Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående"

Transkript

1 Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

2 Noen fakta om gående

3 Gåing er: Billig, sundt, koselig, avslappende og feminint. Men også farlig, kalt, vått, glatt, utrykt og til tider kjedelig. Nødløsning. Assosieres med tur ikke transport. Går for å våkne om morgenen. Sosialt - Kan stoppe å prate med folk. Kilde: Kvalitativ studie i Oslo om transportmidler 1995

4 Begrunnelser for transportmiddelvalg De som vanligvis: Går Sykler Bil som fører Bil som passasjer Kollektivt Begrunnelser det er størst enighet om Det er bekvemt/behagelig Det er lettvint Jeg får god mosjon Det er hyggelig å gå Jeg får god mosjon Det er hyggelig å sykle Det er billig Det er lettvint Jeg sparer tid Det er lettvint Det er lett å parkere ved arbeidsplassen Kollektivtransporten tar for lang tid Jeg sparer tid Det er lettvint Det er billig Det er bekvemt/behagelig Kollektivtrafikken går ofte Regulariteten til kollektivtransporten er bra Det er lettvindt Kilde: RVU Vegdirektoratet 2003

5 Ikke alle kan gå

6 Helsemessige problemer Varige helsemessige problemer som gjør det vanskelig å reise Har ikke helsemessige problemer I befolkningen 13 % 87% Bil som fører 18 Bilpassasjer 30 Kollektivt 46 Sykkel 73 Gå 500 meter 52 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

7 Transportmiddelfordeling for personer med helsemessige problemer Problemer Har kjørt bil Har vært passasjer i bil Har reist kollektivt Har syklet Har gått Annet Ikke reist Bil som fører Bilpassasjer Kollektivt Sykkel Gå 500 meter Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

8 Omfang av gåing Kartlegges i den nasjonale reisevaneundersøkelsen

9 Fotgjengeraktiviteter

10 I trafikale omgivelser

11 En gåtur : Hele turen til fots

12 Sveits: 28% av alle turer er til fots 45% av alle deler I sammensatte reisekjeder gjøres til fots

13 Korte turer er lette å glemme

14 Mye skjult gåing i statistikken

15 Transportmiddelfordeling Prosent Transportmiddel 2005 Til fots 20 Sykkel 5 Kollektiv 8 Bilfører 54 Bilpassasjer 12 MC/Annet 1 Sum 100 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

16 Utvikling i daglige reiser etter transportmiddel Prosent Transportmiddel Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/Annet Sum prosent sier de går nesten hver dag Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

17 The share of walking Percentage of all daily trips Switzerland (2005) Spain (2007) Austria (2004) Germany (2002) Sweden (2006) France (2008) Finland (2004) Norway (2005) Belgium (1999) Netherland (2007) New Zealand (2007) United States(2001) 8, ,8 18, ,4 23, , , Percentage Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

18 Antall daglige reiser med ulike transportmidler Prosent Transportmiddel Til fots 0,66 0,60 0,66 0,68 Sykkel 0,20 0,18 0,14 0,15 Kollektiv 0,26 0,28 0,27 0,26 Bilfører 1,57 1,67 1,62 1,81 Bilpassasjer 0,31 0,35 0,36 0,39 MC/moped 0,02 0,03 0,02 0,02 Annet 0,02 0,02 0,02 0,02 Alle reiser 3,12 3,14 3,09 3,33 Ikke motoriserte 0,86 0,78 0,80 0,83 Motoriserte 2,26 2,36 2,29 2,50 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

19 Gjennomsnittlig reiselengde med ulike transportmidler Kilometer Transportmiddel Til fots 1,3 1,6 1,4 1,7 Sykkel 2,6 2,8 2,9 3,3 Kollektiv 17,3 23,7 29,0 26,7 Bilfører 12,3 11,9 12,9 12,4 Bilpassasjer 16,8 13,6 17,7 15,5 MC/moped 5,3 11,9 15,2 9,0 Annet 8,8 6,6 6,6 10,1 Sum 10,6 10,5 11,9 11,1 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

