GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE Gammel og ny tid, del av Tromsøya 1952 og 2016, utsnitt fra Geodataplan for Troms fylke

2 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS FYLKE BAKGRUNN KOMMUNE- OG REGIONREFORM SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TROMS FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I TROMS FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TROMS FYLKE (BGU) ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I TROMS FYLKE (PTU) ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I TROMS FYLKE TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER Geodataplan for Troms fylke

3 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Historiske ortofoto Skråbilder PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN SOM EGEN EXCEL-FIL HANDLINGSPLAN SOM EGET PDF-DOKUMENT Geodataplan for Troms fylke

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-årsperioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Geodataplanen for Troms omhandler geodata. Dette er data som er geografisk stedfestet, dvs. de sier noe om plassering, gjerne i form av koordinater i et koordinatsystem. Geodata kan deles inn i basis geodata og temadata. Basis geodata er grunnleggende geodata som vi kjenner igjen i vanlige kart, som for eksempel veier, bygninger, vann, kystkontur, eiendomsgrenser, vannledninger, stolper, etc. Tematiske geodata er andre geografisk stedfestede data som for eksempel befolkningsdata, kulturminner, vær/klima, geologi/ naturressurser, friluftsområder, etc. Geodata forvaltes og presenteres i dag stort sett kun digitalt, men analoge produkter som trykte papirkart og lignende finnes også. Ord- og begrepsbruk i Geodataplanen finnes forklart i alfabetisk ordbok med forklaring tilgjengelig på Kartverket.no Fylkesgeodatautvalget i Troms vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Matrikkel Sørge for best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelen Forberede og klargjøre relevante datasett med tanke på sammenslåinger som følge av kommuneog regionreform. Plan og temadata Etablere god tilgjengelighet, kvalitet og sikker forvaltning av plandata Innføre Det offentlige Kartgrunnlaget (DOK) Felles kartdatabase (FKB) Gjennomføre kartleggingsprosjekt etter partenes behov Innføre direkte oppdatering av FKB-data for kommunene til sentralt lagret database (sentral-fkb eller bare SFKB) Geodataplan for Troms fylke Side 1

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Troms fylke Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Kommune- og regionreform Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Mer om kommune- og regionreformen på regjeringen.no: Kartverkets rolle Kartverket er tildelt rollen som teknisk koordinator for kommune- og regionreformene av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften) av 8. august 2012 utdyper geodataloven. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. Kartverket er nasjonal geodatakoordinator, jf. geodataloven 3 og geodataforskriften 4. Kartverk skal derfor koordinere arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon, herunder deling av spesifiserte geodata mellom deltakende virksomheter. Mer om Norge digitalt: Geodataplan for Troms fylke Side 2

6 2.3.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik geodataloven 2 andre ledd forutsetter Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. Det er fremmet forslag til endring av matrikkellova som for tiden er på høring. Forslaget innebærer vesentlige endringer til organisering og oppgaver. Mellom annet foreslås at eiendomsoppmåling omdefineres til tjenesteproduksjon med fritt valg av leverandør. med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Troms. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Geodataplan for Troms fylke Side 3

7 Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Organisering av Norge digitalt i Troms fylke Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten ledereller sekretariatfunksjon. Fylkesgeodatautvalg for Troms Arbeidsutvalg for basis geodata Arbeidsutvalg for plan- og temadata Organisering av Norge Digitalt samarbeidet i Troms Fylkesgeodatautvalget i Troms fylke. FGU vil ha som hovedfunksjon å samordne planer og aktiviteter som genererer datainnhold i Norge digitalt. FGU må derfor ha god forankring i de deltagende organisasjonene, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Den enkelte part bestemmer selv sin representant til FGU. Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen Bård Pedersen (leder) Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Kommunene Einar Pedersen Kåfjord kommune Kommunene Mette Mohåg/NN Tromsø kommune Kommunene Steinar Nordheim Storelv KS Nord-Norge Statens vegvesen Jan Arild Øverli Statens vegvesen, Region Nord Fylkeskommune Fredrik Duvholt Haug Troms fylkeskommune Telenor Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Energi-verkene (EBL) Knut Mellem Troms Kraft AS Forsvarsbygg Ingvill Richardsen Forsvarsbygg Geodataplan for Troms fylke Side 4

