1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS TILGANG OG BRUK AV GEODATA...9

Transkript

1

2 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I TROMS FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I TROMS FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I TROMS FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA I TROMS FYLKE ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTE) GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I TROMS FYLKE GEODATASAMARBEID PÅ FYLKESNIVÅ TILGANG OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST OMLØPSFOTO MATRIKKELEN KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON... 23

3 4.3.8 KYSTKONTUR PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER REGIONPLANER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER REGULERINGSPLANER TEMADATA DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE Denne planen ble behandlet i Troms Fylkesgeodatautvalg

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Troms vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Matrikkel Sørge for at alle bebygde eiendommer i fylket har en vegadresse Plan og temadata Etablere god tilgjengelighet og sikker forvaltning av plandata Sørge for at tilgjengelige temadatasett blir kjent og brukt i planprosessen Være pådriver i arbeidet med interkommunale samarbeidsløsninger Felles kartdatabase (FKB) Gjennomføre kartleggingsprosjekt etter partenes behov Innføre nytt høydegrunnlag (NN2000) innen Norge digitalt-samarbeidet i Troms 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Side 1 av 34

5 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningslovens 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriftens 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriftene 9 til 11, og «Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister» (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, annen statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. Side 2 av 34

6 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. mars 2013 er ikke matrikkellovens 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkellovens 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Troms. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Kartverket og Televerket Side 3 av 34

7 Formålet med Geovekst er å gjennomføre samordnede kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i «Generelle vilkår for Norge digitalt». Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekstparter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Troms fylke Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. Figur 1: Kart over organisering av Norge digitalt-samarbeidet i Troms. Side 4 av 34

8 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget i Troms fylke Fylkesgeodatautvalgets (FGU) sammensetning Representant for Fylkesmannen Fylkesmannen Navn Tittel Bård Magne Pedersen Ass. fylkesmann Pål Tengesdal GIS-koordinator Kommer fra Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms, Plan, klima og samfunnssikkerhet Kåfjord kommune Kommunene Einar Pedersen Rådmann Kommunene Øystein Nermo Tromsø kommune Kommunaldirektør Kommunene Steinar Storelv KS Nord-Norge Statens vegvesen Jan Arild Øverli Statens vegvesen, Region Nord Troms fylkeskommune Synnøve Lode Troms fylkeskommune Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energiverkene (EBL) Fred Arnesen Troms Kraft AS Forsvaret Ingvill Richardsen Forsvarsbygg Forskning og undervisning Lennart Nilsen Universitetet i Tromsø Kartverket Kartverket * I permisjon Arne Olav Berg Fylkeskartsjef Marianne F. Kjelstad* Overingeniør Kartverket Tromsø (Sekretariat) Kartverket Tromsø (Sekretariat) FGU er styringsgruppe for arbeidsutvalg for Basis geodata og for Plan- og temadata. Utvalgene bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Side 5 av 34

9 2.5.2 Arbeidsutvalg for basis geodata i Troms fylke Representant for Navn Kommer fra Tittel Kommunene NN NN kommune Kommunene Harald Bjørhusdal Lenvik kommune Kommunene Steinar Vaadal Tromsø kommune Geodatasjef Statens vegvesen Jan Arild Øverli Statens vegvesen, Region Nord Telenor Hans Kummernes Telenor Norge AS Energiverkene (EBL) Gunn Svendsby Schenk Troms Kraft AS Landbruksparten Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms Forsvarsbygg Ingvill Richardsen Forsvarsbygg Fylkesmannen Pål Tengesdal Fylkesmannen i Troms, Plan, klima og samfunnssikkerhet Kartverket Arne Olav Berg Fylkeskartsjef Kartverket Tromsø (Sekretariat) Kartverket NN Kartverket Tromsø (Sekretariat) Arbeidsutvalg for plan- og temadata i Troms fylke Representant for Navn Kommer fra Tittel Kommunene NN NN kommune Kommunene Terje Bakke Tromsø kommune Kommunene NN NN kommune ND-parter regionalt Knut Stalsberg Norges geologiske undersøkelser NGU ND-parter regionalt Tom Hansen Fiskeridirektoratet Region Troms Fylkeskommunen NN Troms fylkeskommune Fylkesmannen Bjørnulf Alvheim rådgiver Fylkesmannen i Troms, Plan, klima og samfunnssikkerhet Vegvesenet NN Statens vegvesen, Region nord, Plan Kartverket Ingrid Christiansen Kartverket Tromsø (Sekretariat) Kartverket Mark Bowler Kartverket Tromsø (Sekretariat) Side 6 av 34

