Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående
|
|
- Christopher Andersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående
2 Noen fakta om gående
3 Gåing er: Billig, sundt, koselig, avslappende og feminint. Men også farlig, kalt, vått, glatt, utrykt og til tider kjedelig. Nødløsning. Assosieres med tur ikke transport. Går for å våkne om morgenen. Sosialt - Kan stoppe å prate med folk. Kilde: Kvalitativ studie i Oslo om transportmidler 1995
4 Begrunnelser for transportmiddelvalg De som vanligvis: Går Sykler Bil som fører Bil som passasjer Kollektivt Begrunnelser det er størst enighet om Det er bekvemt/behagelig Det er lettvint Jeg får god mosjon Det er hyggelig å gå Jeg får god mosjon Det er hyggelig å sykle Det er billig Det er lettvint Jeg sparer tid Det er lettvint Det er lett å parkere ved arbeidsplassen Kollektivtransporten tar for lang tid Jeg sparer tid Det er lettvint Det er billig Det er bekvemt/behagelig Kollektivtrafikken går ofte Regulariteten til kollektivtransporten er bra Det er lettvindt Kilde: RVU Vegdirektoratet 2003
5 Ikke alle kan gå
6 Helsemessige problemer Varige helsemessige problemer som gjør det vanskelig å reise Har ikke helsemessige problemer I befolkningen 13 % 87% Bil som fører 18 Bilpassasjer 30 Kollektivt 46 Sykkel 73 Gå 500 meter 52 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005
7 Transportmiddelfordeling for personer med helsemessige problemer Problemer Har kjørt bil Har vært passasjer i bil Har reist kollektivt Har syklet Har gått Annet Ikke reist Bil som fører Bilpassasjer Kollektivt Sykkel Gå 500 meter Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005
8 Omfang av gåing Kartlegges i den nasjonale reisevaneundersøkelsen
9 Fotgjengeraktiviteter
10 I trafikale omgivelser
11 En gåtur : Hele turen til fots
12 Sveits: 28% av alle turer er til fots 45% av alle deler I sammensatte reisekjeder gjøres til fots
13 Korte turer er lette å glemme
14 Mye skjult gåing i statistikken
15 Transportmiddelfordeling Prosent Transportmiddel 2005 Til fots 20 Sykkel 5 Kollektiv 8 Bilfører 54 Bilpassasjer 12 MC/Annet 1 Sum 100 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005
16 Utvikling i daglige reiser etter transportmiddel Prosent Transportmiddel Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/Annet Sum prosent sier de går nesten hver dag Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005
17 The share of walking Percentage of all daily trips Switzerland (2005) Spain (2007) Austria (2004) Germany (2002) Sweden (2006) France (2008) Finland (2004) Norway (2005) Belgium (1999) Netherland (2007) New Zealand (2007) United States(2001) 8, ,8 18, ,4 23, , , Percentage Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys
18 Antall daglige reiser med ulike transportmidler Prosent Transportmiddel Til fots 0,66 0,60 0,66 0,68 Sykkel 0,20 0,18 0,14 0,15 Kollektiv 0,26 0,28 0,27 0,26 Bilfører 1,57 1,67 1,62 1,81 Bilpassasjer 0,31 0,35 0,36 0,39 MC/moped 0,02 0,03 0,02 0,02 Annet 0,02 0,02 0,02 0,02 Alle reiser 3,12 3,14 3,09 3,33 Ikke motoriserte 0,86 0,78 0,80 0,83 Motoriserte 2,26 2,36 2,29 2,50 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005
19 Gjennomsnittlig reiselengde med ulike transportmidler Kilometer Transportmiddel Til fots 1,3 1,6 1,4 1,7 Sykkel 2,6 2,8 2,9 3,3 Kollektiv 17,3 23,7 29,0 26,7 Bilfører 12,3 11,9 12,9 12,4 Bilpassasjer 16,8 13,6 17,7 15,5 MC/moped 5,3 11,9 15,2 9,0 Annet 8,8 6,6 6,6 10,1 Sum 10,6 10,5 11,9 11,1 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005