8 Forskning og undervisning Lennart Nilsen Universitetet i Tromsø Kartverket NN* Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Steinar Vaadal Kartverket Tromsø (sekretariat) *Kartverket Tromsø gjør interne omorganiseringer og melder inn forslag til kandidat senere. Utvalget skal: vedta Geodataplan for Troms ha visjon om geodatabruk i Troms være premissetter for satsing på geodata i Troms FGU er styringsgruppe for arbeidsutvalg for Basis geodata (se 2.5.2) og for Plan- og temadata (se ). Utvalgene bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter Arbeidsutvalg for basis geodata i Troms fylke (BGU). Representant for Navn Kommer fra Kommunene Torgeir Lunde Nordreisa kommune Kommunene Steinar Danielsen Bardu kommune Kommunene Espen Larsen Tromsø kommune Statens vegvesen Jan Arild Øverli Statens vegvesen, Region Nord Telenor Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Energi-verkene (EBL) Gunn Svendsby Schenk Troms Kraft AS Landbruksparten Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Forsvarsbygg Ingvill Richardsen Forsvarsbygg Kartverket NN* Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Steinar Vaadal Kartverket Tromsø (sekretariat) *Kartverket Tromsø gjør interne omorganiseringer og melder inn forslag til kandidat senere. BGU skal være et rådgivende utvalg for samordning av basisgeodata i fylket, spesielt med henblikk på planlegging og prioritering av samarbeidsprosjekt. Utvalget er ment å spille en viktig rolle som støtte for Kartverket Tromsø i sitt arbeid med koordinering av felles prosjekt. Kartverket Tromsø skal holde utvalget løpende orientert om virksomheten i fylket. Utvalget skal: tilrettelegge for Geovekstprosjekt foreslå prioritering av prosjekt komme med innspill til årsmøtet for Geovekst være bidragsyter til Geodataplanen gjennomføre 2 til 3 møter i året (etter behov) Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Troms fylke (PTU). Representant for Navn Kommer fra Kommunene Birger Storås Nordreisa kommune Kommunene Terje Bakke Tromsø kommune Kommunene NN NN Kommune ND-parter regionalt Knut Stalsberg Norges geologiske undersøkelser (NGU) Geodataplan for Troms fylke Side 5

9 ND-parter regionalt Finn-Arne Haugen Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) ND-parter regionalt Tom Hansen Fiskeridirektoratet Region Troms Fylkeskommunen Bjørg Kippersund Troms fylkeskommune Fylkesmannen Bjørnulf Alvheim Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Fylkesmannen Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Vegvesenet Tore Lysberg Statens vegvesen, Region nord, Plan Kartverket Ingrid Christiansen Kartverket Tromsø (sekretariat) Kartverket Andreas Einevoll Kartverket Tromsø (sekretariat) Utvalget skal ha økt fokus på etablering, bruk og samordning av plan- og temadata i fylket. Det betyr at utvalget skal være en pådriver for dette arbeidet samt sørge for koordinering og kvalitetssikring av aktuelle datasett. Utvalget skal: kartlegge eksisterende plan-/ temadata og behov i fylket, deres kvalitet med hensyn til eier, dato, standardisering m.m. foreslå organisering, styring og ev. samfinansiering av plan- og temadataarbeidet bidra til kompetansehevende tiltak og økt forståelse mellom etater foreslå prioritering av oppgaver være bidragsyter til Geodataplanen være forslagsstiller / arbeidsutvalg til FGU der plan- og temadata er i fokus gjennomføre 2 til 3 møter i året (etter behov) Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Organiseringen i fylkene er nærmere beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet (pdf) på under Samarbeidsarenaer Geodataplanens årssyklus Fylkesgeodatautvalgets aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Dette tilsier 2-3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Geodataplan for Troms fylke Side 6

10 Beslutning Iverksetting Revisjon Årshjul for arbeidet med geodataplanen i Troms fylke. Planprosessen for arbeidet med geodataplanen: Revisjon Revisjonsfasen innledes ofte med møte i geodatautvalget i fylket. Partene kommer med innspill og forslag til nye tiltak og prosjekt. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Beslutning Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles arbeidsutvalgene og vedtas i Fylkesgeodatautvalget. Senest 1. november skal den vedtatte planen være tilgjengelig på internett. Iverksetting I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget. I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1. november. Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDVavtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen Interkommunalt geodatasamarbeid i Troms fylke. I Troms er det flere interkommunale geodatasamarbeid, her er noen eksempler: Geodataplan for Troms fylke Side 7

11 Kvæfjord kommune samarbeider med kommunene Evenes og Tjeldsund i Nordland om en kartinnsynsløsning på nett. For Kvæfjord er foreløpig FKB-kart og noen temadata gjort tilgjengelig. Ortofoto og noen andre temadatasett er tilgjengelig som WMS-tjenester: Astafjord er et samarbeid som omfatter kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen. De har felles oppmålingstjeneste - Astafjord kart og oppmåling - med for tiden 3 ansatte Nord-Troms samarbeidet omfatter kommunene Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Kommunene deltar i litt ulik grad. Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen har eksempelvis felles oppmålingstjeneste. Alle deltar i felles kartinnsynsløsning, men med litt ulikt innhold: 3 Tilgang til og bruk av geodata Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter finnes i en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, geonorge.no. Portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Under «Norge digitalt-samarbeidet» kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part og har bruker og passord. Beskrivelse på geonorge.no: Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og har status som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler bl.a. Geodataplan for Troms fylke Side 8

