GEODATAPLAN FOR BUSKERUD

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR BUSKERUD Side 1 av 42

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I BUSKERUD FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I BUSKERUD FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I BUSKERUD ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I BUSKERUD (PTU-BU) ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE E-VERKSGRUPPE I BUSKERUD GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I BUSKERUD TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB- Samferdsel Ortofotoprosjekter Detaljerte høydedata (laserdata) Omløpsfoto MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Side 2 av 42

3 4.3.3 ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN KOMMUNEREFORMEN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON FYLKESSPESIFIKKE TILTAK PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN Side 3 av 42

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bortsetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at forvaltningen på kommune- og fylkesnivå har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Buskerud vil ha følgende satsningsområder i planperioden 1 : Fokus på forbedret kvalitet og tilgjengelighet på matrikkelinformasjonen o Feilretting i matrikkelen, opplæring i matrikkellov med tilhørende forskrifter samt matrikkelklientverktøy. o Iverksette feilrettingsprosjekter i kommunene o Kommunereform o Oppfølging av arbeidet med adressetildeling i samarbeid med kommunene. Etablere og ajourføre FKB-data fotogrammetrisk og etablering av ortofoto på en kostnadseffektiv god måte og etter en fornuftig og fagmessig plan. o Aktiv geodataplanlegging med fokus på å samordne prosjektene regionalt. o Gjennomføre et historisk ortofotoprosjekt for fylket o Følge opp og gi innspill til nasjonal detaljert høydemodell prosjektet. Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. o Tett oppfølging i forbindelse med forvaltningsrundene og kurs i vedlikehold. o Innføre sentral lagring av FKB for alle kommunene. Forbedre kvaliteten på digitale plandata samt øke aktiviteten innen temadata o Etablere, kvalitetsheve og kontrollere digitale plandata. o Forvalte digitalt planregister o Sette i drift kontrollrutiner ved høring for hele fylket o Tilgjengeliggjøre etablerte, digitale arealplaner. Etablere og forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på temadatasett. o Prosjekter på tur- og friluftsruter 1 Konkrete tiltak legges inn i vedlagt handlingsplan for Side 4 av 42

5 o Fokus på etablering og oppfølging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i kommunene og mot DOK-dataeiere. Bidra til regionalt geodatasamarbeid (pkt. 2.6) o Bidra til å styrke de interkommunale GIS-samarbeidene, slik at de blir verktøy for kommunene og Norge digitaltpartene i fylket. Arrangere kompetansegivende fagdager og legge opp til erfaringsutveksling. 2 Norge digitalt-samarbeidet i Buskerud fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske Side 5 av 42

6 fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skal føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. oktober 2015 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Buskerud. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og Side 6 av 42

7 å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. De senere årene har NVE og Jernbaneverket også blitt medlem i Geovekst-samarbeidet. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 7 av 42

8 2.5 Organisering av Norge digitalt i Buskerud fylke Fylkesgeodatautvalget i Buskerud. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGU kan ha deltakere fra alle lokale Norge digitalt-parter i fylket FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Fylkesmannen Fylkeskommunen Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. FGUss sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Statens kartverk Anne Kirsten Stensby Siri Oestreich Waage Fagansvarlige Kommunene E-verkene Rune Klevstad Jan Børre Øien Elin Green Håkon Løvli Torleiv Torgersen Svein Haavard Skedsmo Åshild Utvik Asgeir Haugen Statens kartverk Oslo (leder) Statens kartverk Oslo (sekretær) Statens kartverk Oslo Side 8 av 42 Modum kommune (region midtfylket med Numedal) Nes kommune (region Hallingdal) Ringerike kommune (region øst) (ingen vara per nå) Drammen kommune Ål kommune (varamedlem) Kongsberg kommune (varamedlem) Norgesnett EB-Nett (varamedlem)

