GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent"

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I HEDMARK OG OPPLAND FYLKER FYLKESGEODATAUTVALGET I HEDMARK OG OPPLAND ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I OPPLAND OG HEDMARK ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I OPPLAND OG HEDMARK ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS SPESIELLE UTVALG HEDMARK OG OPPLAND Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland Prosjektgruppa for plansatsing i Hedmark og Oppland E-verksgruppe for Hedmark og Oppland Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning NORGE DIGITALT FYLKESÅRSMØTE FOR HEDMARK OG OPPLAND GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I HEDMARK OG OPPLAND GIS SAMARBEID PÅ FYLKESNIVÅ INNLANDSGIS TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Side 2 av 45

3 Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON SKRÅBILDER DIGITALISERING AV HISTORISKE FLYBILDER PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Andre lokalt etablerte temadatasett FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (SØKBAR) PDF-DOKUMENT Side 3 av 45

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget for Hedmark og Oppland vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Bidra til at de interkommunale GIS-samarbeidene blir enda bedre verktøy for kommunene og Norge digitalt partene i fylkene. Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygninger i FKB og Matrikkelen. Forbedre tilgjengelighet av temadata med spesiell fokus på ROS-analyser og beredskap. Effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett, der geosynkronisering får større utbredelse. Ajourhold av vegnettet skal ha spesiell fokus. Gjennomføre kartprosjekter som regionvise prosjekter der tettsteder og spesielle områder tas hvert 4-5 år og øvrige FKB-B områder hvert 8-10 år. Øvrig areal samordnes med omløpsfotograferingen. Innføre NN2000 i løpet av Norge digitalt-samarbeidet i Hedmark og Oppland 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Side 4 av 45

5 Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. Side 5 av 45

6 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Hedmark og Oppland. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er Side 6 av 45

7 beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Hedmark og Oppland fylker Organiseringen av Norge digitalt i fylkene er i henhold til retningslinjer fra nasjonalt nivå. Modellen er utvidet med noen grupper med ulike ansvarsområder - se nedenfor. Organisering for Hedmark og Oppland baserer seg på de 11 regionene for interkommunalt GIS samarbeid som plattform Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: 2 fra kommunene i Oppland og 2 fra kommunene i Hedmark 1 fra Statens vegvesen 2 fra E-verkene i Hedmark og Oppland 1 fra Telenor 1 fra Fylkesmannen i Oppland og 1 fra Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavd 1 fra Oppland fylkeskommune og 1 fra Hedmark fylkeskommune 1 fra Jernbaneverket 1 fra Statens kartverk 2 fra øvrige Norge digitalt parter i fylkene. Leder av arbeidsutvalg for basis geodata og leder av arbeidsutvalg for tematiske geodata. Side 7 av 45

8 Representantene fra øvrige ND-parter utpekes av FGU. Kommunenes representanter oppnevnes av KS. Øvrige representanter til FGU pekes ut av deltagende parter. Funksjonstida for utvalget er nå 4 år. Funksjonstida for sittende utvalg utvides med 2 år, til og med For perioden har utvalget følgende medlemmer: FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Oppland og Hedmark Utvalget behandler saker tilknyttet etablering, forvaltning, drift og vedlikehold av basis geodata (FKB og Matrikkel). Utvalget gir innspill til geodataplanen innenfor basis geodata, og gjør egne beslutninger i rene Geovekst-saker. Utvalget er i tillegg en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter fra alle 11 regioner Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Side 8 av 45

9 Utvalgets sammensetning: Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Oppland og Hedmark I Oppland og Hedmark er det et felles arbeidsutvalg for plan- og temadata. Sammensetning arbeidsutvalg for plan- og temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Side 9 av 45

10 Utvalgets sammensetning: Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Det er klar målsetting fra geodatautvalget i Hedmark og Oppland at disse regionmøtene har et program som engasjerer ulike fagområdene i kommunen spesielt plan, byggesak, landbruk - i tillegg til geodata. Møtene søkes å må legges opp slik at en får dialog mellom kommunenes ulike fagfolk, og aktuelle parter på fylkesnivå. For 2014 planlegges møtene gjennomført i perioden februar-april (Se møteplan i handlingsplanen) følgende tema er aktuelle: Orientering fra GIS-samarbeidet i regionen (Handlingsplan/møteplan/status) FDV årsmøte (status og økonomi) Matrikkelforbedringstiltak / byggvask InnlandsGIS forholdet til interkommunale samarbeid Side 10 av 45

11 Plan og temadata; Det offentlige kartgrunnlaget, stier og løyper, Miljøkommune.no. Innlegg fra regional ND-part (NVE, Landbruk, Vegvesen, ) Kartlegging status, og behov for nye prosjekter Ledningsdata høringsnotat nytt forvaltningskonsept Tilsyn orientering/erfaringer fra aktuelle kommuner Regionens AU Basis representant er med på å utforme programmet for den enkelte region, og bør fungere som møteleder. Det er bra for samarbeidet at regionale og nasjonale parter stiller på flest mulig regionmøter. Som et supplement til regionmøtene avholder Kartkontoret etatsmøter med større parter i fylket. Dette for å oppsummere fra regionmøtene, og å diskutere den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplanarbeidet. Følgende møter er hittil avholdt tilnærmet årlig: Statens vegvesen/jernbaneverket (Samferdsel) Fylkesmannen; Landbruk og beredskap Fylkeskommunen; Kulturminner/laser og plan/tema Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitaltmøte i fylket tidlig i nytt år. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i fylkesgeodatautvalget. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for fylkesgeodatautvalget. Side 11 av 45

12 Kartverket forsøker nå å bruke geodataplanen mer aktivt inn mot egen budsjettprosess. Dette kan medføre noen justeringer av tidsfristene, slik at planen skal bli ferdig noe før på året Spesielle utvalg Hedmark og Oppland Lederforum for geografisk informasjon i Hedmark og Oppland. Lederforum for geografisk informasjon er et forum som har som mål å diskutere strategiske tiltak og gi GIS-satsingen i Hedmark og Oppland bedre lederforankring. Oppgavene i lederforum skal ikke komme i konflikt med Geodatautvalget, men være et supplement. Lederforum har følgende mandat: a) Være premissgiver for strategiske tiltak i fylkenes geodataplan. b) Bidra til ledelsesforankring av GIS c) Initiere prosjekter og kompetansetiltak d) Gi aktiviteter større tyngde mot sentral og lokal forvaltning e) Være arena for styring av InnlandsGIS f) Er styringsgruppe for plandatasatsningen i Hedmark og Oppland (se senere) Lederforum har følgende sammensetning: Assisterende fylkesmann i Hedmark Assisterende fylkesmann i Oppland Assisterende fylkesdirektør Hedmark fylkeskommune Assisterende fylkesrådmann Oppland fylkeskommune Leder fra Statens vegvesen Region Øst Leder Statens kartverk Hamar 1 rådmann fra Hedmark 1 rådmann fra Oppland Lederforum for GIS bør ha 1-2 møter pr år. Kommunerepresentantene utpekes av KS og har funksjonstid i 2 år Side 12 av 45

13 Prosjektgruppa for plansatsing i Hedmark og Oppland. Gruppa er opprettet av Lederforum og har ansvaret for å utvikle og følge opp plansatsingen i våre fylker etter intensjonene. Gruppa består av plan- og GIS- personell fra regionale etater (Fylkesmennene, fylkeskommunene, vegvesenet og kartkontoret), samt 2 kommunerepresentanter. Det forutsettes at prosjektgruppa har en god dialog og et tett samarbeid med AU Tema. Den samme gruppa er nå prosjektgruppe for prosjektet Plan- og Tema E-verksgruppe for Hedmark og Oppland. I Hedmark og Oppland er det 12 E-verk i varierende størrelse. Avgrensing av E- verkene sine områder følger stort sett kommunegrenser, med noen mindre unntak. I Geovekst-sammenheng er det for Hedmark og Oppland definert at FDVansvaret er kommunevis fordelt. Det er etablert en egen geodatagruppe for E-verk der ulike problemstillinger knytta til forvaltning og bruk av geodata behandles. Alle E-verk i våre fylker har anledning til å delta. Målsettinger for E-verksgruppa: Bidra til at E-verkene får bedre nytte av Geovekst- og Norge digitalt samarbeidet Gjøre E-verkene i stand til å levere endringsdata i henhold til FDV avtalene. Øke geodatakompetansen og være samtalearena for E-verkenes geodatapersonell Følgende tiltak er iverksatt eller under arbeid: Opplegg for bruk av laserdata til å lage profiler for effektiv linjestikking og linjerehabilitering. Det er nå tilgjengelig løype for dette ved å kontakte kartkontoret. Forbedret dataflyt til E-verkenes nettsystemer herunder bedre kartografiløsninger og bruk av WMS. Utarbeidelse av nytt forvaltningsopplegg FKB-Ledning-El tilpasset ny SOSI 45 for ledning etter oppdrag fra Geovekst-forum. I høringsnotat fra MD fremmes det nå forslag om å stille krav til innmåling og forvaltning av ledninger i grunnen. Dette blir et viktig tema for E-verks gruppa framover om slike tiltak blir gjennomført. Side 13 av 45

