GEODATAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG < f.eks illustrasjonsbilde eller kart fra eget fylke > Omforent i møte i Fylkesgeodatautvalget Side 1 av 57

2 INNHOLD I GEODATAPLANEN FOR FYLKENE 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I SØR-TRØNDELAG FYLKE BAKGRUNN SENTRALE LOVER FOR NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET GEODATALOVEN PLAN OG BYGNINGSLOVEN MATRIKKELLOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I SØR-TRØNDELAG FYLKESGEODATAUTVALGET ARBEIDSUTVALG FOR BASIS GEODATA ARBEIDSUTVALG FOR PLAN- OG TEMADATA GIS-NETTVERKET FOR KOMMUNENE ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER GEODETISK GRUNNLAG HORISONTALT GRUNNLAG VERTIKALT GRUNNLAG NN1954/ NN POSISJONSTJENESTER BASIS GEODATA GEOVEKST FKB-prosjekter Arealressurskart (AR5) FKB-Vegnett (Vbase) Ortofotoprosjekter Laserskanningsprosjekter OMLØPSFOTO MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning ADMINISTRATIVE GRENSER KRETSGRENSER Side 2 av 57

3 4.3.6 STEDSNAVN NASJONALE KARTSERIER SJØKART OG DYBDEINFORMASJON KYSTKONTUR FYLKESSPESIFIKKE TILTAK Flyfoto og satellittbilder Ortofoto fra historiske flybilder Skråfoto PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER (AREALDELEN) REGULERINGSPLANER KVALITET I FRAMSTILLINGEN AV PLANKART TEMADATA TEMADATA I DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET INNSAMLING OG TILGJENGELIGGJØRING AV LOKALT ETABLERTE TEMADATASETT Tur- og friluftsruter Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Stedsnavn på steder der folk møtes Drikkevannsdata FREMME BRUKEN AV TEMADATA FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FORVALTNINGSLØSNINGER KOMPETANSE HANDLINGSPLAN VEDLEGG: LANGTIDSPLAN GEOVEKST Side 3 av 57

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at den kommunale forvaltning har tekniske og økonomiske virkemidler for å kunne forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og i nært samarbeid med aktørene i Norge digitalt. Fylkesgeodatautvalget i Sør-Trøndelag vil ha følgende satsningsområder i planperioden (uprioritert rekkefølge): Sørge for tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data, laserdata og ortofoto for hele fylket. Videreutvikle rutinene for kontinuerlig vedlikehold. Sørge for økt tilgjengelighet av digitale plandata i høringsprosessen og gjennom etablering av planregister i kommunene. Fokusere på økt kvalitet i matrikkelen. Innføre vegadressering i alle kommuner. Innføre det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i alle kommuner. Øke bruken av geodata gjennom enklere tilgang, kompetansehevende tiltak og mer samarbeid (for eksempel GIS-nettverket for kommunene). Stimulere til økt kommunesamarbeid. Fylkesgeodatautvalget ønsker også å fokusere på utfordringene i rekruttering til vår bransje. I første omgang ønsker utvalget å se på muligheten for et mer koordinert samarbeid med utdanningsinstitusjonene i fylket. I Geodataplanen beskrives status og satsinger kommende år og i planens 4-årsperiode. Side 4 av 57

5 2 Norge digitalt-samarbeidet i Sør-Trøndelag fylke 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Side 5 av 57

6 Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar Matrikkelforskriften trådte i kraft samtidig med loven. Det har vært gjennomført endringer både i lov og forskrift etter ikrafttredelse. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. 2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitaltsamarbeidet i Sør-Trøndelag. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon, at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte, og å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av: Klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål Side 6 av 57

7 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. 2.5 Organisering av Norge digitalt i Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag er Norge digitalt-samarbeidet organisert i henhold til nasjonale retningslinjer. Det er etablert et overordnet fylkesgeodatautvalg med arbeidsutvalg. I 2014 etablerte Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kartverket et GIS-nettverk for kommunene. Nettverket er en del av Norge digitalt arbeidet i Sør-Trøndelag. Fra 2015 vil tidligere Plandatautvalg og Temadatautvalg bli slått sammen til et felles utvalg. Fylkesgeodatautvalget GIS-nettverket for kommunene Arbeidsutvalg for basisdata Arbeidsutvalg for plan- og temadata Våren 2012 ble sammensetningen av utvalgene gjennomgått og det ble gjort noen endringer. KS har utpekt nye kommunerepresentanter for perioden Høsten 2014 skal det velges nye medlemmer i utvalgene. Medlemmer i utvalgene finnes på Trondelag1/ Side 7 av 57

8 Arbeidsutvalgene har en viktig rolle i å gi innspill til saker som skal tas opp i Fylkesgeodatautvalget. Alle utvalg skal arbeide for at geodatapolitikken i fylket blir helhetlig. Geodataplanen er utvalgenes felles arbeidsplan Fylkesgeodatautvalget Fylkesgeodatautvalget er hovedutvalget for satsing og samordningen av Norge digitalt i fylket, og skal prioritere hvilke oppgaver underutvalgene skal arbeide med. Utvalget skal gi råd og anbefalinger til Norge digitalt-partene i Sør-Trøndelag, og skal gi anbefalinger i saker som skaper presedens. Utvalget skal: bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen og bidra til å profilere Norge digitalt og den samfunnsmessige betydningen av forvaltningsarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i fagmiljøene behandle og godkjenne Geodataplanen. Dette gjøres i nært samarbeid med arbeidsutvalgene arrangere Norge digitalt årsmøte ( Julemøtet ) FGU er styringsgruppe for følgende underutvalg med tyngre faglig representasjon: Arbeidsutvalg for basis geodata Basisdatautvalget skal i hovedsak arbeide med samordningen av basis geodata i fylket, spesielt med henblikk på styring, planlegging, organisering og forslag til prioriteringen av samarbeidsprosjekter innen Geovekst. Geovekst-prosjekt innbefatter etablering, drift og vedlikehold av både grunnkart, laserdata og ortofoto. Utvalget skal: behandle saker vedrørende etablering, drift og vedlikehold av basis geodata, inklusive matrikkelen gi innspill til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av basis geodata forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter viderebearbeide rutinene for vedlikeholdsarbeidet innen Geovekst Arbeidsutvalg for plan- og temadata Arbeidsutvalget for plan- og temadata skal være en møteplass hvor partene i Norge digitalt i fylket presenterer og drøfter saker knyttet til produksjon, formidling og bruk av plan- og temadata. Utvalget skal: sikre deltagelse fra fylkesvise fagetater og kommuner representert både som rettighetshaver og brukere av plan- og temadata være et bindeledd mellom partene og være kontaktledd mot kommunene i fylket med hensyn til blant annet deres arbeid med plan- og temadata sikre gjensidig erfaringsutveksling og samhandling omkring plan- og temadata hvor målet er å sikre behovstilpasset tilfang av plan- og temadata med høy kvalitet og en god formidling av disse bidra til kurs/kompetanseheving innen etablering, vedlikehold og tilgjengeliggjøring av plan- og temadata Side 8 av 57

9 2.5.4 GIS-nettverket for kommunene Bruk av kart og geografiske informasjonssystemer (GIS) har gjennomgått en rivende utvikling de senere årene. Behovet for, og bruken av, kart og geodata akselererer kraftig i alle deler av samfunnet. Hovedmengden av all informasjon som håndteres i en kommunal virksomhet kan knyttes til et geografisk bakteppe. Med få fagfolk i hver kommune er behovet for nettverksbygging stort. Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kartverket Trondheim har sammen arbeidet for å etablere et GIS-nettverk for de GIS-teknisk ansvarlige i alle kommunene i Sør-Trøndelag. Det legges opp til 1-2 samlinger årlig i nettverket. Sekretariatet for GIS-nettverket er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved GIS-konsulenten Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. På møtene vil normalt slike saker bli behandlet: melding om arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets Geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene. I Sør-Trøndelag arrangeres det årsmøter på to nivåer: Norge digitalt årsmøte ( Julemøtet ) i desember som fokuserer bredt på alle sider av Norge digitalt samarbeidet i fylket. Her får vi en presentasjon av Geodataplanen og oppsummering av året som har gått. Møtet planlegges gjennomført i desember Regionvise årsmøter ( FDV-årsmøter ) med fokus på geodata i den enkelte kommune. Geovekst, matrikkel og plandatasatsing er typiske tema som tas opp på årsmøtet. Disse møtene planlegges gjennomført i februar/mars Side 9 av 57