10 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøte) Det gjennomføres årlig møte for alle kommunene. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. I Troms har disse årsmøtene vanligvis blitt holdt sammen med årsmøtet for Forvaltning- drift og vedlikeholdsavtalene (FVD) i Geovekst-samarbeidet Geodataplanens årssyklus Fylkesgeodatautvalgets aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus. Dette tilsier 2-3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Figur 2: Årshjul for arbeidet med geodataplanen i Troms fylke. Side 7 av 34

11 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i hvert enkelt prosjekt sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få det enkelte datasettet inkludert i Forvaltning- drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen) Interkommunalt geodatasamarbeid i Troms fylke I Troms er det flere interkommunale geodatasamarbeid. Kvæfjord kommune samarbeider med kommunene Evenes og Tjeldsund i Nordland om en kartinnsynsløsning på nett. For Kvæfjord er foreløpig FKB-kart og noen temadata gjort tilgjengelig. Ortofoto og noen andre temadatasett er tilgjengelig som WMS-tjenester. For de øvrige kommuner er også plandata for kommuneplanen lagt inn. = &vwr=asv Astafjord er et samarbeid som omfatter kommunene Gratangen, Lavangen og Salangen. De har felles oppmålingstjeneste - Astafjord kart og oppmåling - med p.t. 3 ansatte. Videre felles kartinnsynsløsning med tilgang til ajourholdt grunnkart (FKB) og ortofoto. Midt-Troms Webinnsyn omfatter kommunene Bardu, selv, Dyrøy, Lenvik og Balsfjord. Som navnet indikerer er dette en felles innsynsløsning for kartdata i de 5 kommunene. Noe ulikt innhold fra kommune til kommune. Alle har tilgang til FKB-data, ortofoto og noen temadata bl.a. fra NVE og NGU. Bardu kommune har også lagt ut plandata med link til kommunens planarkiv. Nord-Troms samarbeidet omfatter kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Kommunene deltar i litt ulik grad. Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen har eksempelvis felles oppmålingstjeneste. Alle deltar i felles kartinnsynsløsning, men med litt ulikt innhold. Alle har tilgang til FKB-data, ortofoto og noen temadata bl.a. fra NVE og NGU. Nordreisa kommune har lagt ut plandata med link til kommunens planarkiv. Lyngen kommune har også lagt ut noen plandata. Side 8 av 34

12 Tranøy, Torsken og Berg samarbeidet om arealplanlegging i et eget prosjekt. Kystplan Troms, Troms fylkeskommunes satsing på oppdatering av kystsoneplanene i hele Troms fylke. Kystplan Troms er organisert i delprosjekter i regionene. Felles planlegging vil gi et helhetsbilde og muligheter for å se aktiviteten og arealbruken i hele området i sammenheng, samtidig som ønsker og strategier i den enkelte kommune vil bli ivaretatt. Et større prosjekt vil muliggjøre effektivisering av analyser, informasjonsinnhenting og prosesser, men også gi gode muligheter til organisering av medvirkning. En viktig målsetning med prosjektet er kompetansehevning i kommunene, samt å utvikle rutiner og verktøy som vil bedre og forenkle fremtidig planlegging Geodatasamarbeid på fylkesnivå TromsAtlas ( er et samarbeid mellom Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms. Kartinnsynsløsningen er satt sammen av kartfiler, databaser, ortofoto og andre bilder fra mange offentlige etater og organisasjoner. Portalen inneholder lokale data, samt WMS-tjenester fra Norge digitalt. Portalen blir fortløpende oppdatert med nye tjenester. et er å gi en felles tilgang til kartdata for hele Troms fylke. Brukergruppen er primært ansatte i offentlig forvaltning på regionalt nivå. Men også andre inkludert private vil ha stor nytte av kartene. All ikke-kommersiell bruk er gratis. 3 Tilgang og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal, for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon. Geonorgeportalen driftes av Kartverket på vegne av partene. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte Web Map Services (WMS) og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. Side 9 av 34

