Geodataplan for. Finnmark Geodataplan for Finnmark

Transkript

1 Geodataplan for Finnmark Geodataplan for Finnmark

2 Forsiden viser «Æ5 Neiden» fra Finn historiske kart (kartverket.no) Geodataplan for Finnmark

3 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I FINNMARK BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN (PBL.) MATRIKKELLOVA MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT (ND) I FINNMARK FYLKESGEODATAUTVALGET FOR FINNMARK (FGU) BASISGEODATAUTVALG (BGU) FOR FINNMARK PLAN- OG TEMADATAUTVALG (PTU) FOR FINNMARK ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS / BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I FINNMARK TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG NN1954 / NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) TraktorvegSti Ortofotoprosjekt Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER Geodataplan for Finnmark

4 4.3.8 SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET (DOK) INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER FORVALTNING AV FELLES KARTDATABASE (FKB) KOMPETANSE HANDLINGSPLAN Geodataplan for Finnmark

5 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område mv. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettelagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Finnmark vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Arbeide for kvalitetsheving i matrikkelen Digitalisering av arealplaner og innføring av digitalt planregister i kommunene 2 Norge digitalt-samarbeidet i Finnmark 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt-samarbeidet; Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven), Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, forkortet pbl.) og Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Geodataloven Geodataloven trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007 / 2 / EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. Geodataplan for Finnmark Side 1

6 2.2.2 Plan og bygningsloven (pbl.) Plandelen i Plan og bygningsloven (pbl.) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I pbl. 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skal føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal iht. forskriftens 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles iht. reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i pbl., og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å utarbeide statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkellova Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. oktober 2015 er ikke 7 i matrikkellova trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkellova 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkellova skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkellova er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. Det er fremmet et forslag til endring av matrikkellova som for tiden er på høring. Forslaget innebærer vesentlige endringer i forhold til organisering og oppgaver. Blant annet foreslås at eiendomsoppmåling omdefineres til tjenesteproduksjon med fritt valgt leverandør. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt- samarbeidet i Finnmark. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt-partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål og konkrete tiltak. Geodataplan for Finnmark Side 2

7 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Kartverket og Televerket Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet 2016 (pdf) 2.5 Organisering av Norge digitalt (ND) i Finnmark Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten ledereller sekretariatfunksjon. Fylkesgeodatautvalg for Finnmark Arbeidsutvalg for basis geodata Arbeidsutvalg for plan- og temadata Figuren viser organisering av Norge digitalt-samarbeidet i Finnmark Geodataplan for Finnmark Side 3

8 2.5.1 Fylkesgeodatautvalget for Finnmark (FGU) FGU vil ha som hovedfunksjon å samordne planer og aktiviteter som genererer datainnhold i Norge digitalt. FGU må derfor ha god forankring i de deltagende organisasjonene, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. Den enkelte part bestemmer selv sin representant til FGU. Medlemmer i Fylkesgeodatautvalget (FGU) for Finnmark Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen Ingvild Aleksandersen (leder) FMFI Fylkesmannen Ronny Schjelderup FMFI Fylkeskommunen Ketil Steigen FFK Kommunene Jørn Aslaksen Tana kommune Finnmarkseiendommen Sverre Pavel FeFo Jordskifteretten Dagfinn Kleveland Jordskifteretten Kartverket Arne Olav Berg KV, Vadsø Kartverket June Breistein (sekretariat) KV, Vadsø Utvalget skal: vedta Geodataplan for Finnmark ha visjon om geodatabruk i Finnmark være premissetter for satsing på geodata FGU er styringsgruppe for arbeidsutvalg for Basis geodata (BGU) og for Plan- og temadata (PTU). Disse utvalgene bør ha bred sammensetning av fagpersonell Basisgeodatautvalg (BGU) for Finnmark Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Representantene til utvalget pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta der dette er naturlig. Sammensetning av BGU: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Medlemmer i Basisgeodatautvalget (BGU) for Finnmark Representant for Navn Kommer fra Statens vegvesen Kurt Johnsen SVV, region nord Fylkesmannen Tom Andreas Hætta FMFI Kommunene Roy Knutsen Alta kommune Energi John Rickards Varanger Kraft AS Televerket Hans K. Kummernes Telenor Kartverket Bernt Gansmo (sekretariat) KV, Vadsø Kartverket Arne Olav Berg (sekretariat) KV, Vadsø BGU skal være et rådgivende utvalg for samordning av basisgeodata i fylket, spesielt med henblikk på planlegging og prioritering av samarbeidsprosjekt. Utvalget er ment å spille en viktig rolle som støtte for Kartverket Vadsø i sitt arbeid med koordinering av felles prosjekt. Kartverket Vadsø skal holde utvalget løpende orientert om virksomheten i fylket. Geodataplan for Finnmark Side 4