14 Brukerfora for kommuner med samme GIS-løsning GIS-programvaren kommunene bruker er viktig premissgiver både for kvalitet på oppdaterting og nytteverdi i kommunen, derfor er det etablert: Brukerforum for GIS/LINE kommuner Brukerforum for Norconsult kommuner Disse gruppene er arena for erfaringsutveksling mellom kommuner, og for iverksetting av felles tiltak som opplæring og utvikling av felles funksjonalitet. Dette er også en viktig arena for felles implementering av standarder (WMS, WFS) for praktisk dataflyt mellom lokale, regionale og nasjonale datatilbud Norge digitalt fylkesårsmøte for Hedmark og Oppland For å gi alle Norge digitalt parter i Hedmark/Oppland en felles arena blir det gjennomført et Norge digital fylkesårsmøte i tilknytning til lokale geomatikkdager. Dette er ment å være en arena for regionale brukerparter i Norge digitalt slik at de blir mer kjent med helheten. Presentasjon av Geodataplanen er tema, og møtet benyttes også til å gi en del sentral informasjon, og å vise gode eksempler på nytten av Norge digitalt samarbeidet. 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale løsninger er viktig suksessfaktor for effektive løsninger. I Hedmark og Oppland er det etablert felles interkommunale GIS-løsninger organisert i 11 regioner med 3-6 kommuner pr region. I tillegg er det etablert et GIS samarbeid i på fylkesnivå mellom fylkesmenn, fylkeskommuner, Statens vegvesen og Statens kartverk kalt InnlandsGIS. Side 14 av 45

15 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Hedmark og Oppland Det har vært en bevisst satsning i våre fylker å bistå ved etablering av interkommunale GISløsninger. Kartet viser at det nå er operative samarbeid i alle 11 regioner, der kommunene jobber med databaser og programvare på felles servere. Samarbeidet går ikke bare på tekniske installasjoner og kartforvaltning, men også på innføring av GIS som verktøy i de ulike fagområder. Samarbeidene har naturlig nok litt ulik organisering, med avtalefesta samarbeid etter vertskommune-modellen, og med en koordineringsgruppe ( styre ), et fagråd og faggrupper innenfor de enkelte sektorer som benytter GIS i kommunene. Del fleste samarbeid har ansatt/dedikert fellesressurser (0,5-1,5 årsverk) for samordning og utføring av felles teknisk kompliserte oppgaver. Det bør være en målsetting at en innen samarbeidene i enda større grad legger til rette for felles utføring av oppgaver der volumet pr kommune er lite og oppgaven noe krevende. På et erfaringsseminar for alle samarbeid på Alvdal høsten 2012 ble det konkludert med at årlige handlingsplaner, møteplaner og et minimum av fellesressurser i samarbeidene er viktige suksessfaktorer framover. I tillegg anses det som viktig at kommunenes geodatapersonell deltar i kommunenes beredskaps-/kriseteam. Dette for i størst mulig grad å få benyttet de muligheter som finnes innenfor GIS og geodata i forbindelse med krisehåndteringen. Dette er forhold som også fylkesmennene sine beredskapsavdelinger er opptatt av GIS samarbeid på fylkesnivå InnlandsGIS InnlandsGIS er et samarbeid mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i både Hedmark og Oppland, Statens vegvesen og Statens kartverk, og styres innenfor rammene av Lederforum for GIS i Hedmark og Oppland. Løsningen er tilgjengelig på og basert på Geocortex levert fra Geodata. Internt i etatene (passordtilgang) er dette en løsning som gir tilgang til alt av geodatamateriell for fylkene inklusiv Matrikkeldata med hjemmelshaver-informasjon. Løsningen har direkte koblinger til kommunene sine WebKart og Planregistre. Målet er at alle saksbehandlere skal kunne se kartet og relevante temadata via InnlandsGIS. Det er nå under utvikling diverse analysefunksjoner i løsningen som il øke nytteverdien betraktelig. Side 15 av 45

16 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Side 16 av 45

17 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. NTM skal kun brukes i prosjekteringsarbeid, forvaltning av data gjøres i UTM. Transformasjon mellom NTM og UTM kan gjøres av kommunene Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. I alt 10 kommuner i Hedmark og Oppland har tatt i bruk nytt høydegrunnlag. Mål Starte prosjekter for overgang til NN2000 for alle resterende kommuner i løpet av 2014, samt å ha gått over til NN2000 i løpet av Side 17 av 45

18 Tiltak Få analysert landsnettet og målt vektorer til punkter med svake ellipsoidiske høyder. Gjennomføre innføring av NN2000 som Geovekst prosjekter i løpet av Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Det er nå full dekning med CPOS i Hedmark og Oppland. Manglende mobildekning gjør at det noen steder fremdeles er vanskelig å benytte CPOS til direkte måling. Kartet viser CPOS-stasjoner i Hedmark og Oppland. Det arbeides kontinuerlig med fortetting og forbedring av CPOSnettet. Det planlegges en ny stasjon i Ringebu kommune. For øvrig er det ingen konkrete planer om nye stasjoner i Hedmark og Oppland de nærmeste årene. Abonnement på CPOS er nå organisert gjennom Norge digitalt avtalen. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. Mange brukere langs grensa mot Sverige har behov for kartdata på den andre siden av riksgrensa. Både organisatorisk og teknisk viser dette seg utfordrende å få til. En løsning for webtjenester over landegrensene i Norden er utredet, men ikke operativ. Det jobbes videre med dette fra norsk side, både administrativt og gjennom Norge digitalt på landsbasis. For nødetatene er vektordata tilgjengelig. Side 18 av 45

19 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Det er etablert fylkesdekkende datasett(fkb-a/b/c/d) for Hedmark og Oppland. Dataene er etablert i ulike sosi-versjoner, og er i ulik grad ajourført. For detaljert oversikt se metadatakatalogen I Hedmark og Oppland er det gjennom en planprosess definert hvilken standard kartdata skal foreligge på i de enkelte områdene. Gjennom konkrete kartprosjekter foretas nødvendige justeringer av avgrensningene. Kartet under viser vedtatt standardinndeling: Side 19 av 45

20 Mål Etablere FKB-A/B i henhold til sosi 4 for alle definerte FKB-A/B-områder i løpet av Fotogrammetrisk ajourføre FKB-A og utvalgte byer/tettsteder hvert år, og øvrige definerte FKB-B-områder hvert år. Fotogrammetrisk ajourføre FKB-C situasjon og AR5 fra omløpsfoto i forbindelse med Geovekstprosjekter. Utforme egne C-prosjekt der det ikke er naturlig å innlemme dette i eksisterende/planlagte prosjekt. Ajourføre utvalgte tema i FKB-D-områder (i henhold til ny produktspek som ivaretar behov til N50/FKB) fra omløpsbilder i forbindelse med Geovekstprosjekter. Aktuelle objekttyper: Bygningsomriss, senterlinje veg, vegkant, gjerder, kraftlinjer, vannkontur. AR5 vurderes. Gjennomføre grundig kontroll av ett Geovekstprosjekt hvert år. Prosjekter skal utformes slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for fylkene. I størst mulig grad å gjennomføre regionvise prosjekter. Spesielle målsettinger for datasettene: Vegsituasjon Ajourføre vegsituasjon fotogrammetrisk ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Det skal være samsvar mellom Vegsituasjon og Vegnett. Bygninger Etablere fylkesdekkende baser med bygningsomriss, også i FKB-D-områder. Sørge for konsistens mellom bygninger i Matrikkel og FKB. Vann og vassdrag Etablere fylkesdekkende FKB-vann i 3D. Ajourføre/forbedre vann og vassdrag ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Ledningsdata (El, Tele og VA) I samarbeid med Everkene og andre ledningseiere i Oppland og Hedmark sørge for konsistens mellom FKB-Ledning og originalbasen til den enkelte ledningseier. Flyfotografering til FKB-B-kartlegging: Bør primært foretas på vår/sommer/tidlig høst for best mulig resultat. Test med høstfotografering viser at det ikke anbefales (om det ikke foreligger spesielle behov for rask leveranse av data.) Det bør vurderes om arealdekke fra N50 og AR5 bør samordnes, slik at en får en sømløs målestokkuavhengig presentasjon. Tiltak Gjennomføre kartprosjekter i henhold til handlingsplanen og etter prinsipper fastsatte av AU Basis og FGU. Handlingsplanen lages ut fra innspill på de årlige møter beskrevet under kap 2.5. Handlingsplan vises i tabell og 2. Side 20 av 45

21 Handlingsplan for kartprosjekter (tabell ) (Også tilgjengelig i Excelformat) Handlingsplan kartprosjekter (tabell ), inkl estimerte kostnader fordelt på parter. Side 21 av 45