10 2.5.6 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til Geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 4 naturlige møtetidspunkter gjennom året. Under vises en standardisert planprosess som er ønsket gjennomført for alle landets fylker. I Sør-Trøndelag prøver vi så langt som mulig å følge denne planen. STANDARDISERT PLANPROSESS Planfase Periode Aktivitet Revisjonsfase 1.mai - 1.september. Kartkontoret gjennomfører revisjon av innholdet i planen basert på innspill og dialog med partene. Revisjonsfasen innledes ofte med møte i Fylkesgeodatautvalget i fylket. Beslutningsfase 1.september. - 1.november. Utkast til revidert plan skal være klar innen 1.september. Denne skal behandles i Fylkesgeodatautvalget, eventuelt i et par omganger, og være ferdig vedtatt (omforent) i Fylkesgeodatautvalget 15.oktober. Senest 1. november gjøres planen (tekstlig del og handlingsplan) tilgjengelig på internett. Iverksettingsfas e 1.november 1.mai I denne perioden forsøkes planen iverksatt. Avtaler inngås mellom partene, og avtalte prosjekter startes opp. Rapport om hva som er gjennomført legges fram for Fylkesgeodatautvalget. Under er en oversikt over planlagte aktiviteter for Norge digitalt-utvalgene i Måned Aktivitet Januar/februar/mars/april møter i utvalgene Mars FDV-årsmøter August frist for innlevering av forslag til nye Geovekstprosjekter September møter i arbeidsutvalgene Oktober møte i Fylkesgeodatautvalget for å behandle Geodataplanen Desember Norge digitalt årsmøte Julemøtet Side 10 av 57

11 2.6 Geodatasamarbeid Status/beskrivelse av nåsituasjon I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. De ulike fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle i forhold til kommunene innenfor sine fagfelt. Kartverket har en viktig veiledningsrolle i forhold til de regionale partene, samtidig som de veileder kommunene teknisk i forhold til gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene. Kommunene deltar i utførende oppgaver og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. I Sør-Trøndelag er det geodatasamarbeid på flere ulike nivå. Under er en oversikt over kjente formaliserte samarbeid. Fosenregionen o Fra ST deltar kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. I tillegg deltar Leksvik fra NT. De har felles kartforvaltning og webinnsyn Værnesregionen o Selbu og Tydal deltar i samarbeidet sammen med kommunene Meråker, Stjørdal og Frosta. De har felles webinnsyn Felles webinnsyn for Hemne kommune, Snillfjord kommune og Hemne Kraftlag Orklakart. Felles kartforvaltning og webinnsyn for Meldal kommune og Orkdal kommune GIS-link o Regional kartportal som driftes i felleskap mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag I 2012 utarbeidet NIVI en rapport om en Fylkespilot for å styrke plan- miljøvern- og landbrukskompetansen i kommunene i Sør-Trøndelag. Oppdragsgiver var Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og KS Sør-Trøndelag. Rapporten slår fast at det er flere kommuner som er sårbare både når det gjelder kompetanse og ressurstilgang, og det anbefales å gjennomføre en fylkespilot for å støtte opp under en kommunal mobilisering for oppbygging av sterkere fagmiljø. Et konkret tiltak som er besluttet å iverksette er etablering av et GIS-nettverk for kommunene. Fylkesmannen, fylkeskommunen og fylkeskartkontoret skal også i 2015 støtte opp under tiltak som iverksettes i fylkespiloten og som har relevans for Norge digitalt samarbeidet. Spesielt gjelder dette pågående arbeid i Værnes-regionen og i samarbeid mellom Leksvik, Åfjord og Rissa. Side 11 av 57

12 3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Med det offentlige kartgrunnlaget menes offentlige, kvalitetssikrede geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggesaksarbeid. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging, byggesaker, konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsvurderinger. Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Plan- og bygningslovens krav om at det skal foreligge et offentlig kartgrunnlag for de formål som omtales i loven, har tidligere vært innskrenket til bare å gjelde grunnkart. Gjennom innføring av ny plan og bygningslov med den tilhørende kart- og planforskriften, ble det igangsatt en prosess for å stadfeste hva det offentlige kartgrunnlaget skal være. Mange andre typer kartdata (geodata), er også viktige i plan- og byggesaksprosessene, som matrikkeldata, kommunaltekniske geodata og ulike tematiske geodata (temakart). Denne brede definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget er nå lagt til grunn i den videre utvikling på geodataområdet. Plandata i form av kommune- og reguleringsplaner regnes ikke inn under definisjonen av det offentlige kartgrunnlaget, da krav om etablering av disse datasettene er gitt i egne bestemmelser, jevnfør i kapittel Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. Side 12 av 57

13 Veilederen utdyper hvordan kart- og planforskriftens paragrafer skal forstås. Del 1 er merknader til paragrafene, del 2 er om det offentlige kartgrunnlaget og del 3 viser tegneregler for hvordan arealformål og hensynssoner skal brukes til konstruksjon av arealplaner. Kommunene skal samarbeide med staten om DOK. 5 i kart- og planforskriften har lenge hatt krav om ett kartgrunnlag. Den nye veilederen til kartforskriften konkretiserer kartgrunnlaget: hvilke tema som inngår i DOK tekniske krav knyttet til dataene etaters ansvar kommunenes ansvar Prosesser og opplegg for oppfølging KMD har utarbeidet og lagt fram en foreløpig liste over data som er kandidater til å bli del av DOK offisielle DOK-data. Innen utgangen av 2014 må nasjonale etater og andre leverandører bearbeide data og dokumentasjon slik at disse tilfredsstiller de tekniske kravene til det offentlige kartgrunnlaget. 1. januar 2015 vil det offisielle innholdet i det offentlige kartgrunnlaget publiseres. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Samordnes med Norge digitalt/oppfølging av geodataloven Oppfølging av kommunene. Samordnes med Geovekst/oppfølging av Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med oppfølging av FDV-avtaler (avtaler for Forvaltning, Drift og Vedlikehold). Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revideringen bygger blant annet på innspill gjennom Norge digitalt, nasjonalt og regionalt. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata En viktig faktor som medvirker til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Lenke til den nasjonale geodataportalen: Side 13 av 57

14 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk i sentralmeridianen (tangering) i falsk offset nord (N= ved B=58º ) og i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Vi innfører et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. Side 14 av 57

15 Kartet viser differanse mellom NN2000 og NN1954 (i cm). Side 15 av 57

16 Status I mars 2010 innførte Trondheim NN2000 som første kommune i Norge. Høsten 2013 innførte Røros kommune og Fosen-kommunene NN2000. Sommeren 2014 innførte de resterende kommunene i fylket (med unntak av Hitra og Frøya) NN2000. Sommeren/høsten 2014 gjøres målinger for overgang også på Hitra og Frøya. Mål Sørge for at alle kommuner i fylket får innført NN2000 og at NN2000 tas i bruk. Avslutte innføringsprosjektet på Hitra og Frøya. Sørge for at vertikaldatum blir oppgitt ved leveranser Posisjonstjenester Kartverkets posisjonstjenester er rettet mot profesjonelle brukere som har behov for posisjonsbestemmelse med stor nøyaktighet. CPOS er den mest benyttede posisjonstjenesten der posisjonen kan bestemmes med centimeters nøyaktighet. Status CPOS er en tjeneste for både GPS- og GLONASS-brukere med behov for posisjonsbestemmelse med centimeters nøyaktighet, uavhengig av egen basestasjon. Denne tjenesten er tilgjengelig for hele Sør-Trøndelag. I 2013 ble det tatt i bruk en ny CPOS-stasjon i Stjørdal. Det er planlagt opprettet en ny basestasjon i Gauldalen i 2013/2014. I kartet under vises CPOSstasjoner i Midt-Norge. Det arbeides kontinuerlig for å sikre at det er tilstrekkelig med CPOSstasjoner for å dekke brukernes behov. Side 16 av 57

