GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 57

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Side 1 av 57

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TELEMARK OG VESTFOLD FYLKESGEODATAUTVALGET I TELEMARK OG VESTFOLD ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TELEMARK OG VESTFOLD ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I TELEMARK OG VESTFOLD ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKSTDATA FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) Samferdsel FKB-vegnett NVDB -fagdata FKB-veg FKB-TraktorvegSti Ortofoto Laserdata OMLØPSFOTO LEDNINGSDATA Side 2 av 57

3 4.3.4 MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Generell kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Historiske ortofoto Skråbilder PLANDATA NORGE DIGITALT AREALPLANLØSNING AVTALE OM DISTRIBUSJON KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER PLANER TIL OFFENTLIG ETTERSYN TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Støy meters belte FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE SENTRAL FELLES KARTDATABASE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN Side 3 av 57

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.m. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Nasjonalt har Samordningsgruppen for geografisk informasjon og Nasjonalt geodataråd utarbeidet forslag til nasjonal geodatastrategi («Alt skjer et sted»). Denne er overlevert KMD for videre behandling, og det jobbes nå med konkret handlingsplan basert på denne strategien. Strategien er delt inn i fire områder og de viktigste strategiske valg i geodataplanen for Telemark og Vestfold er: Bidra til effektivisering av offentlig sektor gjennom digitalisering av stedfestet informasjon og ved å ta i bruk ny teknologi. Gjennomføre kartprosjekter FKB-A/B hvert år, og øvrige definerte FKB-Cområder etter samordning med omløpsfotograferingen. Sikre effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett ved blant annet å ta i bruk Sentral Felles Kartdata Base. Forbedre kvaliteten på vanntema, stier og traktorveger basert på aktuelle tilgjengelige kilder. Bidra til videreutvikling av interkommunale samarbeider og samhandlingen med fylkesetatene for å utnytte potensialet for effektiv saksbehandling innen plan- og geodataområdet Sikre at saksbehandlere tar i bruk nye data og verktøy, gjennom ulike kompetansetiltak. Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygninger i FKB og Matrikkelen. Side 4 av 57

5 Påse at erfaringene fra foretatte kommunesammenslåinger blir formidlet til de øvrige kommunene i Vestfold og Telemark som har vedtatt eller planlegger å slå seg sammen i perioden frem mot Forbedre kvaliteten på digitale plandata ved bl.a. å ta i bruk ny teknologi, som f.eks. geosynkronisering. Forbedre tilgjengeligheten av basis- og temadata gjennom et målrettet samarbeid med kommunene om Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). 2 Norge digitalt-samarbeidet i Telemark og Vestfold 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Norge digitaltsamarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver og sikre videreutvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Gjennom geodataloven oppfyller Norge sine forpliktelser i forhold til europaparlamentsog rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Side 5 av 57

6 2.2.2 Plan- og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriften 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Plandataene kan for eksempel brukes i forbindelse med KOSTRA-rapportering og ulike analyseformål. Videre vil plandataene kunne deles slik det forutsettes gjort i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Lovens 7 om krav til klarlagt grense før hjemmelsovergang trer ikke i kraft før departementet gir nærmere regler om dette. Det har vært gjennomført endringer i lov og forskrift etter ikrafttredelse. I juni 2012 kom departementet med en viktig prinsipputtalelse som omhandler adgangen til å opprette grunneiendom i uregistrert jordsameie med mer. I 2014 ble det satt i kraft nye forskrifter om utlevering, videre bruk og annen behandling av opplysninger fra grunnbok og matrikkel. Det er laget egen veileder til utleveringsforskriften. I 2016 ble en revisjon av matrikkelforskriften iverksatt. Endringene fra tidligere forskrift er godt beskrevet i rundskriv «H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv.» Det er også laget en veileder med kommentarer til matrikkelforskriften ( ). På kartverkets nettside har vi samlet veiledning for lokal matrikkelmyndighet på en plass. Denne skal være oppdatert til enhver tid og finnes på stien: Dokumentene beskrevet over finner du ved å gå inn på «matrikkelloven med tilhørende rettskilder». Der finner du bl.a. lover og forskrifter i skuff 1, forarbeider og uttalelser i skuff 2 og Kartverkets veiledning under «andre myndigheters praksis» i skuff 4. Vær oppmerksom på at dokumentet «Matrikkellova- kommentarer til lov og forskrift- samledokument fra Miljøverndepartementet» ikke er oppdatert med endringer som har skjedd etter Matrikkelloven skal bl.a. sikre grunnlaget for realkreditt, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og Side 6 av 57

7 eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og hindre framtidige grensetvister. Reglene om varsling og underretning, samt matrikkelens rolle i forhold til publisitet er viktige bidrag her. Matrikkelbrevet viser hva som er registrert i matrikkelen om en eiendom. Hjemmelshaver skal føle trygghet for at dette ikke endres med mindre vedkommende varsles om dette, eller selv tar initiativ til å endre opplysninger. For å nå formålet i matrikkellovens 1 om et ensarta og pålitelig register, er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kunnskap og kapasitet. Dette bl.a. ved å sikre at nye ting som legges inn i matrikkelen tilfredsstiller kvalitetskravene etter matrikkelloven. I august 2016 sendte KMD ut høringsnotatet «Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv.» Det kom inn hele 240 høringssvar. Prop. 148L ( ) ble sendt over til stortinget 16. juni 2017 og ligger nå i Energi- og miljøkomiteen. De viktigste forslagene til endringer går på eiendomsoppmåling som privat tjenesteyting, autorisasjonsordning for landmålere og overføring av oppgaven med matrikkelføring til Statens kartverk. Departementet foreslår å avvente ikrafttredelse av 7 til det er bygget opp tilstrekkelig oppmålingskapasitet. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Telemark og Vestfold. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, vedlikehold, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av; klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som Side 7 av 57

8 tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Telemark og Vestfold Fylkesgeodatautvalget for Vestfold og Telemark (FGU) Arbeidsutvalg for basis geodata i Vestfold og Telemark (AUB) Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Vestfold og Telemark (AUPT) Regionsvise møter med alle kommuner i Vestfold og Telemark Fylkesgeodatautvalget i Telemark og Vestfold Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Side 8 av 57

