GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR OSLO OG AKERSHUS Side 1 av 45

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKET 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I OSLO OG AKERSHUS BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I OSLO OG AKERSHUS FYLKESGEODATAUTVALGET I OSLO OG AKERSHUS ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA I OSLO OG AKERSHUS PLAN- OG TEMADATAUTVALGET I OSLO OG AKERSHUS ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALE GEODATASAMARBEID I AKERSHUS TILGANG OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Side 2 av 45

3 Bygning Kvalitetsheving ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET Generelle mål Tema natur Tema samfunnsikkerhet Tema kulturminner Rekreasjon / Tur- og friluftsruter FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL PDF-DOKUMENT Side 3 av 45

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Oslo og Akershus vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Fokus på forbedret kvalitet og tilgjengelighet på matrikkelinformasjonen o : Kvalitetsheving av matrikkelen, opplæring i matrikkellov med tilhørende forskrifter samt matrikkelklientverktøy. Forbedre kvaliteten på digitale plandata samt øke aktiviteten innen temadata o : Kontroll av planer samt kompetansehevende tiltak. Etablere og ajourføre FKB-data fotogrammetrisk og etablering av ortofoto på en kostnadseffektiv god måte og etter en fornuftig og fagmessig plan. o : Aktiv geodataplanlegging med fokus på å samordne prosjektene regionalt. Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. o : Tett oppfølging i forbindelse med forvaltningsrundene og kurs i vedlikehold. Bidra til regionalt geodatasamarbeid Kompetanse o : Generell kompetanseheving med vekt på forvaltning av datasett etter gjeldende regler. Økt innsats på adressetildeling i samarbeid med kommunene. De konkrete tiltakene er lagt inn i vedlagt handlingsplan for Side 4 av 45

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Oslo og Akershus 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens Side 5 av 45

6 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Noen bestemmelser i loven trådte i kraft kommunevis med implementeringen (installeringen) av matrikkelen i perioden desember 2007 til april Pr. oktober 2014 er ikke matrikkelloven 7 trådt i kraft. Overgangsbestemmelsene i matrikkelloven 51 med tilhørende forskriftsbestemmelser gjaldt ut Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Akershus. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Side 6 av 45

7 Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Oslo og Akershus Fylkesgeodatautvalget i Oslo og Akershus. Alle fylker er organisert i et overordnet Fylkesgeodatautvalg (FGU). Dette må ha god forankring og det skal tilstrebes å ha representasjon på beslutningsnivå. FGUs sammensetning i Akershus: Representant for Navn Kommer fra Statens kartverk Anne Kirsten Stensby Morten Hoff Andreas Dyken Arild Sunde Rinnan Statens kartverk Oslo (leder) Statens kartverk Oslo (sekretær) Statens kartverk Oslo Statens kartverk Oslo Kommunene Grethe Hagbø Vestby Ski kommune (Follo) Torleiv Lohne Even Anders Tosterud Kjell Berge Rune Alsaker Lørenskog Skedsmo kommune (GSNR) (SNR) Hurdal kommune (ØRU) Bærum kommune Oslo Hurdal kommune (ØRU) E-verkene An Mai Lee Hafslund Nett AS Telenor Geir Bjørnsen Telenor Statens vegvesen Jens Aabø Statens vegvesen Region Øst Fylkesmannen i Oslo og Akershus Leif Nilsen Jon Anders Anmarkrud Miljøvernavdelingen Landbruksavdelingen Fylkeskommunen Ingrid Misund Akershus fylkeskommune Jernbaneverket Jon Haugland Jernbaneverket FGU er styringsgruppe for plan og temadatautvalget i Oslo og Akershus. Oslo kommune er foreløpig ikke medlem av Norge digitalt, men bidrar i utvalget med faglige Side 7 av 45