9 Telenor Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Statens vegvesen Siri Jaren Jostein Birkeland Statens vegvesen Region Sør SVV region Sør (varamedlem) Landbruksparten Rune Groven Landbruks- og miljøvernavdelingen, FM Fylkesmannen i Jette Blomsterberg Landbruks- og miljøvernavdelingen, FM Buskerud Buskerud Fylkeskommune Terje Lønseth Buskerud fylkeskommune (Ingen vara per nå) Jernbaneverket Tore Furru Jon Haugland Jernbaneverket Jernbaneverket (varamedlem) FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets sammensetning: Det innkalles til arbeidsutvalg for basis geodata når det spilles inn konkrete saker. Utvalget består, med enkelte unntak, av de samme representantene som Geodatautvalget. Andre relevante fagpersoner inviteres etter tema Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Buskerud (PTU-BU) Sammensetning av plan- og temadatautvalg: Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter Deltakerne i dette utvalget bør være fagfolk med kompetanse innenfor temadata og arealplanlegging. Nye fagområder trekkes inn ved behov. Side 9 av 42

10 Sammensetning av PTU-BU: Representant for: Navn: Kommer fra: Statens kartverk Irén Andersen Statens kartverk Oslo Tom Joar Kristiansen Fylkesmannen i Buskerud Ada Johanne Klaussen Kommunene Alexander Brodahl Moxnes Hemsedal kommune Gro Heidi Sommerstad Nedre Eiker kommune Frode Brokhaug Modum kommune Fylkesmannen i Buskerud, Landbruks- og miljøvernavdelingen Fylkeskommunen Terje Lønseth Buskerud fylkeskommune Vegvesenet Siri Jaren Statens vegvesen Region Sør Mandat for Plan- og temadatautvalget i Buskerud (PTU-BU)* Det lokale temadatautvalget skal arbeide med oppgaver knyttet til etablering, forvaltning og bruk av tematiske geodata og plandata. Utvalget må ha særlig fokus på samspillet mellom aktørene på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Flere av sakene kan ferdigbehandles i dette arbeidsutvalget, mens større og mer prinsipielle saker behandles av fylkesgeodatautvalget. En viktig oppgave for utvalget er å gi innspill til geodataplanen. Være forslagsstiller/arbeidsutvalg til FGU der plan og temadata er i fokus. Bistå kommuner som vil etablere plan og tematiske data. Ta opp og følge opp faglige problemstillinger. Ved behov kan utvalget opprette egne arbeidsgrupper. Utvalget bestemmer selv møtefrekvens, men det er viktig at det holdes kontinuitet i oppgavene. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Utvalget rapporterer til Fylkesgeodatautvalget. Temadataforum gir innspill/føringer for aktuelle fokusområder til PTU. Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Plandataforum og til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. Utvalget rapporterer utover dette til geodatautvalget. *Det er ikke arrangert møte i PTU-BU siden 23/ Nye Plan- og temadataansvarlige i Buskerud (Kartverket) er på plass, og vil starte opp møtevirksomheten i gruppen Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; på pågående prosjekter, handlingsplanen med planlagte aktiviteter og prosjekter, orientering fra fagområdene med vekt på aktuelle problemstillinger, samt innmeldte saker. Side 10 av 42

11 Buskerud er i denne sammenheng inndelt i tre regioner. Region øst Ringerike, Hole, Lier, Røyken, Hurum og Drammen Region midtfylket Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Modum, Sigdal og Krødsherad, med Numedal Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal Region Hallingdal Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol (Hallingdal) Organiseringen i fylkene er mer utdypet i dokumentet Generelle vilkår for Norge digitaltsamarbeidet under E-verksgruppe i Buskerud Det er ønskelig med en egen E-verksgruppe for flere fylker på østlandet for å skape engasjement og ta opp problemstillinger. Det vil være naturlig å etablere denne etter at FDVflyten har blitt gjennomarbeidet. Det avholdes fagdag og arbeid for å få i gang kontinuerlig ajourhold med bakgrunn i FKB- Ledning Geodataplanens årssyklus Fylkesgeodatautvalgets aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitalt-møte i fylket tidlig i nytt år. En kort beskrivelse av årssyklusen: Årsmøtet gjennomføres med partene, vanligvis i løpet av mars/april. Innmeldte prosjekt behandles. Geodatautvalgsmøte vår/ sommer: Begynner behandlingen av neste års geodataplan. Innspill til satsningsområder/ strategier i neste planperiode. o Henter innspill til geodataplanen fra partene, både for neste år og i et lengre perspektiv (4-årsperiode). o Høring av neste års geodataplan. Møte(r) med berørte parter om neste års prosjekter: o Mai/Juni: Avholde et oppstarts-/ planleggingsmøte basert på innspill for neste års prosjekter. o Oktober: Ved behov avholde et oppstartsmøte der det for hvert prosjekt påfølgende år gås igjennom avgrensninger, spesifikasjoner og økonomi. Geodatautvalgsmøte høst: Neste års Geodataplan behandles. o Geodataplan godkjennes av Fylkesgeodatautvalget. Side 11 av 42