9 Representantene til FGU pekes ut av deltakende parter. Kommunenes representanter i FGU oppnevnes i tett samarbeid med KS som styrer den kommunale deltagelsen. FGUs sammensetning for 2018: Representerer Navn Kommer fra Fylkeskommunene Christer Tonning Vestfold fylkeskommune Sindre Arnkværn Telemark fylkeskommune Fylkesmennene/ Nils Olaf Prestholdt Fylkesmannen i Telemark Landbruket Ingrid Knotten Haugberg Fylkesmannen i Vestfold Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Statens vegvesen Stein Rinholm Statens vegvesen Region sør Kommunene Kåre Conradsen Dag Lund Isaksen Bjørn Arild Hagen Øyvind Bakken Tønsberg kommune (Kommunesamarbeidet i Vestfold) Nøtterøy kommune Seljord kommune (Vest-Telemark samarbeidet) Porsgrunn kommune (Grenlandssamarbeidet) Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Tjenesteprodusentene Knut Eigil Larsen Asplan Viak Undervisning/forskning Arne Hjeltnes Høgskolen i Telemark Norge digitaltsekretariatet Geir Mjøen Ingrid T. Nilsen Leif Kåre Knutsen Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Telemark og Vestfold Utvalget behandler saker tilknyttet etablering, forvaltning, drift og vedlikehold av basis geodata (FKB og Matrikkel). Utvalget gir innspill til geodataplanen innenfor basis geodata, og gjør egne beslutninger i rene Geovekst-saker inkludert FKB og Matrikkel. Utvalget er i tillegg en arena for erfaringsutveksling mellom regionsamarbeidene. Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell og en representant fra Kartverket leder arbeidsutvalget. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Side 9 av 57

10 Utvalgets sammensetning for 2018: Representerer Navn Kommer fra Statens vegvesen Stein Rinholm Statens vegvesen Region sør Fylkesmennene/ Nils Olaf Prestholdt Fylkesmannen i Telemark Landbruket NN, ny utnevnelse Fylkesmannen i Vestfold Telenor Norge AS Geir Bjørnsen Telenor Norge AS Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Energi Kommunene Anna Svalbjørg Solveig Hagen Janne Væringstad Per Erik Larsen Øyvind Bakken Christopher Dymek Odd Arne Bakke-Ludviksen Larvik kommune Norge digitaltsekretariatet Geir Mjøen Ingrid T. Nilsen (leder) Arnulf Haugland Robert Bergan Arne Løwe Bø kommune (Midt-Telemarksamarbeidet) Vinje kommune (Vest-Telemarksamarbeidet) Notodden kommune Sandefjord kommune Porsgrunn kommune (Grenlandssamarbeidet) Tønsberg kommune (Kommunesamarbeidet i Vestfold) Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Kartverket Skien Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Telemark og Vestfold I Vestfold og Telemark er det et felles arbeidsutvalg for plan- og temadata. Sammensetning arbeidsutvalg for plan- og temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Side 10 av 57

11 Utvalgets sammensetning 2018: Representerer Navn Kommer fra Statens vegvesen Turid Vongraven Statens vegvesen Region sør Fylkesmennene Kristin Vinvad Fylkesmannen i Telemark Gunnar Kleven Fylkesmannen i Vestfold Energi Kai Gunnar Jore Skagerak Energi Kommunene Tor Flom Tove Fagerbæk Kolbjørn Hem Kåre Conradsen Nome kommune (Midt-Telemarksamarbeidet) Siljan kommune (Grenlandsamarbeidet) Larvik kommune Tønsberg kommune (Kommunesamarbeidet i Vestfold) Fylkeskartsjef Geir Mjøen Leif Kåre Knutsen Kartverket Skien Kartverket Skien Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholds faglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Faste poster på møtene er: Informasjon om aktuelle tema, status på ulike prosjekt, FDV-årsmøte og behov for kartlegging framover. Geodatautvalget i Vestfold og Telemark ønsker at disse regionmøtene har et program som engasjerer ulike fagområder i kommunen spesielt plan og byggesak, landbruk i tillegg til kart og matrikkel. Møtene søkes lagt opp slik at en får dialog mellom kommunenes ulike fagfolk og aktuelle parter på fylkesnivå. For 2018 planlegges møtene gjennomført i perioden februar-april. Følgende tema er aktuelle for alle regioner: Orientering fra geodatasamarbeidet i Telemark og Vestfold FDV årsmøte; status og økonomi (vedlegg søkes sendt ut i forkant) Kartlegging status og behov for nye prosjekter Orientering om aktuelle saker fra Kartverket Møtene gjennomføres i februar-april, se møteplan i handlingsplanen. Det er bra for samarbeidet at regionale og nasjonale parter stiller på flest mulig regionmøter. I tillegg tilstreber Kartkontoret å ha etatsmøter med større parter i fylket. Dette for å oppsummere regionmøtene, og diskutere den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplanarbeidet. Følgende møter som vil være aktuelle er: Statens vegvesen/bane NOR (Samferdsel) Side 11 av 57

12 Fylkesmannen; Landbruk og beredskap Fylkeskommunen; Kulturminner/laser og plan/tema Som et supplement til regionmøtene avholdes det i regi av Kartkontoret også etatsmøter med større regionale parter i fylkene Vestfold og Telemark. Tema på disse møtene vil være en oppsummering av innspill og saker som er kommet opp på regionmøtene. Etatsmøtene vil ha spesielt fokus på den enkelte parts behov, blant annet som grunnlag for geodataplansamarbeidet. For 2018 planlegges det møter i mai-juni med følgende sammensetning: Statens vegvesen, Jernbaneverket og Energibransjen (samferdsel og energi) Fylkesmennene i Vestfold og Telemark; Landbruk, plan og beredskap Fylkeskommunene i Vestfold og Telemark; kulturminner/laser og plan-/temadata Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Fylkesgeodatautvalget (FGU) i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i Fylkesgeodatautvalget (FGU), eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i Fylkesgeodatautvalget (FGU) 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget (FGU). Side 12 av 57

13 Kartverket forsøker nå å bruke geodataplanen mer aktivt inn mot egen budsjettprosess. Dette kan medføre noen justeringer av tidsfristene, slik at planen skal bli ferdig noe før på året. 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjonen I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Samspillet mellom kommunale, regionale og nasjonale løsninger er en viktig suksessfaktor for effektive og velfungerende løsninger. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen. I Vestfold og Telemark er det etablert flere regionale samarbeidsarenaer for GIS samarbeid. Telemark: Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Kartverket samarbeider om mottak og dataflyt av data ved offentlig ettersyn av arealplaner. Side 13 av 57