8 råd og innspill. FGU har også ansvar for å bestemme dato, innhold og hvilke representanter som bør delta til på arbeidsmøtene for de påfølgende års kartleggingsprosjekter. Arbeidsmøtene har som formål å avklare hvordan og når prosjektene skal gjennomføres Arbeidsutvalg for basis geodata i Oslo og Akershus. I Oslo og Akershus er det ikke satt sammen et fast arbeidsutvalg for basis geodata. De behov som stilles av et slikt utvalg dekkes ved årlige prosjektmøter, hvor alle parter involvert i Oslo og Akershus er velkommen Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus Sammensetning arbeidsutvalg for plandata: Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets sammensetning: Representant for Navn Kommer fra Fylkesmannen i Oslo Jon Anders Anmarkrud (leder) Landbruksavdelingen og Akershus Leif Nilsen Miljøvernavdelingen Håvard Kristoffersen Miljøvernavdelingen Statens kartverk Arild Sunde Rinnan (sekretær) Statens kartverk Oslo Akershus fylkeskommune Ingrid Misund Avdeling for plan, næring og miljø Statens vegvesen Eldbjørg Solli Lund Statens vegvesen Region øst Kommunene Follo Sofie Skåra Ås Øvre Romerike Pipaluk Møller Lund Eidsvoll Nedre Romerike Sonja Aasen Skedsmo Vest-regionen Kristin Tandberg Asker Oslo (Stein Moen) Kari Anita Frøiland Michaela Ferbar Utvalget rapporterer til Fylkesgeodatautvalget. (Oslo, PBE) Oslo, BME Oslo, PBE Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. Mandat for Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus Side 8 av 45

9 Det overordnede mål med gruppa er å få økt fokus på etablering, bruk og samordning av plan og temadata i fylket. Gruppa skal Bistå nye kommuner som vil etablere tematiske data. Sørge for praktisk samspill innen tilgjengeliggjøring, kompetanseoverføring og ressursutnyttelse. Ta opp og følge opp faglige problemstillinger. Plan- og temadatautvalget utpeker i den forbindelse mindre arbeidsgrupper ved behov. være forslagsstiller/arbeidsutvalg til FGU der plan- og temadata er i fokus bestå av representanter fra aktuelle statlige og fylkeskommunale etater i Oslo og Akershus samt representanter fra kommunene. gjennomføre 4-6 møter i året (etter behov) Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Akershus fylke er i denne sammenheng inndelt i tre regioner Follo m/asker og Bærum, Nedre Romerike og Øvre Romerike: Follo m/asker, Bærum og Oslo består av kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Asker, Bærum og Enebakk. Nedre Romerike består av kommunene Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo og Nittedal. Øvre Romerike består av kommunene Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. Det gjennomføres vanligvis et årlig årsmøte på høsten i hver region. På årsmøtet skal minimum følgende saker behandles: Rapport for virksomheten i foregående år Regnskap for foregående år Planlagte aktiviteter for inneværende år (handlingsplanen) Budsjett for inneværende år med forslag til disponering av inntekter Revisjon av avtalens vedlegg Andre saker som én eller flere parter ønsker behandlet. Organiseringen i fylkene er mer utdypet i Generelle vilkår for Norge digitaltsamarbeidet under Side 9 av 45

10 Side 10 av 45

11 2.5.4 Geodataplanens årssyklus FGUs aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. En kort beskrivelse av årssyklusen inkludert tabell og figur: Henter innspill til geodataplanen fra partene, både for neste år og i lengre perspektiv (4 års perioden). Årsmøte gjennomføres med partene, vanligvis i løpet av mars. Innmeldte prosjekt behandles. Geodatautvalgsmøte vår: Begynner behandlingen av neste års geodataplan. Innspill til satsningsområder/strategier i neste planperiode. Høring neste års geodataplan i oktober. Geodatautvalgsmøte høst: Neste års geodataplan behandles. Geodataplan godkjennes av FGU. Arbeidsmøter for neste års prosjekter gjennomføres i løpet av året. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai -1.sept. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i FGU i fylket. Beslutningsfase 1.sept.- 1.nov. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i samordningsutvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i FGU 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekst-del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Behandling i fellesmøte kan skje etter 15.oktober. Forslag til endringer som kommer her blir avvik fra plan og gjenstand for neste års revisjon. Iverksettingsfase 1.nov.-1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for FGU. Side 11 av 45

12 Fylkesgeodatautvalgets årshjul Oppstart av nye prosjekter Invitasjon til neste års prosjekter. Godkjent Geodataplan 1. november Årsmøter Norge Digitalt FGU møte Høst Nasjonalt FGU møte Vår Forslag til ny geodataplan Kalkulering av neste års prosjekter Arbeidsmøte(r) for neste års prosjekter Revidering av geodataplan 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle overfor kommunene på sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor disse feltene. Statens kartverk har en viktig veiledningsrolle overfor de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk med tanke på gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få det enkelte datasettet inkludert i Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavtalen (FDVavtalen). Side 12 av 45

