Matpotet må prises opp c) NB bør arbeide for bedre bekjempelsesmetoder på grøntprodukter d) Ved avlingssvikt bør produsenter skaffe privat forsikring e) Areal- og distriktstilskudd på frukt og grønt bør også stimulere til produksjon på mindre bruk f) Økonomien må bedres for å øke fruktproduksjonen til industrien Aksjoner: a) Aksjoner i form av demonstrasjoner og markeringer. Harde aksjoner ønskes ikke Sammendrag av de tekstmessige innspill: INNSPILL FRA BONDELAGENE I NORDLAND 10

11 Ballangen Bondelag - Økt målpris på alle produkter, jfr. at innsatsfaktorene er blitt betydelig dyrere de siste årene - Økt tilskudd/distriktstilskudd: Særlig fokus på arealtilskudd og at Nordlandsbonden kommer dårlig ut økonomisk (NILF) - Tollvern må beholdes og styrkes for å bevare innenlandsk produksjon - Kostnadsfokus innen videreforedling og salg - Kostnadsøkning på innsatsfaktorer så som kraftfòr, kunstgjødsel og diesel - Kjedemakt, der kjedene opptrer tvilsomt både moralsk og etisk når produkter dumpes i markedet - Bruksutbygging finansieringsordninger; Økte rammer for bruksutbygging som må finansieres utenom jordbruksavtalens midler - Grøftetilskudd som øker fornying av grøfter - Rovdyr og småfe dagens erstatningsordning beholdes og økt jakt for å ta ut skadedyr Fauske og Sørfold Bondelag: - Gode økonomiske rammebetingelser er viktig for å beholde utøverne i næringa og kunne rekruttere nye o Ta ut så høye priser som mulig i markedet o Arealtilskudd og husdyrtilskudd viktig o Skatte-, avgifts- og avskrivingsregler må gjennomgås o Skattefrie fondsavsetninger må ha fokus - Gode velferdsordninger o Avløsertilskuddet må økes i takt med lønnsveksten og økes mest for de arbeidsintensive husdyrproduksjonene o Deltidsbønder må få avløsertilskudd under sykdom på linje med heltidsbrukere o Kvartalsvis refusjon av utgifter til avsløser og fjerning av dokumentasjonskravet - Gode investeringsvirkemidler o Videreføring av investeringstilskudd og rentestøtteordninger med betydelig økning av rammene o Utbedring/modernisering må prioriteres på linje med nybygg o Tilskuddsandel på 30 % som i dag o Etablere en finansieringsordning for bioenergi/biogassanlegg o Overføre forvaltninga av investeringsvirkemidler til Fylkesmannens Landbruksavdelingen - Avlingsskadeerstatning o Det etableres et katastrofefond - Viktige miljøtiltak o Tilskudd til beitetiltak og til bioenergi/biogass o Heving av øvre grense for nedtrapping av arealtilskudd 11

12 - Økologisk landbruk o Status for økologisk mat heves ved å øke prisene o Få høstlam rett fra fjellbeite godkjent som økologisk produksjon - Korn o Videreføre kanaliseringspolitikken o Bedre økonomien i kornproduksjonen for å sikre produksjon av norsk korn o Prisnedskrivingstilskudd er viktig for å dempe kostnadsvekst for husdyrproduksjonene - Melk o Ny forskrift om kvoteordning må være en del av jordbruksforhandlingene 2011 o Strukturprofilen kan justeres noe for å minske stordriftsulemper - Kjøtt o Målprisene økes der det er muligheter i markedet o Videreføre gode fraktordninger o Drøfte om bestandsmålene i rovdyrpolitikken er bærekraftig i forhold til norske naturressurser o Øvre grense for nedtrapping av dyretilskuddet må økes betydelig o Geografisk differensiering i kjøttproduksjon som i melkeproduksjon o Telledato avvikles og erstattes med gjennomsnittsdyretall fra husdyrregisteret for regnskapsåret - Aksjoner i tilfelle brudd o Stor vilje til dialogaksjoner, distribusjon av informasjon og salg av matvarer til bondens avregningspris og lignende o Kreative idèer: Alle bønder melder som kollektivt arbeidsledige hos NAV eller alle produksjonsdyr meldes inn til slakt samtidig Hadsel Bondelag - MVA på sykdomsavløsning må fjernes - Administrasjonstilskuddet til avløserlagene må økes og det må innføres en gradering - Egenmelding må gjeninnføres i jordbruket - Avlingsskade (se Sortland Bondelag sitt innspill) - AK-tilskuddet: Tilskuddsatsene over 250 daa i sone 5 og 6 må økes. - Tiltak som letter mulighet for å gjennomføre investeringer må iverksettes. Det tenkes her på økte avskrivningssatser og muligheter for skattemessige fondsavsetninger. - Satsene og ordningen rettet mot avlingsskade som følge av gås må revideres. Det må settes bestandsmål slik at vi får en fornuftig regulering av gås-bestandene. Nordre Meløy og Gildeskål Bondelag - Økt lønnsomhet og inntekt må prioriteres i form av kronetillegg og i form av økte priser på kjøtt og melk. - Ønsker en vridning av tilskuddene fra areal til dyr - Se på ordninger med kvoter for svinekjøtt 12