12 STANDARDISERT GEODATAPLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i FGU, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Side 12 av 42

13 Fylkesgeodatautvalgets årshjul Godkjent Geodataplan 1. november Oppstart av nye prosjekter Årsmøter Norge Digitalt Invitasjon til neste års prosjekter. FGU møte Høst Nasjonalt FGU møte Vår Forslag til ny geodataplan Revidering av geodataplan Kalkulering av neste års prosjekter Arbeidsmøte(r) for neste års prosjekter 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene og enkelte andre parter deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansiering er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen Interkommunalt geodatasamarbeid i Buskerud Det er dannet flere ulike GIS-samarbeidsgrupper i Buskerud. Side 13 av 42

14 Hallingdal: Regionrådet for Hallingdal er et politisk samarbeidsorgan for de 6 kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. Ordførerne i Hallingdal utgjør Regionrådet. Gjennom regionrådet er det besluttet samarbeid på flere områder. Hallingkart er samarbeidet på GIS-siden. Det formelle samarbeidet startet i 2004, ved at faggruppe kart- og geodata ble etablert. Samarbeidet innebærer: Felles servere innen kart/gis, KomTek og Matrikkel. All software kjøres på terminalservere bortsett fra analyse og Web. Felles programvare innen kart/gis, WebInnsyn, Analyse, KomTek og Matrikkel (GIS/LINE og KomTek). Drift av hardware og software er lagt til vertskommunen som er Flå. Hallingdalskommunene bruker QMS for utveksling av data med Kartverket. Hovedinnsynsløsningen er nå Kommunekart.com. Hallingkart.no ( GISLINE WebInnsyn 3) brukes mindre og mindre. Faglig samarbeid innen kart/geodata organisert i en Faggruppe kart- og geodata som har ett medlem fra hver kommune. Fagområdene er kart, matrikkel, GIS, oppmåling, byggesak og plan. Gruppen har budsjett for drift, kurs og investeringer. Det rapporteres til styringsgruppe IKT som består av rådmennene. Leder for faggruppa er Jan Børre Øien (Nes). Numedal: De 3 kommunene i Numedal har et serversamarbeid på GIS-siden. I tillegg er Flesberg vertskommune for Rollag når det gjelder oppdatering av Felles Kartdatabaser. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. Side 14 av 42

15 Den nye nasjonale geoportalen, Geonorge, skal lanseres 1.juli 2017: Kartverket er gitt oppdraget med å lage en nasjonal geoportal i geodataloven. Dagens nasjonale geoportal er i virkeligheten en løsning som består av mange ulike deler, og gir verken tilstrekkelig funksjonalitet eller et godt samlet brukergrensesnitt. Derfor er det besluttet å lage en ny fullverdig løsning Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. Side 15 av 42

16 : Kartverket er i gang med utarbeidelse av et oppfølgingsopplegg rundt DOK rettet mot de nasjonale etatene som leverer temadatasett og hvordan kommunene skal informeres og følges opp mtp bekreftelse av kommunens DOK-liste som skal inn som vedlegg i FDV-avtalen. Mål og tiltak: Kommunene bekrefter sitt offentlige kartgrunnlag (DOK) og innlemmer dette i den enkelte kommunes FDV-avtale. Etablere, kvalitetsheve og ajourholde kommunale og regionale temadatasett og la disse inngå i den enkelte kommunes DOK. Tilrettelegge for bruk av DOK-datasett i oppgaver etter plan- og bygningsloven. Tilgjengeliggjøre etablerte, digitale DOK-datasett. Kartverket bistår i arbeidet og informerer om nye datasett 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. Til dette finnes det en priskalkulator for beregning av nettopris på FKB-data og ortofoto samt et veiledningsdokument for salg (Kapittel 15) Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Metadata på nasjonale datasett er tilgjengelige i 4 Geodatagrunnlaget Identifikator Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren føres inn i kolonne A. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer/prosjektnummer For eksempel LACHBU41. Det skal være gjennomgående i Geovekst-avtaler, firmaavtaler og Arken (Kartverkets arkivsystem). Se oversikt i linken under (bruk infoknappen) for å få opp oppdragsnummer/prosjektnummer i Buskerud: %E5+til+kommune Side 16 av 42