22 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Førstegangs periodisk ajourføring er gjennomført i samtlige kommuner i Hedmark og Oppland. Arbeid med 2. gangs periodisk ajourføring pågår, omtrent halvparten av kommunene i Hedmark og Oppland gjenstår. Nesten alle kommunene i Hedmark og Oppland har levert data til kontinuerlig ajourhold minst en gang i løpet av de tre siste årene. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 5 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Eventuell bruk av bilder fra Geovekstprosjekt avtales i det enkelte prosjekt. Alle kommuner i Hedmark og Oppland skal levere data til kontinuerlig vedlikehold minst en gang i året. Gjennomføre 2.gangs periodisk ajourhold som planlagt. Tiltak Sørge for at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold i løpet av I samarbeid med Skog og landskap gjennomføre kurs og veiledning i kommunene. Følge opp planene om gjennomføring av 2. gangs periodisk ajourføring i samarbeid med Skog og Landskap. Regionale faggruppemøter innen Landbruk, med deltagelse fra Fylkesmannen og Kartverket. Fullstendig statusoversikt for AR5: Skog og landskap FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er Side 22 av 45

23 det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. 35 av 48 kommuner har verifisert vegnett; det vil si at kommunen har fått nytt uttrekk fra NVDB som de har godkjent, og startet opp ajourhold etter standard løype. De resterende kommunene er under arbeid hos Kartverket, eller kommunen jobber med vegnettet i forbindelse med adressering. Konsistensen mellom vegnett og NVDB jobbes det med kontinuerlig, men det vil nok kreve noen ajourholdsrunder til før man kan si at det er konsistens mellom FKB vegnett og NVDB. Det er i 2013 gjennomført kurs i ajourhold for alle kommuner i begge fylkene. Mål Vegvesenet vedlikeholder E, R, F- vegene og disse skal alltid være oppdatert i NVDB. Kommunale, private og skogsbilveger skal ajourføres kontinuerlig i den enkelte kommune i FKB-vegnett, og legges inn i NVDB i forbindelse med FDV-rundene. I ajourholdet skal det alltid være samsvar mellom FKB-vegnett og FKB-veg (vegsituasjon), selv som vegsitusjonen da i en del tilfeller må genereres ut fra FKB-vegnett. Tiltak Jevnlig holde kurs i ajourføring av FKB-vegnett. Fokusere på viktigheten av ajourhold i den enkelte kommune. Opprettholde gode rutiner mot NVDB-teamet. Ta i bruk ny vegnettseditor når den er klar. Det er arbeid på gang med å etablere et nytt FKB-datasett for traktorveger og stier. Samtidig er landbruksforvaltningen i ferd med å lage et register over landbruksveger som skal ha kobling mot geometrien i FKB-vegnett og FKB-traktorveger. Det må da lages et operativt forvaltningsopplegg for FKB-vegnett, FKB-TraktorvegSti, FKB-veg (og FKB-tiltak for veg) sett i sammenheng, og der forholdet til landbruksveger blir ivaretatt. Kartkontoret Hamar skal kjøre et pilotprosjekt på dette Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Side 23 av 45

24 Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylkene, og Ortofoto10 for alle områder som er kartlagt i FKB-A/B. Mål Etablere Ortofoto10 for alle områder som fotograferes i forbindelse med FKB-A/B kartlegging. (Etablere Ortofoto20 når enkelte av partene har behov for det. Som hovedregel benyttes omløpsfoto der det ikke foreligger Ortofoto10) Tiltak Inkludere ortofoto-etablering i alle FKB-A/B prosjekter Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning vært enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. I Hedmark og Oppland har laserskanning vært metoden for etablering av detaljerte høydedata siden Det er etablert laserdata for til sammen ca km², hvorav km² med 10 cm nøyaktighet(fkb-laser10, lys rød), km² med 20 cm nøyaktighet(fkb-laser20, grønn), og km² med 50cm nøyaktighet (FKB-Laser50, lys grønn). I tillegg kommer km² med etablerte terrengdata fra bildematching. Det store arealet med Laser20 skyldes et godt samarbeid med skogbruket, og samarbeid om fotografering/laserskanning i forbindelse med skogbruksplanlegging. Et testprosjekt i samarbeid med Oppland fylkeskommune( Opptakt ) har vist at data med høy punkttetthet har stor nytteverdi i forhold til kartlegging av kulturminner, spesielt i forbindelse med kommuneplan- og reguleringsplan-arbeid. Det er derfor gjennomført, og planlegges gjennomført, skanning med høy punkttetthet for betydelige arealer, spesielt i Oppland. Side 24 av 45

25 De ulike brukernes behov når det gjelder punkttetthet og tidspunkt for skanning er en utfordring. Beskrivelse av disse, og muligheter for samordning finnes i et notat utarbeidet av FGU. Det er gjennomført et testprosjekt på å samkopiere data fra ulike laseropptak på Hedmarken. Dette resulterte i et forbedret, samkopiert datasett for denne regionen, i tillegg til en generell kravspesifikasjon for kvalitetskontroll og samkopiering av data. For tiden pågår et prosjekt med uttesting av bildematching fra omløpsfoto som metode for etablering av detaljert terrengmodell i høgfjellet. Testen gjennomføres gjennom et Geovekstprosjekt i Nord-Gudbrandsdal, med støtte fra Geovekst-forum. Mål Gjennomføre laserskanningsprosjekter i tråd med brukernes behov, og i størst mulig grad samordne behovene i felles prosjekter. Dette inntil det nasjonale programmet er på plass. Det er et mål å få etablert fylkesdekkende detaljert høydegrunnlag som er bedre enn dagens 10 meters grid: Laser10 for FKB-B-områder og Laser20 for FKB-C-områder der skogbruket har interesser. For øvrige områder vurderes skanning med Laser50 eller bruk av bildematching fra omløpsfoto dersom testprosjektet er vellykket. Se tabell Sørge for en god løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av data, deriblant wmstjeneste for visning av terreng som skyggemodell. Sikre rett kvalitet på leverte data, ved å videreutvikle opplegget for kvalitetskontroll. Informere aktuelle brukere om muligheter med laserdata, slik at dataene tas i bruk i størst mulig grad. Tiltak Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til handlingsplanen (tabell ) Videreføre eksisterende wms-tjeneste for visning av terreng som skyggemodell. Gjennomføre utvidet kvalitetskontroll i noen prosjekter, spesielt i form av samkopiering av laserdata i aktuelle områder. Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata. Evaluere testprosjekt på bildematching fra omløpsfoto som metode for etablering av terrengmodell i høgfjellsområder. Være pilotbruker av ny nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Standard og punkttetthet til ulike formål (tabell ). Side 25 av 45

26 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, det vil si forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Det er etablert omløpsfoto for hele Oppland og Hedmark, og bildene er tilgjengelig i Norgeibilder. Mål Å få til en felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet. At blokkavgrensningene i størst mulig grad tilpasses administrativ inndeling Tiltak Melde inn ønsker om endringer i avgrensninger, og samordne datainnsamling fra omløpsbilder. Innlemme omløpsfotografering i Geovekstprosjekter der det er naturlig, og ellers etablere separate Geovekstprosjekter, se tabell Plan med lokale tilpasninger på blokkavgrensning vises i fig Fullstendig oversikt over status og vedtatte planer finnes i Georef. Plan for omløpsfoto, med lokale tilpasninger (fig 4.3.2) Side 26 av 45

27 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartkontoret følger opp kommunene ved de årlige regionmøtene, fagdager og kontakt med den enkelte kommune ved behov. Alle kommuner i Hedmark og Oppland har gjennom interkommunalt samarbeid også matrikkelmøter for å drøfte felles oppgaver. Kommunene fører matrikkelen selv, men noen kommuner har i tilegg hjelp av innleide konsulenter Matrikkelenheter - Fullføring av ikke fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven - Kartverket formidler statusrapporter over ikke fullførte midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25) - Kartverket formidler statusrapporter over ikke fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Tre kommuner har fortsatt en del restanser av midlertidige kartforretninger etter delingsloven. I tillegg har enkelte kommuner noen få restanser. Alle disse midlertidige kartforretninger må fullføres så raskt som mulig. Når det foreligger særlige grunner kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (MUF) (Matrikkelovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. Kartet viser anvendelser av MUF for de enkelte kommuner. Side 27 av 45

28 Det er viktig at kommunen overholder de frister som blir satt for disse forretninger. Matrikkelen er etablert med basis i DEK der registrering av teiger ble avgrenset med fiktiv grense (hjelpelinjer) mot vannkontur for å unngå grenseregistrering i vann. Det er i dag en brukerutfordring at det er til dels store avvik mellom vannkontur som ligger som hjelpelinjer i matrikkelen og kartlagt vannkontur i FKB (og AR5). Dette forhold må en søke å finne løsninger på på sikt, men saken har både et juridisk og teknisk aspekt, så løsninger på kort sikt er vanskelig å se. Dette er imidlertid et forhold både kartkontoret og øvrige parter i Hedmark og Oppland må forsøke å påvirke. Mål Midlertidige kartforretninger må fullføres så raskt som mulig. Kommunen overholder frister for eiendommer opprettet uten oppmålingsforretning (MUF). Tiltak Oppfølging av kommuner som ikke overholder frister Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. 13 kommuner er nå ferdige med omadressering fra matrikkel til vegadresser, og mange kommuner jobber bra. I Oppland er det fortsatt 14,7 % matrikkeladresser mens det er 22,5 % matrikkeladresser Hedmark. I landet totalt er det 71 kommuner som kun har matrikkeladresser - av disse er kun 4 i Hedmark, og ingen i Oppland. Vi vet at flere kommuner jobber med navnesaker og andre forberedelser i forbindelse med omadressering - dette kommer ikke fram i statustabellen. For mange kommuner har nok arbeidet tatt lenger tid pga ressursmangel og/eller at vegnavnprosessen har tatt mer tid enn forventet. Side 28 av 45