17 4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) FKB-prosjekter Status Fylket er heldekket med FKB-data. For de fleste områder er dataene etablert i løpet av de siste 10 årene, men det finnes også FKB-data som er eldre. Spesielt gjelder dette i FKB-Cområdene. FKB-data etableres gjennom Geovekst-prosjekt. Trondheim kommune etablerer FKB-data i egen regi, men etter samme prinsipper som benyttes i Geovekst. FKB-dataene for hele fylket er tilgjengelig for alle Norge digitalt-partene. Fordeling mellom FKB-standardene i fylket: FKB-A: 1 (rosa farge i kartet) FKB-B: 23 % (skarp grønn farge i kartet under) FKB-C: 49 % (lys grønn farge i kartet under) FKB-D: 28 % (gule områder i kartet under) Side 17 av 57

18 Dekning FKB Oversikt over data og prosjekter er tilgjengelig i form av WMS-tjenester. Se tjenesten Georef som finnes i tjenestekatalogen For detaljer om FKB-standardinndeling og prosjekter kan Kartverkets FKB-metadatakatalog benyttes. Se Side 18 av 57

19 Pågående FKB-prosjekt Prosjekter med oppstart i 2014: Holtålen 2014: Leveres fra firma våren 2015 Oppdal/Rennebu 2014: Leveres fra firma våren 2015 Pågående FKB-prosjekt Side 19 av 57

20 Mål Ha tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov. o De viktigste dataene skal oppdateres kontinuerlig (se kapittel 5). o Når datakvaliteten ikke tilfredsstiller brukerbehovene gjennomføres periodisk ajourføringsprosjekter (ny flyfotografering). Sterk involvering av brukerne (Geovekst-partene) ved prosjektutforming av periodisk ajourføringsprosjekter. Effektiv gjennomføring av prosjekter. God kvalitet i dataene som produseres i prosjektene. Alle data skal ha tredimensjonal stedfesting. Arbeide for at ledningsdataeierne tar større ansvar for å forvalte sine ledningsdata ihht ny spesifikasjon og forvaltningsmodell (FKB-versjon 4.5). Gjennomføre periodisk ajourføringsprosjekter ved ny flyfotografering ved behov og i henhold til handlingsplanen. Behovene vurderes årlig. Utnytte flybilder fra omløpsfotograferingsprogrammet til oppdatering av FKB-dataene. Prosjektene skal utformes av partene i fellesskap: Oppstartmøter gjennomføres oktober/november. Geovekstavtaler og firmakontrakter ferdigstilles i februar/mars. I størst mulig grad prøve å gjennomføre regionvise prosjekt. Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i ett pågående prosjekt hvert år. Kvalitetsforbedringer som skal vurderes i prosjektene: Bruke terrengforminformasjon fra laserdata til å bringe todimensjonale data over på tredimensjonal form. Nykonstruksjon av kystkontur og vanndata i områder der disse dataene er digitalisert fra analoge kart (ØK og N50). Nykonstruksjon av alle bygg som ikke følger ny 3D-standard (FKB-versjon 4.0 eller nyere). Nykonstruksjon av ledningsdata som er registrert etter gammel geometrimodell (eldre enn FKB-versjon 4.0). På neste side er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner i FDV-årsmøtene vinteren Planen rulleres hvert år og justeringer må påregnes. Side 20 av 57

21 År Kommune Prosjekttype 2015 Hitra Ajourføring FKB-B 2015 Frøya Ajourføring FKB-B 2015 Agdenes Ajourføring FKB-B 2015/2016 Store deler av fylket Ajourføring FKB-C/D og periodisk ajourføring av AR5 basert på omløpsbilder 2016 Melhus Ajourføring FKB-B 2016 Skaun Ajourføring FKB-B 2016 Klæbu Ajourføring FKB-B 2016 Malvik Ajourføring FKB-B 2016 Midtre Gauldal Ajourføring FKB-B 2017 Ørland Ajourføring FKB-B 2017 Bjugn Ajourføring FKB-B 2017 Åfjord Ajourføring FKB-B 2017 Selbu Ajourføring FKB-B 2017 Tydal Ajourføring FKB-B 2018 Orkdal Ajourføring FKB-B 2018 Meldal Ajourføring FKB-B Trondheim kommune gjennomfører kartlegging selv. De planlegger med periodisk ajourføring for områder med store endringer hvert år. Øvrige områder er planlagt flyfotografert hvert annet år. FKB-prosjekter oppstart 2015 Side 21 av 57

22 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Status AR5 er etablert for alle kommuner i Sør-Trøndelag. Under er status og plan for kontinuerlig og periodisk ajourhold av AR5. Kilde er Skog og landskap. På nettstedet finnes en oversikt over status for AR5 i den enkelte kommune. Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. Det er en målsetting at FKB-AR5 ajourføres periodisk etter behov, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. Side 22 av 57

23 Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i forbindelse med ny flyfotografering (omløpsfotografering eller Geovekst-prosjekt). Sørge for at den enkelte kommune etablerer rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5. Kompetanseheving av kommunene i kontinuerlig ajourføring av AR5 gjennomføres i regi av Fylkesmannen og Skog og landskap FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Gjennom mange år er det arbeidet med å kvalitetsheve geometrien i vegnettet. Det er blant annet gjennomført et geometriforbedringsprosjekt der man har benyttet flybilder fra omløpsfotografering for å forbedre kvaliteten. Mål Vegnett skal vise faktisk situasjon. Det skal være konsistens mellom datasettene FKB-Vegnett, FKB-Veg og FKB- TraktorvegSti. Det skal være samsvar mellom landbruksvegnummerering og registre hos Fylkesmannen/kommunen ( ØKS-registret ). Statens vegvesen sørger for at hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger) oppdateres kontinuerlig. Kommunen sørger for at kommunale veger, private veger, landbruksveger og gangsykkelveger oppdateres kontinuerlig. Gjennomføre et kvalitetsprosjekt for å sikre fullstendigheten av gang- sykkelvegnettet. Fylkesmannen og Kartverket, i samarbeid med utvalgte kommuner, arbeider for å lage rutiner for oppdatering av landbruksveger. Kartverket gjennomfører konsistenskontroller for å sikre konsistens mellom FKB- Vegnett, FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti. Gjennomføre fagdag for samferdselstema. Side 23 av 57

24 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre område (by og tettbebygd) med større oppløsning (10 cm og mindre). Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Det pågår et arbeid med å anskaffe og implementer en ny versjon av Norge i bilder i løpet av Status Det er etablert ortofoto for hele Sør-Trøndelag. For noen områder er det etablert ortofoto for flere år. Ortofotoene er etablert enten gjennom Geovekst-samarbeidet eller gjennom nasjonalt program for omløpsfotografering. Alle ortofotoene er tilgjengelig på I ble hele Sør-Trøndelag, med unntak av Røros, fotografert regi av omløpsfotograferingsprogrammet. Disse bildene vil ha en oppløsning (GSD) på 25 cm, og bildene vil kunne benyttes til både etablering av ortofoto og ajourføring av FKB. Mål Etablere ortofoto i alle kartleggingsprosjekter (FKB). Etablere Ortofoto10 i forbindelse med planlagte FKB-B-prosjekter. Gi innspill til omløpsfotoprogrammet på justering av blokkinndelinger. Evaluere erfaringene fra omløpsfotograferingen i med tanke på blokkinndeling. Side 24 av 57

25 Laserskanningsprosjekter Fra og med har laserskanning blitt nesten helt enerådende når det gjelder innsamling av detaljerte høydedata. Det arbeides for et nasjonalt program for en landsdekkende detaljert høydemodell. Inntil finansieringen av denne eventuelt er på plass vil det være behov for lokale prosjekter. Pr i dag finnes det ikke en nasjonal forvaltningsløsning (lagring, forvaltning, formidling) for laserdata. Det er et stort behov for dette og Kartverket, i samarbeid med de største brukerne, skal anskaffe og implementere ny løsning i løpet av Status Store deler av fylket er allerede laserskannet. Se statuskart under. Rosa/lilla: DTM10 Grønt: DTM20 Gult: DTM100 Ferdige laserprosjekter Side 25 av 57

26 Pågående laserprosjekt Prosjekt med oppstart i 2014: Holtålen 2014: Leveres fra firma våren 2015 Rennebu 2014: Leveres fra firma våren 2015 Laser skog Skaun 2014: Leveres fra firma våren 2015 FV700 Svorkmo-Skjøtskift (bil): Leveres fra firma desember 2014 E6 Midtre Gauldal: Leveres fra firma våren 2015 Pågående laserprosjekt Side 26 av 57