20 Walking distance Average pedestrian trip distance - Km Sweden (2006) 2 Finland (2004) 1,9 Norway (2005) Germany (2002) 1,61 1,7 Netherland (2007) United States (2001) 1,2 1,2 Belgium (1999) 1 Switzerland (2005) Austria (2004) New Zealand (2007) 0,9 0,9 0,85 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Kilometre Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

21 Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler Minutter Transportmid del Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/moped Annet Sum Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

22 Variation in trip duration Average duration of a pedestrian trip - Minutes Sweden (2006) 31 Finland (2004) 26 Germany (2002) Norway (2005) Hungary (2002) United States of America (2001) Austria (2004) Switzerland (2005) France (2008) Belgium (1999) New Zealand (2007) Minutes Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

23 Variason mellom 56 and 77 meter pr minutt Gåhastigheter

24 Gåhastigheter Forskjellige standarder for gåhastigheter blant planleggere i ulke land Norge, Finland og Tyskland 72 m/min Danmark - 60 m/min USA - 54 m/min

25 Prosent Antall reiser til fots Hvem går mest? Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt Alle Mann Kvinne Enslige Enslige med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne Oslo Omegn Oslo Bergen/Trondheim/Stavanger Omegn til Brg/Trd/Stv Resterende seks største byer Mindre byer Resten av landet Under kr Kilde: RVU-2005 TØI-rapport 844/2006

26 Hva skal vi når vi går? Formål etter transportmiddel Sykkel 29 % 8 % 19 % 7 % 19 % 14 % 2 % Til fots 12 % 5 % 25 % 9 % 32 % 14 % 2 % Kollektiv 30 % 19 % 16 % 4 % 16 % 9 % 2 % Bilpassasjer 12 % 26 % 10 % 21 % 20 % 5 % 1 % Bilfører 26 % 27 % 18 % 10 % 11 % 3 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Arbeid Skole Tjeneste Handle Omsorg Fritid Besøk Annet Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001

27 Hvor stor betydning har gåing og sykling for ulike typer av reiser? Transportmiddelfordeling etter formål Transportmiddelfordeling etter formål Besøk 23 % 5 % 9 % 18 % 46 % 1 % Fritid 41 % 5 % 8 % 15 % 30 % 2 % Omsorg 14 % 2 % 3 % 9 % 71 % 1 % Handle 22 % 3 % 6 % 12 % 56 % 0 % Tjeneste 8 % 1 % 12 % 8 % 68 % 2 % Skole 27 % 8 % 39 % 8 % 17 % 1 % Arbeid 11 % 6 % 12 % 7 % 63 % 1 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Annet Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001

28 Ut på tur aldri sur Mosjon, frisk luft osv 8% går tur hver dag Gjennomsitt 4,3 km pr tur Utdanning og alder har positiv betydning Gjennomsnittlig antall kilometer ulike aldergrupper som går pr dag i forbindelse med rekreasjon Kilometer Alder Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003

29 Hvor går grensa? Andel som går, sykler og kjører bil på ulike reiselengder. Prosent Til fots Sykkel Bilfører 0-100m m m 600 m 700 m 800 m 900 m 1-1,4 km 1,5-1,9 km 2-2,4 km 2,5-2,9 km 3-3,9 km 4-4,9 km Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

30 0,1km 0,2km 0,3km 0,4-0,5km 0,6-0,8km 0,9-1,1km 1,2-1,7 km 1,8-2.3km 2,4-2,9 km 3.0km+ Hvor går grensa? Innkjøpsreiser Prosent Gange Sykkel Bil Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003

31 0.1km 0.2km 0.3km km km km km km km 3km+ Hvor går grensa? Arbeidsreiser Prosent Gange Sykkel Bil Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003

32 Gjennomsnittlig ganglengde i forbindelse med ulike transportmidler Meter Meter Bil Buss Trikk T-bane Tog Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003

33 Gjennomsnittlige ganglengde pr dag i forbindelse med bruk av andre transportmidler Meter Sykkel Bil Buss Trikk T-bane Tog Andre Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003