17 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden ( Spesielt del 3 er viktig. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. EUREF89 ble innført i Buskerud i Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. NN2000 ble innført i Buskerud i 2013/2014. Side 17 av 42

18 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Statens kartverk tilbyr posisjonstjenestene CPOS, DPOS og ETPOS. Enkelte andre private aktører tilbyr også slike tjenester. Mål Legge til rette for at flest mulig brukere i fylket kan benytte seg disse tjenestene Informere ND-partene om hvilke muligheter som finnes. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter : Det gjennomføres årlige kartleggingsprosjekt i regi av Geovekst. Det er god dekning av FKB-A-C og innmelding av behov. Langtidsplanleggingen kan forbedres. Det er stadig mer samordning mellom kommunene for å få god prosjektstørrelse og enhetlige data. Arbeidet fortsetter for å oppnå regionsvis sykluser for oppdatering av kartprodukt. Alle prosjekt er konstruert i FKB 4.0 eller nyere. For oversikt over planlagte og pågående prosjekter se Geodataplanens handlingsplan. Mål Ha flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle regionene i fylket. Planene skal være vurdert slik at de dekker størst mulig områder av gangen. Side 18 av 42

19 Områder med FKB-A eller B standard skal kartlegges minst hvert femte år, FKB-C minst hvert åttende år. Vedlikeholdet hos partene skal foregå kontinuerlig og alle endringer i datasettene skal meldes inn til originaldataverten minst en gang i året. Få til et bedre samarbeid med E-verk, kommunen og utbyggere for å holde ledningsbasene ajour. Arbeide for innføring av sentral lagring av FKB Oppdatere data til gjeldende FKB-versjon. Arrangere prosjektmøter på våren og høsten hvor neste års prosjekter blir gjennomgått. Kartverket sørger for at alle innspill fra partene blir bearbeidet og tilpasset i forkant av møtene. Etter møtet på høsten skal det ikke være behov for store endringer i planene utover det som blir tatt opp på møtet. Gjennomføre to forvaltningsrunder i året hvor endringer og vedlikehold av datasettene skal dokumenteres og følges opp mot den enkelte kommune. Gjennomføre prosjekter som skissert i handlingsplanen Møte med E-verkene og diskutere hvordan den nye produktspesifikasjonen for Ledning kan brukes i ajourholdet. Sette i gang et evt. pilotprosjekt, for å få dataflyten på plass. For oversikt over FKB-standard se: %E5+til+kommune Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. NIBIO har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. på AR5 per fylke eller kommune: Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år. Grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen, men også fra kommunedekkende Geovekst-prosjekter. Vi ønsker å sikre en god og hyppig forvaltning av markslagskartet bl.a. gjennom kompetanseheving. Periodisk ajourhold av AR5 skal alltid vurderes i alle prosjekter hvor det inngår etablering av ortofoto over et større område, særlig de som er kommunedekkende. Sørge for at alle kommunene får ajourført AR5 enten gjennom periodisk ajourhold eller kontinuerlig. Side 19 av 42

20 Sørge for at alle som har behov for kurs i forvaltning av AR5 får gjennomført det FKB- Samferdsel FKB-Veg omfatter de enkelte vegelementene som beskriver veglegemets geometri. I tillegg inngår tilhørende vegsituasjonsobjekter og flategeometri for traktorveger i datasettet. mens FKB-TraktovegSti inneholder traktorveger, gangveger og stier med senterlinjegeometri. FKB- Vegnett inneholder informasjon om alle europa-, riks-, fylkes-, kommunale og skogsbilveger, samt alle private veger unntatt korte, private blindveger. Vegnettet er strukturert som et nettverk av veglenker som representerer senterlinje veg FKB-Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDVavtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av FKB-Vegnett og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Alle kommuner i Buskerud har vært gjennom kurs i ajourføring av FKB-Vegnett i regi av Kartverket og programvareleverandører. Forvaltningsrunder for FKB-Vegnett inngikk fra om med i forvaltningsrundene for andre FKB-datasett, og følger datoene satt for disse. Veileder for kommunal ajourføring av FKB-Vegnett utvidet til å også omfatte FKB- TraktorvegSti og FKB-Veg Generell informasjon: Mål At NVDB reelt sett fungerer til dets viktigste formål, transportanalyser og ruteberegning. Dette avhenger av et fungerende kontinuerlig og periodisk ajourhold At alle kommuner skal gjøres i stand til å utføre et minimum av kommunalt ajourhold, altså å ha et fungerende kontinuerlig ajourhold. Fokus på sammenheng mellom FKB -Veg, -TraktorvegSti og Vegnett i forvaltning og i kartleggingsprosjekter Sørge for at alle kommunene får ajourført FKB-Vegnett, både ved kontinuerlig (kommunalt ajourhold) og periodisk ajourhold. Tilby kommunene flere hjelpemidler i nødvendig kommunalt ajourhold. Arrangere årlige fagdager eller kurs på Vegnett Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye Side 20 av 42