14 Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud har et samarbeid om GIS. Samarbeidet er basert på en felles kartforvaltning og en felles kartportal. Kartportalen distribuerer kartdata til partenes saksbehandlere via intranett og internett. Vestfold: De fleste kommunene i Vestfold har en felles kartportal til internt og eksternt innsyn. Fylkesmennene i Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus, Aust-Agder og Vest-Agder har et GISsamarbeid kalt Oslofjord-GIS. Oslofjord-GIS er et kartinnsynsverktøy til intern bruk i embetene. Verktøyet er koblet opp mot sak/arkivsystemet. Embetene samarbeider også om konkret oppgaveløsning innenfor GIS. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodata tas mer og mer i bruk av både offentlig forvaltning, privat næringsliv og publikum, og tilgang til data blir stadig enklere ved bruk av nettbaserte løsninger. Det vil i planperioden bli lagt fokus på mer bruk av geodata i saksbehandling. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Side 14 av 57

15 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1. januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen Geonorge.no. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadig flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i kontinuerlig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner og at tilhørende metadata omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Kartverkets formidlingstjeneste står for distribusjon av egne data, data fra Geovekstsamarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Side 15 av 57

16 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Alle data og produkter innen Norge digitalt samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator). Se informasjon på Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et felles høydesystem for Europa som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Hele Telemark og Vestfold er gått over til NN Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med noen centimeters nøyaktighet. Det er full dekning både i Vestfold og Telemark med unntak av fjellområdene på Hardangervidda. I kystområdene er avstanden mellom stasjonene ca. 35 km, ellers er det 70 km. Side 16 av 57

17 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata, mens Geonorge er portalen hvor du kan laste ned geodata Geovekstdata I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte basis data; FKB-dataene, ortofoto og terrengdataene i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter I Telemark og Vestfold er det etablert heldekkende datasett (FKB-A/B/C), samt noe FKB-D i Tinn, Vinje og Tokke. Dataene er etablert i ulike sosi-versjoner, og er i ulik grad ajourført. For detaljert oversikt se metadatakatalogen Side 17 av 57

18 Mål Få alle FKB-data opp på minimum sosi 4.0 Fotogrammetrisk ajourføre FKB-A/B hvert år, og øvrige definerte FKB-Cområder hvert år. Ved ferdigstilling av lengre vegstrekninger ajourføre FKB-B innen 1-2 år. (Der SVV har gode ferdigvegsdata på E, R, F-veger vurderes det å bruke disse.) Fotogrammetrisk ajourføre situasjon i FKB-C og AR5 fra omløpsfoto. Der det i C- områder ikke tidligere er etablert bygningsomriss og vegkant skal dette nykonstrueres. Aktuelle fotograferte områder innlemmes i et Geovekstprosjekt hvert år. Sørge for at konstruksjonen samordnes med N50s behov for konstruksjon, og at innholdet i N50 og FKB harmoniseres. Gjennomføre grundig kontroll av ett Geovekstprosjekt hvert år. Prosjekter skal utformes slik at de gir en best mulig helhetlig dekning for kommunene og fylkene. Flyfotografering til FKB-B-kartlegging bør primært foretas på våren, før lauvsprett og så tidlig som mulig for best mulig resultat. Side 18 av 57

19 Spesielle målsettinger for enkelte datasett: Vegsituasjon Ajourføre vegsituasjon og vegnett fotogrammetrisk i Geovekstprosjekter. Det skal være samsvar mellom Vegsituasjon og Vegnett. Bygninger Etablere fylkesdekkende baser med bygningsomriss, også i FKB-C-områder. Sørge for 100 % konsistens mellom bygninger i Matrikkel og FKB. Vann og vassdrag Etablere fylkesdekkende FKB-vann i 3D. Ajourføre/forbedre vann og vassdrag ved behov i forbindelse med Geovekstprosjekter. Ledningsdata (El, Tele) I samarbeid med E-verkene og andre ledningseiere i Telemark og Vestfold sørge for konsistens mellom FKB-Ledning og originalbasen til den enkelte ledningseier. Markslag Det bør vurderes om arealdekke fra N50 og Ar5 bør samordnes, slik at en får en sømløs, målstokkuavhengig presentasjon. Gjennomføre kartprosjekter i henhold til handlingsplanen, innspill fra partene og etter prinsipper fastsatt av AU Basis og FGU. Handlingsplanen lages ut fra innspill på de årlige møter/frister beskrevet under kap.2.5. Handlingsplan vises i tabell og 2, og som vedlagt Excelfil. Side 19 av 57

20 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB- AR5 reguleres i FDV-avtalen. AR5 følger plan for 2. eller 3. gangs periodisk vedlikehold. Samtlige kommuner har avtale om kontinuerlig vedlikehold. Side 20 av 57

21 Fullstendig statusoversikt for AR5 (periodisk vedlikehold, kurs, gårdskart, kontinuerlig vedlikehold) finnes på NIBIO Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert år (maks 7 år), og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen eller nyere bilder fra geovekstprosjekt. Alle kommuner i Telemark og Vestfold skal levere data til kontinuerlig vedlikehold minst 1 gang pr. år. Side 21 av 57

22 Gjennomføre periodisk ajourhold som planlagt. Sørge for at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold i løpet av planperioden, samt bruker tjenesten «Mulig oppdateringsbehov» fra NIBIO som kobler data fra forskjellige kilder og finner konflikter med AR5. Sørge for at alle kommuner forvalter AR5 i nasjonalt arkiv. Gjennomføre kurs og veiledning i kommunene i samarbeid med NIBIO og Fylkesmannen. Følge opp planene om gjennomføring av 2. og 3. gangs periodisk ajourføring i samarbeid med NIBIO. Sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasett ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning. Vurdere behov for vedlikehold av AR5 i alle fotogrammetriske kartleggingsprosjekt Samferdsel Samferdselsbasene består av FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Disse vil bli nærmere omtalt under. Side 22 av 57

23 Figuren over gir en oversikt over hvilke etat som gjør va, forholdet mellom basene og hvem som eier originalen (grønne bokser). Grå bokser indikerer at det er kopier som benyttes for å oppdatere originalen. Hvite bokser forklarer kort hva som oppdateres. Gule bokser er andre opplysninger og forklaringer. *NVDB (Nasjonal VegDataBank) *ERF-veger (Europa-, Riks- og Fylkesveger) *KPS-veger (Kommunale-, Private- og Skogsbilveger) Mål Bedre konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti og FKB- Veg. Nytt kursopplegg skal lages når FKB-Vegnett foreligger i versjon 4.6, forhåpentligvis i løpet av Kursopplegget vil bestå av to dager; en VegTema dag (teori) og en praktisk dag med systemvareleverandørene. Kartverket fortsetter utviklingen av VegTema-siden: Kartverket og kommunene skal sørge for effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av datasettene ved blant annet å ta i bruk sentral forvaltningsløsning (SFKB). Alle kommunene i Telemark og Vestfold er nå inne i kontinuerlig ajourhold, noe som innebærer at kommunen ajourholder sitt FKB-Vegnett og sender endringene inn til Kartverket, som kontrollerer endringene og overfører til NVDB. I forbindelse med FKB-prosjekter sender Kartverket ut filer til kommunen med de nykonstruerte vegene samt slettingene som firmaet har foreslått. Dette blir gjort for at kommunen skal ha en anledning til å verifisere endringene før de legges inn i NVDB. Side 23 av 57