13 For å sikre best mulig oppfølging og planlegging av de årlige kartleggingsprosjektene gjennomføres det møter med aktuelle parter i etterkant av geodatautvalgsmøtene vår og høst. Møtet på våren har som formål å fastsette arealer og standarder for prosjektene samt heve kompetansen hos møtedeltakerne. Det kan være oppdatert informasjon om laserskanning, prisforskjeller mellom FKB-B og C osv. På høsten diskuteres de tekniske detaljene på den kartleggingen som skal gjennomføres. Det vil blant annet si opsjoner på ulike datasett og tidspunkt for leveranse fra firma. I etterkant av møtet blir prosjektene tilpasset de forslagene og ønskene som har kommet inn, og gjort klar for innhenting av tilbud fra interesserte firmaer Interkommunale geodatasamarbeid i Akershus Det er etablert interkommunalt geodatasamarbeid i tre regioner i fylket: Geodatasamarbeidet i Follo Geodata-samarbeid i Follo er et samarbeid mellom kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Enebakk. Det samarbeides innenfor geodata/kart og eiendomsetablering/oppmåling. et med samarbeidet er å forbedre tjenestene til publikum, mest mulig likt tjenestetilbud, legge til rette for selvbetjening, effektivisering samt etablere en geodatainfrastruktur som legger grunnlag for samarbeid innenfor andre fagområder i kommunene i regionen. Det samarbeides om faglige spørsmål, fagpolitikk (høringsuttalelser) og informasjon til brukerne. Geodata-samarbeidet omfatter anskaffelse og drift av felles tekniske systemer innenfor landmåling, kartforvaltning, planforvaltning, matrikkel, lagring (QMS), analyse og presentasjon av geografisk informasjon (felles innsynsløsninger på web). Etablering og forvaltning av geodata blir en stadig viktigere del av samarbeidet, herunder felles ajourholdsrutiner og felles kartlegging (FKB, ortofoto, skråfoto). Geodatasamarbeidet ledes av nettverkverksgruppen for geodata og oppmåling. Man har en felles driftsgruppe for kartportalen. Ved behov etableres prosjektorganiserte arbeidsgrupper, som eksempel ved etablering av digitalt planarkiv. Geodatasamarbeidet Nedre Romerike (GSNR): GSNR-samarbeidet består av sju kommuner på Nedre Romerike (Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum). Gruppen ble opprinnelig etablert som en arbeidsgruppe i SNR-samarbeidet i år Formålet er å se på samarbeid på tvers av kommunegrensene innen fagområdene matrikkel, kart og oppmåling. De senere årene har samarbeidet i gruppen vært løsere, og regionen har ikke lenger en felles innsynsløsning i egne kartdata. Gruppen fortsetter allikevel med faste møter, og ønsker å være en arena for erfaringsutveksling mellom kommunene. Felles kartleggingsplaner og høringsuttalelser vil også være et samarbeidsområde i regionen. Side 13 av 45

14 Øvre Romerike: ØRU-samarbeidet (Øvre Romerike Utvikling) består av de 6 kommunene på Øvre Romerike, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. ØRUs mål er blant annet å styrke samarbeidet mellom kommunene, drive felles markedsføring, gjennomføre langsiktig og helhetlig planlegging og tilrettelegge og samordne det offentlige tilbudet. Gjennom dette samarbeidet har kommunene etablert et felles interkommunalt IKTselskap, Digitale Gardermoen IKS (DGI), som drifter alle kommunenes IKT-løsninger. Etter kravspesifikasjon fra kommunene har DGI kjøpt inn felles programvare for landmåling, kartforvaltning, vann- og avløpsledninger, planforvaltning, matrikkel, lagring (QMS), analyse og innsynsløsninger på web. I tillegg ble det kjøpt inn programvare for forvaltning, tjenesteproduksjon og gebyrberegning innenfor fagområdet vann, avløp, renovasjon, brann/feiing og eiendomsskatt. Side 14 av 45