27 Mål Gjennomføre laserskanningsprosjekter i henhold til brukernes behov. Punktetthet i laserskanningsprosjektene vurderes i det enkelte prosjekt. Utvikle samarbeid med brukere som har behov for detaljerte terrengdata, for å få mest mulig kostnadseffektiv etablering. Dette gjelder spesielt mot Geovekst-partene, skogbruket (skogtaksering), Fylkeskommunen (kulturminnevernet) og NVE (flom og rassikring). Sørge for sikker forvaltning av laserdataene. Skape økt forståelse for mulighetene og begrensningene som ligger i laserdataene. Sikre god kvalitet i prosjektene. Gjennomføre laserskanningsprosjekter ihht handlingsplanen. Etablering av tilstrekkelig nøyaktighet/punkttetthet søkes gjennom dialog med alle aktuelle parter ved utforming av det enkelte prosjekt. o Normal punktetthet ved prosjekteringsformål (veg, jernbane etc.), kulturminneformål og flomsonekartlegging er 5 pkt pr m 2. o Normal punktetthet i øvrige områder er 2 pkt pr m 2. Gjennomføre grundig kontroll i ett laserprosjekt pr år. Arbeide aktivt for å få på plass en nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Under er tabell som viser planlagte prosjekter i planperioden. Planen baserer seg på diskusjoner i FDV-årsmøtene vinteren Planen rulleres hvert år og justeringer må påregnes. År Kommune Prosjekttype 2015 Hitra Evt. i områder som mangler dekning? 2015 Oppdal NVE 2017 Selbu Laserskanning DTM10/ Tydal Laserskanning DTM10/ Orkdal Laserskanning DTM Meldal Laserskanning DTM10/20 NVE innmeldt behov for skanning i 9 kommuner med tanke på kvikkleire, jordskred og snøskred, totalt ca 600 km 2. Dette gjelder kommunene Hemne, Snillfjord, Åfjord, Osen, Roan, Orkdal, Meldal, Oppdal og Midtre Gauldal. Omfanget av dette er ikke helt avklart enda. Trondheim kommune planlegger med laserskanning med jevne mellomrom Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Kommunal og moderniseringsdepartementet på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Side 27 av 57

28 Status G%E5+til+kommune I 2012 ble Frøya kommune fotografert gjennom omløpsfotograferingsprogrammet. I 2013 ble kommunene Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan og Osen fotografert. I 2014 er resten av fylket fotografert, med unntak av Røros. Mål Felles datainnsamling av vektordata med N50-kartleggingen. At blokkavgrensningen i størst mulig grad følger administrativ inndeling. Ha tett kontakt med omløpsfotograferingsprogrammet og N50-miljøet i Kartverket for å bidra til best mulig samordning og ressursutnytting. Innlemme omløpsfotograferingen i Geovekst-prosjekter der dette er naturlig. Side 28 av 57

29 1601 TRONDHEIM 1612 HEMNE 1613 SNILLFJORD 1617 HITRA 1620 FRØYA 1621 ØRLAND 1622 AGDENES 1624 RISSA 1627 BJUGN 1630 ÅFJORD 1632 ROAN 1633 OSEN 1634 OPPDAL 1635 RENNEBU 1636 MELDAL 1638 ORKDAL 1640 RØROS 1644 HOLTÅLEN 1648 MIDTRE GAULDAL 1653 MELHUS 1657 SKAUN 1662 KLÆBU 1663 MALVIK 1664 SELBU 1665 TYDAL Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene er lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Kartverket har etablert et nasjonalt opplegg for opplæring og brukerstøtte. Det er en hovedmålsetting at matrikkelen til enhver tid skal gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig, men det er kjent at matrikkelen har noen mangler. Det er derfor viktig å formidle matrikkelens begrensninger overfor brukere av matrikkelen Matrikkelenheter Status I Sør-Trøndelag fører 24 av 25 kommuner matrikkelen selv. Noen får av og til bistand fra nabokommuner eller konsulenter. Fullstendigheten i matrikkelen varierer fra kommune til kommune. Dette gjelder for eksempel fiktive eiendomsgrenser, grenser med dårlig nøyaktighet, manglende teiger i kartdelen, feil plassering av bygninger og feil i pekere mellom de ulike delene av matrikkelen. Under er en tabell som viser antall bestående matrikkelenheter uten teig i %: (april 2014). Tabellen viser hvor stor andel av eiendomsteigene i grunnboka som ikke finnes i kartdelen i matrikkelen. Tabellen gir et bilde av fullstendigheten av teiger i kartdelen i matrikkelen. 16,0% 14,0% 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% 0,1% 5,0% 3,7% 3,7% 14,1% 1,7% 1,1% 7,1% 3,5% 1,1% 9,0% 7,7% 0,0% 9,4% 7,1% 5,8% 5,9% 4,6% 4,9% 2,5% 1,2% 1,7% 0,6% 12,6% 11,3% Gjennom prosjektet Statsgrunn i matrikkelen (forlenges ut i 2015), innføring av eiendomsskatt, adresseprosjekter og Geovekst-prosjekter vil kvaliteten i matrikkelen bli forbedret. Side 29 av 57

30 Status midlertidige kartforretninger etter delingsloven pr. oktober 2014 og oktober Kommune Antall pr. oktober 2013 Antall pr. oktober 2014 AGDENES 0 0 BJUGN 0 0 HEMNE 0 0 HOLTÅLEN 0 0 MELHUS 0 0 MIDTRE 0 0 GAULDAL OPPDAL 0 0 RØROS 0 0 TRONDHEIM 14 0 ÅFJORD 0 0 ORKDAL 1 0 FRØYA 1 1 OSEN 1 1 SNILLFJORD 3 2 ØRLAND 3 3 KLÆBU 4 3 ROAN 4 4 RENNEBU 4 4 SKAUN 4 4 MALVIK 5 5 RISSA 7 2 TYDAL HITRA SELBU MELDAL Totalt Når det foreligger særlige grunner, kan rekvirent av oppmålingsforretning søke om at matrikkelenhet blir opprettet før oppmålingsforretning er fullført (Matrikkellovens 6 andre ledd). Før enheten blir opprettet skal det settes en frist som ikke er lengre enn 2 år. Side 30 av 57

31 Under er en status for ikke fullførte forretninger pr. oktober 2013 og oktober Det presiseres at ikke alle ikke fullførte forretninger i tabellen nødvendigvis har overgått tidsfristen. Kommune Antall pr. oktober 2013 Antall pr. oktober 2014 Frist oversittet AGDENES BJUGN FRØYA HEMNE KLÆBU MIDTRE GAULDAL OPPDAL OSEN RENNEBU ØRLAND ÅFJORD MALVIK RISSA ROAN SKAUN SNILLFJORD HITRA MELHUS TYDAL HOLTÅLEN ORKDAL SELBU MELDAL RØROS TRONDHEIM Totalt Mål Matrikkelen skal til enhver tid gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig. Føring av matrikkelen skal skje ihht lov, forskrift og føringsinstruks. Midlertidige kartforretninger skal fullføres så raskt som mulig. Kommunene overholder frister for eiendommer opprettet uten fullført oppmålingsforretning. Protokoll fra oppmålingsforretning oppfyller krav i lov og forskrift. Krav om matrikkelføring av jordskiftesaker og veggrunn gjøres innenfor 6 ukers frist. Kartverket gir veiledning direkte til kommunene. Fagdager gjennomføres når partene (kommuner, SVV, leverandører og jordskifteretten) ønsker det. Kartverket legger tilrette og bidrar med faglig innhold. Kartverket utarbeider jevnlige feillister i matrikkelen, rapporter over restanser av midlertidig kartforretninger og ikke fullførte oppmålingsforretninger. Kommunene retter. Oppfølging av at oppmålingsforretning blir fullført innen fastsatt frist for matrikkelenheter som er opprettet uten fullført oppmålingsforretning (jf. matrikkelforskriften 25). Side 31 av 57