9 Utvalget skal: tilrettelegge for Geovekstprosjekt foreslå prioritering av prosjekt komme med innspill til årsmøtet for Geovekst være bidragsyter til Geodataplanen gjennomføre 2(3) møter i året (etter behov) Plan- og temadatautvalg (PTU) for Finnmark Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta der dette er naturlig. Sammensetning PTU: Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter Medlemmer i Plan- og temadatautvalget (PTU) Finnmark Representant for Navn Kommer fra Kommunene Lars Smeland (leder) Tana kommune Kommunene Renate Mienna Olsen (nestleder) Alta kommune Finnmarkseiendommen Erik Sundland FeFo Fiskeridirektoratet Tom Hansen Fiskeridirektoratet Statens vegvesen Bjarne Mjelde SVV, region nord Fylkesmannen Iris Hallen (plankoordinator) FMFI Fylkesmannen Jørgen Remmen (GIS) FMFI Fylkeskommunen Annbjørg Løvik FFK Kystverket Jan Olsen Kystverket, Troms og Finnmark Sametinget Roy Amundsen Sametinget Kartverket June Breistein (sekretariat) KV, Vadsø Det skal organiseres en fast rapportering fra PTU til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk / innholdsfaglige utfordringer. Utvalget skal ha økt fokus på etablering, bruk og samordning av plan- og temadata i fylket. Det betyr at utvalget skal være en pådriver for dette arbeidet samt sørge for koordinering og kvalitetssikring av aktuelle datasett. Utvalget skal: kartlegge eksisterende plan-/ temadata og behov i fylket, deres kvalitet med hensyn til eier, dato, standardisering m.m. foreslå organisering, styring og ev. samfinansiering av plan- og temadataarbeidet bidra til kompetansehevende tiltak og økt forståelse mellom etater foreslå prioritering av oppgaver være bidragsyter til Geodataplanen være forslagsstiller / arbeidsutvalg til FGU der plan- og temadata er i fokus gjennomføre 2(3) møter i året (etter behov) Geodataplan for Finnmark Side 5

10 2.5.4 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål iht. sentrale og lokale retningslinjer. Det tas sikte på å gjennomføre 1 årlig årsmøte på høsten i fylket. På møtet vil normalt følgende saker behandles: melding om arbeidet foregående år årsregnskap for prosjektene presentasjon av fylkets Geodataplan innmeldte saker fra partene presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene andre aktuelle saker Organiseringen i fylkene er nærmere beskrevet i «Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet» på Kartverket sin hjemmeside. Generelle vilkår for Norge digitalt-samarbeidet 2016 (pdf) Geodataplanens årssyklus Fylkesgeodatautvalgets (FGU) aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, som består av revisjons-, beslutnings- og iverksettingsfase. Det vil si 2-3 naturlige møtetidspunkt gjennom året. Fylkesgeodatautvalgets årshjul Standardisert planprosess Planfaser Periode Aktivitet Revisjonsfase 1. mai - 1. sep. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i FGU i fylket. Beslutningsfase 1. sep nov. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1. september. Denne skal behandles i FGU, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15. oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på Internett. Iverksettingsfase 1. nov mai Behandling i fellesmøte kan skje etter 15. oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for FGU. Godkjent Geodataplan skal foreligge 1. november iht. vedtak i Geovekst-forum. Geodataplan for Finnmark Side 6