15 3 Tilgang og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Statens kartverk på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har tidligere vært innskrenket til bare å gjelde grunnkart. Gjennom innføring av ny plan- og bygningslov med den tilhørende kart- og planforskriften, ble det igangsatt en prosess for å stadfeste hva det offentlige kartgrunnlaget skal være. Mange andre typer kartdata (geodata), er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en Side 15 av 45

16 revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Veilederen utdyper hvordan kart- og planforskriftens paragrafer skal forstås. Del 1 er merknader til paragrafene, del 2 er om det offentlige kartgrunnlaget og del 3 viser tegneregler for hvordan arealformål og hensynssoner skal brukes til konstruksjon av arealplaner. Kommunene skal samarbeide med staten om DOK. 5 i kart- og planforskriften har lenge hatt krav om ett kartgrunnlag. Den nye veilederen til kartforskriften konkretiserer kartgrunnlaget: hvilke tema som inngår i DOK tekniske krav knyttet til dataene etaters ansvar kommunenes ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging KMD har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK-data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til det offentlige kartgrunnlaget. 1. januar 2015 vil det offisielle innholdet i det offentlige kartgrunnlaget publiseres. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med Geovekst/oppfølging av Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med oppfølging av FDV-avtaler (Forvaltning, Drift og Vedlikehold-avtaler). Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom Norge digitalt, nasjonalt og regionalt. I geodataplanen beskrives spesifikke problemstillinger knyttet til datasett som til enhver tid er definert inn som en del av DOK. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Kartverket har etablert en egen tjeneste (Formidlingstjenesten) for formidling av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor for å medvirke til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Side 16 av 45

17 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden ( Det forutsettes at alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet følger de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag European Reference Frame 1989 (EUREF89) er det offisielle horisontale grunnlaget i Norge. Som offisiell kartprojeksjon benyttes UTM (Universal Transversal Mercatorprojeksjon), og kartdata forvaltes og lagres i denne projeksjonen som originaldata hos kommunene eller Statens kartverk. Mer om horisontalt EUREF89 på I alle kommunene i Oslo og Akershus gått over til en felles referanseramme, EUREF89. Tilby alle typer kartdata i EUREF89 med muligheter for å kjøre transformasjon mellom sonene og over til NTM soner (Nasjonal Transversal Mercator). Sørge for at alle geodataeiere i fylket kan kjøre transformasjoner i sine programvarer uten hjelp fra Kartverket Vertikalt grunnlag NN2000 er det nye vertikale grunnlaget som høydene i på dataene i våre kommuner, unntatt Oslo, blir fastsatt etter. Det finnes fortsatt noen data i det gamle høydedatumet, NN54, i tillegg til noen lokale varianter med et annet nullnivå. Mer om innføring av det nye vertikale grunnlaget på Kartverket/Oslo/Prosjekter/Detaljerte-kartdata/NN2000-prosjekter-i-fylkene/ Alle kommunene har med unntak av Oslo kommune innført NN2000 som nytt høydedatum. NN2000 skal være innført innen 2014 i Oslo kommune. Side 17 av 45

18 Sørge for at alle data som fortsatt er i NN54 blir transformert til NN2000 før videre distribusjon til partene Posisjonstjenester Statens kartverk tilbyr posisjonstjenester for dem som har behov for å gjøre måleberegninger på centimeters nøyaktighet uavhengig av å måtte ha en egen basestasjon. Mer om posisjonstjenester på Statens kartverk tilbyr posisjonstjenestene CPOS, DPOS og ETPOS. Legge til rette for at flest mulig brukere i fylket kan benytte seg disse tjenestene. Informere Nd-partene om hvilke muligheter som finnes. 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Fylkene er heldekket med FKB-data som er kartlagt etter innføringen av SOSI 4.0. Det gjennomføres kartleggingsprosjekter hvert år i fylket, se i vedleggene i kapittel 7 for mer detaljert informasjon. I kartet under vises hvilke områder som har FKB-standard A til C og hvor det er pågående og planlagte prosjekter i 2014 og Side 18 av 45