29 Mål Fullføre overgangen fra matrikkeladresser til vegadresser i alle kommunene i Hedmark og Oppland i løpet av Kartet viser planlagt ferdigstillelse i følge opplysninger august Der vi ikke har fått svar har vi antatt ferdigstillelse. Tiltak Fokusere på viktigheten av vegadresser på alle aktuelle møtearenaer med kommunene. Sammen med kommunene, se på tiltak som kan forsere arbeide i de kommunene som ikke blir ferdig innen Bygning Mange kommuner er for sent ute med innmelding av bygninger til matrikkelbasen. Det er i dag 5 dagers frist, fra tillatelse er gitt, til bygningsinformasjon i skal være i matrikkelen. Dette er en kort frist, og mange kommuner sliter med dette. Det er imidlertid viktig at bygninger meldes inn til rett tid slik at SSB sin byggestatistikk er pålitelig. Sen innmelding gjør også at FKB-Bygning og FKB-Tiltak får dårligere kvalitet. Mål Kommunen melder inn bygg som en del av byggesaksbehandlingen og innenfor tidsfristen Rette opp alle bygg som er tatt i bruk, men som i matrikkelen ikke er ferdigmeldt. Rette opp avvikene mellom matrikkelen og FKB-data. Rette opp der bygg har avvikende eiendomsident i forhold til den teigen bygget ligger på. Gjennomføre byggdager med vekt på føring i matrikkelen og FKB Bygg og Tiltak. Tiltak Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk Lage rapporter over bygg som ikke er ferdigmeldt Gjennomføre byggvask for å rette opp avvik mellom matrikkel og FKB-data. Side 29 av 45

30 Kvalitetsheving Her kan komme nasjonale, regionale og lokale prosjekter knyttet til kvalitetsheving av matrikkelen. Mange kommuner har mangler i kartdelen i matrikkelen. En del eiendommer er ikke kartfestet slik at eiendommen finnes bare i registerdelen. Eiendommer med fiktive grenser må forbedres, og det må sikres at gjennomførte oppmålingsforretninger og avsagte jordskiftedommer er innlagt i Matrikkelen på tilfredsstillende måte. Kartkontoret kan lage analyser over status på matrikkelkartet og oversikt over manglende eiendommer i kartet. I Gran kommune pågår et matrikkelforbedringsprosjekt. Selv om finansieringsmodell for dette ikke er klar bør det bør startes flere lignende prosjekter i kommuner for å få forbedret kvaliteten på Matrikkelkartet. Mål Tiltak Få størst mulig fullstendighet i matrikkelen Forbedre finansieringsgrunnlag for Matrikkeforbedringsprosjekter Skaffe kommunen oversikt over data som mangler i matrikkelen Starte flere prosjekter i kommuner for å få kartfestet manglende eiendommer og øke kvaliteten på data. Fullføre Granprosjektet Jobbe med forbedring av finansieringsgrunnlag Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn i kodingen av grensepunktene. Det har vært få store endringer i slike grenser de siste årene. Kartkontoret kjenner til at det kan komme noen slike saker når det gjelder kommunegrenser. Side 30 av 45

31 Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSIfil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Statens kartverk, og de som har behov for endringer av kretsbaser kan ta kontakt med kartkontoret. I forbindelse med stortingsvalget i 2013 har mange valgkretser blitt slått sammen eller endret. Kartverket Hamar har oppdateringsansvar for postkretsgrenser, disse oppdateres månedlig etter melding fra Posten. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/fylkeskartksjefen er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift.. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av Side 31 av 45

32 navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og for Hedmark og Oppland er dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Det er kun spredte forekomster av dette for Hedmark og Oppland. Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder å sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. For øvrig å bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. I første omgang gjennomføre et testprosjekt i Hedmark og Oppland Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Hedmark og Oppland fylker. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata Sjøkart og dybdeinformasjon Dybdedata er i noen grad etablert av enkelte parter i Hedmark og Oppland. Det er pr i dag ikke noe standardisert opplegg for innsamling og forvaltning av disse dataene. Det er et ønske at eksisterende data tilgjengeliggjøres, og at et standardisert opplegg kommer på plass. Sjødata finnes ikke i Hedmark og Oppland. Side 32 av 45

33 4.3.9 Skråbilder Skråbilder, gatebilder og lignende er ikke en del av Geovekst/Norge digitalt, men datasett som kan være nyttig for mange. Kartverket vil ta ansvar for å holde oversikt over forekomst av bilder, og å koordinere anskaffelser av nye bilder. Alle parter vil dermed kunne få tilgang til bilder, og mulighet til å påvirke utformingen av prosjekter for etablering av bilder. Opplysninger fra den enkelte kommune viser at det finnes skråbilder innenfor en del kommuner - se oversiktskart Digitalisering av historiske flybilder De første vertikalbildeopptak over fylkene våre er fra ca Etter det har det vært opptak flere ganger flest i Mjøstraktene. Spesielt bildene som er benytta ved etablering av økonomisk kartverk (perioden ) har stor nytteverdi - blant annet: 1. For politikere og planleggere å se på utviklingen av lokalsamfunnet. 2. For Statens vegvesen se på effekten av vegutbyggingen. 3. For saksbehandlere å kunne vurdere søknader om byggeløyve mv ut fra et historisk perspektiv 4. For landbruksforvaltningen for å kunne vurdere grunnlaget for etablering av DMK (Markslagskartet), kulturlandskap med mer 5. For å kunne vurdere uklarheter i eiendomsgrenser fra ØK ved å kunne se de bilder som er benyttet ved kartleggingen. Derfor er det startet etablering av historisk ortofoto fra disse bildene etter en plan på fem faser der første fase skal evalueres før en fortsetter. Framdriften på dette prosjektet er forsinket grunnet personellmangel på Kartkontoret. Side 33 av 45

34 Mål Målet er at hele fylkene blir dekket med historisk ortofoto basert på ØK- bildene. Tiltak Gjennomføre etablering av et prøveområde for kommunene rundt Mjøsa for å få mer oversikt over kost/nytte. Hvis nytteverdien ansees god etablere datasettet for begge fylker med i 2 blokker pr fylke. 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden , der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. På nasjonalt nivå er det sagt at arbeidet skal følge prioriteringene under ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde reguleringsplaner (gjennomført for Hedmark og Oppland) 2. Kommuneplanens arealdel (delvis gjennomført for Hedmark og Oppland) 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold (gjennomført for relevante planer i Hedmark og Oppland). Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. For Hedmark og Oppland er det meste av etableringsarbeidet allerede gjort gjennom Plansatsingsprosjektet i perioden Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort (via link til kommunens planregister) En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer Side 34 av 45

35 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og kunne lastes ned via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Gjennom plansatsingsprosjektet i Hedmark og Oppland er det også bestemt, og gitt et betydelig tilskudd til, at kommunene skal ha installert og tatt i bruk plandialog i tillegg til digitalt planregister. Med plandialog kan høringsetater og andre interesserte følge med i planprosessen og ha tilgang til alle relevante dokumenter i saksprosessen. De kan også komme med innspill/merknader til planen direkte gjennom plandialogløsningen. Kartoversikten viser tilgjengelige planregistre og hvem som har tatt i bruk plandialog i Hedmark og Oppland. Oversikten viser hvilke kommuner som har tatt i bruk plandialog (inkluderer digitalt planregister), hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) og kommune med planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). Alle kommuner i Hedmark og Oppland har planregister. Årsaken til at en del kommuner ikke har tatt i bruk plandialog er at de ikke har versjon av sakssystem som støtter kobling mot planregister. Side 35 av 45

36 Mål Komplettere innholdet av kommune- og kommunedelplaner i planregisteret. Alle kommuner skal ha gode rutiner for forvaltning av planregisteret. Kommunene skal bruke plandialog aktivt gjennom planprosessen og det skal være mulig å komme med innspill/merknader til planen gjennom plandialog. Der kommunen har kommet fram til at det ikke er relevant å vektorisere analoge planer skal skannede og georefererte planer samles inn og gjøres tilgjengelig i InnlandsGIS. Tiltak Tiltakene vil knytte seg til å få komplett innhold av relevante kommuneplaner og kommunedelplaner inn i planregistrene, samt sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene og plandialog. Dette følges opp gjennom FDV-avtalen og ved å avholde planfagdager i de ulike GIS-samarbeidene. Etablering Komplettering av kommuneplaner gjøres fortløpende etter hvert som kommunene rullerer sin kommuneplan. Ny kommuneplan skal etableres etter gjeldende SOSI-standard og Kartverket kan bidra ved å kjøre SOSI-kontroll. For reguleringsplaner/kommune- og kommunedelplaner som det av ulike årsaker ikke er relevant å vektorisere, samles rasterplanene inn og tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Tiltak for å sikre en god forvaltning: Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved planoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket. Arbeidet med høringskontroll fortsetter det vil si at arealplaner som legges ut til offentlig ettersyn sendes inn til kartverket for teknisk kontroll (SOSI-fil og pdf-fil). Kartverket leverer kontrollrapport og gjør plankartet tilgjengelig i InnlandsGIS for videre saksbehandling hos Fylkesmannen og fylkeskommunen. Her må man følge opp kommunene slik at alle planer på høring blir sendt til Kartverket. Dette er viktig for å kunne ta ut nytteverdien av arbeidet som er lagt ned i InnlandsGIS. Side 36 av 45

