GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent"

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I HEDMARK OG OPPLAND FYLKER FYLKESGEODATAUTVALGET I HEDMARK OG OPPLAND ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I OPPLAND OG HEDMARK ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I OPPLAND OG HEDMARK ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS SPESIELLE UTVALG HEDMARK OG OPPLAND Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland Prosjektgruppe for Plan&Tema 2015 HeOp E-verksgruppe for Hedmark og Oppland Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning NORGE DIGITALT FYLKESÅRSMØTE FOR HEDMARK OG OPPLAND GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I HEDMARK OG OPPLAND GIS-SAMARBEID PÅ FYLKESNIVÅ INNLANDSGIS TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) Samferdsel FKB-Vegnett Side 2 av 57

3 FKB-Veg FKB-TraktorvegSti Landbruksveger (Alvdal prosjektet) Tiltaksbase_veg Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON SKRÅBILDER DIGITALISERING AV HISTORISKE FLYBILDER PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Andre lokalt etablerte temadatasett FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (SØKBAR) PDF-DOKUMENT Side 3 av 57

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være at det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning og regionale etater har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget for Hedmark og Oppland vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Bidra til at de interkommunale GIS-samarbeidene blir enda bedre verktøy for kommunene og Norge digitalt partene i fylkene. Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygninger i FKB og Matrikkelen. Forbedre tilgjengelighet av temadata med spesiell fokus på ROS-analyser og beredskap. Effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Være pådriver i å få nasjonale forvaltningsbaser med geosynkronisering til partene. Ajourhold av vegnettet og traktorveg /sti skal ha spesiell fokus. Gjennomføre kartprosjekter som regionvise prosjekter der tettsteder og spesielle områder tas hvert 4-5 år og øvrige FKB-B områder hvert 8-10 år. Øvrig areal samordnes med omløpsfotograferingen. Innføre NN2000 i løpet av Norge digitalt-samarbeidet i Hedmark og Oppland 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Side 4 av 57

5 Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Side 5 av 57

6 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Hedmark og Oppland. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Side 6 av 57

7 Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Hedmark og Oppland fylker Organiseringen av Norge digitalt i fylkene er i henhold til retningslinjer fra nasjonalt nivå. Modellen er utvidet med noen grupper med ulike ansvarsområder - se nedenfor. Organisering for Hedmark og Oppland baserer seg på de 11 regionene for interkommunalt GIS-samarbeid som plattform Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: 2 fra kommunene i Oppland og 2 fra kommunene i Hedmark 1 fra Statens vegvesen 2 fra E-verkene i Hedmark og Oppland 1 fra Telenor 1 fra Fylkesmannen i Oppland og 1 fra Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavd 1 fra Oppland fylkeskommune og 1 fra Hedmark fylkeskommune 1 fra Jernbaneverket 1 fra Statens kartverk 2 fra øvrige Norge digitalt parter i fylkene. Leder av arbeidsutvalg for basis geodata og leder av arbeidsutvalg for tematiske geodata. Side 7 av 57

8 Representantene fra øvrige ND-parter utpekes av FGU. Kommunenes representanter oppnevnes av KS. Øvrige representanter til FGU pekes ut av deltagende parter. Funksjonstida for utvalget er nå 4 år. Funksjonstida for sittende utvalg er utvidet med 2 år, til og med For perioden har utvalget følgende medlemmer: FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Oppland og Hedmark Utvalget behandler saker tilknyttet etablering, forvaltning, drift og vedlikehold av basis geodata (FKB og Matrikkel). Utvalget gir innspill til geodataplanen innenfor basis geodata, og gjør egne beslutninger i rene Geovekst-saker. Utvalget er i tillegg en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter fra alle 11 regioner velges av aktuelt personell i regionen E-verks representanter - velges blant E-verkene i fylkene (E-verks gruppa) Representanter fra øvrige Geovekst-parter utpekes av den enkelte part Eventuelt deltakere fra andre relevante aktører Side 8 av 57

9 Utvalgets sammensetning: Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Oppland og Hedmark I Oppland og Hedmark er det et felles arbeidsutvalg for plan- og temadata. Sammensetning arbeidsutvalg for plan- og temadata Kommunerepresentanter fra hver region (velges av kommunene i regionen) Representanter fra aktuelle Geovekst-parter Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Evt andre Norge Digitalt parter i fylkene. Side 9 av 57

10 Utvalgets sammensetning: Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Det er klar målsetting fra geodatautvalget i Hedmark og Oppland at disse regionmøtene har et program som engasjerer ulike fagområdene i kommunen spesielt plan, byggesak, landbruk - i tillegg til geodata. Møtene søkes lagt opp slik at en får dialog mellom kommunenes ulike fagfolk, og aktuelle parter på fylkesnivå. For 2015 planlegges møtene gjennomført i perioden februar-april (Se møteplan i handlingsplanen), og følgende tema er aktuelle: Orientering fra GIS-samarbeidet i regionen (Handlingsplan/møteplan/status) FDV årsmøte (status og økonomi, orientering om ny økonomimodell) Matrikkelforbedringstiltak / byggvask Plan planomriss Side 10 av 57

11 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Tur- og friluftsruter Innlegg fra regional ND-part (NVE, Landbruk, Vegvesen, ) Kartlegging status, og behov for nye prosjekter Tilsyn orientering/erfaringer fra aktuelle kommuner Forberedelser overgang NN2000 Opplegg for forbedring av veg/traktorveg-sti FKB-Ledning ny standard og partenes ansvar Regionens AU Basis og AU Tema representant er med på å utforme programmet for den enkelte region, og en av dem bør fungere som møteleder. Det er bra for samarbeidet at regionale og nasjonale parter stiller på flest mulig regionmøter. Som et supplement til regionmøtene avholder Kartkontoret etatsmøter med større parter i fylket. Dette for å oppsummere fra regionmøtene, og å diskutere den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplanarbeidet. Følgende møter er hittil avholdt tilnærmet årlig: Statens vegvesen/jernbaneverket (Samferdsel) Fylkesmannen; Landbruk og beredskap Fylkeskommunen; Kulturminner/laser og plan/tema Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitaltmøte i fylket tidlig i nytt år. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i fylkesgeodatautvalget. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og Side 11 av 57

12 gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for fylkesgeodatautvalget. Kartverket forsøker nå å bruke geodataplanen mer aktivt inn mot egen budsjettprosess. Dette kan medføre noen justeringer av tidsfristene, slik at planen skal bli ferdig noe før på året Spesielle utvalg Hedmark og Oppland Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland. Lederforum for geografisk informasjon er et forum som har som mål å diskutere strategiske tiltak og gi GIS-satsingen i Hedmark og Oppland bedre lederforankring. Oppgavene i lederforum skal ikke komme i konflikt med Geodatautvalget, men være et supplement. Lederforum har følgende mandat: a) Være premissgiver for strategiske tiltak i fylkenes geodataplan. b) Bidra til ledelsesforankring av GIS c) Initiere prosjekter og kompetansetiltak d) Gi aktiviteter større tyngde mot sentral og lokal forvaltning e) Styringsgruppe for InnlandsGIS f) Styringsgruppe for plandatasatsningen i Hedmark og Oppland (se senere) Lederforum har følgende sammensetning: Assisterende fylkesmann i Hedmark Assisterende fylkesmann i Oppland Assisterende fylkesdirektør Hedmark fylkeskommune Assisterende fylkesrådmann Oppland fylkeskommune Side 12 av 57

13 Leder fra Statens vegvesen Region Øst Leder Statens kartverk Hamar 1 rådmann fra Hedmark 1 rådmann fra Oppland Lederforum for GIS bør ha 1-2 møter pr år. Kommunerepresentantene utpekes av KS og har funksjonstid i 4 år Prosjektgruppe for Plan&Tema 2015 HeOp. Plan&Tema 2015 HeOp er en videreføring av plansatsingsprosjektet Prosjektgruppa består av de samme medlemmene som under plansatsingsprosjektet. Gruppa er opprettet av Lederforum og den har ansvar for å utvikle og følge opp plan- og temaarbeidet i våre fylker etter intensjonene. Gruppa består av plan- og GIS- personell fra regionale etater (Fylkesmennene, fylkeskommunene, vegvesenet og kartkontoret), samt 2 kommunerepresentanter. Det forutsettes at prosjektgruppa har god dialog og et tett samarbeid med AU Tema E-verksgruppe for Hedmark og Oppland. I Hedmark og Oppland er det 12 E-verk i varierende størrelse. Avgrensing av E- verkene sine områder følger stort sett kommunegrenser, med noen mindre unntak. I Geovekst-sammenheng er det for Hedmark og Oppland definert at FDVansvaret er kommunevis fordelt. Det er etablert en egen geodatagruppe for E-verk der ulike problemstillinger knytta til forvaltning og bruk av geodata behandles. Alle E-verk i våre fylker har anledning til å delta. Målsettinger for E-verksgruppa: Bidra til at E-verkene får bedre nytte av Geovekst- og Norge digitalt samarbeidet Gjøre E-verkene i stand til å levere endringsdata i henhold til FDV avtalene. Øke geodatakompetansen og være samtalearena for E-verkenes geodatapersonell Følgende tiltak er iverksatt eller under arbeid: Opplegg for bruk av laserdata til å lage profiler for effektiv linjestikking og linjerehabilitering. Det er nå tilgjengelig løype for dette ved å kontakte kartkontoret. Forbedret dataflyt til E-verkenes nettinformasjonssystemer (NIS) Innføre nytt forvaltningsopplegg for FKB-Ledning. Geeometriforbedringsprosjekt av ledningsnettverksdata i E-verkenes NIS Side 13 av 57

14 Miljøverndepartementet fremmet i 2013 et høringsnotat som forslår at det skal stilles krav til innmåling og forvaltning av ledninger i grunnen. Dette blir et viktig tema for E-verks gruppa følge med på hvilke krav som blir stilt, og hvordan man på en best mulig måte kan oppfylle disse kravene Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning GIS-programvaren kommunene bruker er viktig premissgiver både for kvalitet på oppdaterting og nytteverdi i kommunen, derfor er det etablert: GISLINE brukergruppe Brukerforum for Norconsult kommuner Disse gruppene er arena for erfaringsutveksling mellom kommuner, og for iverksetting av felles tiltak som opplæring og utvikling av felles funksjonalitet. Dette er også en viktig arena for felles implementering av standarder (WMS, WFS) for praktisk dataflyt mellom lokale, regionale og nasjonale datatilbud Norge digitalt fylkesårsmøte for Hedmark og Oppland For å gi alle Norge digitalt parter i Hedmark/Oppland en felles arena blir det gjennomført et Norge digital fylkesårsmøte. Dette gjennomføres i forbindelse med et lokalt Geoforumarrangement. Årsmøtet er ment å være en arena for regionale brukerparter i Norge digitalt slik at de blir mer kjent med helheten. Presentasjon av Geodataplanen er tema, og møtet benyttes også til å gi en del sentral informasjon, og å vise gode eksempler på nytten av Norge digitalt samarbeidet. 2.6 Geodatasamarbeid Status/beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor kommunene og de regionale partene på geodatasektoren. Kartverket leder normalt etableringsprosjekter og sørger for gjennomføring av Forvaltning-, drift- og vedlikehold (FDVavtalene). Samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale løsninger er viktig suksessfaktor for effektive løsninger. I Hedmark og Oppland er det etablert felles interkommunale GIS-løsninger organisert i 11 regioner med 3-6 kommuner pr region. I tillegg er det etablert et GIS samarbeid i på fylkesnivå mellom fylkesmenn, fylkeskommuner, Statens vegvesen og Statens kartverk kalt InnlandsGIS. Side 14 av 57