12 dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven. Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. Geovekst-oppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan merkes med en identifikator (kolonne A) når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Identifikatoren er Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffår). Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekstavtaler, firmaavtaler og Kartverkets arkivsystem. For Troms kan en identifikator se slik ut: LACHTR61. Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det offisielle horisontale grunnlaget i Norge. Som offisiell kartprojeksjon benyttes UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon). Kartdata forvaltes og lagres i denne projeksjonen (UTM) som originaldata hos kommunene eller Kartverket Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 NN2000 er offisielt vertikalt datum for samtlige kommuner i Troms. Overgangen fra det gamle NN1954 ble gjennomført vinteren Geodataplan for Troms fylke Side 9

13 4.2.3 Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Figur: PGS-stasjoner pr. oktober 2015 i Troms og tilknyttede områder. - Det er etablert 12 CPOS-stasjoner i Troms, i tillegg er det også stasjoner i nabofylkene og i Sverige/Finland som bidrar til god dekning i fylket. Utfordrende områder med dårlig dekning av stasjoner inn mot Svenskegrensa, spesielt i Bardu og selv kommune, og i de ytre kyststrøkene nord i fylket særlig i Karlsøy kommune er delvis løst ved at det er satt opp ekstra basestasjoner samt inngått samarbeid med Sverige om utnytting av svenske stasjoner. Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Geodataplan for Troms fylke Side 10

14 - Troms er nå heldekket med FKB-data i ulike SOSI-versjoner. De eldste FKB-dataene er så gamle at det er behov for nykartlegging og ajourhold gjennom hele planperioden. - Kartobjektene i FKB-Ledning blir i dag etablert ved fotogrammetriske metode, og det er bare objekter som er synlige i flyfoto som er med. Samtidig har de fleste ledningseiere god og mer fullstendig oversikt over disse kartobjektene. Dvs. kommunene har oversikt over V/A nettet og kraftselskapene har oversikt over LedningElTele. Det er gjort forsøk på forbedring av stedfestingsnøyaktighet for tele- og lavspentstolper gjennom nykonstruksjon fra flybilder i FKB-Cområder i Nord-Troms. (Prosjektet «FKB-C Nord-Troms 2011») Figur: FKB-inndeling i Troms fylke pr (Kilde: Metadatakatalogen) - Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett. - Kvalitetsheving i FKB-C områder ved nyetablering av utvalgte datasett ved bruk av omløpsbilder. - Både FKB A/B og C prosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større regionvise områder. - Få etablert datasettet FKB-Servitutt i de kommunene i Troms hvor det eksisterer digitale data. - Sørge for att informasjon om ledningsobjekter som er i kartgrunnlaget kommer som ajourholdsdata fra ledningseierne, jfr. FDV-avtalen. - Gjennomføre FKB-prosjekter i henhold til handlingsplanen. - Tilby kurs/workshop i vedlikehold av FKB-baser. - Forbedre rutiner for kontinuerlig vedlikehold av ledningsdata. - Erstatte eldre ledningsdata ved nykonstruksjon i forbindelse med FKB-forbedringsprosjekter. Geodataplan for Troms fylke Side 11

15 FKB-areal i kommunene i Troms: Knr Knavn FKB-A FKB-B FKB-C FKB-D 1902 Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Loabák /Lavangen Bardu Salangen selv Sørreisa , Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord / Omasvuotna / Omasvuono Gáivuotna / Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Sum Troms fylke FKB-areal oppgitt i km 2 i kommunene i Troms Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. - Første gangs periodisk ajourhold av AR5 er utført i samtlige kommuner i fylket. - Andre gangs ajourhold er påbegynt for enkelte kommuner. - FKB-AR5 oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er videre en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. - Andre gangs ajourhold av dyrket mark gjennomføres som samfinansierte Geovekst-prosjekt. Oversikt også her: og videre planlagt aktivitet for Troms fylke. - Kommunene etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av datasettet. - Fylkesmannens landbruksavdeling i samarbeid med NIBIO, arrangerer kurs i opplæring i kontinuerlig ajourhold av AR5 ved behov. Geodataplan for Troms fylke Side 12