37 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Kommune(del)planbaser sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 31 av 48 kommuner i Hedmark og Oppland har tilgjengelig kommuneplandata for Norge Digitalt partene. o For noen av de 31 kommunene er ikke leveransen fullstendig (noen kommuneplaner/delplaner mangler) o Noen av kommunene har levert kommuneplandata i forbindelse med vedlikehold, men har ikke gjort kommuneplanen tilgjengelig i planregisteret. Mål Når en kommune rullerer sin kommuneplan skal arealdelen være på gjeldende SOSIstandard og tilgjengeliggjøres gjennom Norge digitalt. Der kommunen har kommet fram til at det ikke er relevant å vektorisere analoge kommuneplaner/kommunedelplaner skal skannede og georefererte planer samles inn og gjøres tilgjengelig i InnlandsGIS. Dette gjelder der det ikke er igangsatt arbeid med rullering av kommuneplan. Tiltak Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format etter hvert som kommunene rullerer planen. For kommune- og kommunedelplaner som det av ulike årsaker ikke er relevant å vektorisere, samles rasterplanene inn og tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Reguleringsplanbaser sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Side 37 av 45

38 Mål 48 av 48 kommuner i Hedmark og Oppland har tilgjengelig reguleringsplandata for Norge digitalt partene. o Alle relevante gjeldende reguleringsplaner er tilgjengelig på vektorisert format med fullt planinnhold og med tilhørende dokumenter. Planer som oppfattes som ikke relevante er tilgjengelig som planområde med tilhørende dokumenter. Der kommunen har kommet fram til at det ikke er relevant å vektorisere analoge reguleringsplaner skal skannede og georefererte planer tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS. Tiltak For reguleringsplaner, som etter en vurdering av kommunen ikke er funnet relevant og fullvektorisere, skal skannede og georefererte planer samles inn og tilgjengeliggjøres i InnlandsGIS. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Hedmark og Oppland vil knytte seg til å: øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. forenkle tilgangen til nasjonale temadatasett, slik at alle geodatasamarbeid har et utvalg av de viktigste temadatasettene implementert i sin WebInnsyn-løsning. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser. Begrepet temadata innebefatter et stort antall av forskjellige geografiske data. Variasjonen er ikke bare stor tematisk, data tilbys i ulike målestokker, med svært ulik detaljering og nøyaktighet, ulik oppdateringsfrekvens og med ulik grad av standardisert produksjonsopplegg Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren Per medio september 2013 forligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK. Dette kapitelet tar derfor utgangspunkt i høringsdokumentet sommeren Et utvalg temadatasett fra DOK inngår i oversikten over prioriterte temadatasett for Hedmark og Oppland. Oversikten inneholder datasett som er en viktig del av datagrunnlaget i Side 38 av 45

39 saksbehandling etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven innen offentlige forvaltning. : Fylkeskommunene, fylkesmennene og Statens vegvesen i Hedmark og Oppland har tilgang til de fleste prioriterte temadatasettene i sin InnlandsGIS løsning. De fleste kommuner har tilgang til noen utvalgte temadatasett fra DOK i sine webinnsyn løsninger. Kommunene får i hovedsak tilgang til temadataene via de nasjonale temadataeiernes WMS-tjenester. Noe som resulterer i jevnlig oppdaterte data, men med noe begrenset funksjonalitet. Fylkesetatene benytter primært vektordata i InnlandsGIS. Prioriterte datasett i Hedmark og Oppland i 2013 finnes i oversikt på Mål: Øke bruken av tematiske data i den offentlige forvaltningen, ved å gjøre dataene lettere tilgjengelig for saksbehandlerne. Saksbehandlerne hos fylkesetatene og i kommunene skal til en hver tid benytte de samme temadatasettene (via InnlandsGIS og de kommunale GIS-løsningene). Sikre at alle utvalgte temadatasett fra DOK er tilgjengelige som WMS-data, med tilhørende objektinformasjon (GetfeatureInfo) og Tegnforklaring (GetLegendGraphic) Bedre kvalitetskoding av temadata Tiltak: Alle GIS-samarbeidene må sørge for at de prioriterte temadatasettene som er tilgjengelige i InnlandGIS løsningen, til en hver tid er tilgjengelige i de kommunale WebInnsyn-løsningene. Kartverket Hamar og InnlandsGIS samarbeider om innhenting og distribusjon av temadatasett, slik at de interkommunale GIS-samarbeidene på en enkel og oversiktlig måte kan laste ned dataene. Bidra til at det blir et standardisert oppsett i de kommunale GIS-løsningene. Standardiserte presentasjonsregler de prioriterte temadatasettene utarbeides, og benyttes i InnlandsGIS og i de kommunale WebInnsyn-løsningene De prioriterte temadatasettene skal foreligge som vektordata i alle samarbeid, for at det skal være mulig å sette opp noen forhåndsbestemte GIS-analyser Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og som er av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres via Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides som en del av FDV-avtalen. Mange kommuner i Hedmark og Oppland har etablert kommunale temadatasett, enten i form av egne prosjekter eller som grunnlagsdata i forbindelse med for eksempel kommuneplan arbeidet. Alder, kvalitet og registreringsmetodikk varierer fra datasett til datasett og fra kommune til kommune. Det er et mål å få systematisert og standardisert datasettene, for enklere bruk, distribusjon og standardisert lagring (forvaltningsdatabaser). Side 39 av 45

40 Hedmark og Oppland har valgt ut ett lokalt temadatasett det skal settes ekstra fokus på Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har nå satt opp en forvaltningsløsning for slike data som omfatter arkiver for registrering av fotruter, sykkelruter, skiløyper, andre ruter og ruteinformasjonspunkter. Mange kommuner og samarbeid i Hedmark og Oppland har samlet inn og systematisert tur- og friluftsruter i hele eller deler av sitt område. Hvordan dataene er registrert og hva slags type informasjon som er registrert på objektene, varierer fra kommune til kommune. Dataene er i ulik grad gjort tilgjengelig for andre. Mål Tiltak Kommunalt registrerte tur- og friluftsruter skal lagres og kunne distribueres via kartverkets forvaltningssystem Fremtidig registrering skal følge samme registreringsinstruks. Standardiserte presentasjonsregler for friluftsinformasjon. Rutene skal henge sammen på tvers av kommunegrenser. Kartverket gjennomfører teknisk kontroll av de lokalt registrerte tur- og friluftsrutene, og lagrer disse i Kartverkets forvaltningsdatabase. Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard. Innlemme datasettet i FDV-avtalen Andre lokalt etablerte temadatasett Når et godt forvaltningsregime for tur- og friluftsruter er på plass, vil det være aktuelt å innføre et tilsvarende forvaltningsregime for flere lokale temadatasett. Aktuelle datasett kan være: Lokale kulturminner Barnetråkk Støysoner Kommunale friluftsområder Bussholdeplasser Mindre oljetanker Spredte avløpsanlegg Registrering av lokale temadatasett bør følge nasjonale retningslinjer og føringsinstrukser så langt slike eksisterer. Side 40 av 45

41 4.5.3 Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. I sin bruk av temadata oppdager saksbehandlerne med jevne mellomrom feil og mangler i nasjonale temadatasettene. Det er viktig at feil og mangler som blir meldt inn fra de kommunale saksbehandlerne blir tatt hånd om av de nasjonale temadataeierene. Dette er viktig blant annet for å sikre saksbehandlernes troverdighet til datasettene, og motivasjon til videre bruk. Hvor aktivt temadata brukes i den offentlige forvaltningen i Hedmark og Oppland varierer fra kommune til kommune, og innen regionale etater. Større fokus på aktiv bruk vil sikre mer helhetlig og lik saksbehandling. Kommunene benytter i dag hovedsaklig temadata i behandling av saker etter plan- og bygningsloven, og i mindre grad for eksempel i beredskap sammenheng. ROS analyser utarbeides i ulike sammenhenger som blant annet innenfor arealplanlegging og beredskap. Aktuelle ROS analysekart bør tilgjengeliggjøres via de lokale webinnsyn løsningen så framt dette ikke medfører en sikkerhetsrisiko. Mål Øke kunnskapen og forenkle tilgangen til de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, både i kommunale planleggingsprosesser og i beredskapssammenheng. Sikre at de mest oppdaterte temadatasettene benyttes. Øke bevisstheten om temadataene innenfor fagområder som landbruk og beredskap. Tiltak Et mulig tiltak er å skape møteplasser mellom leverandører og brukere, som jevnlige kurs/seminarer om potensialet i temadata: Riktig nivå for bruk av datasettene Begrensninger i form av nøyaktighet, fullstendighet Informasjon om hvilken metodikk som er benyttet ved etablering/registrering. Gjennomføre et prosjekt for å se på hvordan tilbakemeldinger fra kommunale saksbehandlere bør fanges opp av en nasjonal temadataeier. Tilgjengeliggjøre allerede gjennomførte ROS analyser via de lokale webinnsyn løsningene. Gjennomføre årlige GeoAnalyseWorkshops for GIS-samarbeidene i Hedmark og Oppland. Side 41 av 45