20 Walking distance Average pedestrian trip distance - Km Sweden (2006) 2 Finland (2004) 1,9 Norway (2005) Germany (2002) 1,61 1,7 Netherland (2007) United States (2001) 1,2 1,2 Belgium (1999) 1 Switzerland (2005) Austria (2004) New Zealand (2007) 0,9 0,9 0,85 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Kilometre Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys
21 Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler Minutter Transportmid del Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/moped Annet Sum Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005
22 Variation in trip duration Average duration of a pedestrian trip - Minutes Sweden (2006) 31 Finland (2004) 26 Germany (2002) Norway (2005) Hungary (2002) United States of America (2001) Austria (2004) Switzerland (2005) France (2008) Belgium (1999) New Zealand (2007) Minutes Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys
23 Variason mellom 56 and 77 meter pr minutt Gåhastigheter
24 Gåhastigheter Forskjellige standarder for gåhastigheter blant planleggere i ulke land Norge, Finland og Tyskland 72 m/min Danmark - 60 m/min USA - 54 m/min
25 Prosent Antall reiser til fots Hvem går mest? Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt Alle Mann Kvinne Enslige Enslige med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne Oslo Omegn Oslo Bergen/Trondheim/Stavanger Omegn til Brg/Trd/Stv Resterende seks største byer Mindre byer Resten av landet Under kr Kilde: RVU-2005 TØI-rapport 844/2006
26 Hva skal vi når vi går? Formål etter transportmiddel Sykkel 29 % 8 % 19 % 7 % 19 % 14 % 2 % Til fots 12 % 5 % 25 % 9 % 32 % 14 % 2 % Kollektiv 30 % 19 % 16 % 4 % 16 % 9 % 2 % Bilpassasjer 12 % 26 % 10 % 21 % 20 % 5 % 1 % Bilfører 26 % 27 % 18 % 10 % 11 % 3 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Arbeid Skole Tjeneste Handle Omsorg Fritid Besøk Annet Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001
27 Hvor stor betydning har gåing og sykling for ulike typer av reiser? Transportmiddelfordeling etter formål Transportmiddelfordeling etter formål Besøk 23 % 5 % 9 % 18 % 46 % 1 % Fritid 41 % 5 % 8 % 15 % 30 % 2 % Omsorg 14 % 2 % 3 % 9 % 71 % 1 % Handle 22 % 3 % 6 % 12 % 56 % 0 % Tjeneste 8 % 1 % 12 % 8 % 68 % 2 % Skole 27 % 8 % 39 % 8 % 17 % 1 % Arbeid 11 % 6 % 12 % 7 % 63 % 1 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Annet Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001
28 Ut på tur aldri sur Mosjon, frisk luft osv 8% går tur hver dag Gjennomsitt 4,3 km pr tur Utdanning og alder har positiv betydning Gjennomsnittlig antall kilometer ulike aldergrupper som går pr dag i forbindelse med rekreasjon Kilometer Alder Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003
29 Hvor går grensa? Andel som går, sykler og kjører bil på ulike reiselengder. Prosent Til fots Sykkel Bilfører 0-100m m m 600 m 700 m 800 m 900 m 1-1,4 km 1,5-1,9 km 2-2,4 km 2,5-2,9 km 3-3,9 km 4-4,9 km Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005
30 0,1km 0,2km 0,3km 0,4-0,5km 0,6-0,8km 0,9-1,1km 1,2-1,7 km 1,8-2.3km 2,4-2,9 km 3.0km+ Hvor går grensa? Innkjøpsreiser Prosent Gange Sykkel Bil Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003
31 0.1km 0.2km 0.3km km km km km km km 3km+ Hvor går grensa? Arbeidsreiser Prosent Gange Sykkel Bil Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003