34 Forhold som påvirker om vi går eller ikke

35 Forhold som har signifikant effekt på valg av sykkel og gange til arbeid for personer som har inntektsgivende arbeid, med førerkort og tilhører husstand med bil. (Mulitnomisk logistisk regresjon.) Under 5 km til jobb Minst 2kollektivmidler innen 15 min Ektefelle som jobb minst 25 t / uke Minst 4avganger pr time Sparer mye tid med bil Henter/bringer barn underveis To eller flere biler Firmabil/reisegodtgjørelse Gratis parkering Andre ærend underveis Innkjøp underveis Arbeidsrelatert ærend underveis Jobber i bykjernen Mann Gange/ sykkel

36 Påstand: De gående har hatt lav prioritet innen planlegging

37 Noen hypoteser om hvorfor gående ikke blir prioritert Underrapportering av turer til fots Transportstatistikken presenteres ofte i form av avstander. Fokus på lange reiser, køavvikling på hovedveier, flytrafikk og høyhastighetstog Undervurderer viktigheten av de gående og overvurderer biltrafikken

38 Undervurdering av gåing og en overvurdering av bilbruken 100 % 90 % 80 % 70 % % 50 % 40 % 30 % Motorisert trafikk Kollektivtransport Sykkel Gående 20 % 10 % 0 % 28 Faktisk bruk av transportmidler Anslått bruk av befolkningen Anslått bruk av opinionsledere Brög Werner, 1993: Mobilität in Zürich, Verhalten (Band 1) und Einschätzung (Band 2), Bauamt der Stadt Zürich (eds..), Zürich

39 Drivkrefter som fremmer og hemmer gåing

40 Tett bystruktur og høy befolkningstetthet Gange vil ha bedre betingelser som følge av kortere reiseavstander Lavt reise volum pr person Redusert bilbruk Kollektivtransporten får et bedre markedsgrunnlag

41 Befolkningsvekst i byene Kunne isolert sett ha gitt en økning i reiser til fots, med sykkel og med kollektivtransport, hvis den også hadde medført fortetting. Andre drivkrefter motvirker den effekten som den sterke befolkningsveksten i byområdene potensielt kunne hatt.

42 Drivkrefter som motvirket gåing - I Fortetting i eksisterende bebygde områder motvirkes av spredning av nye boliger til tidligere ubebygde områder som forutsetter bilhold og bilbruk Lokaliseringsmønstre for arbeidsplasser og andre transportgenererende arenaer har opprettholdt eller økt transportbehovet og ikke gjort det enklere å betjene byområdet kollektivt, eller å legge til rette for å sykle eller gå Økning av reiseavstandene oppmuntrer ikke til økt bruk av sykkel eller gange

43 Drivkrefter som motvirket gåing og sykling -II Økt inntektsnivå, øker reisevolumet og senker terskelen for bruk av bil - økt økonomisk velstand gir økt betalingsvillighet for komfort. Bygging av nye hovedveier i byområdene har økt vegkapasiteten og stort sett bedret fremkommeligheten på vegnettet (Lian 2004). Investeringene i kollektivtransportens infrastruktur og i gangog sykkelveier har ikke holdt tritt med investeringene i vegnettet. Endring i yrkesdeltaking, familiestruktur og fritidsvaner har ført til økt tidsknapphet og større avhengighet av bilen for å utføre de daglige gjøre målene. Å gå tar for lang tid

44 Drivkrefter som fremmer gåing Økt fokus på helse Reurbanisering (flytte inn til sentrum) som en individuell tilpasning til køer på vegnettet Økt utdanningsnivå i befolkningen kan være en drivkraft i retning av sentralisering fordi arbeidsmarkedet for personer med høyere utdanning for en stor del befinner seg i byene

45 En områdestruktur som er attraktiv for gående: Knutepunkter (steder å gå til og i) Alternative ruter (flere og nye muligheter å gå) Mange veier inn/ut av området (må ikke gå tilbake samme sted, ikke en dead end ) Få store slynger (er kjedelige) Få blindveier (må ikke gå omveger) Kilde: Berit Nordal. Norges Byggforskingsinstitutt

46 Hvordan øke gange utenfor bysentra? Utvikling av og i kollektivknutepunkter

47 Percentage Walking is a reflection of car use Share of walking and car trips - percentage of all daily trips , Walk 70 Car , , ,6 0 Unites States (2001) New Zealand (2007) Netherlands (2007) Finland (2004) Sweden (2006) Switzerland (2005) Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