11 2.6 Geodatasamarbeid / beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekt og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtaler (FDV-avtaler). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansiering er sikret. et er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen Interkommunalt geodatasamarbeid i Finnmark Geodatasamarbeidet i Finnmark er ikke tilstrekkelig kartlagt til at vi kan gi en fullgod oversikt. Kjente samarbeidsarenaer er imidlertid Geovekst og kartportalen NordAtlas. NordAtlas er fylkesatlas for Finnmark, hvor det er samlet kartinformasjon fra Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Her finnes også fylkesrelevante data fra nasjonale etater gjennom Norge digitalt-samarbeidet. gruppen er privatpersoner og saksbehandlere. Bruken er gratis i ikke-kommersiell sammenheng. Fylkesgeodatautvalget for Finnmark ser utfordringer i forhold til drift av lokale temadata i kartportalen. Planprosjekt Vest-Finnmark er et felles prosjekt for kommunene Hammerfest, Kautokeino, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp, Porsanger og Karasjok for digitalisering av arealplaner (kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) og etablering av digitalt planregister. Kommunene har fått tilbud om bruk av felles rammeavtaler for å kvalitetsheve planarbeidet i hver enkelt kommune. Kommunene Nordkapp, Loppa, Hasvik, Måsøy, Karasjok og Porsanger benytter seg av rammeavtaler, de resterende gjør dette i egen regi. Alle kommuner har søkt om skjønnsmidler til gjennomføring av planprosjektet. Planprosjekt Øst-Finnmark er et samarbeid mellom kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Tana, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger for digitalisering av arealplaner (kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner) og etablering av digitalt planregister. Kommunene har fått tilbud om bruk av felles rammeavtaler for å kvalitetsheve planarbeidet i hver enkelt kommune. Kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Vardø og Nesseby benytter seg av rammeavtaler, de resterende gjør kvalitetshevingsarbeidet i egen regi. Alle kommuner har søkt om skjønnsmidler til gjennomføring av planprosjekt. For Øst-Finnmark styres partsavtalene for gjeldende kommuner gjennom Tana Kommune. Felles kartinnsynsløsning Vest-Finnmark Det ble etter initiativ og med støtte fra Vest-Finnmark regionråd i 2009 etablert en felles web-løsning for kartinnsyn. Løsningen omfatter kommunene Hammerfest, Alta, Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp. Det er usikkert i hvilken grad denne kartportalen nå vedlikeholdes. I tillegg er det noen mindre samarbeidsformer mellom en del kommuner. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt (ND) trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for teknisk tilrettelegging og utvikling i regi av partene. Geodata som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. Geodataplan for Finnmark Side 7

12 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene er det utviklet en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon; Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Under «Norge digitalt-samarbeidet» kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. Om Norge digitalt-samarbeidet En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er ND-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må ND-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. DOK er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter pbl. DOK var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert Veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister, pdf 1. januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget finner du også i Geonorge.no. DOK - statusregister Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholds- og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata omtaler blant annet dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med ND / oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst / ND. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDV-arbeidet gjennom FDVavtalen. Avtale om DOK skal inn i FDV avtalen som eget vedlegg. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale ND-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. Arbeide for at skuter- og barmarksløyper tas inn som et DOK-datasett som forvaltes og formidles Nasjonalt Geodataplan for Finnmark Side 8

13 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1. januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Metadatakatalogen gir oversikt over nedlastbare FBK-metadata. Metadatakatalogen 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon). Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samarbeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner Geodetisk grunnlag Det geodetiske grunnlaget er fundamentet for både jordobservasjon og innsamling / stedfesting av geografiske data og gjør oss i stand til å oppgi entydige koordinater både horisontalt og vertikalt Horisontalt grunnlag European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det offisielle horisontale grunnlaget i Norge. Som offisiell kartprojeksjon benyttes UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon). Kartdata forvaltes og lagres i denne projeksjonen (UTM) som originaldata hos kommunene eller Kartverket. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm 1, eller 4 cm / 100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. EUREF89 er innført og brukes i alle kommuner i Finnmark Vertikalt grunnlag NN1954 / NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Ppm, engelske forkortelser for parts pr. million (deler pr. million) og parts pr. billion (deler pr. milliard) som benyttes for å angi svært lave konsentrasjoner av et stoff (Kilde: Store norske leksikon) Geodataplan for Finnmark Side 9