15 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Hedmark og Oppland Det har vært en bevisst satsning i våre fylker å bistå ved etablering av interkommunale GISløsninger. Kartet viser at det nå er operative samarbeid i alle 11 regioner, der kommunene jobber med databaser og programvare på felles servere. Samarbeidet går ikke bare på tekniske installasjoner og kartforvaltning, men også på innføring av GIS som verktøy i de ulike fagområder. Samarbeidene har naturlig nok litt ulik organisering, med avtalefesta samarbeid etter vertskommune modellen, og med en koordineringsgruppe ( styre ), et fagråd og faggrupper innenfor de enkelte sektorer som benytter GIS i kommunene. De fleste samarbeid har ansatt/dedikert fellesressurser (0,5-2 årsverk) for samordning og utføring av felles teknisk kompliserte oppgaver. Det bør være en målsetting at en innen samarbeidene i enda større grad legger til rette for felles utføring av oppgaver der volumet pr kommune er lite og oppgaven noe krevende. På et erfaringsseminar for alle samarbeid på Alvdal høsten 2012 ble det konkludert med at årlige handlingsplaner, møteplaner og et minimum av fellesressurser i samarbeidene er viktige suksessfaktorer framover. I tillegg anses det som viktig at kommunenes geodatapersonell deltar i kommunenes beredskaps-/kriseteam. Dette for i størst mulig grad å få benyttet de muligheter som finnes innenfor GIS og geodata i forbindelse med krisehåndteringen. Dette er forhold som også fylkesmennene sine beredskapsavdelinger er opptatt av. Side 15 av 57

16 2.6.3 GIS-samarbeid på fylkesnivå InnlandsGIS InnlandsGIS er et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i både Hedmark og Oppland, Statens vegvesen og Statens kartverk, og styres innenfor rammene av Lederforum for GIS i Hedmark og Oppland. Internt i etatene (passordtilgang) er dette en løsning som gir tilgang til alt av geodatamateriell for fylkene inklusiv Matrikkeldata med hjemmelshaverinformasjon. Løsningen har tilgang til kopi av vedtatte planer, samt planer på høring og har også direkte koblinger til kommunene sine WebKart og Planregistre. Løsningen har nå gode geografiske analysefunksjoner for ulike tema som saksbehandlere enkelt kan bruke. InnlandsGIS har en åpen tilgang for alle på open.innlandsgis.no. Denne inngang gir ikke tilgang til hjemmelshaver og noen mer beskytta temadata. Det diskuteres om InnlandGIS også skal være et verktøy for kommunale saksbehandlere, men strategien så langt er at det anbefales at kommunene benytter egne kartportaler som hovedverktøy i sin saksbehandling. Kartverket og InnlandsGIS vil jobbe for å effektivisere dataflyt for temadata til de kommunale GIS-verktøyene Side 16 av 57

17 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. Fra og med 27. oktober 2013 ble en del av Kartverkets datasett gjort tilgjengelig for gratis nedlasting og bruk. Dette var første steg på veien mot å oppfylle Regjeringens ønske om at offentlige kart- og eiendomsdata i størst mulig grad skal være gratis tilgjengelig på linje med annen offentlig informasjon. Blant datasettene som har blitt gratis tilgjengelig finner vi blant annet N50, N250, administrative grenser og digitale terrengmodeller. Mer informasjon om gratis kartdata fra Kartverket på: Det offentlige kartgrunnlaget Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har tidligere vært innskrenket til bare å gjelde grunnkart,. Gjennom innføring av ny plan og bygningslov med den tilhørende kart- og planforskrifen, ble det igangsatt en prosess for å stadfeste hva det offentlige kartgrunnlaget skal være. Mange andre typer kartdata (geodata), er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Side 17 av 57

18 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Veilederen utdyper hvordan kart- og planforskriftens paragrafer skal forstås. Del 1 er merknader til paragrafene, del 2 er om det offentlige kartgrunnlaget og del 3 viser tegneregler for hvordan arealformål og hensynssoner skal brukes til konstruksjon av arealplaner. Kommunene skal samarbeide med staten om DOK. 5 i kart- og planforskriften har lenge hatt krav om ett kartgrunnlag. Den nye veilederen til kartforskriften konkretiserer kartgrunnlaget: hvilke tema som inngår i DOK tekniske krav knyttet til dataene etaters ansvar kommunenes ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging KMD har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK-data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til det offentlige kartgrunnlaget. 1. januar 2015 vil det offisielle innholdet i det offentlige kartgrunnlaget publiseres. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med Geovekst/oppfølging av Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med oppfølging av FDV-avtaler (Forvaltning, Drift og Vedlikehold-avtaler). Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom Norge digitalt, nasjonalt og regionalt. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Side 18 av 57

19 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. NTM skal kun brukes i prosjekteringsarbeid, forvaltning av data gjøres i UTM. Transformasjon mellom NTM og UTM kan gjøres av kommunene Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status I alt 10 kommuner i Hedmark og Oppland har tatt i bruk nytt høydegrunnlag. Mål Ferdigstille overgangen i resterende kommuner i begge fylker i løpet av Side 19 av 57

20 Tiltak Gjennomføre innføring av NN2000 som Geovekstprosjekter i løpet av Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status Det er nå full dekning med CPOS i Hedmark og Oppland. Manglende mobildekning gjør at det noen steder fremdeles er vanskelig å benytte CPOS til direkte måling. Kartet viser CPOS-stasjoner i Hedmark og Oppland. Det arbeides kontinuerlig med fortetting og forbedring av CPOSnettet. Abonnement på CPOS er organisert gjennom Norge digitalt avtalen/fdv-avtalen. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. Mange brukere langs grensa mot Sverige har behov for kartdata på den andre siden av riksgrensa. Både organisatorisk og teknisk viser dette seg utfordrende å få til. En løsning for webtjenester over landegrensene i Norden er utredet, men ikke operativ. Det jobbes videre med dette fra norsk side. InnlandsGIS vil teste ut bruk av svenske data i For nødetatene er vektordata tilgjengelig. Side 20 av 57

21 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Status I løpet av 2014 vil det gjennom pågående prosjekter være etablert FKB-A/B i henhold til sosi 4 for alle definerte FKB-A/B-områder. Det er da etablert fylkesdekkende datasett(fkb-a/b/c/d) for Hedmark og Oppland. For detaljert oversikt se metadatakatalogen I Hedmark og Oppland er det gjennom en planprosess definert hvilken standard kartdata skal foreligge på. Kartet under viser vedtatt standardinndeling: (fullføres 2014) Side 21 av 57

22 Mål Fotogrammetrisk ajourføre FKB-A og utvalgte byer/tettsteder hvert år, og øvrige definerte FKB-B-områder hvert år. Ved ferdigstilling av lengre vegstrekninger skal FKB-B ajourføres innen 1-2 år. Fotogrammetrisk ajourføre FKB-C situasjon og AR5 fra omløpsfoto i forbindelse med Geovekstprosjekter. Utforme egne C-prosjekt der det ikke er naturlig å innlemme dette i eksisterende/planlagte prosjekt når nye omløpsfoto foreligger. Sørge for at konstruksjonen samordnes med N50 s behov for konstruksjon. Ajourføre utvalgte tema i FKB-D-områder (i henhold til ny produktspek som ivaretar behov til N50/FKB) fra omløpsbilder i forbindelse med Geovekstprosjekter. Aktuelle objekttyper: Bygningsomriss, senterlinje veg, vegkant, gjerder, kraftlinjer, vannkontur. AR5 vurderes. Gjennom ulike kartprosjekter sørge for harmonisering av innholdet i FKB med innholdet i N50 for å motvirke den zoomfeil man i dag ofte får. Gjennomføre grundig kontroll av ett Geovekstprosjekt hvert år. Prosjekter skal utformes slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for fylkene. I størst mulig grad å gjennomføre regionvise prosjekter. Spesielle målsettinger for datasettene: Vegsituasjon Ajourføre vegsituasjon fotogrammetrisk ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Det skal være samsvar mellom Vegsituasjon og Vegnett. Se for øvrig eget kapittel om Samferdsel. Bygninger Etablere fylkesdekkende baser med bygningsomriss, også i FKB-D-områder. Sørge for konsistens mellom bygninger i Matrikkel og FKB. Vann og vassdrag Etablere fylkesdekkende FKB-vann i 3D. Ajourføre/forbedre vann og vassdrag ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Ledningsdata (El, Tele) I samarbeid med Everkene og andre ledningseiere i Oppland og Hedmark sørge for konsistens mellom FKB-Ledning og originalbasen til den enkelte ledningseier. Flyfotografering til FKB-B-kartlegging: Bør primært foretas på vår/sommer/tidlig høst for best mulig resultat. Test med høstfotografering viser at det ikke anbefales (om det ikke foreligger spesielle behov for rask leveranse av data.) Det bør vurderes om arealdekke fra N50 og AR5 bør samordnes, slik at en får en sømløs målestokkuavhengig presentasjon. Tiltak Gjennomføre kartprosjekter i henhold til handlingsplanen og etter prinsipper fastsatte av AU Basis og FGU. Handlingsplanen lages ut fra innspill på de årlige møter beskrevet under kap 2.5. Handlingsplan vises i tabell og 2, og som vedlagt Excelfil. Side 22 av 57

23 Handlingsplan for kartprosjekter (tabell ) (Også tilgjengelig i Excelformat) Side 23 av 57

24 Handlingsplan kartprosjekter (tabell ), inkl estimerte kostnader fordelt på parter Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Førstegangs periodisk ajourføring er gjennomført i samtlige kommuner i Hedmark og Oppland. Arbeid med 2. gangs periodisk ajourføring pågår, under halvparten av kommunene i Hedmark og Oppland gjenstår. Nesten alle kommunene i Hedmark og Oppland har levert data til kontinuerlig ajourhold minst en gang i løpet av de tre siste årene. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 5 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Eventuell bruk av bilder fra Geovekstprosjekt avtales i det enkelte prosjekt. Alle kommuner i Hedmark og Oppland skal levere data til kontinuerlig vedlikehold minst en gang i året. Gjennomføre 2.gangs periodisk ajourhold som planlagt. Side 24 av 57

25 Tiltak Sørge for at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold i løpet av planperioden. Gjennomføre kurs og veiledning i kommunene i samarbeid med Skog og landskap. Følge opp planene om gjennomføring av 2. gangs periodisk ajourføring i samarbeid med Skog og landskap. Regionale faggruppemøter innen Landbruk, med deltagelse fra Fylkesmannen og Kartverket. Fullstendig statusoversikt for AR5: Skog og landskap Samferdsel Samferdselsbasene består av FKB-Vegnett, FKB- Veg og fra høsten 2014, FKB-TraktorvegSti. Disse vil bli nærmere omtalt under. I tillegg har noen kommuner innført en egen Tiltaksbase veg for å holde kontroll på veger som er godkjent men ikke ferdig bygget FKB-Vegnett Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (Europa-, Riks- og Fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) samt restriksjoner (vegsperringer) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer på vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. Side 25 av 57