32 Gjennomsnittlig ganglengde i forbindelse med ulike transportmidler Meter Meter Bil Buss Trikk T-bane Tog Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003
33 Gjennomsnittlige ganglengde pr dag i forbindelse med bruk av andre transportmidler Meter Sykkel Bil Buss Trikk T-bane Tog Andre Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003
34 Forhold som påvirker om vi går eller ikke
35 Forhold som har signifikant effekt på valg av sykkel og gange til arbeid for personer som har inntektsgivende arbeid, med førerkort og tilhører husstand med bil. (Mulitnomisk logistisk regresjon.) Under 5 km til jobb Minst 2kollektivmidler innen 15 min Ektefelle som jobb minst 25 t / uke Minst 4avganger pr time Sparer mye tid med bil Henter/bringer barn underveis To eller flere biler Firmabil/reisegodtgjørelse Gratis parkering Andre ærend underveis Innkjøp underveis Arbeidsrelatert ærend underveis Jobber i bykjernen Mann Gange/ sykkel
36 Påstand: De gående har hatt lav prioritet innen planlegging
37 Noen hypoteser om hvorfor gående ikke blir prioritert Underrapportering av turer til fots Transportstatistikken presenteres ofte i form av avstander. Fokus på lange reiser, køavvikling på hovedveier, flytrafikk og høyhastighetstog Undervurderer viktigheten av de gående og overvurderer biltrafikken
38 Undervurdering av gåing og en overvurdering av bilbruken 100 % 90 % 80 % 70 % % 50 % 40 % 30 % Motorisert trafikk Kollektivtransport Sykkel Gående 20 % 10 % 0 % 28 Faktisk bruk av transportmidler Anslått bruk av befolkningen Anslått bruk av opinionsledere Brög Werner, 1993: Mobilität in Zürich, Verhalten (Band 1) und Einschätzung (Band 2), Bauamt der Stadt Zürich (eds..), Zürich
39 Drivkrefter som fremmer og hemmer gåing
40 Tett bystruktur og høy befolkningstetthet Gange vil ha bedre betingelser som følge av kortere reiseavstander Lavt reise volum pr person Redusert bilbruk Kollektivtransporten får et bedre markedsgrunnlag
41 Befolkningsvekst i byene Kunne isolert sett ha gitt en økning i reiser til fots, med sykkel og med kollektivtransport, hvis den også hadde medført fortetting. Andre drivkrefter motvirker den effekten som den sterke befolkningsveksten i byområdene potensielt kunne hatt.
42 Drivkrefter som motvirket gåing - I Fortetting i eksisterende bebygde områder motvirkes av spredning av nye boliger til tidligere ubebygde områder som forutsetter bilhold og bilbruk Lokaliseringsmønstre for arbeidsplasser og andre transportgenererende arenaer har opprettholdt eller økt transportbehovet og ikke gjort det enklere å betjene byområdet kollektivt, eller å legge til rette for å sykle eller gå Økning av reiseavstandene oppmuntrer ikke til økt bruk av sykkel eller gange
43 Drivkrefter som motvirket gåing og sykling -II Økt inntektsnivå, øker reisevolumet og senker terskelen for bruk av bil - økt økonomisk velstand gir økt betalingsvillighet for komfort. Bygging av nye hovedveier i byområdene har økt vegkapasiteten og stort sett bedret fremkommeligheten på vegnettet (Lian 2004). Investeringene i kollektivtransportens infrastruktur og i gangog sykkelveier har ikke holdt tritt med investeringene i vegnettet. Endring i yrkesdeltaking, familiestruktur og fritidsvaner har ført til økt tidsknapphet og større avhengighet av bilen for å utføre de daglige gjøre målene. Å gå tar for lang tid