13 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningslovens (pbl) 2-1 og Kart- og planforskriftens 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser (jf. 2-2 i pbl). 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. 3.5 Metadata En viktig faktor for å medvirke til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKBproduktene finner man i Metadatakatalogen. 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. Identifikator Det skal benyttes en identifikator for hvert prosjekt, som skal finnes i handlingsplanen, i oversiktskartene og eventuell omtalt i tekstdelen. Det lages oversiktskart med identifikatorene for planlagte prosjekter i handlingsplan på fylkesnivå. Geovekstoppdrag beskrevet i geodataplanens handlingsplan skal merkes med en identifikator når oppdraget er vedtatt gjennomført og registrert i Kartverkets regnskapssystem. Som identifikator brukes Kartverkets interne oppdragsnummer (LACHffån), for eksempel LACHTR12. Oppdragsnummeret skal være gjennomgående i Geovekstavtaler, firmaavtaler og arkivsystemer. Det er ønskelig at denne identifikatoren «følger» prosjektet fra start til sluttoppgjør. Side 10 av 34

14 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSIstandarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekstsamarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Basis geodata defineres som data som er av generell betydning for å kjenne seg igjen i terrenget, både i form av direkte og indirekte stedfesting, og som skal være tilgjengelig for hele landet. Dataene er ofte samfinansiert, for eksempel i Geovekstsamarbeidet Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm 1. eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. estokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst Samme geoide- og ellipsoidemodell som EUREF89 UTM Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm. i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm. lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. 1 Ppm, engelske forkortelser for parts per million (deler per million) og parts per billion (deler per milliard) som benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff. Kilde: Store norske leksikon Side 11 av 34

15 Pr. september 2013 er NN1954 fortsatt vertikalt høydegrunnlag i hele Troms. Alle kommuner i Troms skal i løpet av planperioden gå over til det nye høydegrunnlaget NN2000. Tiltak Starte planlegging av overgang til NN Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Det er etablert 12 CPOS-stasjoner i Troms, i tillegg er det også stasjoner i nabofylkene som bidrar til god dekning i fylket. Men som kartet under viser, har vi fortsatt noe dårlig dekning av stasjoner inn mot Svenskegrensa, spesielt i Bardu og selv kommune, og i de ytre kyststrøkene nord i fylket særlig i Karlsøy kommune. Figur 3: CPOS-stasjoner i Troms. Side 12 av 34

16 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart ( er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDVavtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Handlingsplanen gir oversikt over prosjekt tenkt startet i løpet av planperioden. Foreløpig er ikke alle kartleggingsareal helt avklart, arealer og kvalitet på kartleggingen vil derfor avvike i forhold til hva som blir endelig avtalt. Økonomien i de planlagte prosjektene er basert på erfaringstall. Endelige prosjektavgrensinger, økonomi og tidspunkt blir bestemt av det enkelte prosjekt. Kostnad per part er basert på en gjennomsnittsbetraktning og er ikke alltid reell. Troms er nå heldekket med FKB-data i ulike SOSI-versjoner. I forbindelse med etablering av økonomisk kartverk (ØK) ble det i enkelte kommuner registrert servitutter. Disse ble digitalisert ved etablering av digitalt eiendomskart (DEK). En del servitutter er registrert i matrikkelen, samt at fylkeskartkontoret har mottatt noe servitutt-data i forbindelse med jordskiftesaker. Disse dataene skal nå forvaltes i datasettet FKB-Servitutt, men dette er foreløpig ikke igangsatt i Troms. Kartobjektene i FKB-Ledning blir i dag etablert ved fotogrammetriske metode, og det er bare objekter som er synlige i flyfoto som er med. Samtidig har de fleste ledningseiere god og mer fullstendig oversikt over disse kartobjektene. Dvs. kommunene har oversikt over V/A nettet og kraftselskapene har oversikt over LedningElTele. Det er gjort forsøk på forbedring av stedfestingsnøyaktighet for tele- og lavspentstolper gjennom nykonstruksjon fra flybilder i FKB-C-områder i Nord-Troms. (Prosjektet FKB-C Nord-Troms 2011 ) Kontinuerlig vedlikehold på aktuelle FKB-datasett. Kvalitetsheving i FKB-C områder ved nyetablering av utvalgte datasett ved bruk av omløpsbilder. Side 13 av 34