21 ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre områder (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det planlegges og gjennomføres jevnlig ortofotoprosjekter i Buskerud, og det planlegges flere i den neste fireårs-perioden. Planlagte prosjekter finnes i handlingsplanen. Behovet for ortofoto 10 ser ut til å avta noe. En kombinasjon av bedre omløpsbilder, større bruk av rektifiserte bilder, samt andre fotoprodukter på markedet er grunn til dette. For oversikt over ortofotoprosjekter som er gjennomført eller skal gjennomføres i Buskerud, se og Det er opprettet et prosjekt for fylket på historiske ortofoto, se punkt Mål Alle planlagte ortofotoprosjekter blir forsøkt samordnet med prosjekter for skogkartlegging for å sikre dekning i spredt bebygde områder. Periodisk ajourføring av AR5 inkluderes som en del av ortofotoprosjektene der det er hensiktsmessig. Påse at kommunene samkjører ortofotoprosjektene sine for at størst mulig areal dekkes med samme kvalitet og fototidspunkt. Vurdere behovet for nye ortofoto med hensyn til tidspunkt for omløpsfotograferingen, som foregår i regi av Kartverket sentralt, for å unngå at bildene blir tatt samme år Detaljerte høydedata (laserdata) Laserskanning er blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Dataene benyttes også i større og større grad til tematiske analyser. Det melder seg behov for å se dataenes potensiale og bruksområder. Fagdager vil bli aktuelle. Prosjektet nasjonal detaljert høydemodell er opprettet og planlegges gjennomført i løpet av en fireårsperiode. Informasjon om prosjektet oppdateres jevnlig her: Ny forvaltningsløsning for laserdata ble lansert i 2016 og muliggjør enklere tilgang til laserdata med genererte produkter; I forbindelse med prosjektet nasjonal detaljert høydemodell vil hele Buskerud innen 2020 være dekket av detaljerte høydedata i 2 pkt. per kvm eller bedre. Se i handlingsplanen for detaljert informasjon for den neste fireårsperioden. I kartet på neste side vises oversikt over hva som finnes av laserdata i fylket nå og hva som er på gang. Det er stort potensial i utvidet bruk av laserdata. Side 21 av 42

22 Mål Delta aktivt i prosjektet nasjonal detaljert høydemodell. Øke samarbeidet mellom aktørene som har behov for data, slik at prosjektene kan dekke større områder mer kostnadseffektivt. Ikke generere høydekurver med større ekvidistanse enn én meter fra laserskanning. Side 22 av 42

23 Vedlikeholde dataene ved at områder med store endringer i terrenget enten blir laserskannet på nytt eller ajourført på bakgrunn av innmålte data. Planlegge sammen med skogbruket, NVE og SVV, i tillegg til kommunene. Arrangere fagdager som belyser muligheter for bruk av laserdata. Gi innspill til NDH-prosjektet på dekningsområder og eventuell 5. pkt laser Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs i forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. I 2017 blir det et opphold i Buskerud, før vestlige deler av fylket igjen er satt opp i Informasjonen ligger i metadatakatalogen, og ferdige prosjekter kan ses på og eksporteres fra Mål Periodisk ajourføre AR5 Ajourføre C-områdene i kommuner det ikke er utført de siste 8 årene. Nykonstruksjon av vann i C-områder der dette ikke er gjort Utvide kartlegging av C-standard i D-områdene der det er hensiktsmessig. Arbeide videre for en blokkinndeling som er bedre sammenpasset med administrative grenser. Ta hensyn til omløpsfotograferingen i planlegging av prosjekter Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Side 23 av 42