16 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. - I Troms er det store mangler i datasettet knyttet til egenskapsdata for det kommunale vegnettet. - Veiledere for ajourføring av FKB-Vegnett er utarbeidet for Fysak, GISLine og Winmap. - Det er etablert system for melding av feil og mangler, rettikartet.no - Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg. - Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB. - Alle nye kommunale veger skal være tilgjengelige i NVDB når de åpnes. - Gjennomgå ajourholdsrutiner og forbedre disse i kommunene. - Behandle feilmeldinger Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norgeibilder.no - Det er produsert ortofoto i alle Geovekstprosjekt de siste årene. - Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB). - Etablere historiske ortofoto - Etablere Ortofoto10 (bakkeoppløsning på 7-14 cm) i forbindelse med planlagte FKB-A/B-prosjekter. - Starte prosjekt med etablering av ortofoto med grunnlag i historiske bilder fra førstegangsetablering av økonomisk kartverk(øk) dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak. - Ta i bruk den nye løsningen for norgeibilder.no til forvaltning og formidling av ortofoto Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det ble i 2016 startet opp et nasjonalt program for en nasjonal, landsdekkende detaljert høydemodell (NDH). Hele landet skal skannes med oppløsning 2 pkt pr m 2. Prosjektet styres sentralt og vil pågå i en 5-års periode. Det ble samtidig også etablert en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata - I det nasjonale prosjektet NDH er enkelte kommuner i Troms skannet de siste sesongene. I tillegg er det skannet flere områder tidligere. Alle høydedata (inkludert laserdata) gjøres tilgjengelig via den nasjonale forvaltningsløsningen. Geodataplan for Troms fylke Side 13

17 - Fylket skal ha tilfredsstillende høydedata i viktige områder - Innen 2020 skal hele Troms være skannet i minimum 2 pkt/m2. - Skanning i høyere oppløsning gjennomføres etter aktuelle aktørers behov - Sikre god forvaltning og tilgang på høydedata. - Spille inn planer og prioriteringer om laserskanning i Troms til det nasjonale prosjektet NDH. - Gjennomføre lokale prosjekter etter Geovekst-partenes ønsker og behov Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Figur: Planlagt omløpsfotografering i Troms de neste årene. Geodataplan for Troms fylke Side 14

18 - Store deler av nord-troms ble omløpsfotografert i 2016 og store arealer i midt- og sør-troms er utført i Kartet over viser planlagt omløpsfotografering (lilla arealer er fullstendig fotografert sesongen 2016 og rest i 2017). - Utnytte høyere oppløsning og bedre nøyaktighet på omløpsfoto i ajourføring og forbedring av FKBdata. - Samkjøre FKB-ajourføringsprosjekter (FKB-C og D) med omløpsfotograferingene. - Ajourføre FKB-B data i grisgrendte strøk med hensyn på nye veier og bygninger Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Det er foreslått endringer i dette ansvaret, jfr. kapittel Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har selv ansvaret for at de har tilfredsstillende kompetanse, og alle som skal føre matrikkelen må ha gjennomført et lovkurs på tre dager og et praktisk matrikkelføringskurs på tre dager. Den planlagte kommunesammenslåingen på Senja (Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik) fra vil berøre matrikkelen i sterk grad. Mye kvalitetsheving må gjøres på forhånd, og det må blant annet tas stilling til endring av gårdsnummer, kretser og adressenavn Matrikkelenheter - De fleste kommunene i Troms fører selv matrikkelen, men vi har ett område med kommunesamarbeid (Astafjord). I tillegg fører Nordreisa delvis matrikkelen for Kvænangen. Flere kommuner opplever tidsfrister og kompliserte føringssaker som utfordrende. - Offentlige veger mangler i en del tilfeller i matrikkelen, eller de har dårlig nøyaktighet eller ligger inne med «hjelpelinje veikant» i stedet for reell eiendomsgrense. - Gode rutiner og organisering som sikrer god og fullstendig datakvalitet for nye matrikkelenheter og kvalitetsheving av eksisterende matrikkelenheter opp til tilsvarende nivå. - Alle umatrikulert veggrunn skal være matrikulert og tilgjengelige grenseopplysninger skal være på plass i matrikkelen. - Kontinuerlig føring i kommunene av saker fra Jordskifteretten. - Nye matrikkelførere gjennomfører pålagte lov- og matrikkelføringskursslik at kommunene er i stand til å følge matrikkellovens bestemmelser, og ellers bistår Kartverket kommunene der de har behov for hjelp men innenfor de til enhver tid avsatte ressursene Kartverket har tilgjengelig. - Hjelpe kommuner med oversikter og rapporter for kvalitetsheving av matrikkelen. - Oppfordre kommunene til å inngå samarbeid om føring i matrikkelen. - Kartverket kan utføre enkelte matrikkelføringsoppgaver for kommunene. Arbeidet er begrenset til å gjelder saker som ikke har gebyrinntekter. Geodataplan for Troms fylke Side 15