24 Foto viser hvordan de tre datasettene innen samferdsel henger sammen FKB-vegnett FKB-Vegnett er et uttrekk i fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) som er spesialtilpasset til kommunens oppdateringsbehov. Som vist i figuren over er det Statens vegvesen som foretar oppdatering av hovedvegnettet ERF-vegene (Europa-, Riks- og Fylkesveger), mens det er kommunens ansvar å ajourføre øvrige KPS-veger (Kommunale-, Private- og Skogsbilveger) i tillegg til restriksjoner (vegsperringer). I kartleggingsprosjekter får firmaet med en kopi av eksisterende FKB-Vegnett og konstruerer ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Alle kommunene i Telemark og Vestfold er nå inne i kontinuerlig ajourhold, noe som innebærer at kommunen ajourholder sitt FKB-Vegnett og sender endringene inn til Kartverket, som kontrollerer endringene og overfører til NVDB. Mål Vegvesenet skal sørge for at Europa-, Riks- og Fylkesveger (E, R, F- veger) i NVDB ajourholdes. Kommunene skal i h.h.t. FDV avtalen holde øvrige veger (K, P, S-veger) ajour og sørge for konsistens mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg (vegsituasjonen). Ref. felles mål for samferdselsbasene. Side 24 av 57

25 Skal etablere kobling mellom skogsbilvegene i skogbrukets forvaltningssystem ØKS og Vbase. Effektivisere forvaltningen av FKB-Vegnett og FKB-Veg når det er innført sentral forvaltningsløsning. Kartverket utfører konsistenssjekk i forbindelse med FDV-rundene. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig. Kartverket skal i samarbeid med Fylkesmannen bidra til at det etableres tettere dialog mellom faggruppene skog og geodata i kommunene for å få en bedre kobling mellom forvaltningssystemene ØKS og Vbase. Årlig gjennomgang av dataflyt med partene NVDB -fagdata Kartverket skal legge til rette for at kommunene i større grad kan registrere fagdata direkte inn i NVDB. Mange kommuner har nå overtatt forvaltningen av gatelys og trenger et sted å forvalte disse. I forbindelse med flom er det viktig å få lagt inn stikkrenner for å kunne lage en bedre flomanalyse. Det finnes ca. 250 ulike fagdata man kan registrere i NVDB, det er derfor viktig å velge ut noen få fagdata man fokusere på i første omgang. Kartverket kan ta på seg rollen med å skape en arena der kommunene og Vegvesenet møtes for å diskutere aktuelle tema; verktøyløsninger, kravspesifikasjoner til «ferdig veg» - tilpasset kommunale og private veger. Et slikt brukerforum vil da fungere på samme måte som de brukerfora vi har i dag. Vegvesenet har i dag en løsning, NVDB123, som er tilgjengelig, men noe vanskelig å komme i gang med. Vegvesenet har heller ikke kapasitet til å drive support på denne løsningen. Andre aktører har kommet med feltløsninger for å registrere data i felt og overføre disse direkte inn i NVDB (f.eks. BRA-felt og SAFE). Fagdata det er naturlig å starte med i de fleste kommuner er stikkrenner og gatebelysning. Mål Kommunen skal ha muligheten til å registrere fagdata inn i NVDB på en rask og effektiv måte via feltløsninger. Kommunen bør utarbeide en forenklet standard/ kravspesifikasjoner for innhenting av ferdig-veg data fra kommunale og private veger, fra entreprenører. Opprette en brukergruppe NVDB. Lage en forenklet krav-spek tilpasset kommunale og private veger. Benytte Vegkart til å hente ut data for KOSTRA rapportering. Side 25 av 57

26 FKB-veg Kommunen skal ajourholde FKB-Veg og sender inn endringene gjennom FDV-avtalen. Basen består av alle vegflatene (flateobjekter) og avkjørsler. Mål FKB-Veg skal vedlikeholdes kontinuerlig, og periodisk vedlikehold avtales mellom Geovekstpartene. Det skal være konsistens mellom FKB Vegnett, FKB Veg og FKB- TraktorvegSti. Ref. felles mål for samferdselsbasene. Oppfordre kommunene til å ajourføre FKB-Veg samtidig med FKB-Vegnett og FKB- TraktorvegSti (traktorvegene) slik at det blir konsistens mellom basene. Sørge for at alle kommunene forvalter FKB-Veg i nasjonalt arkiv. Kartverket skal fortsette å utføre en konsistenssjekk mellom FKB-Vegnett og FKB-Veg i forbindelse med FDV rundene. Kartverket skal utvikle og tilby kurs/fagdag i «kommunal ajourføring av VegTema» kontinuerlig FKB-TraktorvegSti FKB TraktorvegSti-basen er en nasjonal base der Kartverket har originalen og forvalter basen. Basen er landsdekkende og inneholder senterlinjegeometri (ikke flater) av typen traktorveger og stier. Det pågår arbeid med å få basen FKB-TraktorvegSti på plass for alle kommuner. I Telemark og Vestfold pågår det et arbeid med å oppgradere og komplettere dataene i FKB-TraktorvegSti 4.5 med data fra N50 og andre kilder. Det vil i forbedringsprosjektet bli lagt stor vekt på å harmonisere det nye datasettet med FKB-Vegnett og FKB-Veg. Mål Kartverket forvalter FKB-TraktorvegSti dataene i en sentral QMS-base. Målet er at kommunene skal oppdatere dataene direkte i den sentrale løsningen. Datasettet skal i størst mulig grad komplettere samferdselssituasjonen i forhold til eksiterende FKB-Vegnett. Dvs. de to datasettene skal ikke overlappe, men utfylle hverandre i størst mulig grad. Kommunen skal selv sørge for å etablerer gode og praktiske rutiner for leveranse av data til kontinuerlig ajourhold. I forbindelse med FDV-rundene sende ut ny oppdatert base til kommunen og sørge for at alle kommuner etablerer egne rutiner for å levere data til kontinuerlig ajourhold. Tilby kurs i «kommunal ajourføring av vegtema» ved behov. Side 26 av 57