17 Etablering av SOSI 4.0-data i alle FKB A/B områder i løpet av planperioden. Både FKB A/B og C prosjekter skal fortrinnsvis gjennomføres i større regionvise områder. Få etablert datasettet FKB-Servitutt i de kommunene i Troms hvor det eksisterer digitale data. Sørge for att informasjon om ledningsobjekter som er i kartgrunnlaget kommer som ajourholdsdata fra ledningseierne, jfr. FDV-avtalen. Tiltak Gjennomføre FKB-prosjekter i henhold til handlingsplanen. Kurs/ informasjon innen FKB produktspesifikasjon. Forbedre rutiner for kontinuerlig vedlikehold av ledningsdata. Erstatte eldre ledningsdata ved nykonstruksjon i forbindelse med FKBforbedringsprosjekter. Få oversikt over status for FKB-Servitutt i den enkelte kommune og iverksette forvaltning av datasettet i samarbeid med kommunene Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Første gangs periodisk ajourhold av AR5 er utført i samtlige kommuner i fylket. Andre gangs ajourhold er påbegynt for enkelte kommuner. Gårdskartprosessen ( er igangsatt i alle kommuner. Andre gangs ajourhold av dyrket mark er gjennomført for Harstad, Kvæfjord og Lavangen i løpet av og tiltak Andre gangs ajourhold av dyrket mark er planlagt for Bardu, Sørreisa og Balsfjord i løpet av for videre planer: Kommunene etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av datasettet. Ferdigstille gårdskartprosessen i alle kommuner. Dette gjøres i nært samarbeid med Skog og landskap. Fylkesmannens landbruksavdeling, i samarbeid med Skog og landskap, arrangerer kurs i opplæring i kontinuerlig ajourhold av AR5 ved behov. Side 14 av 34

18 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Det ble i 2012 utarbeidet veiledere for ajourføring av FKB-Vegnett for Fysak, GISLine og Winmap. Forbedre ajourholdet slik at endringene kommer raskere ut til brukerne. Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg. Tiltak Gjennomgå og forbedre ajourholdsrutiner i kommunene. Gjøre veilederne bedre kjent i kommunene ved blant annet å gjennomføre kurs i ajourhold av FKB-Vegnett Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Når omløpsfotografering gjennomføres bedre oppløsning og nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Ortofoto produseres alltid som en del av prosjektene som fotograferes i regi av geovekst i Troms, og alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder ( I Metadatakatalogen finner du oversikt for ortofoto i Geovekst-regi og status/ plan for omløpsfotograferingen i Troms ( il+kommune). Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB). Starte prosjekt med etablering av ortofoto med grunnlag i historiske bilder fra førstegangsetablering av økonomisk kartverk(øk) dersom partene vil være med på å finansiere slike tiltak. Tiltak Etablere Ortofoto10 (bakkeoppløsning på 7-14 cm) i forbindelse med planlagte FKB-B-prosjekter. Side 15 av 34

19 Andre bildedata Fra 1. januar 2011 overtok Kartverket ansvaret for Sentralarkiv for vertikalbilder ( Sentralarkivet har en nær komplett samling av de flyfoto som er tatt i Norge tilbake til 1935 og inneholder mer enn 1,3 millioner originale bilder. Et lagrings- og forvaltningssystem for digitale flybilder er under utvikling - Nasjonalt digitalt vertikalbildearkiv, i regi av Kartverket. Arkivet vil bli tilgjengelig via en egen webside, tilsvarende Norge i bilder, men endelig lanseringsdato er ikke klar. Flesteparten av de digitale bildene i Troms som fylkeskartkontoret har tilgang til er lagt inn i dette arkivet. Skråfoto er ikke en ordinær oppgave i regi av Norge digitalt, men dersom det er ønske om dette fra flere parter kan det være aktuelt å etablere skråfoto samfinansiert etter Geovekstmodellen. I Troms finnes skråfoto for det aller meste av kysten og langs de større veger og vassdrag. Bildene er tatt i perioden I alt dreier det seg om over bilder. I de siste par årene er det tilkommet bilder også for kommunene i Sør-Troms-regionen. Figur 4: Mulig brukergrensesnitt for nytt sentralarkiv for vertikalbilder. og tiltak Alle digitale vertikalbilder skal legges inn i det nasjonale arkivet. Det skal finnes en komplett oversikt over alle flyfotograferinger og skråbilder i Troms. Undersøke muligheten for å få en oppdatert og komplett dekning av skråbilder for de kommunene som ønsker det. Starte skanning av historiske bilder fra førstegangsetablering av økonomisk kartverk (ØK). Side 16 av 34