26 I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av eksisterende vegnett og konstruerer ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status De aller fleste kommunene i Hedmark og Oppland er nå inne i kontinuerlig ajourhold, noe som innebærer at kommunen ajourholder sitt FKB vegnett og sende dette inn til Kartverket som overfører endringene til NVDB. Det er fortsatt et mål for Kartverket at FKB-Vegnett skal ajourholdes like ofte som de andre basene i FDV avtalen, men dette har til dags dato ikke vært gjennomførbart. De fleste kommunene har nå allikevel et FKB vegnett som er verifisert mot NVDB. Flere kommuner er i 2014 i innspurten med adressering og avventer med å sende inn FKB -Vegnett til denne jobben er ferdig. Nykonstuerte veger: I 2014 har samarbeidet i Gjøvik regionen og Nord Østerdalen fått konstruert ny geometri gjennom to Geovekst-prosjekter. Det er en stor menge data som skal legges inn/byttes ut i NVDB, denne jobben er arbeidskrevende men vil bli gjennomført i løpet av høsten Kartverket Hamar har fra 2014 besluttet å sende alle nykonstruerte vegnettdata til den respektive kommunen for en kontroll, før de overføres til NVDB og FKB vegnettet. Denne kontrollen har avdekket mange feil som man da unngår å overføre til NVDB. For eksempel vil det ofte bli konstruert anleggsveger og traktorveger som ikke skal inn i NVDB. Mål Vegvesenet vedlikeholder E, R, F- vegene og disse skal alltid være oppdatert i NVDB. Kommunale, private og skogsbilveger skal ajourføres kontinuerlig i FKB -Vegnett i den enkelte kommune. I forbindelse med vedlikeholdsrundene hentes endringene i FKB Vegnett ut og legges inn i NVDB. Kommunen skal i h.h.t. FDV avtalen ajourholde både FKB -Vegnett og FKB -Veg (vegsituasjonen) slik at det blir konsistens mellom disse. Kartverket kjører også en kontroll på dette før basene sendes ut til kommunen etter vedlikehold. Tiltak Det ble ikke gjennomført noe kurs i FKB vegnett i 2014, nye kurs vil bli satt opp i 2015 om det er interesse. Holde oppe fokuset på viktigheten av ajourhold av FKB vegnett. Opprettholde gode rutiner mot NVDB-teamet på Hønefoss. Ta i bruk ny vegnettseditor når den er klar. Gjennomføre en fagdag Samferdsel den 18. november Det jobbes for tiden med en sentral løsning der FKB vegnett forvaltes i en sentral base som hver enkelt kommune logger seg inn på. Dette vil redusere tiden som FKB vegnett er låst i kommunen ved ajourføring til NVDB. Inntil videre fortsetter ajourføring og innsending av base som før FKB-Veg Status Kommunen skal ajourholde FKB- Veg og sender inn endringene gjennom FDV avtalen. Basen består av alle vegflatene (flateobjekter) og avkjørsler samt traktorveger og stier Side 26 av 57

27 (senterlinjegeometri). Fra høsten 2014 vil traktorvegene og stiene overføres til en ny base FKB- TraktorvegSti og man skal da forvalte kun vegflatene og noen andre veglinjer i FKB-Veg. Mål FKB-Veg skal vedlikeholdes kontinuerlig og periodisk vedlikehold kan avtales mellom Geovekstpartene. De tre basene (FKB Vegnett, FKB Veg og FKB-TraktorvegSti) danner et naturlig nettverkt og viser den komplette samferdselssituasjonen i kommunen. Tiltak Oppfordre kommunene til å ajourføre FKB-Vegnett samtidig med FKB-Veg slik at det blir konsistens mellom de to basene. Det SKAL alltid være vegflate der det er en veglenke i Vegnett. I samarbeid med kartleverandørene utarbeide en enklere portal for kontinuerlig ajourhold av alle samferdselsbasene. Kartverket skal fortsette å føre en konsistenssjekk mellom (vegnett)vbase og FKB-Veg i forbindelse med FDV rundene FKB-TraktorvegSti Høsten 2014 etablerer Kartverket en ny FKB -TraktorvegSti base. Den nye basen vil være landsdekkende og inneholde senterlinje geometri (ikke flater) av typen traktorveger og stier. Disse objektene har tidligere blitt forvaltet som en del av FKB -Veg men ble flyttet over i en egen basen. Datagrunnlaget i FKBTraktorvegSti 4.5 vil ha svært varierende kvalitet i fra kommune til kommune og gjerne innad i en kommune. Det vil bli kjørt et eget prosjekt for forbedring av geometrien og kvaliteten av dette datasettet i den nærmeste framtid. Det vil i forbedringsprosjektet bli lagt stor vekt på å harmonere det nye datasettet med FKB-Vegnett, FKB-Veg og landbruksforvaltningens register for landbruksveger, ØKS. Se egen beskrivelse av prosjektet under pkt Mål Kartverket skal lage en landsdekkende sentral base for traktorveger og stier. Dette datasettet skal i størst mulig grad komplettere samferdselssituasjonen i forhold til eksiterende vegnett. Dvs de to datasettene skal ikke overlappe men utfylle hverandre i størst mulig grad. Tiltak Lage en sentral QMS base der alle kommunene redigerer direkte i originalen - noe som medfører mer tilgjengelig oppdaterte data og at flere kan oppdatere samtidig Gjennomføre et kvalitetshevingsprosjket for FKB -TraktorvegSti, etter Alvdal metoden, for å samle de beste dataene vi har tilgjengelig i en base. (se egen beskrivelse av prosjektet i kap Landbruksveger (Alvdal prosjektet) Landbruksdirektoratet og Kartverket har startet et samarbeidsprosjekt der hovedmålet er å samle inn og presentere alle landbruksveger i en åpen nasjonal løsning. For Kartverket er det viktig å registrere veger man ser i terrenget og beskrive kjørbarheten på disse vegene spesielt Side 27 av 57

28 med hensyn på utrykningskjøretøy. For skogbruket er det viktig å vite hva slags transport en veg tåler og hvilke veg det er med hensyn på hvilke lov de skal forvaltes etter. Det er også viktig å beholde historien på en veg. Landbruksforvaltningen har et eget register som tar vare på disse opplysningene, ØKS(Økonomisystem for skogordningene). I dette systemet blir alle nye landbruksveger (skogsbilveger og traktorveger) registeret uavhengig av om det blir gitt tilskudd eller ikke. Registrering av landbruksvegene utføres for tiden av fylkesmannen i Hedmark, og av kommunene i Oppland. I denne registreringen blir de nye landbruksvegene tildelt et fortløpende vegnummer og parsellnummer. Dette nummeret følger vegen og har kobling til geometrien i FKB-Vegnett eller FKB-TraktorvegSti. Status Det har vært lite fokus på landbruksveger i arbeidet med samferdselsbasene FKB-Vegnett og FKB-Veg. Dette har ført til at det i mange kommuner er stor uoverensstemmelse mellom registreringene landbruket har gjort kontra det som teknisk etat i kommunene har gjort. De senere års kartkonstruksjoner har nok fanget opp de fleste eksiterende vegene i kartet, men de har gjerne feil klassifisering og egenskaper. Mål I samarbeid med Fylkesmannen og kommunene vil Kartverket nå iversette et prosjekt som hever kvaliteten og kobler sammen ØKS registeret og geometrien i FKB-Vegnett og FKB- TraktorvegSti. Vi ser på etableringen av den nye FKB TraktorvegSti basen som en fin anledning til å ta tak i disse utfordringene og dermed plassere rett data i rett base med riktige egenskaper. Kommunene må deretter gjøre vedlikeholdet på basene ved hjelp av et operativt forvaltningsopplegg der alle samferdsels basene inngår. Når det er ryddet i basene og alt framstår som en helhet vil disse dataene være til stor nytte for ikke bare kommunene selv, men også ellers i samfunnet. Tiltak I løpet av 2014 vil Kartverket Hamar, Fylkesmannen i Hedmark og Alvdal kommune gjennomføre et Pilotprosjekt: Etablering av FKB-TraktorvegSti basen og kontroll av landbruksveger, andre private veger og stier i Alvdal kommune. Hele prosessen er illustrert ved hjelp flytskjemaet under. Prosjektet går i korte trekk ut på at Kartverket tar utgangspunkt i den tilgjengelige FKB TraktorvegSti basen (ny høst 2014) og supplerer med andre tilgjengelige data (f.eks N50, stier fra DNT, data fra skogsbilvegregistreringen. Det ryddes i dobbel geometri og mot FKB- vegnett. Deretter oppdaterer fylkesmannens landbruksavdeling basen opp mot ØKS registeret og legger inn gamle skogbruksplaner og påfører S-identer. Når det er ryddet og påført S-identer er det kommunes tur til å sjekke kjørbarheten på landbruksvegene og i den grad de har anledning, se på stiene. I siste runde utfører Kartverket en sluttkontroll av basene opp mot FKB-Veg før basene legges ut til vanlig FDV vedlikehold. Et viktig moment er at Kartverket lager en sentral landsdekkende arkiv for FKB-TraktorvegSti basene og at kommunene har tilgang via QMS. Erfaringer fra Alvdals-prosjektet søkes videreført til andre kommuner Side 28 av 57

29 Det er gjort vedtak i lederforum for GIS om å videreføre pilotprosjektet for resten av fylkene, etter Alvdal metoden, over en 2-3 års periode Tiltaksbase_veg Kommunene oppfordres til å ta i bruk en tiltaksbase for godkjente, ikke ferdige, veger. Denne basen vil som for bygg, fungere i perioden fra en veg er godkjent til den er ferdigstilt og kan overføres til FKB Vegnett eller FKB TraktorvegSti. De nye vegene registreres med en enkel geometri enten midtlinje eller et omriss og kommunens saksnummer knyttes til tiltaket. Den nye vegen vil så vises i kommunes kartløsning og gjøre det enklere for byggesaksavdelingen og landbrukskontoret samt planavdelingen i kommunen å være bevisst tiltaket. Når en veg er ferdig bygget vil kommunen overføre den til henholdsvis FKB -Vegnett eller FKB TraktorvegSti samt FKB -Veg og den er inne i vanlig FDV forvaltning Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Status Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylkene, og Ortofoto10 for alle områder som er kartlagt i FKB-A/B. Side 29 av 57