19 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. - I Troms fylke er det store forskjeller mellom kommunene i forhold til hvor langt arbeidet med innføring av vegadresser har kommet. Alle kommuner er godt i gang med arbeidet, men flere opplever at prosessen med vedtak av adressenavn tar lang tid. - for vegadresser per 11. september 2017 viser en dekning på 88 % vegadresser i Troms, men fortsatt finnes det ca matrikkeladresser i fylket. - Berg og Torsken er de eneste kommunene i fylket med 100% vegadresser per 11. september Nye adresser skal tildeles tidsnok til å tilfredsstille kravene i matrikkelforskriften. - Alle adressekoordinater skal ligge på rett matrikkelenhet. - I løpet av 2018 skal alle boliger og minst 95 % av fritidsbebyggelsen i Troms fylke ha vegadresse. - Alle kommuner skal ha innført vegadresser for hele kommunen i løpet av Følge opp overgangen til vegadresser med aktuell informasjon og ellers bidra til at prosjektet skal komme i mål innen ønsket tidsramme Bygning - Mange kommuner sliter med å få registrert nye bygninger i henhold til matrikkelforskriften. - Mange bygningspunkt i matrikkelen faller utafor bygningsomrisset i FKB. - Bygningsdataene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gode rutiner skal sørge for at nye data blir innmeldt innen gjeldende tidsfrister. - Alle bygningspunkt skal falle sammen med bygningsomriss i FKB. - Komplettering av manglende datainnhold for gamle bygninger foretas der kommunene har egeninteresse av dette. - Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk. - Gjennomføre arbeidet med kontroll og oppretting av avvik mellom matrikkel og FKB-data i forbindelse med nye FKB-prosjekter Kvalitetsheving - I mange kommuner mangler fortsatt geometri for mange eiendommer, og i mange tilfeller er det benyttet fiktive hjelpelinjer. Feil og mangler på gamle grenser finnes i stor grad. - Det mangler i stor grad informasjon om eiendomsgrenser i områder som ikke var kartlagt med Økonomisk kartverk, særlig i fjellområder og noen ubebodde kystområder. - Best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelkartet og registeret. - Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen - Arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene, for eksempel ved å få lagt data fra ferdigvegskart fra Statens Vegvesen inn i matrikkelen. - Som en forberedelse til kommunesammenslåingen på Senja må det gjennomføres en del kontroller og kvalitetshevinger, blant annet få bort avvik mellom matrikkelenheter i matrikkelen og grunnboka. Geodataplan for Troms fylke Side 16

20 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense, må det tas særskilte hensyn. - Føring av opplysninger om administrative grenser i Troms inn i matrikkelen utføres etter de rutiner som gjelder for slikt arbeid. Føringer for arbeidet gis også i pågående kommune- og regionreform. - Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. - Gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. - Gjennomføre kommunesammenslåing på Senja. - Forberede og klargjøre relevante datasett med tanke på sammenslåinger som følge av kommuneog regionreform Kretsgrenser - Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret. - Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. - Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. - Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Bruksier kan fastsette skrivemåten av bruksnavn (inkl. nedarva bruksnavn om den ønskede skrivemåten kan dokumenteres å være eller å ha vært i offentlig bruk). Kartverket er likevel formelt vedtaksorgan for nedarva bruksnavn. Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet og i Sametinget. - I Troms er alle navn fra økonomisk kartverk (ØK) og andre offisielle kartserier lagt inn i Sentralt stedsnavnregister. Det finnes noen uoverensstemmelser (ulike skrivemåter) som tas opp som Geodataplan for Troms fylke Side 17

21 navnesaker etter hvert og ved behov. Det blir reist mange navnesaker i tilknytning til adresseringsarbeidet som pågår i flere kommuner. En økende grad av henvendelser (blant annet via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navesak. - Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. - For Troms fylke kan det gis følgende tall fra SSR, pr : o godkjent: ( : ) o vedtatt: ( : 2 767) o foreslått: ( : 1 686) godkjent betyr at skrivemåten av et navn var i offentlig bruk før lov om stadnamn blei iverksatt. vedtatt betyr at et navn har blitt behandlet etter lov om stadnamn. foreslått betyr at navnet er foreslått tatt inn i offentlig bruk, men har ennå ikke blitt behandlet i navnesak etter lov om stadnamn. - En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. - Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra eller nettløsningen I nødvendig grad må disse innsynsløsningene gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. - Rask og effektiv og behandling av navnesaker. Adressenavn prioriteres. - Kontinuerlig innlegging av navnevedtak i Sentralt Stedsnavnsregister (SSR). - På sikt bør det tas en fullstendig gjennomgang av registeret for å få fjernet alle «godkjente», men ulike skrivemåter av identiske navn. - Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Troms fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. For mer informasjon om Sjødivisjonen. Informasjon om vannstand finner du på sehavnivå. Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. - Det etterspørres i stadig større grad data for områdene nært land m.a. i forbindelse med anlegg for akvakultur. - Behov for pålitelige sjøkart og dybdeinformasjon er også viktig i forbindelse med utarbeidelse av kystplaner og marine verneplaner. I Troms er Rossfjordstraumen og Rystraumen områder som inngår arbeidet med Nasjonal marin verneplan - Tilgang til graderte dybdedata er en utfordring - Det er gjennomført et pilotprosjekt i Astafjord-området hvor NGU og samarbeidsparter utnytter eksisterende detaljerte dybdedata oppmålt av Forsvaret - I regi av Mareanoprosjektet gjennomføres dybdemålinger for havområdene utenfor Troms Geodataplan for Troms fylke Side 18