20 Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides med et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr. i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. 5/10-meters kurver fra økonomisk kartverk (ØK) er fullstendig etablert for Troms fylke. Stor aktivitet med laserskanningsprosjekter fra 2008 og utover har ført til forbedring av den opprinnelige terrengformbeskrivelsen. I Metadatakatalogen finner du oversikt over utførte laserskanningsprosjekter og - planer samt over terrengdata i Troms ( +til+kommune). og tiltak Samarbeide med brukere som har behov for detaljerte laserdata, som f. eks SVV og NVE, for å få en målrettet og kostnadseffektiv etablering. Fullstendig dekning av laserdata på alle europa- og riksveger i fylket. Tilpasse datagrunnlaget for terrengform til nytt nasjonalt høydegrunnlag, når dette er innført i Troms. Dette arbeidet organiseres og finansieres gjennom Geovekstsamarbeidet. Få økt bruk av laserdata i stedet for avledede høydekurver i prosjektering og planlegging. Arrangere fagseminarer og andre opplæringstiltak for forbedret utnytting av datagrunnlaget Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekstpartene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Side 17 av 34

21 Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Figur 5: Planlagt omløpsfotografering i Troms. Store deler av Troms ble omløpsfotografert i Resten av fylket skal fotograferes gjennom normal rullering de kommende årene. Utnytte forbedret oppløsning og nøyaktighet på omløpsfoto i ajourføring av FKBdata. Tiltak Samkjøre ajourføringsprosjekter med omløpsfotograferingene Matrikkelen De fleste kommunene i Troms fører selv matrikkelen, men vi har to områder med kommunesamarbeid (Astafjord og Nord-Troms). I tillegg fører Tranøy matrikkelen for Berg. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har selv ansvaret for at de har tilfredsstillende kompetanse, og alle som skal føre matrikkelen må ha gjennomført et lovkurs på to dager og et praktisk matrikkelføringskurs på tre dager. Side 18 av 34

22 Matrikkelenheter Kommunen har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen, og dette kan være en utfordring for en del kommuner. Noen kommuner kan derfor fristes til å benytte «ikke fullført oppmålingsforretning» i større omfang enn det reglene tilsier. Offentlige veger mangler i en del tilfeller i matrikkelen, eller de har dårlig nøyaktighet eller ligger inne med «hjelpelinje veikant» i stedet for reell eiendomsgrense. Det foreligger også i noen kommuner en del oppmålte data fra Vegvesenet som ennå ikke er lagt inn i matrikkelen. Det kan være et omfattende arbeid å matrikkelføre mange av disse. I et samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen jobber vi med å få inn i matrikkelen data fra en del gamle ferdige vegskart som Vegvesenet har fått skannet. Det kan være aktuelt å sette i gang ytterligere tiltak for å forbedre dette. Dette gjelder særlig umatrikulert riks- og fylkesveggrunn som ligger som «eierløse teiger» i matrikkelen. Mange jordskiftesaker kan være kompliserte og svært arbeidskrevende å føre da matrikkelklienten er dårlig tilpasset føring av disse, og det har medført at en del slike har blitt liggende i kommunene. Dette gjelder særlig saker der nye grenser og teiger avviker stort fra det som ligger i matrikkelen, for eksempel fjerning av «eierløse teiger», avgrensing mot fjellet og grensefastsetting i sjøen. Gode rutiner og organisering som sikrer god og fullstendig datakvalitet for nye matrikkelenheter og kvalitetsheving av eksisterende matrikkelenheter opp til tilsvarende nivå. Alle umatrikulert veggrunn skal være matrikulert i løpet av 2012, og tilgjengelige grenseopplysninger skal være på plass i matrikkelen. Tiltak Matrikkelføringskurs må arrangeres etter behov slik at kommunene er i stand til å følge matrikkellovens bestemmelser, og ellers må Kartverket bistå kommunene der de har behov for hjelp. Hjelpe kommuner med oversikter og rapporter for kvalitetsheving av matrikkelen. Kartverket, Vegvesenet og kommunene skal i samarbeid få matrikulert umatrikulert veggrunn. Side 19 av 34