44 Drivkrefter som fremmer gåing Økt fokus på helse Reurbanisering (flytte inn til sentrum) som en individuell tilpasning til køer på vegnettet Økt utdanningsnivå i befolkningen kan være en drivkraft i retning av sentralisering fordi arbeidsmarkedet for personer med høyere utdanning for en stor del befinner seg i byene
45 En områdestruktur som er attraktiv for gående: Knutepunkter (steder å gå til og i) Alternative ruter (flere og nye muligheter å gå) Mange veier inn/ut av området (må ikke gå tilbake samme sted, ikke en dead end ) Få store slynger (er kjedelige) Få blindveier (må ikke gå omveger) Kilde: Berit Nordal. Norges Byggforskingsinstitutt
46 Hvordan øke gange utenfor bysentra? Utvikling av og i kollektivknutepunkter
47 Percentage Walking is a reflection of car use Share of walking and car trips - percentage of all daily trips , Walk 70 Car , , ,6 0 Unites States (2001) New Zealand (2007) Netherlands (2007) Finland (2004) Sweden (2006) Switzerland (2005) Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys
48 More walking in urban areas Source: The Dutch National Travel Survey 2007
49 More walking in urban areas Share of walking trips in selected cities and regions - Percentage of all trips Stockholm City (2006) 52 Stockholm Region (2006) 46 Madrid City (2007) 50 Madrid Region (2007) 48 Helsinki City (2004) 33 Helsinki Region (2004) 22 Oslo City (2005) 30 Oslo Region (2005) 24 Hessen City (2002) 28 Hessen Region (2002) 22 Greater New York City (2001) 20 New England Cesnsus Region - US (2001) 14 Athens City (----) 16 Athens Region (----) Percentage Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys
50 Gammel kunnskap er god som ny Tilgjengelighet Kort gangtid til kontaktpunktene Lett / bekvem gange Fri gange (ikke trengsel) Trygghet mot biler Kort avstand mellom kontaktpunktene Direkte vegsamband, finmasket vegnett Ikke bratt veg (Trapper/ramper) Fast vegdekke brøyting Stor nok vegbredde Gangvegnettet som ferdsels- og oppholdssted Trygghet Trygghet mot takras, is, hålke Trygghet mot overfall Eget vegnett for fotgjengere Bilfritt nærmiljø Fravær av bilstøy, eksos, støv, søle Takoverbygg, arkade Gode omgivelsesfaktorer Beskyttelse mot regn, snø, vind Belysning ved gangveg Mulighet for hvile Gangveg ved bygninger Mulighet for div. aktiviteter Repos / benker Div. utstyr Funksjon Generelle mål Konkrete (operasjonelle) mål Fysiske tiltak (Kilde: Nistov og Farner 1973)
51 Mer gåing krever tilrettelegging Noen dårlige eksempler
52
53
54
55
56
57
58
59
60 Vi trenger en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående
61 Arbeidsgruppen Funksjon/ representerer Arbeidssted Navn Leder Vegdirektoratet Guro Berge Sekretær Civitas Ellen Haug Regionene i Statens vegvesen Region Sør Sigrid Hellerdal Garthe (Nina Ambro Knutsen) Region Øst Region Vest Region Midt Region Nord Lillebill Marshall Ellen Johnsen Haaberg Randi Trøan (Tine Solem) Lars Christensen Relevante seksjoner i Vegdirektoratet Trafikksikkerhet Yngvild Munch-Olsen Trafikantatferd Hans Petter Hoseth Miljø Sunniva Schetne (Maja Cimmerbeck) Transportplan Kristin Rike Helsedirektoratet Olov Belander Kommunenes Sentralforbund Rogaland fylkeskommune Åsne Nord-Varhaug Bergen kommune Bærum kommune Arne Nilssen Ellef Ruud Ansvar for Strategi for UU Vegdirektoratet Ingrid Øvsteng Ansvar for Sykkelstrategien Prosjektleder Helhetlige inspeksjoner Ansvarlig for Håndbok i gateplanlegging Vegdirektoratet Vegdirektoratet Vegdirektoratet Marit Espeland Eivind Winsvold Einar Lillebye