48 More walking in urban areas Source: The Dutch National Travel Survey 2007

49 More walking in urban areas Share of walking trips in selected cities and regions - Percentage of all trips Stockholm City (2006) 52 Stockholm Region (2006) 46 Madrid City (2007) 50 Madrid Region (2007) 48 Helsinki City (2004) 33 Helsinki Region (2004) 22 Oslo City (2005) 30 Oslo Region (2005) 24 Hessen City (2002) 28 Hessen Region (2002) 22 Greater New York City (2001) 20 New England Cesnsus Region - US (2001) 14 Athens City (----) 16 Athens Region (----) Percentage Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

50 Gammel kunnskap er god som ny Tilgjengelighet Kort gangtid til kontaktpunktene Lett / bekvem gange Fri gange (ikke trengsel) Trygghet mot biler Kort avstand mellom kontaktpunktene Direkte vegsamband, finmasket vegnett Ikke bratt veg (Trapper/ramper) Fast vegdekke brøyting Stor nok vegbredde Gangvegnettet som ferdsels- og oppholdssted Trygghet Trygghet mot takras, is, hålke Trygghet mot overfall Eget vegnett for fotgjengere Bilfritt nærmiljø Fravær av bilstøy, eksos, støv, søle Takoverbygg, arkade Gode omgivelsesfaktorer Beskyttelse mot regn, snø, vind Belysning ved gangveg Mulighet for hvile Gangveg ved bygninger Mulighet for div. aktiviteter Repos / benker Div. utstyr Funksjon Generelle mål Konkrete (operasjonelle) mål Fysiske tiltak (Kilde: Nistov og Farner 1973)

51 Mer gåing krever tilrettelegging Noen dårlige eksempler

52

53

54

55

56

57

58

59

60 Vi trenger en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

61 Arbeidsgruppen Funksjon/ representerer Arbeidssted Navn Leder Vegdirektoratet Guro Berge Sekretær Civitas Ellen Haug Regionene i Statens vegvesen Region Sør Sigrid Hellerdal Garthe (Nina Ambro Knutsen) Region Øst Region Vest Region Midt Region Nord Lillebill Marshall Ellen Johnsen Haaberg Randi Trøan (Tine Solem) Lars Christensen Relevante seksjoner i Vegdirektoratet Trafikksikkerhet Yngvild Munch-Olsen Trafikantatferd Hans Petter Hoseth Miljø Sunniva Schetne (Maja Cimmerbeck) Transportplan Kristin Rike Helsedirektoratet Olov Belander Kommunenes Sentralforbund Rogaland fylkeskommune Åsne Nord-Varhaug Bergen kommune Bærum kommune Arne Nilssen Ellef Ruud Ansvar for Strategi for UU Vegdirektoratet Ingrid Øvsteng Ansvar for Sykkelstrategien Prosjektleder Helhetlige inspeksjoner Ansvarlig for Håndbok i gateplanlegging Vegdirektoratet Vegdirektoratet Vegdirektoratet Marit Espeland Eivind Winsvold Einar Lillebye

62 Tidsplan Faser Utvikling av prosjektplan 2. Utvikling av gåstrategien 3. Implementere strategien i NTP og andre styrende dokumenter. Ferdig strategi forelegges ELM til orientering i slutten av 2011

63 Framdriftsplan Aktivitet okt nov des jan feb mar apr mai jun juli aug sept okt nov des Forarbeid Utarbeide temanotater Organisatoriske avklaringer (ambassadør, referansegruppe mm) Innspill NTP Innspill til NTP om at gjennomføring av strategien vil kunne påføre kostnader november 2010 innspill til Utredningsdokument Innhente og bearbeide innspill fra regionkontorene Utarbeide innspill til NTP strategier og tiltak. Kostnadsoverslag for Staten for gjennomføring av strategien skal foreligge 15. april 2011 Målstruktur og innledende kapitler til strategidokument Beskrive utfordringer, begrunnelse, ambisjoner og status Utarbeide mål og delmål Avklare forhold til andre strategier Tiltak og virkemidler for å tilrettelegge for gående Utarbeide casestudier for lokale gåstrategier Utarbeide strategier for tilrettelegging - regler, fysiske tiltak, befolkning Ferdigstille utkast til strategidokument Etterprøve dokumentutkast, utarbeide rapporterings- og oppfølgingssystem Møter i arbeidsgruppa Møte i referansegruppe / midtveisseminar?