13 - Økt lønnsomhet for å sikre rekruttering til landbruket - Styrke det tradisjonelle landbruket ved å prioritere tilskudd til bruksutbygging og øke rammene for forhandlingene - Gjeninnføre ordningen med fondsavsetning med skattefordel - Andelen norsk korn i kraftfòr må økes og det må stimuleres til bedre grovfòrproduksjon i distriktene Sortland Bondelag - MVA på sykdomsavløsning må fjernes - Administrasjonstilskuddet til avløserlagene må økes og det må innføres en gradering - Egenmelding må gjeninnføres i jordbruket - AK-tilskuddet: Tilskuddsatsene over 250 daa i sone 5 og 6 må økes. - Tiltak som letter mulighet for å gjennomføre investeringer må iverksettes. Det tenkes her på økte avskrivningssatser og muligheter for skattemessige fondsavsetninger. - Satsene og ordningen rettet mot avlingsskade som følge av gås må revideres. Det må settes bestandsmål slak at vi får en fornuftig regulering av gås-bestandene. - Det må fremmes et samlet krav om økt forutsigbarhet både i tilgang til og kvalitet på fòrkorn samt en økt forskningsinnsats både når det gjelder avl på mer resistente kornsorter, dyrkningsteknikker og analysemetoder. Videre må det etableres en tilskuddsordning (avlingsskadeerstatning eller lignende) for de kornråvarer som må tas ut av varestrøm på grunn av mykotoksiner samt å stimulere til at aktørene i markedet innfører nye kvalitetsparametre for betaling av fòrkorn ut fra markedets ønsker. - Målprisen på svinekjøtt må heves med kr. 1,50 pr kg under forutsetning av uendret kraftfòrpris. Det bør også innføres et grunntilskudd på svinekjøtt på 20 øre pr kg som evt kunne differensieres ut fra volum. - En evt. gradvis nedjustering av Nord-Norges tillegget i sone 4 og 5, som Staten signaliserte i fjor, må tilbakevises på det sterkeste. - Fraktordningen for kraftfòr bør prioriteres i år. - Avlingsskade: Dagens ordning oppleves for dårlig. Den dokumenterte avlingssvikten som mange opplevde i 2010 i deler av Nordland gav ingen avlingsskadeerstatning dette er ikke i tråd med formålet med ordningen. Av relevante momenter i denne sammenhengen nevnes fradrag for inn- og utmarksbeite, fylket har en for lav norm (SLF) for sauens årsbehov, slaktemodne lam om høsten som ikke tas med i beregningen samt at avlingsskade er utregnet uavhengig av arealet. o Strakstiltak foreslås med innføring av transportstøtte till innkjøpt fòr o Av mer langsiktig karakter foreslås at partene i jordbruksforhandlingene drøfter ordningen. Også Fylkesmannen henstilles å gjøre innspill til partene i jordbruksforhandlingene på dette temaet. Steigen Bondelag 13