42 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Alle geovekstparter i Hedmark og Oppland har skrevet under FDV-avtale, og vedleggene til disse blir rullert hvert år. Vedleggene vedtas på FDV-årsmøtet, som er en del av regionmøtene for 2014 avholdes disse i løpet av perioden februar til mai. 5.1 Vedlikehold De fleste kommuner utfører et godt kontinuerlig vedlikehold gjennom saksbehandling, og der vedlikeholdet skjer samtidig med oppdatering av Matrikkelen for datasett der det er aktuelt. I Hedmark og Oppland gjennomføres vedlikeholdsrunder der kommunene sender data til kartkontoret for kontroll, innlegging i kartverkets forvaltningsløsninger og distribusjon til partene. Det gjennomføres vanligvis to runder pr kommune pr år, en vår og en høst. Vedlikeholdsrundene samordnes med leveranser på etableringsprosjekter der det er mulig. Dette kan i noen grad påvirke tidspunkter for vedlikeholdsrunder for enkelte kommuner. Alle aktuelle FKB-data skal inngå i vedlikeholdet, herunder FKB-Vegnett og AR5, men også plandata inngår som en fast del av vedlikeholdsrundene. Fremdeles er det mange kommuner og parter som ikke har beskrevne rutiner for gjennomføring, og dokumentasjon av gjennomført vedlikehold er i dag forholdsvis magert med unntak for datasettet AR5. Det er satt opp geosynkronisering med automatisk utveksling av data i mellom kommune og Kartverkets forvaltingsløsning for Hedmarken-samarbeidet. Denne løsningen vil etter hvert bli aktuell for flere samarbeid. Mål Sikre effektiv og samordnet Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Forbedre geometri og etablere et godt vedlikeholdsregime for FKB-vegnett. Vegsituasjon inn som tiltaksdata, tilsvarende som for bygg. Forbedre ajourholdsløypa for Bygg, Vegnett, Veg og AR5 Sammen med FDV-runden gjøre systematiske kontroller i matrikkel. Originale planbaser inn til vedlikehold to ganger i Innføre vedlikehold av utvalgte temadata gjennom FDV-avtalen. Alle med oppdateringsansvar skal ha rutinebeskrivelser i løpet av Forbedret dokumentasjon av utført vedlikehold skal innføres fra Tilpasse FDV-kalenderen i forhold til kartprosjekter og NN2000-overgang. Side 42 av 45

43 Tiltak Gjennomføre to runder vedlikehold pr kommune pr år etter plan (se under) Ha ekstra fokus på vedlikehold av FKB-Vegnett. Heve kvaliteten på leveranse av plandata i vedlikeholdsrunden. Lage forvaltningsløyper og sette i gang vedlikehold av de mest aktuelle temadataene. Ta i bruk og videreutvikle bruken av Geosynkronisering. Utvikle kontroll og dokumentasjonsregime som tar for seg hele kommunens løpende vedlikehold av geodata (Matrikkel, FKB, plan og tema) ved FDV-runden. Plan for FDV 2014: For enkelte parter; for eksempel Everkene, legges det opp til årlig/halvårlig innlevering av data, uavhengig av FDV-kalenderen. 5.2 Forvaltningsløsninger I Hedmark og Oppland forvaltes FKB-data som original i GisLine og WinMap baser i de interkommunale samarbeidene. Kommunene i Hedmark og Oppland kan deles inn i 3 kategorier med tanke på oppdateringsansvar. Oppdateringsansvar på alle FKB-datasett, oppdateringsansvar på alle FKB-data utenom FKB- restbaser (baser det er lite administrativt vedlikehold på) og oppdateringsansvar på bygg/vegnett og AR5. Oppdateringsansvar er visst på kartet til høyre med fordeling på forvaltningssystem. Side 43 av 45

44 Gjennomføring av vedlikeholdsrundene er ganske tidkrevende og kostbart men i dag nødvendig. De sikrer god og homogen kvalitet for hele landet, og sikrer at kartverket kan tilby landsdekkende data for mange bruksområder. Mål/Tiltak Alle kommuner skal ha oppdateringsansvar av alle datasett. Ta i bruk standarder for geosynkronisering for å øke oppdateringsgrad, og for å redusere kostnader. Stimulere kommunene til å utnytte sine forvaltingsløsninger og da med spesielt fokus på planregistrene i Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. I Hedmark og Oppland arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Mål Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager) Styrke faggruppenes rolle som arena for kompetanseheving. Side 44 av 45

45 Tiltak 7 Handlingsplan Handlingsplanen inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres er kalkyle for kostnader inkludert. 7.1 Excel-fil (søkbar) 7.2 Pdf-dokument Side 45 av 45

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND... 4

Detaljer

Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland

Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland 18. november 2014 Auditoriet, Kartverket Hamar (Miniårsmøte grunnet ikke lokale kartdager 2015) Møtet er åpent for alle Arrangør: Fylkesgeodatautvalget i Hedmark

Detaljer

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017 GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017 Godkjent av Geodatautvalget 22.10.2010 Godkjent i Geodatautvalget: 22.10.2013 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019

GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019 GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019 Høringsutkast, pr 21.10.2015 Side 1 av 38 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I

Detaljer

GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE

GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2015 2018 Innledning Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er

Detaljer

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018. Omforent

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018. Omforent GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4

Detaljer

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Hadeland Dato 09.02.2016 Til stede Se vedlegg på slutten av referatet Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Velkommen v/georg Langerak Georg ønsket

Detaljer

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019. Omforent

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019. Omforent GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017

GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017 GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017 Side 1 av 41 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AKERSHUS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017 GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN...

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde.

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde. REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2015 Til stede Se vedlegg 1 Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte

Detaljer

i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017

i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017 i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017 Innledning Geodataplanen skal være et sentral redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2016 2019 Side 1 av 56

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2016 2019 Side 1 av 56 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019 Side 1 av 56 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Årsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Årsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Årsmøte Norge digitalt Fylkeskartsjef Geir Mjøen Norge digitalt samarbeid 1. Organisering av Norge digitalt samarbeid i Vestfold og Telemark 2. Satsningsområder i Geodataplanen Norge digitalt Norge digitalt

Detaljer

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen)

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen) Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i NN kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 4 av YY Eksemplar for NN kommune FDV_avtale_versjon_2008-1-Arbeidsdokument Side 1/14 1 ALMINNELIGE

Detaljer

Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad

Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand Hanna Sofie Nystad 1917 1:500 (Teknisk Opmaalings Byraa) # Kort om Geovekst og Geovekstforum # Hvordan organiseres arbeidet omkring kartleggingsprosjekter

Detaljer

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Lars Mardal, Kartverket Trondheim Storsylen Arealplan - ROS Landbruk, miljø og natur Matrikkel Byggesak m.m. Innhold Kartverkets

Detaljer

Geodataplan 2011-2014

Geodataplan 2011-2014 Geodataplan 2011-2014 Vedtatt Kommunestyret 08.12.2010, sak 80/10 ESA-sak 10/1240 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner... 3 2. STATUS... 4 2.1 Felles Kartdatabase

Detaljer

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Orientering fra GIS-samarbeidet i Gjøvikregionen 2016 v/bård Nysveen

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Orientering fra GIS-samarbeidet i Gjøvikregionen 2016 v/bård Nysveen REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2016 Til stede Se vedlegg på slutten av referatet Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Velkommen v/georg Langerak Georg

Detaljer

GEODATAPLANEN 2016-2019

GEODATAPLANEN 2016-2019 GEODATAPLANEN 2016-2019 Møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg 28.okt 2015 Foto: Tor Erik Bakke Norge digitalt-samarbeidet Et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 47

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 47 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 47 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale

Detaljer

Georg påpeker at matrikkelen er den aller viktigste basen og at en av de største utfordringene er å heve kvaliteten på denne.