62 Tidsplan Faser Utvikling av prosjektplan 2. Utvikling av gåstrategien 3. Implementere strategien i NTP og andre styrende dokumenter. Ferdig strategi forelegges ELM til orientering i slutten av 2011
63 Framdriftsplan Aktivitet okt nov des jan feb mar apr mai jun juli aug sept okt nov des Forarbeid Utarbeide temanotater Organisatoriske avklaringer (ambassadør, referansegruppe mm) Innspill NTP Innspill til NTP om at gjennomføring av strategien vil kunne påføre kostnader november 2010 innspill til Utredningsdokument Innhente og bearbeide innspill fra regionkontorene Utarbeide innspill til NTP strategier og tiltak. Kostnadsoverslag for Staten for gjennomføring av strategien skal foreligge 15. april 2011 Målstruktur og innledende kapitler til strategidokument Beskrive utfordringer, begrunnelse, ambisjoner og status Utarbeide mål og delmål Avklare forhold til andre strategier Tiltak og virkemidler for å tilrettelegge for gående Utarbeide casestudier for lokale gåstrategier Utarbeide strategier for tilrettelegging - regler, fysiske tiltak, befolkning Ferdigstille utkast til strategidokument Etterprøve dokumentutkast, utarbeide rapporterings- og oppfølgingssystem Møter i arbeidsgruppa Møte i referansegruppe / midtveisseminar?
64 Resultater Viktig å få fram innspill til NTP-prosessen NTP- er et Tog som har en egen kjøreplan Fasene må gå parallelt og over i hverandre Må tenke ferdig strategi samtidig som vi utvikler den
65 Mandat: Utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående og for å gjøre det mer attraktivt å gå for alle. Det skal settes opp nasjonale mål for perioden , det skal gis forslag til virkemidler og type tiltak som kan settes i verk for å nå de ønskede målene, og det skal utarbeides et rapporteringssystem for vurdering av måloppnåelse. Strategien skal også gi et anslag over kostnadsbehov for å gjennomføre tiltakene som staten har ansvar for.
66 Utfordringer: Opparbeidelse av en felles kunnskapsplattform om gående. Få en oversikt over grenselinjer mot andre strategier og andre overordnede føringer og mål. Avgrensing av strategien. Komme fram til realistiske nasjonale mål for perioden
67 Hovedområder i strategien Gåstrategi Kunnskapsgrunnlag Mål og strategi Tiltak og virkemidler Rapportering/oppfølging
68
69
70 Felles kunnskapsplattform Lage problemnotater Grunnlagsdokumenter Organisatoriske forhold, styrings- og oppfølgingsverktøy Kunnskap om forhold for gående Kunnskap om forhold i de fysiske omgivelsene
71 Begrepsavklaringer Kortfattet beskrivelse av ulike relevante begreper som brukes i forbindelse med universell utforming, veiplanlegging og evt andre fagområder. Dette gjelder begreper som universell utforming, tilgjengelighet, fremkommelighet osv. Noen av disse begrepene har forskjellig betydning i veiplanlegging og universell utforming og forståelsen av disse må avklares.
72 Gjennomgang av andre gåstrategier En systematisk gjennomgang av andre gåstrategier ut fra en definert spørsmålsliste. Det kan også vurderes å utvide dokumentet med tilsvarende oversikt over andre eksisterende nasjonale strategier.
73 Referanselitteratur Liste over aktuell referanselitteratur ut fra blant annet innspill fra arbeidsgruppa.
74 Lovverk, overordnete planer, mål og styringsredskaper Oversikt over rammeverket gåstrategien må forholde seg til: Planverktøy (plan- og bygningsloven, vegloven) Forhold mellom ulike St.mld med mer Overordnede føringer/gjennomgang av overordnede målene som finnes SVs vegnormaler (håndbøker).