24 På enkelte områder i matrikkelen er det gjennomført rettinger og kvalitetshevinger Matrikkelenheter - Fullføring av ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven. Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig til kommunene og til fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25). Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og til fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26 I Buskerud gjensto det totalt 136 midlertidige forretninger pr På samme tidspunkt var det registrert 1774 ikke fullførte oppmålingsforretninger. 644 av disse har gått ut på frist. Side 24 av 42

25 Mål - Fullføre midlertidige forretninger etter matrikkelloven - Fullføre matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning innen fastsatt frist (jf. matrikkelforskriften 25) - Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig (jf. matrikkelforskriften 25) til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Arbeidet med omadressering fra matrikkeladresser til veiadresser er i gang eller er avsluttet i de fleste av Buskerud kommunene. Den siste kommunen planlegger å starte arbeidet i For å finne status vises det til Pr Side 25 av 42

26 Mål I Statens kartverks strategidokument "Strategi " er det sagt at et av de prioriterte målene frem mot 2015 er å ha et ensartet adressesystem for hele landet. Kartverket vil fortsatt følge opp arbeidet med adressering i kommunene. I Buskerud var andel vegadresser 80,8 % pr Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Arrangere kompetansehevende samlinger etter behov Bygning Vanskelig å overholde 5-dagers frist. De fleste blir ført innen en måned. For å finne status vises det til «Etterslepstall for føring av bygg», Mål KMD legger vekt på at matrikkelføring gjøres forsvarlig, effektivt og med kvalitet. Det vil settes spesiell fokus på kvalitet og fullstendighet i bygningsdelen. Overholde føringsfrister, fylle ut alle obligatoriske felt og rette feil opplysninger i matrikkelen Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Matrikkelen inneholder 6 kretstyper i tillegg til 2 valgfrie kommunale kretser. Kommunen forvalter skole- og valgkrets. Kirkerådet forvalter kirkesogn, SSB grunnkrets og tettsted og Posten postkretsene. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. Side 26 av 42

27 4.3.5 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra øk i Buskerud. I tillegg inneholder SSR nesten alle navn fra Norge 1:50.000, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser.. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). SSR 2.0 har vært under utvikling i lang tid, og ble lansert Med det får vi en etterlengtet oppgradering av programvaren for behandling av stedsnavnsdatabasen. Dette vil forhåpentligvis ikke bare gjøre navnesaksbehandling enklere for Kartverket, men også i større og bedre grad gjøre stedsnavn og informasjon om stedsnavn tilgjengelig for andre tjenester og parter. Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder å sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig å bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn. Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. Side 27 av 42

28 4.3.6 Kommunereformen Den 1. oktober 2016 la Fylkesmannen i Buskerud fram sin tilråding til framtidig kommunestruktur i fylket, se Kommunesammenslåinger og eventuell flytting av kommunegrenser vil medføre betydelig arbeid i tilknytning til matrikkelen og andre registre som baserer seg på identifikasjoner fra matrikkelen. På Kartverkets hjemmesider finnes en egen side for kommunereformen, og her finnes sjekklister, veiledere og annen nyttig informasjon om de prosessene man må gjennom ifm en kommunesammenslåing. Se Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Buskerud fylke. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Ajourføring av N50 Kartdata Samferdsel, bebyggelse og stedsnavn ajourføres to ganger i året. Øvrige tema ajourføres årlig eller sjeldnere avhengig av tilgang på kildedata. Det jobbes også jevnlig med å bedre kvaliteten på eksisterende data, etablere nye tema og egenskaper, samt fullføre tema som er mangelfulle Informasjon om de nasjonale kartseriene er å finne i Geonorgeportalen Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: For dybder i ferskvann har NVE tilgjengeliggjort noe data og kartløsninger på: De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. For å bestille ferdig oppdaterte trykte sjøkart finnes det en tjeneste som heter Print on Demand. Andre nyttige linker innen sjøkart: ac50-6fcf973a0f70 Side 28 av 42