14 - Viser til en stor inntektsforskjell mellom bøndene i Nordland og bønder i fylker som er naturlig å sammenligne seg med. Etterlyser tilbakemelding fra Nordland Bondelag på hva som er gjort i sakens anledning. - Ber Bondelaget fokusere sterkere på å bedre bøndenes inntekter og å bedre lønnsomheten til medlemmene bl.a. ved å nedprioritere andre arbeidsoppgaver som ikke angår lønnsvekst direkte. - Ønsker en effektivisering av Bondelaget sentralt og på fylkesnivå. - Ønsker et synligere Norges Bondelag i media som setter dagsorden i debatten om mat og matproduksjon - Påpeker videre at det blir kastet mye mat i Norge og stiller spørsmålstegn om hvorvidt den er for billig, for dårlig omsatt, for dårlig kvalitet, om det er noe regelverk som bør endres viser til hvor totalt galt dette må være i vårt samfunn. Sør Meløy Bondelag - Formuesskatt på næringseiendom må bort. - Eiendomsskatt på landbrukseiendommer i kommunen vil kunne medføre nedleggelse for mange - Konsesjonsgrensen på 2,0 daa må økes og saksbehandlingstiden i kommunen på fradelings-/konsesjonssaker må reduseres BONDELAG ANDRE FYLKER Søndeled Bondelag (Aust-Agder fylke) - Dagens ordning med produksjonstillegg kun for hester under tre år er for dårlig og bør endres. - Avlshopper skal ha samme dyretillegg som ammeku - Ung hester, hingster og øvrige hester brukt i næring skal ha dyretillegg som dagens satser for hester under tre år SAMVIRKE/ANDRE Gartnerhallen Nord - Ønsker et økonomisk løft i grøntproduksjonen i Nordland slik at produksjonen bedrer seg og at forbrukerne i nord kan ha mulighet til å få levert nord norske produkter. - Det må bevilges tilskudd over jordbruksavtalen til å dekke deler av produsentenes innfraktkostnader på potet og grønnsaker til pakkeri i Nord-Norge. Frakt utgjør en relativt stor andel av omsetningsverdien for potet og grønnsaker for mange i nord. - Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge må utvides til også å gjelde grønnsaker levert til godkjente omsetningsledd (gulrot, kålrot og hodekål) - Distriktstilskuddet for potetproduksjon i Nord-Norge heves med kr. 0,15 - Distrikts- og kvalitetstilskudd for grøntproduksjon sone 6 og 7 økes med 15 %. Norsk Hjorteavlsforening - Påpeker at det er en økende interesse for produksjon av norsk hjortekjøtt som har et stort utviklingspotensial 14

15 - Krever et husdyrtilskudd for hjort på kr pr. dyr over 12 mnd. Begrunnelsen ligger i samme krav til daglig tilsyn som andre husdyr, hjort er akseptert som fullverdig i norsk landbruk, hjortekjøtt er produksjon av norsk mat, den enkelte hjortebonde står for en større del av verdiskapningen i verdikjeden, produksjonen er med på å skape ytterligere aktivitet i bygdene samt har en positiv innvirkning på distriktspolitikk, sysselsetting og bosetting. Norske Landbrukstjenester - Ferie/fritid o Ekstra utbetaling av tilskudd ferie/fritid med utbetaling i februar og søknadsfrist i august. Tilskuddet må følge kostnadsutviklingen og økes til kr Sykdom o Tilskuddet må følge kostnadsutviklingen og økes til kr pr. dag. o Forskriften må tilpasses folketrygden o Nyetablerere må slippe kravet om næringsinntekt for å få tilskuddet under sykdom. o For å få likebehandling bør samordning av tilskudd med lønnsinntekt utenfor gården tas bort. - Landbruksvikarordningen o Kurs/opplæring av landbruksvikaren bør ikke være en del av administrasjonsutgiftene o Tilskuddet må følge kostnadsutviklingen o Det må være mulig å se på overskudd/underskudd i ordningen over flere år for å unngå at overskudd blir trukket inn og at underskudd skal dekkes av avløserlagene o Om erfaring viser at årsverk ikke blir brukt, bør dette kunne omfordeles innen fylket - Tidlig pensjon o For å ta ut tidligpensjon må minimum næringsinntekt fra gårdsdriften ha vært 67 %. I dag er det usikkert om inntekt fra pensjonsordninger blir regnet med i dette grunnlaget dette må avklares. Inntekt fra pensjonsordningen er ikke arbeidsinntekt, men rettigheter opparbeidet tidligere, og bør ikke regnes som del av inntekt utenom gårdsdriften. Allskog - ALLSKOG mener det er behov for å styrke og tilpasse virkemiddelbruken ift de utfordringene som beskrives i Kystskogmeldingen samt for å oppfylle målene i St.meld nr 39 ( ) som også er underbygget i Klimakur Det vises til at i Stortingets innstilling viste en samlet Næringskomite til at økt avvirkning, mer skogkultur og planteforedling vil øke skogenes CO2-opptak betydelig. Stortingsflertallet ba derfor regjeringen om å vurdere å styrke skogens rolle vedrørende opptak av karbon gjennom å øke leveransene av energivirke. Regjeringen er dermed bedt om å vurdere å styrke virkemiddelbruken til skogbruket i forhold til i dag. 15

16 - Det er et stort behov for logistikkinvesteringer, veiplanlegging og miljøriktige veier, koblingspunkter med jernbane og hensiktsmessige kaianlegg. ALLSKOG mener Stortinget har vist sin vilje til å satse på skogbruket og mener regjeringen må følge opp dette i sitt tilbud i vårens jordbruksoppgjør. - Det er behov for endret skogbruksplanorganisering. Det vises til ALLSKOG PLAN-prosjektet og ber partene om å merke seg dette planprosjektet, som kan gi svar på hvilke endringer som trengs i dagens regelverk og på hvilken måte planprosjekt bør organiseres på for fremtida. - Fortsatt satsing på Kystskogbruket bør følges opp med midler i mange år fremover for å sikre økt aktivitet i skogbruket - Skogsbilvegprogrammet for Kystskogbruket vil avklare behovet for nybygging og opprusting av skogsveger. Å prioritere midler til vegbygging i Kystskogbruket er nødvendig. - Økt aktivitet i skogbruket i fylkene betinger at man må styrke samhandlingen mellom aktørene lokalt og øke virkemiddelbruken. Dette nettverkssamarbeidet er startet opp i mange regioner, og det må sikres rammer for lokale prosjekt. - Tilstrekkelige økonomiske virkemidler er viktige. Den totale tilskuddspotten må bli større, og spesielt gjelder dette skogkultur. - Skogindustrien har behov for mer lokalt trevirke, og økning i virkemiddelbruken må fokusere på drift i vanskelig terreng, vegbygging samt stimuleringstiltak for å øke kompetansen i produksjonskjeden. - Det er videre behov for virkemidler som motiverer skogeieren til å ta beslutninger som er i tråd med de politiske ambisjoner som er synliggjort, deriblant; o Innføre skattemessige skogbruksfradrag på skogbruksinntekten o Utvikle ordninger som kan stimulere samarbeid (mindre smådrift; mer stordrift), herunder høgere tilskuddsats ved eiendomsoverbyggende samarbeid. - Klima- og miljøutfordringer ALLSKOG mener bruk av INON-indikatoren ikke er kunnskapsbasert miljøvern og at miljøverdier innenfor områdene ivaretas av andre lover i dag. - Bioenergi og flisstøtte det er viktig at støtteordningene gjennom bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge videreføres, og at den nye flisstøtteordningen også videreføres og justeres. Det oppfordres til at skogbrukets organisasjoner blir tatt med på råd når endringer i flisstøtteordningen skal utformes. - Målet for skognæringa er at det opprettes en feed-on ordning som sikrer tilsvarende støttenivå til produksjon av fornybar varme som grønne sertifikater gir for elektrisitet. Norsvin Nordland - Viktig at distriktstilskuddet i Nord-Norge videreføres slik som det er i dag - Målprisen bør økes med kr. 1,50 pr. kg (uten stigning av kraftforpris) - Det bør innføres et grunntilskudd på svinekjøtt, evt. økt grunntilskudd som dekker en evt. økt kraftforpris 16

17 - Fraktordningen videreføres og styrkes Nortura Team Gris, region nord - Distriktstilskudd for svinekjøtt i Nord-Norge må bestå og videreutvikles. Dette begrunnes i: o Landbruksnæringen ønsker svineproduksjon i hele landet o Sikrer en jevn helårlig drift på slakteriene i Nord-Norge o Uten den nødvendige infrastrukturen i industrien vil alle kjøttslaga i landsdelen bli tapere o Svin er eneste lyse kjøttslaget som kan produseres i landsdelen o Mange har bygd nytt/investert tungt de siste årene o Et godt produksjonsmilø i Nord-Norge 17