75 Aktuelle virkemidler for gåstrategien Oversikt over mulige styringsverktøy og virkemidler gåstrategien kan ta i bruk: Styringsverktøy i sykkelstrategien og strategien for universell utforming. Styringsverktøy i andre tilsvarende dokumenter (fra notat A2) Andre kreative forslag til mulige styringsverktøy for gåstrategien Hvem skal påvirkes og hvordan? Kampanjer, informasjon, sosiale medier med mer. Indikatorer (mål og måloppnåelse). Metoder for kartlegging og dokumentasjon av status/registreringsmetoder.
76 Kunnskap om gående Oversikt over hvem som er gående, de gåendes reisevaner.og forholdet mellom velferd og mobilitet
77 Nytte-kostnadsvurderinger/Miljø- og samfunnsregnskap av gangtiltak Beskrive nytte-kostnadsvurderinger av gangtiltak inkl. miljøaspekter. Både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser bør inkluderes: Samfunnsøkonomisk nytte (for eksempel verdien av spart gangtid, redusert bruk av privatbil etc) Miljø- og samfunnsregnskap Lønnsomhet for næringslivet
78 Forhold til andre trafikantgrupper og andre hensyn Grenseflater mot andre trafikantgruppers interesser Konflikter med andre trafikantgrupper, spesielt sykkel Konflikter med andre forhold i gangarealene (reklame, bysykler, skilt, osv)
79 Helseaspekter En oversikt over helseaspektene knyttet til å gå spesielt og miljøvennlig transport generelt.
80 Ulykker og trafikksikkerhet Beskrive forhold for gående knyttet til ulykker og trafikksikkerhet
81 Skilting og oppmerking Se på muligheter og begrensninger knyttet til skilting og oppmerking.
82 Skoleveg St.meld. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøstilstand: Det er et mål å få bygd ut gang- og sykkelveger i en radius på 2 km ved alle landets skoler. Beskrive forhold som gjør det trygt, sikkert og attraktivt for barn å gå til skole
83 Utfordringer i fysiske omgivelser Beskrive utfordringene i de fysiske omgivelsene, forslag til prioritering av geografiske områder, arbeidsmetoder og behov for kunnskapsinnhenting Prioritering i arbeidet med universell utforming
84 Forsknings- og utviklingsbehov Beskrive nye områder som det må forskes på for å legge bedre til rette for gående Behagelige og helsemessige gåunderlag Planleggingsverktøy....
85 Modell for arbeid med gangforbindelser Arbeidet med gangforbindelser kan systematiseres i fem ulike nivåer som spiller sammen: 1. Områdenivå som omfatter et geografisk avgrenset område, for eksempel et byområde, en bydel etter et tettsted. 2. Systemnivå er strukturen av gangforbindelser i et område. 3. Omgivelsesnivå er de nære omgivelsene til en enkelt gangforbindelse. 4. Detaljnivå er den enkelte gangveilenken i et gangveinett. Summen av detaljene i utforming avgjør om en gangstruktur/gangforbindelse er god og brukbar for alle 5. Bruken som knyttes til den faktiske bruken av gangforbindelsene, knyttet til atferd, og aktiviteter, type brukere, sosiale relasjoner, samt hvordan brukerne forholder seg til formelle og uformelle regler på stedet.
86 Modell for arbeid med gangforbindelser
87
88
89
90
91
92 Vi har en lang vei å gå før strategien er klar
Erfaringer fra temamøte om ATP og gangtrafikk
Erfaringer fra temamøte om ATP og gangtrafikk Guro Berge Seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Transportplanseksjonen ATP-modellen og gående Stavanger 29.nov 2010 Om nasjonal strategi for
DetaljerNasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet
Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er
Detaljer«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?