22 - Trygg seilas med offisielle sjøkart. - Norskekysten i dybdeområdet fra 0 til 20 meter skal innen 2031 være dekket med sjøkart basert på høyoppløselige flatedekkende målinger. - For Troms planlegger Sjøkartverket hovedsakelig målinger i utdypingsområder og områder der det har vært utbygging av industri etc. - Vurdere lokale innspill til eventuell utvidelse/fortsettelse av prosjektet TopoBaty (laserskanning i kystsonen) Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. - I 2011 ble det ferdigstilt et kystkonturprosjekt i regi av Kartverket, hvor kystkonturen i land- og sjøkart ble sammenstilt til en felles kystkontur (primærdata kystkontur) for Norge. - Kystkonturen i Finnmark er oppdatert med firmadata fra Geovekstprosjekt og kontinuerlig vedlikehold med innmålte data og N50-data. - I forbindelse med innføring av FKB 4.6 vil Primærdata kystkontur forvaltes som en del av FKBvann. Dette vil gi et mye enklere forvaltningsopplegg og spare mye jobb på Kartkontorene. - Kystkonturen holdes à jour; periodisk ved flyfotografering eller sjømåling og ved løpende saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. - Kystkonturen ajourføres med data fra både FKB-prosjekter og kontinuerlig vedlikehold - Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Fylkesspesifikke tiltak Historiske ortofoto Historiske ortofoto er stadig mer ettertraktet til saksbehandling i offentlig sektor. Med dagens teknologi og flere historiske flyfoto-serier som er skannet muliggjør det å etablere historiske ortofoto. Eksempel på aktuell flyfoto-serie er flybilder fra etableringen av Økonomisk Kartverk. Dette er flybilder fra ca Det finnes pr oktober 2016 kun etablerte historiske ortofoto fra byområder i Tromsø kommune i Troms fylke. - Produsere ortofoto av flybilder fra ca som ble tatt opp med formål å etablere økonomisk kartverk i Troms. - Etablere geovekst-prosjekt i med formål å etablere historiske ortofoto av flybilder fra arbeidet med økonomisk kartverk i Troms. Geodataplan for Troms fylke Side 19

23 Skråbilder I Troms er det tidligere gjennomført samarbeidsprosjekt med å skaffe skråbilder over større områder i Troms. Bildene er blant de aller mest brukte datasettene som inneholder stedfestet informasjon. Siden disse bildene er utdaterte og heller ikke heldekkende for de områdene man ønsker slike data tilgjengelig er det ønsker om å fornye dette datasettet gjennom samarbeidsprosjekt mellom ulike aktører i Troms. - Det finnes skråbilder som er eldre enn 10 år for enkelte områder i Troms fylke. - Etablere kontakt mellom de aktørene som ønsker skråbilder for sine geografiske med formål å etablere samarbeidsprosjekt etter Geovekst-modellen. - Innkalle aktuelle parter til samarbeid og etablere geovekst-prosjekt med formål å skaffe skråbilder for utvalgte områder i Troms. Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. settingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1) Kommuneplanens arealdel 2) Planområder reguleringsplaner 3) Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner rakest mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: - Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) - Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter - Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Geodataplan for Troms fylke Side 20

24 Kurs er gjennomført i 2016 for kommunene Skånland, Lavangen, Gratangen, Salangen og Sørreisa. Kurs gjennomføres høsten 2017 for kommunene selv, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg, Lenvik, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen. Kartoversikten på neste side viser tilgjengelige planregistre i Troms. Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). planregistre i Troms pr. 4. oktober Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonale standard i alle kommuner i Troms i Det stilles krav til at: Kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o Kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Kommunene leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt Kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georefereres Geodataplan for Troms fylke Side 21