27 Ortofoto Ortofoto er målestokkriktige flybilder. Gjennom det landsdekkende omløpsfotoprogrammet etableres det bilder med 25 cm oppløsning hvert 5.år. Gjennom Geovekst-samarbeidet etableres ortofoto for mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylkene, og Ortofoto10 for alle områder som er kartlagt i FKB-A/B. Ortofoto med 25 cm er landsdekkende. Mål Etablere Ortofoto10 for alle områder som fotograferes i forbindelse med fotogrammetriske kartleggingsprosjekter. Fotograferingen foretas primært for kartkonstruksjon, og vil ikke være like «pene» som bilder etablert primært for ortofoto. Vurdere å etablere Ortofoto 20 når enkelte av partene (skogbruket) har behov for det. Inkludere ortofoto-etablering i alle FKB-A/B prosjekter. Gjennomføre ortofoto 20-prosjekt ved behov Laserdata Siden 2008 har laserskanning vært enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Gjennom prosjektet Nasjonal detaljert høydemodell(ndh) vil det i perioden bli etablert en landsdekkende detaljert høydemodell. Punkttetthet skal være minimum 2 pkt/m², unntatt i høyfjellsområder der bildematching benyttes og punkttettheten blir noe lavere. Ved behov for høyere punkttetthet finansieres økning fra 2 til 5 punkt lokalt via Geovekst. Hoydedata.no er den åpne, nasjonale forvaltningsløsningen for lagring og formidling av data. I Telemark og Vestfold er det tilnærmet heldekkende laserdata i områdene FKB-A-C. De fleste områdene har fått ny skanning gjennom NDH i 2016 og I områder med bebyggelse, jernbane, riks- og fylkesveger (FKB-B-områder), samt planlagte utbyggingsområder viser erfaring at det er behov for punkttetthet rundt 5 pkt/2m2. Alle 5 punkts områdene i Telemark og Vestfold som er meldt inn, er skannet og kommer i løpende etter kontroll. Side 27 av 57

28 I mange sammenhenger er det en stor fordel med høy tetthet av punkter, og flere av partene uttrykker nå ønske om at det etableres laserdata med minimum 5 pkt/m2 for større områder. Det er spesielt viktig for kommunene, og andre parter, ved lokalisering av utbyggingsområder for å kunne avdekke bla. forekomster av kulturminner på et tidlig tidspunkt i prosessen noe detaljerte terrengdata kan bidra til. Mål Sikre at våre fylker dekkes med laserdata; gjennom innspill/prioritering av områder utover det som er etablert gjennom NDH. Finansiering lokalt dersom det skulle bli behov for å dekke områder med 5-punkts data. Sørge for en god løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av alle aktuelle laserdata (opptatt fra fly, drone, terreng), inkludert wms-tjenester for visning av terreng og overflate på ulike måter. Side 28 av 57

29 Jobbe for forbedret kvalitet på laserdata og økt nytteverdi (for eksempel testprosjekt på forbedring av rutiner for klassifisering av laserdata, og uttesting av automatisk deteksjon av objekter fra laserdata) Informere aktuelle brukere om muligheter med laserdata, slik at dataene tas i bruk i størst mulig grad. Utnytte potensialet i laserdata i større grad, for eksempel til ajourføring av FKB, forbedring av FKB-vann, og sørge for samsvarende høyde mellom datasettene. Melde inn våre behov for prioritering av områder og behov for punkttetthet til det nasjonale programmet. Informere aktuelle brukere om mulighetene med laserdata Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-10 årsperiode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet på vegne av fylkesmennene, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Kartverket står for grunnfinansieringen av programmet. Det øvrige finansieres gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt og av Geovekst. Det produseres både ortofoto med 25 cm oppløsning (Ortofoto 50) og vertikalbilder for fotogrammetrisk kartkonstruksjon. Omløpsbildene kan også benyttes som grunnlag for å produsere høydedata gjennom bildematching. I 2012 ble det gjort endringer med hensyn på kvaliteten slik at flybildene ville tilfredsstille kravene til konstruksjon av FKB-C. Denne ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (Fra 2018 er beløpet kr 55 / km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. I tillegg har kostnadene for omløpsfotograferingen økt. Planen for de neste årene blir derfor revidert årlig på bakgrunn av oppnådde resultater og finansiering. Se for status og planer. Det er etablert omløpsfoto for Telemark og Vestfold og bildene er tilgjengelige i Norgeibilder. Siste fotografering for begge fylkene ble gjennomført i Mål Utnytte bildene fra omløpsfotograferingen til å etablere ortofoto og vedlikeholde primærdatasettene. En felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet Side 29 av 57

30 Melde inn ønsker om endringer i avgrensninger, og samordne datainnsamling fra omløpsbilder. Innlemme omløpsfotografering i Geovekstprosjekter der det er naturlig. Bilde som viser planlagt tidspunkt for omløpsfotografering i Telemark og Vestfold Ledningsdata Ledningsdata i FKB har tidligere vært høyspentlinjer og stolper/master, og data har kommet fra fotogrammetrisk konstruksjon gjennom ØK etablering og senere kartprosjekter. Produktspesifikasjon FKB-Ledning 4.6 muliggjør et opplegg for ajourhold ved å oppdatere FKB- Ledning med informasjon fra ledningseierne som E-verk, Telenor, Jernbaneverket, Kommunene mfl. Produktspesifikasjonen beskriver forvaltningsopplegg for dette (jf. bildet nedenfor). Før en får satt dette i drift må en jobbe med å få bedre geografisk kvalitet på ledningsobjektene i ledningseierne sine systemer. Side 30 av 57

31 Det skjer mye på ledningsdata for tiden både over og under grunnen. Ledningsdata under grunnen er underlagt store restriksjoner mht. sikkerhet, så derfor har Kartverket fokus på ledningsobjekter over bakken. Ledningseiere har hittil hatt krav om å rapportere høye objekter (>15m) inn til Nasjonal Luftfarts-hinder base (NRL). Luftfartstilsynet sendt 25. august ut en høringen om endring av luftfartshinderforskriften. Her foreslås at det meste av ledningsobjekter over bakken uansett høyde skal rapporteres til NRL. Hvis en slik forskrift kommer betyr dette vesentlig flere krav til leveranser både fra E-verk, men også fra andre ledningseiere som vegvesen, kommuner etc. Høringsfrist er 1. desember : I 2017 kom vi godt i gang med ajourhold av høyspent-traseer. Nesten alle e-verk leverte data til Kartverket. På dette grunnlaget ble høyspent-traseer i FKB-ledning vasket i forhold til geometri og eierinformasjon. Vi oppfordrer alle ledningseiere til å gjennomføre en geometriforbedring av sine data basert på fotogrammetrisk registrerte FKB objekter. Dette for at vi på sikt skal kunne ta data fra ledningseiere og legge rett inn i FKB. Mål: : I løpet av 2018 ha vasket geometrien for alle høyspenttraseer over bakken i fylkene. For 2018 ønsker vi å forsterke samarbeidet med kommunene som ledningseiere. Kvalitetsforbedring av geometri på høyspent. Gjennomføre forvaltningsrunder for høyspenttraseer over bakken. Gjennomføre en samling med kommunene som ledningseiere. Etablere egne forvaltningsarkiv for e-verkene Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Side 31 av 57