Georg påpeker at matrikkelen er den aller viktigste basen og at en av de største utfordringene er å heve kvaliteten på denne. REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Lillehammer Dato 01.04.2014 Til stede Se vedlegg 1 Referent Ove Jørgensen, Kartverket Hamar Åpning v/georg Langerak, Kartverket Georg ønsket velkommen og

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2015-2018. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2015 2018 Side 1 av 40

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2015-2018. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2015 2018 Side 1 av 40 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2015-2018 Side 1 av 40 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN 3 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER 3 2.1 Bakgrunn 3 2.2 Sentrale lover for

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Norge digitalt plan for NT 2015-2018. Møte i Geodatautvalget 29. april 2014

Norge digitalt plan for NT 2015-2018. Møte i Geodatautvalget 29. april 2014 Norge digitalt plan for NT 2015-2018 Møte i Geodatautvalget 29. april 2014 Norge digitalt plan for NT 2015-2018 Styringsdokument for planperioden Tekstdel med strategier, organisering og målsettinger Handlingsplan

Detaljer

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket Norge digitalt 2017-18-20 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Brukeren og data i Norge digitalt Oppdatering innenfor tildelte ansvarsområder Norge digitalt Kommuner Fylker Online tilgang til alle data Produktspesifikasjon

Detaljer

INNFØRING AV NYTT HØYDESYSTEM NN2000 v/fylkeskartsjef Gerorg Langerak Statens kartverk Hamar

INNFØRING AV NYTT HØYDESYSTEM NN2000 v/fylkeskartsjef Gerorg Langerak Statens kartverk Hamar INNFØRING AV NYTT HØYDESYSTEM NN2000 v/fylkeskartsjef Gerorg Langerak Statens kartverk Hamar Litt om bakgrunnen for bytte av høydereferansesystem Hvorfor bytter vi høydereferansesystem STATENS KARTVERK

Detaljer

Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen

Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Anne Guro Nøkleby 20 juni - 2012 Plandataforum 18. mars 2013 10.00-10.15 Innledning og oppstart Anne Guro Nøkleby - Ny organisasjon

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019

GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019 GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019 Geodataplan for Troms fylke 2016 2019 Geodataplan for Troms fylke 2016 2019 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I

Detaljer

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Geodataplan 2015-2018 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner:... 4 2 Geodetisk grunnlag....

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet?

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Kommunal geomatikkonferanse 2014 Håkon Løvli, Drammen kommune/ Fagrådet i

Detaljer

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage Kort fortalt Navn, begreper og avtaler: Geovekst FDV SOSI FKB Norge digitalt Geonorge Geoforum Historikk på 1-2-3 Nytteverdi og

Detaljer

GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019

GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019 GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019 Side 1 av 46 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I BUSKERUD FYLKE... 5 2.1 BAKGRUNN...

Detaljer

Geodataplan Jon Endre Kirkholt, Kartverket

Geodataplan Jon Endre Kirkholt, Kartverket Geodataplan 2014-17 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Ny mal Kap 2.2: Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Her er lovene som er sentrale for geodataarbeidet beskrevet, dvs. at Matrikkelloven også

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018

GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018 GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS... 2 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...

Detaljer

Aktiviteter 2014. Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen

Aktiviteter 2014. Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen Aktiviteter 2014 Møte i geodatautvalget 29. april 2014 Liv Iversen Agenda 08.45 Åpning v/paul Arne Tilset 09.00 Presentasjon av Vikna kommune v/ingunn Lysø 09.45 Godkjenning av møtereferat og hva som er

Detaljer

Evaluering av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet Plandataforum Kartverket Dato 10.10.2014

Evaluering av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet Plandataforum Kartverket Dato 10.10.2014 NOTAT Emne Til Fra Evaluering av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet Plandataforum Kartverket Dato 10.10.2014 1 Bakgrunn og målsetting Referansegruppen for Norge digitalt

Detaljer

Plandataforum. 16. Oktober 2014. Anne Guro Nøkleby

Plandataforum. 16. Oktober 2014. Anne Guro Nøkleby Plandataforum 16. Oktober 2014 Anne Guro Nøkleby Plansatsing under Norge digitalt prinsipper I Felles satsing for å styrke etablering av komplett innhold i kommunale digitale planregistre. Gradvis utvikling

Detaljer

REFERAT. Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til

REFERAT. Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til REFERAT Tema for møte Arbeidsutvalg for tematiske temadata Dato 18.09.2014 Til stede Se vedlegg 1. Referent Ove Jørgensen Kopi til Godkjenning av referat fra forrige møte (20.03.2014) Svein Inge Gausemel,

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2017-2020 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR HEDMARK OG OPPLAND 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND...

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent versjon

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK Omforent versjon GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2016-2019 Omforent versjon INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR HEDMARK OG OPPLAND 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK

Detaljer

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Dataflyt... 3 4. Tekniske prinsipper... 3 5. Langsiktig løsning... 3 6. Kortsiktig løsning...

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2015 2018 Side 1 av 55

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2015 2018 Side 1 av 55 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx Godkjent av Geodatautvalget 22.10.2010 Side 1 av 60 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2

Detaljer

Geodatautvalgsmøte 25.09.2015. M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun

Geodatautvalgsmøte 25.09.2015. M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Geodatautvalgsmøte 25.09.2015 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Agenda 1. Referat fra Geodatautvalgsmøtet 06.05.2015 2. Orientering fra geodatautvalgsmedlemmene

Detaljer

Diverse info. Norge digitaltmøte 19. september 2013 Liv Iversen

Diverse info. Norge digitaltmøte 19. september 2013 Liv Iversen Diverse info Norge digitaltmøte 19. september 2013 Liv Iversen Agenda Norge digitaltmøte 10.00 Diverse info v/liv Iversen 10.15 Geodataplan 2014 2017 v/jon Endre Kirkholt 10.50 Pause 11.00 Matrikkelen

Detaljer

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land Julemøte Trondheim 8.12.2015 Einar Jensen Statens kartverk Land Norge digitalt- et kort historisk tilbakeblikk Bakgrunn Geovekst-samarbeidet ble etablert i 1992 og er et samarbeid om finansiering av etablering,

Detaljer

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast)

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast) Kartverket, august 2015 Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast) Dokumentet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og

Detaljer

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen,

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

FGU Buskerud 21.10.2015. Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage

FGU Buskerud 21.10.2015. Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage FGU Buskerud 21.10.2015 Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage Kartverket Norge digitalt Geovekst Forvaltning, drift og vedlikehold Vår organisasjon Landdivisjonen Kartverket Oslo Fylkeskartkontoret

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 55

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 55 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2017-2020 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2014 2017 Side 1 av 55

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2014 2017 Side 1 av 55 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur Norge digitalt nasjonal geografisk infrastruktur Einar Jensen, Statens kartverk einar.jensen@statkart.no +47 3211 8520 (a) +47 9508 5531 (m) St.meld. nr. 30 (2002-2003) 2003) «Norge digitalt» - et felles

Detaljer

1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA...9

1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA...9 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 2.1 BAKGRUNN...1 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...2 2.2.1 GEODATALOVEN... 2 2.2.2

Detaljer

REFERAT. Tema Fellesmøte AU Tema og Plan&Tema 2015 HeOp for møte Dato 28.04.2015 Til stede. Referent Yngvild Malmo Kopi til

REFERAT. Tema Fellesmøte AU Tema og Plan&Tema 2015 HeOp for møte Dato 28.04.2015 Til stede. Referent Yngvild Malmo Kopi til REFERAT Tema Fellesmøte AU Tema og Plan&Tema 2015 HeOp for møte Dato 28.04.2015 Til stede Referent Yngvild Malmo Kopi til Innledning Kort presentasjonsrunde av de som var til stede. Georg innledet med

Detaljer

Innsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø

Innsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Innsending av AR5 til kartverket Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Agenda Geodataplan Kartverkets rolle FDV-avtalen Vedlikehold Sentral felles kartdatabase Matrikkelen Geodataplan 2016-2019

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018

GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018 GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018 Side 1 av 45 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I OSLO OG AKERSHUS... 5 2.1

Detaljer

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Kortsiktig og langsiktig løsning... 3 4. Dataflyt... 3 5. Tekniske prinsipper... 4 6. Første generasjon

Detaljer

Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6. Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig

Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6. Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6 Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig Sentral lagring av Felles kartdatabase Hvem bidrar til løftet? Kommunene Systemleverandørene

Detaljer

Geodataplan N-T 2014-2017. Møte i geodatautvalget 5/11-2013 Jon Endre Kirkholt

Geodataplan N-T 2014-2017. Møte i geodatautvalget 5/11-2013 Jon Endre Kirkholt Geodataplan N-T 2014-2017 Møte i geodatautvalget 5/11-2013 Jon Endre Kirkholt Geodataplanen GEOVEKST-forum har vedtatt at Geodataplanene skal lages etter en felles mal. Ny mal i forhold til fjorårets utgave,

Detaljer

Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven. Trude Lien

Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven. Trude Lien Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven Trude Lien Innhold Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven, hva, hvorfor, hvordan. Eksempel på oppdateringa av PblTiltaksbase fra Ulstein kommune Økonomi i Avtalen

Detaljer

Velkommen til FDV-årsmøte

Velkommen til FDV-årsmøte Velkommen til FDV-årsmøte Orkdal 11. mars 2014 (Ytre kyst) Orkdal 13. mars 2014 (Orkladalen) Trondheim 18. mars 2014 (Midt) Tydal 20.mars 2014 (Fjell) Ørland 25. mars 2014 (Fosen) Målsetting med dagen

Detaljer

Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen

Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen Er Geovekst løsningen når kartdata skal frigis? Einar Jensen, Statens kartverk, Landdivisjonen MDs Strategi for åpne kart- og eiendomsdata Regjeringen vil at prinsippet om åpen tilgang til kart- og eiendomsdata