30 Mål Etablere Ortofoto10 for alle områder som fotograferes i forbindelse med FKB-A/B kartlegging. (Etablere Ortofoto20 når enkelte av partene har behov for det, men som hovedregel benyttes omløpsfoto der det ikke foreligger Ortofoto10.) Tiltak Inkludere ortofoto-etablering i alle FKB-A/B prosjekter Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt for å få dette på plass. Status I Hedmark og Oppland har laserskanning vært metoden for etablering av detaljerte høydedata siden Det er etablert laserdata for til sammen ca km², hvorav km² med Laser10, km² med Laser20, og km² med ca 50cm nøyaktighet (hvorav km² ved bruk av bildematching) Laser20 er så langt etablert med minimum 0,7 pkt/m², Laser10 med 1,2-10 pkt/m² og Laser50 med 0,5-1pkt/m². Testprosjektet på etablering av terrengmodell fra bildematching av omløpsfoto konkluderte med at metoden er egnet for høgfjellsområder, og gir nøyaktighet på ca 0,5 meter og punkttetthet 1 pkt/m². I områder med bebyggelse, planlagt utbygging samt STATUS Laser10 Laser20 Laser50 områder med skred- og flomfare viser erfaring at det er behov for punkttetthet rundt 5pkt/m², og det er enighet om at vi i Hedmark og Oppland skal benytte Laser10 med 5pkt/m² på alle slike områder. De ulike partene har, gjennom en prosess i 2014, kommet fram til hvilke områder dette er aktuelt for; disse vises i kart under. Det er gjennomført et testprosjekt på å samkopiere data fra ulike laseropptak på Hedmarken. Dette resulterte i et forbedret, samkopiert datasett for denne regionen, i tillegg til en generell kravspesifikasjon for kvalitetskontroll og samkopiering av data. Side 30 av 57

31 Mål Tiltak Gjennomføre laserskanningsprosjekter i tråd med brukernes behov, og i størst mulig grad samordne behovene i felles prosjekter. Dette inntil det nasjonale programmet er på plass. Det er et mål å få etablert fylkesdekkende detaljert høydegrunnlag: Laser10 for definerte FKB-B-områder og øvrige områder med behov for detaljerte høydedata (i forhold til kulturminner, ras/flom, kommunal/øvrig planlegging), og Laser20 for FKB- C-områder uten behov for detaljerte data. For områder over tregrensa brukes bildematching fra omløpsfoto(skanning med Laser50 kan eventuelt vurderes). Se tabell og kart Minimum punkttetthet i laserprosjekter skal være 2pkt/m², som i nasjonalt prosjekt. Ved skogbruksplanlegging skal smal skannevinkel benyttes. Sørge for en god løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av data, deriblant wmstjeneste for visning av terreng som skyggemodell. Sikre rett kvalitet på leverte data, ved å videreutvikle opplegget for kvalitetskontroll. Informere aktuelle brukere om muligheter med laserdata, slik at dataene tas i bruk i størst mulig grad. Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til handlingsplanen (tabell ), og etter standard angitt i tabell Videreføre og forbedre eksisterende wms-tjeneste for visning av terreng som skyggemodell. Gjennomføre utvidet kvalitetskontroll i noen prosjekter, spesielt i form av samkopiering av laserdata i aktuelle områder. Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata. Være pilotbruker av ny nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Standard og punkttetthet til ulike formål (tabell ) i Hedmark og Oppland. Skogbruket vurderer behov for punkttetthet i hvert enkelt prosjekt, men skal som minimum ha 2 pkt/m². Side 31 av 57

32 Kart Områder med eksisterende Laser10/5punkt pr m² (lys rosa), planlagt Laser10/5punkt pr m² (mørk rosa,), planlagt bildematching(mørk bruk), eksisterende data fra bildematching(lys brun) Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Side 32 av 57

33 Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, det vil si forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Det er etablert omløpsfoto for hele Oppland og Hedmark, og bildene er tilgjengelig i Norgeibilder. En enkel statusoversikt vises i kart til høyre. Detaljert oversikt finnes i Norgeibilder og Georef. Mål Å få til en felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet. At blokkavgrensningene i størst mulig grad tilpasses administrativ inndeling. Tiltak Melde inn ønsker om endringer i avgrensninger, og samordne datainnsamling fra omløpsbilder. Innlemme omløpsfotografering i Geovekstprosjekter der det er naturlig, og ellers etablere separate Geovekstprosjekter, se tabell Plan med lokale tilpasninger på blokkavgrensning vises i fig Fullstendig oversikt over status og vedtatte planer finnes i Georef. ( ) Plan for omløpsfoto, med lokale tilpasninger (fig 4.3.2) Side 33 av 57

34 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartkontoret følger opp kommunene ved de årlige regionmøtene, fagdager og kontakt med den enkelte kommune ved behov. Alle kommuner i Hedmark og Oppland har gjennom interkommunalt samarbeid også matrikkelmøter for å drøfte felles oppgaver. Kommunene fører matrikkelen selv, men noen kommuner har i tilegg hjelp av innleide konsulenter Matrikkelenheter Mange kommuner har mangler i matrikkelkartet og eiendomsgrenser er av dårlig kvalitet. Dette er en utfordring for kommunene og mange trenger en kvalitetsheving av data. Matrikkelloven har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og å føre data inn i matrikkelen til rett tid. Muligheten som kommunen hadde i delingsloven med å utstede midlertidige kartforretninger eksisterer ikke lenger. Dette fører til press på kommunene for å opprette eiendommer uten fullført oppmålingsforretning. Status Tre kommuner har fortsatt en del restanser av midlertidige kartforretninger etter delingsloven. I tillegg har enkelte kommuner noen få restanser. Alle disse midlertidige kartforretninger må fullføres så raskt som mulig. Når det foreligger særlige grunner kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (MUF) (Matrikkelovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. Kartet viser antall MUF med frist for oppmåling før Side 34 av 57

35 Det er viktig at kommunen overholder de frister som blir satt for disse forretninger. Matrikkelen er etablert med basis i DEK der registrering av teiger ble avgrenset med fiktiv grense (hjelpelinjer) mot vannkontur for å unngå grenseregistrering i vann. Det er i dag en brukerutfordring at det er til dels store avvik mellom vannkontur som ligger som hjelpelinjer i matrikkelen og kartlagt vannkontur i FKB (og AR5). Dette forhold må en søke å finne løsninger på sikt, men saken har både et juridisk og teknisk aspekt, så løsninger på kort sikt er vanskelig å se. Dette er imidlertid et forhold både kartkontoret og øvrige parter i Hedmark og Oppland må forsøke å påvirke. Mål Midlertidige kartforretninger må fullføres så raskt som mulig. Kommunen overholder frister for eiendommer opprettet uten oppmålingsforretning (MUF). Tiltak Oppfølging av kommuner som ikke overholder frister. Kartverket formidler statusrapporter over ikke fullførte midlertidige forretninger. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25). Statusrapporter sendes kommunene Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status 19 kommuner er nå ferdige med omadressering fra matrikkel til vegadresser og har mellom 0-10 matrikkeladresser igjen. Flere kommuner jobber aktivt med omadressering og har som mål å bli ferdig innen Side 35 av 57

36 Per 1. september 2014 er det 89,3 % vegadressedekning i Oppland og 86,0 % vegadressedekning i Hedmark. I landet totalt er det 79,2 % dekning av vegadresser. Det er fortsatt 55 kommuner i Norge som ikke har noen vegadresser, 3 av disse ligger i Hedmark, ingen i Oppland. Noen få kommuner jobber fortsatt med navnesaker og andre forberedelser i forbindelse med omadressering - dette kommer ikke fram i statustabellen. For mange kommuner har nok arbeidet tatt lenger tid pga ressursmangel og/eller at vegnavnprosessen har tatt lenger tid enn forventet. Mål Fullføre overgangen fra matrikkeladresser til vegadresser i alle kommunene i Hedmark og Oppland i løpet av Kartet viser planlagt ferdigstillelse i følge opplysninger innhentet fra de enkelte kommunene i Tiltak Fokusere på viktigheten av vegadresser på alle aktuelle møtearenaer med kommunene. Sammen med kommunene, se på tiltak som kan forsere arbeide i de kommunene som ikke blir ferdig innen Bygning Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygninger i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. Fullstendige opplysninger om bygninger og boliger skal senest være ført inn når bygningen lovlig kan tas bruk. Matrikkelen skal dessuten oppdateres når en byggesak medfører at opplysninger i matrikkelen må endres, eller når kommunen på annen måte får kjennskap til at opplysningene om en bygning ikke samsvarer med de reelle forhold. Side 36 av 57

37 Status Mange kommuner er for sent ute med innmelding av bygninger til matrikkelbasen. Det er i dag 5 dagers frist, fra tillatelse er gitt, til bygningsinformasjon i skal være i matrikkelen. Dette er en kort frist, og mange kommuner sliter med dette. Det er imidlertid viktig at bygninger meldes inn til rett tid slik at SSB sin byggestatistikk er pålitelig. Sen innmelding gjør også at FKB-Bygning og FKB-Tiltak får dårligere kvalitet. Mål Kommunen melder inn bygg som en del av byggesaksbehandlingen og innenfor tidsfristen Rette opp alle bygg som er tatt i bruk, men som i matrikkelen ikke er ferdigmeldt. Rette opp avvikene mellom matrikkelen og FKB-data. Rette opp der bygg har avvikende eiendomsident i forhold til den teigen bygget ligger på. Kartet viser statistikk for perioden Tiltak Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk Lage rapporter over bygg som ikke er ferdigmeldt Følge opp B-registreringen spesielt i en kommune for å kartlegge arbeidsgang/rutiner/flaskehals Gjennomføre byggvask for å rette opp avvik mellom matrikkel og FKB-data Kvalitetsheving Status Mange kommuner har mangler i kartdelen i matrikkelen. En del eiendommer er ikke kartfestet slik at eiendommen finnes bare i registerdelen. Eiendommer med fiktive grenser må forbedres, og det må sikres at gjennomførte oppmålingsforretninger og avsagte jordskiftedommer er innlagt i Matrikkelen på tilfredsstillende måte. Kartkontoret kan lage analyser over status Side 37 av 57

38 på matrikkelkartet og oversikt over manglende eiendommer i kartet. I Gran kommune pågår et matrikkelforbedringsprosjekt. Sommeren 2012 var fullstendigheten i matrikkelkartet på 79,2 % matrikkelenheter manglet geometri i matrikkelen. Sommeren 2014 er fullstendigheten kommet opp i 83,5 % matrikkelenheter mangler geometri i matrikkelen. Kommunen har i perioden stedfestet 403 matrikkelenheter. I tillegg er mange grenser kvalitetshevet. Selv om finansieringsmodell for dette ikke er klar bør det bør startes flere lignende prosjekter i kommuner for å få forbedret kvaliteten på Matrikkelkartet. Mål Tiltak Få størst mulig fullstendighet i matrikkelen Forbedre finansieringsgrunnlag for Matrikkeforbedringsprosjekter Starte et forprosjekt for matrikkelforbedring i Nord-Østerdal for å øke fullstendigheten. Kartkontoret tilbyr å kjøre ulike analyser for kommuner som ønsker det. Tilgjengeliggjøre skanna skylddelingsforretninger. Bedre samarbeidet mellom kommunene og Vegvesenet når det gjelder utveksling av eiendomsdata. Tilgjengeliggjøre georefererte jordskiftekart i kommunenes kartløsninger, i alle kommuner. Fullføre Granprosjektet Jobbe med forbedring av finansieringsgrunnlag Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn i kodingen av grensepunktene. Status Det har vært få store endringer i slike grenser de siste årene. Kartkontoret kjenner til at det kan komme noen slike saker når det gjelder kommunegrenser. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Side 38 av 57