32 Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform og en regionreform som stiller store krav til både Kartverket som sentral matrikkelmyndighet og de kommunene som har vedtatt eller planlegger sammenslåing, som lokal matrikkelmyndighet. Sandefjord, Andebu og Stokke ble slått sammen til kommunen Sandefjord. Denne sammenslåing har vært en viktig pilot og Kartverket har derfor fulgt tett med de tre kommunene gjennom hele prosessen. Dette for å få dokumentert og registrert viktige tiltak som er nødvendig for at sammenslåingen skal bli vellykket i et matrikkelperspektiv. I tillegg har Tønsberg kommune også vært involvert som følge av grensejusteringen mellom Stokke og Tønsberg på samme tid er det vedtatt kommunesammenslåinger mellom Larvik og Lardal, Hof og Holmestrand (Sande kommer med i 2020), samt Tjøme og Nøtterøy. Det er i tillegg vedtak om kommunesammenslåinger i 2020, med sammenslåing av Svelvik, Drammen og Nedre Eiker, Tønsberg og Re, samt Bø og Sauherad. Det er i tillegg vedtatt fylkessammenslåing mellom Telemark og Vestfold i Kartverket har på bakgrunn av blant annet erfaringene så lang fra sammenslåingsprosessene i Vestfold, utarbeidet en sjekkliste som gir en oversikt over oppgavene som må gjøres og anbefaling om prioritering av disse oppgavene. Sjekklisten er tilgjengelig her; Matrikkelenheter Det er nær bestående matrikkelenheter i Vestfold og Telemark. Det er stort aktivitetsnivå på føring av matrikkel i Vestfold og Telemark. I perioden ble det ført: forretninger (nyopprettede og forretning over eksisterende matrikkelenheter) adresser (nye adresser og oppdaterte adresser) bygg (nye bygg, tilbygg og oppdatering av bygg) Antall førte brukstilfeller i matrikkelen fra til (Lik farge på skriften for kommuner som hører sammen etter 2018) Side 32 av 57

33 Det er i dag fire typer restanser på føring av matrikkelenheter; 1. Midlertidige forretninger etter delingsloven a. 54 (68 forrige år) midlertidig forretninger er ikke avsluttet i Vestfold og Telemark (se tabell nedenfor) b. i tillegg er det et ukjent antall delingsforretninger som ikke er avsluttet i Vestfold og Telemark 2. Ordinære forretninger rekvirert etter delingsloven. a. Disse har ikke kartverket tall på. Det er kommunen ved sitt saksbehandlingssystem som sitter på denne oversikten 3. Matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) utgått på frist Side 33 av 57

34 a. 428 (280 forrige år) matrikkelenheter opprettet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) er eldre enn 2 år i Vestfold og Telemark (se tabell nedenfor) 4. Ordinære forretninger etter matrikkelloven a. Disse skal avsluttes etter 16 uker, evt. 19 uker som del av sak etter PBL (3 ukers klagefrist etter PBL) b. Statistikk på saker som ikke er ført innen tidsfrist er ikke tilgjengelig Restanser på midlertidige forretninger (DL) og ikke fullført oppmålingsforretning (ML) som er eldre enn 2 år. (Lik farge på rader for kommuner som hører sammen etter 2018) Side 34 av 57

35 Mål Alle restanser på midlertidige forretninger (MF) etter delingsloven skal være avviklet innen utgangen av Praksis for opprettelse av matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (MUF) skjerpes inn overfor kommunene, og restanser reduseres. Fortsette arbeidet med oppfølging og månedlig statusrapportering på MF og MUF i samarbeid med fylkesmannen. Fokusere på matrikkelenheter etablert etter delingsloven som fortsatt er registrert som sirkeleiendom. Dette gjelder i hovedsak forretninger målt i lokalt koordinatsystem. Her er det produsert målebrev, og delingsloven forutsatte at disse skulle kunne legges inn i eiendomskartet på et senere tidspunkt. Kartverket formidler statusrapporter over restanser for midlertidige forretninger etter delingsloven og ikke fullførte oppmålingsforretninger etter matrikkelloven (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Fylkesmannen følger opp kommunen jfr. matrikkellovens 35 og matrikkelforskriften Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet eller offentlig/ publikumsrettet virksomhet. De fleste kommuner arbeider systematisk og godt med adressering, bl.a. ved at matrikkeladresser gjøres om til vegadresser. I tabellen som omhandler føring i matrikkelen ser vi bl.a. at Drangedal har gått fra 70% i fjor til 90,4% vegadresser pr , Notodden fra 88, 5% til 97,7% og Tinn fra 60,3% til 68,5%. Ellers har enda flere øket % med vegadresser dette året. For matrikkeladresser som gjenstår er vel 80% knyttet til fritidsboliger. Andel vegadresser og matrikkeladresser i Vestfold pr Side 35 av 57

36 Andel vegadresser og matrikkeladresser i Telemark pr Mål Alle kommuner i Vestfold og Telemark skal ha minst 98% vegadresser i løpet av Målingen foretas som prosent av den totale andel adresser i kommunene. Mange kommuner har nådd dette målet allerede. I dag er det i Vestfold 99,4% og i Telemark 94,9%. Vi vil fortsette med aktiv veiledning og oppfølging av kommuner som ligger lengst etter i forhold til å nå målet om 98 % vegadresser i løpet av Side 36 av 57