64 Resultater Viktig å få fram innspill til NTP-prosessen NTP- er et Tog som har en egen kjøreplan Fasene må gå parallelt og over i hverandre Må tenke ferdig strategi samtidig som vi utvikler den

65 Mandat: Utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående og for å gjøre det mer attraktivt å gå for alle. Det skal settes opp nasjonale mål for perioden , det skal gis forslag til virkemidler og type tiltak som kan settes i verk for å nå de ønskede målene, og det skal utarbeides et rapporteringssystem for vurdering av måloppnåelse. Strategien skal også gi et anslag over kostnadsbehov for å gjennomføre tiltakene som staten har ansvar for.

66 Utfordringer: Opparbeidelse av en felles kunnskapsplattform om gående. Få en oversikt over grenselinjer mot andre strategier og andre overordnede føringer og mål. Avgrensing av strategien. Komme fram til realistiske nasjonale mål for perioden

67 Hovedområder i strategien Gåstrategi Kunnskapsgrunnlag Mål og strategi Tiltak og virkemidler Rapportering/oppfølging

68

69

70 Felles kunnskapsplattform Lage problemnotater Grunnlagsdokumenter Organisatoriske forhold, styrings- og oppfølgingsverktøy Kunnskap om forhold for gående Kunnskap om forhold i de fysiske omgivelsene

71 Begrepsavklaringer Kortfattet beskrivelse av ulike relevante begreper som brukes i forbindelse med universell utforming, veiplanlegging og evt andre fagområder. Dette gjelder begreper som universell utforming, tilgjengelighet, fremkommelighet osv. Noen av disse begrepene har forskjellig betydning i veiplanlegging og universell utforming og forståelsen av disse må avklares.

72 Gjennomgang av andre gåstrategier En systematisk gjennomgang av andre gåstrategier ut fra en definert spørsmålsliste. Det kan også vurderes å utvide dokumentet med tilsvarende oversikt over andre eksisterende nasjonale strategier.

73 Referanselitteratur Liste over aktuell referanselitteratur ut fra blant annet innspill fra arbeidsgruppa.

74 Lovverk, overordnete planer, mål og styringsredskaper Oversikt over rammeverket gåstrategien må forholde seg til: Planverktøy (plan- og bygningsloven, vegloven) Forhold mellom ulike St.mld med mer Overordnede føringer/gjennomgang av overordnede målene som finnes SVs vegnormaler (håndbøker).

75 Aktuelle virkemidler for gåstrategien Oversikt over mulige styringsverktøy og virkemidler gåstrategien kan ta i bruk: Styringsverktøy i sykkelstrategien og strategien for universell utforming. Styringsverktøy i andre tilsvarende dokumenter (fra notat A2) Andre kreative forslag til mulige styringsverktøy for gåstrategien Hvem skal påvirkes og hvordan? Kampanjer, informasjon, sosiale medier med mer. Indikatorer (mål og måloppnåelse). Metoder for kartlegging og dokumentasjon av status/registreringsmetoder.

76 Kunnskap om gående Oversikt over hvem som er gående, de gåendes reisevaner.og forholdet mellom velferd og mobilitet

77 Nytte-kostnadsvurderinger/Miljø- og samfunnsregnskap av gangtiltak Beskrive nytte-kostnadsvurderinger av gangtiltak inkl. miljøaspekter. Både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser bør inkluderes: Samfunnsøkonomisk nytte (for eksempel verdien av spart gangtid, redusert bruk av privatbil etc) Miljø- og samfunnsregnskap Lønnsomhet for næringslivet

78 Forhold til andre trafikantgrupper og andre hensyn Grenseflater mot andre trafikantgruppers interesser Konflikter med andre trafikantgrupper, spesielt sykkel Konflikter med andre forhold i gangarealene (reklame, bysykler, skilt, osv)