39 Status Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSIfil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket, og de som har behov for endringer av kretsbaser kan ta kontakt med kartkontoret. Kartverket Hamar har oppdateringsansvar for postkretsgrenser, disse oppdateres månedlig etter melding fra Posten. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/fylkeskartsjefen er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater, veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og for Hedmark og Oppland er dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Det er kun spredte forekomster av dette for Hedmark og Oppland. Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder å sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. For øvrig å bidra til høy kvalitet og troverdighet på Side 39 av 57

40 informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. I første omgang gjennomføre et testprosjekt i Hedmark og Oppland Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Hedmark og Oppland fylker. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata Sjøkart og dybdeinformasjon Dybdedata er i noen grad etablert av enkelte parter i Hedmark og Oppland. Det er pr i dag ikke noe standardisert opplegg for innsamling og forvaltning av disse dataene. Det er et ønske at eksisterende data tilgjengeliggjøres, og at et standardisert opplegg kommer på plass. Nve har informasjon om dybder i en del innsjøer, se NVE-Atlas. Sjødata finnes ikke i Hedmark og Oppland. Side 40 av 57

41 4.3.9 Skråbilder Status En del kommuner har skråbilder for utvalgte områder. Disse forvaltes av kommunene selv, og er tilgjengeliggjort på ulike måter. Skråbilder, gatebilder og lignende er ikke en del av Geovekst/Norge digitalt, men datasett som kan være nyttig for mange. Det er arrangert en fagdag om skråbilder, gjort en kartlegging av behovet hos partene, og nedsatt en arbeidsgruppe for etablering av skråbilder. Gruppa består av representanter for kommunene, Vegvesenet og Kartverket. Mål Sørge for at bilder som etableres forvaltes på en god måte, og tilgjengeliggjøres for alle som har nytte av det. Sikre at alle parter som har behov, får mulighet til å påvirke utformingen av nye prosjekter for skråbildeetablering. Holde oversikt over hvor det finnes bilder i våre fylker. Tiltak Koordinere anskaffelse av bilder og løsninger for forvaltning/visning av bilder i områder der flere parter har behov for det. Koordinere gjennomføringen av et prøveprosjekt for anskaffelse av skråbilder for interesserte parter i Mjøsregionen, dette via nedsatt arbeidsgruppe. Områder som kan være aktuelle vises i kart til høyre. Side 41 av 57

42 Digitalisering av historiske flybilder Status De første vertikalbildeopptak over fylkene våre er fra ca Etter det har det vært opptak flere ganger flest i Mjøstraktene. Spesielt bildene som er benytta ved etablering av økonomisk kartverk (perioden ) har stor nytteverdi - blant annet: 1. For politikere og planleggere å se på utviklingen av lokalsamfunnet. 2. For Statens vegvesen se på effekten av vegutbyggingen. 3. For saksbehandlere å kunne vurdere søknader om byggeløyve mv ut fra et historisk perspektiv 4. For landbruksforvaltningen for å kunne vurdere grunnlaget for etablering av DMK (Markslagskartet), kulturlandskap med mer 5. For å kunne vurdere uklarheter i eiendomsgrenser fra ØK ved å kunne se de bilder som er benyttet ved kartleggingen. Derfor er det startet etablering av historisk ortofoto fra disse bildene etter en plan på fem faser der første fase skal evalueres før en fortsetter. Første fase leveres høsten Mål Målet er at hele fylkene blir dekket med historisk ortofoto basert på ØKbildene i løpet av 2016 Tiltak Gjennomføre etablering av et prøveområde for kommunene rundt Mjøsa for å få mer oversikt over kost/nytte. Hvis nytteverdien ansees god etableres datasettet for begge fylker med 2 blokker pr fylke. 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Kartforskriftsiden. Målsettingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. Side 42 av 57

43 I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel (delvis gjennomført for Hedmark og Oppland) 2. Planområde reguleringsplaner (gjennomført for Hedmark og Oppland) 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold (gjennomført for relevante planer i Hedmark og Oppland). Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner rakest mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. For Hedmark og Oppland er det meste av etableringsarbeidet allerede gjort gjennom Plansatsingsprosjektet i perioden Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og kunne lastes ned via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Gjennom plansatsingsprosjektet i Hedmark og Oppland er det også bestemt, og gitt et betydelig tilskudd til, at kommunene skal ha installert og tatt i bruk plandialog i tillegg til digitalt planregister. Med plandialog kan høringsetater og andre interesserte følge med i planprosessen og ha tilgang til alle relevante dokumenter i saksprosessen. De kan også komme med innspill/merknader til planen direkte gjennom plandialogløsningen. Status Kartet under viser hvilke kommuner i Hedmark og Oppland som har plandialog (inkludert digitalt planregister) og hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12). Side 43 av 57

44 Alle kommuner i Hedmark og Oppland har digitalt planregister. Årsaken til at en del kommuner ikke har tatt i bruk plandialog fullt ut er at de har en versjon av sakssystemet som ikke støtter kobling mot planregisteret (via GeoIntegrasjonsstandarden). Mål Komplettere innholdet av kommune- og kommunedelplaner i planregisteret. Alle kommuner skal ha gode rutiner for forvaltning av planregisteret. Kommunene skal bruke plandialog aktivt gjennom planprosessen og det skal være mulig å komme med innspill/merknader til planen gjennom plandialog. Der kommunen har kommet fram til at det ikke er relevant og vektorisere analoge planer skal skannede og georefererte planer samles inn og gjøres tilgjengelig i InnlandsGIS. Kommunene skal kunne levere ut dispensasjoner fra planregisteret, enten som WFS-tjeneste eller i tabellformat etter en bestemt standard. Tiltak Tiltakene vil knytte seg til å få komplett innhold av relevante kommuneplaner og kommunedelplaner inn i planregistrene, samt sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene og plandialog. Dette følges opp gjennom FDV-avtalen og ved å avholde planfagdager i de ulike GIS-samarbeidene. Side 44 av 57

45 Etablering Komplettering av kommuneplaner gjøres fortløpende etter hvert som kommunene rullerer sin kommuneplan. Ny kommuneplan skal etableres etter gjeldende SOSI-standard og Kartverket kan bidra ved å kjøre SOSI-kontroll. For reguleringsplaner/kommune- og kommunedelplaner som det av ulike årsaker ikke er relevant å vektorisere, samles rasterplanene inn og tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Tiltak for å sikre en god forvaltning: Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Kommunen bør sette krav om at planområde leveres som SOSI-fil ved varsling om planoppstart. Planområdet leveres til kartverket for innlegging i InnlandsGIS Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket. Dispensasjoner leveres sammen med vedlikeholdsrunden på plan 2 ganger i året tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS Arbeidet med høringskontroll fortsetter det vil si at arealplaner som legges ut til offentlig ettersyn sendes inn til kartverket for teknisk kontroll (SOSI-fil og pdf-fil). Kartverket leverer kontrollrapport og gjør plankartet tilgjengelig i InnlandsGIS for videre saksbehandling hos Fylkesmannen og fylkeskommunen. Her må man følge opp kommunene slik at alle planer på høring blir sendt til Kartverket. Dette er viktig for å kunne ta ut nytteverdien av arbeidet som er lagt ned i InnlandsGIS Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Status Kommune(del)planbaser sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Side 45 av 57

46 37 av 48 kommuner i Hedmark og Oppland har tilgjengelig kommuneplandata for Norge Digitalt partene. o For noen av de 37 kommunene er ikke leveransen fullstendig (noen kommuneplaner/delplaner mangler) o Noen av kommunene har levert kommuneplandata i forbindelse med vedlikehold, men har ikke gjort kommuneplanen tilgjengelig i planregisteret. Bildet viser hvilke kommuner som har kommuneplanen tilgjengelig for Norge digitalt og ikke. Side 46 av 57

47 Mål Når en kommune rullerer sin kommuneplan skal arealdelen være på gjeldende SOSIstandard og tilgjengeliggjøres gjennom Norge digitalt. Der kommunen har kommet fram til at det ikke er relevant å vektorisere analoge kommuneplaner/kommunedelplaner skal skannede og georefererte planer samles inn og gjøres tilgjengelig i InnlandsGIS. Dette gjelder der det ikke er igangsatt arbeid med rullering av kommuneplan. Tiltak Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format etter hvert som kommunene rullerer planen. Side 47 av 57

48 For kommune- og kommunedelplaner som det av ulike årsaker ikke er relevant å vektorisere, samles rasterplanene inn og tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Status Reguleringsplanbaser sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 48 av 48 kommuner i Hedmark og Oppland har tilgjengelig reguleringsplandata for Norge digitalt partene. o Alle relevante gjeldende reguleringsplaner er tilgjengelig på vektorisert format med fullt planinnhold og med tilhørende dokumenter. Planer som oppfattes som ikke relevante er tilgjengelig som planområde med tilhørende dokumenter. Side 48 av 57

49 Mål Der kommunen har kommet fram til at det ikke er relevant å vektorisere analoge reguleringsplaner skal skannede og georefererte planer tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS. Tiltak For reguleringsplaner, som etter en vurdering av kommunen ikke er funnet relevant og fullvektorisere, skal skannede og georefererte planer samles inn og tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS. Side 49 av 57

50 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Hedmark og Oppland vil knytte seg til å: øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. forenkle tilgangen til nasjonale temadatasett, slik at alle geodatasamarbeid har et utvalg av de viktigste temadatasettene implementert i sin WebInnsyn-løsning. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. Begrepet temadata innebefatter et stort antall av forskjellige geografiske data. Variasjonen er ikke bare stor tematisk, data tilbys i ulike målestokker, med svært ulik detaljering og nøyaktighet, ulik oppdateringsfrekvens og med ulik grad av standardisert produksjonsopplegg Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget 1. januar 2015 vil departementet publisere det offisielle innholdet i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Det vil si de dataene som oppfyller kravene til DOK. Først da kan kommunene ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være kommunens definerte DOK. Denne listen vil være et utvalg temadatasett som inngår i DOK for fylkene Hedmark og Oppland. Til hjelp i dette arbeidet, vil Kartverket utarbeide oversikter over dekningsgrad på utvalgte datasett i fylket slik at man kan komme opp med en avkrysningsliste for hele fylket. Aktiviteter knyttet til DOK og DOK-datasett vil innarbeides i eget årshjul som skal spille sammen med Geodataplanens årssyklus/årshjul (figur 2). Typiske aktiviteter vil være innspill til revisjon av liste med DOK-datasett og revisjon av vilkår og krav til DOK-datasett. Kommunene kan allerede nå beskrive spesifikke status, mål og tiltak knyttet til datasett som fylkene Hedmark og Oppland ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i DOK. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og foreslåtte DOK-datasett i geodataplan-perioden ( ). Status: Fylkeskommunene, fylkesmennene og Statens vegvesen i Hedmark og Oppland har tilgang til de fleste temadatasettene som er foreslått i listen over aktuelle DOK datasett i sin InnlandsGIS løsning. De fleste kommuner har allerede tilgang til noen utvalgte temadatasett i sine webinnsyn løsninger. Kommunene får i hovedsak tilgang til temadataene via de nasjonale temadataeiernes WMS-tjenester. Noe som resulterer i jevnlig oppdaterte data, men med noe begrenset funksjonalitet. Fylkesetatene benytter primært vektordata i InnlandsGIS. Side 50 av 57