Detaljer

EUREF89 NTM sone 5-305

EUREF89 NTM sone 5-305 EUREF89 NTM sone 5-305 Målestokkriktig projeksjon til nytte for bygg- og anleggsbransjen Einar Jensen, Statens kartverk Land En liten kommentar (1) Prof. Zakatov (Sovjetsamveldet - 1969): One cannot demand

Detaljer

Kartverket Skien. Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen. regioner

Kartverket Skien. Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen. regioner Kartverket Skien Årsmøte Geoforum Telemark Fylkeskartsjef Geir Mjøen Skien Kartverkets regioner Kartverket Skien Dekker fylkene Vestfold og Telemark Geir Mjøen Fylkeskartsjef Norge digitalt, Geodatasamarbeid

Detaljer

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 17.04.2013 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 17.04.2013 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune REFERAT Tema for møte Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 17.04.2013 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune Asbjørn Borge Fredrikstad kommune/gis Sør Jens Aabø Statens vegvesen region øst Frøydis Kristiansen

Detaljer

Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014)

Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Fylkeskartkontorene 11 fylkeskartkontor (12 kontorsteder) Av Landdivisjonens ca 250 ansatte er 135 i Fylkesavdelingen Fra 7 (Stavanger) til

Detaljer

Geovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016

Geovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Geovekst i Finnmark SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015 Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Bernt S. Gansmo Kartverket Vadsø KARTLEGGINGSSTATUS I TETTSTEDER Hammerfest

Detaljer

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Ny kartforskrift og planregister Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Viktige dokumenter Plan og bygningsloven Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (Kart-

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 46

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 46 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 46 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale

Detaljer

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning GEONORGE DOK PLAN Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning Det offentlige kartgrunnlag - DOK hva er det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske

Detaljer

Kartverkets halvtime

Kartverkets halvtime Kartverkets halvtime Liv Iversen, fylkeskartsjef Nord-Trøndelag Lars Mardal, fylkeskartsjef Sør-Trøndelag Oftenåsen verdens største hagestol Bilde Trønder Avisa Innhold Geodataplan strategiske valg i fylkene

Detaljer

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Tromsø 7.2.2012 Kommunalt planregister pbl. 2-2 + forskriften kap. 4 Kommunene skal ha et planregister som gir

Detaljer

REFERAT. Tema for møte Norge Digitalt regionmøte NØGIS Dato 05.03.2014 Til stede Se slutten på referatet. Referent Ole Th Holth, Kartverket Hamar

REFERAT. Tema for møte Norge Digitalt regionmøte NØGIS Dato 05.03.2014 Til stede Se slutten på referatet. Referent Ole Th Holth, Kartverket Hamar REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte NØGIS Dato 05.03.2014 Til stede Se slutten på referatet. Referent Ole Th Holth, Kartverket Hamar Åpning v/georg Langerak, Kartverket Strategiske satsinger

Detaljer

REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU)

REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) REFERAT Møte Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland (FGU) Dato: 21.09.2016 Tilstede/ Forfall: Se vedlegg 1 Møteleder: Referent: Foiler: Sted: Reidar Sætveit Bente Kristiansen www.kartverket.no/hamar

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger

Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger Rapport fra arbeidsgruppe for felles forvaltning av landbruksveger 1. Bakgrunn Statens kartverk (SK) startet høsten 2009 et arbeid med å finne en felles definisjon av traktorveg som alle berørte etater

Detaljer

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer dataene i DOK

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer dataene i DOK 1 Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske data som er valgt ut og tilrettelagt slik at de er egnet som kunnskapsgrunnlag for bruk i plan- og byggesaksbehandling.

Detaljer

Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale.

Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale. Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale. Satt av god tid til evt. spørsmål underveis og til slutt 1 Det

Detaljer

FDV avtale for Andeby kommune. Denne avtale erstatter tidligere avtale (bekreftet eksemplar datert xx.xx.xxxx).

FDV avtale for Andeby kommune. Denne avtale erstatter tidligere avtale (bekreftet eksemplar datert xx.xx.xxxx). A V T A L E OM FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) AV GEODATA I Andeby KOMMUNE Nr : 1 av 6 Til underskrift Eksemplar for : Statens vegvesen region Xx (LVEGXY12) (heretter kalt FDV-avtalen) Denne avtale

Detaljer

Samarbeidsavtale Pilot Nasjonal detaljert høydemodell LACH0001

Samarbeidsavtale Pilot Nasjonal detaljert høydemodell LACH0001 Samarbeidsavtale LACH0001 Side 1/13 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 3 1.1. Parter... 3 1.2. Sentral avtale om geodatasamarbeid... 3 2. HVA AVTALEN GJELDER... 3 2.1. Etablering av LAS-data/høydedata... 3

Detaljer

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN STATENS KARTVERK Statens fagorgan for offentlige kart- og stedsdata Nasjonal tinglysingsmyndighet Leder og koordinerer arbeidet med en nasjonal infrastruktur av

Detaljer

Kommunebesøk Holtålen. Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim

Kommunebesøk Holtålen. Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim Kommunebesøk Holtålen Bernt Audun Strømsli Kartverket Trondheim Hvorfor er kartvedlikehold viktig? Alle har alltid nå detaljerte kart tilgjengelig. Alle tar det som en selvfølge at kartet er riktig Manglende

Detaljer

Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kvalitet på kartdata, bruk av SOSI-standarder Bø 26.oktober 2016 Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kartverkets oppgaver Samle inn Forvalte Formidle Bidra til at data blir brukt Digital saksbehandling Digitalisering

Detaljer

Oppsummering. Fra sekretariatet: Jon-Anders Bordal og Ida Rørbye (Kartverket)

Oppsummering. Fra sekretariatet: Jon-Anders Bordal og Ida Rørbye (Kartverket) Oppsummering Plandataforum nr. 3 i Trondheim Dato 18. mars 2013 Til stede Faste medlemmer: Geir Bjørnsen (Telenor), Arild Bergstrøm (Statens vegvesen), Hans K. Kummernes (Telenor), Per Vallner (for FAD

Detaljer

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 1.0 Dato: 08.06.2017 Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Norge digitalt Plan- og temadatautvalg,

Detaljer

Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra sist møte ble gjennomgått.

Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra sist møte ble gjennomgått. Oppsummering Møte 27-10-2015 Sted: Kartverket, Hamar Agenda: Vedlagte presentasjoner utdyper flere av sakene. Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra

Detaljer

Plankonferansen 2015 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Plankonferansen 2015 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen Kvifor standardisere plandata? Plankonferansen 2015 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen 1)Lovpålagt 2) Lett å lese 3) Lett å dele Kartverket Nasjonal kartmyndighet Tinglysingsmyndighet Matrikkelmyndighet

Detaljer

Sett inn noen kommentarer om hva vi skal jobbe videre med. Foreløpig versjon!

Sett inn noen kommentarer om hva vi skal jobbe videre med. Foreløpig versjon! Sett inn noen kommentarer om hva vi skal jobbe videre med. Foreløpig versjon! 1 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Geovekst-samarbeidet... 5 4. Organisering... 6 5. Finansiering og rettigheter...

Detaljer

Overgang til FKB 4.5. og FDV-rutiner. Møte i Arendal 20. november

Overgang til FKB 4.5. og FDV-rutiner. Møte i Arendal 20. november Overgang til FKB 4.5 og FDV-rutiner Møte i Arendal 20. november Overgang til FKB 4.5 Data-sett som per i dag finnes i FKB 4.5: FKB-Veg 4.02 -> 4.5 FKB-TraktorvegSti 4.02 -> 4.5 (FKB-Vegnett) 4.02 -> 4.5

Detaljer

1. Sammendrag. SETT inn logoene her?

1. Sammendrag. SETT inn logoene her? Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 4 3. Geovekst-samarbeidet... 4 4. Organisering... 5 5. Finansiering og rettigheter... 5 6. Standardisering... 6 7. Primærdata... 6 8. FDV-avtaler effektivisert

Detaljer

Distribusjon av Kulturminne, Verneområde, Fastmerke og Vbase

Distribusjon av Kulturminne, Verneområde, Fastmerke og Vbase Notat Emne: Distribusjon av Geovekst-data Til: Geovekst-forum, Norsk Eiendomsinformasjon AS og fylkeskartkontorene Fra: Geovekst-sekretariatet Dato: 22. mai 2009 Kopi til: Norge digitalt sekretariatet

Detaljer

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Geomatikkdagene 18.03.2015 Marit.bunaes@kartverket.no Innhold Behovet for og nytte av en detaljert høydemodell Pilotprosjekt Forvaltningsløsning Norge har behov for

Detaljer

GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2013-2016

GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2013-2016 GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2013-2016 Side 1 av 40 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ØSTFOLD FYLKE... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 GEODATALOVEN...

Detaljer

Nytt og nyttig (?) fra Kartverket. Arne Olav Berg, Kartverket Vadsø

Nytt og nyttig (?) fra Kartverket. Arne Olav Berg, Kartverket Vadsø Nytt og nyttig (?) fra Kartverket Arne Olav Berg, Kartverket Vadsø Omløpsfotograferingen Finnmark 2014 Ny nasjonal høydemodell Detaljert nasjonal høydemodell Pilotprosjekt i 2015 Totalt 13.700 km 2

Detaljer