37 Bygning Kommunen skal tildele bygningsnummer og registrere nye bygninger i matrikkelen samtidig med at det blir gitt byggetillatelse. Fullstendige opplysninger om bygninger og boliger skal senest være ført inn når bygningen lovlig kan tas i bruk. Ikke søknadspliktige tiltak meldes først inn etter ferdigstilling. Noen kommuner er for sent ute med innmelding av bygninger til matrikkelbasen. Det er i dag 5 dagers frist, fra tillatelse er gitt, til bygningsinformasjon skal være i matrikkelen. Fristen er satt så kort fordi det er viktig at bygninger meldes inn til rett tid slik at kvaliteten på FKB- Bygning og FKB- blir best mulig. Dessuten bruker SSB disse dataene i sin byggstatistikk og det er samfunnsviktig at denne er pålitelig. FKB-Bygning / Matrikkel (byggpunkt) - status Kolonne «Matrikkelpkt.» = totalt antall byggnr i matrikkelen Kolonne «Flater m/byggnr» = bygning inneholder matrikkelpunkt (korrekt) Kolonne «Bygg-pkt» = matrikkelpunkt uten bygningskropp (feil koordinat etc.) Kolonne «Flater u/byggpkt > 15 m 2» = matrikkelpunkt mangler, bygg større enn 15 m 2 Kolonne «Flater u/byggpkt > 100 m 2» = matrikkelpunkt mangler, bygg større enn 100 m 2 Kolonner «Tall fra 2016»: gjelder flater uten byggpkt > 15m 2 /> 100m 2 (Lik farge på rader for kommuner som hører sammen etter 2018) Side 37 av 57

38 Merknad: kommuner med kartlegging og dermed flere registrerte bygg i FKB kan få noen høye tall i kolonnen «Flater u/byggpkt». (0710, 0713, 0805, 0814, 0821 hadde kartlegging i , 0702, 0714, 0716, 0710, 0815, 0817, 0819, 0822 hadde kartlegging i 2016.) Mål 95% av bygg i FKB skal ha matrikkelpunkt innenfor omriss for alle kommuner i Telemark og Vestfold. Kartverket sender feillister til kommunene to ganger i året med bygningsnummer, og kommunene retter feillister i matrikkelen Generell kvalitetsheving Det er god kvalitet på matrikkeldata i Telemark og Vestfold, men det er likevel behov for kontinuerlig forbedring. Enkelte kommuner i Vestfold og Telemark klarer ikke å overholde lovens frister. Pr er 24% i Vestfold av alle byggregistreringer ikke ført innen tidsfrist gitt i matrikkelforskriften 25, og forskriftsmerknad 60. Side 38 av 57

39 Pr er 23% i Telemark av alle byggregistreringer ikke ført innen tidsfrist gitt i matrikkelforskriften 25, og forskriftsmerknad 60, men stor bedring fra i fjor med 35%. Side 39 av 57

40 Avvik målt med tom. 120 dager etterslep. I tillegg er det et problem at enkelte kommuner ikke fører fullstendige opplysninger om bygninger i matrikkelen (se tabell nedenfor pr ). (Lik farge på rader for kommuner som hører sammen etter 2018) Mål Sikre fortsatt god kvalitet på bygningsdelen av matrikkelen i Telemark og Vestfold. Vi har spesielt fokus på føring innen 5-dagers frist, og fullstendighet i føringen. Besøke 2 kommuner pr. år hvor tema er oppfølging av føring av bygningsinformasjon (fullstendighet og at det blir ført innenfor lovpålagte tidsfrister). Side 40 av 57

41 Arrangere fagdager årlig med vekt på kvalitetsheving innenfor ulike områder i matrikkelen Administrative grenser (Riks-, fylkes- og kommunegrenser) Kommune- og fylkesgrensene er avledet fra matrikkelen. Det har vært få store endringer i slike grenser de siste årene, men vi antar at det kan komme noen endringer som følge av kommune- og regionreformen i tiden frem mot Mål Kvaliteten på datasettet opprettholdes. Gjennom oppfølging av kommunene generelt og tett oppfølging av kommuner som skal slå seg sammen spesielt, påse at rutiner for korrekt forvaltning av administrative grenser i matrikkelen er godt kjent og blir fulgt Kretsgrenser (Grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Vedlikehold av kretsbasene skjer gjennom å gjøre endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Kretsene er geografiske soner som brukes til administrative eller statistiske formål, og gis egne koder og navn innenfor hver kretstype etter nærmere retningslinjer i matrikkelen. Vi antar at antall endringer i ulike kretsgrenser vil øke i omfang som følge av kommune- og regionreformen i tiden frem mot Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Gjennom oppfølging av kommunene generelt og tett oppfølging av kommuner som skal slå seg sammen spesielt, påse at rutiner for korrekt forvaltning av kretser i matrikkelen er godt kjent og blir fulgt. Side 41 av 57

42 4.3.7 Stedsnavn Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater/veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser. Arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). Mål God og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket, når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene, få dem registrert i SSR og således gjøre de fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. Side 42 av 57

43 4.3.8 Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre, er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Telemark og Vestfold. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: Nyttig informasjon om vannstand finnes på linken: Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Fylkesspesifikke tiltak Historiske ortofoto Det er etablert historisk ortofoto i hele Vestfold på grunnlag av bildene fra førstegangskartlagt ØK, mens i Telemark foreligger det store mengder bilder som ikke er skannet og etablert ortofoto av. Mål Heldekkende ortofoto av bilder fra førstegangskartlagt ØK i Telemark og Vestfold. Etablere historisk ortofoto på grunnlag av ØK-bildene i hele Telemark i henhold til handlingsplan Skråbilder Det er etablert skråbilder for hele Vestfold og Grenland. I 2017 startet ny fotografering av hele Vestfold med GSD10. Side 43 av 57