19 Side 19 av 45

20 FKB-standard Areal i km 2 Prosent A 209 3,7 B ,3 C ,0 Totalt kartlagt ,0 Tabellen over viser fordelingen av FKB-standarden i fylkene per oktober Kartet på neste side gir en grafisk fremstilling av det samme. Nye områder for planlagte prosjekter i årene fremover vil bli lagt inn i løpet av året i vår Georef. Se for oppdatert status på prosjektene i fylket. Ha flerårlige planer for kartleggingsprosjekter i alle regionene i fylket. Planene skal være vurdert slik at dekker størst mulig områder av gangen. Alle prosjekter som legges inn i handlingsplanen skal også inn i Georef. Områder med FKB-A eller B standard skal vurderes kartlagt hvert fjerde år, FKB-C hvert åttende år. Vedlikeholdet hos partene skal foregå kontinuerlig og alle endringer i datasettene skal meldes inn til originaldataverten minst en gang i året. Arrangere prosjektmøter på våren og høsten hvor neste års prosjekter blir gjennomgått. Kartverket sørger for at alle innspill fra partene blir bearbeidet og tilpasset i forkant av møtene. Etter møtet på høsten skal det ikke være behov for store endringer i planene utover det som blir tatt opp på møtet. Gjennomføre to forvaltningsrunder i året hvor endringer vedlikehold av datasettene skal dokumenteres og følges opp mot den enkelte kommune. Innen utgangen av 2016 skal dataflyten mellom partene og dokumentasjon av endringer bli forbedret slik at data kan synkroniseres, analyseres og formidles mer automatisk mellom partene og ut på internett Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. på AR5 ajourholdet i Oslo og Akershus: Side 20 av 45

21 Mer statistikk finnes på Sikre en god og hyppig forvaltning av markslagskartet bl.a. gjennom kompetanseheving. Det er gjennomført kurs i forvaltning av AR5 etter behov i fylket i løpet Periodisk ajourhold av AR5 skal alltid vurderes i alle prosjekter hvor det inngår etablering av ortofoto over et større område, særlig de som er kommunedekkende. Følge opp nasjonale retningslinjer knyttet til problematikken grenser i vanndata, AR5 og eiendomskart. Sørge for at alle kommunene får ajourført AR5 enten gjennom periodisk ajourhold eller kontinuerlig FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer Side 21 av 45

22 NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Hele Akershus og Oslo har fått ajourført Vegnett gjennom geometriforbedringsprosjektet. Ajourføring av Vegnett innført i Geovekstprosjekter fra og med Verktøyspesifikke veiledere for kommunal ajourføring av Vegnett ferdig utarbeidet for GISLINE, ISY WINMAP og FYSAK Avholdt flere verktøyspesifikke kurs i ajourføring av Vegnett, der alle kommuner i fylket har fått tilbud om deltakelse. At alle kommuner leverer nødvendige Vegnett endringsdata til forvaltningsrundene, og at dataene er riktig kodet. At i kommunenes Vegnett-baser faktisk gjengir det reelle vegnettet, ved at NVDB for den enkelte kommune reelt sett fungerer til dets viktigste formål; transportanalyser og ruteberegning. Endringer i FKB-Vegnett av kommunene leveres inn til Kartverket i de årlige forvaltningsrundene Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og bedre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det har blitt gjennomført store ortofotoprosjekter de siste årene i Follo, Nedre og Øvre Romerike. For oversikt over ortofotoprosjekter som er gjennomført i Akershus, se På finnes mer detaljert informasjon om bildene og muligheter for nedlasting. Alle planlagte ortofotoprosjekter blir forsøkt samordnet med prosjekter for skogkartlegging for å sikre dekning i spredt bebygde områder. Periodisk ajourføring av AR5 inkluderes som en del av ortofotoprosjektene. Påse at kommunene samkjører ortofotoprosjektene sine for at størst mulig areal dekkes av samme fototidspunkt. Side 22 av 45