32 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status Mange kommuner har kommet langt med vegadressering i Sør-Trøndelag, mens andre kommuner er i oppstartfasen. Totalt er 65 % av alle adresser i fylket nå en vegadresser, dette er en økning på 10 % fra i fjor. Det er nå 4 kommuner som ikke har vegadresser. Under er en oversikt som viser andel vegadresser i den enkelte kommune pr og ved siste utgivelse av geodataplanen (oktober 2013). Kommune Endring Adresser totalt Veg adresser % Veg adresser % i % siste år 1601 TRONDHEIM ,44 % 98,40 % 1,04 % 1612 HEMNE ,79 % 38,70 % 0,09 % 1613 SNILLFJORD ,32 % 1,30 % 0,02 % 1617 HITRA ,00 % 0,00 % 0,00 % 1620 FRØYA ,03 % 0,00 % 65,03 % 1621 ØRLAND ,17 % 49,00 % -0,83 % 1622 AGDENES ,00 % 0,00 % 0,00 % 1624 RISSA ,97 % 14,40 % 0,57 % 1627 BJUGN ,11 % 21,20 % 21,91 % 1630 ÅFJORD ,29 % 18,10 % 54,19 % 1632 ROAN ,00 % 0,00 % 0,00 % 1633 OSEN ,00 % 0,00 % 0,00 % 1634 OPPDAL ,15 % 28,30 % 3,85 % 1635 RENNEBU ,81 % 13,90 % 0,09 % 1636 MELDAL ,14 % 58,20 % 0,94 % 1638 ORKDAL ,11 % 52,00 % 0,11 % 1640 RØROS ,33 % 30,40 % 67,93 % 1644 HOLTÅLEN ,00 % 95,80 % 4,20 % 1648 MIDTRE ,72 % 17,70 % 0,02 % GAULDAL 1653 MELHUS ,57 % 54,80 % 9,77 % 1657 SKAUN ,83 % 37,60 % 0,23 % 1662 KLÆBU ,98 % 73,50 % 22,48 % 1663 MALVIK ,97 % 87,80 % 10,17 % 1664 SELBU ,09 % 15,30 % 8,79 % 1665 TYDAL ,52 % 0,00 % 41,52 % Total ,86 % 55,00 % 9,86 % Månedlig oppdatert status for vegadresser finnes på Side 32 av 57

33 Mål I Sør-Trøndelag skal 90 % av alle adresseobjekt ha veg- og områdeadresser i løpet av Kartverket skal gi aktiv veiledning og oppfølging av kommunene. Her bør det skreddersys tiltak i forhold til hvilke utfordringer hver enkelt kommune har. Det kan være i forhold til politisk og administrativ holdning, økonomiske og personalmessige ressurser samt kompetanse i den enkelte kommune. Kartverket legger tilrette for samarbeid på tvers av kommunene. Her vil det være nyttig å dra veksler på erfaringer fra andre fylkeskartkontor. Involvere motivatorer og kunnskap fra andre bransjer, for eksempel fra nødetater og transportnæring. Kartverket arrangerer workshop, lokale adressedager og andre kompetansehevende samlinger av ulike slag avhengig av behov i fylket. Kartverket sender ut feillister for adresser med feil. Kommunene retter ihht feillistene Bygning Status I matrikkelen er det en del feil og mangler i registrering av bygninger. For eksempel er det en del bygninger som mangler eller har feil koordinat på bygningspunktet. Det er viktig at kommunen registrerer bygninger i matrikkelen kontinuerlig. Dette med tanke på byggestatistikker. Bygningspunkt i matrikkelen benyttes også som et grunnlag for oppdatering av kartbasen (FKB-Bygning og FKB-Pbl). Side 33 av 57

34 Mange kommuner registrerer for sent i matrikkelen når byggetillatelse er gitt. Under er en oversikt som viser status 3. kvartal Kommune Antall Gj.snitt Innen Etter reg. avvik frist frist ,60 62 % 38 % TRONDHEIM ,67 63 % 37 % HEMNE ,88 56 % 44 % SNILLFJORD ,97 57 % 43 % HITRA ,83 46 % 54 % FRØYA ,55 39 % 61 % ØRLAND ,47 73 % 27 % AGDENES ,66 51 % 49 % RISSA ,42 55 % 45 % BJUGN 694 8,42 61 % 39 % ÅFJORD ,66 49 % 51 % ROAN 46 3,22 93 % 7 % OSEN ,66 50 % 50 % OPPDAL ,86 78 % 22 % RENNEBU 548 3,23 91 % 9 % MELDAL ,41 66 % 34 % ORKDAL ,71 80 % 20 % RØROS ,32 72 % 28 % HOLTÅLEN ,71 30 % 70 % MIDTRE GAULDAL ,67 39 % 61 % MELHUS ,80 65 % 35 % SKAUN 577 9,35 79 % 21 % KLÆBU ,97 66 % 34 % MALVIK ,68 46 % 54 % SELBU 881 8,30 70 % 30 % TYDAL ,94 24 % 76 % Mål Kommunen registrerer bygninger i matrikkelen som en del av saksbehandlingen og innenfor 5 dagersfristen. Det skal være god kvalitet i registreringene. Alle obligatoriske felt for bygningsinformasjon skal fylles ut i matrikkelen. SSB mottar kvalitetssikrede data fra bygningsdelen av matrikkelen slik at pålitelig statistikk kan etablere for samfunnsplanlegging. Kartverket følger utviklingen og fokusere på 5-dagersfristen. Kartverket sender ut feillister for bygg med feil i matrikkelen og avvikslister mellom FKB-Bygning og matrikkel ( husvask ). Kommunene retter ihht avvikslistene. Kartverket og kommunene arbeider aktivt med å forbedre og holde vedlike bygningstypekoding i matrikkelen, spesielt med tanke på korrekt klassifisering av bygninger som blålysetatene har nytte av å ha tilgang til i krisesituasjoner. Side 34 av 57

35 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Status Administrative grenser i Sør-Trøndelag er komplett. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av administrative grenser i matrikkelen Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Status Kommunene gir beskjed til Kartverket når det skal gjøres en oppdatering. Kartverket har registrert noen få avvik, men stort sett er kvaliteten på kretsgrensene god. I kretsgrensene over kommune- og fylkesgrenser kan det være noe overlapp. Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Kartverket informerer og veileder kommunene i forvalting av kretser i matrikkelen Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft , regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten av stedsnavn for bruk i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket ved fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av de fleste stedsnavna, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for navn på fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT) for å holde registeret oppdatert med offisielle skrivemåter etter loven. Side 35 av 57

36 Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som blir gjennomført i SSR. Mye saksbehandlingsaktivitet blir brukt på det pågående adresseprosjektet som er planlagt fullført i løpet av I offentlig bruk kan en velge den godkjente skrivemåten (se fotnote) på den såkalte navneenhetsplassen i SSR for å unngå unødvendig mange navnesaker. For Sør-Trøndelag inneholder SSR nå alle navn fra Norge 1: og alle navn fra økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, slik at de rette skrivemåtene kommer fram på kartene. Arbeid pågår for å få dette komplett. Kartverket har åpnet for at navneinnsamlinger innsamlet gjennom historielag og lignende kan bli registrert i SSR. For Sør-Trøndelag fylke kan det gis følgende tall fra SSR: Sør-Trøndelag fylke Antall navn (navneenheter) Antall skrivemåter totalt hvorav godkjent hvorav vedtatt hvorav forslag Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Involverte parter sørger for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reiser navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Kartverket bidrar til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Anbefalte skrivemåter (navn på den såkalte navneenhetsplassen i SSR) hentes ut fra SSR eller nettløsningen Se stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Fortsette arbeidet med å kontrollere og sammenlikne FKB-skrivemåter med SSR. Fortsette arbeidet med å registrere gamle og nye adressenavn i SSR. Gi kommunene råd i adressetilleggsnavnspørsmål. Starte opp og gjennomføre nye navnesaker ved behov og fullføre saker som er reist. Registrere såkalte POI-navn (places of interest) i kommunene. Partene holder seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Stedsnavnkontakten ved fylkeskartkontoret eller regionalt stedsnavneansvarlig blir kontaktet når det oppstår spørsmål omkring stedsnavn. Informere om dypinnsamling av stedsnavn i kommunene og tilby registrering i SSR, og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn. En viktig målgruppe vil være historielag o.l. 1 Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak 3 Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne som utgangspunkt i navnesaker. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 36 av 57

