Erfaringer fra temamøte om ATP og gangtrafikk

Transkript

1 Erfaringer fra temamøte om ATP og gangtrafikk Guro Berge Seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Transportplanseksjonen

2 ATP-modellen og gående Stavanger 29.nov 2010 Om nasjonal strategi for gående Bruk av ATP-modelen i analyser av gangtrafikk Etablering av nettverk for gående. Hvilke opplysninger bør inn? Kalibrering, tellinger? Erfaringsutveksling. Hvilke problemstillinger ønsker man å få belyst? Eksempler på konkrete problemstillinger Innspill fra Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger (og ev. andre) Hva kan ATP bidra med? Behov for videreutvikling av metodikken eller ATP-modellen?

3 Nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

4 Noen fakta om gående Kort om Gåstrategien Kort om innspillene fra ATPmøtet og gangtrafikk

5 Gåing er: Billig, sundt, koselig, avslappende og feminint. Men også farlig, kalt, vått, glatt, utrykt og til tider kjedelig. Nødløsning. Assosieres med tur ikke transport. Går for å våkne om morgenen. Sosialt - Kan stoppe å prate med folk. Kilde: Kvalitativ studie i Oslo om transportmidler 1995

6 Begrunnelser for transportmiddelvalg De som vanligvis: Går Sykler Bil som fører Bil som passasjer Kollektivt Begrunnelser det er størst enighet om Det er bekvemt/behagelig Det er lettvint Jeg får god mosjon Det er hyggelig å gå Jeg får god mosjon Det er hyggelig å sykle Det er billig Det er lettvint Jeg sparer tid Det er lettvint Det er lett å parkere ved arbeidsplassen Kollektivtransporten tar for lang tid Jeg sparer tid Det er lettvint Det er billig Det er bekvemt/behagelig Kollektivtrafikken går ofte Regulariteten til kollektivtransporten er bra Det er lettvindt Kilde: RVU Vegdirektoratet 2003

7 Omfang av gåing Kartlegges i den nasjonale reisevaneundersøkelsen

8 Fotgjengeraktiviteter

9 I trafikale omgivelser

10 En gåtur : Hele turen til fots

11 Sveits: 28% av alle turer er til fots 45% av alle deler I sammensatte reisekjeder gjøres til fots

12 Korte turer er lette å glemme

13 Mye skjult gåing i statistikken

14 Transportmiddelfordeling Prosent Transportmiddel 2005 Til fots 20 Sykkel 5 Kollektiv 8 Bilfører 54 Bilpassasjer 12 MC/Annet 1 Sum 100 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

15 Utvikling i daglige reiser etter transportmiddel Prosent Transportmiddel Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/Annet Sum prosent sier de går nesten hver dag Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

16 The share of walking Percentage of all daily trips Switzerland (2005) Spain (2007) Austria (2004) Germany (2002) Sweden (2006) France (2008) Finland (2004) Norway (2005) Belgium (1999) Netherland (2007) New Zealand (2007) United States(2001) 8, ,8 18, ,4 23, , , Percentage Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

17 Gjennomsnittlig reiselengde med ulike transportmidler Kilometer Transportmiddel Til fots 1,3 1,6 1,4 1,7 Sykkel 2,6 2,8 2,9 3,3 Kollektiv 17,3 23,7 29,0 26,7 Bilfører 12,3 11,9 12,9 12,4 Bilpassasjer 16,8 13,6 17,7 15,5 MC/moped 5,3 11,9 15,2 9,0 Annet 8,8 6,6 6,6 10,1 Sum 10,6 10,5 11,9 11,1 Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

18 Walking distance Average pedestrian trip distance - Km Sweden (2006) 2 Finland (2004) 1,9 Norway (2005) Germany (2002) 1,61 1,7 Netherland (2007) United States (2001) 1,2 1,2 Belgium (1999) 1 Switzerland (2005) Austria (2004) New Zealand (2007) 0,9 0,9 0,85 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Kilometre Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

19 Gjennomsnittlig reisetid med ulike transportmidler Minutter Transportmid del Til fots Sykkel Kollektiv Bilfører Bilpassasjer MC/moped Annet Sum Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001/2005

20 Variation in trip duration Average duration of a pedestrian trip - Minutes Sweden (2006) 31 Finland (2004) 26 Germany (2002) Norway (2005) Hungary (2002) United States of America (2001) Austria (2004) Switzerland (2005) France (2008) Belgium (1999) New Zealand (2007) Minutes Source: OECD Working Group on Pedestrian Safety, Urban Space and Health Country reports and figures from National Travel Surveys

21 Variason mellom 56 and 77 meter pr minutt Gåhastigheter

22 Gåhastigheter Forskjellige standarder for gåhastigheter blant planleggere i ulke land Norge, Finland og Tyskland 72 m/min Danmark - 60 m/min USA - 54 m/min