23 Adresser I Troms fylke er det fem kommuner har kun matrikkeladresser. Mange kommuner er godt i gang med innføring av vegadresser. Figur 6: for vegadresser per 3. desember Nye adresser skal tildeles tidsnok til å tilfredsstille kravene i matrikkelforskriften. Alle adressekoordinater skal ligge på rett matrikkelenhet. Alle kommuner skal ha innført vegadresser for hele kommunen innen Tiltak Følge opp overgangen til vegadresser med aktuell informasjon og ellers bidra til at prosjektet skal komme i mål innen ønsket tidsramme. Side 20 av 34

24 Bygning Mange kommuner sliter med å få registrert nye bygninger i henhold til matrikkelforskriften. Mange bygningspunkt i matrikkelen faller utafor bygningsomrisset i FKB. Bygningsdataene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gode rutiner skal sørge for at nye data blir innmeldt innen gjeldende tidsfrister. Alle bygningspunkt skal falle sammen med bygningsomriss i FKB. Komplettering av manglende datainnhold for gamle bygninger foretas der kommunene har egeninteresse av dette. Tiltak Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk Gjennomføre arbeidet med kontroll og oppretting av avvik mellom matrikkel og FKB-data Matrikkelkart I mange kommuner mangler fortsatt geometri for mange eiendommer, og i mange tilfeller er det benyttet fiktive hjelpelinjer. Feil og mangler på gamle grenser finnes i stor grad. Best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelkartet. Tiltak Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen Arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene, for eksempel ved å få ferdigvegskart inn i matrikkelen Registrere mangler med Statskog sine eiendommer i samarbeid med kommunene Midlertidige forretninger Kommunene hadde frist til med å fullføre midlertidige forretninger etter delingsloven. Forretningene som ikke ble fullført innen denne fristen må nå behandles etter matrikkelloven. Det er særlig én kommune som hadde mange midlertidige forretninger, men også to andre kommuner hadde ved utgangen av året forholdsvis store restanser. Side 21 av 34

25 og tiltak Fylkeskartkontoret vil følge opp kommuner med store restanser, og ved behov veilede kommunene i hvordan disse sakene nå må løses Kretsgrenser Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/ etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer og Valgkrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (postnummer som forslag, de øvrige som fasit). Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret. Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser Tiltak Bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak. Dette skal gjøres i samarbeid med aktuelle forvaltningsorgan Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket ved fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. I Troms er alle navn fra økonomisk kartverk (ØK) og andre offisielle kartserier lagt inn i registeret. Det finnes noen uoverensstemmelser (ulike skrivemåter) som tas opp som navnesaker til behandling etter hvert og ved behov. Behov for økt innsats i tilknytning til adresseringsarbeidet som pågår i flere kommuner. En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. Side 22 av 34