23 Vurdere behovet for nye ortofoto med hensyn til tidspunkt for omløpsfotograferingen, som foregår i regi av Kartverket sentralt, for å unngå at bildene blir tatt opp samme år Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. En nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata er under utarbeidelse. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, har startet opp et prosjekt (Føniks) for å få dette på plass. Alle kommunene, unntatt de i Follo, i Akershus har i løpet av vinteren 2014 fått heldekkende 1-meterskurver i NN2000. Hele fylket er dekket av laserskanning. Kartet under viser hvilken standard som finnes og hvilke prosjekter som er pågående i Det er ikke planlagt noen nye laserskanningsprosjekter i Få de aktørene som har behov for detaljert terrengdata til å samarbeide, herunder skogbruket, for å få mest kostnadseffektive prosjekter. Vedlikeholde dataene ved at områder med store endringer i terrenget enten blir laserskannet på nytt eller ajourført på bakgrunn av innmålte data. Lage planer for nye laserskanningsprosjekter basert på kvaliteten på tidligere terrengdata. Der hvor det enten ikke har blitt laserskannet tidligere eller det har skjedd større terrengendringer, bør prioriteres. Samkjøre planene for laserskanning fra skogbruket og Geovekst-samarbeidet. Se på muligheter for samkopiering av laserdata i forbindelse med nye laserprosjekter. Vurdere behov for laserskanning ved hvert FKB-A/-B-prosjekt. Side 23 av 45

24 Side 24 av 45

25 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekstpartene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Sist omløpsfotografering var i 2011 med en oppløsning på 50cm. En felles datainnsamling etter avtale med N50-miljøet. Neste omløpsfotografering er planlagt i 2015 og Anmode om justering av grenser der det er formålstjenlig med tanke på FKBkartlegging Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. På enkelte områder i matrikkelen er det gjennomført rettinger og kvalitetshevinger Matrikkelenheter I Akershus gjensto det i alt 86 midlertidige forretninger den På samme tidspunkt var det registrert 900 ikke-fullførte oppmålingsforretninger. Side 25 av 45

26 Fullføring av ikke-fullførte midlertidige forretninger etter delingsloven Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25) Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte midlertidige forretninger månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Kartverket formidler statusrapporter over ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. matrikkelforskriften 25) månedlig til kommunene og fylkesmannen. Restanser blir å følge opp etter bestemmelsene i matrikkelforskriften 26. Side 26 av 45

27 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Arbeidet med omadressering fra matrikkeladresser til veiadresser er i gang eller er avsluttet i alle Akershuskommunene. For å finne status vises det til I Statens kartverks strategidokument "Strategi " er det sagt at et av de prioriterte målene frem mot 2015 er å ha et ensartet adressesystem for hele landet. I Akershus var andelen veiadresser 98 % pr Aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Her bør det skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune. Samarbeid på tvers av kommuner i samarbeid med kartkontoret. Her vil det være nyttig å dra veksler på erfaringer fra andre kartkontor. Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring. Arrangere workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket Bygning Vanskelig å overholde 5-dagers frist. De fleste blir ført innen en måned. For å finne status vises det til Overholde 5-dagers fristen for føring og oppdatering av bygg. Jobbe med organisasjon og/eller informasjonsflyt Kvalitetsheving Det pågår for øyeblikket ingen prosjekter knyttet til kvalitetsheving av matrikkelen. Side 27 av 45

28 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Ingen spesielle planer i Akershus. Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Ingen spesielle planer i Akershus. Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Side 28 av 45

29 En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR. SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1: og de fleste navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Kontakte stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig i alle spørsmål om stedsnavn. Informere og oppfordre til dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Akershus fylke. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Mer informasjon om N50 Kartdata finner du på Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les meir på Side 29 av 45

30 De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra Trygg seilas med offisielle sjøkart. Statens kartverk jobber etter en kartplan for stadig å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Kystkonturen har blitt ajourført igjennom etablering av en felles kystkontur og oppdatert noe i forbindelse med kartleggingsprosjekter i Asker og Bærum. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Kystkonturen ajourføres periodisk ved FKB prosjekter Fylkesspesifikke tiltak Det pågår for øyeblikket ingen spesielle prosjekter i regi av fylkesgeodatautvalget. 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Kartforskriftsiden. settingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. Side 30 av 45

31 I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1) Kommuneplanens arealdel 2) Planområde - reguleringsplaner 3) Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Leveransenivåer 1 Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og nedlastbare data via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Kartoversikten viser hvilke kommuner som har digitalt planregister (se kravene i kartog planforskriften 12) eller planregister med planoversikt (se kravene i kart- og planforskriften 13) i Akershus. 1 For kommuneplaner opereres det med forkortelsene K1-K3, for reguleringsplaner R1-R3 Side 31 av 45