23 Prosent Antall reiser til fots Hvem går mest? Kjønn Alder Hushold Bosted Inntekt Alle Mann Kvinne Enslige Enslige med barn Par uten barn Par med barn Flere voksne Oslo Omegn Oslo Bergen/Trondheim/Stavanger Omegn til Brg/Trd/Stv Resterende seks største byer Mindre byer Resten av landet Under kr Kilde: RVU-2005 TØI-rapport 844/2006

24 Hva skal vi når vi går? Formål etter transportmiddel Sykkel 29 % 8 % 19 % 7 % 19 % 14 % 2 % Til fots 12 % 5 % 25 % 9 % 32 % 14 % 2 % Kollektiv 30 % 19 % 16 % 4 % 16 % 9 % 2 % Bilpassasjer 12 % 26 % 10 % 21 % 20 % 5 % 1 % Bilfører 26 % 27 % 18 % 10 % 11 % 3 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Arbeid Skole Tjeneste Handle Omsorg Fritid Besøk Annet Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001

25 Hvor stor betydning har gåing og sykling for ulike typer av reiser? Transportmiddelfordeling etter formål Transportmiddelfordeling etter formål Besøk 23 % 5 % 9 % 18 % 46 % 1 % Fritid 41 % 5 % 8 % 15 % 30 % 2 % Omsorg 14 % 2 % 3 % 9 % 71 % 1 % Handle 22 % 3 % 6 % 12 % 56 % 0 % Tjeneste 8 % 1 % 12 % 8 % 68 % 2 % Skole 27 % 8 % 39 % 8 % 17 % 1 % Arbeid 11 % 6 % 12 % 7 % 63 % 1 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Til fots Sykkel Kollektiv Bilpassasjer Bilfører Annet Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2001

26 Hvor går grensa? Andel som går, sykler og kjører bil på ulike reiselengder. Prosent Til fots Sykkel Bilfører 0-100m m m 600 m 700 m 800 m 900 m 1-1,4 km 1,5-1,9 km 2-2,4 km 2,5-2,9 km 3-3,9 km 4-4,9 km Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005

27 0,1km 0,2km 0,3km 0,4-0,5km 0,6-0,8km 0,9-1,1km 1,2-1,7 km 1,8-2.3km 2,4-2,9 km 3.0km+ Hvor går grensa? Innkjøpsreiser Prosent Gange Sykkel Bil Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003

28 0.1km 0.2km 0.3km km km km km km km 3km+ Hvor går grensa? Arbeidsreiser Prosent Gange Sykkel Bil Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003

29 Gåing er et viktig element i på alle reiser Ved bruk av andre transportmidler går vi I Norge I gjennomsnitt: : 280 meter pr dag 110 meter pr reise-

30 Meters Walking using other transport Average walking distance using other transportation modes - Meters Bicycle Car Tram Bus Metro Train Source: Norwegian National Travel Survey 2005 (Vagane, 2006

31 Gjennomsnittlige ganglengde pr dag i forbindelse med bruk av andre transportmidler Meter Sykkel Bil Buss Trikk T-bane Tog Andre Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen TØI-rapport 641/2003

32 Påstand: De gående har hatt lav prioritet innen planlegging

33 Noen hypoteser om hvorfor gående ikke blir prioritert Underrapportering av turer til fots Transportstatistikken presenteres ofte i form av avstander. Fokus på lange reiser, køavvikling på hovedveier, flytrafikk og høyhastighetstog Undervurderer viktigheten av de gående og overvurderer biltrafikken

34 Undervurdering av gåing og en overvurdering av bilbruken 100 % 90 % 80 % 70 % % 50 % 40 % 30 % Motorisert trafikk Kollektivtransport Sykkel Gående 20 % 10 % 0 % 28 Faktisk bruk av transportmidler Anslått bruk av befolkningen Anslått bruk av opinionsledere Brög Werner, 1993: Mobilität in Zürich, Verhalten (Band 1) und Einschätzung (Band 2), Bauamt der Stadt Zürich (eds..), Zürich

35 Vi trenger en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående

36 Mandat: Utarbeide en nasjonal strategi for tilrettelegging for gående og for å gjøre det mer attraktivt å gå for alle. Det skal settes opp nasjonale mål for perioden , det skal gis forslag til virkemidler og type tiltak som kan settes i verk for å nå de ønskede målene, og det skal utarbeides et rapporteringssystem for vurdering av måloppnåelse. Strategien skal også gi et anslag over kostnadsbehov for å gjennomføre tiltakene som staten har ansvar for.