«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver universell utforming Vegdirektoratet 2. november 2011 Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerBypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen
Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro
DetaljerNorske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet
Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser
DetaljerBefolkningens reisevaner
Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerBytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket
DetaljerHvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerVi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere
Guro Berge Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere Kilde: 3d-pictures.feedio.net http://3d-pictures.feedio.net/ministry-of-silly-walks-ministry-of-sillywalks/gb.fotolibra.com*images*previews*661143-ministry-of-silly-walks.jpeg/
DetaljerFlere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge
Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene
DetaljerFoto: Knut Opeide Gående
Gående 1 Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2 Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3 BILDE AV GOD DRIFT. Hva
DetaljerReiselementer, enkeltreiser og reisekjeder
Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Liva Vågane 03.09.2012 Side 1 Tema Hvordan ulike transportmidler kombineres på hver enkelt reise Hvordan reisene er sammensatt til kjeder, og hvordan dagene kobles
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerSykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/
Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01163-4 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 Rådmannens innstilling:
DetaljerSykkelbynettverket - Region vest mai 2015
Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal
DetaljerStier og gangveier til transport og friluftsliv Nasjonal gåstrategi - samarbeid og rolledeling
Stier og gangveier til transport og friluftsliv Nasjonal gåstrategi - samarbeid og rolledeling Stikonferansen 2017, 9. mars Hamar Liv Øvstedal, Vegdirektoratet 17. 03.2017 Nasjonal gåstrategi Nasjonal
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerNasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
DetaljerByutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.
Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og
DetaljerNasjonal gåstrategi. TEKNA Transport- og trafikkanalyser 8.-9. april 2014. Guro Berge
TEKNA Transport- og trafikkanalyser 8.-9. april 2014 Nasjonal gåstrategi Guro Berge Kilde: 3d-pictures.feedio.net Kilde: 3d-pictures.feedio.net http://3d-pictures.feedio.net/ministry-of-silly-walks-ministry-of-silly-walks/gb.fotolibra.com*images*previews*661143-ministry-of-silly-walks.jpeg/
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerMer kollektivtransport, sykkel og gange!
Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50
DetaljerNasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål
DetaljerTrafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?
Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten
DetaljerSaksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø
Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.
Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.
Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle
DetaljerStatus i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet
Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette
DetaljerFremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011
Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes
DetaljerNasjonalt sykkelregnskap 2015 PER
Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 6 Gjennomsnittlig
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerTransport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
DetaljerHvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet
Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer
DetaljerReisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009
Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen
DetaljerVegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner
Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerStatens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid
Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid Inkluderande lokalsamfunn Folkehelse og aktivitet 31.januar 2019 Tingvoll Hanne-Merete Hagset Statens vegvesen 01. 02.2019 Klimagasser
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.
Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å
DetaljerBystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerNasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
DetaljerHvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka
Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Transportplanlegging Nasjonal gåstrategi Guro Berge Prosjektleder Vegdirektoratet
DetaljerArbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt
Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no Seminar 8. oktober 2015 Kulturgeografi,
DetaljerHva skjer på sykkel i Region midt?
Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere
DetaljerVegvesenet som samfunnsaktør
Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerNasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet
Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Mandat Utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående og for å gjøre det mer attraktivt å gå Sette opp nasjonale mål for perioden 2014-2023
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonale sykkelplaner Hovedtemaer Den nye tilskuddsordningen Bymiljøavtalene Regelverk og håndbøker skal vurderes Utvikle pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerTransportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg
Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger
DetaljerInnfartsparkering for biler
Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?
DetaljerReisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge
Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerHvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse
Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.
DetaljerTorstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid
Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid Temaer Den nye tilskuddsordningen Regler og håndbøker skal vurderes Pilotprosjekter Ny rapport om før- og etterundersøkelser
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerGuro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk
Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Perspektiver
DetaljerFlere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi
Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Temadag «Aktiv transport» Statens vegvesen Region nord 22. oktober 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet Status fysisk aktivitet og helse En stor andel av den norske
DetaljerFagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 19.06.2019 Saksnr.: 201739900/9 Emnekode: ESARK 7112 Saksbeh.: HHER Forslag
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen
DetaljerMiljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge
Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som
DetaljerSentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?
Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren? Klimaomstilling 2018, i Sogndal 26. april 2018 Aud Tennøy Siv.ing. og PhD By- og regionplanlegging
DetaljerBypakke Nedre Glomma
Bypakke Nedre Glomma Transportsystemenes bidrag til stedsutvikling under nullvekst-målet. Pål Dixon Sandberg Landskapsarkitekt MNLA og fagansvarlig for arkitektur og myke trafikanter i Bypakke Nedre Glomma.
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort
DetaljerNasjonal strategi for tilrettelegging for gående
Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående Guro Berge Leder for strategiarbeidet Sosiolog Vegdirektoratet Vi trenger en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående Mandat Utarbeide en nasjonal
DetaljerHandlingsplan for Sykkelbyen Elverum
Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune
DetaljerNasjonalt kollektivregnskap 2015 PER
Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 2 INNHOLD 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG 6 Kollektivtrafikkens andel av den totale
DetaljerGjennomgang av mål for Gåstrategien. Inge Brechan TØI rapport 1162/2011
Inge Brechan TØI rapport 1162/2011 TØI rapport 1162/2011 Gjennomgang av mål for Gåstrategien Inge Brechan Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet
Detaljer1. Revidert bymiljøavtale
1. Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved
DetaljerIngeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI
Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen
DetaljerFORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09
FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 Utgangspunkt Køprising er aktualisert: Erfaringer fra Stockholm og London Økt fokus på restriksjoner mot biltrafikken
DetaljerTurer til fots og på sykkel
TØI rapport 858/2006 Turer til fots og på sykkel Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0686-7 Papirversjon ISBN 82-480-0687-5 Elektronisk versjon Oslo, november
DetaljerUtvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene
DetaljerBilhold og bilbruk i Norge
TØI rapport 856/2006 Bilhold og bilbruk i Norge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0682-4 Papirversjon ISBN 82-480-0683-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerReisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august
Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar
DetaljerByreiser sett med fugleperspektiv
Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser
DetaljerReisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter
Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og
DetaljerParkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler
Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud
DetaljerBystrategi- Konferanse
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Nasjonal Transportplan 2014-2023 Bystrategi- Konferanse Larvik 25.04.2013 Vi er vant til ruskevær Men NTP gir håp om mye solskinn. Våren kommer med sprekker og hestehov.
DetaljerMobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.
Mobilitet til fots for folk, næring og sted 1 2 3 4 Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@ntnu.no Flere grunner for å satse på gåing Sosiale effekter Sosial mobilitet - sosial integrasjon Sikkerhet
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling
DetaljerMobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?
Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre
DetaljerRevidert bymiljøavtale
Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved
DetaljerÅ gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerUniversell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide
Foto: Knut Opeide Universell utforming Trygt fram hele året Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide FotoFoto: Ida Harildstad Foto: Ingrid Øvsteng
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerAREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER
AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER MANIFESTASJON 29. SEPTEMBER 2016 ERIK SPILSBERG JAKTEN PÅ DET MANGFOLDIGE TILBUD I BYENE En av de viktigste globale megatrendene Har pågått lenge i Norge
DetaljerNasjonal gåstrategi. Nettverkssamling, Haugesund, 15. juni 2017
Nettverkssamling, Haugesund, 15. juni 2017 Nasjonal gåstrategi Ellen Johnsen Haaberg GÅ FOR LIVET LIVSKVALITET LIVVIDDEN FOLKELIV LIVSLENGDE LIVSGLEDE GATELIV NÆRINGSLIV JORDAS LIV LIV OG RØRE Kilde: 3d-pictures.feedio.net
Detaljer