25 - Oppfordre kommunene til å komme i gang med prosjekter for å få digitalt planregister, gjerne flere kommuner i samarbeidsprosjekt. Bistå med veiledning i oppstartsfasen og være støttespiller underveis. En veileder for kommunalt planregister finnes for kommunene. - - For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. - Kartverket skal gjennomføre kommunebesøk i 3-5 kommuner årlig, i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen. - Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Kartverket Tromsø samarbeider om et tilbud til kommunene om en teknisk kontroll av arealplaner. Kontrollen utføres av Kartverket, men er en del av de tre etatenes felles veiledningsansvar overfor kommunene. Primært ønskes planer inn til kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. For kommuneplanens arealdel vil kontrollrapporten vil inngå som en del av høringsuttalelsen fra Fylkesmannen. Så lenge kartkontoret har kapasitet kan imidlertid alle planer sendes inn til teknisk kontroll uavhengig av planstatus. Kommunen vil da får tilbakemelding direkte. - Kartverket tilbyr kurs, eventuelt gjennomfører workshop, om forvaltning av kommunalt planregister. Kurset eller workshop skal at utgangspunkt i Veileder om forvaltning av kommunalt planregister. - Inngå forvaltningsavtale (FDV-avtale) med alle kommuner i fylket om ajourhold og avlevering av plandata til Norge digitalt samarbeidet Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. - Vi har avtale i fylket om samarbeid med kommunene/fylkesmannen for teknisk kontroll av kommuneplaner før/under høring for å sikre at fremtidige kommuneplaner følger gjeldende standard og ikke blir vedtatt med tekniske feil. - Den nasjonale planportalen SePlan viser oversikt over planregister, regulerings- og kommuneplaner for kommunene i Troms. Geodataplan for Troms fylke Side 22

26 Arealplanstatus kommuneplaner i Troms pr oktober Omriss av kommuneplaner og kommunedelplaner for samtlige kommuner skal være tilgjengelig på SePlan i løpet av I løpet av 2018 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert format i nasjonal planportal. - Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå og årstall o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår - Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. - Veilede kommunene ved utarbeidelse av arealdelen av kommune(del)planer og tilby teknisk kontroll i henhold til gjeldene standard. - Gjennomføre kommunebesøk i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i 3-5 kommuner hvert år. - Innhente planomriss for kommunene som en del av FDV-avtalen, og legge disse inn i SePlan Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datasettet over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp i planperioden. Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Geodataplan for Troms fylke Side 23

27 I Troms har de fleste kommuner i prinsippet digitalisert alle sine arealplaner pr I Plansatsingsprosjekt 2016/2017 gjenstår pr kommuner i Troms, disse vil være ferdig i løpet av vinteren Innen utgangen av 2018 skal alle nye reguleringsplaner i Troms være tilgjengelig på vektorisert form i geoportalen. (leveransenivå 2 eller 3). Innkjøp i FDV-avtaler for kommuner som har etablert planregister. Flere kommuner har allerede etablert digitale planregistre på egenhånd uten støtte fra de øvrige Norge digitalt parter. Som en kompensasjon til kommunene anbefales FDV-partene å bidra gjennom innkjøp i plandataene til en kostnad av årlig FDV-beløp for parten. Innlemme reguleringsplandata fra kommunale planregistre som leveranse til Norge digitalt. Arbeidet knytter seg til å inngå FDV-avtaler for leveranse til Norge digitalt. Plandataene skal tilfredsstille gjeldende SOSI-standard. Følgende vil gjelde: o Kommunene vil få en kompensasjon fra FDV-partene på et årlig FDV-beløp for å stille sine plandata til rådighet for Norge digitalt. o Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp plandataene før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekst-modell være et alternativ for å heve plandataene til påkrevd nivå for levering av plandata til Norge digitalt. Få flere kommuner over på geosynkronisering av plandata. Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Troms vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOK-datasett og DOK-tilleggsdata. Til hjelp i dette arbeidet har Kartverket utarbeidet oversikter over dekning og egne DOK-verktøy i Geonorge. Planer og tiltak knyttet til DOK-arbeidet skal beskrives i geodataplanen. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDV-avtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres. Forvaltningsmodell for temadata beskrives i vedlegg 2 i FDV-avtalen på lik linje som for FKB-data og plandata. kan være: Etablere nye, DOK-aktuelle datasett gjennom regionale satsninger som samarbeid mellom kommuner og statlige etater (eks. flomsonekartlegging) Komplettere nasjonale forvaltningsløsninger med detaljerte, kommunale data der slike finnes (eks. grunnboringer) Geodataplan for Troms fylke Side 24