29 4.3.9 Fylkesspesifikke tiltak Historiske ortofoto: Det ble i 2015 startet opp arbeid med å gjennomføre et prosjekt på Digitalisering av historiske flybilder. Utgangspunktet for prosjektet er at det finnes mange flybilder som er lagret som negativer eller i papirformat i Kartverkets flybildearkiv på Hønefoss. Nå ønsker man å skanne og digitalisere disse for å bevare dem best mulig for ettertiden. Det arbeides med å få prosjektavtale på plass Mål Digitalisere førstegangs ØK og eventuelt andre innmeldte flyoppgaver, og tilgjengeliggjøre dette i Skanne flyoppgavene i prosjektet i løpet av Produsere ortofotoprodukt i Prosjektet inndeles i følgende hovedfaser: Forberedelse Valg av flyoppgaver, kostnadsoverslag/-deling, partsavtaler. Skanning/digitalisering av valgte flyoppgaver. Ortofotoproduksjon 1. Forberedelse Valg av flyoppgaver. Vi ser for oss at hoveddelen av prosjektet blir ortofotoproduksjon på grunnlag av bilder fra første gangs ØK produksjon. I tillegg blir det mulighet for å ha med mindre enkeltoppgaver som opsjon for de parter som ønsker dette. Utvalgte flyoppgaver bør være større flyoppgaver som dekker områder med endring/utvikling og med eventuell spesiell historisk betydning. 2. Skanning/digitalisering Den eneste tilgjengelige skanner for flybilder i Nord-Europa med god nok kvalitet har vi på Hønefoss. Ett av kravene til skanning på Hønefoss er at kun hele flyoppgaver skannes. 3. Ortofotoproduksjon Dette kjøres ut på anbud til firmaene når punkt 1. og 2. er på plass. Side 29 av 42

30 Bruk av satellittbilder Det er ønskelig å se mer på bruk av satellittbilder, muligheter og begrensninger. Skogbruket har et pågående prosjekt med bruk av sentinelldata. Mål Ta i bruk satellittbilder i forvaltningen dersom det kan vise seg å være nyttig. Se på tilgjengelighet og mulig bruk av satelittbilder. Arrangere en fagdag på temaet 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Målsettingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1) Kommuneplanens arealdel 2) Planområder reguleringsplaner 3) Reguleringsplaner fullt planinnhold Det skal arbeides mot å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. I det videre arbeidet prioriteres etablering/komplettering av datasettet med gjeldende planområder, hvis ikke etablering av reguleringsplandata med fullt planinnhold er gjennomførbart i første runde. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer Side 30 av 42

31 4.4.1 Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Alle kommuner i Buskerud har i dag planregister etter 12 i kart- og planforskriften. Kommunale planregistre med planinnhold er etablert i henhold til gjeldende nasjonale standard i Buskerud innen årsskiftet 2016 / Mål Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o Kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden hvor dokumenter lagres ett sted, alternativt proprietært grensesnintt, for flest mulige kommuner innen planperioden. o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georefereres ene knyttet til kommunale planregistre fokuserer på å få planregistrene etablert og sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av dem. En veileder for kommunalt planregister finnes for kommunene. Etablering Der kommunene har en planregisterløsning med digitalt planinnhold hvor data ikke er innhentet til Norge digitalt, er det viktig å få på plass en FDV-avtale med kommunen. For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, har det blitt igangsatt og gjennomført samfinansieringsprosjekter for vektorisering og/eller kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som har meldt behov og interesse for det. Det kan for noen kommuner gjenstå arbeid med å få lagt inn i registeret alle gjeldende dokumenter og hendelser knyttet til planene. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning Side 31 av 42