79 Helseaspekter En oversikt over helseaspektene knyttet til å gå spesielt og miljøvennlig transport generelt.

80 Ulykker og trafikksikkerhet Beskrive forhold for gående knyttet til ulykker og trafikksikkerhet

81 Skilting og oppmerking Se på muligheter og begrensninger knyttet til skilting og oppmerking.

82 Skoleveg St.meld. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøstilstand: Det er et mål å få bygd ut gang- og sykkelveger i en radius på 2 km ved alle landets skoler. Beskrive forhold som gjør det trygt, sikkert og attraktivt for barn å gå til skole

83 Utfordringer i fysiske omgivelser Beskrive utfordringene i de fysiske omgivelsene, forslag til prioritering av geografiske områder, arbeidsmetoder og behov for kunnskapsinnhenting Prioritering i arbeidet med universell utforming

84 Forsknings- og utviklingsbehov Beskrive nye områder som det må forskes på for å legge bedre til rette for gående Behagelige og helsemessige gåunderlag Planleggingsverktøy....

85 Modell for arbeid med gangforbindelser Arbeidet med gangforbindelser kan systematiseres i fem ulike nivåer som spiller sammen: 1. Områdenivå som omfatter et geografisk avgrenset område, for eksempel et byområde, en bydel etter et tettsted. 2. Systemnivå er strukturen av gangforbindelser i et område. 3. Omgivelsesnivå er de nære omgivelsene til en enkelt gangforbindelse. 4. Detaljnivå er den enkelte gangveilenken i et gangveinett. Summen av detaljene i utforming avgjør om en gangstruktur/gangforbindelse er god og brukbar for alle 5. Bruken som knyttes til den faktiske bruken av gangforbindelsene, knyttet til atferd, og aktiviteter, type brukere, sosiale relasjoner, samt hvordan brukerne forholder seg til formelle og uformelle regler på stedet.

86 Modell for arbeid med gangforbindelser

87

88

89

90

91

92 Vi har en lang vei å gå før strategien er klar

Erfaringer fra temamøte om ATP og gangtrafikk

Erfaringer fra temamøte om ATP og gangtrafikk Erfaringer fra temamøte om ATP og gangtrafikk Guro Berge Seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Transportplanseksjonen ATP-modellen og gående Stavanger 29.nov 2010 Om nasjonal strategi for

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er

Detaljer

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? «Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver universell utforming Vegdirektoratet 2. november 2011 Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Befolkningens reisevaner

Befolkningens reisevaner Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere

Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere Guro Berge Vi er eksperter på å lage vakre veganlegg for bilbrukere Kilde: 3d-pictures.feedio.net http://3d-pictures.feedio.net/ministry-of-silly-walks-ministry-of-sillywalks/gb.fotolibra.com*images*previews*661143-ministry-of-silly-walks.jpeg/

Detaljer

Foto: Knut Opeide Gående

Foto: Knut Opeide Gående Gående 1 Syklende Trygt fram hele året? Ingrid Rindal Øvsteng, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2 Jeg vil si noe om: Mål Prinsipper og bakgrunn Utfordringer Bodø Foto: Tom Melby 3 BILDE AV GOD DRIFT. Hva

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder

Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Reiselementer, enkeltreiser og reisekjeder Liva Vågane 03.09.2012 Side 1 Tema Hvordan ulike transportmidler kombineres på hver enkelt reise Hvordan reisene er sammensatt til kjeder, og hvordan dagene kobles

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. TEKNA Transport- og trafikkanalyser 8.-9. april 2014. Guro Berge

Nasjonal gåstrategi. TEKNA Transport- og trafikkanalyser 8.-9. april 2014. Guro Berge TEKNA Transport- og trafikkanalyser 8.-9. april 2014 Nasjonal gåstrategi Guro Berge Kilde: 3d-pictures.feedio.net Kilde: 3d-pictures.feedio.net http://3d-pictures.feedio.net/ministry-of-silly-walks-ministry-of-silly-walks/gb.fotolibra.com*images*previews*661143-ministry-of-silly-walks.jpeg/

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Mandat Utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående og for å gjøre det mer attraktivt å gå Sette opp nasjonale mål for perioden 2014-2023

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 6 Gjennomsnittlig

Detaljer

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Transportplanlegging Nasjonal gåstrategi Guro Berge Prosjektleder Vegdirektoratet