26 og tiltak Rask og effektiv og behandling av navnesaker. Adressenavn prioriteres. Kontinuerlig innlegging av navnevedtak i Sentralt Stedsnavnsregister (SSR) På sikt bør det tas en fullstendig gjennomgang av registeret for å få fjernet alle «godkjente» ulike skrivemåter av identiske navn. Gjennomføre prosjekt for innsamling og fastsettelse av navn på tettbebyggelser Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Troms fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. For mer informasjon om N50 Kartdata: Nasjonale kartserier skal dekke behovet for kart/data i mindre målestokker. Det skal være god konsistens mellom nasjonale kartserier og FKB. Tiltak Kjøre konsistenskontroller mellom N50 og FKB for å sikre homogen kvalitet uavhengig av produkt og målestokk Sjøkart og dybdeinformasjon Store deler av norskekysten er utilstrekkelig målt. Kysten i Troms er bedre dekket enn gjennomsnittet. Det etterspørres i stadig større grad data for områdene nært land m.a. i forbindelse med anlegg for akvakultur. Tilgang til graderte dybdedata er en utfordring. Det er gjennomført et pilotprosjekt i Astafjord-området hvor NGU og samarbeidsparter utnytter eksisterende detaljerte dybdedata oppmålt av Forsvaret. Om Astafjordprosjektet: I regi av Mareanoprosjektet gjennomføres dybdemålinger for havområdene utafor Troms. Om Mareanoprosjektet: og tiltak For Troms planlegger Sjøkartverket hovedsakelig målinger i utdypingsområder og områder der det har vært utbygging av industri etc. Norskekysten i dybdeområdet fra 0 til 20 meter skal innen 2031 være dekket med sjøkart basert på høyoppløselige flatedekkende målinger. Side 23 av 34

27 4.3.8 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. I 2011 ble det ferdigstilt et kystkonturprosjekt i regi av Kartverket, hvor kystkonturen i land- og sjøkart ble sammenstilt til en felles kystkontur (primærdata kystkontur) for Norge. og tiltak Fremme bruk av felles kystkontur i regional kystsoneplanlegging gjennom aktiv deltakelse i regionale kystsoneplanleggingsprosjekter. 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre (Plankartsiden: _og_bygningsloven/kart--og-planforskriften-.html?id=570324). Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden , der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Side 24 av 34

28 Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandataleveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene (leveransenivåer: _og_vedlikeholdsavtaler/filestore/norge_digitalt_ny/plandata/notat-leveranseniver.pdf) Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare nedlasting via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Arbeidet med etablering av kommunale planregistre er igangsatt, men mange kommuner mangler fortsatt planregister. Fylkeskommunen gir tilbud til kommunene om å få foretatt en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn gjennom et planforum, hvor aktuelle statsetater deltar. Kartverket, Fylkesmannen og Fylkeskommunen tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen (se figur neste side). Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Troms innen Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: - Kobling til sak/arkiv - Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: - Kartdelen - Dokumentdelen - Dokumenter som skal georefereres Side 25 av 34

29 Figur 7: for kommunale planregistre i Troms, september Tiltak Få gjennomført planprosjekt for å få digitalt planregister i flere kommuner. Kartverket skal gjennomføre kommunebesøk i 5-10 kommuner, i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen Regionplaner Planer på fylkes-/ regionnivå omfatter regionplan, fylkesplan og fylkesdelplan. Planprogram for Fylkesplan for Troms : N% pdf Bidra til god dataflyt mellom kommunale og regionale planinstanser Tiltak Fortsette det gode samarbeidet mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Kartverket. Side 26 av 34

30 4.4.3 Kommuneplaner og kommunedelplaner Kommuneplan er styrende for all planlegging i kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Vi har avtale i fylket om samarbeid med kommunene/ Fylkesmannen for teknisk kontroll av kommuneplaner før/ under høring for å sikre at fremtidige kommuneplaner følger gjeldende standard og ikke blir vedtatt med tekniske feil. Sørge for at omriss av kommuneplaner og kommunedelplaner inngår som en del av FDV-avtalene for alle kommuner i Troms innen Omriss av kommuneplaner og kommunedelplaner for samtlige kommuner skal være tilgjengelig på SePlan innen Tiltak Veilede kommunene ved utarbeidelse av arealdelen av kommune(del)planer og tilby teknisk kontroll i henhold til gjeldene standard. Gjennomføre kommunebesøk i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen i 5-10 kommuner. Innhente planomriss for kommunene som en del av FDV-avtalen, og legge disse inn i SePlan Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Reguleringsplaner finnes i dag både som analoge kart, skannede kart med digital områdebegrensning, og som fullvektoriserte planer. Få alle gjeldene reguleringsplaner på gjeldene SOSI-standard. Få etablert ordning med avlevering av plandata for alle kommuner i Troms i henhold til FDV-avtaler. Side 27 av 34