32 Partene gjør selv nødvendige grep for å nå målet. Der plandatalagene inneholder feil og avvik må kommunene ta ansvar for at dataene blir rettet opp i henhold til gjeldende versjon av SOSI-Plan. Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved plansoppstart og ved første gangs behandling. Inngåelse av samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket med tilbud til kommunene om en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. Etablering av høringsbase som et samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Kartverket. Høringsbasen er et verktøy for Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn. Dette arbeidet startet i 2013 og gjelder nå for Nedre Eiker, Røyken, Sigdal og Hemsedal kommune i Buskerud. Ordningen blir utvidet etter nærmere avtale mellom Fylkesmannen, kommunene og Kartverket. En utvidet ordning vil være avhengig av om Kartverket har tilstrekkelig kapasitet. Tilby kurs, eventuelt gjennomfører workshop, om forvaltning av kommunalt planregister. Kurset eller workshop skal ta utgangspunkt i Veileder om forvaltning av kommunalt planregister Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 19 av 21 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen. o 1 kommune har ikke fullstendig kommuneplan (bare kommunedelplaner) o For 2 kommuner er kommune(del)planer kun representert med planområder (leveransenivå K1). Denne formen for tilgjengeliggjøring kan være spesielt aktuelt for kommuner som praktiserer kommunedelplaner, og ikke en samlende kommuneplan. o For 18 kommuner er fullstendig kommune(del)planer tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. Kartoversikten viser for hvilke kommuner det er etablert kommuneplaner og / eller kommunedelplaner i den nasjonale planbasen. Side 32 av 42

33 *Nore og Uvdal har bare kommunedelplaner Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på gjeldende kommuneplaner. Videre viser den Vedtaksår for kommuneplanen (året planen ble vedtatt). Når kommunene skal rullere arealdelen av kommuneplanen er for mange av kommunene ikke kjent og hvor lang tid planprosessen ved rullering vil kunne ta er vanskelig å forutsi. Leveransenivå Kommnr Kommunenavn Planregistertype kommuneplaner Vedtaksår Planlagt leveransenivå og år 602 Drammen Planregister K K3 innen planperioden 604 Kongsberg Planregister K K3 innen planperioden 605 Ringerike Planregister K K3 innen planperioden 612 Hole Planregister K K3 innen planperioden 615 Flå Planregister K K3 innen planperioden 616 Nes Planregister K K3 innen planperioden 617 Gol Planregister K K3 innen planperioden 618 Hemsedal Planregister K K3 innen planperioden Side 33 av 42

34 619 Ål Planregister K K3 innen planperioden 620 Hol Planregister K K3 innen planperioden 621 Sigdal Planregister K K3 innen planperioden 622 Krødsherad Planregister K K3 innen planperioden 623 Modum Planregister K K3 innen planperioden 624 Øvre Eiker Planregister K K3 innen planperioden 625 Nedre Eiker Planregister K K3 innen planperioden 626 Lier Planregister K K3 innen planperioden 627 Røyken Planregister K K3 innen planperioden 628 Hurum Planregister K K3 innen planperioden 631 Flesberg Planregister K K3 innen planperioden 632 Rollag Planregister K K3 innen planperioden 633 Nore og Uvdal Planregister K K3 innen planperioden Mål Innen planperioden skal alle kommune(del)planer i Buskerud fylke være tilgjengelig på vektorisert form i nasjonal planportal. Innen planperioden skal kommuneplaner og delplaner på leveransenivå 3 være innlemmet i FDV-avtalene Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå med årstall o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner og fra kommuner som har rullert kommuneplanen. Samarbeid med FKK og FM og Kartverket om teknisk kontroll ved høring Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt har prioriteten vært å få datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold inn i kommunenes digitale planregister innen Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Alle kommuner i Buskerud er tilgjengelig med reguleringsplandata i den nasjonale planportalen. o For 3 av 21 kommuner ble det i 2016 startet opp et prosjekt for fullvektorisering og kvalitetsheving av arealplaner slik at fullstendige, sømløse planbaser med Side 34 av 42

35 hoveddokumenter vil inngå i kommunenes digitale planregistre. Prosjektet vil være gjennomført innen årsskiftet 2016 / o For 18 av 21 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende hoveddokumenter (R2). (Datalaget over reguleringsplandata i den enkelte kommune kan inneholde planområder med skannede planinnhold for planer med liten aktualitet). o For 2 av 21 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med alle tilhørende dokumenter tilgjengelig (R3). Kartoversikten viser for hvilke kommuner det er etablert reguleringsplaner i den nasjonale planbasen. Se for øvrig merknadene over. Mål Innen 2016 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Buskerud med hoveddokumenter tilgjengelig (leveransenivå 2). Innen planperioden skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Buskerud fylke med alle dokumenter tilgjengelig (leveransenivå 3). Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende reguleringsplaner i kommunen. Videre viser den År for leveranse på leveransenivåene R1 (planområde), R2 (reguleringsplandata med hoveddokumenter) og R3 (komplett planregisterinnhold, reguleringsplaner). Side 35 av 42