44 Mål Dekke ND-partenes behov for skråbilder Etablere prosjekt for opptak av skråbilder i henhold til handlingsplan. 4.4 Plandata St. meld. nr. 30 om Norge digitalt slår fast at plandata skal inngå som datainnhold i Norge digitalt. Gjennom planarbeidet i Norge digitalt har målsetningen vært å få på plass kommunale planregistre, der kommunens vedtatte regulerings- og kommuneplaner tilrettelegges på digital form og utveksles med Norge digitalt. Satsingen har også tilført samarbeidet plandata utover forskriftsfestet krav, slik at planer etter eldre lovgiving (dagens lovverk trådte i kraft 1. juli 2010) i stor grad er delt. En status på tilgjengelige plandata formidlet gjennom Norge digitalt framgår av seplan.no. I perioden er målsetningen for en videreført plansatsing gjennom Norge digitalt arealplanløsningen, å være kontinuerlig oppdatert for minst 160 kommuner gjennom bruk av geosynkronisering. Store kommuner med mye aktivitet og hyppig oppdatering av planregister prioriteres for oppsett og drift av geosynkronisering. De øvrige kommunene vil foreløpig følge de ordinære FDV-rutinene med filleveranser. Fra 2018 vil Norge digitalt arealplanløsning utvides til også å inneholde planer som er sendt på høring, samt varsel om oppstart. For kommuner som setter opp geosynkronisering av plandata vil også disse planstatusene synkroniseres Norge digitalt arealplanløsning avtale om distribusjon Det grunnleggende i ny modell for videre plansatsing gjennom Norge digitalt for perioden vil være støtte til kommunene for oppsett og drift av geosynkronisering av plandata. Det er ingen lovpålagt oppgave for kommunene å sette opp geosynkronisering av plandata, men det gir en automatisert flyt av plandata til Norge digitalt, slik at kommunen slipper den manuelle håndteringen gjennom de halvårlige FDV-rundene. for geosynkronisering i Telemark og Vestfold Høsten 2017 blir det igangsatt et geosynkroniseringsprosjekt i Vestfold, med mål om å få kommunene over på geosynkronisering av plandata. For kommunene i Telemark vil det først være aktuelt å sette i gang med de første kommunene i starten av De neste fra 2019 og de resterende kommunene som ønsker det vil bli tatt etter dette eller i regi av eventuell annen finansiering. Side 44 av 57

45 Mål De 100 største kommunene er sikret tilskudd om de ønsker å geosynkronisere sine plandata. I Telemark gjelder dette for Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø og Notodden. I tillegg vil Siljan kommune kunne være aktuell i 2018 som del av grenlandssamarbeidet og kommunene Vinje, Nome, Bø og Sauherad vil kunne være aktuelle for synkronisering av sine plandata i løpet av De resterende kommunene vil ikke være aktuelle for geosynkronisering av plandata med støtte fra ND, det er derfor viktig å fortsette jobben med fokus på leveranse av plandata utenom geosynkronisering. Løpende vurdere geosynkronisering av kommuner som kommer innenfor disse kriteriene: Stor planaktivitet, oppdatering i flertallet av forvaltningsrundene gjennom plansatsingen Stor befolkningsvekst (underlag SSB) Kommunen har god kompetanse og ressurser til å ivareta kvaliteten i forvaltningen av planregisteret som geosynkronisering som distribusjonsform krever. Kommunen er en del av et kommunesamarbeid, naturlig at alle kommunene i samarbeidet synkroniserer plandata. Side 45 av 57

46 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål eller reindrift. Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. per dags dato er at stort sett alle kommuner leverer fullverdig digitale kommuneplaner/-delplaner, de fleste av de som ikke levere i dag vil levere ved eventuell geosynkronisering av plandata som rulles ut i denne perioden. For de kommunene det ikke er aktuelt å sette opp geosynkronisering av plandata vil det fortsatt være fokus på å levere data igjennom dagens løsning i FDV-rundene. Side 46 av 57

47 30 av 30 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen. Mål For 5 kommuner er kommuneplan kun representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå K1). For 15 kommuner er fullstendig kommuneplan (K2) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. For 1 kommune foreligger det kommuneplan på leveransenivå K1 og kommunedelplaner på leveransenivå K2 tilgjengelig på vektorform med tilhørende dokumenter. For 7 kommuner er fullstendig kommuneplan/ -delplaner (K2) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. For 2 kommuner er fullstendig kommuneplan/-delplaner og dispensasjoner (K3) tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. Innen 2019 skal alle kommuneplan/-delplaner for Telemark og Vestfold være på K2 og være tilgjengelig i nasjonal planportal og klare for eventuell geosynkronisering. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Planlagt levering av neste nivå og årstall o Vedtaks år for gjeldende kommuneplan o Planlagt rullerings år Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Sette i gang Geosynkronisering av plandata Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser grense for fremtidig grunnutnyttelse. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt har prioriteten i perioden frem til 2018 vært på planavgrensninger, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til 2019 og overgå til geosynkronisering. Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp imot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. For 27 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. Disse er tilgjengelige i den nasjonale planportalen. Sandefjord kommune gjennomfører et digitaliseringsprosjekt med slutt og vil etter det være opp på R2 nivå og dermed vises med grønt i figuren under. Alle kommunene som i geosynkroniseringsoversikten over er merket med grå skravur og ikke aktuelle for geosynkronisering av plandata med støtte fra ND, skal det jobbes opp mot og fortsatt opprettholde et trykk for leveranse av plandata i FDV. For de av kommunene som ikke inngår i listen over de kommuner som kan få støtte til geosynkronisering av plandata fra ND, men som allikevel ønsker å sette opp en slik løsning vil vi ha fokus på å finne en mulig løsning/samfinansiering. Side 47 av 57

48 Mål Innen 2020 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Telemark og Vestfold. Flest mulig av kommunene skal over på Geosynkronisering av plandata. Gjennomføre en undersøkelse for å kartlegge hvilke av de kommunene som ikke er på listen over geosynkronisering av plandata fra ND, men som gjerne ønsker å få satt opp en slik løsning Jobbe for å finne alternative støtteløsninger til geosynkronisering av plandata for de kommunene som ønsker det men er utenfor lista over aktuelle kommune Planer til offentlig ettersyn I juni 2013 startet Fylkesmannen i Telemark og Telemark Fylkeskommune, Statens vegvesen region sør og kartkontoret et samarbeid om dataflyt og teknisk kontroll av alle arealplaner Side 48 av 57

49 som legges ut til offentlig ettersyn i Telemark. Dette baserer seg på en forventning om at kommunene leverer digitale høringsgrunnlag til høringspartene i samarbeidet. Fra 2018 har Samordningsgruppen for geografisk informasjon under Norge digitalt vedtatt at planer på høring skal inngå i Norge digitalt arealplanløsning for de kommunene som slutter seg til ordningen. For kommuner som setter opp geosynkronisering av plandata vil planer på høring synkroniseres på lik linje som vedtatte planer. For de resterende kommune som ikke er aktuelle for geosynkronisering av plandata vil det være naturlig å opprettholde dagens løsning. Samtlige kommuner i Telemark leverer planer på høring via fylkesmannen og dette vil fortsette frem til geosynkronisering er satt opp i aktuelle kommuner. For kommunene i Vestfold har det blitt levert høringsbaser igjennom de årlige FDV-rundene, men dette vil bli avløst av geosynkroniseringsprosjektet som startes opp høsten Mål Opprettholde løsningen om planer på høring for alle kommuner som ikke skal inngå i geosynkroniseringen av plandata Delta i planforum både for Vestfold og Telemark. Fortsette kontroll av planer på høring som leveres gjennom Fylkesmannen i Telemark Side 49 av 57