37 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50-N5000 er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Sør-Trøndelag fylke. Vedlikeholdet utføres av Kartverket. For informasjon om N50 Kartdata se Sjøkart og dybdeinformasjon Kartverket Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les meir på / Nytting informasjon om vannstand finnes på linken: Nyttig informasjon om dybdedata finnes på Dybdedataene skal ikke benyttes til navigasjon. Status De viktigste leiene og havnene er sjømålt med multistråleekkolodd i nyere tid. Sjømålingsperioden for vårt område strekker seg helt fra I Sør-Trøndelag er store områder dekket med eldre sjømålinger. Under er statuskart som viser der Kartverket kan levere dybdedata. Multistråle ekkolodd gir moderne dybdedata, mens enkeltstråle ekkolodd gir mindre detaljerte data. Side 37 av 57

38 Mål Trygg seilas med offisielle sjøkart. Tilgang til detaljert dybdeinformasjon til planlegging og saksbehandling. Kartverket jobber etter en kartplan for å erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. Norge digitalt i Sør-Trøndelag prøver å påvirke slik at det blir mer måling i fylket. Være pådriver for etablering av mer detaljerte dybdedata for kystsonen i Sør-Trøndelag Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Status Kystkontur er oppdatert i Sør-Trøndelag ut fra Geovekstprosjekt og det kontinuerlige vedlikeholdet. Kvaliteten varierer fra innmålte data til N50-data. Mål Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø. Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Nykonstruksjon av kystkontur i FKB-C og FKB-D områdene fra omløpsbilder. Sikre at kommunene og andre varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai). Side 38 av 57

39 Fylkesspesifikke tiltak Flyfoto og satellittbilder Status Kartverket har ansvaret for Sentralarkiv for vertikalbilder. Sentralarkivet har en nær komplett samling av de flyfoto som er tatt i Norge tilbake til 1935 og inneholder mer enn 1,3 millioner originale bilder. Det er under utvikling et tilsvarende lagrings- og forvaltningssystem for digitale flybilder, Digitalt SentralArkiv (DSA), i regi av Kartverket. Alle dekningsoversikter for flyfoto i Sør-Trøndelag er skannet og er tilgjengelig på eget nettsted. Se Mål Det skal finnes en komplett oversikt over alle flyfotograferinger i Sør-Trøndelag. Alle digitale flybilder skal være tilgjengelig i DSA. Få alle nye flybilder inn i DSA snarest mulig etter fotografering. Side 39 av 57

40 Ortofoto fra historiske flybilder Status I Sør-Trøndelag er det ferdigstilt et prosjekt for etablering av ortofoto fra historiske flyfoto. Flyfoto fra 40 flyfotodekninger fra 1937 til 1971 er skannet og det er inngått kontrakt med et kartleggingsfirma om etablering av ortofoto. Under er eksempel på ortofoto ved Nidarosdomen med bilder fra 1937 og Mål Etablere ortofoto fra relevante historiske flybilder der dette er ønsket. Vurdere behovet for og kostnader med - å gjennomføre et nytt prosjekt for å etablere ortofoto fra bilder på 70-, 80- og 90-tallet. Side 40 av 57

41 Skråfoto Status Skråfoto er ikke en ordinær oppgave i regi av Norge digitalt, men dersom det er ønske om dette fra flere parter kan, det være aktuelt å etablere skråfoto etter Geovekst-modellen. Det er etablert skråfoto for deler av Sør-Trøndelag i ulike tidsperioder. I 2010 ble det utført skråfotografering for kystområdene i regi av prosjektet Kysten er klar og dekker hele kysten. Disse er tilgjengelig på I 2013 er det tatt skråfoto for Trondheim i regi av kommunen. Mål Ha oversikt over tilgjengelige skråfoto. Igangsetting av prosjekt for etablering av skråfoto der det er ønske om dette fra flere parter. Foreløpig ingen aktuelle. Side 41 av 57

42 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Kartforskriften. Målsettingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. Med bakgrunn i dette fokuserer geodataplanen på kvalitet i datasettene, etablering av planregister, digitalisering av planer, samarbeid og kompetanseheving. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1. Kommuneplanens arealdel 2. Planområde - reguleringsplaner 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at Norge digitalt satser på at det først får på plass kommuneplanområder. Det skal arbeides mot å få et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. Etter det ønsker man at det etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Når det gjelder regionale planer og tilgjengeliggjøringen av disse, har Sør-Trøndelag en oversikt over regionale og interkommunale planer på sin hjemmeside ( Ved å opprette lenker til denne siden, kan denne oversikten brukes som felles base for regionale planer i fylket. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med hoved-/juridiske dokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer. Side 42 av 57

43 4.4.1 Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og for innsyn via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. For å oppnå et mer fullstendig innhold i kommunenes digitale planregistre, har fokus i Sør- Trøndelag vært på vektorisering og kvalitetsheving av eldre gjeldende arealplaner. Etablering og drifting av et digitalt planregister med nødvendige kartbaser og koblinger til øvrige databaser i kommunene er en omfattende jobb som krever tverrfaglig innsats. Kommunen i Sør-Trøndelag har behov for veiledning og oppfølging for å få etablert og iverksatt rutiner for dette arbeidet. Status Alle kommuner i Sør-Trøndelag både har og mottar digitale planer. Gjennom prosjekter i , og 2014 er 635 arealplaner i fylket bearbeidet for digital tilgjengeliggjøring (fullvektorisert, omriss eller kvalitetshevet). Ytterligere 656 planer er i prosjekt. Oversikten under viser kommunene i Sør-Trøndelag sine løsninger for håndtering og tilgjengeliggjøring av plandata per : Planregister med kartinnsyn Planoversikt Hemne Hitra Klæbu Malvik Meldal Melhus Oppdal Orkdal Selbu Snillfjord Trondheim Rissa Frøya Rennebu Røros Agdenes Holtålen Midtre Gauldal Ørland Bjugn Osen Skaun Ingen planoversikt, Tydal Roan Åfjord generell planinformasjon Kartverket Trondheim har lagt ut denne oversikten på sin hjemmeside, For oversikt over kravene til nivåene av planregister, se kart- og planforskriften 12 og 13. Mål Kommunale planregistre skal være etablert i henhold til gjeldende nasjonal standard i alle kommuner Sør-Trøndelag innen Det stilles krav til at: kommunene skal ha en teknisk løsning for planregister med: o kobling til sak/arkiv basert på geointegrasjonsstandarden, alternativt proprietært grensesnitt. o en innsynsmodul på Internett med søke- og visningsfunksjonalitet. kommunene har etablert rutiner for forvaltning av planregisteret knyttet til: o kartdelen. o dokumentdelen. o dokumenter som skal georeferes (f.eks. registrering av dispensasjoner). Norge digital-partene i fylket skal stimulere til etablering og bruk av planregister med kartinnsyn gjennom: - fagsamlinger - fagnettverk (eks. Plannettverket og GIS-nettverket) - relevante fylkes- og interkommunale prosjekter (eks. fylkespilot for å styrke plan-, miljø-, landbruk- og geodatakompetansen i fylket) Kartverket vil sammen med systemleverandørene tilby kommunebesøk med fokus på etablering og bruk av rutiner i kommunens plan- og øvrige geodataforvaltning. Side 43 av 57

44 Arrangere fagdag for forvaltning av planregister. Sentral veileder for forvaltning av planregister forventes ferdig nyåret Planlagt fagdag om temaet i Sør-Trøndelag har vært utsatt i påvente av denne veilederen Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplan er styrende for all planlegging i de norske kommunene. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart og bestemmelser) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under: Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen. Tabellen gir en status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på gjeldende kommuneplaner. Videre viser den Vedtaksår for kommuneplanen (året planen ble vedtatt) og rulleringsår, dvs. når kommunen planlegger å rullere kommuneplanens arealdel. Side 44 av 57