51 Listen over mulige datasett i DOK (pr. september 2014) finnes på KMDs hjemmeside: Mål: Øke bruken av tematiske data i den offentlige forvaltningen, ved å gjøre dataene lettere tilgjengelig for saksbehandlerne. Saksbehandlerne hos fylkesetatene og i kommunene skal til en hver tid benytte de samme temadatasettene (via InnlandsGIS og de kommunale GIS-løsningene). Sikre at alle utvalgte temadatasett fra DOK er tilgjengelige i henhold til kravene som stilles i veilederen til kartforskriften. Bedre kvalitetskoding av temadata Tiltak: Alle GIS-samarbeidene bør sørge for å ha tilgang til de samme temadatasettene som er tilgjengelige i InnlandGIS løsningen, tilgjengelige i de kommunale WebInnsynløsningene. Kartverket Hamar og InnlandsGIS samarbeider om innhenting og distribusjon av temadatasett, slik at de interkommunale GIS-samarbeidene på en enkel og oversiktlig måte kan laste ned dataene. Bidra til at det blir et standardisert oppsett i de kommunale GIS-løsningene. Standardiserte presentasjonsregler de utvalgte temadatasettene utarbeides, og benyttes i InnlandsGIS og i de kommunale WebInnsyn-løsningene De prioriterte temadatasettene skal foreligge som vektordata i alle samarbeid, for at det skal være mulig å sette opp noen forhåndsbestemte GIS-analyser. Det skal sees på muligheten for at alle aktuelle parter i Hedmark og Oppland kan koble seg direkte opp mot en felles temadatasett database Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og som er av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres via Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides som en del av FDV-avtalen. Mange kommuner i Hedmark og Oppland har etablert kommunale temadatasett, enten i form av egne prosjekter eller som grunnlagsdata i forbindelse med for eksempel kommuneplan arbeidet. Alder, kvalitet og registreringsmetodikk varierer fra datasett til datasett og fra kommune til kommune. Det er et mål å få systematisert og standardisert datasettene, for enklere bruk, distribusjon og standardisert lagring (forvaltningsdatabaser). Hedmark og Oppland har valgt ut ett lokalt temadatasett det skal settes ekstra fokus på Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av Side 51 av 57

52 Høsten 2014 starter Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det er sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter inviteres til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. Status Mange kommuner og samarbeid i Hedmark og Oppland har samlet inn og systematisert, eller vurdere å begynne innsamling av tur- og friluftsruter i hele eller deler av sitt område. Hvordan dataene er registrert og hva slags type informasjon som er registrert på objektene, varierer fra kommune til kommune. Dataene er i ulik grad gjort tilgjengelig for andre. Mål Kommunalt registrerte tur- og friluftsruter skal lagres og kunne distribueres via Nasjonal database for tur- og friluftsruter. Fremtidig registrering skal til en hver tid følge produktspesifikasjonen for tur- og friluftsruter. Få på plass standardiserte presentasjonsregler for friluftsinformasjon. Rutene skal henge sammen på tvers av kommunegrenser. Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Kartverket gjennomfører teknisk kontroll av de lokalt registrerte tur- og friluftsrutene, og lagrer disse i Kartverkets forvaltningsdatabase. Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard. Profilere nasjonal database for tur- og friluftsruter i forbindelse med Friluftslivets år Innlemme datasettet i FDV-avtalen. Side 52 av 57

53 Andre lokalt etablerte temadatasett Når et godt forvaltningsregime for tur- og friluftsruter er på plass, vil det være aktuelt å innføre et tilsvarende forvaltningsregime for flere lokalt etablerte temadatasett. Aktuelle datasett kan være: Lokale kulturminner Barnetråkk Støysoner Kommunale friluftsområder Bussholdeplasser Mindre oljetanker Spredte avløpsanlegg Beredskapskart Vannveger Registrering av lokale temadatasett bør følge nasjonale retningslinjer og føringsinstrukser så langt slike eksisterer Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. I sin bruk av temadata oppdager saksbehandlerne med jevne mellomrom feil og mangler i nasjonale temadatasettene. Det er viktig at feil og mangler som blir meldt inn fra de kommunale saksbehandlerne blir tatt hånd om av de nasjonale temadataeierene. Dette er viktig blant annet for å sikre saksbehandlernes troverdighet til datasettene, og motivasjon til videre bruk. Status Hvor aktivt temadata brukes i den offentlige forvaltningen i Hedmark og Oppland varierer fra kommune til kommune, og innen regionale etater. Større fokus på aktiv bruk vil sikre mer helhetlig og lik saksbehandling. Kommunene benytter i dag hovedsaklig temadata i behandling av saker etter plan- og bygningsloven, og i mindre grad for eksempel i beredskap sammenheng. ROS analyser utarbeides i ulike sammenhenger som blant annet innenfor arealplanlegging og beredskap. Aktuelle ROS analysekart bør tilgjengeliggjøres via de lokale webinnsyn løsningen så framt dette ikke medfører en sikkerhetsrisiko. Mål Øke kunnskapen og forenkle tilgangen til de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, både i kommunale planleggingsprosesser og i beredskapssammenheng. Sikre at de mest oppdaterte temadatasettene benyttes. Øke bevisstheten om temadataene innenfor fagområder som landbruk og beredskap. Side 53 av 57

54 Tiltak Et mulig tiltak er å skape møteplasser mellom leverandører og brukere, som jevnlige kurs/seminarer om potensialet i temadata: Riktig nivå for bruk av datasettene Begrensninger i form av nøyaktighet, fullstendighet Informasjon om hvilken metodikk som er benyttet ved etablering/registrering. Gjennomføre et prosjekt for å se på hvordan tilbakemeldinger fra kommunale saksbehandlere bør fanges opp av en nasjonal temadataeier. Tilgjengeliggjøre allerede gjennomførte ROS analyser via de lokale webinnsyn løsningene. Se på muligheten for å etablere en felles database med utvalgte temadatasett som alle aktuelle parter kan koble seg direkte opp mot. Til disse datasettene bør det finnes et felles tegneregelsett på et standardisert format som enkelt kan benyttes. Gjennomføre årlige GeoAnalyseWorkshops for GIS-samarbeidene i Hedmark og Oppland. 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status Alle geovekstparter i Hedmark og Oppland har skrevet under FDV-avtale, og vedleggene til disse blir revidert hvert år. Vedleggene vedtas på FDV-årsmøtet, som er en del av regionmøtene, for 2015 avholdes regionmøtene i løpet av perioden februar til april se møteplan i handlingsplanen. Fra og med 2014 ble FDV-avtalen tilrettelagt for tiltredelse for andre parter enn geovekstpartene, dette gjelder spesielt for parter med interesse for plan og temadata. Fra 2014 har Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland tiltrådt FDV-avtalen for plan, mens Fylkesmannen har tiltrådt for plan igjennom en sentral løsning. 5.1 Vedlikehold Status De fleste kommuner utfører et godt kontinuerlig vedlikehold gjennom saksbehandling, og der vedlikeholdet skjer samtidig med oppdatering av Matrikkelen for datasett der det er aktuelt. Side 54 av 57

55 I Hedmark og Oppland gjennomføres vedlikeholdsrunder der kommunene sender data til kartkontoret for kontroll, innlegging i kartverkets forvaltningsløsninger og distribusjon til partene. Det gjennomføres vanligvis to runder pr kommune pr år, en vår og en høst. Vedlikeholdsrundene samordnes med leveranser på etableringsprosjekter der det er mulig. Dette kan i noen grad påvirke tidspunkter for vedlikeholdsrunder for enkelte kommuner. Alle aktuelle FKB-data skal inngå i vedlikeholdet, herunder FKB-Vegnett og AR5, men også plandata inngår som en fast del av vedlikeholdsrundene. Fremdeles er det mange kommuner og parter som ikke har beskrevne rutiner for gjennomføring, og dokumentasjon av gjennomført vedlikehold er i dag forholdsvis magert med unntak for datasettet AR5. Det er satt opp geosynkronisering med automatisk utveksling av data i mellom kommune og Kartverkets forvaltingsløsning for Hedmarkensamarbeidet. Foreløpig benyttes en proprietær løsning fra Norkart til dette. Det avventes mer utrullering av geosynkronisering inntil forhold vedrørende nasjonal original forvaltning av FKB faller på plass og geosynkroniseringen følger geosynkroniseringsstandarden Mål Sikre effektiv og samordnet Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Forbedre geometri og etablere et godt vedlikeholdsregime for FKB-vegnett. Vegsituasjon inn som tiltaksdata, tilsvarende som for bygg. Forbedre ajourholdsløypa for FKB-Bygg, FKB-Vegnett, FKB-Veg, FKB- TraktorvegSti og AR5 Sammen med FDV-runden gjøre systematiske kontroller i matrikkel. Originale planbaser inn til vedlikehold to ganger i Ta i bruk nytt vedlikeholdsregime for FKB-Ledning. Innføre vedlikehold av utvalgte temadata gjennom FDV-avtalen. Alle kommuner skal ha rutinebeskrivelser i løpet av Forbedre dokumentasjon av utført vedlikehold skal. Tilpasse FDV-kalenderen i forhold til kartprosjekter og NN2000-overgang. Tiltak Gjennomføre to runder vedlikehold pr kommune pr år etter plan (se under) Ha ekstra fokus på vedlikehold av FKB-Vegnett. Side 55 av 57

56 Heve kvaliteten på leveranse av plandata i vedlikeholdsrunden. Lage forvaltningsløyper og sette i gang vedlikehold av de mest aktuelle temadataene. Være pådrivere i å ta i bruk nasjonale forvaltningsløsninger. Utvikle kontroll og dokumentasjonsregime som tar for seg hele kommunens løpende vedlikehold av geodata (Matrikkel, FKB, plan og tema) ved FDV-runden. Ta i bruk ny økonomimodell for FDV vedtatt i GV-forum sept 2014 Ta i bruk forbedret oppfølgingsverktøy. Plan for FDV 2015: For enkelte parter; for eksempel E-verkene, legges det opp til årlig/halvårlig innlevering av data, uavhengig av FDV-kalenderen. 5.2 Forvaltningsløsninger Status I Hedmark og Oppland forvaltes FKB-data som original i GISLINE og WinMap baser i de interkommunale samarbeidene. Noen kommuner har definert originalansvar og sender komplette baser, mans andre har i prinisppet ikke originaldatansvaret og kunne i prinsippet bare sendt endringer. Kommunene i Hedmark og Oppland kan deles inn i 3 kategorier. Originaldataansvar på alle FKB-datasett, på alle FKB-data utenom FKB- restbaser (baser det er lite administrativt vedlikehold på) og på bygg/vegnett og AR5. Oversikt over status på dette vises i kartet nedenfor. Side 56 av 57

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND... 4

Detaljer

Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland

Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland 18. november 2014 Auditoriet, Kartverket Hamar (Miniårsmøte grunnet ikke lokale kartdager 2015) Møtet er åpent for alle Arrangør: Fylkesgeodatautvalget i Hedmark

Detaljer

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

REFERAT. Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til

REFERAT. Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til REFERAT Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til Godkjenning av referat fra forrige møte (20.03.2014) Svein Inge Gausemel,

Detaljer

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde.