32 Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonal standard i Akershus innen Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt o Innsynsmodul på internett med søke- og visningsfunksjonalitet kommunen leverer komplette plandata på alle plannivåer til Norge digitalt kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o Kartdelen o Dokumentdelen o Dokumenter som skal georeferers ene knyttet til kommunale planregistre vil knytte seg til å få planregistrene etablert og sikre gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av de digitale planregistrene. Side 32 av 45

33 Etablering For et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, vil det bli igangsatt samfinansieringsprosjekter for vektorisering og/eller kvalitetsheving av eldre planer for de kommunene som melder behov og interesse for det. Slike etableringsprosjekter skal framgå av handlingsplanen. Detaljer framgår av kapitel om reguleringsplaner. Forvaltning For en god og effektiv forvaltning av de kommunale planregistrene er det viktig å sikre at planforslag er i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. for å sikre en god forvaltning: Kartverket og Fylkesmannen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen. Få fram betydningen av å stille tekniske krav til arealplaner både ved plansoppstart og ved første gangs behandling. Kartverket tilbyr plankontroll i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner. Inngåelse av samarbeidsavtaler mellom Fylkesmannen og Kartverket med tilbud til kommunene om å få foretatt en teknisk kontroll i forbindelse med offentlig ettersyn. Etablering av høringsbase i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen og Kartverket. Høringsbasen er et verktøy for fylkeskommunen og Fylkesmannen for å kunne foreta analyser av arealbruken opp mot andre datasett i forbindelse med offentlig ettersyn. setningen å starte opp dette arbeidet i hele Akershus i september 2014 startet en prøveperiode med 9 kommuner, etter prøveperioden vil ordningen bli evaluert og evt. justert Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Side 33 av 45

34 Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. 21 av 22 kommuner er tilgjengelig med kommuneplandata på leveransenivå 2 i den nasjonale planportalen. Alle kommunene i Akershus har vektoriserte kommuneplaner fra SOSI-versjon 4.2 eller nyere. Ved rullering heves planene til nyeste SOSI-versjon. Kommuneplaner på høring kan sendes inn til Kartverket for en teknisk kontroll. Innen 2015 skal alle kommune(del)planer være tilgjengelig på vektorisert form i nasjonal planportal. Innlemme kommune(del)planer, på leveransenivå 3, i FDV-avtalene i løpet av 2015 Side 34 av 45

35 Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på gjeldende kommuneplaner. Videre viser den Vedtaksår for kommuneplanen (året planen ble vedtatt) og rulleringsår, dvs. når kommunen planlegger å rullere kommuneplanen. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå med årstall o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommune(del)planer på digitalt format fra gjenstående kommuner Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Side 35 av 45

36 Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket, i forbindelse med forvaltningsrundene, for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata i en nasjonal planbase. 20 av 22 kommuner er tilgjengelig med reguleringsplandata i den nasjonale planportalen. o For 20 kommuner er reguleringsplanene representert med planområder med/uten tilhørende dokumenter (leveransenivå R1). o For 15 kommuner er alle gjeldende reguleringsplaner med fullt planinnhold tilgjengelig på vektorisert format med tilhørende dokumenter (leveransenivå R2). (Datalaget over reguleringsplandata i den enkelte kommune kan inneholde planområder med skannede planinnhold for planer med liten aktualitet). Side 36 av 45

37 Innen utgangen av 2015 skal alle reguleringsplaner være tilgjengelig med planområder i Akershus (leveransenivå 1). Innen utgangen av 2016 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Akershus med hoveddokumenter tilgjengelig (leveransenivå 2). Innen utgangen av 2016 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Akershus med alle dokumenter tilgjengelig (leveransenivå 3). Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over planregistertype (planoversikt eller digitalt planregister). Tabellen viser også status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på reguleringsplan. Starte opp og gjennomføre etableringsprosjekter for de kommunene som ønsker økonomisk støtte til å etablere et digitalt planregister. En mulig finansiering er samfinansiering etter Geovekst-modell der de regionale partene bidrar. Planlagte etableringsprosjektene skal framgå av handlingsplanen til geodataplanen. Kartverket skal bidra til å koordinere og organisere etableringsprosjekter. Det skal da utarbeides en prosjektbeskrivelse og en sluttrapport i henhold til Kartverkets rutiner for prosjektstyring. Egne maler for planprosjekt finnes på Samhandlingsportalen. Bruken av midler fra departementet skal Side 37 av 45