45 Mål Innen 2017 skal alle kommuneplan/-delplaner være tilgjengelig på vektorisert form med komplett planinnhold i Sør-Trøndelag. Ut fra planlagt rulleringsår for kommuneplaner i fylket er dette et realistisk mål. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå (K1, K2, K3) på levert kommuneplandata. o Planlagt levering av kommuneplandata med mer innhold (neste nivå med årstall). o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan. o Planlagt rulleringsår. Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Etablere forvaltningsrutiner for kommuneplandata som er innlemmet i FDV-avtale Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datalaget over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fram til Status Som følge av digitaliseringsprosjekt av eldre reguleringsplaner og kvalitetsheving av nyere vektorplaner i Sør-Trøndelag, har samtlige kommuner fått sine gjeldende reguleringsplaner over på et digitalt format (enten omriss eller fult innhold). Dette gir grunnlag for at kommunen kan tilgjengeliggjøre disse dataene, og dermed bidra til at kommunen kan følge opp pålegg fra lov og forskrift om digitalt planregister og tilgang til dette fra egne løsninger/på nett (se pkt Kommunalt planregister). Ved siden av dette har samtlige kommuner i fylket fra og med FDV-avtalene fra 2013, forpliktet seg til å levere/tilgjengeliggjøre digitale plandata til ND-partene. For Trondheim reguleres dette i Norge digitalt avtalen. Reguleringsplaner sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll opp i mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Side 45 av 57

46 Plan for leveranse fra kommunene til Norge digitalt framgår av tabellen under. Tabellen gir en status over planregistertype (planoversikt eller digitalt planregister). Tabellen viser også status over levert leveransenivå og planlagt leveranse nivå og år på reguleringsplan. Mål Innen 2017 skal alle relevante reguleringsplaner være tilgjengelig på vektorisert form i Sør-Trøndelag Sluttføre digitaliseringsprosjekt gjennom kvalitetskontroll og tilgjengeliggjøring gjennom Norge digitalt-systemet ( Starte opp og gjennomføre digitaliseringsprosjekt for kommuner som melder behov for dette. Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over reguleringsplaner i fylket: o Format (analog/digital format og versjon på digital plan). o Leveransenivå (R1, R2, R3). Etablere forvaltningsrutiner for reguleringsplandata som er innlemmet i FDV-avtale. Side 46 av 57

47 4.4.4 Kvalitet i framstillingen av plankart For å sikre en god og effektiv forvaltning og leveranse av de kommunale plandataene er det viktig å sikre at alle arealplaner er utarbeidet i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre (NPAD). For å bidra til kvaliteten i plandata har Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen utarbeidet en felles sjekkliste for de karttekniske kravene til reguleringsplaner ( Samarbeidet mellom de tre etatene er forankret i Planhjelperen som er et tilbud til kommunene om veiledning og kompetansebygging etter plan- og bygningsloven (pbl 2008). Planhjelperen stiller opp i kommunen der behov meldes inn. Informasjon om og mandatet til Planhjelperen kan lese på under fagområdet arealplaner og planregister. Mål Kartverket, Fylkesmannen og fylkeskommunen veileder kommunene i å stille krav til plandata gjennom planprosessen basert på sjekklisten. Arbeide for at det skal medfølge en utfylt sjekkliste for alle planer på høring. Dette som dokumentasjon på kvaliteten i plankartet. Kontroll av enkeltplaner: Kartverket tilbyr kontroll av enkeltplaner i forbindelse med første gangs behandling overfor kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen. Ressurssterke kommuner bør håndtere dette selv, evt. gjennom opplæring fra Kartverket. Det har startet et samarbeid mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen og Kartverket der målsettingen er å etablere en felles kartbase for planer på høring. Bidra til at fagmiljøene plan og kart har gode rutiner for samarbeid og forvaltning av plandataene. Blant annet å bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til dette. Side 47 av 57

48 4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Sør- Trøndelag vil knytte seg til å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet. supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Et utvalg temadatasett vil inngå i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) for Sør-Trøndelag. For bakgrunn for DOK, se kapitel 3.3. Status På bakgrunn av at aktuelle datasett for DOK ikke blir avklart før , vil arbeidet med DOK i Sør-Trøndelag fokusere på implementering av DOK i kommunene. Mål I løpet av 2015 skal DOK implementeres i fylket: Samtlige kommuner i fylket skal kjenne til DOK og de aktuelle DOK-datasettene for sin kommune. Bistå kommunene i å sikre god forankring og bruk av DOK-datasettene. Utarbeide oversikt over dekningsgrad på godkjente DOK-datasett i fylket. Fagdag om DOK for kommunene Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt eller regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som etableres i kommunene og som det har vært fokus på i fylket Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av Høsten 2014 starter Kartverket arbeidet med å innhente og forvalte ruter til databasen. Det er sendt ut informasjonsbrev hvor kommuner, fylkeskommuner, friluftsråd, turlag og andre som merker ruter inviteres til å bidra. Side 48 av 57

49 Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. Status Røros kommune deltok i pilotarbeidet for utarbeidelsen av forvaltningsløsningen med veileder. Per nå har noen få kommuner har meldt interesse for datasettet. Mål Formidle kunnskap om datasettet og forvaltningsløsningen. I planperioden sørge for at alle Tur- og frilutsruter i offentlig regi er kartfestet og er tilgjengelig i nasjonal base. Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv. Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt. Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til formidling. Innlemme datasettet i FDV-avtalen der dette er aktuelt Kartlegging og verdisetting av friluftsområder Friluftslivskartleggingen og verdisettingen av områdene er en temakartlegging og ikke en plan. Dette betyr at ferdig gjennomført friluftslivskartlegging, sammen med andre tema som er kartlagt, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av planer (arealplan, kommunedelplan, sti- og løypeplan etc.) og i enkeltsaksbehandling. Ny folkehelselov gir kommunene et stort ansvar for det forebyggende helsearbeidet. Fysisk aktivitet er i denne sammenhang en svært viktig faktor. Det er derfor viktig å kartlegge områdene der friluftslivsaktiviteten drives for å kunne sikre områder for framtida og spisse innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av bruk og aktivitet. Side 49 av 57

50 Status I regi av Miljødirektoratet og Sør-Trøndelag fylkeskommune er flere kommuner i gang med å registrere og verdisette friluftsområder i fylket etter Veileder for Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (DN Håndbok datert april 2013). Mål Formidle kunnskap om datasettet og forvaltningsløsningen. Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til Veileder for Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt (kartfremstillingen). Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til formidling Stedsnavn på steder der folk møtes Tilgang på navn på offentlige steder der folk møtes (POI; Point of Intereset), er et savn for etater som arbeider med beredskap. Vi tenker på etater som politi, ambulanse etc. Ved oppringing i en krisesituasjon vet folk gjerne ikke presis adresse. De kjenner ofte kun navnet som lever på folkemunne. Det sies at slikt register også vil være av uvurderlig betydning ved kriseoppringing som viser at det for eksempel ligger en barnehage på nabotomta til der krisen er varslet. Status Det arbeides med å tilgjengeliggjøre data fra kommunens Point of interest-base. Stedsnavn fra ca halvparten av kommunene i Sør-Trøndelag er lagt inn i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Mål Via Sentralt stedsnavnregister (SSR) gi etater som ivaretar beredskap tilgang til offentlige navn på offentlige steder der folke samles Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) til formidling. Innlemme datasettet i FDV-avtalen der dette er aktuelt. Side 50 av 57

51 Drikkevannsdata Gjennom arbeid med temadata i Sør-Trøndelag har det vist seg et behov for å effektivisere den offentlige forvaltningen av drikkevannsdata i større grad enn hva det gjøres i dag for å sikre befolkningen et godt og trygt drikkevann. Med drikkevannsdata mener vi: Inntakspunkter for drikkevann Beskyttelsessoner rundt drikkevannskilder (klausulerte områder) Private drikkevannskilder uten godkjenningsplikt Godkjenningspliktige private drikkevannskilder (inkludert egenskaper om vannkvalitet) Potensielle drikkevannsforekomster, grunnvann Status En tverrfaglig prosjektgruppe i Sør-Trøndelag fylke, bestående av representanter for kommuner, fylkesmann, vannregionansvarlig fra fylkeskommune, Norges geologiske undersøkelse, Mattilsynet og Kartverket, har sluttført en rapport rundt temaet. I denne gjennomgås blant annet lovgrunnlaget for forvaltning av drikkevann. Videre ble det gjennom pilotprosjekt i to kommuner, Orkdal og Meldal, utarbeidet en oversikt over tilgjengelige drikkevannsdata. Mål Formidle kunnskap om og erfaring fra prosjektet. Sluttrapporten og oversikten over tilgjengelige drikkevannsdata distribueres til kommunene i fylket. Bistå kommuner som ønsker det i deres etablering av datasettet lokalt Fremme bruken av temadata Alle partene i fylket vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, regionale og statlige etater. Status Det er et stort tilfang av temadata som tilbys fra ulike fagetater, for eksempel NVE, Miljødirektoratet og NGU. Graden av spesifikasjoner, dekningsgrad og kvalitet er varierende. Mange opplever at det er vanskelig å få oversikt over tilgjengelige data, men gjennom bevisst arbeid fra etater og enklere tilgang er dette i endring. Mål Ved siden av implementeringen på DOK i fylket, bidra til at kommunene får oversikt over andre sentrale temadatasettene for sin kommune og se nytten i bruken av disse innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Bruke årsmøtene i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalene (FDV-avtalene) for å fremme bruken av temadata. Praktisk bruk av temadata i fagnettverk i fylket, bl.a. GIS-nettverket og plannettverket. Gjennomføre egen DOK-fagdag. Side 51 av 57