14 Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. NN1954 er fortsatt gjeldende vertikalt datum i Finnmark. NN2000 er vedtatt innført og arbeidet er startet opp. Eksisterende fastmerkegrunnlag er analysert i 2015 av Geodesidivisjonen i Kartverket. I 2016 har kommunene og Statens vegvesen utført synfaring av aktuelle fastmerker i fylket. Geovekst-prosjekt for innføring av høydesystemet er under oppstart. Alle kommuner i Finnmark skal senest i løpet av 2018 gå over til NN2000. Etablere Geovekstprosjekt i Selve landmålingsarbeidet planlegges utført av innleid firma i Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Posisjon og navigasjon (kartverket.no) I Finnmark eier Kartverket 20 basestasjoner hvorav 19 inngår i CPOS (kartutsnitt). I tillegg tas det inn en del finske stasjoner for å utvide dekningsområdet noe. I praksis består da CPOS av 24 basestasjoner i Finnmark. Pasvik stasjon var den siste som ble etablert. Stasjoner i Troms bidrar også dekningen i fylket. Kartutsnittet viser CPOS-stasjoner i Finnmark. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger Geodataplan for Finnmark Side 10

15 (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no (Kartverket sin innsynsløsning for kartdata) Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5) FKB-prosjekter Finnmark fylke er heldekket med FKB-data. De eldste FKB-dataene er så gamle (fremdeles mye data skannet fra gamle Økonomisk kartverk fra 1970-årene) at det er behov for nykartlegging og ajourhold gjennom hele planperioden. Nye Geovekst-prosjekt i fylket har fram til nå i hovedsak vært FKB-Bprosjekt. Utgangspunkt for de fleste prosjektene har vært Vegvesenets behov for korridorer langs veg som har blitt utvidet med bebygde områder, enten av FKK eller enkelte andre parter. I dag er alt av byer / tettsteder rimelig godt dekket av nyere FKB-data. Behovet fremover vil derfor dreie seg om ajourføring av data i disse områdene. Det er her de største endringer skjer, og det er nå en større tendens til at det er kommunene som melder inn behov. Når Omløpsfoto foreligger framover, må det påregnes en større dreining mot FKB-C-konstruksjon fra dette billedgrunnlaget. Dette for å erstatte områder med data fra 1970-årene med nykonstruerte data. Omløpsbilder er fremdeles noe forsinket på grunn av manglende fotograferinger de senere år. For kommuner med høy aktivitet har det i vært gjennomført prosjekt med 4-8 års mellomrom. Kommune Totalt FKB-A FKB-B FKB-C FKB-D Finnmark ,5 2402,8 6496, ,3 Vardø ,6 103,2 475,9 Vadsø ,9 243,1 937,8 Hammerfest ,5 23,1 232,6 572,2 Kautokeino ,9 677,4 8969,9 Alta Loppa 688 9,9 177,2 499,4 Hasvik 555 5,2 180,7 371 Kvalsund ,3 918,9 Måsøy , ,7 Nordkapp ,6 146,4 741,4 Porsanger ,3 602,8 3918,5 Karasjok ,9 305,6 5058,8 Lebesby , ,8 Gamvik ,8 146,5 1982,7 Berlevåg ,1 30,2 1054,4 Tana ,6 636,2 3249,9 Nesseby ,2 154,3 1169,4 Båtsfjord ,4 50,5 1422,4 Sør-Varanger ,3 926,5 2849,2 Tabellen viser fordeling av FKB-standarden for hver kommune og fylket som helhet pr. august 2016 etter en fordeling FKB-A-B-C-D som nå er ute til alle parter for vurdering / endringer. Alle tall er i km². Økning i totalarealet skyldes at avgrensningslinjer mot kyst / sjø er satt noe utenfor selve kystlinjen for å være sikker på at alt av nes/ små øyer/ holmer blir med i konstruksjonen. Geodataplan for Finnmark Side 11

16 Grafisk fremstilling av FKB-status i fylket pr. september 2016 (Kilde: Metadatakatalogen) Flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle kommuner/ regioner i fylket. Planene skal være vurdert slik at de dekker størst mulig områder av gangen. Arrangere møter hvor neste års prosjekter blir gjennomgått Forbedre dataflyten mellom partene. Gjennomføre Geovekstprosjekt i henhold til geodataplanen og handlingsplanen. Gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering er det planlagt å flyfotografere store deler av Finnmark i 2016 med GSD 25 cm (bildeoppløsning på 25 cm). Disse bildene kan benyttes til ajourføring av FKB-C / D områdene, samt periodisk ajourhold av AR5. Ved framtidig FKB-C-konstruksjon samles mest mulig aktuelt manusmateriale inn til hjelp ved konstruksjon. Nasjonalt program for omløpsfotografering (kartverket.no) Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for bioøkonomi 2 (NIBIO) har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDVavtalen. AR5 ajourhold (skogoglandskap.no) 2 Tidligere Norsk institutt for skog og landskap Geodataplan for Finnmark Side 12

17 1. gangs periodiske ajourhold er gjennomført for samtlige kommuner i Finnmark. Gårdskartprosessen er ferdigstilt i hele fylket. AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. I planperioden gjennomføres 2.gangs periodiske ajourhold for Alta, Kautokeino, Lebesby, Porsanger og Tana. Geovekst-prosjekt for samfinansiert periodisk ajourhold av AR5 i aktuelle kommuner. Kommunene skal etablere rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kartverket og NIBIO skal sammen sørge for at kommunen får tilbud om nødvendig opplæring for å utføre dette arbeidet FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i NasjonalVegDatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen, som foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. NasjonalVegDatabank (vegvesen.no) Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Deler av Finnmark har fått ajourført Vegnett gjennom geometriforbedringsprosjektet med bruk av omløpsbilder. Ajourføring av Vegnett ble innført i GV-prosjekter fra og med FKB vegtema (kartverket.no); Informasjon og veiledere. Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett og FKB-Veg. Hovedvegnettet skal alltid være oppdatert i NVDB, og Alle nye kommunale veger skal være tilgjengelige i NVDB når de åpnes. årlig utsendelse av FKB-Vegnett for kommunalt ajourhold undersøke behov og interesse for kurs og opplæring tilbud om kurs til kommuner som ikke har gjennomført ajourhold TraktorvegSti FKB-TraktorvegSti ble etablert høsten 2014 med bakgrunn i data som tidligere ble forvaltet i FKB-Veg. I tillegg til senterlinje for traktorveger og stier inneholder datasettet senterlinje for gangveger. FKB-TraktorvegSti må ses i sammenheng med FKB-Vegnett som inneholder vegnettet i NVDB. NVDB er en database med informasjon om statlige, kommunale, private, fylkes- og skogsbilveger i tillegg til gang- og sykkelveger. FKB-TraktorvegSti spesifiserer øvrig vegnett. Dette er vegnett som er egnet for ferdsel med traktor med eventuelle tilhørende vegsperringer og vegnett/ stier som er egnet for ikkemotorisert ferdsel. Se kapittel Sikre at TraktorvegSti blir godt etablert som en del av FDV (kap. 5). Informere om TraktorvegSti-basen og dens sammenheng med FKB-Vegnett og FKB-Veg slik at den blir en naturlig del av det kontinuerlige ajourholdet på FDV-årsmøter. Geodataplan for Finnmark Side 13

18 Ortofotoprosjekt Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekt i regi av Geovekstsamarbeidet dekker mindre områder (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Ortofoto produseres alltid som en del av prosjektene som fotograferes i regi av Geovekst i Finnmark. Disse lagres, forvaltes og formidles i Norge i bilder. Norge i bilder (norgeibilder.no) Det er produsert ortofoto i alle Geovekstprosjekt de siste årene. Se metadatakatalogen for oppdatert status. Metadatakatalogen Ortofoto fra historiske flybilder Det finnes flere eldre flybildeserier som på sikt bør bearbeides og gjøres tilgjengelig. Mest aktuelle i første omgang er bilder fra 1946 («Brente steders regulering») og ØK-fotograferingen fra og -80- tallet. gjøre ortofoto raskt tilgjengelig i forvaltningsløsningen «Norge i bilder» bruke all fotografering i forbindelse med egne FKB-prosjekt til utarbeiding av ortofoto for hele flybildedekningen lage ortofoto over alle relevante eldre billedserier initiere prosjekt for etablering av ortofoto med grunnlag i historiske bilder («Brente steders regulering») Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Arbeidet med å få på plass en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata er nå satt i drift. For Finnmark ligger laserdata som er av tilfredsstillende kvalitet og alder inne. I 2015 ble det gjennomført et pilotprosjekt for en nasjonal, digital høydemodell gjennom laserskanning med punkttetthet 2 pkt. / m 2. Det er foreslått i statsbudsjettet for 2016 å gjennomføre dette for hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Det antas derfor at det i perioden etableres detaljert høydegrunnlag for alt landareal, enten ved laserskanning eller bildematching. For våre prosjekt i 2016 i Finnmark var det mulig å melde inn ønske om større tetthet. Dette for å få tatt disse områdene samtidig med den nasjonale skanningen. Vi fikk med alle våre ønsker, og tilleggskostnadene ble belastet Geovekst. Prisen i 2016 ble i utgangspunktet oppfattet som høy, men kostnadene ville blitt langt høyere om vi hadde utlyst laserskanningsprosjektene i egen regi. Det vil fortsatt være behov for lokale prosjekter i de tilfeller man ønsker høyere punkttetthet enn det laserskanningen gir til den nasjonale høydemodellen, og forespørsel er sendt til alle aktuelle parter i fylket om innmelding av framtidige behov. En tidlig innmelding og samordning av ønskene vil sikre større sammenhengende områder som vil medføre lavere enhetskostnader for oss. Samtidig er det antydet fra sentralt hold at det allerede fra 2017 vil bli gjort forsøk på å jevne ut prisforskjellene mellom fylkene som ønsker økt punkttetthet. Fylket skal ha tilfredsstillende høydedata i viktige områder Sikre at aktører som har behov for detaljerte terrengdata samarbeider for å få mest kostnadseffektive prosjekt Ajourføring av data for områder med store endringer i terrenget Sikker og effektiv forvaltning av laserdata Geodataplan for Finnmark Side 14

19 Utarbeide planer for nye laserskanningsprosjekter basert på kvaliteten på tidligere terrengdata Samkjøre planene for laserskanning i Geovekst-samarbeidet Påvirke prioriteringen i nasjonalt laserskanningsprogram i henhold til lokale ønsker Enkel kartskisse som viser status for laserskanning i Finnmark pr. september For mer detaljert kart, se Metadatakatalogen Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5-årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for bioøkonomi, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på vegne av fylkesmennene, Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40 / km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs. forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Omløp Varanger 2012 der det meste sto igjen pga. tidligere værforhold må utlyses på nytt fra Hønefoss siden firma som skulle fotografere i 2016 ikke ble godkjent av NSM. Geodataplan for Finnmark Side 15

20 Planlagt omløpsfotografering i Finnmark (Kilde: Metadatakatalogen) Første gangs omløpsfotografering er i prinsippet gjennomført. Andre gangs omløp ble påbegynt i 2012, og 2 av 3 delområder skulle etter planen vært ferdig. Fotograferingen er forsinket, og kun ca. halvparten av arealet er dekket til nå. Kommunene Kautokeino og Karasjok, samt indre deler av Pasvikdalen skal etter foreliggende planer fotograferes neste gang i Utnytte forbedret oppløsning og nøyaktighet på omløpsfoto til etablering og ajourføring av FKB-data. Samkjøre kartleggings- og ajourføringsprosjekt inkludert periodisk ajourhold av AR5 - med planlagt omløpsfotografering Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene, som lokal matrikkelmyndighet, har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Det er foreslått endringer i dette ansvaret jfr. kapittel Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova). Geodataplan for Finnmark Side 16

21 Matrikkelkartet inneholder pr. i dag kun grunneiendommer, festetomter og seksjonert uteareal. Stedbundne servitutter registreres ikke. Dette medfører at viktige bruksrettsgrenser for eksempel de som nå fastsettes av Finnmakskommisjonen pr. i dag ikke blir sentralt forvaltet og formidlet. I foreslått lovendring jfr. kapittel er imidlertid også kartfesting av bruksretter tatt med Matrikkelenheter Kartverket har for tiden fokus på fullføring av midlertidige forretninger (MF) etter delingsloven, og matrikkelføring uten fullført oppmåling (MUF) etter matrikkellova. Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger til kommunene og fylkesmannen. Restanser skal følges opp iht. matrikkelforskriftens 26. Det er krav om at før matrikkelenhet blir opprettet skal kommunen sette frist for når oppmålingsforretningene skal være fullført. Fristen kan ikke settes lengre enn 2 år (jf. matrikkelforskriften 25). Den permanente grensemerkingen kan utsettes i opp til 5 år (etter etableringsdato) forutsatt at måling av grensene er gjennomført innen 2 år. Pr. august 2016: 55 midlertidige forretninger (MF) ble ikke fullført etter delingsloven før overgangsperioden gikk ut. 99 matrikkelføringer er uten fullført oppmåling (MUF) etter at toårsfristen for fullføring gikk ut. Fullføre ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven Arbeide med å holde tallet på matrikkelføring uten fullført oppmåling så lavt som mulig Sikre god og fullstendig datakvalitet for nye matrikkelenheter samt kvalitetsheving av eksisterende matrikkelenheter All umatrikulert veggrunn skal være matrikulert og tilgjengelige grenseopplysninger skal være på plass i matrikkelen Få registrert informasjon om stedbundne, viktige servitutter hjelpe kommuner med oversikter og rapporter for kvalitetsheving av matrikkelen oppfordre kommunene til å inngå samarbeid om føring i matrikkelen Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkellova og Lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig / publikumsrettet virksomhet. Kommuneoversikt vegadresser (kartverket.no) Kommuneoversikt for Finnmark pr. mai 2016 (tabell neste side)i Samtlige bebygde eiendommer i fylket skal ha vegadresse i løpet av planperioden Alle adresser skal ha en stedfestingsnøyaktighet (koordinater) som angir korrekt lokasjon Nye adresser skal tildeles tidsnok til å tilfredsstille kravene i matrikkelforskriften (jf. matrikkelforskriften 50, 2. ledd) Kartverket skal drive aktiv veiledning, besøk og oppfølging av kommunene tilpasset utfordringene hver enkelt kommune har Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring Arrangere kompetansehevende kurs / samlinger avhengig av behov i fylket Regelmessig kontroll av stedfestingsnøyaktighet Geodataplan for Finnmark Side 17

22 Bygning Kommunene i hele landet sliter med å føre bygningsopplysninger iht. Matrikkelforskriftens 60 hvor det er presisert at opplysningene skal være ført senest fem dager etter at tillatelsen er gitt. Kartverket ønsker å redusere etterslepet med 6%, og publiserer derfor kvartalvis status på fylkes- og kommunenivå Etterslepstall for føring av bygg i kommunene (kartverket.no) Mange kommuner sliter med å få registrert nye bygninger i henhold til matrikkelforskriften Mange bygningspunkt i matrikkelen faller utenfor bygningsomrisset i Felles KartdataBase (FKB) Bygningsdataene skal ha tilfredsstillende kvalitet og gode rutiner skal sørge for at nye data blir innmeldt innen gjeldende tidsfrister. Alle bygningspunkt skal falle sammen med bygningsomriss i FKB. Komplettering av manglende datainnhold for gamle bygninger foretas der kommunene har egeninteresse av dette. Oppfølging av kommunene som sliter Oppfordre kommunene til å inngå samarbeid om føring i matrikkelen ved behov Forsyne kommuner med rapporter som kan indikere manglende føring Gjennomføre arbeidet med kontroll og oppretting av avvik mellom matrikkel og FKB-data Kvalitetsheving Flere kommuner har fortsatt ikke geometri for mange eiendommer, men fiktive hjelpelinjer Feil og mangler på gamle grenser finnes i stor grad Informasjon om eiendomsgrenser i høyfjell og strandsonen mangler Kartverket vil fra etablere et tilbud for avlasting av kommunene i forhold til matrikkelføring av kompliserte og arbeidskrevende saker som kommunene ikke kan kreve gebyr for. Geodataplan for Finnmark Side 18

23 best mulig fullstendighet og kvalitet i matrikkelkartet sikker registrering og forvaltning av stedbundne, viktige servitutter hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler i matrikkelen støtte lokale initiativ for kvalitetsheving arbeide for bedre kvalitet på eiendomsgrensene bistå ved matrikkelføring av kompliserte saker og feilrettinger Administrative grenser Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om riks-, fylkes- og kommunegrenser som også utgjør administrativ grense, må det tas særskilte hensyn. Kommunesammenslåing gjennomføres som eget prosjekt. Ved kommunesammenslåinger kreves betydelige forberedelser for kartlegging av og endringer i - Matrikkel og tilknyttede registre. Gjelder for eksempel endring av gnr/bnr; adresser; kretsinndeling m.v. Det er utarbeidet en rapport «Digitale konsekvenser av kommunesammenslåing» - samt sjekklister til bruk i dette arbeidet. føre opplysninger om administrative grenser i Finnmark inn i matrikkelen etter gjeldende rutiner Hammerfest og Kvalsund kommuner har begge vedtatt å søke om sammenslåing av de to kommuner. Sannsynlig tidspunkt for sammenslåing er Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte Kommunene gjøres kjent med rutinene for endring av administrativ grense slik at de kan utføre endringer i tråd med disse gjøre kjent rutiner for riktig forvalting av administrative grenser i matrikkelen starte forberedelsene for digital samkjøring av Matrikkel og andre relevante registre i Hammerfest/Kvalsund i samarbeid med de to kommuner Kretsgrenser Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/ etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer og Valgkrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (postnummer som forslag, de øvrige som fasit). Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Kartverket. De som har behov for endringer av kretsbaser, kan ta kontakt med fylkeskartkontoret. Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. Bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak. Dette skal gjøres i samarbeid med aktuelle forvaltningsorgan. Geodataplan for Finnmark Side 19

24 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårdsnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Den enkelte eier kan selv bestemme skrivemåten av bruksnavn. Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet og i Sametinget. I Finnmark er alle navn fra økonomisk kartverk (ØK) og andre offisielle kartserier lagt inn i Sentralt stedsnavnregister. Det finnes noen uoverensstemmelser (ulike skrivemåter) som tas opp som navnesaker til behandling etter hvert og ved behov. Det blir reist mange navnesaker i tilknytning til adresseringsarbeidet som pågår i flere kommuner. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. En økende grad av henvendelser (bla. via «Rett i kartet» og «Yr»), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. Effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn. Reise navnesaker i kommunene og fylkeskommunene når det er nødvendig og hensiktsmessig. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller webløsningen «Se stedsnavn». I nødvendig grad må «Se stedsnavn» gjøres kjent for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Rask og effektiv behandling av navnesaker. Adressenavn prioriteres Kontinuerlig innlegging av navnevedtak i SSR Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Finnmark fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. Nasjonale kartserier skal dekke behovet for kart / data i mindre målestokker. Det skal være god konsistens mellom nasjonale kartserier og FKB. Kjøre konsistenskontroller mellom N50 og FKB for å sikre homogen kvalitet uavhengig av produkt og målestokk Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvar for vedlikehold av sjøkart i Norge. Sammen med andre Norge digitaltparter (ND) samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Utdrag av dataene blir publisert gjennom N50, som alle parter i ND digitalt har fri tilgang til. Mer informasjon om Sjødivisjonen Se havnivå For informasjon om vannstand. Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Geodataplan for Finnmark Side 20