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde. REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2015 Til stede Se vedlegg 1 Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte

Detaljer

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Hadeland Dato 09.02.2016 Til stede Se vedlegg på slutten av referatet Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Velkommen v/georg Langerak Georg ønsket

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2016 2019 Side 1 av 56

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2016 2019 Side 1 av 56 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019 Side 1 av 56 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget

Det offentlige kartgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget Fagdirektør Arvid Lillethun og Fylkeskartsjef Geir Mjøen, Kartverket, Fagdag digitalisering av byggesaksbehandlingen, Larvik, 11.02. 2015 Det offentlige kartgrunnlag - DOK

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2017-2020 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR HEDMARK OG OPPLAND 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND...

Detaljer

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet?

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Kommunal geomatikkonferanse 2014 Håkon Løvli, Drammen kommune/ Fagrådet i

Detaljer

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land Julemøte Trondheim 8.12.2015 Einar Jensen Statens kartverk Land Norge digitalt- et kort historisk tilbakeblikk Bakgrunn Geovekst-samarbeidet ble etablert i 1992 og er et samarbeid om finansiering av etablering,

Detaljer

Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale.

Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale. Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale. Satt av god tid til evt. spørsmål underveis og til slutt 1 Det

Detaljer

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer dataene i DOK

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer dataene i DOK 1 Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske data som er valgt ut og tilrettelagt slik at de er egnet som kunnskapsgrunnlag for bruk i plan- og byggesaksbehandling.

Detaljer

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast)

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast) Kartverket, august 2015 Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast) Dokumentet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og

Detaljer

Innsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø

Innsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Innsending av AR5 til kartverket Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Agenda Geodataplan Kartverkets rolle FDV-avtalen Vedlikehold Sentral felles kartdatabase Matrikkelen Geodataplan 2016-2019

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent versjon

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent versjon GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2016-2019 Omforent versjon INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR HEDMARK OG OPPLAND 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK

Detaljer

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Lars Mardal, Kartverket Trondheim Storsylen Arealplan - ROS Landbruk, miljø og natur Matrikkel Byggesak m.m. Innhold Kartverkets

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019

GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019 GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019 Høringsutkast, pr 21.10.2015 Side 1 av 38 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige

Detaljer

Årsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Årsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Årsmøte Norge digitalt Fylkeskartsjef Geir Mjøen Norge digitalt samarbeid 1. Organisering av Norge digitalt samarbeid i Vestfold og Telemark 2. Satsningsområder i Geodataplanen Norge digitalt Norge digitalt

Detaljer

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket Norge digitalt 2017-18-20 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Brukeren og data i Norge digitalt Oppdatering innenfor tildelte ansvarsområder Norge digitalt Kommuner Fylker Online tilgang til alle data Produktspesifikasjon

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN STATENS KARTVERK Statens fagorgan for offentlige kart- og stedsdata Nasjonal tinglysingsmyndighet Leder og koordinerer arbeidet med en nasjonal infrastruktur av

Detaljer

REFERAT. Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) og Fellesmøte FGU/ Geovekst-Forum

REFERAT. Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) og Fellesmøte FGU/ Geovekst-Forum REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) og Fellesmøte FGU/ Geovekst-Forum Dato: 07.03.2018 Tilstede/ Forfall: Se vedlegg 1 Møteleder: Referent: Foiler: Sted: Georg Langerak/Erik Perstuen

Detaljer

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage Kort fortalt Navn, begreper og avtaler: Geovekst FDV SOSI FKB Norge digitalt Geonorge Geoforum Historikk på 1-2-3 Nytteverdi og

Detaljer

Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad

Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand Hanna Sofie Nystad 1917 1:500 (Teknisk Opmaalings Byraa) # Kort om Geovekst og Geovekstforum # Hvordan organiseres arbeidet omkring kartleggingsprosjekter

Detaljer

Tre datasett for samferdsel

Tre datasett for samferdsel Tre datasett for samferdsel FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti FKB-Veg RUTER Hva inneholder de tre datasettene og hvordan forvalte de i kommunen? Arealdekke Samferdsel Senterlinjegeometri FKB-Vegnett FKB-Veg

Detaljer

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Orientering fra GIS-samarbeidet i Gjøvikregionen 2016 v/bård Nysveen

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Orientering fra GIS-samarbeidet i Gjøvikregionen 2016 v/bård Nysveen REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2016 Til stede Se vedlegg på slutten av referatet Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Velkommen v/georg Langerak Georg

Detaljer

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx Godkjent av Geodatautvalget 22.10.2010 Side 1 av 60 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2

Detaljer

NOTAT. Emne Årsrapport for FDV-avtalene i Sør-Trøndelag 2016 Kontaktpersoner i FDV-avtalene i Sør-Trøndelag

NOTAT. Emne Årsrapport for FDV-avtalene i Sør-Trøndelag 2016 Kontaktpersoner i FDV-avtalene i Sør-Trøndelag NOTAT Emne Årsrapport for FDV-avtalene i Sør-Trøndelag 2016 Til Kontaktpersoner i FDV-avtalene i Sør-Trøndelag Fra Kartverket Trondheim Dato 23.01.2017 Kopi til Innledning Formålet med FDV-avtalen (forvaltning,

Detaljer

Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014)

Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Fylkeskartkontorene 11 fylkeskartkontor (12 kontorsteder) Av Landdivisjonens ca 250 ansatte er 135 i Fylkesavdelingen Fra 7 (Stavanger) til

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018. Omforent

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018. Omforent GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4

Detaljer

Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen

Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen MDs Strategi for åpne kart- og eiendomsdata Regjeringen vil at prinsippet om åpen tilgang til kart- og eiendomsdata

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019

GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019 GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019 Geodataplan for Troms fylke 2016 2019 Geodataplan for Troms fylke 2016 2019 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054 KARTROSJEKTER Rådmannens innstilling Nykonstruksjon av våre kartdata (Geovekstprosjektene FKB-B og FKB-C) gjennomføres i henhold

Detaljer

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften

Detaljer

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017 GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017 Godkjent av Geodatautvalget 22.10.2010 Godkjent i Geodatautvalget: 22.10.2013 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE

Detaljer

GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE

GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2015 2018 Innledning Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er

Detaljer

Kartverket Skien. Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen. regioner

Kartverket Skien. Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen. regioner Kartverket Skien Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen Skien Kartverkets regioner Kartverket Skien Dekker fylkene Vestfold og Telemark Geir Mjøen Fylkeskartsjef Norge digitalt, Geodatasamarbeid

Detaljer

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 1.0 Dato: 08.06.2017 Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Norge digitalt Plan- og temadatautvalg,

Detaljer

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning GEONORGE DOK PLAN Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning Det offentlige kartgrunnlag - DOK hva er det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske

Detaljer

Sak 12/17 Geodataplan status, mål, tiltak

Sak 12/17 Geodataplan status, mål, tiltak Sak 12/17 Geodataplan status, mål, tiltak Status pågående kartprosjekter Planlagte prosjekter Innspill fra AU Basis: Økt forutsigbarhet i planlegging/budsjettering av kartlegging Øvrige innspill Møte i

Detaljer

«Fra rissevogn til web-kart gjennom 40 år i Hedmark og Oppland» sett med mine øyne!

«Fra rissevogn til web-kart gjennom 40 år i Hedmark og Oppland» sett med mine øyne! «Fra rissevogn til web-kart gjennom 40 år i Hedmark og Oppland» sett med mine øyne! 1978 1991 2004-2018 Lokale Geomatikkdager Øyer 2018 Georg Langerak, fylkeskartsjef Hedmark og Oppland Stor generell teknisk

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018

GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018 GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS... 2 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...

Detaljer

REFERAT Møte i Arbeidsutvalg Basis geodata Hedmark og Oppland

REFERAT Møte i Arbeidsutvalg Basis geodata Hedmark og Oppland REFERAT Møte i Arbeidsutvalg Basis geodata Hedmark og Oppland Dato: 13.09.2016 Sted: Hamar, møterom Svanen Tilstede: Se vedlegg Foiler som ble vist er tilgjengelig på www.kartverket.no/hamar under Geovekst/Norge

Detaljer

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Geodataplan 2015-2018 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner:... 4 2 Geodetisk grunnlag....

Detaljer

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen)

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen) Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i NN kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 4 av YY Eksemplar for NN kommune FDV_avtale_versjon_2008-1-Arbeidsdokument Side 1/14 1 ALMINNELIGE

Detaljer

Kommunebesøk Holtålen. Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim

Kommunebesøk Holtålen. Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim Kommunebesøk Holtålen Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim Hvorfor er kartvedlikehold viktig? Alle har alltid nå detaljerte kart tilgjengelig. Alle tar det som en selvfølge at kartet er riktig Manglende

Detaljer

GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019

GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019 GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019 Side 1 av 46 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I BUSKERUD FYLKE... 5 2.1 BAKGRUNN...

Detaljer

Velkommen til FDV-årsmøte

Velkommen til FDV-årsmøte Velkommen til FDV-årsmøte Orkdal 11. mars 2014 (Ytre kyst) Orkdal 13. mars 2014 (Orkladalen) Trondheim 18. mars 2014 (Midt) Tydal 20.mars 2014 (Fjell) Ørland 25. mars 2014 (Fosen) Målsetting med dagen

Detaljer

Kartlegging av stier og løyper. Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013

Kartlegging av stier og løyper. Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013 Kartlegging av stier og løyper Nils Flakstad - Friluftslivssamling, Værnes, 29.oktober 2013 Disposisjon Metoder for datafangst Nytt primærdatasett for traktorveger og stier Nasjonal database for tur- og

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 55

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 55 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2017-2020 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6. Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig

Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6. Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6 Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig Sentral lagring av Felles kartdatabase Hvem bidrar til løftet? Kommunene Systemleverandørene

Detaljer

Geodataplan Jon Endre Kirkholt, Kartverket

Geodataplan Jon Endre Kirkholt, Kartverket Geodataplan 2014-17 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Ny mal Kap 2.2: Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Her er lovene som er sentrale for geodataarbeidet beskrevet, dvs. at Matrikkelloven også

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017

GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017 GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017 Side 1 av 41 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AKERSHUS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5

Detaljer

Geodatautvalget. Aust- og Vest-Agder 06. sept 2017

Geodatautvalget. Aust- og Vest-Agder 06. sept 2017 Geodatautvalget Aust- og Vest-Agder 06. sept 2017 Program Kl: 10.00 12.00 Geodataplanlegging i Agderfylkene - Kort orientering om status for pågående prosjekter. - Gjennomgang av skisse til geodataplan

Detaljer

Hva skal FKB være i framtiden?