28 Sammenstille, kvalitetsheve og standardisere eksisterende kommunale temadatasett som skal bidra til en forenklet plan- og byggesaksbehandling. Kommunene kan i geodataplanen beskrive status, spesifikke mål og tiltak knyttet til datasett som Troms fylke ønsker spesiell oppfølging på i henhold til krav i DOK. Det vil også være naturlig å bygge opp kompetanse om DOK og godkjente og foreslåtte DOK-datasett i geodataplan-perioden ( ). - I 2018 vil det for Troms være fokus på å bygge opp kompetanse om DOK, både godkjente og foreslåtte DOK-datasett. - I 2018 vil det for Troms være fokus på å bygge opp kompetanse om DOK, både godkjente og foreslåtte DOK-datasett. - Det er vanskelig å konkretisere videre tiltak for hele geodataplan-perioden ( ) før arbeidet har kommet skikkelig i gang, men noen sannsynlige tiltak kan være: o Etablere nye, DOK-aktuelle datasett gjennom regionale satsninger som samarbeid o mellom kommuner og statlige etater (eks. flomsonekartlegging) Komplettere nasjonale forvaltningsløsninger med detaljerte, kommunale data der slike finnes (eks. skredfare) - Sammenstille, kvalitetsheve og standardisere eksisterende kommunale temadatasett som skal bidra til en forenklet plan- og byggesaksbehandling Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides da i FDV-avtalen Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet. Kartverket har startet arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det ble sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter ble invitert til å bidra. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: - sikre god forvaltning av friluftsområder - sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute - dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper - være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder - være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt - være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. - Arbeidet er satt i gang i Troms. Geodataplan for Troms fylke Side 25

29 - Det er etablert en feilmeldingstjeneste - «Rett i kartet» - for publikum. - Det er fra lokale parter i Nord-Norge framsatt ønske om at også ruter for snøscooter og barmarkskjøring (ATV) innlemmes i ordningen. Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. - Innlemme datasettet i FDV-avtalen. - Følge opp meldinger fra feilmeldingstjenesten - Ta opp problemstillingen omkring manglende forvaltning av løyper for snøscooter m.v Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. - I Troms benyttes flere temadatasett. For enkelte av disse er det uklart hvem som er ansvarlig for ajourholdet og hvordan dette utføres. - Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. - Skape møteplasser mellom leverandør og brukere, som jevnlige kurs/seminarer om potensialet i temadata: o Riktig nivå for bruk av datasettene o Begrensninger i form av nøyaktighet, fullstendighet o Informasjon om hvilken metodikk som er benyttet ved etablering/registrering. 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDV-avtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. - Det foreligger gyldige FDV-avtaler med alle kommunene i Troms. - - Etablerte, nye FDV-avtaler for samtlige kommuner som fanger opp nye endringer som er kommet til. - Inngå nye FDV-avtale som fanger opp nye endringer, blant annet plandata og relevante temadatasett for alle kommuner i løpet av 2017/18. Vedlikehold Geodataplan for Troms fylke Side 26

30 - Det gjennomføres vedlikehold av FKB-data i henhold til FDV-avtalene. Mange parter er flinke å avlevere data for kartvedlikeholdet, mens andre kan bli bedre. - Det er økt fokus på rutinebeskrivelser for vedlikehold av det enkelte datasett hos oppdateringsansvarlige. - Kartet skal samsvare med virkeligheten - Leveranse av endringsdata fra alle fylkets kommuner etter avtale. - Sørge for att informasjon om ledningsobjekter som er i kartgrunnlaget kommer som ajourholdsdata fra ledningseierne, jfr. FDV-avtalen. - Effektivisere dataflyten gjennom å ta i bruk synkroniseringsløsninger for kartdata, SFKB. Se også kapitel Kartverket skal be om oppdaterte data fra kommunene minst en gang per år. - Gjennomføre FDV-årsmøtene. Kommunene er inndelt i 4 vedlikeholdsregioner, og dersom kommunene ønsker det skal det holdes et årsmøte i hver region hvor vedlikeholdsopplegget for den enkelte kommune blir gjennomgått. Alternativ kan det avholdes ett felles årsmøte for samtlige kommuner. Alle Geovekst-parter blir invitert til møtene. - Oppdatere FDV-avtalene etter hvert som kommunene kan levere plandata. - Tilby kurs/workshop i vedlikehold av FKB-baser, også SFKB (se også kapitel 5.2.). - Forbedre rutiner for kontinuerlig vedlikehold av ledningsdata. Figur: Oversikt over vedlikeholdsregionene i Troms. Forvaltningsløsninger Nytt forvaltningsopplegg for FKB er under utvikling. Det nye forvaltningsopplegget baserer seg på at kommunene oppdaterer data direkte i en sentralt lagret database (sentral-fkb eller bare SFKB), der dataene synkroniseres tilbake til kopier i kommunen. Dette er de samme forvaltningsprinsippene som brukes i Matrikkelen. De kommunale GIS-løsningene (WinMap og GIS-LINE) vil bli utviklet til å støtte dette. Det legges opp til en økonomisk støtte til kommuner som tar i bruk direkte oppdatering i sentral base gjennom FDVavtalene som kompensasjon for kostnader knyttet til tilpasning av programvare. Geodataplan for Troms fylke Side 27