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid

Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid Temaer Den nye tilskuddsordningen Regler og håndbøker skal vurderes Pilotprosjekter Ny rapport om før- og etterundersøkelser

Detaljer

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Temadag «Aktiv transport» Statens vegvesen Region nord 22. oktober 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet Status fysisk aktivitet og helse En stor andel av den norske

Detaljer

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Guro Berge, Vegdirektoratet Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk Perspektiver

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående Guro Berge Leder for strategiarbeidet Sosiolog Vegdirektoratet Vi trenger en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående Mandat Utarbeide en nasjonal

Detaljer

Innfartsparkering for biler

Innfartsparkering for biler Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonale sykkelplaner Hovedtemaer Den nye tilskuddsordningen Bymiljøavtalene Regelverk og håndbøker skal vurderes Utvikle pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

1. Revidert bymiljøavtale

1. Revidert bymiljøavtale 1. Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER

Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER Nasjonalt kollektivregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 2 INNHOLD 1. KOLLEKTIVTRAFIKKENS OMFANG 6 Kollektivtrafikkens andel av den totale

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09

FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud. Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 FORDELINGSVIRKNINGER AV KØPRISING Alberte Ruud Teknologidagene i Trondheim 2009, 08 / 10 / 09 Utgangspunkt Køprising er aktualisert: Erfaringer fra Stockholm og London Økt fokus på restriksjoner mot biltrafikken

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, rh@toi.no Seminar 8. oktober 2015 Kulturgeografi,

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB

Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport. Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Klart vi kan! - eksempler på gode tiltak for miljøvennlig bytransport Einar Lillebye, Vegdirektoratet/ UMB Norsk forening mot støy, 19.09.2012 Byer er formet ut fra: 1. g j e l d e n d e s t r a t e g

Detaljer

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge

Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse

Detaljer

Turer til fots og på sykkel

Turer til fots og på sykkel TØI rapport 858/2006 Turer til fots og på sykkel Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0686-7 Papirversjon ISBN 82-480-0687-5 Elektronisk versjon Oslo, november

Detaljer

Fagdag «Universell utforming» NTP Knut Hågensen Miljø og trafikksikkerhet

Fagdag «Universell utforming» NTP Knut Hågensen Miljø og trafikksikkerhet Fagdag «Universell utforming» NTP 2014-23 Knut Hågensen Miljø og trafikksikkerhet Målstruktur Målsetninger Målsetninger Målsetninger Målsetninger Målsetninger Målsetninger Behov for samarbeid Behov for

Detaljer

AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER

AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER AREAL- OG SAMFERDSELSPLANLEGGING I VEKSTOMRÅDER MANIFESTASJON 29. SEPTEMBER 2016 ERIK SPILSBERG JAKTEN PÅ DET MANGFOLDIGE TILBUD I BYENE En av de viktigste globale megatrendene Har pågått lenge i Norge

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Hvordan kan endrede strategier for bystransport og byromsutforming påvirke folkehelse? Einar Lillebye, Vegdirektoratet Hotell Caledonien,

Hvordan kan endrede strategier for bystransport og byromsutforming påvirke folkehelse? Einar Lillebye, Vegdirektoratet Hotell Caledonien, Hvordan kan endrede strategier for bystransport og byromsutforming påvirke folkehelse? Einar Lillebye, Vegdirektoratet Hotell Caledonien, Kristiansand 13.06.2013 Regjeringen har som mål at veksten i persontransport

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Søren Kierkegaard

Søren Kierkegaard Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner at ikke en tanke er så tung at jeg ikke

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Bilhold og bilbruk i Norge

Bilhold og bilbruk i Norge TØI rapport 856/2006 Bilhold og bilbruk i Norge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0682-4 Papirversjon ISBN 82-480-0683-2 Elektronisk versjon Oslo, oktober

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5. Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.2016 Litt formalia Fra prosjektet Potensialet for endring i arbeidsreiser

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle Nasjonal gåstrategi Alf Støle Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen sin visjon: På veg for et bedre samfunn Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2219 Statens vegvesen vil

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter

Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter Silvia Olsen, Forsker TØI Målsettinger og utfordringer NTP målet: Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer