GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2014-2017"

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE Godkjent av Geodatautvalget Godkjent i Geodatautvalget: Side 1 av 55

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I MØRE OG ROMSDAL FYLKE FYLKESGEODATAUTVALGET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ARBEIDSUTVALG FOR PLAN OG TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL FYLKE ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅ SITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I MØRE OG ROMSDAL FYLKE TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKAL GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning ADMINISTRATIVE GRENSER Side 2 av 55

3 4.3.5 KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET Skredfarekartlegging Status INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Lokale kulturminner FREMME BRUKEN AV TEMADATA BISTÅ KOMMUNENE MED KONKRET HJELP OG STØTTE I Å FÅ TAK I OG ANVENDE TEMADATA.FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD KOMPETANSE HANDLINGSPLAN Side 3 av 55

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal fylke vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Matrikkel: Etablere veg adresser for alle adresseverdige bygg i fylket i planperioden. Fokus på forbedret kvalitet på matrikkelinformasjonen. Plan: Etablere god tilgjengelighet og sikker forvaltning av plandata. Sørge for at tilgjengelige temadatasett blir kjent og brukt i planprosessen. Forbedre kvaliteten på digitale plandata. Være pådriver i arbeidet med interkommunale samarbeidsløsninger. Geosynkronisering. FKB: Gjennomføre kartleggingsprosjekt etter partenes behov. Innføre NN2000 i løpet av planperioden. 2 Norge digitalt-samarbeidet i Møre og Romsdal fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Side 4 av 55

5 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. Side 5 av 55

6 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. mars 2013 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Møre og Romsdal fylke Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Side 6 av 55

7 Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Møre og Romsdal fylke Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal Arbeidsutvalg for Basisgeodata Arbeidsutvalg for Plan og temadata Fylkesgeodatautvalget i Møre og Romsdal fylke. Alle fylker skal organisere Norge digitalt-arbeidet gjennom et Fylkesgeodatautvalg (FGU) med underutvalg. FGU må ha god forankring, og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning: Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre aktuelle samarbeidsparter Side 7 av 55

8 Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. FGUss sammensetning: Representant for Navn / Tittel Kommer fra Kommunene Jørn Agersborg, einingsleiar, Teknisk avd. Ørskog kommune Kommunene Energi Per Anders Aure, virksomhetsleder, Kart og oppmåling Lennart Heggdal, Nettsjef (Bente Heimen, vara) Ålesund kommune Istad Nett AS Telenor Tove Røkke Molnes, Konsulent Telenor Nordic Statens vegvesen Region Midt Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Åsmund Hansen Johnny Loen, Plansamordner Knut Sindre Vale, GIS koordinator Sveinung Dimmen, samordnar Kristin Eide, Fylkesagronom James Holtom, GIS koordinator Statens vegvesen Region Midt. Plan og analyse Plan og analyse Fylkesmannen, samordningsstab Parten landbruk Fylkesmannen, miljøvernavd. Statens kartverk Kari Aalvik Buset, Fylkeskartsjef Statens kartverk Molde Statens kartverk Sverre Steinnes, Senioringeniør Statens kartverk Molde Statens kartverk Trude Helen Fosse Lien, Senioringeniør Statens kartverk Molde FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata i Møre og Romsdal fylke. Utvalget har bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning arbeidsutvalg for basis geodata: Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets medlemmer for er vist i tabell under: Side 8 av 55

9 Representant for Navn Kommer fra Kommunene - Region1 Bjørn Reite Volda kommune Kommunene - Region 2/3 Bjørn Grebstad Sula kommune Kommunene - Region 2/3 Emil Balstad Vestnes kommune Kommunene Region 4 Ole Gunnar Svenøy Fræna kommune Kommunene Region 5/6 Sigurd Stangvik Sunndal kommune Energi Terje Bolsønes Istad Nett AS Energi Ingeborg Aure Tafjord Kraft Telenor Tove Røkke Molnes Telenor Nordic Statens vegvesen Region Midt Turid Solheim Statens vegvesen Region Midt. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kristin Eide Parten landbruk Statens kartverk Kari Aalvik Buset Statens kartverk Molde Statens kartverk Geir Ingebretsen Statens kartverk Molde Statens kartverk Trude Helen Fosse Lien Statens kartverk Molde Arbeidsutvalg for plan og temadata i Møre og Romsdal fylke. Sammensetning arbeidsutvalg for temadata Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter (for eksempel Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket m.fl.). Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal James Holtom Kommunal- og beredskapsavdelingen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Stine Sætre Kommunal- og beredskapsavdelingen Møre og Romsdal fylkeskommune Knut Sindre Vale Plan og analyse Statens vegvesen Turid Solheim Statens vegvesen Statens kartverk Sverre Steinnes Statens kartverk, Molde Statens kartverk Sven Michaelis Statens kartverk, Molde Kommune Svein Thomassen Molde kommune Side 9 av 55

10 Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det bør gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region. Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtet vil normalt slike saker bli behandlet; melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene Geodataplanens årssyklus Planfase Periode Aktivitet STANDARDISERT PLANPROSESS Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Iverksettingsfase 1.november 1.mai Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i samordningsutvalget i fylket. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i samordningsutvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir «avvik fra plan» og gjenstand for neste års revisjon. I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for samordningsutvalget. Side 10 av 55

11 Årsmelding fjorårets plan (N -1) Behandle ny geodataplan år N Høring neste års geodataplan FGU møte Vinter Årlig ND-møte i fylket Første utkast til neste års plan Alternatet FGU møte Høst Nasjonalt Regionalt FGU møte Vår Invitasjon til neste års prosjekter Nye ND rammer (framforhandlet N -1) Regionale møter med neste års prosjektkandidater FGU = FylkesGeodataUtvalg Figuren viser årshjul for planprosessen i fylket, samt kobling til nasjonale arbeidsprosesser I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. 2.6 Geodatasamarbeid Status/beskrivelse av nå situasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Kartverket har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene). Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. Målet er å få alle relevante datasett som er underlagt et forvaltningsregime inkludert i FDV-avtalen Interkommunalt geodatasamarbeid i Møre og Romsdal fylke I Møre og Romsdal er det flere interkommunale geodatasamarbeid. Kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Ørsta og Volda på søre Sunnmøre har en felles kart på web - løsning, for visning av basis og tematiske geodata Side 11 av 55

12 Sunnmørskart. De har en arbeidsgruppe der de utveksler erfaringer og samarbeider om geodata generelt. En planinnsyn -løsning med digitalt planregister er i arbeid. >> Enkelte kommuner har allerede tatt i bruk sin løsning: Herøy: Ørsta: Et tilsvarende samarbeid er det i Orkidekommunene: Smøla, Aure, Halsa, Rindal, Surnadal, Tingvoll, Sunndal, Nesset, Gjemnes, Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund. De har en felles kart på web - løsning som inneholder alle grunnkartdata. En planinnsyn - løsning med digitalt planregister er under oppdatering. Løsningen er forsinket pga tekniske problem, men skal være tigjengelig fra høsten Både gamle papirplaner (skanna) og nye vektorplaner er integrert i denne løsningen. >> Sula og Ålesund kommune samarbeider i en felles kart på web -løsning med et integrert digitalt planarkiv. Inntil i dag har Ålesund alle sine arealplaner tilgjengelig i løsningen. >> Haram og Sandøy kommune samarbeider i en felles kart på web -løsning med et integrert digitalt planarkiv. >> Aukra, Midsund, Fræna og Molde samarbeider i en felles kart på web -løsning, Romsdalskart. Alle kommuneplaner er tilgjenglig. Fræna og Aukra har i tilegg de fleste av sine reguleringsplaner lagt inn. I Molde kommunen er planomriss fra reguleringsplaner tilgjenglig. Denne løsningen må utvikles videre. Romsdalskart ser det som en målsetting å komme i gang med en geosynkroniseringsløsning i løpet av >> Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, Skodje, Vestnes samarbeider i en felles kart på web -løsning, Mørekart. En planinnsyn -løsning med digitalt planarkiv er tilgjenglig for hver enkelt kommune, for eks.: Skodje: Vestnes: I 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe der man regelmessig vil utveksle erfaringer og samarbeide om plandata og GIS generelt. Side 12 av 55

13 Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal. 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. Side 13 av 55

14 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har i praksis alltid vært innskrenkende tolket til bare å gjelde grunnkart, til tross for at forskriftens definisjon av det offentlige kartgrunnlaget har vært langt videre. Mange andre typer kartdata (geodata), som omfattes av definisjonen, er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. Per oktober 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK, men det er forventet at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme med en liste over datasett som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget første kvartal Kravene som stilles til datasett som inngår i DOK vil da være gjeldende med oppstart andre halvår Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. Side 14 av 55

15 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Status Alle kommuner i fylket benytter nå NN 1954 som vertikalt høydegrunnlag. Geovekst-forum har vedtatt innføring av nytt høydegrunnlag NN2000 for hele Norge i løpet av perioden Mål Sørge for at alle kommuner i fylket får innført NN2000 i løpet av planperioden. Tiltak Gjennomføre overgangsprosjekter f.o.m Side 15 av 55

16 Overgangsprosjektene er delt opp i 4 områder. Sunnmøre Sør omfatter: Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørsta. Sunnmøre Nord omfatter; Ålesund, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Sykkylven, Skodje, Sula, Giske, Haram, Vestnes, Sandøy Romsdal omfatter: Molde, Rauma, Nesset, Midsund, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Gjemnes. Nordmøre omfatter: Kristiansund, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure. Estimatet på kostnad er vurdert ut fra måling av 10 punkt pr kommune. Områdene er nå analysert og arbeidet framover vil bestå i klargjøring av punkt for måling Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status CPOS har dekning over hele fylket. Ved innføring av NN2000 vil en oppnå større nøyaktighet ved måling i CPOS. Mål Gi brukerne en stedfestingsnøyaktighet på 1 cm ved bruk av systemet etter at NN2000 er gjennomført i fylket. Tiltak Gjennomføre NN2000. Det må vurderes om en trenger flere stasjoner for å oppnå bedre nøyaktighet. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) Side 16 av 55

17 Status FKB-prosjekter Utfasing av senterlinja i FKB-veg er under arbeid. Den skal kun ligge i Vegnett (se også ). Vann og vassdrag: Det finnes en del vanndata uten registrert høyde. Felles kystkontur og kystkonturen i FKB-Vann er ikke synkronisert over alt i fylket Kart som viser fordeling mellom FKB-standardene i fylket. For oversikt over de enkelte prosjekt, se Metdatakatalogen. Mål FKB-standardinndelinga kan endres om spesielle forhold tilsier det. Periodisk ajourføring av FKB-B gjennomføres hvert år, avhengig av aktivitet i området. FKB-dataene skal så langt det lar seg gjøre følge gjeldene SOSI/FKB-versjon. Gjennomføre kontroll av mottatte FKB-data i alle etablerings-/ vedlikeholdsprosjekt. Veg: Fullføre utfasing av senterlinja i FKB-veg. Side 17 av 55

18 Vann og vassdrag: benytte den periodiske ajourføringa til å forbedre data uten høyde. Synkronisere Felles kystkontur og FKB-Vann etter gjeldene retningslinjer. Forbedre rutiner for fornying/vedlikehold av vann/kyst slik at en unngår unødvendig utbyttingsarbeid i andre baser. Vann-/kystkontur byttes bare ut ved fysiske endringer langs vassdraget, eller om kvaliteten ellers tilsier at det er nødvendig med en forbedring. Tiltak Forbedre vann-/kyst gjennom kartleggingsprosjekter. Gjennomgå vurdering av kriterier for nykonstruksjon av vann/kyst. Gjennomføre synkronisering av FKB-Vann/Felles kystkontur. Fase ut senterlinje som står igjen i FKB-veg. Planlagte prosjekt 2014 Planlagte prosjekt 2015 Side 18 av 55

19 Planlagte prosjekter Planlagte prosjekter 2017 Planlagte prosjekter Omløpsfotografering Geovekst sin andel av omløpskostnad. Her vises den andelen som prosjektene må betale. Det vil i flere kommuner være aktuelt med ajourføring av ulike tema. Veg, vann bygg i C-områder, og for enkelte kommuner ajourføring av AR5. Dette må vi ta stilling til når prosjektet startes opp. Tidsplanen kan endres. Det har vært vanskelig å fotografere store områder de siste årene. Økonomien i oversikten over prosjekt tenkt oppstartet er basert på erfaringstall. Foreløpig er ikke alle kartleggingsareal helt avklart. Det er derfor for en stor del brukt skjønn på arealer og kvalitet på kartleggingen Endelige prosjektavgrensinger, økonomi og tidspunkt blir bestemt av det enkelte prosjekt. Kostnad pr part er basert på en gjennomsnittsbetraktning og er ikke alltid reell. Det har vært lave priser de siste årene. Prisene i år hadde en stigende tendens. En må ta høyde for at prisene kan komme til å stige. Side 19 av 55

20 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status Kvaliteten på AR5 i jordbruksområder blir vesentlig forbedret gjennom gårdskartprosessen. I skogområder er kvaliteten i hovedsak som før. 34 av 36 kommuner har så langt fullført gårdskartprosjektet i fylket. I forbindelse med nye ortofotoprosjekter blir det planlagt og gjennomført 2.gangs periodisk ajourhold. Noen kommuner har rutiner for, og gjennomfører kontinuerlig ajourhold av AR5. For øvrig informasjon se Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk hvert 7 år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Intervallet for periodisk ajourføring vil styres av gjennomføringen av omløpsfotograferingen. Tiltak Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 etter planen. Påvirke kommunene til å etablere og gjennomføre rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Side 20 av 55

21 Tabell over status for periodisk ajourhold av arealressursgrenser (AR5). Statusoversikter kan ellers hentes her Side 21 av 55

22 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Det jobbes nå med utfasing av senterlinjene i FKB-veg for kommunene i Møre og Romsdal. Det vil si at vi sammenligner data på senterlinjen som i dag ligger i FKB-veg med data i vegnett. Deretter flyttes best mulig geometri over i vegnett, før vi faser ut senterlinja i FKB veg. Per oktober 2013 gjenstår det å gjennomføre denne jobben i ni kommuner. Vi har også fotogrammetrisk ajourførte data (2012) i fem kommuner, som skal kontrolleres før de blir sendt videre til innlegging i Nasjonal vegdatabank NVDB. Det ligger data fra 13 kommuner i kø for innlegging i NVDB hos samferdselsseksjonen på Kartverket Hønefoss. I tillegg leverer kommunen ajourføringsdata i takt med vedlikeholdsrunden. Disse dataene blir først prioritert innlagt i NVDB så langt det går. Se status for de ulike kommunene i tabellen under. Tabell over status for vedlikehold av kartbaser Side 22 av 55

23 Mål Gjennomføre FKB senterlinje utskifting for alle kommunene i fylket i løpet av våren Tiltak Gjennomføre FKB senterlinje utskifting for alle kommunene i fylket og fase ut senterlinje som står igjen i FKB-veg. Jobbe for at hovedvegnettet alltid skal være oppdatert i NVDB. Jobbe for at vedlikeholdsdata fra kommene skal komme raskere på plass i vegnett Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Status Det er etablert Ortofoto20 for store deler av fylket, og Ortofoto10 i en del områder det har vært FKB-A/B-kartlegging. Det har blitt etablert historiske ortofoto for noen områder. Det er interesse for flere slike prosjekter. Mål Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-A/B-prosjekter. Delta aktivt i planlegging og utnyttelse av omløpsfotograferinga. Følge opp interessen for historiske ortofoto. Tiltak Gi innspill til omløpsfotoprogrammet på optimalisering av blokkinddelinger, sørge for tilgang til ortofoto fra omløpsfotograferingen. Utnytte bilder fra omløpsfotografering i samarbeid med andre. Historiske ortofoto kan etableres som samarbeidsprosjekter der flere parter er interessert Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Side 23 av 55

24 Status I FKB-A og FKB-B områdene finnes det for en stor del detaljert høydegrunnlag (1 meters ekvidistanse). FKB-C-områder har for det meste 5 meters ekvidistanse, FKB-D 20 meter. Fornying av detaljert høydegrunnlag forgår nå med laserskanning Mål Ajourføre høydegrunnlaget etter behov hos ulike parter. Tiltak Starte prosjekter i henhold til planer og behov Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Status Værforhold har skapt utfordringer med omløpsfotograferinga i fylket de siste åra. Plan framgår av metadatakatalogen. Mål En felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet Tiltak Plan med tilpasninger. Antatt oppstart Side 24 av 55

25 4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket har opplæringsansvar, veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven Matrikkelenheter Kommunen har strenge frister for å utføre oppmålingsforretninger og føre data inn i matrikkelen. Dette er en utfordring for kommunene. Data fra Vegvesenet langs veg og store jordskiftesaker fra Jordskifteverket kan være krevende å føre inn i matrikkel og tar mye tid. Føringsmengde matrikkelenhet: Side 25 av 55

26 Status Mange kommuner har mange matrikkelenheter som er registrert uten grenser/teig eller som kun er registrert med uklare/fiktive grenser. Mål Det må arbeides for å få alle matrikkelenheter registrert med riktige grenser av god kvalitet i matrikkel. Hovedfokus i kommunene bør være å etablere gode rutiner for kontinuerlig ajourhold av matrikkelen. God organisering og kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig i den sammenhengen. Kontinuerlig ajourhold av matrikkel er et krav i loven. Kvalitetsheving av geometri der den mangler eller er av dårlig kvalitet. Tiltak Oppfølging av kommunene. Arrangere fagdager med tema som er aktuelle i forhold til de oppgavene kommunen skal utføre. Informere kommunene om de gode rapportmulighetene som ligg i matrikkel der de får oversikt over data som er feil eller som mangler i matrikkel Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status Alle kommuner skal gå over fra matrikkeladresse til gateadresse for alle adresseverdige bygg i løpet av Vårt fylke har i dag 45,26% gateadresser og 54,74% matrikkeladresser. Mange kommuner er godt i gang men for noen haster det om de skal nå målet innen fristen. Mål Etablering av et ensartet adressesystem, dvs. at kommunene skal bytte ut matrikkeladresser med gateadresser på alle adresseverdige bygg i løpet av Tiltak Kartkontoret skal følge opp kommunene som alt er i gang, og sette fokus på de kommunene som ikke har startet opp. Kartkontoret skal informere kommunene om muligheten for å ta ut rapport over adresser med feil. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Kartkontoret skal arrangere workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket. Side 26 av 55

27 Noen kommuner har matrikkeladresser som ikke har tilknytting til adresseverdige bygg. Dette er matrikkeladresser som ble registrert i GAB. Disse må tas bort om kommunene skal nå målet på 100% gateadresser for adresseverdige bygg. Tabell og kart viser hvor høy andel vegadresser kommunene i Møre og Romsdal var registrert med i Matrikkelen pr Rød farge på kartet indikerer få eller ingen vegadresser (under 5%.) Side 27 av 55

28 Føringsmengde adresse: Side 28 av 55

29 Bygning Status Føringsmengde bygning: Side 29 av 55

30 Avvik fra 5 dagers fristen for registrering av bygg: Tabellen viser bygg som er ført i matrikkel der vedtaksdato og registreringsdato viser at 5 dagers fristen er overskredet. Blå søyler viser % som er ført innen frist. Mål Å få kommunene til å føre alle bygg i matrikkel fortløpende innen 5 dagers fristen. Å få alle bygg som ligg på rapporten bygg med feil innenfor riktig matrikkelenhet og innenfor huskroppen. Tiltak Kartkontoret skal: Informere kommunene om rapporten bygg med feil. Informere om bruk av byggpunkt fra matrikkel i andre databaser Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Status Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/etablert for alle kommuner før innføring av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer, Valgkrets og Skolekrets. Ved føring av adresser i matrikkelen tildeles kretskoder automatisk ut fra adressens beliggenhet i kretsbasene (Postnummer som forslag, de øvrige som fasit). Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Side 30 av 55

31 Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Status Vedlikehold av kretsbasene skjer i dag utenfor matrikkelen ved at en gjør endringer i en SOSI-fil som importeres inn i matrikkelen. Dette blir gjort av Statens kartverk og de som har behov for endringer av kretsbaser kan ta kontakt med kartkontoret. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som har forvaltningsansvaret for kretstypen. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. Vi skal sammen med aktuelle forvaltningsorgan bidra til at kretsbasene i matrikkelen er i samsvar med gjeldene vedtak Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift.. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. Side 31 av 55

32 SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Møre og Romsdal fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Møre og Romsdal fylke Antall navn (navneenheter) Antall skrivemåter totalt hvorav godkjent hvorav vedtatt hvorav forslag Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR, herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig, og forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre NDparter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr Vedta tt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 32 av 55

33 Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Status De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Tiltak Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er Kartverket som har originalen på dette datasettet. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Status Vi har fortsatt et etterslep på ajourføring av primærdata kystkontur i fylket, slik at det ikke er samsvar mellom FKB kyst og Primærdata kyst overalt. Mål Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Tiltak Ajourføre FKB kyst og primærdata kyst, slik at det er samsvar. Nykonstruksjon av kystkontur i FKB-D (C) områdene fra omløpsbilder. Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Side 33 av 55

34 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være etablert i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Denne målsettingen går ut over hva som er krav til kommunene gjennom Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav til at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden , der målsetningen er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitaltsidene: leveransenivåer Side 34 av 55

35 4.4.1 Kommunalt planregister Kart og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille, eller som den har krevd levert inn i digital form, skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare data via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Status Kartverket sitter i arbeidsgruppa for plan i Orkidekommunene, Mørekartprosjektet og Romsdalskartprosjektet. Kart over kommunesamarbeid i Møre og Romsdal per Side 35 av 55

36 Neste kartoversikt viser tilgjengelige planregistre i Møre og Romsdal Kart over tilgjengelige planregister i Møre og Romsdal. Oversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kart- og planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13). Oransje farge viser kommuner uten planregister, eventuelt at status er ukjent. Mål Kommunale planregistre skal være etablert på en standardisert måte i alle kommuner i Møre og Romsdal i løpet av geodataplan-perioden Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet Tiltak kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georeferes Side 36 av 55

37 Tiltakene knyttet til kommunale planregistre vil dreie seg om å få planregistrene etablert, dernest sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene. Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering / kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Tiltak for å sikre en god forvaltning - Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til reguleringsplaner både ved plansoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i Plan- og bygningsloven. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Inntil september 2013 er det bare 8 av 36 kommuner tilgjengelig med kommuneplandata i den nasjonale planportalen. 6 kommuneplaner ble vedtatt i 2013, men planene ble enda ikke gjort tilgjenglig i den nasjonale portalen. Det skyldes delvis tekniske feil i planen, da planene ikke ble sendt til kartverket i høringsperioden. Leveransen fra kommunene (inntil 08/2013) til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over formatet på gjeldende kommuneplaner. Side 37 av 55

38 Kommunenr. Kommune vedtatt - KOMPLAN vedtatt KOMplan DELplan 1502 Molde sosi Ålesund feilaktig 1505 Kristiansund sosi Vanylven 1 994? ny plan, ikke levert? 1514 Sande 2 002? ny plan, ikke levert? 1515 Herøy 2 004? ny plan, ikke levert? 1516 Ulstein ny plan, ikke levert? 1517 Hareid feilaktig 1519 Volda feilaktig feilaktig 1520 Ørsta raster sosi Ørskog sosi 4.5 sosi Norddal feilaktig 1525 Stranda raster 1526 Stordal raster 1528 Sykkylven sosi 4.5 feilaktig 1529 Skodje sosi Sula 2 006? ny plan, ikke levert? 1532 Giske sosi Haram sosi 4.5 sosi Vestnes sosi Rauma raster 1543 Nesset 2 012? ny plan, ikke levert? 1545 Midsund raster 1546 Sandøy raster 1547 Aukra feilaktig feilaktig 1548 Fræna raster 1551 Eide raster 1554 Averøy sosi Gjemnes feilaktig 1560 Tingvoll sosi Sunndal raster 1566 Surnadal sosi Rindal sosi Halsa sosi Smøla 1 998? ny plan, ikke levert? 1576 Aure feilaktig Tabell over leveransen fra kommunene (inntil 08/2013) til Norge digitalt. Side 38 av 55

39 Mål Ved slutten av 2015 skal alle kommuneplaner/-delplaner for Møre og Romsdal være tilgjengelig med planområder i nasjonal planportal. Ved slutten av2017 skal alle kommuneplaner/-delplaner for Møre og Romdsal være tilgjengelig på vektorisert form inasjonal planportal. Tiltak Kartverket står i kontakt med alle kommuner og skal påvirke at kommuneplaner blir gjort synlige via kart på web -løsninger. Kartverket tilbyr hjelp med oppdatering av planer til gjeldende standard. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan) o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser fremtidig grunnutnyttelse på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Status De fleste kommuner uansett om de er medlem i et samarbeidsprosjekt eller ikke har per i dag en kart på web -løsning som viser gjeldende arealplaner. Utfordringen er å holde disse løsningene oppdatert. For 22 av 36 kommuner er reguleringsplandata tilgjengelige i den nasjonale planportalen. For 22 kommuner er reguleringsplanene representert med planområder med tilhørende dokumenter (leveransenivå R1). For 17 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter. (Datalaget over reguleringsplandata i den enkelte kommune kan inneholde planområder med skanna planinnhold for planer med liten aktualitet). Leveransen fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under (R1 - planområde, R2 - reguleringsplandata med hoveddokumenter). Side 39 av 55

40 2013-vår vedtatt - REGPLAN Kommune-nr. Kommune R1 omriss R2 innhold Vertikal nivå 1 Vertikal nivå Molde ok ok ok ok 1504 Ålesund 1505 Kristiansund ok ok ok 1511 Vanylven ok ok 1514 Sande ok ok ok 1515 Herøy ok ok 1516 Ulstein ok ok 1517 Hareid ok ok ok 1519 Volda ok ok ok 1520 Ørsta ok ok ok 1523 Ørskog ok ok ok 1524 Norddal 1525 Stranda ok ok ok 1526 Stordal ok ok ok 1528 Sykkylven 1529 Skodje 1531 Sula ok ok ok 1532 Giske ok ok ok 1534 Haram ok ok ok 1535 Vestnes ok ok ok 1539 Rauma 1543 Nesset 1545 Midsund 1546 Sandøy ok ok ok ok 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide 1554 Averøy ok ok ok ok 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll ok ok ok 1563 Sunndal 1566 Surnadal ok ok ok 1567 Rindal ok ok 1571 Halsa 1573 Smøla 1576 Aure ok ok ok Oversikt over leveranse fra kommunene til Norge digitalt. Side 40 av 55

41 Fordelingen av leveransen i forhold til forskjellige kommunesamarbeidsprosjekt vises i diagrammet under. 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % reguleringsplan(omriss) - vår % 20 % 67 % 50 % sunnmørskart romsdalskart mørekart orkide 0 % leveranse per kommunesamnarbeid (% per komsamarbeid) Mål Planomriss fra kommunens planbaser og tilgjengelig planinnhold skal oppdateres 2 ganger i året og lastes opp mot Norge Digitalt. Kommuner som har reguleringsplankart i form av vektorisert planomriss og skanna planinnhold, skal tas inn i kvalitetshevingsprosjekter for å få planinnholdet over på vektorisert form. Ved slutten av 2014 skal alle reguleringsplaner være tilgjengelige med planområder i Møre og Romsdal. Ved slutten av 2016 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelige på vektorisert form i Møre og Romsdal. Tiltak Kartverket arbeider med arbeidsgruppa for plan i Orkidekommunene og i Mørekartprosjektet. Kontakten til Sunnmørskartkommunene skal intensivers. Kartverket tilbyr i samarbeid med Fylkeskommunen og Fylkesmannen kontroll av teknisk kvalitet på plandata i forbindelse med høring i planprosessen. Kartverket skal tilby å ta prosjektledelsen ved etablering av digitalt planregister i kommuner som ennå ikke har innført dette og i kvalitetshevingsprosjekter (fra skann til vektorplan). En mulig løsning er samfinansiering etter Geovekst-modell der de regionale partene bidrar. Planlagte etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen til geodataplanen. Kartverket henter inn planområder/planinnhold fra kommuner som har inngått FDVavtaler om plan som et datalag, kontrollerer datalag og laster opp til Norge digitalt. Følgende vil gjelde: o Kommunene vil få en kompensasjon fra FDV-partene på et årlig FDV-beløp for å stille sine plandata til rådighet for Norge digitalt. o Der plandataene inneholder feil og mangler, må kommunene rette opp plandataene før videre kontroll hos Kartverket. Der plandatabasene har Side 41 av 55

42 betydelige avvik fra gjeldende SOSI-standard innenfor plan, kan samfinansiering etter Geovekstmodell være et alternativ for å heve kvaliteten på plandataene til påkrevd nivå for innlemming i Norge digitalt. 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Møre og Romsdal vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Et utvalg temadatasett skal i fremtiden inngå i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) som skal dekke hele landet. Det er imidlertid ennå ikke avklart fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvilke datasett dette blir. Det er likevel grunn til å anta at de aller fleste datasettene som ble prioritert i forrige utgave av fylkesgeodataplanen vil komme med. Inntil videre forholder vi oss til disse som våre satsingsområder, se tabell (neste side). Arbeid med forbedring av datasettene er den enkelte nasjonale leverandørs ansvar, og for mange av dem pågår det kontinuerlig oppdatering. Kartverket kan søke å påvirke dette arbeidet gjennom å komme med ønsker og innspill om prioriteringer. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren Per 1. november 2013 foreligger det ingen ferdigbehandlet versjon av DOK. Dette kapitlet tar derfor utgangspunkt i høringsdokumentet sommeren Side 42 av 55

43 Oversikt over prioriterte temadatasett i Møre og Romsdal. Side 43 av 55

44 Skredfarekartlegging I planperioden vil vi spesielt rette fokus mot forbedringstiltak på datasett i Møre og Romsdal knyttet til skredfarekartlegging. Status Stein- og snøskred, aktsomhetsområder: Dette datasettet som distribueres av NVE viser potensielt skredfarlige områder (løsne- og utløpsområder) både for snø og steinras. Aktsomhetsområdene på disse kartene er identifisert ved å bruke helningskart for å finne terreng der skred kan utløses. Deretter er de aktuelle områdene befart og vurdert av skredsakkyndige. Kartleggingen ble foretatt av NGI (Norges Geotekniske institutt) og er nå avsluttet.. Det arbeides med å følge opp dette arbeidet med å få laget mer detaljerte kartlegginger av faresoner for jordskred, snøskred og steinsprang i områder som regnes som spesielt utsatte. Kvikkleire, aktsomhetsområder: Grunnlaget for å identifisere kvikkleiresoner er forekomst av marin leire, topografiske forhold og resultat fra grunnboringer. Pr i dag eksisterer det ikke slike kart for noen del av Møre og Romsdal. Kartleggingen foretas av NVE på bakgrunn av kvartærgeologiske kartlegginger gjort av NGU (Norges Geologske Undersøkelser). I 2013 er det startet opp kvartærgeologisk kartlegginger i Ørsta kommune. Mål Datasettene skal benyttes som grunnlag for konsekvensutredninger, ROS-analyser og ressursog arealplanlegging i kommunene. Vil gi bedre grunnlag for planlegging slik at man kan unngå utbygging i områder med høy risiko for ulike typer skred. Tiltak Bistå arbeidet for å få gjort ytterligere skredfare-kartlegginger i Møre og Romsdal i henhold til prioriteringene i NVEs Plan for skredfarekartlegging (2011) Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som etter hvert skal distribueres gjennom Norge Digitalt Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har nå satt opp en forvaltningsløsning for slike data (omtalt som Utmarksbasen) som omfatter arkiver for registrering av fotruter, sykkelruter, skiløyper og andre ruter. Status Side 44 av 55

45 I Møre og Romsdal er det i regi av fylkeskommunen etablert en lokal turbase kalt morotur.no som er tilgjengelig både over nett og som mobil app. Morotur inkluderer også rutene til Friluftsrådet for Nordmøre og Romsdal sitt StikkUt - program. Mål Samordne eksisterende lokale løsninger med det som er planlagt på nasjonalt nivå. Sikre at relevante instanser (som friluftsråd og lignende) har nødvendig kompetanse til å legge inn og oppdatere ruter. Det synes ennå ikke hensiktsmessig å forplikte kommunene på leveranser av slike data i form av å innlemme dette som en del av FDV-avtalen Tiltak Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Opplæring av kommuner, konsulenter, frivillige m.fl. i datainnsamling i iht. standard Lokale kulturminner Dette dreier seg om å kartlegge kulturminner og kulturmiljøer som ikke er fredet etter lov, men som likevel kan ha kulturhistorisk verneverdi nasjonalt, regionalt eller lokalt. Status Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeider for tiden en regional delplan for kulturminner og kulturmiljø av nasjonal og regional verdi, og samarbeider med kommunene i fylket om å utarbeide lokale kulturminneplanar. Prosjektet innebærer et nært samarbeid med museene og frivillige organisasjoner om registrering og verdisetting av lokale kulturminner, og vil resultere i betre og mer forutsigbare oversikter over de mest verdifulle kulturminnene i Møre og Romsdal. Registreringsarbeidet ledes av fylkeskommunen i samarbeid med Riksantikvaren og er pr september 2013 satt i gang i 16 av fylkets kommuner. Mål Være et viktig grunnlag for utarbeidelse av kommunale kulturminneplaner som også vil legge føringer for arealplanlegging og byggesaksbehandling i kommunene. Tiltak Medvirke til at innsamling av lokale data utføres i henhold til nasjonale spesifikasjoner, og at et bredt spekter av potensielle brukere får tilgang på resultatene. Informere om arbeidet ovenfor andre instanser som vil ha nytte av resultatene Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Side 45 av 55

46 Status I Møre og Romsdal ble det i mars 2013 arrangert egen fagdag med informasjon om ROSaktuelle datasett og nye metoder for kulturminneregistrering. Videre er det informert om de prioriterte temadatsettene på de årlige regionale samlinger for kommunene (FDV-møtene). Mål Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Tiltak Fortsette å arrangere årlige fagdager som skaper møteplasser mellom leverandør og brukere, og som fokuserer på potensialet i temadata: - Riktig nivå for bruk av datasettene - Begrensninger i form av nøyaktighet, fullstendighet - Informasjon om hvilken metodikk som er benyttet ved etablering/registrering. - Bistå kommunene med konkret hjelp og støtte i å få tak i og anvende temadata. 5 Forvaltning, drift og vedlikehold FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status I 2013 skrev partene under ny FDV-avtale der ajourhold av plandata inngår som en del av avtalen. Nå er også fylkeskommunen med som en part. Det foreligger FDV-avtaler med alle kommunene i Møre og Romsdal. Nytt vedlegg til avtalen revideres årlig, og vedtas gjennom formelle årsmøter. 5.1 Vedlikehold Status De aller fleste av de 36 kommunene leverer vedlikeholdsdata årlig (se tabell ). Vi jobber fortsatt mot at alle skal levere inn ajourholdsdata. Det forsøkes å ferdigstille etableringsprosjekter samtidig med vedlikeholdet der det er naturlig, slik at det kun blir en leveranse av data. Side 46 av 55

47 Oversiktskart/tabell over hvilke kommuner som gjennomfører kontinuerlig vedlikehold. Mål Sikre effektiv Forvaltning, Drift og Vedlikehold av alle datasett. Altså få partene i FDV avtalen til bli enda flinkere til å levere FKB data etter gjeldende standard og til rett tid. Leveranse av endringsdata fra alle fylkets kommuner etter avtale. Sikre at Vegnett er en del av forvaltningsopplegget. Originale planomriss skal inn til vedlikehold to ganger i året. Fokus på geosynkronisering. Tiltak Kurse kommunene i Vegnett sammen med programvareleverandører (2014). Kurse kommunene i Bygg og PblTiltak sammen med programvareleverandører. Kurs i ajourføring av AR5 i regi av Skog og landskap. Side 47 av 55

48 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Status I Møre og Romsdal arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Mål Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager) Tiltak I 2014 er følgende kurs og fagdager planlagt gjennomført: - Norge digitalt årsmøte. - Regionvise FDV-årsmøter. - Kurs i føring av matrikkelen. Kursplan se - Fagdag bygninger i matrikkelen. - Kurs i vedlikehold av Vegnett. - Kurs i ajourføring av AR5. - Fagdager matrikkel/geovekst/plan/temadata - Markering av den internasjonale GIS-dagen - Lokale kartdager i samarbeid med Geoforum Side 48 av 55

49 7 Handlingsplan Handlingsplanen inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres skal kalkyle for kostnader innarbeides. Side 49 av 55

50 Side 50 av 55

51 Side 51 av 55

52 Side 52 av 55

53 Side 53 av 55

54 Side 54 av 55

55 Side 55 av 55

GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017

GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017 GEODATAPLAN FOR AKERSHUS 2014-2017 Side 1 av 41 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AKERSHUS... 5 2.1 BAKGRUNN... 5

Detaljer

Vedlikeholdsårsmøte Region 2 og 3 08.04.2013

Vedlikeholdsårsmøte Region 2 og 3 08.04.2013 Vedlikeholdsårsmøte Region 2 og 3 08.04.2013 Gjennomgang av tema innenfor kart/matrikkel og plandata Program for dagen. Geodataplanarbeid 2013 - Kari Buset Geovekstprosjekter - Vedlikehold Kari Buset Geir

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018. Omforent

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018. Omforent GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2015-2018 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019

GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019 GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2016-2019 Høringsutkast, pr 21.10.2015 Side 1 av 38 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017 GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2014-2017 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN...

Detaljer

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019. Omforent

GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019. Omforent GEODATAPLAN Nord-Trøndelag 2016-2019 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I NORD-TRØNDELAG FYLKE... 4 2.1 BAKGRUNN... 4

Detaljer

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2016-2019 20xx-20xx Godkjent av Geodatautvalget 22.10.2010 Side 1 av 60 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...4 2

Detaljer

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften

Detaljer

Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven. Trude Lien

Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven. Trude Lien Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven Trude Lien Innhold Tiltaksbase etter Plan- og bygningsloven, hva, hvorfor, hvordan. Eksempel på oppdateringa av PblTiltaksbase fra Ulstein kommune Økonomi i Avtalen

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2014-2017 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND... 4

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 47

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 47 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 47 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale

Detaljer

Årsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Årsmøte Norge digitalt. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Årsmøte Norge digitalt Fylkeskartsjef Geir Mjøen Norge digitalt samarbeid 1. Organisering av Norge digitalt samarbeid i Vestfold og Telemark 2. Satsningsområder i Geodataplanen Norge digitalt Norge digitalt

Detaljer

Vedlikeholdsårsmøte Region 4 og

Vedlikeholdsårsmøte Region 4 og Vedlikeholdsårsmøte Region 4 og 5 09.04.2013 Gjennomgang av tema innenfor kart/matrikkel og plandata Program for dagen. Geodataplanarbeid 2013 - Kari Buset Geovekstprosjekter - Vedlikehold Kari Buset Geir

Detaljer

GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE

GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2015 2018 Innledning Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er

Detaljer

i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017

i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017 i Rogaland GEODATAPLAN FOR ROGALAND FYLKE 2014 2017 Innledning Geodataplanen skal være et sentral redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Rogaland. gruppen for geodataplanen er

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2015-2018. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2015 2018 Side 1 av 40

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2015-2018. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2015 2018 Side 1 av 40 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2015-2018 Side 1 av 40 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN 3 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER 3 2.1 Bakgrunn 3 2.2 Sentrale lover for

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

Geodataplan 2011-2014

Geodataplan 2011-2014 Geodataplan 2011-2014 Vedtatt Kommunestyret 08.12.2010, sak 80/10 ESA-sak 10/1240 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner... 3 2. STATUS... 4 2.1 Felles Kartdatabase

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018

GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018 GEODATAPLAN FOR TROMS 2015-2018 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS... 2 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...

Detaljer

GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019

GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019 GEODATAPLAN FOR BUSKERUD 2016-2019 Side 1 av 46 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I BUSKERUD FYLKE... 5 2.1 BAKGRUNN...

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019

GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019 GEODATAPLAN FOR TROMS 2016-2019 Geodataplan for Troms fylke 2016 2019 Geodataplan for Troms fylke 2016 2019 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN... 1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I

Detaljer

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle Lars Mardal, Kartverket Trondheim Storsylen Arealplan - ROS Landbruk, miljø og natur Matrikkel Byggesak m.m. Innhold Kartverkets

Detaljer

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2014 2017 Side 1 av 55

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2014 2017 Side 1 av 55 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018

GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018 GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2015-2018 Side 1 av 45 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I OSLO OG AKERSHUS... 5 2.1

Detaljer

Kurs/Fagdagar. www.kartverket.no

Kurs/Fagdagar. www.kartverket.no Kurs/Fagdagar www.kartverket.no 2-dagers kurs i kommunal ajourføring av bygningsinformasjon Formål : Kompetanseheving på kommunal ajourføring av bygningsinformasjon i Matrikkel, FKB-Pbltiltak og FKB-Bygning

Detaljer

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen)

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen) Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i NN kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 4 av YY Eksemplar for NN kommune FDV_avtale_versjon_2008-1-Arbeidsdokument Side 1/14 1 ALMINNELIGE

Detaljer

1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA...9

1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 3 TILGANG OG BRUK AV GEODATA...9 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN...1 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TROMS...1 2.1 BAKGRUNN...1 2.2 SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET...2 2.2.1 GEODATALOVEN... 2 2.2.2

Detaljer

Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland

Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland Årsmøte Norge digitalt Hedmark og Oppland 18. november 2014 Auditoriet, Kartverket Hamar (Miniårsmøte grunnet ikke lokale kartdager 2015) Møtet er åpent for alle Arrangør: Fylkesgeodatautvalget i Hedmark

Detaljer

Evaluering av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet Plandataforum Kartverket Dato 10.10.2014

Evaluering av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet Plandataforum Kartverket Dato 10.10.2014 NOTAT Emne Til Fra Evaluering av den økonomiske modellen for plandata i Norge digitalt-samarbeidet Plandataforum Kartverket Dato 10.10.2014 1 Bakgrunn og målsetting Referansegruppen for Norge digitalt

Detaljer

Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt

Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt Finansiering av plansatsningen i Norge digitalt Norge digitalt konseptet bygger på deling av kostnadene ved å forvalte, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre planene. Sentralt i dette arbeidet står Forvaltnings-,

Detaljer

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde.

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde. REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2015 Til stede Se vedlegg 1 Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte

Detaljer

FGU Buskerud 21.10.2015. Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage

FGU Buskerud 21.10.2015. Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage FGU Buskerud 21.10.2015 Anne-Kirsten Stensby og Siri Oestreich Waage Kartverket Norge digitalt Geovekst Forvaltning, drift og vedlikehold Vår organisasjon Landdivisjonen Kartverket Oslo Fylkeskartkontoret

Detaljer

Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen

Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Norge digitalt Planinformasjon og den regionale rollen til Fylkesmannen Anne Guro Nøkleby 20 juni - 2012 Plandataforum 18. mars 2013 10.00-10.15 Innledning og oppstart Anne Guro Nøkleby - Ny organisasjon

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2016 2019 Side 1 av 56

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2016 2019 Side 1 av 56 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2016-2019 Side 1 av 56 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Plandataforum. 16. Oktober 2014. Anne Guro Nøkleby

Plandataforum. 16. Oktober 2014. Anne Guro Nøkleby Plandataforum 16. Oktober 2014 Anne Guro Nøkleby Plansatsing under Norge digitalt prinsipper I Felles satsing for å styrke etablering av komplett innhold i kommunale digitale planregistre. Gradvis utvikling

Detaljer

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket

Norge digitalt Jon Endre Kirkholt, Kartverket Norge digitalt 2017-18-20 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Brukeren og data i Norge digitalt Oppdatering innenfor tildelte ansvarsområder Norge digitalt Kommuner Fylker Online tilgang til alle data Produktspesifikasjon

Detaljer

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Interkommunalt GIS-samarbeid i regionen status og handlingsplan 2016 v/fredrik Hägnemark REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Hadeland Dato 09.02.2016 Til stede Se vedlegg på slutten av referatet Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Velkommen v/georg Langerak Georg ønsket

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2015 2018 Side 1 av 55

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018. Geodataplan for Telemark og Vestfold 2015 2018 Side 1 av 55 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2015-2018 Side 1 av 55 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser

Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Vegadresseprosjektet Overgang fra matrikkel- til vegadresser Fagdag; tema adresse Møre og Romsdal, 4. oktober 2012 Adressedag, Møre og Romsdal Agenda Vegadresseprosjektet Prosjektets mål Status i arbeidet

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 46

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019. Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder 2016 2019 Side 1 av 46 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2016-2019 Side 1 av 46 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale

Detaljer

GEODATAPLANEN 2016-2019

GEODATAPLANEN 2016-2019 GEODATAPLANEN 2016-2019 Møte i Nordland digitalt arbeidsutvalg 28.okt 2015 Foto: Tor Erik Bakke Norge digitalt-samarbeidet Et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe

Detaljer

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen,

Detaljer

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur

Norge digitalt. nasjonal geografisk infrastruktur Norge digitalt nasjonal geografisk infrastruktur Einar Jensen, Statens kartverk einar.jensen@statkart.no +47 3211 8520 (a) +47 9508 5531 (m) St.meld. nr. 30 (2002-2003) 2003) «Norge digitalt» - et felles

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent

GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent GEODATAPLAN FOR OPPLAND OG HEDMARK 2015-2018 Omforent INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I HEDMARK OG OPPLAND... 4

Detaljer

GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2013-2016

GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2013-2016 GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2013-2016 Side 1 av 40 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ØSTFOLD FYLKE... 5 2.1 BAKGRUNN... 5 2.2 GEODATALOVEN...

Detaljer

Plankonferansen 2015 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Plankonferansen 2015 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen Kvifor standardisere plandata? Plankonferansen 2015 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen 1)Lovpålagt 2) Lett å lese 3) Lett å dele Kartverket Nasjonal kartmyndighet Tinglysingsmyndighet Matrikkelmyndighet

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Norge digitalt plan for NT 2015-2018. Møte i Geodatautvalget 29. april 2014

Norge digitalt plan for NT 2015-2018. Møte i Geodatautvalget 29. april 2014 Norge digitalt plan for NT 2015-2018 Møte i Geodatautvalget 29. april 2014 Norge digitalt plan for NT 2015-2018 Styringsdokument for planperioden Tekstdel med strategier, organisering og målsettinger Handlingsplan

Detaljer

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Dataflyt... 3 4. Tekniske prinsipper... 3 5. Langsiktig løsning... 3 6. Kortsiktig løsning...

Detaljer

Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad

Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand Hanna Sofie Nystad 1917 1:500 (Teknisk Opmaalings Byraa) # Kort om Geovekst og Geovekstforum # Hvordan organiseres arbeidet omkring kartleggingsprosjekter

Detaljer

Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014)

Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Oppstartsmøte geovekst og historiske ortofoto (18 20 nov 2014) Fylkeskartkontorene 11 fylkeskartkontor (12 kontorsteder) Av Landdivisjonens ca 250 ansatte er 135 i Fylkesavdelingen Fra 7 (Stavanger) til

Detaljer

Arealplaner i Norge digitalt. Løsninger og bruksområder

Arealplaner i Norge digitalt. Løsninger og bruksområder Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder Plandata i Norge digitalt fra 2011 Referansegruppen for Norge digitalt vedtok 20. juni 2011 at planinformasjon skal være et obligatorisk datasett

Detaljer

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Tromsø 7.2.2012 Kommunalt planregister pbl. 2-2 + forskriften kap. 4 Kommunene skal ha et planregister som gir

Detaljer

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 2 2. Mål... 2 3. Kortsiktig og langsiktig løsning... 3 4. Dataflyt... 3 5. Tekniske prinsipper... 4 6. Første generasjon

Detaljer

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4.

Geovekst status. FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4. Geovekst status FDV-årsmøter 2016, Eide 12/4 og Sula 14/4. Geovekst 2014 Suppleringsdata FKB mottatt (Molde, Fræna, Aukra, Rauma, Kristiansund, Gjemnes og Sunndal) Innlegging av data pågår, kommer med

Detaljer

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN

DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN DEN DIGITALE KARTVERDEN I BYGGEBRANSJEN STATENS KARTVERK Statens fagorgan for offentlige kart- og stedsdata Nasjonal tinglysingsmyndighet Leder og koordinerer arbeidet med en nasjonal infrastruktur av

Detaljer

Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6. Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig

Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6. Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig Sentral Felles Kartdatabase FKB versjon 4.6 Geir Ingebretsen, FKB-ansvarlig Trude Lien, Vedlikeholdsansvarlig Sentral lagring av Felles kartdatabase Hvem bidrar til løftet? Kommunene Systemleverandørene

Detaljer

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405

Geodataplan 2015-2018. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Geodataplan 2015-2018 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 i saksnr: 38/15- ESA sak 15/1405 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner:... 4 2 Geodetisk grunnlag....

Detaljer

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2017-2020 Godkjent av Geodatautvalget 21.10.2016 Side 1 av 68 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...5 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I MØRE OG

Detaljer

FDV avtale for Andeby kommune. Denne avtale erstatter tidligere avtale (bekreftet eksemplar datert xx.xx.xxxx).

FDV avtale for Andeby kommune. Denne avtale erstatter tidligere avtale (bekreftet eksemplar datert xx.xx.xxxx). A V T A L E OM FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) AV GEODATA I Andeby KOMMUNE Nr : 1 av 6 Til underskrift Eksemplar for : Statens vegvesen region Xx (LVEGXY12) (heretter kalt FDV-avtalen) Denne avtale

Detaljer

Innsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø

Innsending av AR5 til kartverket. Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Innsending av AR5 til kartverket Merethe Rødum, FKB-ansvarlig, kartverket Tromsø Agenda Geodataplan Kartverkets rolle FDV-avtalen Vedlikehold Sentral felles kartdatabase Matrikkelen Geodataplan 2016-2019

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015

Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Det offentlige kartgrunnlaget - forberedelser 2014, oppfølging fra 2015 Fagdirektør Arvid Lillethun, Kartverket, Lokale geomatikkdager, Sandefjord, 14.10. 2014 Plan- og bygningsloven definerer det offentlige

Detaljer

Fylkesgeodatautvalget i Sogn og Fjordane Høstmøte 2015 rullering av Geodataplanen. Leikanger, 24. september 2015 Anne Lien

Fylkesgeodatautvalget i Sogn og Fjordane Høstmøte 2015 rullering av Geodataplanen. Leikanger, 24. september 2015 Anne Lien Fylkesgeodatautvalget i Sogn og Fjordane Høstmøte 2015 rullering av Geodataplanen Leikanger, 24. september 2015 Anne Lien Fylkesgeodataplanen Redskap for nasjonal geografisk infrastruktur Norge Digitalt

Detaljer

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land

Julemøte Trondheim Einar Jensen Statens kartverk Land Julemøte Trondheim 8.12.2015 Einar Jensen Statens kartverk Land Norge digitalt- et kort historisk tilbakeblikk Bakgrunn Geovekst-samarbeidet ble etablert i 1992 og er et samarbeid om finansiering av etablering,

Detaljer

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg

Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Tittel: Utarbeidet av: Søkeord: Opplagstall: Versjon: 1.0 Dato: 08.06.2017 Veileder for arbeid i plan- og temadatautvalg Norge digitalt Plan- og temadatautvalg,

Detaljer

Geodataplan for. Finnmark

Geodataplan for. Finnmark Geodataplan for Finnmark 2016-2019 Geodataplan for Finnmark 2016 2019 Forsiden viser «Kart over Finmarken» fra 1905. Finn historiske kart (kartverket.no) Geodataplan for Finnmark 2016 2019 INNHOLD 1 STRATEGISKE

Detaljer

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Orientering fra GIS-samarbeidet i Gjøvikregionen 2016 v/bård Nysveen

REFERAT Velkommen v/georg Langerak 2. Orientering fra GIS-samarbeidet i Gjøvikregionen 2016 v/bård Nysveen REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2016 Til stede Se vedlegg på slutten av referatet Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Velkommen v/georg Langerak Georg

Detaljer

Geodataplan Jon Endre Kirkholt, Kartverket

Geodataplan Jon Endre Kirkholt, Kartverket Geodataplan 2014-17 Jon Endre Kirkholt, Kartverket Ny mal Kap 2.2: Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Her er lovene som er sentrale for geodataarbeidet beskrevet, dvs. at Matrikkelloven også

Detaljer

Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale.

Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale. Fagansvarlig for temadata, faglig oppfølging, veiledning for fylkeskartkontorene som igjen skal veilede og følge opp kommuner og regionale. Satt av god tid til evt. spørsmål underveis og til slutt 1 Det

Detaljer

Diverse info. Norge digitaltmøte 19. september 2013 Liv Iversen

Diverse info. Norge digitaltmøte 19. september 2013 Liv Iversen Diverse info Norge digitaltmøte 19. september 2013 Liv Iversen Agenda Norge digitaltmøte 10.00 Diverse info v/liv Iversen 10.15 Geodataplan 2014 2017 v/jon Endre Kirkholt 10.50 Pause 11.00 Matrikkelen

Detaljer

EUREF89 NTM sone 5-305

EUREF89 NTM sone 5-305 EUREF89 NTM sone 5-305 Målestokkriktig projeksjon til nytte for bygg- og anleggsbransjen Einar Jensen, Statens kartverk Land En liten kommentar (1) Prof. Zakatov (Sovjetsamveldet - 1969): One cannot demand

Detaljer

Kartverkets halvtime

Kartverkets halvtime Kartverkets halvtime Liv Iversen, fylkeskartsjef Nord-Trøndelag Lars Mardal, fylkeskartsjef Sør-Trøndelag Oftenåsen verdens største hagestol Bilde Trønder Avisa Innhold Geodataplan strategiske valg i fylkene

Detaljer

Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 20. august Geodatautvalg August 2015

Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 20. august Geodatautvalg August 2015 Møte i geodatautvalget for Agderfylkene 20. august 2015 Geodatautvalg August 2015 Program Deltakerliste Deltakerliste: Part Basisutvalg Plan- og temautvalg Deltar Meldt frafall Agnar Tore Vaaje, Vegårshei

Detaljer

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast)

Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast) Kartverket, august 2015 Roller og oppgaver i Det offentlige kartgrunnlaget (utkast) Dokumentet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og

Detaljer

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 17.04.2013 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune

Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 17.04.2013 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune REFERAT Tema for møte Geodatautvalgsmøte Østfold Dato 17.04.2013 Til stede Nadja Stumberg Østfold fylkeskommune Asbjørn Borge Fredrikstad kommune/gis Sør Jens Aabø Statens vegvesen region øst Frøydis Kristiansen

Detaljer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, DOK faktagrunnlag for arealplanlegging, byggesak, ROS og KU Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes, Plan- og bygningsloven definerer det offentlige kartgrunnlaget Det

Detaljer

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage

E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet. 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage E-partens rolle i Geovekstsamarbeidet 10. Januar 2017 Siri Oestreich Waage Kort fortalt Navn, begreper og avtaler: Geovekst FDV SOSI FKB Norge digitalt Geonorge Geoforum Historikk på 1-2-3 Nytteverdi og

Detaljer

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen

Ny kartforskrift og planregister. Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Ny kartforskrift og planregister Kathrine Falch, Statens kartverk Bergen Viktige dokumenter Plan og bygningsloven Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (Kart-

Detaljer

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer dataene i DOK

Kartverket som nasjonal geodatakoordinator kontrollerer og kvalitetssikrer dataene i DOK 1 Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske data som er valgt ut og tilrettelagt slik at de er egnet som kunnskapsgrunnlag for bruk i plan- og byggesaksbehandling.

Detaljer

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget

Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Journalpost.: 12/25367 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 171/12 Fylkesrådet 21.08.2012 Høring - rapport fra Statens kartverk om det offentlige kartgrunnlaget Sammendrag Miljøverndepartementet

Detaljer

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 56

GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK Geodataplan for Telemark og Vestfold Side 1 av 56 GEODATAPLAN FOR VESTFOLD og TELEMARK 2014-2017 Side 1 av 56 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 5 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I TELEMARK OG VESTFOLD...

Detaljer

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø

Det offentlige kartgrunnlaget. Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlaget Tromsø, 11.11. 2015 Arne Olav Berg, Kartverket Tromsø Det offentlige kartgrunnlag - DOK Hva er nå det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede

Detaljer

Plandataforum 13. mai 2014

Plandataforum 13. mai 2014 Plandataforum 13. mai 2014 Plandataforum nr. 5 i Oslo Dato 13. mai 2014 Til stede Gro Heidi Sommerstad (Nedre Eiker kommune) Geir Bjørnsen (Telenor Norge AS) Arild Bergstrøm (Statens vegvesen) Kirsti Høgvard

Detaljer

Fylkesgeodatautvalget i Hordaland Høstmøte 2015 rullering av Geodataplanen. Bergen, 22. september 2015 Anne Lien

Fylkesgeodatautvalget i Hordaland Høstmøte 2015 rullering av Geodataplanen. Bergen, 22. september 2015 Anne Lien Fylkesgeodatautvalget i Hordaland Høstmøte 2015 rullering av Geodataplanen Bergen, 22. september 2015 Anne Lien Fylkesgeodataplanen Redskap for nasjonal geografisk infrastruktur Norge Digitalt arbeidsprogram

Detaljer

GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE 2010-2013

GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE 2010-2013 GEODATAPLAN FOR NORDLAND FYLKE 2010-2013 Geodataplan Nordland 2010 2013 Omforent plan Side 2 GEODATAPLANEN FOR NORDLAND INNHOLD. INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS

Detaljer

Geodataplan N-T 2014-2017. Møte i geodatautvalget 5/11-2013 Jon Endre Kirkholt

Geodataplan N-T 2014-2017. Møte i geodatautvalget 5/11-2013 Jon Endre Kirkholt Geodataplan N-T 2014-2017 Møte i geodatautvalget 5/11-2013 Jon Endre Kirkholt Geodataplanen GEOVEKST-forum har vedtatt at Geodataplanene skal lages etter en felles mal. Ny mal i forhold til fjorårets utgave,

Detaljer

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Geomatikkdagene 18.03.2015 Marit.bunaes@kartverket.no Innhold Behovet for og nytte av en detaljert høydemodell Pilotprosjekt Forvaltningsløsning Norge har behov for

Detaljer

GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE

GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE GEODATAPLAN FOR ØSTFOLD FYLKE 2016-2019 Side 1 av 52 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I ØSTFOLD FYLKE... 6 2.1 BAKGRUNN...

Detaljer

Geovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016

Geovekst i Finnmark. SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015. Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Geovekst i Finnmark SAMLING I LAKSELV 29. OG 30. sept. 2015 Status kartleggingsprosjekter (AC) Planlagte prosjekt for oppstart 2016 Bernt S. Gansmo Kartverket Vadsø KARTLEGGINGSSTATUS I TETTSTEDER Hammerfest

Detaljer

GEODATAPLAN HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE 2016-2019

GEODATAPLAN HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE 2016-2019 GEODATAPLAN HORDALAND G HORDALAND OG SOGN OG FJORDANE 2016-2019 INNHALD I GEODATAPLANEN FOR FYLKA 1 STRATEGISKE VAL KOMANDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NOREG DIGITALT SAMARBEIDET I HORDALAND OG SOGN

Detaljer

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE

GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE GEODATAPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE 2018-2021 Vedtatt av Geodatautvalget i møte 24.10.2017 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...5 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I MØRE OG ROMSDAL

Detaljer

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder Side 1 av 43

GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER Geodataplan for Aust-Agder og Vest-Agder Side 1 av 43 GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2018-2021 Side 1 av 43 Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn...4 2.2 Sentrale lover

Detaljer

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet?

Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Gratis kartdata Hva da med Geovekst? Frislipp" av de mest detaljerte kartdataene får vi da «dagsferske» data med god kvalitet? Kommunal geomatikkonferanse 2014 Håkon Løvli, Drammen kommune/ Fagrådet i

Detaljer

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Sunnhordland, Kjetil Holm, Kartverket Bergen

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Sunnhordland, Kjetil Holm, Kartverket Bergen Plan- og temadata FDV-årsmøte, Sunnhordland, 21.04.2016 Kjetil Holm, Kartverket Bergen Plan- og bygningsloven Geodataloven Motta Plan Oversender rapport Siste hinder: QMSkontroll Feilfri plandatafil Se

Detaljer

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv

-Ein tydeleg medspelar. Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Aukra og Midsund i eit regionalt perspektiv Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Folketalsutvikling Midsund - Aukra 4000 3500 13,6

Detaljer

GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE

GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE GEODATAPLAN FOR TROMS FYLKE 2017-2020 Historisk kart: «Rektangel-mil; 13-5; 13-6; 13-9; 13-10, Troms», årstall 1869. Geodataplan for Troms fylke 2017 2020 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRSPERIODEN...

Detaljer

GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS

GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS 2016-2019 Geodataplan for Oslo og Akershus 2016 2019 Side 1 av 49 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rune Klevstad Arkiv: L25 Arkivsaksnr.: 16/6054 KARTROSJEKTER Rådmannens innstilling Nykonstruksjon av våre kartdata (Geovekstprosjektene FKB-B og FKB-C) gjennomføres i henhold

Detaljer

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning GEONORGE DOK PLAN Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning Det offentlige kartgrunnlag - DOK hva er det? Det offentlige kartgrunnlaget er en samling offentlige og kvalitetssikrede geografiske

Detaljer