37

38 Hovedområder i strategien Gåstrategi Kunnskapsgrunnlag Mål og strategi Tiltak og virkemidler Rapportering/oppfølging

39 Modell for arbeid med gangforbindelser Arbeidet med gangforbindelser kan systematiseres i fem ulike nivåer som spiller sammen: 1. Områdenivå som omfatter et geografisk avgrenset område, for eksempel et byområde, en bydel etter et tettsted. 2. Systemnivå er strukturen av gangforbindelser i et område. 3. Omgivelsesnivå er de nære omgivelsene til en enkelt gangforbindelse. 4. Detaljnivå er den enkelte gangveilenken i et gangveinett. Summen av detaljene i utforming avgjør om en gangstruktur/gangforbindelse er god og brukbar for alle

40 Modell for arbeid med gangforbindelser

41 ATP-modellen kan være et nyttig verktøy

42 Bruk av ATP-modellen Gangtrafikk Kari Skogstad Norddal

43 Trafikkstrømskart

44 Skolereiser Innkjøpsreiser

45 Total trafikk som krysser E6

46 Ulik bruk av ATP-modellen for gående Bybanen i Bergen Gangavstand til holdeplassene fra adressepunkt Vurdering av stamrute Trondheim Øst Kundegrunnlag (Arbeidsplasser, studenter og bosatte) Vurdering av skoleveg i forehold til problempunkter/-strekninger Vurdering av skolekretsgrenser

47 Lokalsenter på Urban sjøfront Kontor Forretning Sykehjem Multihall Brannstasjon Barnehage 2. trinn i nord: bolig, forretning og kontor 2 offentlige p-anlegg, 600 biler hver

48 Hvordan bruke ATP-modellen? Se på tilgjengelighet med ulike reisemidler? Størrelse influensområde? Svakheter i gang-, sykkel- og kollektivnettet finne hvor manglende og dårlige lenker? Hva kan vi gjøre for å favorisere miljøvennlige reisemidler?

49 Oppdatering av ATP - modellen for Nord-Jæren Etablering av nytt gangvegnett Aktuelle vegtyper/lenker 1. Vei 2. Trapp 3. G/S vei 4. Gangvei (grus) 5. Sti/snarvei 6. Planlagt/Fiktiv vei 7. Brudd/sperringer 8. Fotgjengerovergang Utgangspunkt V-base (GangSykkelVeg Senterlinje og Fortau) Legger til lenker fra FKB datasett Ortofoto

50 Sti/Snarveger

51 Brudd/Sperring Ikke tenkt ferdig i forhold til hvordan å bruke gangvegnettet med tanke på ulike kvaliteter på vegene Muligens vil det komme noen problemstillinger i forhold til universell utforming Nye problemstillinger vil kanskje dukke opp etter hvert.

52 Bergen kommune Bruker ATP-modellen aktivt Men problem er at det mangler et tilrettelagt datasett for gangtrafikk

53 Skille gående og syklende Reisevaneundersøkelsen i Bergen 2008 Gangtrafikken 22% av alle reiser Sykkelandel på 3,8%. Målet er å øke sykkelandelen til 10% Ikke på bekostning av gangtrafikken Sykkeltiltak bør ta hensyn til den store gangtrafikken Skille gående og syklende i større grad. En del strekninger som i dag har gangsykkelveg bør bygges om Enten med sykkelfelt i kjørebanen eller med fortau på gang-sykkelvegen.

54 Bybanen Optimal lokalisering av holdeplasser mht. gangavstander er vurdert.

55 KDPJåttåvågen En foranalyse av alternative banetraseer Skisse over mulige alternativer for banetrase Her antas det at begge traseene vil ha tunnel gjennom Hinna Disse kan justeres. Stoppestedene er kun eksempel disse kan også plasseres annerledes.

56 Nedslagsfelt på ca 500m teoretisk, kun for en grov sammenligning av traseene. Til banen beregner man vanligvis et nedslagsfelt på opp til 1000m.

57 Nedslagsfelt på ca 500m teoretisk, kun for en grov sammenligning av traseene. Til banen beregner man vanligvis et nedslagsfelt på opp til 1000m.

58 Nyoppstartet ganggruppe : Avdekking av manglende koblinger/ snarveger for gangtrafikk Foreløpig metodikk Avdekking av forholdet mellom teoretisk gangavstand (luftlinje) og reell gangavstand

59 Fastsetting av viktige målpunkt

60 Definering av 2 km teoretisk gangavstand

61 Definering av utgangspunkter langs 2 km grense

62 Utregning av individuelle avstander

63 Gatebruksplan for Sandnes sentrum

64 Framtidig parkering og tilgjengelighet

65 Aktuelle problemstillinger Forus (næringsområde) - ATP-modellen som verktøy i mobilitetsplanprosjekt - Studere tilgjengeligheten rundt kollektivholdeplasser - Finne svakheter i både gang- og sykkelnett (Handlingsplan for sykkel) - Bruke ATP-modellen til analysearbeid

66 Etablering av nettverk for gående Kan legge inn i Elveg/ vbase supplert med g/slenker hentet fra f.eksfkb og ortofoto. Hastighet settes til 5 km/t. Etablering av nett i Trondheim Elveg FKB/ ortho-foto Bistand fra kommunene Skiller mellom veger som brøytes og veger som ikke brøytes (g/s-veg, turveg) Kan legge inn andre kvaliteter

67 Barnetråkk Bergen kommune lager barnetråkk analyser i alle bydeler Barnetråkk undersøkelser for alle skoler i Trondheim Disse bør kunne legges inn i ATP-modellen

68 Modell for arbeid med gangforbindelser

69 Takk for oppmerksomheten