Jordbruksforhandlingene 2010 uttalelse fra Nordland Bondelag.

Transkript

1 Norges Bondelag Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hege B. Torvik 12. mars 2010 Tlf Jordbruksforhandlingene 2010 uttalelse fra Nordland Bondelag. 1. Innledning. Uttalelsen baserer seg på drøftinger i styremøte i Nordland Bondelag , samt innspill fra lokale bondelag og andre organisasjoner. 1 Det skal være et variert og bærekraftig landbruk i hele Nordland i tiden fremover. Dette forutsetter at de som produserer maten vår får verdige betingelser. Nordlandsbøndene har på lik linje med bøndene i resten av landet ett like stort ansvar for å produsere maten vi trenger også i framtiden, særlig med tanke på at vi forventer en betydelig befolkningsvekst i landet vårt. Selv i en tid med svakere grensevern og stort press på matpriser må det fokuseres på en bedret økonomi for våre bønder. 2. Hovedprioriteringer. Styrke inntektsgivende virkemidler med økning av friske budsjettmidler for å tette gapet mellom inntekt hos bønder og andre sammenlignbare grupper. Styrking av grovforbaserte produksjoner og melkeproduksjon spesielt. Styrking av fraktordningene og prisnedskrivningstilskuddet. 3. Utviklingstrekk i Nordland Inntektsnivået til nordlandsbonden er bekymringsfullt. NILFtallene viser at inntektsnivået også for 2008 er langt under landsgjennomsnittet. Tabellen under viser tydelig at dette har vært tilfelle for Nordland over mange år. I 2008 var forskjellen mellom inntekten til 1 Disse er Andøy Bondelag, Ballangen Bondelag, Beiarn Landbrukslag, Bodin Bondelag, Brønnøy Bondelag, Bø Bondelag, Dønna Bondelag, Fauske/Sørfold Bondelag, Grane Bondelag, Hamarøy/Tysfjord Bondelag, Hemnes Bondelag, Horsfjord Bondelag, Mindland Bondelag, Narvik Bondelag, NordRana Bondelag, Steigen Bondelag, Sømna Bondelag, SørMeløy Bondelag, Vefsn Bondelag, Vestvågøy Bondelag, Vågan Bondelag, Ytre Rana Bondelag, Åbygda Bondelag, SørHelgeland Produsentlag, Norske Landbrukstjenester, TYR Nordland, Allskog, Norsk Hjorteavlsforening, Grøntutvalget i Nordland Bondelag, Gartnerhallen Nord. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse

2 Kroner nordlandsbonden og landsgjennomsnittet på kr/årsverk. Dette er også en betydelig forverring fra 2007 og slik kan det ikke fortsette Inntektsutvikling i landbruket i Nordland, kr/årsverk Landet Troms Nordland Trøndelag Diff Nordl/landet Fig. 1. Inntektsutviklingen i landbruket i Nordland fra 1997 til Differanse Nordland/Landsgjennomsnittet År Kr Melkeproduksjon Differanse Nordland/Landsgjennomsnittet. År Kr Inntektsgapet må reduseres gjennom økning av budsjettmidler til fylket som gir inntektsvirkning. Geografi, kystklima og infrastruktur er store utfordringer i nordlandsjordbruket. Små spredte teiger hvor høstinga skjer i forskjellige bygder er velkjent. I gjennomsnitt er det 38 % større avlinger (i FFe pr. da.) i NordTrøndelag sammenlignet med Nordland. Underkompensasjon på distriktstilskuddene er en viktig årsak til denne inntektsforskjellen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse

3 4. 1 Den nye Stortingsmeldingen Nordland Bondelag mener at landbruksområder som ligger i sone 6 og 7 må defineres som arktisk landbruk. Dette er en definisjon som gir muligheter til internasjonal handelspolitikk og WTO. Ut fra denne plattformen skaper vi inntekt og levekår til det nordnorske landbruket. Nordnorske naturressurser gir rom for vesentlig økt matproduksjon. Det arktiske landbruket skal være fundamentert på den norske landbrukspolitikkmodellen med et sterkt samvirke som verktøy. Forskning og utvikling er en forutsetning for et fremtidsrettet landbruk i nord. 4.2 Aksjonsberedskap Målgrupper for informasjonsarbeid: 1. Folk flest gjennom aksjonsdager og andre tiltak, Åpen gård er viktig for vårt omdømme. 2. Politikere lokalt. 3. Politikere på fylkesnivå og Stortinget. Det poengteres at aksjoner må gi folk gode relasjoner til næringen og som bygger sympati. Positivitet og stolthet må komme tydelig frem. Det er også viktig å få fram budskapet om hva bonden tjener på å produsere maten de spiser. Nordland Bondelag mener at aksjonsformen bør være informasjons og opplæringstiltak av forbrukere. Ved evt. brudd kan Nordland Bondelag absolutt ta på seg aksjoner av en tøffere karakter. Disse to punktene skal bakerst i skrivet. 5. Spørsmål om reiseliv, mat og Inn på tunet. Nordland Bondelag ønsker en fortsatt satsning på utviklingstiltak som fremmer grønt reiseliv, Inn på Tunet og nytt verdiskapningsprogram for mat. Vi ser stor verdi i å kunne satse på andre områder i tillegg til primærproduksjon. Nyt næringer er med på å skape sysselsetning bygdesamfunnet. Nordland Bondelag mener at det må være et viktig prinsipp for Norges Bondelag at midler til utviklingsarbeid som er avsatt over jordbruksavtalene skal komme bønder og grunneiere til gode. 6. Spørsmål om energi og klima. Nordland Bondelag mener bioenergiprogrammet bør videreføres. Det må innføres mvafritak på salg av bioenergi på lik linje med salg av kwh til private husholdninger i NordNorge. Prosjekter som bør prioriteres i bioenergiprogrammet rangeres på følgende måte fra Nordland Bondelag: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse

4 1. Anlegg for produksjon og salg av brensel 2. Anlegg for produksjon av biogass 3. Anlegg for varmesalg 4. Anlegg for produksjon av biodrivstoff Utviklingsprogrammet for energi og klima: 1. Tiltak 1: Bedre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte pilotanlegg. 2. Tiltak 4: Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket. 3. Tiltak 2: Kompetanseheving i jordbruket som mottaker av matavfall og av biorest. 4. Tiltak 5: Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for, og bruk av fossile energikilder. 5. Tiltak 3: Bedre kunnskap om muligheten for rensing av metan i husdyrrom. Nordland bondelag mener det er galt å bruke jordbruksavtalemidler til småkraftverk og lignende tiltak. 7. Spørsmål om inntekt og investeringer Nordlandsbøndene har en helt klar formening i hva som bør prioriteres sterkest: 1. Øke arealtilskuddet i sone 6 for å styrke grovforbasert husdyrproduksjon med kr 159, pr. da > 200 da. 2. Husdyrtilskudd etc, med direkte inntektsvirkning. 3. Mer midler til investeringsvirkemidler. 4. Mer midler til velferdsordninger. 5. Sterkere strukturell innretning på virkemidlene (Når det gjelder tiltak til lønnsomhetsforbedringer ved investeringer har våre lag prioritert på følgende måte: 1. Generell bedring av økonomien 2. Økte rammer for investeringstilskudd 3. Fjerne tak for investeringsskudd, heve maksimal prosent for investeringstilskudd (30 %) og rentestøtte. 4. Tilrettelegge bedre for samdrifter og større bruk. På spørsmål om hva som er viktigst for å sikre rekruttering til landbruket har lagene i Nordland kommet med følgende prioritering: 1. Gode økonomiske rammebetingelser 2. Gode velferdsordninger (avløser ved sykdom og ferie/fritid, landbruksvikar, tidligpensjon). Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse

5 3. Gode investeringsvirkemidler 4. Levende bygdesamfunn og et godt landbruksmiljø. I følge skjemaene som er kommet inn til oss, mener den største andelen at grovforbaserte produksjoner bør prioriteres sterkest i år. Den resterende andelen mener at alle må prioriteres likt, da inntektene er generelt for lave i landbruket. Ingen lag prioriterer kraftforbaserte produksjoner eller planteproduksjoner for salg. Når det gjelder de grovforbaserte produksjonene, mener størstedelen av lagene at melk skal prioriteres sterkest. Nesten like mange mener at produksjonene bør prioriteres likt, mens sau og ammeku/storfe kommer likt ut med færrest avkrysninger. Av de kraftforbaserte produksjonene mener majoriteten av lokallagene at de bør prioriteres likt. Av planteproduksjonene kommer korn og potet best ut, med like mange tilfeller. Også her har vi en relativt stor andel som mener de bør prioriteres likt. Ellers: Bedre tilskudd ved utbygging. 1 mill pr. stk. Økt pott til innovasjon. Påvirkning av innovasjonsmidlene pga omstillingskrav i Påvirkning av rentesituasjonen. Inntektsmålsetninger er det viktigste forhandlingsmålet i årets forhandlinger. Forutsetningen for rekruttering av ungdom inn i landbruket er hensynet til at store investeringer må foretas. Avskrivningsregler på landbruksbygg må reforhandles utgått på dato for lenge siden. Disse er ikke i samsvar med andre næringsbygg. Gjeldende avskrivningsregler er ikke tilpasset faktisk levetid på investeringene og må endres.)))))))))))) Store investeringer presser pensjonsgivende inntekt og må ses på. Ved dagens ordning fremkommer pensjonsgivende inntekt etter at renter på foretaksgjeld er trukket fra. Dette betyr at personer med stor gjeldsbelasting i liten grad opparbeider seg pensjonsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget for pensjonsgivende inntekt må endres. Det er stort behov for å styrke inntektssiden gjennom friske budsjettmidler. Investeringslysten vil da øke i takt med inntektsøkningen. Dagens inntektsnivå i landbruket resulterer i store utfordringer i forhold til rekrutteringen i landbruket. Alle andre næringer kan tilby ungdommen bedre vilkår. 8. Spørsmål om korn og kraftfôr Prisforholdet på korn bør ikke endres. Nordland Bondelag mener at prisnedskrivingstilskuddet bør økes fordi kraftforet er blitt for dyrt, men det forutsettes at det ikke fører til reduserte satser for andre tilskudd. På dette temaets prioriteringsspørsmål har Nordland Bondelag, prioritert følgende: 1. Høyere frakttilskudd på mellomfrakt og stedsfrakt 2. Høyere prisnedskrivingstilskudd. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse

6 Ellers: Virkemidler i kraftfôrindustien både på egg, svin og melkeproduksnon. Prisnedskriving på korn Stedsfrakttilskudd, det er særlig viktig med tanke på det som skjer i Trøndelag. 9. Spørsmål om grøntproduksjon. De siste årene har grøntproduksjonen, særlig i nordre del av Nordland, gått kraftig tilbake. Dette gjør at produsentene i NordNorge har opptil 70 øre mer i fraktutgifter enn andre på potet som omsettes i NordNorge. Dette gjør det i praksis umulig å drive potetproduksjon i store deler av NordNorge. Det samme gjelder grønnsaker. Dette forholdet har bidratt til stor nedgang i potet og grøntproduksjonen i nord. Dette er ikke i tråd med målsetningen om produksjon over hele landet. Nordland Bondelag mener at det vil være minst like fornuftig og rettferdig å yte innfraktsstøtte til grøntproduksjon som til andre produksjoner. Forskning på nytt plantemateriale er viktig og vil bli mer viktig i framtida. Dette pga. hardere konkurranse i forhold til import. Hvis vi ikke klarer denne konkurransen er det svært viktig at vi har et godt plantemateriale. For at vi skal kunne ha et godt oppegående rådgivningsapparat er det avgjørende at ramma her økes. Det må bevilges tilskudd over jordbruksavtalen til å dekke deler av produsentenes innfraktkostnader på poteter og grønnsaker til pakkeri i NordNorge. Distriktstilskuddet for potetproduksjon i NordNorge utvides til også å gjelde grønnsaker levert til godkjente omsetningsledd (gulrot, kålrot og hodekål). Distriktstilskuddet for potetproduksjon i NordNorge heves med kr 0,15. Bevilgningen til Norsk Landbruksrådgivning bør økes Kumelkproduksjon. 1. Økonomien i kumelkproduksjonen må styrkes vesentlig. 3. Uendret kvotetak både på enkeltbruk og samdrifter. 4. Det gis rekrutteringskvoter på liter ved nyetableringer. 5. Høyere drifts og husdyrtilskudd Samdrifter 1. Kvoteleie for samdrifter 2. Antallsbegrensningen på 5 medlemmer beholdes 3. Avstandsbegrensningen på 17 km beholdes 4. Aktivitetskravet må innføres igjen. 5. Det må settes ned en partssammensatt gruppe foran jordbruksforhandlingene, som kan vurdere samdriftenes vilkår. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse

7 6. Utgiftsførbarhet på kjøp av kvote. 11. Spørsmål om egg og kjøttproduksjon. Nordland Bondelag mener at målprisene må heves så langt markedet tillater det. For å sikre mest mulig lik pris til produsent i ulike deler av landet må vi ha gode fraktordninger. Disse bør styrkes betydelig. Dette er helt avgjørende for mottaksplikten og sikrer et landbruk over hele landet. Ellers: Økt målpris på egg med 2.50 pr kilo. Den rovdyrpolitikken som føres i dag gjør at småfenæringen mange steder er i nærmest fritt fall. Høyere drifts og husdyrtilskudd. 12. Spørsmål om velferd Når det gjelder prioritering av velferdsordningene har Nordland bondelag prioritert på følgende måte: 1. Sykdom og svangerskap 2. Ferie og fritid 3. Landbruksvikar 4. Delutbetaling av avløsertilskudd (bedring av likviditet) 5. Mulighet for egenmelding gjeninnføres. 6. Tidligpensjon Deltidsbønder bør få samme rettigheter som i dag Dokumentasjonskravet i avløserordningene bør opprettholdes. Tidligpensjonsordningen bør opprettholdes som i dag. Landbruksvikarordningen fungerer stedvis tilfredsstillende. Det er viktig at intensjonen i ordningen blir fulgt opp med nok midler. De siste årene har tilskudd for ferie/fritid og sykdom hatt en positiv utvikling. Likevel er det siden 1999 opparbeidet et etterslep i forhold til den reelle lønns og prisutviklingen. Når tilskuddene ikke har samme utvikling som lønns og prisutviklingen vil verdien av tilskuddet Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse

8 bli dårligere. Resultatet blir indre fritid og større egenandel ved sykdom. Nordland bondelag regner med at forhandlingspartene har fokus på dette forholdet. Regelverket ved svangerskap har sakket akterut i forhold til forandringer som er gjort i Folketrygden. Tidskonto og lengre permisjon for far er ikke tatt inn i forskriften. I tillegg er det på noen områder også behov for tilpassninger: Ellers: Tilskudd til pass av sykt barn under 12 år: Det er et ønske om at pass av syke barn hjemme bør kunne utløse tilskudd på linje med sykdom hos bonde. På grunn av svak inntjening i mange foretak, særlig for de nyetablerte, har ofte ektemake/samboer jobb utenom bruket. Når barn er syke og må ha tilsyn er dette ofte vanskelig å kombinere med et forsvarlig dyrestell. Tiltaket vil være direkte rettet mot yngre bønder, og kan for mange være et viktig bidrag i arbeidet for å få flere unge til å satse på næringen. Tilskudd til samboere: Bønder som har vært samboere før de har giftet seg får ikke dispensasjon fra kravet om næringsinntekt for nye brukere. I andre sammenhenger blir det operert med at man må ha vært samboere i minst to år før regler gjelder. Det bør gjelde her også, særlig siden samboere ikke kan dele næringsinntekt i enkeltpersonforetak. På et gårdsbruk hvor begge ektefellene jobber 100 %, og begge skulle være så uheldig å skade seg, vil de bare få sykepenger kun for den ene begge bør få sykepenger. Det blir stadig blir vanskeligere å få kvalifisert arbeidskraft Avløseryrket må gjøres mer attraktivt. Avløserordningen må endres for samdrifter. Samdrifter bør få inntil 2 avløsertilskudd. 13. Spørsmål om miljø, klima og økologisk landbruk Nordland Bondelag har prioritert på følgende måte: 1. Stimulere til økt beiting gjennom økte beitetilskudd. 2. Sentrale midler som stimulerer til kulturlandskap. 3. Tilskudd gjennom RMP (regionale miljøprogram). 4. Tilskudd gjennom SMILordningen. 5. Tilskudd til økologisk jordbruk. Arkedssituasjonen for økologiske produkter er forverret, bl.a. som følge av at forbrukerne velger billigere eller lokale produkter. Det er fortsatt nødvendig at det tas ut en merpris i markedet, som gir lønnsomhet for brukerne og i foredlingsleddet. Virkemidlene til økologisk landbruk videreføres. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse

9 Ellers: Forbrukeren må betale merprisen for økologiske varer. Det bør ikke satses ytterligere på økologisk landbruk, men beholde den slik den er i dag. For oss blir det viktigere å få til lokalprodusert/kortreist mat som nordmenn flest assosierer med sunn mat. 14. Annet Skog Nordland Bondelag mener fjorårets økning i LUFmidlene med 25 mill kr til bioenergi og skogbruk er et godt signal til skognæringa. Skogbruket har et stort potensial i økt klimavennlig verdiskaping, som gjennom langsiktige og gode rammevilkår i alle ledd vil kunne bidra betydelig mer til samfunnet og klimaet. Skognæringa er avhengig av politisk vilje og gitte rammevilkår for å oppnå en god forvaltning av skogressursene i landet. Vi mener derfor at det er grunnlag for å øke LUFmidlene ytterligere til skogbruk Gås Videreføring av kompensasjonsordningen for beitearealer til freda gåsearter. Utarbeidelse av ny forvaltningsplan for gjess. Lykke til med forhandlingene. Med hilsen Wenche Kristiansen/s/ Fylkesleder. Hege Torvik Org.sjef. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Epostadresse