52 5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status Det er inngått FDV-avtaler for alle kommunene i fylket med unntak av Trondheim. For Trondheim arbeides det med å regulere vedlikehold og distribusjon i deres Norge digitalt avtale. I 2013 er avtalene nysignert med en ny nasjonal avtalemal. Vedleggene i avtalen gjennomgås og rulleres på de årlige FDV-årsmøtene. Plandata er tatt inn i alle avtalene fra og med Vedlikehold Status I Sør-Trøndelag gjennomføres vedlikehold av FKB-data og plandata i henhold til FDVavtalene. Mange parter er flinke med å levere vedlikeholdsdata, mens andre kan bli bedre. Vi forsøker å ferdigstille etableringsprosjekter samtidig med vedlikeholdet slik at det kun blir én leveranse av data. Det er økt fokus på rutinebeskrivelser for vedlikehold av det enkelte datasett hos de oppdateringsansvarlige. Leveranse av plandata fra kommunene inn til Norge digitalt ble for første gang gjennomført i Mål Vedlikeholdet skal basere seg på inngåtte FDV-avtaler. Kartet skal samsvare med virkeligheten. Sikre effektiv og samordnet forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av alle datasett (FKB-data, plandata og relevante temadata). At dataeier tar ansvar for å oppdatere sine kartdata kontinuerlig (både oppdateringsansvar og rutiner). Ta i bruk ny teknologi for effektiv dataflyt, for eksempel geosynkronisering. Gjennomføre regionale FDV-årsmøter der FDV-opplegget for den enkelte kommune gjennomgås Arbeide for å få til gode og dokumenterte rutiner for forvaltning av datagrunnlaget som inngår i FDV-avtalen Skaffe oversikt over lokalt og regionalt etablerte temadata som mangler et godt forvaltningsregime Side 52 av 57

53 Gjennomføre en komplett vedlikeholdsrunde av FKB og plandata i kommunene to ganger i året. I de tilfellene det er store endringer kan det være aktuelt med flere vedlikeholdsrunder. Holde fokus på datasettene; Bygning, Pbl, Veg, Vegnett, Ledning, AR5 og plandata. Arbeide for å få til smidigere og hyppigere ajourhold. Se på nye muligheter som ligger i å ta i bruk nye standarder og ny teknologi, for eksempel geosynkronisering Avklare forvaltning av servitutter og ledningsbase for VA i den enkelte kommune Mulige kvalitetsforbedringsprosjekter som vurderes på FDV-årsmøtene. Kvalitetsforbedring fra 2D til 3D o Se på muligheten for å benytte laserdata for å påføre høyde i eldre data Kvalitetsforbedringsprosjekter for samferdselstema o Tettere oppfølging av kommunene for å få på plass rutiner for kontinuerlig oppdatering av vegdata o Tettere samarbeid mellom kommunen, Fylkesmannen og Kartverket for kontinuerlig oppdatering av landbruksveger o Gjennomføre kvalitetsprosjekt for å sikre fullstendighet av gang- og sykkelveger i alle kommunene o Gjennomføre kvalitetsprosjekt for å sikre fullstendighet av lysløyper i alle kommunene Kvalitetsforbedringsprosjekter for vanndata o Utarbeide rutiner for kontinuerlig oppdatering av tekniske anlegg i kystsonen o Holde nasjonal primærdatabase for kystkontur oppdatert med data fra FKB Kvalitetsforbedringsprosjekter for bygning og bygningsmessige anlegg o Arbeide for at alle kommuner registrerer omriss av bygninger samtidig med føring i matrikkelen. I praksis betyr dette at kommunene har en tiltaksbase som benyttes ved kartfesting av godkjente søknader i byggesaksbehandlingen o Gjennomføre kvalitetsprosjekt for å sikre fullstendighet av idrettsanlegg i kommunene Spesielt om ledningsdata o Kartverket kontakter alle e-verk for å se på rutiner for kontinuerlig ajourføring av deres ledningsdata o Kartverket og Telenor ser på rutiner for kontinuerlig ajourføring av deres ledningsdata Kvalitetssikre at stedsnavn som inngår i FKB har en lovlig skrivemåte (kontroll mot sentralts stedsnavnregister SSR) Side 53 av 57

54 Plan for vedlikehold Planen vil bli gjennomgått og revidert på FDV-årsmøtene i februar/mars. Side 54 av 57

55 5.3 Forvaltningsløsninger Tabell over forvaltningsløsninger i kommunene. GisLine WinMap ArcGis Komm-nr Kommunenavn 1601 Trondheim X 1612 Hemne X 1613 Snillfjord X 1617 Hitra X 1620 Frøya X 1621 Ørland X 1622 Agdenes X 1624 Rissa X 1627 Bjugn X 1630 Åfjord X 1632 Roan X 1633 Osen X X 1634 Oppdal X 1635 Rennebu X 1636 Meldal X 1638 Orkdal X 1640 Røros X 1644 Holtålen X 1648 Midtre Gauldal X 1653 Melhus X 1657 Skaun X 1662 Klæbu X 1663 Malvik X 1664 Selbu X 1665 Tydal X Side 55 av 57

56 6 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Status I Sør-Trøndelag arrangeres det jevnlig fagdager innenfor samarbeidet, og gjerne i samarbeid med Geoforum og systemleverandørene. Geoforum, systemleverandørene og fagetatene (Norge digitalt-parter) arrangerer i tillegg egne kurs/fagdager som er aktuelle for Norge digitalt partene. Det finnes også andre møteplasser der geografisk informasjon omtales (for eksempel Planforum og Plannettverket). Mål Øke forvalter- og brukerkompetanse gjennom felles tiltak (kurs og fagdager). I 2015 er følgende kurs og fagdager planlagt gjennomført: Regionale FDV-årsmøter. Norge digitalt årsmøte ( julemøtet ). Arbeidsmøte(r) i GIS-nettverket for kommunene. Kurs i oppdatering av AR5. Fagdag om samferdselstema. Arbeidsmøter med matrikkelrelaterte tema. Fagdag forvaltning og drift av planregister. Fagdag om det offentlige kartgrunnlaget. 7 Handlingsplan Handlingsplanen finnes som egne vedlegg både i excel- og pdf-format. Kostnadene i handlingsplanen er meget omtrentlige. Kostnader til ajourføring av FKB-C-områder er for satt til kr ,- for de fleste kommunene. Denne kostnaden forutsetter ajourføring etter manus med utgangspunkt i tilgjengelige bilder fra omløpsfotograferingen. Dersom det skal gjøres en mer omfattende ajourføring, vil kostnaden øke. Kostnadsestimatene i handlingsplanen er meget omtrentlige. Handlingsplanen blir revidert hvert år. Handlingsplanen finnes som eget vedlegg. Side 56 av 57

57 8 Vedlegg: Langtidsplan Geovekst Dette er en langtidsplan, som partene kan ha som utgangspunkt ved budsjettering. Det anbefales å starte budsjettarbeidet minst 3 år før planlagt prosjekt. Planlagte år for FKB-C-prosjekter er satt til året etter omløpsfotografering. Disse planene ble sist gjennomgått i fellesskap med Geovekst-partene på FDV-årsmøter vinteren Planen er svært langsiktig og vil naturlig nok bli justert jevnlig, men den gir en pekepinn på hyppigheten av periodisk ajourføring for alle kommunene i fylket. Side 57 av 57