Hva skal FKB være i framtiden? Hva skal FKB være i framtiden? FKB 2025 Hovedfokus: Holde kartbildet ajour Inkluderte: Kulturminner Eiendomsgrenser Hovedfokus: Holde kartbildet ajour + egenskapsdata Fagdatabaser: Matrikkelen NVDB Forvaltningsløsning

Detaljer

Kartlegging status og planer Norge digitalt møte Hadeland 2017

Kartlegging status og planer Norge digitalt møte Hadeland 2017 Kartlegging status og planer Norge digitalt møte Hadeland 2017 Kartlegging status og planer Status nasjonale prosjekt -Nasjonal Detaljert Høydemodell(NDH)/Forvaltningsløsning for høydedata -Norgeibilder

Detaljer

REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU)

REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) Dato: 21.09.2016 Tilstede/ Forfall: Se vedlegg 1 Møteleder: Referent: Foiler: Sted: Reidar Sætveit Bente Kristiansen www.kartverket.no/hamar

Detaljer

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Tromsø 7.2.2012 Kommunalt planregister pbl. 2-2 + forskriften kap. 4 Kommunene skal ha et planregister som gir

Detaljer

Geodataplan 2011-2014

Geodataplan 2011-2014 Geodataplan 2011-2014 Vedtatt Kommunestyret 08.12.2010, sak 80/10 ESA-sak 10/1240 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner... 3 2. STATUS... 4 2.1 Felles Kartdatabase

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018

GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018 GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018 Side 1 av 45 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I OSLO OG AKERSHUS... 5 2.1

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019. Omforent

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019. Omforent GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4

Detaljer

Plan- og temadata. Geosynkronisering Geodataplanen. Plan- og temadatautvalget. FGU Østfold 2018

Plan- og temadata. Geosynkronisering Geodataplanen. Plan- og temadatautvalget. FGU Østfold 2018 Plan- og temadata FGU Østfold 2018 Geosynkronisering Geodataplanen Plan- og temadatautvalget Geosynkronisering Plandata Videreført plansatsing 2018-2020 Målsetning: Norge digitalt arealplanløsning vil

Detaljer

1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA...9

1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA...9 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 2.1 BAKGRUNN...1 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...2 2.2.1 GEODATALOVEN... 2 2.2.2

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 57

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 57 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2018-2021 Side 1 av 57 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Avtale. forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for. Geovekst- og Norge digitaltsamarbeidet. <nn kommune>

Avtale. forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for. Geovekst- og Norge digitaltsamarbeidet. <nn kommune> Avtale om forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for Geovekst- og Norge digitaltsamarbeidet i Innhold 1. Formål... 3 2. Parter... 3 3. Om avtalen... 3 4. Avtaledokumenter og omfang... 3 5.

Detaljer

Overgang til FKB 4.5. og FDV-rutiner. Møte i Arendal 20. november

Overgang til FKB 4.5. og FDV-rutiner. Møte i Arendal 20. november Overgang til FKB 4.5 og FDV-rutiner Møte i Arendal 20. november Overgang til FKB 4.5 Data-sett som per i dag finnes i FKB 4.5: FKB-Veg 4.02 -> 4.5 FKB-TraktorvegSti 4.02 -> 4.5 (FKB-Vegnett) 4.02 -> 4.5

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger

Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger 1. Bakgrunn Statens kartverk (SK) startet høsten 2009 et arbeid med å finne en felles definisjon av traktorveg som alle berørte etater

Detaljer

Kartverkets halvtime

Kartverkets halvtime Kartverkets halvtime Liv Iversen, fylkeskartsjef Nord-Trøndelag Lars Mardal, fylkeskartsjef Sør-Trøndelag Oftenåsen verdens største hagestol Bilde Trønder Avisa Innhold Geodataplan strategiske valg i fylkene

Detaljer

Georg påpeker at matrikkelen er den aller viktigste basen og at en av de største utfordringene er å heve kvaliteten på denne.

Georg påpeker at matrikkelen er den aller viktigste basen og at en av de største utfordringene er å heve kvaliteten på denne. REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Lillehammer Dato 01.04.2014 Til stede Se vedlegg 1 Referent Ove Jørgensen, Kartverket Hamar Åpning v/georg Langerak, Kartverket Georg ønsket velkommen og

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

Møte i Fylkesgeodatautvalget

Møte i Fylkesgeodatautvalget Møte i Fylkesgeodatautvalget Agenda for møtet Velkommen valg av ordstyrer Innledning ved Geir Mjøen Nytt fra AU-Basis ved Ingrid T. Nilsen Nytt fra AU-Plan og temadata ved Leif K. Knutsen 1100-1200 Lunsj

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017 GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN...

Detaljer

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon

Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon Overgang til FKB 4.5 utfordringer Kristian Aune Kartverket Bergen Loen 24. mars 2015 Nytt forvaltingsopplegg Produktspesifikasjon Hvorfor nytt forvaltningsopplegg? Høgspentledninger og andre ledningsinstallasjoner

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2018-2021 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR HEDMARK OG OPPLAND 1 STRATEGISKE VALG FOR 4 ÅRS PERIODEN... 5 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND... 6 2.1

Detaljer

i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017

i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017 i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017 Innledning Geodataplanen skal være et sentral redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 47

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 47 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 47 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2015 2018 Side 1 av 55

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2015 2018 Side 1 av 55 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Sak 5/17 Geodataplan status, mål og tiltak

Sak 5/17 Geodataplan status, mål og tiltak Sak 5/17 Geodataplan status, mål og tiltak Status lokale kartprosjekt Status kartlegging Prosjektnr Prosjekt Status/plan Geovekstavtale Firma LACHOP71 Hadeland FKB-B 2017 Alt fotografert/laserskannet.

Detaljer

Geodataplan: -fremtidige prosjekt

Geodataplan: -fremtidige prosjekt Geodataplan: -fremtidige prosjekt FGU-BU 21.10.2015 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Nasjonal detaljert høydemodell Nasjonal høydemodell Det er bevilget

Detaljer

Arealplaner i Norge digitalt. Løsninger og bruksområder

Arealplaner i Norge digitalt. Løsninger og bruksområder Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder Plandata i Norge digitalt fra 2011 Referansegruppen for Norge digitalt vedtok 20. juni 2011 at planinformasjon skal være et obligatorisk datasett

Detaljer

Årsmøte Geoforum 2018 Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Årsmøte Geoforum 2018 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Årsmøte Geoforum 2018 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Vinter på Blefjell foto Geir Mjøen Kartverket Skien Geir Mjøen Fylkeskartsjef Norge digitalt, Geodatasamarbeid Ingrid T. Nilsen FDV og geovekstansvarlig

Detaljer

Nytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014

Nytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014 Nytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014 Agenda 1. Sentral forvaltning av laserdata 2. Norge i bilder, ny løsning 3. SOSI 4.5 4. FDV 2015 5. Nasjonale

Detaljer

GEODATAPLANEN 2016-2019

GEODATAPLANEN 2016-2019 GEODATAPLANEN 2016-2019 Møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg 28.okt 2015 Foto: Tor Erik Bakke Norge digitalt-samarbeidet Et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe

Detaljer

FGU-møte Dagsorden. Velkommen, v/ FGU-leder Bård M. Pedersen. Nytt fra Kartverket v/steinar Vaadal

FGU-møte Dagsorden. Velkommen, v/ FGU-leder Bård M. Pedersen. Nytt fra Kartverket v/steinar Vaadal FGU-møte 15.5.2018 Dagsorden Velkommen, v/ FGU-leder Bård M. Pedersen Nytt fra Kartverket v/steinar Vaadal Revisjon av mal og innhold i fylkesgeodataplanen, Innledning v/ Steinar Vaadal o Herunder også

Detaljer

Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen

Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Anne Guro Nøkleby 20 juni - 2012 Plandataforum 18. mars 2013 10.00-10.15 Innledning og oppstart Anne Guro Nøkleby - Ny organisasjon

Detaljer

Plansatsing Status for Troms. Andreas Einevoll Geovekstsamling for Troms 2017

Plansatsing Status for Troms. Andreas Einevoll Geovekstsamling for Troms 2017 Plansatsing 2016 -Status for Troms Andreas Einevoll Geovekstsamling for Troms 2017 Dagens tema: Plansatsing 2016 Bakgrunn Hva er blitt gjort i prosjektet Veien videre Arealplan Kommuneplanens arealdel

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget. Årsmøter 2016

Det offentlige kartgrunnlaget. Årsmøter 2016 Det offentlige kartgrunnlaget Årsmøter 2016 Hensikten med Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Er ment som en hjelp for at kommunen skal kunne oppfylle de lovpålagte forpliktelser de allerede har om å stille

Detaljer

REFERAT FDV-årsmøte for Lister regionen 2017 Årsmøte med rapport for 2016, budsjett for 2017

REFERAT FDV-årsmøte for Lister regionen 2017 Årsmøte med rapport for 2016, budsjett for 2017 REFERAT Tema for møte FDV-årsmøte for Lister regionen 2017 Dato Torsdag 16. mars 2017 kl. 10:00 til 15:00 Til stede Fra Sirdal kommune: Rune Risnes Fra Flekkefjord kommune: Jan Ivar Skregeli og Sverre

Detaljer

Referat Norge digitalt regionmøte Gjøvikregionen 2018

Referat Norge digitalt regionmøte Gjøvikregionen 2018 Referat Norge digitalt regionmøte Gjøvikregionen 2018 Tid: 10.04.2018 kl 13-15. Sted: Gjøvik Strand hotel Tilstede: Se vedlegg Agenda: Første halvdel av dagen ble denne gangen brukt til seminar om bruk

Detaljer

Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt

Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt Norge digitalt konseptet bygger på deling av kostnadene ved å forvalte, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre planene. Sentralt i dette arbeidet står Forvaltnings-,

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 46

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 46 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 46 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale

Detaljer

Søknad om støtte til testprosjekt konstruksjon fra omløpsbilder Geovekst-forum

Søknad om støtte til testprosjekt konstruksjon fra omløpsbilder Geovekst-forum NOTAT Emne Til Søknad om støtte til testprosjekt konstruksjon fra omløpsbilder Geovekst-forum Fra Lars Mardal, fylkeskartsjef i Sør-Trøndelag Dato 18. februar 2015 Kopi til Innledning I Sør-Trøndelag ble

Detaljer

Tre datasett for samferdsel

Tre datasett for samferdsel Tre datasett for samferdsel FKB-Vegnett FKB-TraktorvegSti FKB-Veg RUTER Anita Høie Kartverket Hamar 21 ansatte; 11 sentralt ansatte 10 Kartkontoret Hamar I Hedmark og Oppland er det 48 kommuner, som alle

Detaljer

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Ny kartforskrift og planregister Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Viktige dokumenter Plan og bygningsloven Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (Kart-

Detaljer

Plandataforum. 25. november Anne Guro Nøkleby

Plandataforum. 25. november Anne Guro Nøkleby Plandataforum 25. november 2013 Anne Guro Nøkleby Plandataforum Norge digitalt Plandataforum er et møtested for partene i Norge digitalt, der spørsmål knyttet til planinformasjon diskuteres. Møteform Inntil

Detaljer

Gjennomføring av vedlikehold

Gjennomføring av vedlikehold FDV-Årsmøte NØGIS Innhold Gjennomføring vedlikehold status og planlagte aktiviteter 2018 Vedlikeholdskalender 2018 Sentral FKB Status vedlikehold og nye rutiner Vegtema Distribusjon av data Regnskap for

Detaljer